Felles verdier skaper lokale verdier og vekst

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Jeg brenner for Helgeland. Siden jeg flyttet tilbake hit for 20 år siden har jeg jobbet og brukt mye av fritiden min i denne fantastiske regionen. Ja, regionen: vi som bor her har lenge definert Helgeland som en region. Vi har og får veier, bruer og tuneller som knytter helgelandsbyene sammen slik at vi også snart er en bo- og arbeidsregion.

Det er bare det at vi rent administrativt, visjonært eller organisasjonsmessig ikke er en region. Vi er en del av Nordland fylke, vi har 3 regionråd, 18 kommuner og over 80.000 mennesker med minst 80.000 ulike meninger og oppfatninger.  Vi har ingen felles visjon, ingen felles stemme og ingen felles retning. Det er rett og slett ingen å ringe til for å høre hva Helgeland mener. Så kan du spørre: Er det så viktig da?

Ja, det mener jeg er essensielt. Om vi klarer å definere noe som binder oss sammen og gir oss en felles identitet vil dette gi drivkraft for vekst og verdiskaping. Det kan være en felles visjon, identitet eller felles verdier. Løsningen ligger i samhandlingen og samarbeidet den felles visjonen eller de felles verdiene gir. Vi blir sterke sammen.

80 000, 18 eller 3 ulike meninger er bra. Bra fordi debatt bringer oss framover. Vel å merke så lenge debatten er konstruktiv og drevet av et ønske om nettopp å være sterke sammen. For å være sterke sammen trenger vi å møtes. Og vi må løfte blikket i samme retning. Vi må se oss selv litt utenfra eller ovenfra, om du vil. Vi må se rundt det vi er uenige om. Vi må se forbi det vi strever med. Vi vil da få øye på det vi skal skape sammen – det vi i fellesskap ønsker å få til. Løfter vi blikket sammen finner vi konsensus på områder som vil gi oss vekst.

Et godt eksempel på nettopp dette er samarbeidet mellom våre 3 regionråd. De er 3 separate råd, og de er naturlig nok uenige i en del saker. Politisk har det ikke lyktes å komme til enighet om bare å ha ett regionråd, men rådene evner likevel å samarbeide godt i flere saker og prosjekter; både politisk og administrativt. Det er for eksempel nå stiftet et selskap som heter Regionutvikling as som tanken er at alle regionrådene skal kjøpe prosjekttjenester fra.

Et annet godt eksempel på at dette med samarbeid er noe vi får til på Helgeland er Helgeland Reiseliv. Kloke beslutningstakere samlet reiselivsselskapene på Helgeland i ett selskap. Med Helgeland Reiseliv samlet vi kreftene. Vi fikk en felles visjon for reiselivssatsingen på Helgeland og ble sterke sammen. Veksten i antall turister som besøker Helgeland viser at dette ble en suksess.

Suksess avler optimisme som igjen gir grobunn for ny suksess. Igjen vil jeg trekke fram reiselivsnæringen hvor det har vært flere nyetableringer de siste årene. I Mosjøen begynte det med Helgelandstrappa. Så kom Via Ferrata og så ZipLine. Når noen går først og lykkes, tør også andre å prøve. Optimisme er smittsomt; også på tvers av kommunegrensene.. En positiv utviklingsspiral er like selvforsterkende som en negativ.

Helgelendingene må møtes; ofte og regelmessig. Skal vi få til noe sammen må vi ha tillitt til hverandre. Vi må møtes og bli kjent med hverandre. Når flere kloke hoder kommer sammen så skjer det noe bra. Det må derfor skapes felles møteplasser hvor næringsliv møter næringsliv og offentlig sektor møter privatsektor; på tvers av bransjer og på tvers av kommunegrensene på Helgeland. Vi har allerede flere gode konferanser hvor beslutningstakere på og fra Helgeland møtes. Disse må videreutvikles og brukes av flere. Helgeland Sparebank sin Drivkraftkonferanse er en slik konferanse. Industrikonferansen i regi av Norsk Industri er en annen. Ramtindkonferansen i Brønnøysund en tredje. Det er enda flere.

