Mount Everest base camp er nådd – med Frank Løke

Det gikk rykter om at en norsk b-kjendis var å tøffet seg i området, og skal innrømme at jeg ble paff da det var Frank Løke som snudde seg å sa «hallo!».

Helgelending og jazzatlet Håkon W. Skog Erlandsen har vært høyt og lavt med saksofonen sin de siste årene – fra ruvende Denali (6190 moh.) i Alaska i -42c, til mektige Kilimanjaro i Tanzania (5895 moh.). Han har alltid med saksofonen på ryggen, og han avslutter alltid stigningen med en selvkomponert låt på toppen. Håkon har besteget 3/7 av The Seven Summits , og nå står selveste Mount Everest for tur. Målet er å gjennomføre de sju toppene på 18 måneder, noe som vil resultere i ny rekord! Her i Drivkraft-bloggen kan du lese skildringer fra veien til toppen:

Dag 5 – Skal vi danse, Himalaya.

Etter nok en dag med 6 timers gange kom vi til Dingbotche. I en liten by på 4200 moh. går vi forbi en drøss med hellige monumenter, hvor de religiøse normene tilsier at vi alltid må gå på venstre side. Regelrett og med stor respekt for karma går vi med lavt hode oppover tettstedet til vår plass for natten. Inn døren på Hotel Good Luck går vi mot vårt reserverte bord merket Ascent Himalayas. Jeg myser litt med øynene når jeg ser bort på en høy muskuløs rygg som okkuperer en av stolene.

Det gikk rykter om at en norsk b-kjendis tøffet seg i området, og jeg skal innrømme at jeg ble paff da det var Frank Løke som snudde seg og sa «hallo!». Han er for tiden kjent for to ting. 1: Han er i god fysisk form, og gjør mindre lure stunts for å tiltrekke seg oppmerksomhet på instagram. 2: Han stilte opp i «mankini» på «Skal Vi Danse» midt i #metoo-kampanjen. Han brukte samme kontakter som oss i Nepal, og jeg var oppriktig redd for at hans neste stunt skulle være å prøve seg på toppen av Mount Everest med vårt team, noe som faktisk hadde streifet tankene hans litt for mange ganger. Etter noen relativt intense timer med bondebridge og kartlegging av Franks kunnskaper, erfaring og motivasjon, konkluderte vi med at det var best at han kun prøvde seg på base camp. Vi var da et gjeng lettede høyfjellsklatrere som krøp til køys på Hotel Good Luck, men en ny uventet venn å dele neste dags reise med.

Dag 6 – Konsert på 5000 moh.

I og med at mitt mål er å spille konsert på toppen av verdens høyeste fjell, er det noen forberedelser som må til. Å spille saksofon i høyden byr på flere utfordringer enn å bare komme seg opp. Mindre oksygen, lavere atmosfærisk trykk og kulde, er faktorer jeg må lære å kontrollere. Jeg spiller meg derfor oppover samtidig som jeg beveger meg opp i altituden. Dagen etter duellen i bondebridge mot Norges o-store eks-håndballstjerne, la vi inn en tur opp til en hellig topp på 5000 moh., hvor jeg fremførte min første konsert i Himalaya. Da for et relativt sjokket publikum som representerte et globalt mangfold av verdens beboere, også på pilgrimsferd i Asias store fjellkjede.

 

Dag 7 – Loboche

Ikke hver dag er en fest under ekspedisjon. Vår innmarsj i en av verdens høyeste byer, Loboche, er et eksempel på det. Etter en relativt kjip hvitløksuppe og et første møte med Yak-biff, er det lite spennende å fortelle, enn at jeg dro på shopping på verdens høyeste butikk på 4950 moh.. I et relativt lite utvalg landet kjøpet på snickers og baby whipes for å ivareta blodsukkeret og sikre at intimsonen lukter nyfødt på ferden mot verdens tak.

Dag 8 – Mount Everest Base Camp

Ren i ræva og mett i magen var jeg kommet til en dag jeg har ventet lenge på, ankomst Mount Everest Base Camp. Etter 5 timer gange opp til 5364moh ligger verdens største base camp. En plass som huser omlag 1000 håpefulle merkelige mennesker som skal på Everest eller nærliggende fjell. En stor plass med vanvittig utsikt. (Video – Everest View) Vi kommer til vår camp, som er svært behagelig. Første natt her minner meg på hvor jeg faktisk er. Det er vanskelig å sove i høyden, så jeg ligger våken til rundt 2 på natten. Det stikker i kroppen når jeg ligger våken å hører på massive snøskred som hver halvtime rister kroppen min. Etter 3-4 tissepauser slokner jeg.

Utkikk mot selveste Mount Everest

Dag 9 – Hviledag og Puja

Rundt 07:00 våkner jeg av at solen varmer opp teltet mitt. Det er ca 20 blå på natten og 20 varme på dagen, så kontrasten er stor. Vi spiser første frokost i base camp og gjør oss klare for seremoni.

Sherpaene er svært religiøse folk og før hver ekspedisjon gjennomfører de Puja, en religiøs seremoni, for å få tillatelse av naturen og gudene til å ferdes trygt i fjellet. For en Helgelending er dette sjelden kost og jeg forstår svært lite da Lamaen, en slags seremonileder i fasjonabelt duk-plagg som har gått 6 timer for å lede oss trygt gjennom hendelsen, synger et relativt utydelig talelignende språk for å frelse ferden som kommer.

Men med stor respekt prøver jeg så godt jeg kan å la karmakontoen fylles med riskasting og brødspising. Til min store overraskelse ender denne seansen med obligatorisk inntak av hjemmelaget ris-vin på 30% og 2 pils. På 5364 moh. ble det litt for meget og førte til en del mumling og svimmelhet. Noe som resulterte i tidlig bruk av soveposen for denne dagen.

Dag 10 – Akklimatisering

Å leve i høyden krever en del mer energi en ved havnivå. Ved for eksempel 5000 meters høyde er det bare 50% av oksygen enn ved havnivå. Og på toppen av Everest(8848 moh.) er det bare 30%. Dette byr på utfordringer, noe som fører til at de av oss som tar dette seriøst gjerne forbereder kroppen på de manglene høyden medfører. At kroppen ikke får tilgang til nok oksygen kan føre til det vi kaller høydesyke. Da er det primært 2 «sykdommer» som kan inntreffe; lungeødem og hjerneødem. Begge svært hemmende, smertefull og dødelig. Ved lungeødem vil overtrykk i kapilærsystemet i lungene føre til at veske presses ut i luftveiene, og en vil bokstavelig talt drukne på land. Hjerneødem er et resultat av for lite oksygen i kroppen, noe som fører til at hjernen hovner opp i kraniet, og en vil etter hvert dø av smerte som følger av dette fenomenet.

Det er derfor smart å akklimatisere, som vi gjør med å gjennomføre noe vi kaller “rotasjoner”, som betyr at vi går opp og ned i fjellene før vi prøver oss på toppen. I praksis vil dette være vår tur opp til en fjelltopp kalt Loboche East. Den ligger på 6000 moh., og det var en tur vi tok fra base camp (5364 moh.), opp til toppen for en Snickers, så tilbake til base camp for å restituere. På det viset presser vi kroppen til å tilpasse seg å leve med mindre oksygen. Da kompenserer kroppen ved å produsere flere røde blodceller, som har en egenskap til å bære flere oksygen-molekyl enn hvite blodceller, og hvor da en høy metningen av oksygen i kroppen vil være mer resistent mot symptomer for høydesyke.

Utsikt fra Loboche East

Før vi prøver oss på toppen av Everest skal vi gjennomføre mange slike rotasjoner, hvor den høyeste kommer til å være på 7500 moh. før vi drar tilbake til base camp. Mange har som mål å kun gå til base camp av Mount Everest, noe som egentlig er en ekstrem tur i seg selv da 5364 moh. er svært høyt. Få gjør akklimatisering før det pga. relativt liten odds for å seile om, men siden vi skal opp til 8848 moh. tar vi akklimatisering veldig seriøst.

En spekulerer sikkert på om det finnes medisin mot høydesyke. Svaret er ja, men det finnes bare produkt som hjelper litt, og som har relativt tydelige og uønskede bieffekter. Diamox (Acetazolamid) er blant fjellklatrere et kjent stoff som en kan ta for å forebygge høydesyke. Det er en pille som tas 2 ganger daglig som gjør blodet surere (Ph), hvor da kroppen kompenserer med å puste dypere og mer hyppig. En tar dermed opp mer oksygen i kroppen. Bieffekter kan være uhyggelig «prikking» i hender og føtter, i tillegg til at en urinerer mer. Når da gradestokken i base camp fort kryper ned på svært mange blå, er ekstra tissing om natten en faktor en helst vil unngå. I og med at min tisseflaske bare rommer flaue 1,5 liter vil et slikt moment med uro koste mer enn det smaker for min del, og jeg tar ikke Diamox med mindre jeg opplever lette symptomer på høydesyke.

Håkon W. Skog Erlandsen – jazzatlet og helgelending.


Følg Håkons lokasjon minutt for minutt mot toppen her
Mail: haakonskogerlandsen@gmail.com
Instagram: @jazzathlete

Les del 1 av Håkons reise her: Fra Helgelandsbukken til Mount Everest

Les del 2 av Håkons reise her: Bleikfeit og slapp helgelending på vei mot toppen av verden

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *