Historisk enighet på Helgeland

Geir Arne Glad og Morten Hofstad
Redaktørene på helgeland, Geir Arne Glad i Helgelendingen og Morten Hofstad i Helgelands Blad, samarbeider der de kan og konkurrerer der de må.

To redaktører på Helgeland som konkurrerer hver dag, men samarbeider også:
– Både vi redaktører og Helgeland samarbeider der vi kan, og konkurrerer der vi må, sier Geir Arne Glad og Morten Hofstad – og viser til en historisk enighet på Helgeland i sommer.

Lokalbanken gjør seg klar for Drivkraftkonferansen 2019, og har i den anledning samlet to viktige samfunnsaktører, som attpåtil har et godt tastatur som de bruker hver eneste dag for å formidle nyheter og meninger til oss helgelendinger. I dag snakker de om samarbeid på Helgeland:

– Det er ikke sant at vi bare krangler her på Helgeland. Vi har noen tunge saker der det er motstridende interesser, og det skulle bare mangle at avisene ikke trekker fram folks synspunkter og stimulerer til debatt, sier redaktør i Helgelendingen, Geir Arne Glad.

Redaktør i Helgelands Blad, Morten Hofstad, trekker fram det han kaller en historisk hendelse i nyere tid som eksempel på at Helgeland kan stå sammen i viktige saker for regionen: 

– Hele Helgeland står samlet i kampen for utdanningstilbud på Helgeland, og det jobbes systematisk og strategisk for å sikre både sykepleierutdanning i Sandnessjøen og lærerutdanning på Nesna. 48 timer etter styrevedtaket om nedleggelse, lå det forslag til løsning for sykepleierutdanningen fra Helgelandssykehuset.

Dessuten trekker han fram alt det næringslivet samarbeider om hver eneste dag, som i høyeste grad er samarbeid, men som vi kanskje ikke tenker over: 

– Det er i stor grad kapital fra Mo i Rana, og verkstedindustrien i Rana som har bidratt til utvikling utenfor kysten i Sandnessjøen. Nå ser vi også at bedrifter fra Mosjøen bidrar godt. Det finnes mange gode eksempler på at det fungerer utmerket i næringslivet, men vi kan vel være enige om at det ikke fungerer like godt i politikken, spør Hofstad retorisk.

Redaktørene vil ikke være med på at de ikke bidrar til å fortelle de gode historiene om Helgeland, og viser til to av sine produkt som de har gode erfaringer med, nemlig #Helgeland og Havpuls, som begge forteller gode historier om Helgeland og om næringslivet på Helgeland, og som distribueres også utenfor Helgeland, og de får svært gode tilbakemeldinger på disse prosjektene.

Bjørn-Tore Brønlund
– Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland, spør ordstyrer for samtalen og direktør for bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn–Tore Brønlund styrte samtalen mellom redaktørene, og var spent på om avisene selv var i stand til å samarbeide: Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland.

– Helgelendingen har vært og er åpen for samarbeid mellom avisene på Helgeland. Vi har gode tradisjoner for dette, særlig mellom Helgelendingen og Rana Blad, og mellom Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis. Så har vi realisert fellesprosjekter som #Helgeland. For vår del er vi åpen for å fortsette samarbeidet om dette produktet og vurdere andre prosjekter, sier Glad, før han tilføyer at det er viktig å konkurrere der vi skal konkurrere.

– Men konkurranse gjør oss bedre, sier Hofstad. Det er ikke tull at konkurranse skjerper oss.

Redaktørene er opptatt av vekst, og hva som skal til for at vi lykkes med å tiltrekke oss folk. En felles visjon mangler for å lykkes med rekruttering, mener Geir Arne Glad. Mens Morten Hofstad er krystallklar når det gjelder hva som skal til for å få vekst, utvikling og tiltrekke oss mennesker og kapital: Jobbskaping. Dette er et av temaene som Drivkraftkonferansen tar opp: Vil digitaliseringen bidra til færre eller kanskje flere arbeidsplasser – hva er det vi må gjøre for å utnytte digitaliseringen til vår fordel?


Vil du vite mer om hvordan vi kan utnytte digitaliseringen til å skape nye jobber og hvordan andre regioner jobber sammen for å bli bedre på rekruttering? Da bør du melde deg på Drivkraftkonferansen:

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Enig om å være uenig om noe – og enig om bedre rekruttering

Ole Kolstad, Hanne Nordgaard og Espen Isaksen
Adm. dir. i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard, var ordstyrer når Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap og Espen Isaksen i Mosjøen og omegn Næringsselskap møttes for å diskutere samarbeid på Helgeland.

Næringssjefene i de største byene på Helgeland er enige om å være uenige i noen saker. De er også enige om at de samarbeider bra, men at potensialet er større for bedre samarbeid: Regionen har noen naturgitte fortrinn som burde kommuniseres samlet og tydeligere for å gjøre hele Helgeland attraktiv for næringsliv og nye innbyggere.

Rekruttering er ett av temaene på Drivkraftkonferansen i Sandnessjøen 29. og 30. august og Hele Helgeland er et av mange prosjekter som Mosjøen og omegn Næringsselskap (MON) og Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap (RU) trekker fram når de forteller om prosjekter det allerede samarbeides om.

– Vi samarbeider mer enn det virker som, mener Daglig leder i MON, Espen Isaksen og trekker fram AEC Green, Grunderuka Helgeland og Hele Helgeland som prosjekter det samarbeides godt om.

Han mener at nyhetsbildet dessverre ofte domineres av konfliktene, men legger til at Rana ikke alltid er sitt ansvar bevisst som storebror, og ikke tenker helhetlig overfor hele regionen.

– Rana har mest ressurser, kompetanse og er desidert størst og bør ta et ansvar for resten av Helgeland, men det gjør de ikke i dag, sier Isaksen.

Ole Kolstad i RU svarer på utfordringen og er enig i at Mo i Rana er storebror i form av størrelse.
–Tillit er noe du får og som du må gjøre deg fortjent til, min ambisjonen er at vi skal samarbeide godt med våre naboer og således være en god storebror som Isaksen etterlyser. Om vi ikke oppleves som gode nok, så skal vi se nærmere på hvordan vi kan bli nettopp det. Det er enkelte store saker som dominerer nyhetsbildet og da med negativt fortegn om hverandre. Jeg har stor respekt for at Mosjøen og Sandnessjøen ønsker lokalsykehus i sine kommuner, på samme måte som jeg tror de andre byene på Helgeland har respekt for at Rana sine innbyggere ønsker det samme. Men generelt tror jeg at helgelendingene er lite interessert i kretsmesterskap. Det er den globale arenaen vi må være på, det er jo der vi virkelig konkurrerer med resten av verden, med våre produkter innen industri og sjømat, som er helt i verdensklasse sier Kolstad.

–Vi er enig om at vi er uenig om noen saker. De kan vi legge bort – og det gjør vi, mener Isaksen. Ja, repliserer Kolstad, som minner om at politikere sentralt som legger merke til lokal uenighet, raskt prioriterer andre saker andre steder i landet.

– Når vi ikke konkurrerer, må vi støtte hverandres satsinger. For eks må vi heie fram våpenregisteret og andre statlige kompetansejobber til Mosjøen. Og vise versa. Vi jobber nå mye med en gigantisk satsing på å få bygd Norges første batterifabrikk. Den vil bli en regional satsing, med muligheter på tvers av bransjer og kommunegrenser fortsetter Kolstad

Kolstad skryter av Vefsn, spesielt innen reiseliv – her har det vært en fantastisk god giv de siste årene og det er lærerikt og inspirerende, og vi har selv nettopp ansatt en ny medarbeider som skal jobbe innen reiseliv, som vi vil skal være viktig for hele Helgeland, sier Kolstad.
–Vi regnes ikke som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion ut fra SSB sine kriterier nå, men det er en sak vi kunne jobbet mer med; å bli mer attraktiv som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, sier Isaksen.

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Meld deg på Drivkraftkonferansen, så får du blant annet høre innlegg om hvordan andre regionen har samarbeidet om rekruttering, og hvordan det nystartede Hele Helgeland skal jobbe framover.

 

 

Kundene kommer til et dekket bord

DE FLESTE BEDRIFTER STARTER I DET SMÅ: – Det var ikke så rent skummelt å forlate en fast og trygg jobb for å skape noe eget. Men jeg har ikke angret et sekund, sier Kim Even Olsen.

Etter 12 år i en fast og trygg jobb, satset Kim Even alt på ett kort – sin egen bedrift. Og det ble suksess fra dag én.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Jeg og kona min Janne tømte BSU-kontoene for å kjøpe utstyr og et lite varelager. Starten var i vår egen garasje, sier daglig leder Kim Even Olsen i Olsen Dekk & Felg AS.

Seks måneder med stress

Responsen uteble ikke og kundemassen økte for hver dag som gikk. Samtidig hadde Kim Even sommerfugler i magen og de seks første månedene var han rett og slett stresset.

– Det er alltid skummelt å gå fra en tilværelse hvor lønna tikker inn hver måned til et liv hvor du selv er ansvarlig for at butikken går rundt, sier 41-åringen.

ELSKER Å BYGGE RELASJONER: – For meg er det ekstremt viktig å skape gode og nære forhold til kundene. Vår jobb er å sørge for at de får en god opplevelse når de besøker oss, sier Kim Even Olsen.

Banken helt avgjørende

Så er det også slik at han hadde gjort grundige forberedelser med budsjett og forretningsplan. Alt var nøye gjennomtenkt. For er det noe Kim Even har sansen for, så er det kontroll på detaljer.

Med seg på laget fikk han også Helgeland Sparebank:

– De har vært alfa og omega for oss. De trodde på idéen og har heiet på oss fra dag én. Som bedriftseier og arbeidsgiver har bankens støtte og rådgiving vært en ekstra trygghet.

Fagbrev som baker

Nå lå det på ingen måte i kortene at Kim Even skulle skape sin egen bedrift. Langt mindre innen dekk og felg. Til tross  for en oppvekst hvor mye handlet om mopeder, mekking og cross, så endte han opp med fagbrev som baker!

– Så det er du som står for bakingen hjemme?

– Nei, faktisk ikke. Jeg er gift med en kokk, så hun har stålkontroll der. I tillegg til at hun er ”administrerende direktør” i heimen.

For med to barn på 2 og 5 år betyr det at hverdagen blir travel i alle ledd:

– Jeg hadde aldri klart å få denne bedriften på fote uten Jannes utrolige støtte og bistand, skryter Kim Even.

KVALITET LØNNER SEG: Kim Even Olsen prøver hele tiden å finne det perfekte dekket til den enkelte kunde. – Du trenger ikke velge det aller dyreste, men det er ingen tvil om at kvalitet lønner seg når du skal ha dekk som skaper en trygg hverdag på veien.

Dobler kapasiteten

Men bakingen ble ikke yrkesveien, det ble 12 år hos Jakhelln Bil. Inntil Kim Even, for fire år siden, startet sin egen bedrift. I dag har han solid plassert i Sørlandsveien og er allerede i full gang med å planlegge en utvidelse.

– Vi har et dekkhotell med plass til drøyt 700 dekk, her skal kapasiteten fordobles.

Kundene er eiere av person – og varebiler. I tillegg tilbyr de dekk-tjenester for traktorer. Og filosofien til Olsen Dekk & Felg er krystallklar:

– Vi skal skape fornøyde kunder. Det handler hele tiden om å finne ut hva de tenker, hva de har behov for. Jeg intervjuer dem for å kartlegge hvordan vi kan bistå på best mulig måte. Det er like mye et håndverk å bygge relasjoner som å skifte et dekk på en hurtig og sikker måte.

DET RINGER, DET RINGER: Telefonen til Kim Even Olsen ringer kontinuerlig. Han er alltid tilgjengelig for kunder som trenger bistand til dekk eller felger.

Kundene er sjefen

Her ligger også nøkkelen til suksessen. Kim Even og folkene hans er ærekjære, ingenting overlates til tilfeldighetene. Selv ikke når det koker som verst én  måned på høsten og én på våren, hvor de kan ta unna 90 biler per dag.

Hva er så Kim Evens råd til andre som sitter med tanken på å starte sin egen bedrift?

– Du må bare trå til. Sørg for at du har en god idé, en gjennomarbeidet forretningsplan og et realistisk budsjett. Og, ikke minst, skaff deg en god bank!

KLAR FOR NYE UTFORDRINGER: – Vi jobber nå for fullt med planer som skal sørge for at vi får doblet kapasiteten på dekkhotellet vårt, for dette er en tjeneste som er sterkt etterspurt, sier Kim Even Olsen.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

 

 

 

På lag med naturen – og lokalsamfunnet

Denne lille rognkjeksen symboliserer på mange måter filosofien til Nova Sea: Laksens problem blir rognkjeksens mat. Og Nova Sea lever i symbiose med Lovund og de andre lokalsamfunnene på Helgeland.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

NATULIG MEDISIN: Rognkjeksen sørger for at laksen holder seg lusefri. Vår visjon er ”på jakt etter den perfekte balansen” – og i så måte passer rognkjeksen perfekt inn. Naturen selv holder naturen frisk sier Odd Strøm.

Det var i 2017 at Nova Sea endelig klarte å knekke koden: Hvordan få rognkjeksen til å fungere som naturlig ”medisin” for laksen. Der man før måtte bruke medikamenter for å bli kvitt lus på oppdrettslaksen, er det nå den lille leppefisken som gjør jobben. Den spiser nemlig opp lusa; en løsning hvor naturen kurerer naturen i et harmonisk samspill.

