Hva ønsker du deg av din leder?

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Synes du at du har en topp jobb, om det bare ikke var for sjefen?» Dette er den første setningen i en artikkel med overskriften «omsorgsfull leder mer lønnsomt enn kontrollfrik». Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i et foredraget «Den beste form for ledelse» holdt av professor Øyvind Martinsen på BI. I artikkelen tar journalist Anne Lise Stranden for seg hvordan moderne medarbeidere ønsker å bli ledet. Det er mye spennende her som jeg ønsker å dele videre og reflektere over.

I de aller fleste stillingsannonser står det at styret ønsker seg en leder som er «resultatorientert og målrettet», men er dette den mest effektive styringsformen for bedriften i 2017?

At de ansattes trivsel og motivasjon påvirker bedriftens lønnsomhet er vel dokumentert gjennom mange studier. Hva som er den beste formen for ledelse for å oppnå dette har imidlertid blitt diskutert i ett århundre. Den moderne medarbeideren vil ledes annerledes enn medarbeideren anno 1970 ; god ledelse avhenger av den tiden vi lever i.

Hva kjennetegner så vår tid? Vi er nå midt i en periode med sterke endringer. Digitalisering, automatisering, globalisering og effektivisering er uttrykk som er en del av alle bedrifters hverdag og handlingsplaner. Rutinepregede arbeidsoppgaver blir overlatt til roboter, arbeidsprosessene som gjøres av mennesker skal «slankes», det skal tenkes smartere og alle oppgaver som skal gjøres bak det kunden ser må være effektive. Bedriftene reduserer antall ansatte og medarbeiderne som er igjen må endre sin måte å jobbe på.

Midt oppi dette er konkurransen om kundene hard og kundens forventninger er kjempehøye. Kundenes forventninger smittes over fra bransje til bransje. Dersom kunden har hatt en super kundeopplevelse da han var på en Appelstore i London, forventer han samme opplevelse neste gang han komme inn i den lokale banken. Det å levere den beste kundeopplevelsen er derfor også viktigere enn noen gang.

Både kravet til raske endringer, større grad av selvledelse, effektivitet i arbeidet og kravet til å leverer gode kundeopplevelser er en del av de ansattes hverdag i 2017; da vil også en annen type ledelse være mer effektivt for å oppnå trivsel, motivasjon og dermed lønnsomhet i 2017 enn i 1970.

Tidligere tiders «høye mørke leder» som styrte bedriften med stoppeklokke, produksjonskrav og resultatoppnåelse vil ofte være på kollisjonskurs med den moderne ansatte, hevder professor Martinsen. Han kaller slik ledelse for «hopp-så-får-du-en-kjeks»- ledelse. Han mener at forskning viser at dagens ansatte ønsker seg noe langt mer enn den rendyrkede prestasjonsbaserte lederstilen for å trives. Og de ansattes trivsel er nøkkelen til bedriftens lønnsomhet ifølge disse studiene.

Dagens ansatte forventer å få brukt sin kompetanse og ha innflytelse på egen arbeidsdag. Ikke minst det siste er særs viktig i forhold til motivasjon. De vil selv finne ut hvordan de best skal løse arbeidsoppgavene sine. For mye måling og kontroll påvirker de ansattes motivasjon negativt.

Studier blandt norske ansatte viser at en tredjedel gir sin nærmeste leder strykkarakter, og 20% av lederne innrømmer at de ikke bruker tid på ledelse. Dette er for meg overraskende høye tall! Det er med andre ord både mye dårlig ledelse og mye mangel på ledelse her på berget.

Hva er så oppskriften på godt lederskap anno 2017? Forskningen professor Martinsen viser til konkluderer med at en leder av i dag må legge hovedvekten på å være «resultatorientert og gjerne med en dæsj visjonær endringsorientering» om han/hun skal vise gode økonomisk resultater. Omsatt til norsk språk betyr dette at det er de lederne som har omtanke for medarbeideren, er vennlige og støttende og legger til rette for medarbeidernes utvikling som gir bedriften best lønnsomhet. Det er videre også ønskelig at lederen inspirerer med en visjon, delegerer myndighet, fokuserer på det som gir jobben mening for medarbeideren, oppfordrer til dyptgripende endringer og sprer optimisme.

Professoren avrunder det hele med et et lite forbehold om at det ikke er sikkert at én oppskrift passer alle bedrifter og alle ledere, men at disse studiene bør gi et godt grunnlag for refleksjon for de aller fleste sjefer.

Det er noe som heter at for mye av og for lite av noe blir like galt, og Ole Brumm sa «ja takk, begge deler». Mye av det Martinsen legger fram som god ledelse anno 2017 er som musikk i mine ører, men jeg kan ikke dy meg for å også mene at standardisering av arbeidsprosesser, koordinering, prioritering, avvikshåndtering, måling, styring og kontroll også i 2017 må være en del av en leders arbeidsoppgaver. Når det er sagt gir artikkelen meget godt grunnlag for og god grunn til refleksjon.

Da jeg gikk på konfirmasjonsundervisning for en god del år siden lærte jeg Den gyldne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Det er fortsatt mye visdom og ledelsesfilosofi i denne setningen. For det er jo dette Martinsens forskning viser: ledere må lede sine ansatte på samme måte som de ønsker å bli ledet selv.

Som ledere forventer vi at våre ansatte skal gi kundene supergode kundeopplevelser; det vil si at kundene skal bli sett, bli tilført verdi og vist omsorg og respekt. Da må vel også medarbeiderne kunne forvente det samme av sine ledere?

Det er mye drivkraft i god ledelse. Lønnsomhet og drivkraft må kjennetegne bedriftene på Helgeland om vi bli en enda sterkere region. God ledelse er rett og slett en drivkraft for Helgeland.