Har alltid drømt om å skape noe selv

SOLID ENTREPRENØR: Vidar Bendiksen og hans folk har bygget opp selskapet til å bli en sentral og offensiv aktør på Helgeland. – Men vi må hele tiden være på hugget, du blir aldri bedre enn ditt siste oppdrag.

Det begynte med en far og sønn og en åtte tonns Caterpillar gravemaskin i 2004. I dag er Bendiksen Entreprenør en offensiv aktør med nærmere 30 fast ansatte.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Både jeg og pappa hadde solide og faste jobber. Men lysten til å drive noe eget var der hele tiden, sier Vidar Bendiksen.

Det er en varm sommerdag i Industribakken 10 på Salhus rett utenfor Brønnøysund sentrum. En asurblå himmel og skvaldrende måker gjør byen midt i Norge om mulig enda mer idyllisk.

Inne på kontoret lukter det nytrukket kaffe og på veggen henger diplomer som viser at bedriften ble kåret til Gaselle av Dagens Næringsliv – tre år på rad: 2016, 2017 og 2018. I fjor fikk de også Brønnøy kommunes næringspris.

ARVELIG BELASTET: Vidar Bendiksen er vokst opp blant hjullastere og lukten av diesel. – Det er fantastisk å få anledning til å skape din egen bedrift, sier 36-åringen.

BEGYNTE I DET SMÅ

Men tilbake til 2004. Hvor far og sønn fikk låne 300.000 i Helgeland Sparebank for å finansiere kjøpet av gravemaskinen. En maskin de brukte på kveldstid, i helger og ferier. Vidar er vokst opp i en familie hvor det mye av tiden handlet om hydraulikkolje, diesel og tungt utstyr: 

– Jeg utdannet meg som maskinkjører på Fauske og jobbet i 10 år som sjåfør på alt fra melkebil, buss og containertranport.

Den store avgjørelsen traff han i 2011. Vidar sa opp jobben for å satse alt på eget firma:

– Planen var å kjøre som sjåfør når det ble lite å gjøre. For så si det sånn, jeg har ikke kjørt en centimeter for andre arbeidsgivere enda.

 

DE RETTE FOLKA ER GULL VERDT

For Bendiksen Entreprenør fikk en god mottakelse i markedet. Og, ikke minst, han fikk med seg de rette folkene på laget:

– Vi hadde aldri klart dette uten en gjeng som har vært villige til å stå på.

Hvilket er nøkkelordet når det gjelder ansettelser:

– Ja, vi trenger fagfolk. Men primært så handler det om å finne de som har pågangsmotet. De som er selvgående. Står det tre personer i lag og de innser at de trenger en slegge, så ansetter vi han som er den første til å hente slegga.

MODERNE MASKINPARK: Bendiksen Entreprenør sitter med nye og kraftige maskiner, lastebiler og vogntog. – Vi justerer hele tiden utstyret med tanke på hvilke oppdrag som venter, sier Vidar Bendiksen.

GÅR NYE VEIER

Akkurat nå er Bendiksen Entreprenør engasjert i flere ulike prosjekter. Et av de større er et oppdrag for Signal Bredbånd i nabokommunen Sømna, til en verdi av 20 millioner kroner. Der skal de grave 100.000 meter med grøfter for å sørge for at fiberkabelen kommer frem.

Men det stopper ikke der. For Bendiksen og folkene hans prøver hele tiden å ligge i forkant og i disse dager lanserer de et tilbud hvor selskapet står for en komplett pakke. Fra graving og legging av fiber til teknisk montering hos den enkelte sluttbruker:

– Dette blir på mange måter en vinn-vinn situasjon. Både Signal, øvrige teleleverandører og kundene deres trenger kun å forholde seg til én aktør, ett telefonnummer. Vi har vært heldige og fått ansatt folk med rett kompetanse og erfaring innen dette feltet. Det gjør en slik satsning mye enklere

BYGGER NYE HELGELAND: – Det er utrolig givende å få lov til å være med på den rivende utviklingen som er på Helgeland, men konkurransen er også knivskarp, så vi må hele tiden være maksimalt skjerpet, sier Vidar Bendiksen.

KONTROLLERT VEKST

Selv om Bendiksen Entreprenør er en lokal aktør, går de ikke av veien for å hente inn oppdrag andre steder som Birtavarre i Finnmark, Kvitfjell i Troms og flere steder i Salten-regionen.

Som Gaselle-diplomene er et håndfast bevis på, har veksten i selskapet gått raskt. Men ikke for raskt:

– Vi har vært nøye med å ikke foreta for store sprang, det er mer snakk om mindre og stødige steg, sier Vidar Bendiksen.

Han er stolt over at firmaet så langt ikke har vært nødt til å røre kassakreditten. Den har kun vært der som en ekstra sikring.

TETT PÅ NÆRINGSLIVET: – Vi liker å jobbe tett med bedriftskundene våre, både for å lære mest mulig om de ulike bransjene, men også for å kunne gi dem til de til en hver tid beste rådene, sier bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes i Helgeland Sparebank sin avdeling i Brønnøysund.

VERDIFULL MEDSPILLER

Som gründer har han også vært svært opptatt av at økonomien skulle være under kontroll hele veien og her har Helgeland Sparebank vært en verdifull medspiller:

– For oss er det en stor fordel at banken er lokal. At jeg kan banke på døra og få en personlig prat når jeg trenger det. Vi sitter med den klare følelsen av at banken er genuint opptatt av hvordan det går med oss.

FANT TONEN: Bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes har selv vært maskinfører, og fant dermed tonen fort med Vidar Bendiksen og hans folk.

PERSONLIG KONTAKT

Og akkurat det er noe bedriftsmarkedssjefen i Brønnøysund, Magne Saltnes, har et skarpt fokus på:

– Vi legger stor vekt på en tett, personlig kontakt. Hver gang vi skal vurdere om vi skal satse på et prosjekt eller en bedrift, så koker det alltid ned til hvilke folk det er snakk om.

Som bank håndterer de alle de finansielle tjenestene for Bendiksen Entreprenør, samtidig som de er en rådgiver og sparringspartner.

– Bare et tema som risikovurdering er jo helt sentralt og særlig i en bransje hvor marginene er små. Her føler jeg at vi som bank bidrar til at bedriften får et faglig grunnlag for å treffe de rette beslutningene, sier Saltnes.


TAR GJERNE ET TAK: Når en tilhenger plutselig må flyttes, er ikke bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes tung å be, han hiver seg rundt for å bistå.

VIKTIG FAGKUNNSKAP

Så hjelper det selvfølgelig på at Saltnes selv har solid erfaring bak spakene på en gravemaskin og at han inntil nylig også satt på noe så spesielt som et spregningssertifikat.

– Magne skjønner hva vi driver med og forstår bransjens utfordringer. Når han i tillegg gir oss gode betingelser, så kunne vi ikke ha funnet en bedre mann og en bedre bank, konkluderer Vidar Bendiksen.


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Lokalbanken åpner for PSD2 og Open Banking

Snart kan du administrere alle kontoene dine i én nettbankløsning – helt enkelt!

– I Helgeland Sparebank ønsker vi å tilby de beste løsningene for våre kunder. Vi er allerede på ballen og ser fram til å se bransjen vokse og utvikle seg som følge av det nye direktivet, forteller Brian Mora Eskildsen. Han er forretningsutvikler i digitale kanaler i Helgeland Sparebank, og jobber med å gjøre bankens systemer klare for deling av såkalt bankdata.

PSD2 i Helgeland Sparebank
Leder for forretningsutvikling i Helgeland Sparebank Øyvind Karlsen og forretningsutvikler i digitale kanaler Brian Mora Eskildsen ser fram til å utvikle nye, innovative bankløsninger gjennom PSD2 og Open Banking.

Åpner for flere utviklere

Denne typen deling av data og tjenester innen bank omtales ofte som Open Banking. Målet med Open Banking og PSD2 er å skape sikrere tekniske betalingsløsninger, øke forbrukerbeskyttelse, samt å gi brukerne større valgfrihet gjennom innovasjon og økt konkurranse.

– Dette gjør vi ved å åpne våre APIer slik at en tredjepart kan få tilgang til bankdata og dermed utvikle ny programvare og digitale løsninger for banktjenester, forteller Eskildsen, og fortsetter:

– I tillegg må selvfølgelig også kunde gi sitt samtykke til at en tredjepart kan få tilgang til deres data. Det er dermed viktig at kunden også selv gjør en vurdering av hvem en deler sine data med, og hva de vil bli brukt til.

Bedre oversikt i nettbank

Med PSD2 og Open Banking vil det bli mulig å utføre betalinger fra kontoer i andre banker. Du vil dermed få en mye bedre oversikt over din økonomi, fordi du kan samle alle kontoene dine på ett sted – i Helgeland Sparebank.

– Dette kan være en gamechanger innen bank, og det vil garantert gi kundene våre et mye bedre tilbud og større valgfrihet på sikt, forteller direktør for Forretningsutvikling i Helgeland Sparebank, Øyvind Karlsen.

I løpet av september 2019 vil de største endringene implementeres. Da vil du som kunde kunne se kontoer og transaksjoner fra andre banker i nett- og mobilbanken til Helgeland Sparebank – dersom du har gitt samtykke til det.

 

Sikkerhet først

Det er strenge krav for å få tilgang til bankdata – en tredjepart som ønsker tilgang skal være godkjent av tilsynsmyndighet i landet de opererer fra. I Norge er det Finanstilsynet som gir slik godkjenning.

Som kunde må du selvfølgelig gi ditt samtykke til at din informasjon skal deles, og du kan når som helst trekke tilbake et slikt samtykke: Enten i nettbanken din i Helgeland Sparebank eller ved å kontakte tredjepart direkte.

Løper Havmannen – Oksskolten på én dag

I uke 27 legger Rolf Einar Jensen ut på nok en ambisiøs løpetur. Denne gangen fra Havmannen i Rana til Oksskolten i Hemnes.

– Jeg har vært på Oksskolten en håndfull ganger både på sommer- og vinterstid, men det å løpe hele veien fra Havmannen til Oksskolten har aldri før blitt gjort av noen.

Helgeland Sparebanks personmarkedssjef i Rana, Rolf Einar Jensen, skal kommende uke (uke 27) begi seg på en 60 km lang ferd fra Havmannen i Rana til Oksskolten i Hemnes – på én dag. 

– Èn ting er sikkert: Det er langt, bratt, og det kommer til å bli krevende. Distansen er rundt 60 kilometer, med en total stigning på 2500-3000 meter. Men, som det konkurransemennesket jeg er, synes jeg det er motiverende å sette seg ambisiøse mål. Du blir ikke verdens sprekeste personmarkedssjef av å sitte på ræva hele dagen, forteller Rolf Einar.

Startskuddet går ved Havmannen, så starter første etappe mot Vatnadalen, Andfiskvatnet og etter hvert Akersvassdammen. Så går det videre inn mot Kjennsvatnet og det er der den bratteste stigningen begynner. Etter ei god stigning krysser han breen og løper videre opp mot selve Oksskolten. 

Og dette er langt i fra det første ambisiøse prosjektet Rolf Einar begir seg ut på:

  • Rekord over De Syv Søstre i 2015 (3t 43min)
  • Rekord opp Trænstaven i 2016 (14min 30 sek)
  • Rekord opp og ned Hestmannen i 2017 (40min 32 sek
  • Rekord opp og ned Øyfjellet i 2017 (49min 51 sek)
Rolf Einar på Oksskolten

Rekordene bærer utvilsomt  preg av at Rolf Einar er en ekte helgelandspatriot.
– Jeg er en ekte naturfreak, og gjennom hele oppveksten har jeg fått drive med det jeg liker aller best – konkurranseidrett innenfor langrenn og løping. Det har gitt meg mange år med idrettsglede i skjønne omgivelser her på Helgeland. 

– Jeg har nok alltid latt meg fascinere av storslagen natur, med flotte fjell og dype fjorder. Helt siden jeg var barn har jeg sett sjarmen i lyse sommerkvelder på hytta i Tjøtta på Helgelandskysten, til heftige vinterstormer på Okstindan. 

For tre år siden bestemte han seg derfor for å flytte tilbake til Helgeland etter endt utdannelse.
– Det var helt naturlig for meg å flytte tilbake til Mo i Rana, og Helgeland, da jeg var ferdig med utdannelsen. Naturskjønne omgivelser kombinert med gode muligheter for en flott yrkeskarriere etter endte studier, gjorde at Helgeland lokket.

Personmarkedssjef i Helgeland Sparebank avd. Mo i Rana, Rolf Einar Jensen, forteller at Helgeland lokket etter endt utdannelse. 

Da jobben som personkunderådgiver i Helgeland Sparebank dukket opp, grep jeg sjansen. Siden da har jeg hatt muligheten til å jobbe i en lokalbank som bidrar til vekst, bolyst og trivsel på Helgeland. Takknemligheten og betydningen for barn og ungdom, idrettslag og teaterlag, kor og band og ikke minst anleggene i regionen vår med idrettshaller, kunsgressbaner, lysløyper m.m., er motiverende og gir meg energi!

Bestigning av fjell er en væravhengig affære, så tidspunkt for startskuddet har han ikke satt enda. Den annonseres av Helgeland Sparebank på Facebook, og det blir boller og kaffe ved Havmannen før startskuddet går.

– Håper å se mange ved startstreken!

 

Lokal tilhørighet gir industri-suksess

FOLKENE BETYR ALT: Lokal tilhørighet og gode folk har alltid vært grunnlaget for at Momek skulle lykkes. Her er gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo omkranset av Sara Hansen og Stian Eriksen.

De gikk fra fem mann og en pick-up til 450 ansatte og en 2018-omsetning på 575 millioner kroner. Og nå er Momek tilbake på lokale hender igjen.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Lokal tilhørighet er nok den viktigste suksessfaktoren vår, sier gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo.

Eventyret begynte for 21 år siden. Et lån på 30.000 kroner, en godt brukt pick-up, to kjeledresser og en verktøykasse.

Et lån på 30.000 kroner fra Helgeland Sparebank var det som skulle til for å sikre en pick-up og starten på et industrielt eventyr for Momek. Fra venstre: Tor Arne Sørmo, Kim Thomassen, Wiggo Dalmo, Torbjørn Hansen og Kurt Bredesen.

ENDELIG HJEMME IGJEN

– Det har vært en eventyrlig reise, både med opp- og nedturer, medgir Dalmo. I 2012 fikk de inn Hitec Vision inn på eiersiden, men i vår ble de kjøpt ut etter harde forhandlinger.

– Det føles virkelig godt å få hele konsernet hjem igjen. Nå gleder vi oss til fortsettelsen, sier Dalmo.

For det er Mo som har dannet grunnlaget, selv om Momek i dag har større geografisk nedslagsfelt, både på Helgeland og utenfor Helgeland. Hovedbasen ligger inne på Industriparken, noe som ifølge Dalmo har vært et lykketreff.

– Miljøet her inne er helt fantastisk og vi er omgitt av en teknisk kompetanse som er helt unik, også i landssammenheng.

TUNG KOMPETANSE: Kenneth Guttormsen og Svein Pettersen jobber sømløst sammen når sveisepunktene skal sitte perfekt.

HAR INDUSTRIEN I BLODET

Så er det også slik at industrikulturen er dypt forankret i Mo i Rana. Folk er vant til å ta et tak og skiftarbeid ligger i blodet. Det betyr igjen at det er de ansatte som representerer den virkelige verdien i konsernet.

– Det er fantastisk å se hvordan folkene våre utvikler seg i takt med bedriften. Vi legger stor vekt på å gi alle muligheter til faglig utvikling, sier Dalmo.

Derfor satser også Momek tungt på lærlinger og per nå er det 15 av dem i sving i konsernet.

VIKTIG INDUSTRI-KULTUR: Rana har industrikulturen i blodet og det har vært en viktig grunn til at Momek har lykkes med sin satsing.

MANGE MULIGHETER

Det betyr at Momek åpner både for en horisontal karriere hvor den enkelte kan fordype seg i faget og bygge opp en uvurderlig spisskompetanse, og en vertikal karriere i kraft av du får sjansen til å påta deg lederroller og et økende ansvar.

FRA SNEKKER TIL LEDER: Gøran Nerdal startet som snekker, men er i dag leder for de 80 ansatte i Momeks entreprenør-avdeling.

En av dem som har grepet mulighetene med begge hender er Gøran Nerdal. Han begynte som snekker og er i dag en av to sjefer for de rundt 80 personene som jobber i entreprenør-avdelingen til Momek.

– Det har vært en bratt læringskurve, men en utrolig givende reise, sier Nerdal.

BRED PORTEFØLJE

Momek sitter i dag med en imponerende portefølje av tjeneste og satsingsområder:

  • Gruvedrift
  • Olje og gass
  • Prosessindustri
  • Oppdrett
  • Fornybar energi
  • Bygg og anlegg
  • Infrastruktur

– Vårt mål er hele tiden å være en samarbeidspartner og problemløser for næringslivet, understreker Dalmo.

For Momek er en bedrift som elsker utfordringer og hvor ingenting er umulig. De legger lista høyt, for det er der de mener den hører hjemme.

UVURDERLIG PARTNER

I en tid hvor Mo i Rana og Helgeland bobler over av entusiasme og skaperglede, er lokalt eierskap alfa og omega for Momek. Og da er det spesielt én aktør som Wiggo Dalmo vil trekke frem, nemlig Helgeland Sparebank.

Direktør bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund, mener Momek er et glitrende eksempel på verdien av hardt arbeid over tid.

 

– Vi fant tonen med Bjørn-Tore Brønlund fra dag én. Han og banken lånte oss de første
30.000 kronene slik at vi kom i gang. Og det var den samme banken som gjorde det mulig for oss å hente konsernet hjem igjen.

Nettopp det faktum at Helgeland Sparebank er forankret på Helgeland, tror Dalmo er viktig når det gjelder forståelsen av lokal verdiskaping.

ET SLAGKRAFTIG HELGELAND

Brønlund, som i dag er direktør bedriftsmarked, mener Momek er et glitrende eksempel på verdien av hardt arbeid over tid.

Samtidig mener Brønlund at Momek hele veien har gått i spissen for samarbeid på Helgeland.

– Helgeland har alt som skal til for blir en enda mer slagkraftig region i årene som kommer.

EKTE ARBEIDSGLEDE

Det er bedriftsrådgiver Ellen Fiskum helt enig i. Hun jobber tett med Momek i hverdagen og er vitne til hvordan optimismen går hånd i hånd skaperkraften:
– Når du ser at folk rett og slett gleder seg til å gå på jobb hver dag, så er det nesten til å få litt gåsehud av.

Og Momek, hva tenker de om fremtiden?

– Vi skal konsentrere oss om det vi kan og legger opp til en organisk vekst på 5-10 prosent per år fremover. For 2019 er budsjettmålet 600 millioner kroner, sier Wiggo Dalmo.

EN LANG REISE: – Det begynte med en liten idé og en stor drøm. I dag er det en stor glede å vite at vi har Momek tilbake på lokale hender, sier gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

 

Har du riktig reiseforsikring?

Reiseforsikring
Før du reiser bør du sjekke om verdier på reisegods er forsikret, og hvilken verdi enkeltgjenstander er forsikret for.

Sjekk hva din reiseforsikring dekker, er rådet fra lokalbanken.

– Når man skal velge reiseforsikring er det noen helt vesentlige detaljer som er viktig å sjekke, sier Bjørn Jarle Bech, som er skadeforsikringssjef i Helgeland Sparebank. Er uhellet ute er det sykehusopphold, behandling og transport hjem som virkelig vil koste. Da må du ha forsikringsvilkår i din avtale som ikke gir ubehagelige overraskelser.