Fra gründer til milliardkonsern

Nova Sea AS er en av de største nordnorske produsentene av oppdrettslaks med 350 ansatte, 33,33 heleide og fem deleide laksekonsesjoner. Det som begynte med én mann og en visjon er i dag et konsern med en omsetning på rundt 2,5 milliarder kroner og et resultat før skatt på en milliard kroner – lokalisert på 24 ulike steder på Helgeland.

Det var i 1972 at gründer og pådriver Steinar Olaisen fraktet inn den første oppdrettslaksen til Nord-Norge – med sjøfly! Fisken kom i plastposer og folk ristet oppgitt på hodet. Skepsisen var stor og det samme var nedturene i starten Bare 74 av de 1.200 første unglaksene overlevde

FLYVEFISK: For 36 år siden fraktet Steinar Olaisen inn den første oppdrettslaksen til Nord-Norge – med sjøfly!

Vekst i motvind

Men Olaisen nektet å gi seg. Det primære motivet var nemlig ikke personlig vinning, men et brennende ønske om å skape aktivitet og arbeidsplasser i et øysamfunn som kjempet i kraftig motvind. Og innsatsen skulle til slutt bære frukter.

Olaisen selv gikk bort så altfor tidlig i 2011 og barna har ført arven videre. I dag er det datteren Aino Olaisen som er styreleder i Nova Sea AS. Men fortsatt lever gründer-ånden i beste velgående. Helt sentralt i alt som skjer, finner man et gammel sitat fra Steinar Olaisen:

”Det viktigste, det aller viktigste – er at vi ikke firer på det som har vært vår rettesnor, og det er at dette samfunnet har ei framtid. Vi må bruke penger her, vi må ikke bli fortvilet. Den dagen vi tror at det er bedre å flytte noe herfra, så har vi tapt. Den dagen vi gir slipp på galskapen om at her er det best å være, så er det fare på ferde.”

VAKKER ØY: Ute i havgapet ligger idylliske Lovund hvor Nova Sea har skapt oppdrettshistorie og sørget for en vekst som de færreste kystsamfunn kan vise til.

En bærekraftig fremtid

– Det handler om gjensidig respekt, understreker daglig leder Odd Strøm i Nova Sea. Og ordet respekt går igjen når han beskriver suksessen på Lovund. Respekt for arven, for miljøet, arbeiderne og lokalsamfunnet. For Nova Sea har et stort ansvar for både arbeidsplasser og miljøet ute på havet. Og det felles nøkkelordet er bærekraft:

– Null antibiotika, null lus, null rømminger og en fornuftig rotasjon på lokasjonene slik at belastningen ikke blir for stor, sier Odd Strøm når han skal sette ord på hva bærekraft betyr i praksis.

Så er det også slik at de legger stor vekt på at folk skal bo der de jobber. Dette betyr igjen at Nova Sea er med å skape arbeidsplasser på steder hvor det ikke finnes noen alternativer.

FAMILIE-BEDRIFT: Aino Olaisen arvet bedriften sammen med sine søsken da faren Steinar Olaisen gikk bort i 2011. – Vi har et stort samfunnsansvar når vi sysselsetter så mange i et lite øysamfunn, sier Aino Olaisen og daglig leder i Nova Sea, Odd Strøm.

Lokale røtter er avgjørende

– Vi ser at folk får et helt annet eierskap til jobben og miljøet når det handler om deres egen hjemplass, sier Aino Olaisen. Hun er også styreleder i familieselskapet Vigner Olaisen AS, som er største eier i Nova Sea.

Derfor legger selskapet stor vekt på å rekruttere lokalt der det er mulig. Flere steder har også jobben gått i arv, slik at det nå er generasjon nummer to som kommer inn.

– Vi vet også at vi er hjørnesteinsbedrifter flere steder og det legger et ekstra ansvar på oss. Blant annet har vi som filosofi at vi ikke permitterer folk, vi gjør alt vi kan for å finne alternative arbeidsoppgaver, sier Odd Strøm.

MOTIVERTE ANSATTE: En bedrift blir aldri bedre enn de folkene som jobber der. For daglig leder Odd Strøm har det vært avgjørende å rekruttere motiverte medarbeidere.

Deler verdiene

Et annet utslag av det tette samarbeidet med lokalmiljøet er at bedriften gir samtlige ansatte en årlig bonus, som en del av overskuddet:

– For oss føles det helt rett at de som har vært med på å skape verdiene også får sin andel, sier Aino Olaisen.

Konsernet er også opptatt av gå til tilbake til samfunnet. I tillegg til store skatteinntekter er Nova Sea en sentral sponsor for en rekke lag, foreninger og arrangementer.

LEVENDE ØYSAMFUNN: En oppegående infrastruktur er nødvendig for at næringslivet på Helgeland skal fungere. Hurtigbåtene er en av flere brikker i det store puslespillet.

Konstant utvikling

Er det noe som har kjennetegnet Nova Sea fra første stund, så er det viljen til endring, evnen til å se fremover. Med Helgeland som base og verden som marked, handler det om kontinuerlig handlekraft.

De siste årene har konsernet fått på plass en egen filet-linje, noe som både kutter utgifter og sparer miljøet. Det som før krevde to trailere for å få ut rundfisken, krever i dag bare én bil.

I Oslo har Nova Sea etablert en visningssenter for ytterligere å kunne spre informasjon om næringen og de er inne i en sushi-restaurant.

Et eget helikopter har også gjort hverdagen betydelig enklere for fagfolkene som skal til og fra en rekke lokasjoner hvor de før kunne bruke 12 timer på et enkelt oppdrag.

– Nå rekker folk både å levere og hente i barnehagen når tiden på arbeidsreisene har blitt kuttet betydelig, sier Aino Olaisen.

Produksjon av alger er også noe Nova Sea har begynt å se på, de har en godkjent konsesjon. For her ligger det et enormt potensial med tanke på fremtidig verdiskaping.

AVANSERT PRODUKSJON: Slakting av laks skjer på en skånsom og avansert måte. Hele tiden under nøye observasjon av Nova Seas dyktige fagfolk.

Mulighetenes region

Men det stopper ikke der. Nå har Nova Sea også fått tildelt fire utviklingskonsesjoner hvor de skal teste ut et helt nytt merdesystem som gjør det mulig å drive oppdrett lengre ut fra kysten. Et prosjekt som vil ta flere år, men som på sikt kan revolusjonere bransjen. Og fortsatt med Helgeland som base:

– Helgeland har alt som skal til for å bli en av fylkets mest spennende og hardtslående regioner. Da er vi  helt avhengige av et enda tettere samarbeid mellom kommunene og en styrket infrastruktur. En storflyplass vil i så henseende være helt avgjørende, sier Aino Olaisen.

Banken som støttespiller

Veien frem til dagens suksess-konsern har vært langt og tidvis turbulent. Men én støttespiller har stått last og brast fra dag én, nemlig Helgeland Sparebank:

– Det faktum at vi kunne spille ball med en bank som kjenner de lokale forholdene var utrolig viktig i startfasen, sier Aino Olaisen.

Hvilket bringer oss tilbake til der vi startet; rognkjeksen. Den lever i symbiose med laksen. Laksens problem blir rognkjeksens mat. Og Nova Sea lever i symbiose med Lovund og de andre lokalsamfunnene på Helgeland.

– Vi er 100 prosent avhengige av hverandre. Suksessen så langt er basert på gjensidig tillit og hardt lagarbeid. Det skal vi fortsette med, konkluderer Odd Strøm og Aino Olaisen.


Ny toppsjef i Nova Sea

Tom Eirik Aasjord overtar administrerende direktør-jobben etter Odd Strøm.

Nova Sea as har Tom Eirik Aasjord som ny administrerende direktør i selskapet.

Aasjord overtar etter Odd Strøm, som i slutten av juni meddelte at han går av etter å ha ledet Nova Sea i ti år.

Tom Eirik Aasjord er 37 år, bor i Bodø, har samboer og to barn. Han har jobbet i Nova Sea siden 2013, der han startet i selskapet som økonomisjef, og i dag er finansdirektør. 37-åringen har tidligere jobbet i Widerøe, Cermaq og Codfarmers, i tillegg til Nova Sea.

– Styret i Nova Sea er svært tilfreds med at vi har funnet en så sterk og dyktig kandidat i egne rekker. Aasjord kjenner selskapet godt, og kjenner også bransjen godt. Vi ser fram til et godt samarbeid i årene som kommer, sier styreleder i Nova Sea as, Aino Olaisen.

– Jeg setter stor pris på tilliten som styret viser meg. Nova Sea er et selskap med sterk historie, med fantastisk flinke medarbeidere, og med eiere og styre som er opptatt av utvikling, sier Tom Eirik Aasjord

Tom Eirik Aasjord tiltrådte i stillingen som administrerende direktør i dag, 12.august, og har dermed fra og med i dag overtatt roret etter Odd Strøm.


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland.