Digital revolusjon skaper ny vekst

UNIK LØSNING: Lars Peder Brekk leder en samling med 17 ulike register som er unikt i verdenssammenheng og nå skal de i enda større grad jobbe frem løsninger som skaper bedre vilkår for næringslivet.

I tett samarbeid med næringslivet går nå Brønnøysundregistrene i bresjen for å skape ytterligere vekst og nye arbeidsplasser.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

Det begynte i det små. Og, som ofte ellers, det begynte med en ildsjel som hadde store vyer. Tidligere stortingspolitiker, ordfører og sorenskriver Bodil Aakre øynet muligheten ingen andre så da Norge skulle etablere et Løsøreregister.

GRUNNLEGGEREN: Utenfor inngangen til Brønnøysundregistrene står bysten Brønnøysundregistrenes mor, Bodil Aakre.

KRAFTSENTERET

I 1980 gikk startskuddet for det som til slutt ble Brønnøys største arbeidsplass med 17 ulike register og 550 ansatte når du teller med den digitale plattformen Altinn. Og nå kommer det også et helt nytt bygg på 15.000 kvadratmeter.

– Det har vært en mektig reise. Vi har gått fra det som i utgangspunktet var en ren nasjonal myndighetsutøvelse til å bli en viktig samarbeidspartner for næringslivet, sier direktør Lars Peder Brekk. Han har fem og et halvt år bak seg som skipper på skuta.

Den tidligere Senterparti-politikeren har vært statsråd i to regjeringer, stortingsrepresentant, nestleder i partiet, ordfører, daglig leder i Innovasjon Rørvik AS, økonomisjef i Hansvik Båt, filialsjef i Sparebanken Midt-Norge i Vikna, økonomisjef i Nils Williksen AS og administrerende direktør i Pacpro Norge AS.

Dette er bakgrunn som har kommet godt med når Brekk skal styre Brønnøysundregistrene videre inn i fremtiden.

FORTSATT LITT PAPIR: Til tross for at han leder Norges digitale høyborg, er det fortsatt noen papirer igjen på pulten til direktør Lars Peder Brekk ved Brønnøysundregistrene.

MER TID TIL VERDISKAPING

– Vi skal være en tillitsskapende registerfører og datakilde. Forvaltning av data skal bidra til at næringslivet gis muligheter til å bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid til administrasjon og rapportering til det offentlige, sier Brekk.

De har nå satt i gang flere prosjekter basert på offentlig-privat samarbeid (OPS). Ett av dem tar for seg landbruket, et annet tar for seg havbruk, næringer som står sentralt både i Brønnøy kommune og på resten av Helgeland.

– Vi skal komme frem til nye digitale løsninger og forenklinger basert på deling av data mellom privat og offentlig sektor. Her ligger det store muligheter fremover om vi deler data på nye og sikre måter.

DET ALLER HELLIGSTE: Server-rommene i Brønnøysund er omgitt med en svært høy grad av sikkerhet. Her lagres det tallmessige hjerteblodet til nasjonen Norge. Foto: Bo Mathisen

DE STORE TALLENE

Det handler om å samle store datamengder og analysere disse slik at man får hentet ut synergier. For det er imponerende tall som dukker opp når du ser på aktiviteten til registrene:

  • 2,6 millioner registreringer
  • 580 millioner oppslag mot internettjenester
  • 61 millioner transaksjoner inn og ut av Altinn
  • 542.000 besvarte henvendelser

Også  innen finansiering og lån har Brønnøysundregistrene og Altinn allerede skapt store verdier.

Finansnæringen har regnet ut at ordningen med samtykkebaserte lån i løpet av 10 år vil spare Norge for 13 milliarder kroner i mindre saksbehandlingstid.

– Vårt mål er hele tiden å være i front, samtidig som vi har et ekstra ansvar for å ivareta personvern og sikring av data til enkeltpersoner og bedrifter, sier Brekk.

Og med mindre papirer i omløp blir det også færre muligheter til at ting kan komme på avveie eller i gale hender.

HELT NYTT BYGG: Arbeidene er i full gang med å rive det gamle og gjøre plass til en helt nytt, skreddersydd registerbygg på kaia i Brønnøysund.

GJENSIDIG TILLIT

Norge er i dag på verdenstoppen når det gjelder forenkling og digitalisering innen offentlig sektor:

– Sammenlignet med de fleste andre land har Norge en teknologisk moden befolkning og en velfungerende offentlig sektor som har stor tillit ute blant folk. Disse egenskapene henger sammen og styrker hverandre, sier Brekk.

Så er det også slik at næringslivet hele tiden stiller tydelige krav til tjenestene som leveres av Brønnøysundregistrene, noe Brekk ser på som utelukkende positivt:

– Dette gjør at vi alltid må være på tå hev og komme med nye og smartere løsninger.

Det faktum at registrene ligger i en liten kystby, omkranset av vakker natur, er en klar fordel når det gjelder å tiltrekke seg kompetente arbeidstakere. Og, ikke minst, være en attraktiv arbeidsgiver for helgelendinger som har lyst til å flytte tilbake:

– Vi sitter med en svært høy og spisset kompetanse og lager i stor grad våre egne løsninger. Medarbeiderne har også et sterkt eierskap til bedriften og utviser en stor grad av dugnadsånd. Her er det virkelig «én for alle – alle for én», sier Brekk.

SAMFERDSEL ER LIMET: En god infrastruktur er avgjørende for at Helgeland skal kunne fortsette den rivende utviklingen som er i gang.

MULIGHETENES REGION

Men hva tenker så Brekk om Helgeland? Og veien videre?

– Vi ser en region i vekst, hvor det jobbes hardt. Blandingen mellom landbruk, havbruk, industri, bygg- og anlegg og tjenesteyting i privat og offentlig regi gir Helgeland mange bein å stå på. Reiseliv er også en næring som har gjort store fremskritt.

– Jeg er overbevist om at det er viktig at alle de fire byene, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana klarer å opprettholde et offensivt næringsliv.

– Samtidig er det slik at infrastrukturen er helt avgjørende for videre vekst. Flyruter, ferger, hurtigbåter, veier og offentlig kommunikasjon er limet som holder regionen sammen og som gjør det mulig for oss å være en del av Norge, sier Brekk.

VIKTIG BRANSJE: Havbruk er en av de viktigste næringene på Helgeland og de er helt avhengige av nye, digitale løsninger.

 


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Helautomatisk kassefabrikk gir store miljøgevinster

VAR ALDRI I TVIL: Torbjørn Grimstad var aldri i tvil om at en helautomatisk isoporkassefabrikk ville bli en suksess.

PROSJEKTET HAR GÅTT SOM FORVENTET FRA DAG 1 

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Egentlig er det litt rart at ingen har tenkt på dette før, sier Bra Kasser-gründer Torbjørn Grimstad på Herøy.

For selve idéen var slående enkel: Hvorfor er det ikke mulig å produsere isoporkasser til laks på samme sted som slakteriet ligger?

Og på Herøy lå alt til rette, siden slakteriet til Mowi (tidligere Marine Harvest) allerede var etablert der.

STORE GEVINSTER

– Før var det slik at hvis de skulle sende ut 30 trailere med laks, måtte de først få inn 30 trailere med isoporkasser. Det sier seg selv at dette på ingen måte var en optimal ressursbruk, verken økonomisk eller miljømessig, sier Grimstad.

I tillegg kom det faktum at lang transport og omlasting av kassene hele tiden utgjorde en fare for at hygienen kunne bli kompromittert.

I dag er én trailer inn med råstoff til produksjonen nok til å lage kasser til 55 trailere med laks. Samtidig skjer produksjonen i et lukket system – urørt av menneskehender.

EN HAVETS MANN

Grimstad selv har alltid hatt havet som sin arbeidsplass, både som maskinsjef på supertankere og som eier av sitt eget dykkerfirma. Et firma som i mange år hadde jevnlige oppdrag for nettopp Marine Harvest.

– Vi kjente hverandre og det var nok en klar fordel når jeg lanserte prosjektet.

Med seg på laget fikk han også islandske Hrafn Stenfansson, en mann med tung erfaring fra nettopp produksjon av isoporkasser.

JAKTEN PÅ KAPITAL

Grimstad hadde helt klare tanker om hvordan fabrikken skulle konstrueres, men han manglet det helt avgjørende; kapital.

Dermed tok han turen inn til Helgeland Sparebank i Sandnessjøen. På spørsmål om hvorfor han valgte nettopp dem, kommer svaret kontant:

– Vi bor på Helgeland, da var det naturlig å kontakte Helgeland Sparebank.

I Helgeland Sparebank fattet de umiddelbart interesse for prosjektet:

– Vi så jo potensialet, men for oss var dette noe helt nytt som vi måtte bruke litt tid på å sette oss ordentlig inn i, sier bedriftsmarkedssjef Roger Hansen.

KLAR TIL SLAKTING: I disse merdene hos Mowi, står den slakteklare laksen.

DET PERSONLIGE MØTET

For det var snakk om en tung investering fra bankens side og siden dette aldri hadde vært prøvd før, måtte ting sjekkes ekstra nøye.

– Samtidig så vi jo at hvis dette ble en suksess, så var det midt inne i vårt kjerneoppdrag – nemlig drivkraft for vekst på Helgeland.

Etter grundig research og flere interne runder slo daværende banksjef Arnt Krane fast:

– Jeg må treffe denne mannen.

Det møtet gikk åpenbart bra, for like etterpå var Kranes konklusjon klar: – Vi går for saken!

Dermed kunne Grimstad og folkene hans starte byggingen av fabrikken.

VAR ALDRI NERVØS

– Var du ikke nervøs når du trykket på startknappen første gang?

– Nei, jeg var 100 prosent sikker på at alt ville fungere.

Hvilket det da også gjorde. Siden starten 2. November 2011 har alt gått knirkefritt, samtidig som Grimstad og folkene har drevet med kontinuerlig utvikling og finjustering av teknikken og produksjonen.

Sikkerhet og back-up løsninger har også blitt prioritert. Blant annet er det brukt 12 millioner kroner på en omfattende brannsikring. Når det står slakteferdig laks i merdene utenfor slakteriet er det ikke rom for en plutselig stopp i kasseproduksjonen.

VIDERE VEKST

I år vil fabrikken produsere rundt tre millioner kasser, på én enkelt dag kan robotene sende 19.000 kasser på samlebåndet som frakter dem inn på slaktelinja til Mowi.

I etterkant av etableringen på Herøy har Bra Kasser bygget opp en tilsvarende fabrikk for slakteriet til Salten Aqua-gruppen på Sørarnøy. En investering til over 80 millioner kroner.

– For oss har det vært helt avgjørende at Helgeland Sparebank stilte opp og tok risikoen da vi startet på denne reisen, sier Grimstad.

– Ja, det var selvfølgelig en risiko her. For hvis fabrikken ikke hadde fungert, så var det ikke gitt at de lokalene hadde noen verdi, i motsetning til et vanlig næringsbygg i en by, hvor du kan skaffe deg nye leietakere, sier bedriftsmarkedssjef Roger Hansen.

DET NYE HELGELAND

For Hansen og Helgeland Sparebank er dette prosjektet et viktig bevis på hva som må til for skape verdier i regionen:

– Vi trenger flinke folk med en visjon. Gründere som brenner for å ta Helgeland inn i fremtiden. Så skal vi være en sparringspartner og finansiell medspiller som gjør det mulig å realisere drømmene.

 


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Har alltid drømt om å skape noe selv

SOLID ENTREPRENØR: Vidar Bendiksen og hans folk har bygget opp selskapet til å bli en sentral og offensiv aktør på Helgeland. – Men vi må hele tiden være på hugget, du blir aldri bedre enn ditt siste oppdrag.

Det begynte med en far og sønn og en åtte tonns Caterpillar gravemaskin i 2004. I dag er Bendiksen Entreprenør en offensiv aktør med nærmere 30 fast ansatte.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Både jeg og pappa hadde solide og faste jobber. Men lysten til å drive noe eget var der hele tiden, sier Vidar Bendiksen.

Det er en varm sommerdag i Industribakken 10 på Salhus rett utenfor Brønnøysund sentrum. En asurblå himmel og skvaldrende måker gjør byen midt i Norge om mulig enda mer idyllisk.

Inne på kontoret lukter det nytrukket kaffe og på veggen henger diplomer som viser at bedriften ble kåret til Gaselle av Dagens Næringsliv – tre år på rad: 2016, 2017 og 2018. I fjor fikk de også Brønnøy kommunes næringspris.

ARVELIG BELASTET: Vidar Bendiksen er vokst opp blant hjullastere og lukten av diesel. – Det er fantastisk å få anledning til å skape din egen bedrift, sier 36-åringen.

BEGYNTE I DET SMÅ

Men tilbake til 2004. Hvor far og sønn fikk låne 300.000 i Helgeland Sparebank for å finansiere kjøpet av gravemaskinen. En maskin de brukte på kveldstid, i helger og ferier. Vidar er vokst opp i en familie hvor det mye av tiden handlet om hydraulikkolje, diesel og tungt utstyr: 

– Jeg utdannet meg som maskinkjører på Fauske og jobbet i 10 år som sjåfør på alt fra melkebil, buss og containertranport.

Den store avgjørelsen traff han i 2011. Vidar sa opp jobben for å satse alt på eget firma:

– Planen var å kjøre som sjåfør når det ble lite å gjøre. For så si det sånn, jeg har ikke kjørt en centimeter for andre arbeidsgivere enda.

 

DE RETTE FOLKA ER GULL VERDT

For Bendiksen Entreprenør fikk en god mottakelse i markedet. Og, ikke minst, han fikk med seg de rette folkene på laget:

– Vi hadde aldri klart dette uten en gjeng som har vært villige til å stå på.

Hvilket er nøkkelordet når det gjelder ansettelser:

– Ja, vi trenger fagfolk. Men primært så handler det om å finne de som har pågangsmotet. De som er selvgående. Står det tre personer i lag og de innser at de trenger en slegge, så ansetter vi han som er den første til å hente slegga.

MODERNE MASKINPARK: Bendiksen Entreprenør sitter med nye og kraftige maskiner, lastebiler og vogntog. – Vi justerer hele tiden utstyret med tanke på hvilke oppdrag som venter, sier Vidar Bendiksen.

GÅR NYE VEIER

Akkurat nå er Bendiksen Entreprenør engasjert i flere ulike prosjekter. Et av de større er et oppdrag for Signal Bredbånd i nabokommunen Sømna, til en verdi av 20 millioner kroner. Der skal de grave 100.000 meter med grøfter for å sørge for at fiberkabelen kommer frem.

Men det stopper ikke der. For Bendiksen og folkene hans prøver hele tiden å ligge i forkant og i disse dager lanserer de et tilbud hvor selskapet står for en komplett pakke. Fra graving og legging av fiber til teknisk montering hos den enkelte sluttbruker:

– Dette blir på mange måter en vinn-vinn situasjon. Både Signal, øvrige teleleverandører og kundene deres trenger kun å forholde seg til én aktør, ett telefonnummer. Vi har vært heldige og fått ansatt folk med rett kompetanse og erfaring innen dette feltet. Det gjør en slik satsning mye enklere

BYGGER NYE HELGELAND: – Det er utrolig givende å få lov til å være med på den rivende utviklingen som er på Helgeland, men konkurransen er også knivskarp, så vi må hele tiden være maksimalt skjerpet, sier Vidar Bendiksen.

KONTROLLERT VEKST

Selv om Bendiksen Entreprenør er en lokal aktør, går de ikke av veien for å hente inn oppdrag andre steder som Birtavarre i Finnmark, Kvitfjell i Troms og flere steder i Salten-regionen.

Som Gaselle-diplomene er et håndfast bevis på, har veksten i selskapet gått raskt. Men ikke for raskt:

– Vi har vært nøye med å ikke foreta for store sprang, det er mer snakk om mindre og stødige steg, sier Vidar Bendiksen.

Han er stolt over at firmaet så langt ikke har vært nødt til å røre kassakreditten. Den har kun vært der som en ekstra sikring.

TETT PÅ NÆRINGSLIVET: – Vi liker å jobbe tett med bedriftskundene våre, både for å lære mest mulig om de ulike bransjene, men også for å kunne gi dem til de til en hver tid beste rådene, sier bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes i Helgeland Sparebank sin avdeling i Brønnøysund.

VERDIFULL MEDSPILLER

Som gründer har han også vært svært opptatt av at økonomien skulle være under kontroll hele veien og her har Helgeland Sparebank vært en verdifull medspiller:

– For oss er det en stor fordel at banken er lokal. At jeg kan banke på døra og få en personlig prat når jeg trenger det. Vi sitter med den klare følelsen av at banken er genuint opptatt av hvordan det går med oss.

FANT TONEN: Bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes har selv vært maskinfører, og fant dermed tonen fort med Vidar Bendiksen og hans folk.

PERSONLIG KONTAKT

Og akkurat det er noe bedriftsmarkedssjefen i Brønnøysund, Magne Saltnes, har et skarpt fokus på:

– Vi legger stor vekt på en tett, personlig kontakt. Hver gang vi skal vurdere om vi skal satse på et prosjekt eller en bedrift, så koker det alltid ned til hvilke folk det er snakk om.

Som bank håndterer de alle de finansielle tjenestene for Bendiksen Entreprenør, samtidig som de er en rådgiver og sparringspartner.

– Bare et tema som risikovurdering er jo helt sentralt og særlig i en bransje hvor marginene er små. Her føler jeg at vi som bank bidrar til at bedriften får et faglig grunnlag for å treffe de rette beslutningene, sier Saltnes.


TAR GJERNE ET TAK: Når en tilhenger plutselig må flyttes, er ikke bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes tung å be, han hiver seg rundt for å bistå.

VIKTIG FAGKUNNSKAP

Så hjelper det selvfølgelig på at Saltnes selv har solid erfaring bak spakene på en gravemaskin og at han inntil nylig også satt på noe så spesielt som et spregningssertifikat.

– Magne skjønner hva vi driver med og forstår bransjens utfordringer. Når han i tillegg gir oss gode betingelser, så kunne vi ikke ha funnet en bedre mann og en bedre bank, konkluderer Vidar Bendiksen.


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Løper Havmannen – Oksskolten på én dag

I uke 27 legger Rolf Einar Jensen ut på nok en ambisiøs løpetur. Denne gangen fra Havmannen i Rana til Oksskolten i Hemnes.

– Jeg har vært på Oksskolten en håndfull ganger både på sommer- og vinterstid, men det å løpe hele veien fra Havmannen til Oksskolten har aldri før blitt gjort av noen.

Helgeland Sparebanks personmarkedssjef i Rana, Rolf Einar Jensen, skal kommende uke (uke 27) begi seg på en 60 km lang ferd fra Havmannen i Rana til Oksskolten i Hemnes – på én dag. 

– Èn ting er sikkert: Det er langt, bratt, og det kommer til å bli krevende. Distansen er rundt 60 kilometer, med en total stigning på 2500-3000 meter. Men, som det konkurransemennesket jeg er, synes jeg det er motiverende å sette seg ambisiøse mål. Du blir ikke verdens sprekeste personmarkedssjef av å sitte på ræva hele dagen, forteller Rolf Einar.

Startskuddet går ved Havmannen, så starter første etappe mot Vatnadalen, Andfiskvatnet og etter hvert Akersvassdammen. Så går det videre inn mot Kjennsvatnet og det er der den bratteste stigningen begynner. Etter ei god stigning krysser han breen og løper videre opp mot selve Oksskolten. 

Og dette er langt i fra det første ambisiøse prosjektet Rolf Einar begir seg ut på:

  • Rekord over De Syv Søstre i 2015 (3t 43min)
  • Rekord opp Trænstaven i 2016 (14min 30 sek)
  • Rekord opp og ned Hestmannen i 2017 (40min 32 sek
  • Rekord opp og ned Øyfjellet i 2017 (49min 51 sek)
Rolf Einar på Oksskolten

Rekordene bærer utvilsomt  preg av at Rolf Einar er en ekte helgelandspatriot.
– Jeg er en ekte naturfreak, og gjennom hele oppveksten har jeg fått drive med det jeg liker aller best – konkurranseidrett innenfor langrenn og løping. Det har gitt meg mange år med idrettsglede i skjønne omgivelser her på Helgeland. 

– Jeg har nok alltid latt meg fascinere av storslagen natur, med flotte fjell og dype fjorder. Helt siden jeg var barn har jeg sett sjarmen i lyse sommerkvelder på hytta i Tjøtta på Helgelandskysten, til heftige vinterstormer på Okstindan. 

For tre år siden bestemte han seg derfor for å flytte tilbake til Helgeland etter endt utdannelse.
– Det var helt naturlig for meg å flytte tilbake til Mo i Rana, og Helgeland, da jeg var ferdig med utdannelsen. Naturskjønne omgivelser kombinert med gode muligheter for en flott yrkeskarriere etter endte studier, gjorde at Helgeland lokket.

Personmarkedssjef i Helgeland Sparebank avd. Mo i Rana, Rolf Einar Jensen, forteller at Helgeland lokket etter endt utdannelse. 

Da jobben som personkunderådgiver i Helgeland Sparebank dukket opp, grep jeg sjansen. Siden da har jeg hatt muligheten til å jobbe i en lokalbank som bidrar til vekst, bolyst og trivsel på Helgeland. Takknemligheten og betydningen for barn og ungdom, idrettslag og teaterlag, kor og band og ikke minst anleggene i regionen vår med idrettshaller, kunsgressbaner, lysløyper m.m., er motiverende og gir meg energi!

Bestigning av fjell er en væravhengig affære, så tidspunkt for startskuddet har han ikke satt enda. Den annonseres av Helgeland Sparebank på Facebook, og det blir boller og kaffe ved Havmannen før startskuddet går.

– Håper å se mange ved startstreken!