Etter årets Drivkraftkonferanse spurte arrangøren deltakerne om Helgeland Sparebank bør videreutvikle konferansen til å bli den viktigste næringskonferansen og møteplassen på Helgeland. 96 % svarte ja på dette.  63 % av deltakerne ønsket også selv å bidra til å utvikle konferansen for å sikre bedre samarbeid på Helgeland.  Tilbakemeldingene var altså entydige. Næringslivet ønsker å ta tak i utfordringen og skape mer og bedre samarbeid på Helgeland.

Helgeland Sparebank tar disse tilbakemeldingene på alvor og vil som Lokalbanken på Helgeland med Drivkraftkonseptet være en katalysator og synlig drivkraft for samarbeid og vekst på Helgeland. Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for vekst på Helgeland. Vekst gir utvikling av Helgeland i form av arbeidsplasser, trivsel og bolyst. Samarbeid er den viktigste faktoren for å skape vekst.

Samarbeid og samhandling blir enklere om vi drar i samme retning; gjerne i form av en felles visjon eller felles verdier.

Klarer vi på Helgeland, til tross for at vi ikke har en felles stemme eller en felles regional overbygging, å skape en felles visjon eller felles verdier? Dette vil utvilsomt gi oss en betydelig kraft for å skape vekst og lokale verdier.

Kortreiste ferieplaner

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Kor ska vi reis hæn?» Viggo Valle stiller dette spørsmålet like ofte i påsken som det mange barn gjør når sommerferien nærmer seg.  For mange har det å få sommerferie vært synonymt med det å reise bort. Langt bort; sånn at barna skulle ha noe spennende å fortelle når de kommer på skolen igjen til høsten. Dette er heldigvis i ferd med å endre seg. Det har, som følge av fokus på bærekraft og aktiv ferie, blitt trendy å planlegge kortreist ferie. For hvorfor reise bort når vi har ett av verdens mest spektakulære reisemål rett utenfor stuedøra?

Personlig har jeg for første gang i mitt relativt voksne liv planlagt Helgelandsferie i år. Det blir fjell, bål, primus, telt, sekk og sovepose. Det blir sikkert også mygg, regn, tåke og ømme føtter. Jeg har ambisjoner om å besøke både Børgefjell nasjonalpark og Lomsdal-Visten nasjonalpark. Jeg skal gå i fjellområder jeg aldri har besøkt før, og jeg skal gå på kjente stier. Jeg skal prøve noen av de nye turistattraksjonene, og jeg skal delta på noen av de mange turmarsjene som arrangeres av ildsjeler rundt omkring på Helgeland. I det hele tatt en bærekraftig sommerferie, helt uten marin forsøpling og med minimale CO2 utslipp.

Og jeg er ikke alene om å bruke ferien min her. Turisme er en av vekstnæringene på Helgeland. Og den vokser fort. Fra 2012 til 2017 har antall overnattinger på Helgeland om sommeren økt med 42,3 %; eller 70.000 overnattinger. Tilsvarende veksttall for Norge som helhet er på 14,9 %. Helgeland passerte Lofoten i antall hotellovernattinger allerede i 2017, og ca 2100 helgelendinger er sysselsatte i reiselivsnæringen.

At Helgeland er «hot» ser vi også på antall visninger på nettstedet visithelgeland.com. Antall visninger her har økt fra 60.000 i 2012 til 600.000 i 2017, og på Facebook hadde Visithelgeland i 2017 3,9 millioner unike visninger. Torbjørn Tråslett og co i Helgeland Reiseliv har gjort en fantastisk jobb; med god hjelp av et fantastisk reisemål med masse å finne på hele døgnet.

Utsikt fra Rødøyløva, Rødøy, fjell, Vandring, Helgeland

For på Helgeland må vi ta hele døgnet i bruk skal vi rekke over det hele. Det rett og slett myldrer av små og store festivaler. Det går faktisk an å fylle ferien på Helgeland med bare festivaler fra Roots i Brønnøysund, Havna i Sandnessjøen, Galleria og Byfest i Mosjøen, Trænafestivalen på Træna og Verket på Mo. Bare for å nevne noen.

Turistene, og vi fastboende, som ønsker å bruke ferien på Helgeland kan også fylle dagene med annet enn å gå i fjellet. Bare i 2018 er det åpnet 20 nye aktivitetstilbud rundt omkring på Helgeland; fra snorkelsafari på Vega, havkajakk på Træna og Zip-line i Mosjøen. Mange av disse aktivitetene har ligget «oppe i dagen», men ikke blitt tatt i bruk, ikke gjort tilgjengelig og ei heller bitt kommersielt utnyttet. Ikke før de siste to-tre årene. Hva har skjedd?

Handler dette om at det endelig er blitt et marked for opplevelser? Eller handler det om at vi nå i større grad evner å se mulighetene her vi bor og ikke lengre er kollektivt husblinde? Eller kanskje handler det om noe av det samme som Paulo Coelho skriver om i sin bok Alkymisten; om at den drømmen du søker å realisere ute i verden egentlig ligger begravd i din egen hage? Vi evner bare ikke å se det før vi har reist så mye og opplevd så mye andre steder at vi først senere ser potensialet i det vi har her vi bor.

Jeg må i så måte trekke fram Øyfjellet i Mosjøen. Øyfjellet har vært gjenstand for kollektiv irritasjon i flere mannsaldre. Det ligger for nært byen, det er for høyt, for stygt, det skygger for sola og det er skyld i alt regnet som faller ned i byen. Før var det bare noen arrangerte turer til Øyfjellgrotta fjellet kunne skryte på seg. Men så kom spleiselaget «Helgelandstrappa» –  steintrappa opp Trångskardet. Den snudde det hele. Konserten «Top of the mountain» i 2017 ble en folkefest og en braksuksess, så åpnet Via Ferrata’n, Zip-line monteres i disse dager og planene om bruk av fjellet bare vokser og vokser: Gondol, restaurant, sykkelutleie. Øyfjellet er virkelig i ferd med å bli historien om irritasjonen som ble til en attraksjon. Det handlet bare om å se det og om å gjøre det. Og det hele begynte med en vill ide om en trapp opp et fjell.

Det er ofte de ville ideene som løfter oss videre og som er en drivkraft for vekst. Vi må bare tørre å heie på ildsjelene og ideskaperne. Vi må tørre å være entusiastiske, engasjerte og patrioter på Helgeland sine vegne. For å realisere ville ideer, festivaler og nye aktiviteter trengs det som oftest penger. Helgeland Sparebank og andre sparebanker har med gavefond og gavestiftelse mulighet til å gi gaver til mange slike ville, men samfunnsnyttige ideer som Helgelandstrappa. Så det er hjelp å hente til å få realisert mye.

Jeg oppfordrer alle helgelendinger om at ta turen opp Helgelandstrappa i sommer, sett dere på Bankplassen øverst i trappa og tenk på for en fantastisk region vi bor i. Men ta nå med regnjakken for sikkerhetsskyld – for det er jo  dette med sommerværet på Helgeland  da. Jeg er glad jeg har både sommerlue, ullundertøy og sommervotter. Det kan komme godt med.

Men uansett «kor du ska reis hæn»; god sommerferie til dere alle.

 

 

Digitalt utenforskap – om å henge med…

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Høy sysselsetting og inkluderende arbeidsliv står høyt på den politiske dagsorden i Norge. Utenforskap har sålagt handlet om å redusere frafallet fra videregående skoler, inkludere innvandrere og funksjonshemmede og øke den faktiske pensjonsalderen. Nå vokser det imidlertid fram en ny årsak til utenforskap – digitaliseringen. Ikke alle vil klare å henge med i den stadig større digitaliseringen av samfunnet vårt og arbeidsplassene våre.

Digitale tjenester blir mer og mer vanlige i alle deler av samfunnet, vårt og med smarttelefoner og nettbrett kan vi ta disse tjenestene med oss overalt. Vi kan bruke telefonen til å måle pulsen, til å betale regninger, til å bestille klær og levere skattemeldingen. Vi bruker telefonen eller nettbrettet til å holde kontakt med venner og til å gjøre avtaler. Venner og kollegaer som ikke er på Facebook eller Snapchat blir fort litt «uttafor».

Banker, butikker, offentlige etater og transportmidler blir mer og mer selvbetjente. Du scanner og betaler varer i butikken uten at noen ekspederer deg, og du ordner deg selv på flyplassen eller i banken uten å treffe en kundebehandler. Det er nå foreslått at det fra 2025 kun skal være mulig med digital kommunikasjon med offentlige etater. Det finnes apper eller digitale løsninger for snart alle behov i samfunnet.

I årene som kommer vil vi bli enda mer omgitt av ulike typer sensorer som kommuniserer med oss og hverandre over internett. Sensorer i kjøleskapet vil kunne lage automatiske handlelister som sendes til butikken. Sensorer i bilen vil fortelle forsikringsselskapet om din kjøreatferd, og sensorer i sengen og toalettet vil fortelle legen din at du trenger medisin.

Vi trenger med disse selvbetjente løsningene, appene og digitale tjenestene større og bredere digital kompetanse for hver uke som går. Uten denne kompetansen klarer vi ikke å bevege oss rundt i det offentlige rom ei heller kommunisere med banker, bedrifter og offentlige institusjoner. Digitalt utenforskap handler om det å ikke beherske denne kompetansen.

Digitalt utenforskap vil vi også finne i arbeidslivet. De fleste arbeidsplasser vil få digitale medarbeidere; roboter som tar over arbeidsoppgaver som tidligere ble gjort av mennesker. At maskiner overtar arbeidsoppgaver er jo ikke noe nytt. Det begynte allerede i den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet. Det som er nytt nå er at maskinene blir både selvlærende og intelligente og kan overta stadig flere og mer kompliserte arbeidsoperasjoner.

Framover nå skjer det noe med kjernejobben, ikke bare for ufaglærte, men også for høyt utdannede. Ingeniøren vil oppleve at simuleringsverktøy erstatter hennes jobb, juristen vil erfare at en robot kan sammenligne dommer både raskere og bedre en han, og økonomen vil se at en maskin kan gi bedre investeringsråd til kunden enn hun selv.

Det nytter ikke lengre å sette sin lit til en utdannelse som ligger flere år tilbake. Det er et godt utgangspunkt, men utdanning må framover kombineres med stadig mer praktisk opplæring. Fornyelse og læring vil bli en del av både arbeidsdagen og selve arbeidsoppgavene.

Men digital kompetanse handler mye mer enn opplæring på arbeidsplassen eller «nettkurs» på kveldstid. Digital kompetanse handler om å melde seg på den digitale delen av samfunnet vårt hver dag, hele dagen og hele uken. Det handler om mengdetrening og nysgjerrighet, og ikke minst handler det om å ville og tørre å få det til.

Jeg tror det er nettopp mengdetrening og motivasjon som skal til for å forebygge digitalt utenforskap. Trene, tørre, trykke, få det til og være nysgjerrig på alt det nye. Det farligste er å stille seg med armene i kors og være mot digitalisering – da er det kun snakk om kort tid før du er utenfor.

For vi må tørre og ville få dette til. I nær framtid må vi samarbeide tettere og tettere med maskinene og inngå i et arbeidsfellesskap hvor maskinene skal gjøre det de er best til og vi mennesker må gjøre det vi er best til. Hva er det da vi mennesker er så mye bedre til enn maskinene?

InFutura har forsket på dette og kommet fram til fire kompetanseområder hvor vi mennesker kan slå maskinene. Vi mennesker er mer kreative enn maskinene, vi er mer informasjonskyndige, vi har evnen til å fordype oss i kunnskap og sist, men ikke minst, har menneskene en sosial kompetanse som en maskin aldri vil kunne oppnå.

Så det er håp, dere, håp for at det vil være en arbeidsplass også til oss mennesker. Heldigvis er det fortsatt sånn at folk liker folk og at relasjoner mellom mennesker ikke går av moten tross all digitaliseringen. Heldigvis er det fortsatt sånn at de som får til det digitale kan hjelpe dem som ikke får det til. Heldigvis er det fortsatt mennesker som vil være de beste til å utføre ledelse, omsorgsoppgaver, opplæring, veiledning og trøst. Heldigvis er det fortsatt mennesker du møter hos legen, i barnehagen, på skolen og i lokalbanken.

Hva ønsker du deg av din leder?

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Synes du at du har en topp jobb, om det bare ikke var for sjefen?» Dette er den første setningen i en artikkel med overskriften «omsorgsfull leder mer lønnsomt enn kontrollfrik». Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i et foredraget «Den beste form for ledelse» holdt av professor Øyvind Martinsen på BI. I artikkelen tar journalist Anne Lise Stranden for seg hvordan moderne medarbeidere ønsker å bli ledet. Det er mye spennende her som jeg ønsker å dele videre og reflektere over.

I de aller fleste stillingsannonser står det at styret ønsker seg en leder som er «resultatorientert og målrettet», men er dette den mest effektive styringsformen for bedriften i 2017?

At de ansattes trivsel og motivasjon påvirker bedriftens lønnsomhet er vel dokumentert gjennom mange studier. Hva som er den beste formen for ledelse for å oppnå dette har imidlertid blitt diskutert i ett århundre. Den moderne medarbeideren vil ledes annerledes enn medarbeideren anno 1970 ; god ledelse avhenger av den tiden vi lever i.

Hva kjennetegner så vår tid? Vi er nå midt i en periode med sterke endringer. Digitalisering, automatisering, globalisering og effektivisering er uttrykk som er en del av alle bedrifters hverdag og handlingsplaner. Rutinepregede arbeidsoppgaver blir overlatt til roboter, arbeidsprosessene som gjøres av mennesker skal «slankes», det skal tenkes smartere og alle oppgaver som skal gjøres bak det kunden ser må være effektive. Bedriftene reduserer antall ansatte og medarbeiderne som er igjen må endre sin måte å jobbe på.

Midt oppi dette er konkurransen om kundene hard og kundens forventninger er kjempehøye. Kundenes forventninger smittes over fra bransje til bransje. Dersom kunden har hatt en super kundeopplevelse da han var på en Appelstore i London, forventer han samme opplevelse neste gang han komme inn i den lokale banken. Det å levere den beste kundeopplevelsen er derfor også viktigere enn noen gang.

Både kravet til raske endringer, større grad av selvledelse, effektivitet i arbeidet og kravet til å leverer gode kundeopplevelser er en del av de ansattes hverdag i 2017; da vil også en annen type ledelse være mer effektivt for å oppnå trivsel, motivasjon og dermed lønnsomhet i 2017 enn i 1970.

Tidligere tiders «høye mørke leder» som styrte bedriften med stoppeklokke, produksjonskrav og resultatoppnåelse vil ofte være på kollisjonskurs med den moderne ansatte, hevder professor Martinsen. Han kaller slik ledelse for «hopp-så-får-du-en-kjeks»- ledelse. Han mener at forskning viser at dagens ansatte ønsker seg noe langt mer enn den rendyrkede prestasjonsbaserte lederstilen for å trives. Og de ansattes trivsel er nøkkelen til bedriftens lønnsomhet ifølge disse studiene.

Dagens ansatte forventer å få brukt sin kompetanse og ha innflytelse på egen arbeidsdag. Ikke minst det siste er særs viktig i forhold til motivasjon. De vil selv finne ut hvordan de best skal løse arbeidsoppgavene sine. For mye måling og kontroll påvirker de ansattes motivasjon negativt.

Studier blandt norske ansatte viser at en tredjedel gir sin nærmeste leder strykkarakter, og 20% av lederne innrømmer at de ikke bruker tid på ledelse. Dette er for meg overraskende høye tall! Det er med andre ord både mye dårlig ledelse og mye mangel på ledelse her på berget.

Hva er så oppskriften på godt lederskap anno 2017? Forskningen professor Martinsen viser til konkluderer med at en leder av i dag må legge hovedvekten på å være «resultatorientert og gjerne med en dæsj visjonær endringsorientering» om han/hun skal vise gode økonomisk resultater. Omsatt til norsk språk betyr dette at det er de lederne som har omtanke for medarbeideren, er vennlige og støttende og legger til rette for medarbeidernes utvikling som gir bedriften best lønnsomhet. Det er videre også ønskelig at lederen inspirerer med en visjon, delegerer myndighet, fokuserer på det som gir jobben mening for medarbeideren, oppfordrer til dyptgripende endringer og sprer optimisme.

Professoren avrunder det hele med et et lite forbehold om at det ikke er sikkert at én oppskrift passer alle bedrifter og alle ledere, men at disse studiene bør gi et godt grunnlag for refleksjon for de aller fleste sjefer.

Det er noe som heter at for mye av og for lite av noe blir like galt, og Ole Brumm sa «ja takk, begge deler». Mye av det Martinsen legger fram som god ledelse anno 2017 er som musikk i mine ører, men jeg kan ikke dy meg for å også mene at standardisering av arbeidsprosesser, koordinering, prioritering, avvikshåndtering, måling, styring og kontroll også i 2017 må være en del av en leders arbeidsoppgaver. Når det er sagt gir artikkelen meget godt grunnlag for og god grunn til refleksjon.

Da jeg gikk på konfirmasjonsundervisning for en god del år siden lærte jeg Den gyldne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Det er fortsatt mye visdom og ledelsesfilosofi i denne setningen. For det er jo dette Martinsens forskning viser: ledere må lede sine ansatte på samme måte som de ønsker å bli ledet selv.

Som ledere forventer vi at våre ansatte skal gi kundene supergode kundeopplevelser; det vil si at kundene skal bli sett, bli tilført verdi og vist omsorg og respekt. Da må vel også medarbeiderne kunne forvente det samme av sine ledere?

Det er mye drivkraft i god ledelse. Lønnsomhet og drivkraft må kjennetegne bedriftene på Helgeland om vi bli en enda sterkere region. God ledelse er rett og slett en drivkraft for Helgeland.

Kompetanse- arbeidsplasser på Helgeland

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Du må bruke den lokale butikken for at den skal være der når du trenger den». Dette utsagnet har vært brukt, og er i bruk, som et slagord for det lokale mangfoldet av butikker som daglig opplever sterk konkurranse fra nasjonale og internasjonale nettbutikker. Dersom den lokale butikken ikke klarer den globale konkurransen, vil både butikken og de arbeidsplassene den representerer forsvinne. Utsagnet kan også brukes for å sette søkelys på de lokale kompetansearbeidsplassene vi har i privat sektor her på Helgeland.

Flere undersøkelser viser at Helgeland har et lavere utdanningsnivå i befolkningen enn andre regioner vi ønsker å sammenligne oss med. Vi har også en lavere befolkningsvekst enn Norge sett under ett. Vi blir altså relativt sett færre og færre helgelendinger.  Et tiltak i så måte er å tiltrekke oss høyt utdannede ungdommer som ønsker å flytte hit til denne mulighetenes region. Vi-vil-heim prosjektet og Trainee-Helgeland er to ypperlige tiltak som må trekkes fram i den sammenheng. Begge disse tiltakene markedsfører Helgeland på en fantastisk måte og bidrar til å snu den negative utviklingen både når det gjelder kompetansenivå og antall helgelendinger. Men det må gjøres mer.

En ting vi alle kan gjøre er å bidra til å opprettholde og utvikle de kompetansearbeidsplassene som vi allerede har i regionen vår; og dermed bidra til at vi tiltrekker oss flere kompetente arbeidstakere OG skapere av nye kompetansearbeidsplasser. Helgeland har allerede et unikt og variert arbeidsmarked med god blanding av offentlige og private arbeidsplasser. I privat sektor er alle de spennende globale vekstbransjene representert. Vi er en sterk region både ressursmessig og økonomisk, og vi har muligheter for sterk vekst fremover om vi har den rette drivkraften.

Helgeland har i privat sektor kompetansearbeidsplasser innen havbruk, transport, reiseliv, prosessindustri, miljø, kraftproduksjon, olje-/gassleverandørindustri, media, finans, juss med mere, samt et økende antall bedrifter innen nye næringer som droneteknologi, filmskaping, teknoparker og annet entreprenørskap. Listen er lang; den må være lang, og med drivkraft for vekst vil vi ha den enda lengre. Ett bidrag fra oss alle er å bruke Helgeland sine kompetansebedrifter; og selvfølgelig må tjenestene kjøpt fra lokale bedrifter være konkurranse dyktige både når det gjelder kvalitet og pris. Det skulle jo bare mangle.

Det handler om at vi alle må være helgelandspatrioter og handle lokalt der vi kan. På den måten legger vi grunnlaget for helgelandsbedriftene sin fortsatte eksistens; for dagens arbeidsplasser og for spennende arbeidsplasser for de ungdommene som vi ønsker skal komme hjem og bidra til det beste for Helgeland.

Vi må legge til rette for at hovedkontorene til store bedrifter som Nova Sea, Helgeland Kraft, Helgeland Sparebank og Torghatten ASA forblir på Helgeland. Vi må heie på lokalt eierskap som muliggjør bedrifter som Norgesvinduet Svenningdal as, Arbor-Hattfjelldal as og Trenor Vinduer as (Hemnesberget). Dersom vi skal beholde et bredt sammensatt og kompetent privat arbeidsmarked, må vi alle sørge for å bruke de lokale avisene, den lokale banken, de lokale entreprenørene, de lokale advokatene og det lokale kraftselskapet. De nevnte bedriftene, og flere tilsvarende bedrifter, er alle viktige samfunnsaktører med sine hovedkontorer i regionen vår. Og at nettopp hovedkontorene er plassert på Helgeland er viktig for Helgeland sin vekst og utvikling.

En fare som lurer når det gjelder kompetansearbeidsplasser er nemlig økende filialisering. Med det menes at lokale bedrifter blir kjøpt opp av nasjonale/internasjonale aktører, og de tidligere lokale hovedkontorene legges ned slik at bare filialer/salgskontorer blir igjen. Ja, det blir jo fortsatt arbeidsplasser igjen med denne løsningen, men de kompetansearbeidsplassene som er representert på et hovedkontor forsvinner ut av vår region. Det samme gjør for øvrig også pengestrømmer og kapital. Disse hovedkontorarbeidsplassene er viktige både for å bevare og tiltrekke oss kompetent arbeidskraft. De er viktige fordi disse menneskene også bidrar med sin kompetanse og drivkraft i andre deler av samfunnet; innen lag/foreninger, i bedriftsstyrer, innen frivillighet, som gründere og som meningsbærere.  Det blir ikke drivkraft og vekst på Helgeland om kompetansearbeidsplassene forsvinner.

Jeg vil påstå at Helgeland er en av de meste spennende regionene å leve, arbeide og bo i de neste årene. Vi lever midt i smørøyet i forhold til utviklingen innen matproduksjon/havbruk, robotisering og automatisering av industri og øvrig næringsliv, modernisering av offentlig sektor og utvikling av helårsturisme. Vi har nå sterkere økonomiske vekst enn mange andre deler av Norge og har potensiale for å bli en av Norges økonomiske vekstmotorer. Da trenger vi flere helgelendinger, flere kompetansearbeidsplasser og enda flere sterke bedrifter. Det har jeg tro på at vi får til. Vi skal sammen bidra til å være drivkraften for vekst på Helgeland.

Mål og mening

 
Hanne J. Nordgaard , Adm.dir. i Helgeland Sparebank

Ja, så sitter vi her da. Godt nede i godstolen. Julebordene er over, julemiddagene er det bare rester igjen av og foran oss ligger nyttårsfeiringen. Vi er mette, fulle av julefred og skuldrene er senket. Mashlows behovspyramide er fylt opp helt til pipa; Null stress, masse mat og en selvrealiserende hverdag som er langt unna.

I en slik tilstand av fullkommen tilfredshet er det lett å lage seg mål og forsetter. Nyttårsforsetter. Alt virker enkelt når det er sånn på avstand fra der du sitter i godstolen med fjernkontrollen i den ene hånda og pakken med dadler i den andre. 1. januar er attpåtil på en mandag i år. Kjempe enkelt å starte med ett nytt å bedre liv da!

Trene mer, spise mindre, bruke mindre tid på mobilen, slutte med ett eller annet usunt eller begynne med ett eller annet bra  – lista over hva vi bestemmer oss for å gjøre fra og med 1. januar er lang. Men hvordan skal vi klare å nå målene og holde forsettene?

At det er vanskelig å holde nyttårsforsettene er noe alle vet. Det er kul på veggene på treningssentrene i januar, men mer glissent i februar. Slankekurene annonseres det for i alle kanaler fra første uka i januar, men kakeoppskriftene er på plass til fastelaven. Hvorfor er det så vanskelig å holde fast på målene?

Endring av livsstil og vaner ER vanskelig. Det tar noen slitsomme uker og måneder i standhaftig målbevissthet før du lykkes. Så med på veien mot nyttårsaften tenker jeg å dele med deg tre av de rådene jeg har plukket opp for å ha mål og mening med nyttårsforsettene.

Råd nummer 1 er at målene må være realistiske og relativt oppnåelige. Det må være mulig å nå målet, men det må ikke være gjort på en uke. Det må ligge en viss motivasjon i målet; noe å strekke seg etter. Dersom målet er virkelig hårete, anbefales det å dele det opp i delmål sånn at du kjenner at du er på rett vei. Lag deg selv noen milepæler eller delmål underveis.

Råd 2 er å fortelle noen/alle om målet ditt. Da forplikter det mye mer. Du vet at familien, vennene og/eller kollegaene følger deg opp på det. Du må ha gode grunner for å gi deg eller la være. Menneskene er sosiale individer og gruppedynamikk fungerer derfor når det kommer til å yte ett lite press på andres gjennomføring.

Ett 3. råd er pisk og/eller gulrot. Det varierer fra person til person hva som fungerer best. For noen er ett strikk rundt håndleddet god «pisk». Hver gang du gjør det du ikke skulle eller går tilbake til gammel vane så gir du deg selv en smekk med strikken. Banalt og primitivt, men det virker. For andre er belønningen en sterkere motivasjon. Om du holder ut med mager kost hele uka, så venter en deilig middag på fredag.

Rådene over fungerer ikke bare på nyttårsforsetter. De fungerer akkurat like godt i arbeidslivet. Det gir mening å jobbe mot et definert mål; spesielt mot mål som har mening. Januar er i mange bedrifter tiden for målsamtaler og utviklingssamtaler og tiden for at årsbudsjettene for salg og/eller produksjon skal brytes ned på medarbeidere, avdelinger, uker og måneder.

Akkurat som nyttårsforsettene må målene i arbeidslivet ha mening. Målene må være en av grunnene til at vi står opp om morgenen og går på jobb. Målene må vise vei. Målene må være motiverende, realistiske og forpliktene, og det må vanke en belønning når du når dem.

I arbeidslivet viser studier at medarbeidere som opplever selvbestemmelse, som trives og har et godt arbeidsmiljø i stor grad når målene sine selv om de er krevende. Derfor har også bedrifter med høy grad av trivsel hos de ansatte, gjennomgående bedre lønnsomhet enn bedrifter som kan vise til det motsatte.

Når det kommer til mål og mening påhviler det ledere ett stort ansvar. Ledere må lage inspirerende visjoner, klare målbilder og gode målprosesser. Ledere må videre følge opp sine medarbeideren sånn at motivasjon, fokus og retning holder seg i løpet av året. Det ligger mye motivasjon og inspirasjon i et godt og målfokusert lederskap.

Da gjenstår det for meg å ønske dere alle lykke til med nyttårsforsetter og med målprosesser for 2018.

Ha et godt, meningsfylt og målfokusert 2018, alle sammen!