Mount Everest base camp er nådd – med Frank Løke

Det gikk rykter om at en norsk b-kjendis var å tøffet seg i området, og skal innrømme at jeg ble paff da det var Frank Løke som snudde seg å sa «hallo!».

Helgelending og jazzatlet Håkon W. Skog Erlandsen har vært høyt og lavt med saksofonen sin de siste årene – fra ruvende Denali (6190 moh.) i Alaska i -42c, til mektige Kilimanjaro i Tanzania (5895 moh.). Han har alltid med saksofonen på ryggen, og han avslutter alltid stigningen med en selvkomponert låt på toppen. Håkon har besteget 3/7 av The Seven Summits , og nå står selveste Mount Everest for tur. Målet er å gjennomføre de sju toppene på 18 måneder, noe som vil resultere i ny rekord! Her i Drivkraft-bloggen kan du lese skildringer fra veien til toppen:

Dag 5 – Skal vi danse, Himalaya.

Etter nok en dag med 6 timers gange kom vi til Dingbotche. I en liten by på 4200 moh. går vi forbi en drøss med hellige monumenter, hvor de religiøse normene tilsier at vi alltid må gå på venstre side. Regelrett og med stor respekt for karma går vi med lavt hode oppover tettstedet til vår plass for natten. Inn døren på Hotel Good Luck går vi mot vårt reserverte bord merket Ascent Himalayas. Jeg myser litt med øynene når jeg ser bort på en høy muskuløs rygg som okkuperer en av stolene.

Det gikk rykter om at en norsk b-kjendis tøffet seg i området, og jeg skal innrømme at jeg ble paff da det var Frank Løke som snudde seg og sa «hallo!». Han er for tiden kjent for to ting. 1: Han er i god fysisk form, og gjør mindre lure stunts for å tiltrekke seg oppmerksomhet på instagram. 2: Han stilte opp i «mankini» på «Skal Vi Danse» midt i #metoo-kampanjen. Han brukte samme kontakter som oss i Nepal, og jeg var oppriktig redd for at hans neste stunt skulle være å prøve seg på toppen av Mount Everest med vårt team, noe som faktisk hadde streifet tankene hans litt for mange ganger. Etter noen relativt intense timer med bondebridge og kartlegging av Franks kunnskaper, erfaring og motivasjon, konkluderte vi med at det var best at han kun prøvde seg på base camp. Vi var da et gjeng lettede høyfjellsklatrere som krøp til køys på Hotel Good Luck, men en ny uventet venn å dele neste dags reise med.

Dag 6 – Konsert på 5000 moh.

I og med at mitt mål er å spille konsert på toppen av verdens høyeste fjell, er det noen forberedelser som må til. Å spille saksofon i høyden byr på flere utfordringer enn å bare komme seg opp. Mindre oksygen, lavere atmosfærisk trykk og kulde, er faktorer jeg må lære å kontrollere. Jeg spiller meg derfor oppover samtidig som jeg beveger meg opp i altituden. Dagen etter duellen i bondebridge mot Norges o-store eks-håndballstjerne, la vi inn en tur opp til en hellig topp på 5000 moh., hvor jeg fremførte min første konsert i Himalaya. Da for et relativt sjokket publikum som representerte et globalt mangfold av verdens beboere, også på pilgrimsferd i Asias store fjellkjede.

 

Dag 7 – Loboche

Ikke hver dag er en fest under ekspedisjon. Vår innmarsj i en av verdens høyeste byer, Loboche, er et eksempel på det. Etter en relativt kjip hvitløksuppe og et første møte med Yak-biff, er det lite spennende å fortelle, enn at jeg dro på shopping på verdens høyeste butikk på 4950 moh.. I et relativt lite utvalg landet kjøpet på snickers og baby whipes for å ivareta blodsukkeret og sikre at intimsonen lukter nyfødt på ferden mot verdens tak.

Dag 8 – Mount Everest Base Camp

Ren i ræva og mett i magen var jeg kommet til en dag jeg har ventet lenge på, ankomst Mount Everest Base Camp. Etter 5 timer gange opp til 5364moh ligger verdens største base camp. En plass som huser omlag 1000 håpefulle merkelige mennesker som skal på Everest eller nærliggende fjell. En stor plass med vanvittig utsikt. (Video – Everest View) Vi kommer til vår camp, som er svært behagelig. Første natt her minner meg på hvor jeg faktisk er. Det er vanskelig å sove i høyden, så jeg ligger våken til rundt 2 på natten. Det stikker i kroppen når jeg ligger våken å hører på massive snøskred som hver halvtime rister kroppen min. Etter 3-4 tissepauser slokner jeg.

Utkikk mot selveste Mount Everest

Dag 9 – Hviledag og Puja

Rundt 07:00 våkner jeg av at solen varmer opp teltet mitt. Det er ca 20 blå på natten og 20 varme på dagen, så kontrasten er stor. Vi spiser første frokost i base camp og gjør oss klare for seremoni.

Sherpaene er svært religiøse folk og før hver ekspedisjon gjennomfører de Puja, en religiøs seremoni, for å få tillatelse av naturen og gudene til å ferdes trygt i fjellet. For en Helgelending er dette sjelden kost og jeg forstår svært lite da Lamaen, en slags seremonileder i fasjonabelt duk-plagg som har gått 6 timer for å lede oss trygt gjennom hendelsen, synger et relativt utydelig talelignende språk for å frelse ferden som kommer.

Men med stor respekt prøver jeg så godt jeg kan å la karmakontoen fylles med riskasting og brødspising. Til min store overraskelse ender denne seansen med obligatorisk inntak av hjemmelaget ris-vin på 30% og 2 pils. På 5364 moh. ble det litt for meget og førte til en del mumling og svimmelhet. Noe som resulterte i tidlig bruk av soveposen for denne dagen.

Dag 10 – Akklimatisering

Å leve i høyden krever en del mer energi en ved havnivå. Ved for eksempel 5000 meters høyde er det bare 50% av oksygen enn ved havnivå. Og på toppen av Everest(8848 moh.) er det bare 30%. Dette byr på utfordringer, noe som fører til at de av oss som tar dette seriøst gjerne forbereder kroppen på de manglene høyden medfører. At kroppen ikke får tilgang til nok oksygen kan føre til det vi kaller høydesyke. Da er det primært 2 «sykdommer» som kan inntreffe; lungeødem og hjerneødem. Begge svært hemmende, smertefull og dødelig. Ved lungeødem vil overtrykk i kapilærsystemet i lungene føre til at veske presses ut i luftveiene, og en vil bokstavelig talt drukne på land. Hjerneødem er et resultat av for lite oksygen i kroppen, noe som fører til at hjernen hovner opp i kraniet, og en vil etter hvert dø av smerte som følger av dette fenomenet.

Det er derfor smart å akklimatisere, som vi gjør med å gjennomføre noe vi kaller “rotasjoner”, som betyr at vi går opp og ned i fjellene før vi prøver oss på toppen. I praksis vil dette være vår tur opp til en fjelltopp kalt Loboche East. Den ligger på 6000 moh., og det var en tur vi tok fra base camp (5364 moh.), opp til toppen for en Snickers, så tilbake til base camp for å restituere. På det viset presser vi kroppen til å tilpasse seg å leve med mindre oksygen. Da kompenserer kroppen ved å produsere flere røde blodceller, som har en egenskap til å bære flere oksygen-molekyl enn hvite blodceller, og hvor da en høy metningen av oksygen i kroppen vil være mer resistent mot symptomer for høydesyke.

Utsikt fra Loboche East

Før vi prøver oss på toppen av Everest skal vi gjennomføre mange slike rotasjoner, hvor den høyeste kommer til å være på 7500 moh. før vi drar tilbake til base camp. Mange har som mål å kun gå til base camp av Mount Everest, noe som egentlig er en ekstrem tur i seg selv da 5364 moh. er svært høyt. Få gjør akklimatisering før det pga. relativt liten odds for å seile om, men siden vi skal opp til 8848 moh. tar vi akklimatisering veldig seriøst.

En spekulerer sikkert på om det finnes medisin mot høydesyke. Svaret er ja, men det finnes bare produkt som hjelper litt, og som har relativt tydelige og uønskede bieffekter. Diamox (Acetazolamid) er blant fjellklatrere et kjent stoff som en kan ta for å forebygge høydesyke. Det er en pille som tas 2 ganger daglig som gjør blodet surere (Ph), hvor da kroppen kompenserer med å puste dypere og mer hyppig. En tar dermed opp mer oksygen i kroppen. Bieffekter kan være uhyggelig «prikking» i hender og føtter, i tillegg til at en urinerer mer. Når da gradestokken i base camp fort kryper ned på svært mange blå, er ekstra tissing om natten en faktor en helst vil unngå. I og med at min tisseflaske bare rommer flaue 1,5 liter vil et slikt moment med uro koste mer enn det smaker for min del, og jeg tar ikke Diamox med mindre jeg opplever lette symptomer på høydesyke.

Håkon W. Skog Erlandsen – jazzatlet og helgelending.


Følg Håkons lokasjon minutt for minutt mot toppen her
Mail: haakonskogerlandsen@gmail.com
Instagram: @jazzathlete

Les del 1 av Håkons reise her: Fra Helgelandsbukken til Mount Everest

Les del 2 av Håkons reise her: Bleikfeit og slapp helgelending på vei mot toppen av verden

For gammel for BSU – hva nå?

Rådet fra Helgeland Sparebank er klart: Fortsett den gode sparevanen i fond.

Nordmenn sparer bare halvparten så mye som svenskene, og helgelendingene sparer enda mindre enn resten av Norge. Men når det gjelder BSU har helgelendingene vært spesielt gode: Helgeland Sparebanks kunder har spart 276 millioner kroner i BSU, og 53 prosent har BSU-konto. Til sammenligning ligger landsgjennomsnittet på cirka 40 prosent.

Men – selv om du er en av disse flinke helgelendingene som har spart penger med BSU, bør ikke sparingen stoppe etter du har fylt 34. Det er da på tide å tenke framover med langsiktig sparing – i fond.

18 – 33 år? Spar i BSU

BSU (boligsparing for ungdom) er uten tvil den beste spareformen for unge mellom 18 og 33 som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet. På grunn av skattefradraget og den gunstige renta velger mange faktisk å fortsette sparingen i BSU etter de har kjøpt sin første bolig.

Etter fylte 34 halveres renta på BSU-kontoen, og det lønner seg ikke lenger å la pengene stå på BSU-kontoen. Rentesatsen settes ned til under rentesats på et vanlig boliglån, og det er dermed smartere å bruke pengene på å betale ned på boliglånet.

Opprett BSU-konto (krever innlogging i nettbank)

Over 34? Spar i fond

– Stadig flere sparer i fond. Har du langsiktig perspektiv og er tro mot dine valg, kan du forvente en avkastning som er betydelig større enn om du bare lar pengene stå i banken, forteller plasserings- og livsforsikringssjef Øyvind Sørensen i Helgeland Sparebank.

– Vårt klare tips er å sette av et par tusen kroner hver måned til sparing. Du merker det ikke i dag, men i det lange løp blir det store beløp, forteller plasserings- og livsforsikringssjef Øyvind Sørensen

Sparing i fond er å plassere penger i aksje- eller rentemarkedet for å få en god avkasting ved langsiktig sparing. Det betyr at du i løpet av en tiårsperiode vil oppleve at verdiene dine vil svinge i både positiv og negativ retning. Over tid vil likevel fondssparing normalt gi gode muligheter for gevinst.

– Vårt klare tips er å sette av et par tusen kroner hver måned til sparing. Du merker det ikke i dag, men i det lange løp blir det store beløp. 

Les mer om aksjesparing.

Slik blir du en rik pensjonist

Den raskeste veien til god økonomi, er små steg av gangen – over lang tid. Drømmer du for eksempel om en lykkelig alderdom med god råd bør du begynne sparingen i dag.

– En god spareplan er en vinn-vinn situasjon: Du senker forbruket ditt, skaper en langsiktig gevinst, og står mye bedre rustet til å takle både renteøkninger, ødelagte vaskemaskiner og andre uforutsette situasjoner, forteller Sørensen.

Fremtidens betaling – helt uten kort

– En av de største fordelene med wearables er at det gjør betaling så mye enklere. En av de største utfordringene er at det tar tid å implementere ny teknologi.

Det forteller Mette Lise Engø, som jobber i Evry Norge. Hun har siden august 2018 vært med som pilottester av wearables. Sammen med oss har hun de siste månedene sett på fordeler, ulemper og muligheter med den nye betalingsløsningen. Her er hennes tanker om wearables, kontaktløs betaling og fremtidens betalingsløsninger.

– Den største fordelen med mikrokort og wearables er at det gjør betaling effektivt og enkelt, forteller pilottester Mette-Lise Engø.

Hva er wearables?

– Kort fortalt er wearables, i denne settingen, teknologiske mikrokort som kan bæres på kroppen. Den fungerer som et kontaktløst bankkort som ikke trenger settes inn i bankterminalen når du betaler. Lengre fortalt bygger det på samme teknologi som et kontaktløst bankkort – i den forstand at det er en passiv NFC-enhet. NFC, Near Field Communication, er en spesialisert subform av High-Frequency Radio-Frequency Identification (HF RFID). Som navnet tilsier, tillater NFC kommunikasjon mellom to enheter – eksempelvis kort og bankterminal. Det som gjør NFC så smart i betalingssammenheng, er at det nyttiggjør en tydelig begrensning i teknologien: NFC-enheter, som kort og terminal, kan kun kommunisere over en kort distanse. Det betyr at noen med kriminelle intensjoner må komme veldig nær deg og din wearables for å kunne utnytte enheten.

Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet heller.

Teknologien i wearables er ikke noe nytt, og NFC brukes i dag til ulike formål; adgangskort, hotellromnøkler, betaling med smartphone eller smartklokke og kontaktløs betaling med bankkort.

Visste du forresten at også passet ditt inneholder en chip som kan leses ved bruk av NFC?

 

I Sverige har flere tusen svensker fått implantert en NFC-chip i hånden som adgangskort. I fremtiden kan dette strømlinjeformes slik at du blant annet kan betale kollektivtransport og få adgang til jobb med kun et implantat i hånden. Når det er sagt er det en del som må på plass før dét blir en mulighet. Men, likevel –  en spennende tanke!

Helt enkelt

Den største fordelen med mikrokort og wearables er at det gjør betaling effektivt og enkelt.

I dag har jeg plassert mikrokortet i en liten silikonlomme som jeg har festet på klokken min. Så lenge klokken er på har jeg kortet med meg. Normalt ville bankkortet ligget i lommeboka som ligger nederst i veska eller i bukselommen. På farten er det ikke uvanlig at jeg sjekker både en og to ganger at jeg har lommeboka med og at den er der den skal være. Med wearables opplever jeg at denne usikkerheten forsvinner. Sett dette i sammenheng med at man kun trenger å tappe hånden mot terminalen, er det ingen tvil om at det er brukervennlig.

Min wearable er festet på klokka. I stedet for å lete febrilsk etter pengeboka, er det bare å brette opp ermet og betale på stedet. Veldig beleilig!

Jeg merker at det er spesielt enkelt når jeg er på reise, og når jeg er på større arrangement – festivaler, for eksempel. Jeg kan ikke si nok mange ganger hvor enkelt og beleilig det har vært å ha wearables med seg på reisefot.

En annen fordel er at mikrokortet er vanntett. Det betyr at du for eksempel ikke må gå å  hente lommeboka for å betale lunsjen under bassengbesøket.

Kjent teknologi i ny drakt

Fordelen med mikrokort er at det benytter eksisterende teknologi som i dag er akseptert og benyttet av allmennheten. Det gjør at vi som brukere ikke må gjøre så mange endringer på en gang for å ta i bruk wearables. Det gjør oss med andre ord litt mindre skeptiske til den nye teknologien.

Wearables er vanntett. Det betyr at du for eksempel ikke trenger lommeboka for å betale lunsjen under bassengbesøket. Foto: EVRY.

Som annen teknologi, er mikrokortet en del av et teknologisk hierarki hvor ulike deler er avhengige av hverandre og må gjensidig tilpasses for å maksimere bruksverdien av produktet. Per i dag opplever jeg bankterminaler som en begrensning og derav ulempe – ikke alle terminaler har åpnet for kontaktløse transaksjoner. Dette er heldigvis noe som skal endres på, og jeg ser frem til å kunne bruke mikrokortet der jeg handler mest: på matvarebutikken.

__________________________________________________

Mette Lise Engø jobber i Evry Norge, og har siden august 2018 vært med som pilottester av wearables. Sammen med oss har hun de siste månedene sett på fordeler, ulemper og muligheter med den nye betalingsløsningen.

Helgeland Sparebank er én av tre banker i Norge som har vært med å pilotteste den nye betalingsløsningen, og vi vil være en av de første bankene som tilbyr wearables til våre kunder.

Les mer om wearables her:

Tre grunner til å prøve wearables – Julie forteller om sitt første møte med wearables.

«Jeg er i hvert fall optimistisk» – Mette-Lises første blogginnlegg om wearables.

Lei av KID og papirregninger?

Si farvel til ulidelig lange KID-numre og våte papirregninger i postkassa.
Få alle fakturaer rett i nettbank. Alt på ett sted – helt enkelt.

Med bare noen enkle tastetrykk kan du motta de aller fleste regningene dine digitalt i nettbank, mobilbank eller i Vipps. Alt du trenger å gjøre er å si “ja takk til alle”, slik at utstedere av faktura automatisk kan sende dine regninger digitalt, i stedet for i papirformat.

Ikke bare er det en mye enklere måte å betale regninger på – det gjør også betalingen sikrere. Du vil få full oversikt, når faktura fra både Vipps, eFaktura og Digipost automatisk dukker opp i din nettbank. Alt på ett sted – helt enkelt.

Inngå avtale om å motta regninger elektronisk i dag (krever innlogging). Du finner «Oversikt over faste avtaler» under «Betalingsavtaler» når du velger «Alle tjenester» i nettbankmenyen. Her kan du blant annet samtykke til å motta dine fakturaer digitalt der det er mulig.

Hvorfor eFaktura?
  • Enkelt: Du får de fleste regninger automatisk i nettbanken.
  • Oversiktlig: Du får varsel i mobilbank og nettbank når det kommer ny eFaktura.
  • Fleksibelt: Du kan enkelt endre betalingskonto, beløpet du vil betale, samt forfallsdato.
  • Raskt: Alt du trenger å gjøre er å godkjenne regningen før den blir betalt.
Hvorfor Avtalegiro?
  • Forutsigbart: Regningen kommer opp i forfallsregisteret minst syv dager før den trekkes fra konto.
  • Fleksibelt: Du kan endre hvilken konto beløpet skal trekkes fra, forfallsdato og beløp.
  • Enkelt: Regningen blir betalt automatisk på forfallsdato.

PS! Du kan også betale regningene dine med Vipps.

Aldri mer: «Hjelp – jeg har glemt passordet!»

Helgeland Sparebank har lansert selvbetjent passordbytte, slik at du selv kan resette ditt passord når du ønsker det. Dette gjelder både passord til nettbank og BankID.

Er du en av de mange helgelendinger som har glemt passordet ditt til nettbanken, eller kanskje til BankID? Glemt passord er den hyppigste årsaken til at kundene kontakter kundeservice i lokalbanken.

– Ved hjelp av selvbetjent passordbytte kan du, ved identifisere deg med BankID på mobil eller å svare på noen spørsmål om bankforholdet ditt, selv sette nytt passord, forklarer Ragnhild Forshaug i Helgeland Sparebank.

– At kundene selv kan ordne nytt passord, vil gjøre kundeopplevelsen langt bedre, tror Forshaug. Selv om vår kundeservice har gode åpningstider, er løsningen så enkel i bruk at de fleste vil foretrekke dette, og denne løsningen er dessuten døgnåpen. 

Om du synes at noen av spørsmålene er vanskelige, trenger du ikke å bekymre deg så mye over det. Du kan svare feil på ett av spørsmålene og likevel få endret passord. Du har også tre forsøk, dersom du svarer feil på mer enn ett spørsmål.

Skulle du være så uheldig å svare for mye feil på tre forsøk, vil løsningen av sikkerhetsmessige årsaker bli sperret for deg. Da må du kontakte kundesenteret for å få åpnet dette for deg igjen.

Du finner selvbetjent passordbytte ved å følge lenken nederst i påloggingsvinduet.

Tre grunner til å prøve wearables

Pilottester Julie har brukt vår nye betalingsløsning wearables i en måned og konkluderer med at det er tre grunner til at hun digger den. Her er hennes synspunkter:
Julie Vangen Aas fra Mosjøen er en av våre pilottestere av wearables.

Etter litt over en måned med wearables, er det på tide med en liten tilbakemelding på den nye betalingsløsningen – både positivt og negativt.

I løpet av testperioden har jeg hatt min wearable festet til klokka. Den bruker jeg hver eneste dag, og det er ingen fare for at den blir lagt igjen hjemme, i jakkelomma eller at den havner i kaoset på bunnen av veska mi.

Jeg kan begynne med å si at søren så lettvint det er… så lenge bankterminalen aksepterer den!

Tre grunner til å digge wearables:

  • Kjapt. Du legger bare håndleddet, hodet, foten eller det stedet du har festet wearables til, på bankterminalen. Har du dekning på konto er kjøpet godkjent etter ett sekund.
  • Trygt. Det er lagt inn sikkerhetsfunksjoner slik at om du mister den, kan ingen rane deg for penger. I hvert fall ikke for høyere beløp enn 200 kr. Da må du taste PIN-kode, som heldigvis er den samme som du har på ditt vanlige visakort.
  • Lettvint. Jeg trenger ikke lete etter bankkortet, som ofte ligger på nye, skjulte steder. Det har også vært en lifesaver når jeg er på butikken for å handle “et par ting”, og ender opp med begge hendene fulle, og rett og slett ikke har flere ledige hender til å finne frem visakortet.

Men, likevel: For at wearables skal få utnyttet sitt fulle potensiale, må flere butikker oppdatere bankterminalene sine. Wearables er både kjapt, trygt og så enkelt, men om ikke bankterminalen godtar det, er du like langt.

Min wearable er festet på klokka. I stedet for å lete febrilsk etter pengeboka, er det bare å brette opp ermet og betale på stedet. Veldig beleilig!

Tidlige utfordringer
Fordi wearables er så nytt, ble min utfordring at flere bankterminaler ikke aksepterer wearables her i Sandnessjøen. Dette vil selvfølgelig bli bedre med tida – i Trondheim var det for eksempel ikke en eneste butikk som ikke aksepterte kontaktløs betaling.

Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet heller.

Vi må også snakke om det estetiske. Jeg har testet wearables med et sort gummiarmbånd, og en sort gummilomme som man kan festes i hva som helst. Jeg tør å påstå at ingen av disse matcher den gullbelagte klokkelenka mi. Forhåpentligvis blir de noe mindre etterhvert, slik at den blir mest mulig skjult på håndleddet.

Men, som med de fleste nye teknologiske duppeditter, fokuserer vi i starten på funksjonalitet. Jeg syntes heller ikke mobiltelefonene var særlig flatterende for 20 år siden, mens de i dag er tynne og lekre med glansede overflater.

Alt i alt har jeg vært fornøyd med den lille chippen jeg har gått rundt med i flere uker. Den gjør faktisk hverdagen bittelitt lettere, og det er vel hele poenget?

Julie Vangen Aas

Les Julies tidlige tanker om wearables


Kontaktløs betaling – helt enkelt
Nyere bankkort er utstyrt med en NFC-brikke som gjør det mulig å betale i butikken bare ved å holde kortet opp mot bankterminalen. Wearables er en spennende videreutvikling innen kontaktløs betaling, hvor du ikke en gang trenger bankkortet. En wearable består av en liten NFC-brikke som du kan sette på klokka di, eller ha i et armbånd. Målet er sømløs og rask betaling – helt enkelt. 

Les mer om wearables

 

Julie tester wearables

Wearables-tester Julie Vangen Aas blogger om mulighetene og ulempene med kontaktløs betaling.
Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet heller.

Helgeland Sparebank er én av tre banker som tester wearables – et spennende sprang videre fra de kontaktløse bankkortene mange har. Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet en gang. Den lille chipen er på størrelse med et sim-kort, og kan dermed plasseres i hva som helst og hvor som helst. Tester Julie Vangen Aas forteller her mer om hennes første inntrykk med den nye betalingsløsningen:

Jeg er den type person som er opptatt av at ting skal være effektivt og enkelt, men jeg har også et basseng av leppestifter og lipglosser på bunnen av veska. Det er ikke rent sjeldent jeg ender opp i kassa på COOP Extra med en milevis lang kø bak meg fordi jeg ikke finner bankkortet mitt.

Jeg har en liten kortholder klistret på mobilen min, som i utgangspunktet er praktisk. Problemene oppstår når jeg bytter på å ha kortet i lommeboka (som ligger slengt i veska), i kortholderen, i jakkelomma, i veska eller kanskje hjemme på kjøkkenbordet. Da mister den praktiske kortholderen all funksjon, og jeg ender som vanlig opp i en intens skattejakt etter visakortet, mens jeg kjenner de irriterte blikkene i ryggen fra travle helgelendinger som bare vil betale de siste kolonialvarene sine før helga.

Da Vipps ble lansert for noen år siden, merket jeg for første gang hvordan betalingsløsninger kunne åpne en ny verden. Da jeg var student lånte vi ofte penger av hverandre for å kjøpe kaffe o.l. i kantina på skolen, fordi bankkortet selvfølgelig lå igjen i auditoriet. Det at vi kunne overføre penger på et blunk, uten å måtte logge inn i nettbanken med både kode og kodebrikke gjorde i hvert fall min hverdag mye lettere. Men jeg har fremdeles mitt “luksusproblem” – at bankkortet stadig gjemmer seg på nye steder. Hvis wearables kan gjøre betaling enklere, skal jeg ikke klage mer.

Det er ikke rent sjeldent jeg ender opp i kassa på COOP Extra med en milevis lang kø bak meg fordi jeg ikke finner bankkortet mitt, forteller Julie, som ser fram til en enklere hverdag med wearables.

Mitt første inntrykk av wearables er at dette er perfekt. Et Visakort på størrelse med et sim-kort som jeg kan ha på meg som en accessory. Den lille chippen kan plasseres i nesten hva som helst – bare kreativiteten setter begrensninger. Man kan ha den i armbåndet, i klokka, i dekselet på mobilen, eller kanskje til og med i lipglossen?

Jeg innrømmer at jeg kan være litt naiv i møte med de teknologiske duppedingsene som stadig kommer på banen, og har vanligvis en positiv innstilling uansett hva det skal være. Men – jeg skal ta på meg skepsisbrillene, og se på noen ulemper som kan dukke opp med bruken av wearables:

Jeg kan allerede se for meg i hvert fall én ulempe: Chippen er veldig liten. Det er selvfølgelig også er hele poenget, men jeg tipper det finnes mennesker der ute som er større rotehuer enn meg. Jeg ser for meg at den er lett å miste og vanskelig å finne. Det handler derfor om å finne det optimale stedet å ha den. Lignende problemer oppstår om man plasserer chippen i noe man ikke har på seg hver dag, og dermed ender opp med å glemme den.

En annen ulempe, i hvert fall nå i testperioden, er at ikke alle butikker er utstyrt med en betalingsterminal som aksepterer wearables. Jeg må i tillegg ha med mitt gamle bankkort hvor enn jeg går. Dette vet jeg det jobbes med, slik at alle bankterminaler om en stund aksepterer kontaktløs betaling, men dette tar trolig litt tid.

Mest av alt vil wearables påvirke hverdagen vår ved at du bruker mindre tid på betaling. Wearables passer perfekt på festival, for eksempel. Barkøene er ofte veldig lange og ting kan aldri gå fort nok. Hvis alle hadde vært utstyrt med wearables, er jeg sikker på køen ville vært mye kortere. Tiden det tar å stappe inn kortet i terminalen, trykke kode + ok, ta ut kortet av terminalen igjen og stappe det på plass i veska, lomma eller lignende, kontra å bare legge håndleddet ditt på terminalen, vil være tidsbesparende.

Foreløpig synes jeg wearables virker veldig lovende; det er lettvint, effektivt og ikke minst: Jeg trenger ikke lete etter bankkortet mitt – det har jeg allerede på meg. Jeg gleder meg til å teste videre, og finne ut om det er så positivt og enkelt som førsteinntrykket tilsier. Jeg skal i hvert fall granske det med kritiske øyne, slik at betalingsløsningen bli enda bedre før det kommer ut på markedet.

Helgeland Sparebank er en av tre banker som er med på pilottestingen, og vil tidlig tilby wearables til sine kunder.

Trykk her for å bli kunde

Mette-Lise tester wearables

Wearables er et spennende sidesprang fra den kontaktløse betalingen vi kjenner i dag. Kort sagt betyr kontaktløs betaling at du kun trenger å legge bankkortet på terminalen for å betale. Med wearables trenger du ikke ha med kortet en gang. Helgeland Sparebank er én av tre banker som nå tester den spennende betalingsmetoden. Med oss har vi blant annet pilottester Mette-Lise Engø, som jobber i Evry.
Mette-Lise Engø (25) er en av pilottesterne som får prøve wearables.

– Jeg setter pris på effektivitet og produktivitet i hverdagen – kan jeg slå to fluer i en smekk gjør jeg det. Den prissatte effektiviteten fungerer heller dårlig med aktiviteter relatert til betaling i butikk, som det å stå i kø og betaling. Du skal ikke se bort fra at du finner meg nederst i veska eller ryggsekken på leting etter pengeboken i en lettere stressa sinnsstemning ved kassen, sier Mette-Lise.

– Den største fordelen med wearables er for meg brukervennligheten. Det er et produkt som i praksis brukes akkurat som et kontaktløst bankkort, bare at det er ene og alene kontaktløst. Man har med andre ord ikke muligheten til å dyppe kortet ned i terminalen.

Det fine med et slikt mikrokort er at man kan ha det i ulike wearables, slik at man har mulighet til å tilpasse type wearables etter eget ønske, eksempelvis nøkkelring, armbånd eller klokke. Disse valgmulighetene kan imidlertid være et tveegget sverd for oss som tidvis kan være vimsete – spesielt på morgenen. Det har hendt at jeg har glemt å ta på klokken, og dermed mikrokortet, men jeg satser på at det innarbeides med tida.

Det er en ulempe at mange av dagens bankterminaler ikke støtter kontaktløse transaksjoner. Ennå. Jeg er optimistisk til at flere og flere butikker åpner opp for kontaktløs betaling.

Min wearable er festet på klokka. I stedet for å lete febrilsk etter pengeboka, er det bare å brette opp ermet og betale på stedet. Veldig beleilig!

Tidligere har jeg ikke tenkt noe nevneverdig over hvilke betalingsløsninger jeg bruker, det har vært noe som bare er der og må fungere. Når det er sagt har synet på bankkort endret seg etter jeg begynte i EVRY – et bankkort er ikke lengre bare et bankkort.  Jeg synes det er ypperlig at det kommer ny, brukervennlig teknologi som bidrar til enklere betaling. Den teknologiske utviklingen på verdensbasis raser avgårde, da er det riktig og viktig at det også kommer noe nytt og spennende i betalingsverdenen.

Når det gjelder fremtidige betalingsløsninger tror jeg ny teknologi vil omvelte betalingsverdenen. Vi ser allerede at aktører som KFC i Kina anvender biometrisk teknologi som ansiktsgjenkjenning for å utføre betalinger. Amazon anvender kamera- og sensorteknologi som tillater kunder å gå inn i matvarebutikken og rett ut igjen. Hvor vi ender opp er vanskelig å si, men foreløpig tror jeg bankkort beholder sin veletablerte trone og wearables blir den suksessfulle fetteren med ambisjoner om å overta tronen.

Det blir spennende å se hva Ola og Kari Nordmann synes om wearables – jeg er i hvert fall optimistisk!

Vipps, så kan de under 15 sende og motta penger

Vipps er nå tilgjengelig for barn under 15 år, men bare med foreldrenes hjelp og samtykke.

– Målet er å forenkle hverdagen for foreldre og ha trygge rammer for å vippse mellom foreldre og barn på Helgeland, sier Therese Isaksen i Helgeland Sparebank. I første omgang så er det Vippsing mellom foreldre og venner, men betaling og kjøp i butikk er rett rundt hjørnet.

Helt enkelt: Utgaven som i første omgang slippes, er en veldig enkel versjon av Vipps. Meningen er å gi barn og voksne muligheten til å teste den, innenfor et trygt og begrenset område. Foto: Vipps.no

Foreldre fortsatt sjefen
– Du bestemmer når barnet kan opprette en profil og som forelder kan du enkelt skru av og på om barnet skal kunne sende penger. Du kan også i nettbanken på hsb.no se hva som går inn og ut av vippsen til dine barn.

 Det er foreldrene som velger når barnet skal få Vipps, og det er foreldrene som må legge barnet til i sin Vipps. Barn kan ikke opprette en profil uten foreldrenes hjelp. Barnets profil hører til foreldrenes, og foreldrene bestemmer om barnet skal få sende penger til andre, eller kun motta penger. Fra hvilken alder det er riktig for barnet å begynne med Vipps, blir opp til foreldrene å avgjøre. Det er også foreldrene som bestemmer om barnet får vippse penger til andre privatpersoner (venner og familie) eller ikke. Noen foreldre vil nok vente til barnet har fått en god forståelse for bruk av egne penger, før de åpner opp for å sende penger.

Hva må barnet ha for å starte med Vipps under 15?

  • Smarttelefon, enten Android eller iPhone
  • Eget telefonnummer
  • Sparekonto eller brukskonto i eget navn
  • Brukskonto i Helgeland Sparebank er smart hvis det åpnes for vennebetaling

Sikkerhet
Selv om barnet ikke trenger BankID for å bruke Vipps under 15, må begge foreldrene ha en aktivvippsprofil, og dermed være registrert med BankID, for å kunne legge barnet til i appen sin. Videre er det viktig at barna får hjelp av foreldrene til å opprette en sikker PIN-kode. Det er viktig at barna forstår at koden er hemmelig og ikke skal deles med andre.

Slik gjør du det:

Tips for en trygg PIN-kode

  • En sikker PIN-kode består av fire tilfeldige sifre
  • Unngå årstall, fødselsdag, postnummer eller andre tall som kan være lett å gjette
  • Unngå like sifre eller enkle kombinasjoner som 1111 eller 1212
  • Finn en god måte å memorere og huske koden, for eksempel med tastemønster
  • Ikke skriv ned, si eller gi bort koden din til noen

Ta kontakt med Kundeservice hvis du trenger hjelp:

 

Kontaktløs betaling

Helgeland Sparebank leter etter en fremoverlent helgelending som sammen med oss kan teste det nyeste innen betalingsløsninger.

Glemmer du bankkortet hjemme? Får du jernteppe når du skal trykke inn PIN-koden? Da er du  som folk flest. Helgeland Sparebank vil at det skal være så enkelt som mulig for deg å ta i bruk daglige betalingsløsninger og banktjenester hos oss. Vi har for eksempel, sammen med andre Norske banker, revolusjonert spleising. Vi har gått fra minibankuttak, kontanter og tidkrevende nettbankløsninger, til “vippsing”. Det har aldri vært så enkelt å gjøre opp. Nå skal også de daglige betalingene i butikk også bli enklere.

Kontaktløs betaling – helt enkelt
Du har kanskje allerede hørt om kontaktløs betaling? Nyere bankkort utstyrt med en NFC-brikke som gjør det mulig å betale i butikken bare ved å holde kortet opp mot bankterminalen. Det er raskere og enklere enn den vanlige betalingsmetoden, og om beløpet er under 200 kr trenger du ikke taste inn kode heller.

Den såkalte NFC-brikken er liten, og kan dermed settes inn i nesten hva som helst – ikke bare bankkort. Snart kan du betale med alt fra nøkkelringer til solbriller, klokker eller som du ser på bildet; armbånd. De kalles “wearables”, og brukes allerede hyppig i store deler av Europa.

Sikker betaling
Selv om du kan betale uten å trykke inn koden, har wearables noen sikkerhetsfunksjoner som begrenser konsekvensene om du skulle miste den. I tillegg til at du må taste kode ved beløp over 200 kroner, må du jevnlig taste koden på nytt. Disse funksjonene skal sørge for at wearables ikke kan misbrukes av andre.

Prøv wearables i en måned
Høres dette ut som noe for deg? Vi i Helgeland Sparebank leter etter en fremoverlent helgelending vil teste wearables sammen med oss. Du får ha armbåndet med brikken (knyttet til ditt eget kort) i én måned, og skal underveis dokumentere hvordan og hvor du bruker det.

Krav for å være med:

  • Du må være mellom 20 og 30 år.
  • Du må være kunde i Helgeland Sparebank
  • Du må bruke wearables i en måned og lage små videoer eller ta bilder underveis.
  • Stille opp til et intervju i Drivkraft-bloggen om din opplevelse med wearables.
  • Stille opp til bilder og evt. video om wearables.
  • Du må godkjenne at vi bruker bilder/video av deg i senere markedsføring av wearables.

For påmelding og mer info, send en e-post til susann.sivertsen@hsb.no. Fortell oss gjerne litt om hvem du er og hvorfor du vil prøve wearables