Vår rolle i lokalsamfunnet

Helgeland Sparebank er Helgeland sin egen lokalbank, og det er på Helgeland vi satser – og kun her. Hvert år deler vi ut millioner av kroner fra bankens overskudd til gode prosjekter med samfunnsnyttig verdi for Helgeland. Hvorfor? Fordi vi vil være en drivkraft for vekst på Helgeland, og gjennom vårt samfunnsengasjement ønsker vi å bidra til bolyst, trivsel og økt aktivitet for store og små. På den måten gjør vi livet på Helgeland enda litt bedre.

Helgeland Sparebank etablerte sitt eget Gavefond i 2007, og fondet har siden den gangen vært en del av bankens bidrag til utvikling, optimisme og vekst i bygder og byer på Helgeland. Siden 2007 og frem til august 2018 har banken gitt gaver og gavetilsagn fra Gavefondet på i overkant av 105 millioner kroner til 1 400 ulike formål på Helgeland. Midler som har gått til å skape gode opplevelser, økt aktivitetstilbud i ulik lag og foreninger, utvikling av bygg og anlegg, diverse utstyr, organisasjonsutvikling, kompetansehevende tiltak, mestring og læring, sosial inkludering og mangfold, næringsrettede tiltak og mange andre gode samfunnsformål som er med på å skape trivsel og livsglede på Helgeland.

Som sparebank med både direkte privat eierskap og samfunnseierskap har vi to klare, men ulike formål. Gjennom solid bankdrift skal vi levere konkurransedyktig avkastning til våre egenkapitalbeviseiere, og til våre andre eiere – samfunnet på Helgeland for øvrig eller våre kunder – skal vi være en aktør som bidrar til utviklingen av samfunnsnyttige formål gjennom et solid samfunnsengasjement og aktiv gavepolitikk. Nettopp derfor gir vi tilbake deler av bankens overskudd til samfunnet på Helgeland. Det er her pengene er tjent og det er her de skal komme til nytte.

Se mer om hva du kan søke om gaver til på vår nettside www.hsb.no/samfunnsengasjement/gavefondet

Økonomitips til studenter

For at studielånet skal rekke hele semesteret, kan noen økonomitips komme godt med.

70 prosent starter på studier

70 prosent av dem som har gått på videregående skole i regionen går nå videre ut i studier. 

– Det er altså ganske mange som reiser fra Helgeland. Man gjør karrierevalg, det er mye sosialt man kan være med på og det er mye man må tenke på når det kommer til personlig økonomi, og det er vanskelig å komme på rett vei igjen dersom man havner i et økonomisk uføre, sier Dag-Hugo Heimstad, som er direktør for personmarkedet i Helgeland Sparebank.

Det er ikke mye opplæring i økonomi i skolevesenet lenger. Helgeland Sparebank ser derfor på dette som et samfunnsansvar. Banken kjører et kurs på ungdomsskolen og et kurs på videregående, gjennom bankens egen ungdomsøkonom.

Lokalbankens tips

Budsjett er kjedelig, men smart
Sett opp en oversikt over hva som kommer inn av penger og hva du tror du får av utgifter. Skaff deg oversikt over hvor pengene brukes, så kan du lettere unngå sløsing på for dyre varer og småkjøp.

– Det er viktig å få en oversikt over inntekt og det du tror du får av utgifter. Et budsjett kan hjelpe deg til å få noen «aha-opplevelser» for at du skjønner hva pengene går til. Budsjett er kanskje kjedelig, men gir deg god oversikt. Kanskje kan tiltak for å ikke bruke opp studielånet i de første månedene være å lage middag selv, ta med matpakke på skolen, og liknende, sier Dag-Hugo Heimstad, som er direktør for personmarkedet i Helgeland Sparebank.

Husleiekontrakt og skolekontrakt
– Du er myndig og er forpliktet til å forholde deg til avtalene du gjør. Leier du på det private markedet må du være oppmerksom på rettighetene dine. Sørg for å ha en skriftlig kontrakt. Betaler du depositum, er det veldig viktig at disse pengene settes inn på en sperret depositumskonto. Når det gjelder skolekontrakt må man lese vilkårene i avtalen nøye, og spesielt merke seg hvilke rettigheter du har om du blir syk eller velger å avslutte eller ta pause fra studiene midt i skoleåret.

Ikke finansier studentlivet på kreditt
– Det er ikke alltid enkelt å få studielånet til å strekke til, og da kan det friste å ta opp forbrukslån eller å bruke kredittkort. Husk at disse pengene skal betales tilbake, med renter i tillegg.

Ikke ta opp mer studielån enn du må
– Studielånet er faktisk et lån, og det må betales tilbake etter studiene. Ikke lån mer enn du trenger. Det er det beste lånet man kan ha. Hvis man er disiplinert kan man ta maksimalt lån og sette inn pengene på sparekonto, fond eller BSU.

Betal på forfallsdato
– Om du venter med å betale regninger blir det bare verre. Betal ved forfall, da unngår du purregebyr. Legg inn regningene på eFaktura, Avtalegiro eller Vipps Faktura. Da slipper du at fakturaene står ubetalt.

Husk innboforsikring
– Hvis du opplever brann eller at du får innbrudd kan du plutselig stå på bar bakke. Da er det viktig at du har forsikringene i orden. Tegn en innboforsikring for dine eierandeler og en reiseforsikring, minst. Hvis du fortsatt har din faste bostedsadresse hos foreldrene dine, kan du fortsatt være omfattet av deres reiseforsikring. Dette kan være lurt å sjekke ut.

Sjekk pris og vilkår for medietjenester
– Sett deg godt inn i avtalevilkårene når det kommer til medietjenester og se på hvor mye penger du bruker på dette, og sett deg godt inn i avtalevilkårene.

Eie eller leie?
– Et alternativ til å leie hos noen er å kjøpe seg sin egen leilighet. Dette er noe man burde kontakte banken om, for da vil de sammen med deg vurdere om dette kan passe for deg. Det er bedre at du betaler til deg selv, enn til noen andre. Eier du en leilighet kan du jo eventuelt også leie ut et rom, for å ha det som inntekt. Det er også en rekke skattemessige fordeler, som f.eks. at du får 23 % fredag av renteutgiftene. Det kan også være en risiko å kjøpe seg noe eget da boligprisene svinger. Det kan også være lurt å vente med å kjøpe til man vet at man trives i studiemiljøet der man går skole. For mange har det vært gunstig å være med på prisstigningen i boligmarkedet de siste årene, men i det siste har boligprisene gått noe ned i deler av landet, avslutter Heimstad.

Vil være en større pådriver for samarbeid på Helgeland

–Helgeland Sparebank er i kraft av sin størrelse og vår visjon, en naturlig aktør for å fremme samarbeid på Helgeland. Dette vil vi utvikle i vårt drivkraftkonsept og gjennom den årlige Drivkraftkonferansen, sier administrerende direktør Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på Drivkraftkonferansen her

Med dette budskapet inviterte lokalbanken næringsliv og regionråd til en debatt om hvilke muligheter som ligger i bedre samarbeid, og hvordan Helgeland Sparebank best kan bidra.  

Foran f.v. adm.dir. Hanne J. Nordgaard i Helgeland Sparebank og markedssjef Majken Hauknes, Helgeland Sparebank, Trine Rimer, Rana næringsforening (t.h), Morten Rudi Havnafestivalen (bakover t.h.), Maiken Johansen, festivalsjef Verket, daglig leder Helgeland Regionråd, Stig Sørra. Nestleder Alstahaug næringsforening, Odd Petter Olderskog Leknes (midten bak), Geir Voldsund, bedriftsmarkedssjef i Helgeland Sparebank og Bjørn Larsen, Vefsn næringsforening. Anne Berit Tilrem (foran t.v.), John Arne Warholm, Brønnøy næringsforening, Harald Carlsen, Havnafestivalen. Foto: Jill-Mari Erichsen

Bedre enn sitt rykte
Stig Sørra i Helgeland regionråd minnet om at det er lov å være stolt av seg selv uten å rakke ned på andre, og framhevet at det er mange eksempler på at Helgeland samarbeider godt, for eksempel arbeidet om felles transportplaner. Dessuten poengterte han at saker om sykehus og flyplass uansett ikke bestemmes lokalt. Like fullt er det gjengs oppfatning at de fleste poengene tas på hjemmebane, og at hverdagen krever intens jobbing på de nærmeste sakene, og at det blir for liten tid til å samarbeide og tenke helhetlig.

– Det har aldri vært bedre på Helgeland enn nå, og næringslivet tenker i stadig større grad felles investeringer og drift og ikke minst deling av kunnskap. Men det er viktig at de riktige ressurspersonene møtes og blir kjent, slik at næringsmagi kan oppstå, mener bedriftsmarkedssjef for Mo i Rana Geir Voldsund. Han får støtte fra panelet, som dessuten trekker fram viktigheten av utvikling av gründere. Bjørn Larsen i Mosjøen og omegn næringsforening framhever viktigheten av å møtes og bygge tillit mellom aktørene

–Vi må bli bedre kjent, lære å stole på hverandre og ikke minst være rause, sier Bjørn Larsen, som mener at Drivkraftkonferansen er et bra eksempel på en viktig møteplass.

Råd til banken
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer å finne gode fellesprosjekt.

Bedret omdømme med festivalene
Verketfestivalen og Havna er eksempler fra næringslivet som samarbeider, men også konkurrerer. Festivalsjefene Maiken Johansen hos Verket og Morten Johansen hos Havna framhevet festivalenes rolle for å bidra til god omdømmebygging av Helgeland. Festivaler som annet næringsliv må være innovative for å overleve.

–Det å være unik er viktig, men en bardisk er en bardisk: Det gir reduserte kostnader å samarbeide om materiell og ressurser, og kanskje skal vi etablere en mer formell samarbeidsarena, spør Maiken Johansen.

Debatten om hvordan vi kan samarbeide bedre fortsetter på Drivkraftkonferansen i Mo i Rana 29. og 30. august. Drivkraftkonferansen er Helgeland Sparebank sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse har tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi søker svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse.

– Det er avgjørende at offentlig og privat næringsliv på hele Helgeland ser verdien av sette av tid til å møtes og få faglig påfyll, og vi jobber for at det skal bli enkelt å transportere seg for de som er geografisk lengst unna. Siden konferansen er i Mo i Rana i år, har vi satt opp egen hurtigbåt som starter i Brønnøysund og kjører innom Herøy og Sandnesjøen, forklarer Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på her