– Historisk samarbeid kan skape et sterkere Helgeland

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
– SAMMEN ER VI STERKE: – Helgeland og Namdalen har alt å tjene på å starte et offensivt samarbeid hvor målsettingen er å koble næringslivet tettere opp mot de tunge utdanningsinstitusjonene, sier prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan.

– Det er på de små plassene at du finner de store vinnerne. Nå bør Helgeland og Namdal gå sammen om en felles fremtid.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. En av foredragsholderne var prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan – og han sparte ikke på kruttet. Med åtte år på Stortinget og åtte år som fylkesmann, kjenner han de politiske prosessene bedre enn de fleste.


Har mye felles

Namdalen har 40.000 innbyggere, mens Helgeland har i underkant av 80.000 innbyggere, og Ryan er ikke i tvil om at Namdalen og Helgeland har mye felles:

– Namdalen lever i skyggen av Trondheim og Helgeland har samme problemet med Bodø. Regionene havner i en næringspolitisk blindsone, sier Ryan

Helgeland
SPREDT BOSETTING: Både Helgeland og Namdalen er preget av små bedrifter og spredt bosetting. Men potensialet for økt verdiskaping er enormt.

Et 10-årig program

Derfor lanserer han nå et veldig konkret forslag som skal fungere som en slags fødselshjelper med tanke på å skape nye og spennende arbeidsplasser:

– Vi bør etablere et 10-årig program for Helgeland og Namdalen hvor vi ser på hvordan vi kan koble det lokale næringslivet opp mot tunge utdanningsmiljøer, som blant annet NTNU.

Både Helgeland og Namdalen har et sterkt innslag av små bedrifter som består av én og to ansatte. Disse trenger innspill og faglig påfyll for å kunne utvikle seg videre.

Må snakke sammen

I første omgang ser Ryan for seg at de to regionrådene setter seg ned og snakker sammen. Så er han ikke i tvil om at det er fullt mulig å få et slik program delvis finansiert over statsbudsjettet.

– Det er på høy tid at vi skyter frem brystkasse og viser at vi eksistere. De store byene har fått enorme midler til utvikling, nå er det distriktene som må fortelle at vi også vil være med.

Ryan ser for seg at det kanskje kan være best å ha et startfokus på Sør-Helgeland, som er den regionen som er mest lik Namdalen. Byer som Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund står overfor de samme utfordringene.

Måtte klare seg selv

Og det er her vi kommer tilbake til Ryans innledningspoeng, i kraft av ordet marginalitet. Som brukes som en forklaring på hvorfor det dukker opp så mange gullmedalje- og litteraturprisvinnere fra bittesmå steder rundt om i Norge.

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
SMÅTT ER RÅTT: – Det er på ingen måte en bakdel å komme fra en liten plass. Vi ser gang på gang at det er folk derfra som utfører de store bragdene, sier Inge Ryan.

– Dette er folk som er vokst opp med få ressurser. De ble tidlig vant til å klare seg selv og skulle det skje noe, ja så måtte de skape det på egenhånd. Det er klart at en slik oppvekst former mentaliteten og vinnerviljen, mener Ryan.

Strategi helt avgjørende

Som også er helt klar på hva som er viktig når det som blir definert som ”utkant-Norge” skal ta opp kampen mot store sentra.

– Strategi! Vi er nødt til å vite hva som foregår, hva som ligger i løypa. Det er for sent å gå i fakkeltog når sykehuset er vedtatt nedlagt, eller universitet skal svekkes.

I arbeidet med å skape nye Namsos, en sammenslåing av trønderrock-byen, Fosnes og Namdalseid, var Ryan tidlig ute med å sikre seg en egen kommunalsjef for strategi og utvikling.

– Vi går detaljert til verks og har kartlagt hvilke 11 stortingsrepresentanter som det er verdt for oss å jobbe opp mot. Det samme har vi gjort med departementene og folkene der. Dermed kan vi legge opp en målrettet og langsiktig arbeidsplan, sier Inge Ryan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *