Derfor elsker Åge Rootsen

Brønnøysund har hatt en helt spesiell plass i hjertet til Åge Aleksandersen (69), helt siden han kom hit for første gang med Prudence i 1969. Og der var her han fant gitaristen Gunnar Pedersen.

– I starten var vi ikke spesielt populære i Namsos og Trøndelag. Så da bar det ut på veien. Første spillested var tyskerbrakka i sørbyen som var omdannet til byens kino. Glissen bordkledning, flatt gulv, en liten scene og maksimal innsats.

Samfunnshus og ungdomshus
Senere ble det mange turer med Sambandet til den lille kystbyen på Sør-Helgeland. Festlokalet på Mosheim ble gjenstand for en rekke konserter. En liten, hvit bygning tilfeldig slengt inn på et jorde, rett før Trælvikosen, et steinkast fra Riksvei 17. Omkranset av eneboliger, småbruk og en liten trelasthandel.

– Det er dette som er Norge, sier Åge.

Som selv har mistet tallet på hvor mange samfunnshus, ungdomshus og festlokaler han har spilt på. Med idrettslag, ungdomslag og skytterlag som arrangører.

Hain e fæmt’en år, konfirmert i vår/med spisse boots og nyføna hår/Hain kjike på pian, dæm knise mot hain/ja gutt’n e litt av en verdensmainn.

En snekker fra Båtsfjord
Det var også i Brønnøysund at Åge fant gitaristen som på mange måter skulle bli med på å definere lydbildet til Sambandet. En snekker fra Båtsfjord som hadde slått seg ned i Brønnøysund og hadde vakt oppsikt i Torghatten Band. En gruppe som debuterte i det samme kinolokalet som Prudence spilte på i 1969.

– Jeg hadde aldri hørt ham spille, innrømmer Åge. Men folk han stolte på anbefalte Gunnar på det varmeste. Uten å ha øvd ett minutt med Sambandet, debuterte Gunnar foran 8.000 mennesker på Jordal Amfi.

­– Risikabelt? Jeg har stor tro på å gi folk utfordringer. Og Gunnar taklet det hele strålende.

Tru å håp, det kan du få med
Dermed var det også skapt en permanent forbindelse mellom Sambandet og Brønnøysund. Stedet hvor Gunnar Pedersen fant sin hvite 69-modell Fender Stratocaster som skulle skape minimalistisk gitarsolo-magi på ”Lys og varme”. Han kjøpte den av en sjømann på havna i Brønnøysund – for 1.500 kroner.

”Lys og varme”. Sangen som dukket opp en lørdagskveld, 7. januar 1984 – under Spelemannsprisen. Sangen som for all ettertid kom til å utløse religiøs allsang – introdusert med en D, en G og en A7

Når mørke no har sænka sæ/Går æ stillt igjennom rommet/Å følelsan dæm slit i mæ/Ka vil fremtida gi?

Fra bakevja til sentrum
Sånn sett virker det helt rett at gitaren kom herfra, for Brønnøysund har alltid vært kjent for kreative musikere og sterke band. Men de manglet en ordentlig festival. Dette var byen alle reiste forbi, det var så vidt Rikskonsertene tok seg tid til å stanse.

Det begynte med et privat initiativ som i neste rekke ble overtatt av det nystiftede Kulturkompaniet. Roots-festivalen var et faktum. En festival som har imponert en garvet rocker fra Namsos.

Slik skaper du en merkevare
– De har klart å forvandle festivalen til en merkevare. Dette er noe folk krysser av for i kalenderne sine. De bare måt hit. For å treffe kjenninger og høre på musikk. Det er når billettsalget er uavhengig av hvem som er booket, at du har beviset på en suksess, fastslår Åge.

Det er ord som varmer for den nytilsatte festivalsjefen Per Martin Orvik:

– Vi jobber knallhardt for å ta vare på artistene, ha ryddige kontrakter og oppføre oss ordentlig. Dette vil igjen skape en god festival. Men vi hadde aldri klart det uten lokalbanken på Helgeland, som er vår hovedsponsor.

Det har vært en ære å få være med på å skape en stadig sterkere merkevare, takket være iherdig innsats fra Roots og mange frivillige. Roots og Helgeland Sparebank er gode samarbeidspartnere fordi vi har felles målsetting om å skape aktivitet i Brønnøysund og gjøre byen enda mer attraktiv å bo og besøke, sier leder for personmarked i Helgeland Sparebank, Kristian Wold Arnøy.

Administrerende direktør Hanne J Nordgaard supplerer:
– Helgeland Sparebank er og skal være en drivkraft for vekst; derfor er det viktig for oss å bidra til bolyst for alle helgelendinger, men også jobbe for å tiltrekke oss nye.

Norge, mitt Norge!
Åge og Sambandet har vært på Rootsen flere ganger og stiller også i år. For det er ute på veien at musikken virkelig tar form. Det er i møte med publikum at låtene når sitt fulle potensial. Det skyldes for en stor del, i følge Åge selv, briljante musikere i Sambandet, som alle har sin spisskompetanse og avgjørende nøkkelroller.

Fire vægga, sæng og vask/grå gardina/turnélass/Koffert’n og gitar’n/og S-posen med sko’n/Ei time no te æ ska på/ett smørbrød det smakt så som så/Feskpudding med majones/og S-posen med sko’n.

De udødelige klassikerne
Neste år er det 35 år siden ”Levva Livet” kom ut. Åge selv fyller 70 år. En ny plate er på gang og artisten prøver hele tiden å utfordre seg selv. For det er umulig å vite hva som blir tatt i mot med åpne armer og hva som blir slaktet.

– Jeg var fast bestemt på at ”Levva livet” ikke passet inn på plata, vokalen fungerte ikke.

En tekniker overtalte Åge til et siste forsøk, hvorpå artisten gikk rett hjem. Neste dag lyttet han til opptaket:

– Itj så gæli, var konklusjonen. Og nok en klassiker så dagens lys. Slik det gjorde da Åge åpnet et nytt rom i sitt kreative hus og skapte 24/12.

­– Denne kunne jeg ikke ha skrevet for 20 år siden.

Narcissus står og vente ved sitt kassaapparat/Onanerer sakte, ser i speilet, betatt/De blinde øyan lyse av grådighet og list/Jesusbarnet kikke bort så merkelig trist.

Rockin’ all over Brønnøysund
Når Åge og Sambandet sparker i gang på Rootsen lørdag 14. juli, er det Norges ukronede rockekonge som entrer scenen. Det begynte med en liten gutt i havnebyen Namsos. Hvor en ung sjømann introduserte ham for Chuck Berry.

– Der og da ble feberen tent. Den brenner fortsatt.

They’re really rockin’ in Boston/In Pittsburg, PA/Deep in the heart of Texas/And round the Frisco Bay/Alle over St. Louis/And down in New Orleans.

Og igjen også Brønnøysund …

Digitalt utenforskap – om å henge med…

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Høy sysselsetting og inkluderende arbeidsliv står høyt på den politiske dagsorden i Norge. Utenforskap har sålagt handlet om å redusere frafallet fra videregående skoler, inkludere innvandrere og funksjonshemmede og øke den faktiske pensjonsalderen. Nå vokser det imidlertid fram en ny årsak til utenforskap – digitaliseringen. Ikke alle vil klare å henge med i den stadig større digitaliseringen av samfunnet vårt og arbeidsplassene våre.

Digitale tjenester blir mer og mer vanlige i alle deler av samfunnet, vårt og med smarttelefoner og nettbrett kan vi ta disse tjenestene med oss overalt. Vi kan bruke telefonen til å måle pulsen, til å betale regninger, til å bestille klær og levere skattemeldingen. Vi bruker telefonen eller nettbrettet til å holde kontakt med venner og til å gjøre avtaler. Venner og kollegaer som ikke er på Facebook eller Snapchat blir fort litt «uttafor».

Banker, butikker, offentlige etater og transportmidler blir mer og mer selvbetjente. Du scanner og betaler varer i butikken uten at noen ekspederer deg, og du ordner deg selv på flyplassen eller i banken uten å treffe en kundebehandler. Det er nå foreslått at det fra 2025 kun skal være mulig med digital kommunikasjon med offentlige etater. Det finnes apper eller digitale løsninger for snart alle behov i samfunnet.

I årene som kommer vil vi bli enda mer omgitt av ulike typer sensorer som kommuniserer med oss og hverandre over internett. Sensorer i kjøleskapet vil kunne lage automatiske handlelister som sendes til butikken. Sensorer i bilen vil fortelle forsikringsselskapet om din kjøreatferd, og sensorer i sengen og toalettet vil fortelle legen din at du trenger medisin.

Vi trenger med disse selvbetjente løsningene, appene og digitale tjenestene større og bredere digital kompetanse for hver uke som går. Uten denne kompetansen klarer vi ikke å bevege oss rundt i det offentlige rom ei heller kommunisere med banker, bedrifter og offentlige institusjoner. Digitalt utenforskap handler om det å ikke beherske denne kompetansen.

Digitalt utenforskap vil vi også finne i arbeidslivet. De fleste arbeidsplasser vil få digitale medarbeidere; roboter som tar over arbeidsoppgaver som tidligere ble gjort av mennesker. At maskiner overtar arbeidsoppgaver er jo ikke noe nytt. Det begynte allerede i den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet. Det som er nytt nå er at maskinene blir både selvlærende og intelligente og kan overta stadig flere og mer kompliserte arbeidsoperasjoner.

Framover nå skjer det noe med kjernejobben, ikke bare for ufaglærte, men også for høyt utdannede. Ingeniøren vil oppleve at simuleringsverktøy erstatter hennes jobb, juristen vil erfare at en robot kan sammenligne dommer både raskere og bedre en han, og økonomen vil se at en maskin kan gi bedre investeringsråd til kunden enn hun selv.

Det nytter ikke lengre å sette sin lit til en utdannelse som ligger flere år tilbake. Det er et godt utgangspunkt, men utdanning må framover kombineres med stadig mer praktisk opplæring. Fornyelse og læring vil bli en del av både arbeidsdagen og selve arbeidsoppgavene.

Men digital kompetanse handler mye mer enn opplæring på arbeidsplassen eller «nettkurs» på kveldstid. Digital kompetanse handler om å melde seg på den digitale delen av samfunnet vårt hver dag, hele dagen og hele uken. Det handler om mengdetrening og nysgjerrighet, og ikke minst handler det om å ville og tørre å få det til.

Jeg tror det er nettopp mengdetrening og motivasjon som skal til for å forebygge digitalt utenforskap. Trene, tørre, trykke, få det til og være nysgjerrig på alt det nye. Det farligste er å stille seg med armene i kors og være mot digitalisering – da er det kun snakk om kort tid før du er utenfor.

For vi må tørre og ville få dette til. I nær framtid må vi samarbeide tettere og tettere med maskinene og inngå i et arbeidsfellesskap hvor maskinene skal gjøre det de er best til og vi mennesker må gjøre det vi er best til. Hva er det da vi mennesker er så mye bedre til enn maskinene?

InFutura har forsket på dette og kommet fram til fire kompetanseområder hvor vi mennesker kan slå maskinene. Vi mennesker er mer kreative enn maskinene, vi er mer informasjonskyndige, vi har evnen til å fordype oss i kunnskap og sist, men ikke minst, har menneskene en sosial kompetanse som en maskin aldri vil kunne oppnå.

Så det er håp, dere, håp for at det vil være en arbeidsplass også til oss mennesker. Heldigvis er det fortsatt sånn at folk liker folk og at relasjoner mellom mennesker ikke går av moten tross all digitaliseringen. Heldigvis er det fortsatt sånn at de som får til det digitale kan hjelpe dem som ikke får det til. Heldigvis er det fortsatt mennesker som vil være de beste til å utføre ledelse, omsorgsoppgaver, opplæring, veiledning og trøst. Heldigvis er det fortsatt mennesker du møter hos legen, i barnehagen, på skolen og i lokalbanken.

Slik blir du en rik pensjonist

Drømmer du om en lykkelig alderdom med god råd og masse tid til barn og barnebarn? Her får oppskriften.

Du ser det for deg, ikke sant? Endelig tid til å reise verden rundt. Tilbringe kalde vintre i varmere strøk. Bekymringsløs kos med barn og barnebarn. Inspirerende dager på golfbanen og i teateret. Men vent nå litt. Hvordan har du tenkt å oppnå dette? Folketrygden? Vet du hvor mye du får? Har du sjekket? Ikke? Da kan du bli sjokkert over hvor lite du har å rutte med.

LOKAL EKSPERTER:  Helgeland Sparebank har 39 dedikerte rådgivere fordelt på ulike fagfelt. Finansdirektør Sverre Klausen (t.h.) og plasserings- og livsforsikringssjef, Øyvind Sørensen, jobber hver dag for å gjøre ditt liv bedre og skape vekst for næringslivet.

LOKAL EKSPERTER:  Helgeland Sparebank har 39 dedikerte rådgivere fordelt på ulike fagfelt. Finansdirektør Sverre Klausen (t.h.) og plasserings- og livsforsikringssjef, Øyvind Sørensen, jobber hver dag for å gjøre ditt liv bedre og skape vekst for næringslivet.

 Mangler penger
– Vi sparer for lite, rett og slett, sier finansdirektør Sverre Klausen i Helgeland Sparebank. 

Nordmenn sparer halvparten så mye som svenskene og helgelendingene sparer mindre enn resten av Norge. Det er utfordrende for en region i vekst.

Din handlingsplan
Sammen med sin kollega, plasserings- og livsforsikringssjef, Øyvind Sørensen, har han satt opp følgende handlingsplan som vil skape en trygg og forutsigbar situasjon for deg og din familie:

 1) Privatøkonomiens akuttmedisinske behandling er å bli kvitt kredittkortgjeld, som ofte har 17 prosent rente og oppover:
– Her blør du penger, sier Sørensen.

– DU MÅ HANDLE NÅ: ­– Når du er 60 år er det for sent å oppdage at pengene ikke strekker til. Start sparingen så tidlig som mulig, sier Øyvind Sørensen.

– DU MÅ HANDLE NÅ: ­– Når du er 60 år er det for sent å oppdage at pengene ikke strekker til. Start sparingen så tidlig som mulig, sier Øyvind Sørensen.

2) Ikke la vaskemaskinen knekke budsjettet ditt
– Du bør en buffer 1-3 månedslønner som tar høyde for at vaskemaskinen ryker eller at bilen må på verksted. I tillegg bør du ta høyde for mer planlagte utgifter som kostbart utstyr, konfirmasjon eller barns sertifikat, sier Klausen.

3) Skaff deg en lykkelig alderdom
Og så kommer hovedpakken. Den langsiktige. Den som skal sikre deg en romslig alderdom med tid til reiser og opplevelser. Bekymringsløs trivsel sammen med barn og barnebarn. Tilbringe kalde vintre i varmere strøk.

VARME HENDER: Drømmen din er å kunne kose deg med barn og barnebarn. Men det klarer du ikke hvis gjelda har festet kveletak.

VARME HENDER: Drømmen din er å kunne kose deg med barn og barnebarn. Men det klarer du ikke hvis gjelda har festet kveletak.

 – Her er det viktig å starte så tidlig som mulig, understreker Sørensen. Med et standard globalt fond som den klart beste løsningen for de fleste, skyter Klausen inn.

Profesjonell hjelp
Det er her du får profesjonell hjelp av en rådgiver i banken. For dette er strengt tatt ikke noe du trenger å forstå, eller sette deg inn i. 

Men du må ha is i magen. For med en horisont på 30 år eller mer, så vil markedet alltid svinge.

EN NY TID: Øyvind Sørensen og Sverre Klausen brenner for et sterkere Helgeland og er levende opptatt av at kundene får best mulig kunnskap om hvordan de skal sikre sin egen fremtid.

EN NY TID: Øyvind Sørensen og Sverre Klausen brenner for et sterkere Helgeland og er levende opptatt av at kundene får best mulig kunnskap om hvordan de skal sikre sin egen fremtid.

– Har du langsiktig perspektiv og er tro mot dine valg, kan du forvente en avkastning som er betydelig større enn om du bare lar pengene stå i banken, sier Sørensen.

De tålmodiges gevinst
Den raskeste veien til god økonomi, er små steg av gangen – over lang tid.Øyvind Sørensen siterer den kjente finansguruen Warren Buffet:

– Sparing i aksjefond er overføring av formue fra de utålmodige til de tålmodige.

– Se på det som en liten ekstraskatt. Setter du av et par tusen kroner hver måned til sparing, blir det store beløp til slutt. Etter en stund vil du ikke merke at pengene er borte, du har justert forbruket ditt deretter, mener Klausen og Sørensen.

RENTEN VIL STIGE: I løpet de nærmeste årene vil renten gå opp og du må kanskje ut med flere tusen kroner mer i måneden. Det har de færreste tatt høyde for. Foto: NeONBRAND/Unsplash

RENTEN VIL STIGE: I løpet de nærmeste årene vil renten gå opp og du må kanskje ut med flere tusen kroner mer i måneden. Det har de færreste tatt høyde for. Foto: NeONBRAND/Unsplash

Her kan du lese mer om dine muligheter til å lage en fornuftig spareplan.

Det store husleiesjokket
Hvilket bringer oss til det siste, og et av de viktigste poengene. Husleia.

– I dag er rentenivået rekordlavt. I løpet av 1-5 år venter vi at renten vil stige. Da må du kanskje ut med flere tusen kroner mer i måneden. Det er det de færreste som har tatt høyde for, advarer ekspertene i Helgeland Sparebank.

Dermed vil en god spareplan være en vinn-vinn situasjon. Du tvinger ned forbruket, skaper en langsiktig gevinst, og står mye bedre rustet til å takle den dagen husleia øker markant.

Hva ønsker du deg av din leder?

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Synes du at du har en topp jobb, om det bare ikke var for sjefen?» Dette er den første setningen i en artikkel med overskriften «omsorgsfull leder mer lønnsomt enn kontrollfrik». Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i et foredraget «Den beste form for ledelse» holdt av professor Øyvind Martinsen på BI. I artikkelen tar journalist Anne Lise Stranden for seg hvordan moderne medarbeidere ønsker å bli ledet. Det er mye spennende her som jeg ønsker å dele videre og reflektere over.

I de aller fleste stillingsannonser står det at styret ønsker seg en leder som er «resultatorientert og målrettet», men er dette den mest effektive styringsformen for bedriften i 2017?

At de ansattes trivsel og motivasjon påvirker bedriftens lønnsomhet er vel dokumentert gjennom mange studier. Hva som er den beste formen for ledelse for å oppnå dette har imidlertid blitt diskutert i ett århundre. Den moderne medarbeideren vil ledes annerledes enn medarbeideren anno 1970 ; god ledelse avhenger av den tiden vi lever i.

Hva kjennetegner så vår tid? Vi er nå midt i en periode med sterke endringer. Digitalisering, automatisering, globalisering og effektivisering er uttrykk som er en del av alle bedrifters hverdag og handlingsplaner. Rutinepregede arbeidsoppgaver blir overlatt til roboter, arbeidsprosessene som gjøres av mennesker skal «slankes», det skal tenkes smartere og alle oppgaver som skal gjøres bak det kunden ser må være effektive. Bedriftene reduserer antall ansatte og medarbeiderne som er igjen må endre sin måte å jobbe på.

Midt oppi dette er konkurransen om kundene hard og kundens forventninger er kjempehøye. Kundenes forventninger smittes over fra bransje til bransje. Dersom kunden har hatt en super kundeopplevelse da han var på en Appelstore i London, forventer han samme opplevelse neste gang han komme inn i den lokale banken. Det å levere den beste kundeopplevelsen er derfor også viktigere enn noen gang.

Både kravet til raske endringer, større grad av selvledelse, effektivitet i arbeidet og kravet til å leverer gode kundeopplevelser er en del av de ansattes hverdag i 2017; da vil også en annen type ledelse være mer effektivt for å oppnå trivsel, motivasjon og dermed lønnsomhet i 2017 enn i 1970.

Tidligere tiders «høye mørke leder» som styrte bedriften med stoppeklokke, produksjonskrav og resultatoppnåelse vil ofte være på kollisjonskurs med den moderne ansatte, hevder professor Martinsen. Han kaller slik ledelse for «hopp-så-får-du-en-kjeks»- ledelse. Han mener at forskning viser at dagens ansatte ønsker seg noe langt mer enn den rendyrkede prestasjonsbaserte lederstilen for å trives. Og de ansattes trivsel er nøkkelen til bedriftens lønnsomhet ifølge disse studiene.

Dagens ansatte forventer å få brukt sin kompetanse og ha innflytelse på egen arbeidsdag. Ikke minst det siste er særs viktig i forhold til motivasjon. De vil selv finne ut hvordan de best skal løse arbeidsoppgavene sine. For mye måling og kontroll påvirker de ansattes motivasjon negativt.

Studier blandt norske ansatte viser at en tredjedel gir sin nærmeste leder strykkarakter, og 20% av lederne innrømmer at de ikke bruker tid på ledelse. Dette er for meg overraskende høye tall! Det er med andre ord både mye dårlig ledelse og mye mangel på ledelse her på berget.

Hva er så oppskriften på godt lederskap anno 2017? Forskningen professor Martinsen viser til konkluderer med at en leder av i dag må legge hovedvekten på å være «resultatorientert og gjerne med en dæsj visjonær endringsorientering» om han/hun skal vise gode økonomisk resultater. Omsatt til norsk språk betyr dette at det er de lederne som har omtanke for medarbeideren, er vennlige og støttende og legger til rette for medarbeidernes utvikling som gir bedriften best lønnsomhet. Det er videre også ønskelig at lederen inspirerer med en visjon, delegerer myndighet, fokuserer på det som gir jobben mening for medarbeideren, oppfordrer til dyptgripende endringer og sprer optimisme.

Professoren avrunder det hele med et et lite forbehold om at det ikke er sikkert at én oppskrift passer alle bedrifter og alle ledere, men at disse studiene bør gi et godt grunnlag for refleksjon for de aller fleste sjefer.

Det er noe som heter at for mye av og for lite av noe blir like galt, og Ole Brumm sa «ja takk, begge deler». Mye av det Martinsen legger fram som god ledelse anno 2017 er som musikk i mine ører, men jeg kan ikke dy meg for å også mene at standardisering av arbeidsprosesser, koordinering, prioritering, avvikshåndtering, måling, styring og kontroll også i 2017 må være en del av en leders arbeidsoppgaver. Når det er sagt gir artikkelen meget godt grunnlag for og god grunn til refleksjon.

Da jeg gikk på konfirmasjonsundervisning for en god del år siden lærte jeg Den gyldne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Det er fortsatt mye visdom og ledelsesfilosofi i denne setningen. For det er jo dette Martinsens forskning viser: ledere må lede sine ansatte på samme måte som de ønsker å bli ledet selv.

Som ledere forventer vi at våre ansatte skal gi kundene supergode kundeopplevelser; det vil si at kundene skal bli sett, bli tilført verdi og vist omsorg og respekt. Da må vel også medarbeiderne kunne forvente det samme av sine ledere?

Det er mye drivkraft i god ledelse. Lønnsomhet og drivkraft må kjennetegne bedriftene på Helgeland om vi bli en enda sterkere region. God ledelse er rett og slett en drivkraft for Helgeland.

Kompetanse- arbeidsplasser på Helgeland

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Du må bruke den lokale butikken for at den skal være der når du trenger den». Dette utsagnet har vært brukt, og er i bruk, som et slagord for det lokale mangfoldet av butikker som daglig opplever sterk konkurranse fra nasjonale og internasjonale nettbutikker. Dersom den lokale butikken ikke klarer den globale konkurransen, vil både butikken og de arbeidsplassene den representerer forsvinne. Utsagnet kan også brukes for å sette søkelys på de lokale kompetansearbeidsplassene vi har i privat sektor her på Helgeland.

Flere undersøkelser viser at Helgeland har et lavere utdanningsnivå i befolkningen enn andre regioner vi ønsker å sammenligne oss med. Vi har også en lavere befolkningsvekst enn Norge sett under ett. Vi blir altså relativt sett færre og færre helgelendinger.  Et tiltak i så måte er å tiltrekke oss høyt utdannede ungdommer som ønsker å flytte hit til denne mulighetenes region. Vi-vil-heim prosjektet og Trainee-Helgeland er to ypperlige tiltak som må trekkes fram i den sammenheng. Begge disse tiltakene markedsfører Helgeland på en fantastisk måte og bidrar til å snu den negative utviklingen både når det gjelder kompetansenivå og antall helgelendinger. Men det må gjøres mer.

En ting vi alle kan gjøre er å bidra til å opprettholde og utvikle de kompetansearbeidsplassene som vi allerede har i regionen vår; og dermed bidra til at vi tiltrekker oss flere kompetente arbeidstakere OG skapere av nye kompetansearbeidsplasser. Helgeland har allerede et unikt og variert arbeidsmarked med god blanding av offentlige og private arbeidsplasser. I privat sektor er alle de spennende globale vekstbransjene representert. Vi er en sterk region både ressursmessig og økonomisk, og vi har muligheter for sterk vekst fremover om vi har den rette drivkraften.

Helgeland har i privat sektor kompetansearbeidsplasser innen havbruk, transport, reiseliv, prosessindustri, miljø, kraftproduksjon, olje-/gassleverandørindustri, media, finans, juss med mere, samt et økende antall bedrifter innen nye næringer som droneteknologi, filmskaping, teknoparker og annet entreprenørskap. Listen er lang; den må være lang, og med drivkraft for vekst vil vi ha den enda lengre. Ett bidrag fra oss alle er å bruke Helgeland sine kompetansebedrifter; og selvfølgelig må tjenestene kjøpt fra lokale bedrifter være konkurranse dyktige både når det gjelder kvalitet og pris. Det skulle jo bare mangle.

Det handler om at vi alle må være helgelandspatrioter og handle lokalt der vi kan. På den måten legger vi grunnlaget for helgelandsbedriftene sin fortsatte eksistens; for dagens arbeidsplasser og for spennende arbeidsplasser for de ungdommene som vi ønsker skal komme hjem og bidra til det beste for Helgeland.

Vi må legge til rette for at hovedkontorene til store bedrifter som Nova Sea, Helgeland Kraft, Helgeland Sparebank og Torghatten ASA forblir på Helgeland. Vi må heie på lokalt eierskap som muliggjør bedrifter som Norgesvinduet Svenningdal as, Arbor-Hattfjelldal as og Trenor Vinduer as (Hemnesberget). Dersom vi skal beholde et bredt sammensatt og kompetent privat arbeidsmarked, må vi alle sørge for å bruke de lokale avisene, den lokale banken, de lokale entreprenørene, de lokale advokatene og det lokale kraftselskapet. De nevnte bedriftene, og flere tilsvarende bedrifter, er alle viktige samfunnsaktører med sine hovedkontorer i regionen vår. Og at nettopp hovedkontorene er plassert på Helgeland er viktig for Helgeland sin vekst og utvikling.

En fare som lurer når det gjelder kompetansearbeidsplasser er nemlig økende filialisering. Med det menes at lokale bedrifter blir kjøpt opp av nasjonale/internasjonale aktører, og de tidligere lokale hovedkontorene legges ned slik at bare filialer/salgskontorer blir igjen. Ja, det blir jo fortsatt arbeidsplasser igjen med denne løsningen, men de kompetansearbeidsplassene som er representert på et hovedkontor forsvinner ut av vår region. Det samme gjør for øvrig også pengestrømmer og kapital. Disse hovedkontorarbeidsplassene er viktige både for å bevare og tiltrekke oss kompetent arbeidskraft. De er viktige fordi disse menneskene også bidrar med sin kompetanse og drivkraft i andre deler av samfunnet; innen lag/foreninger, i bedriftsstyrer, innen frivillighet, som gründere og som meningsbærere.  Det blir ikke drivkraft og vekst på Helgeland om kompetansearbeidsplassene forsvinner.

Jeg vil påstå at Helgeland er en av de meste spennende regionene å leve, arbeide og bo i de neste årene. Vi lever midt i smørøyet i forhold til utviklingen innen matproduksjon/havbruk, robotisering og automatisering av industri og øvrig næringsliv, modernisering av offentlig sektor og utvikling av helårsturisme. Vi har nå sterkere økonomiske vekst enn mange andre deler av Norge og har potensiale for å bli en av Norges økonomiske vekstmotorer. Da trenger vi flere helgelendinger, flere kompetansearbeidsplasser og enda flere sterke bedrifter. Det har jeg tro på at vi får til. Vi skal sammen bidra til å være drivkraften for vekst på Helgeland.

Mål og mening

 
Hanne J. Nordgaard , Adm.dir. i Helgeland Sparebank

Ja, så sitter vi her da. Godt nede i godstolen. Julebordene er over, julemiddagene er det bare rester igjen av og foran oss ligger nyttårsfeiringen. Vi er mette, fulle av julefred og skuldrene er senket. Mashlows behovspyramide er fylt opp helt til pipa; Null stress, masse mat og en selvrealiserende hverdag som er langt unna.

I en slik tilstand av fullkommen tilfredshet er det lett å lage seg mål og forsetter. Nyttårsforsetter. Alt virker enkelt når det er sånn på avstand fra der du sitter i godstolen med fjernkontrollen i den ene hånda og pakken med dadler i den andre. 1. januar er attpåtil på en mandag i år. Kjempe enkelt å starte med ett nytt å bedre liv da!

Trene mer, spise mindre, bruke mindre tid på mobilen, slutte med ett eller annet usunt eller begynne med ett eller annet bra  – lista over hva vi bestemmer oss for å gjøre fra og med 1. januar er lang. Men hvordan skal vi klare å nå målene og holde forsettene?

At det er vanskelig å holde nyttårsforsettene er noe alle vet. Det er kul på veggene på treningssentrene i januar, men mer glissent i februar. Slankekurene annonseres det for i alle kanaler fra første uka i januar, men kakeoppskriftene er på plass til fastelaven. Hvorfor er det så vanskelig å holde fast på målene?

Endring av livsstil og vaner ER vanskelig. Det tar noen slitsomme uker og måneder i standhaftig målbevissthet før du lykkes. Så med på veien mot nyttårsaften tenker jeg å dele med deg tre av de rådene jeg har plukket opp for å ha mål og mening med nyttårsforsettene.

Råd nummer 1 er at målene må være realistiske og relativt oppnåelige. Det må være mulig å nå målet, men det må ikke være gjort på en uke. Det må ligge en viss motivasjon i målet; noe å strekke seg etter. Dersom målet er virkelig hårete, anbefales det å dele det opp i delmål sånn at du kjenner at du er på rett vei. Lag deg selv noen milepæler eller delmål underveis.

Råd 2 er å fortelle noen/alle om målet ditt. Da forplikter det mye mer. Du vet at familien, vennene og/eller kollegaene følger deg opp på det. Du må ha gode grunner for å gi deg eller la være. Menneskene er sosiale individer og gruppedynamikk fungerer derfor når det kommer til å yte ett lite press på andres gjennomføring.

Ett 3. råd er pisk og/eller gulrot. Det varierer fra person til person hva som fungerer best. For noen er ett strikk rundt håndleddet god «pisk». Hver gang du gjør det du ikke skulle eller går tilbake til gammel vane så gir du deg selv en smekk med strikken. Banalt og primitivt, men det virker. For andre er belønningen en sterkere motivasjon. Om du holder ut med mager kost hele uka, så venter en deilig middag på fredag.

Rådene over fungerer ikke bare på nyttårsforsetter. De fungerer akkurat like godt i arbeidslivet. Det gir mening å jobbe mot et definert mål; spesielt mot mål som har mening. Januar er i mange bedrifter tiden for målsamtaler og utviklingssamtaler og tiden for at årsbudsjettene for salg og/eller produksjon skal brytes ned på medarbeidere, avdelinger, uker og måneder.

Akkurat som nyttårsforsettene må målene i arbeidslivet ha mening. Målene må være en av grunnene til at vi står opp om morgenen og går på jobb. Målene må vise vei. Målene må være motiverende, realistiske og forpliktene, og det må vanke en belønning når du når dem.

I arbeidslivet viser studier at medarbeidere som opplever selvbestemmelse, som trives og har et godt arbeidsmiljø i stor grad når målene sine selv om de er krevende. Derfor har også bedrifter med høy grad av trivsel hos de ansatte, gjennomgående bedre lønnsomhet enn bedrifter som kan vise til det motsatte.

Når det kommer til mål og mening påhviler det ledere ett stort ansvar. Ledere må lage inspirerende visjoner, klare målbilder og gode målprosesser. Ledere må videre følge opp sine medarbeideren sånn at motivasjon, fokus og retning holder seg i løpet av året. Det ligger mye motivasjon og inspirasjon i et godt og målfokusert lederskap.

Da gjenstår det for meg å ønske dere alle lykke til med nyttårsforsetter og med målprosesser for 2018.

Ha et godt, meningsfylt og målfokusert 2018, alle sammen!