Nordmenn reiser stadig mer, og hver sommer finner vi historier i media om astronomiske sykehusregninger i utlandet eller hjemtransport til Norge som koster mange hundretusener. De uheldige har kanskje ikke sørget for reiseforsikring, eller sjekket at reiseforsikringen dekker deres behov.

– Annet innhold i reiseforsikringen som bør sjekkes er verdier på reisegods, hvilken verdi enkeltgjenstander er forsikret for, avbestilling og forsinkelser, fortsetter Bech. Ikke alle leser og kontrollerer hele forsikringens innhold. Reiseforsikringen må også inkludere en god alarmsentral som er tilgjengelig hele døgnet. Tidsforskjeller og behov for å snakke med noen som skjønner norsk når man trenger det, er avgjørende for at en skade skal få så liten konsekvens som mulig. 

Bjørn Jarle Bech, skadeforsikringssjef i Helgeland Sparebank

– I dag inneholder en reiseforsikring så mye mer enn bare for kort tid siden, sier Bech. Dekning av egenandel på leiebil er et eksempel på innhold som er forholdsvis nytt. Med denne inkludert slipper vi som kunder av leiebilfirmaene å betale ekstra for egenandelsreduksjoner, og her sparer vi penger på å ha en god reiseforsikring.

Helgeland Sparebank har Frende Forsikring som leverandør av forsikring for kundene. Frende har over flere år hatt en av markedets aller beste reiseforsikringer. Og fra 1. juni 2018 er Frendes reiseforsikring blitt enda bedre.

Frendes reiseforsikring:

  • Dekker reiser på inntil 75 dagers varighet
  • Har ingen egenandel
  • Sykdom på reise dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Hjemtransport dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Reisegods dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Enkeltgjenstander dekkes med inntil kr 40 000
  • Avbestillingskostnader dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Forsinkelser dekkes med markedets høyeste summer
  • Egenandel ved skade på leiebil dekkes uten beløpsbegrensninger (forutsetter minst 1 døgn overnatting)
  • Falck Global Assistance – alarmsentral åpen 24 timer i døgnet

Her kan du få mer informasjon og bestille Frendes reiseforsikring

Bruk kredittkort, men bruk det riktig

– Bruk kredittkort til netthandel, på reise og husk å betale regningen i tide – da er det kun fordeler med kredittkort.

– Vi anbefaler alle å ha to kort, og gjerne kredittkort, men det er viktig å bruke dem riktig, sier Direktør for Personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

– Vi anbefaler alle å ha to kort, og gjerne kredittkort, men det er viktig å bruke dem riktig, sier Direktør for Personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

Helgeland Sparebank har sett nærmere på statistikken over forbruksgjeld i Norge og på Helgeland. Sammenlignet med boliglånsutviklingen er veksten på forbrukslån prosentmessig høyere, men tallene for Helgeland er lavere enn landsgjennomsnittet.

– Boliglånsveksten på Helgeland i 2018 var på cirka 4,9 prosent, mens veksten på forbrukslån var på 8,9 prosent, sier Heimstad.

Kredittkort kan virke skummelt fordi kortet ikke trekker penger direkte fra kontoen din. Noen brenner seg skikkelig på dette ved å bruke mer penger enn de faktisk har. Men er du fornuftig med kortet, ikke bruker det over evne, er smart og utnytter fordelene som ofte følger med, kan kredittkort være nyttig.
– Vi opplever dessverre kunder som kommet skeivt ut, og vi forsøker å bistå med råd for å rydde opp, men noen ganger er det så ille at vi ikke kan bidra. Da overtas saken av inkassoselskapet.

Slik bruker du kredittkort på best mulig måte:

1. Bruk kredittkort til netthandel

Kredittkort fungerer slik at beløpet som skal trekkes reserveres fra deg, før banken eller finansieringsselskapet ditt betaler direkte til selger. Så lenge du betaler tilbake banken på et senere tidspunkt, innenfor en spesifikk og ikke alt for lang tidsramme (vanligvis mellom innen 45 dager), trenger du ikke betale noe ekstra for denne kreditten. Dette gir deg ekstra sikkerhet når du skal handle på nett, fordi du kan motta den bestilte varen før du må betale for den. Ser du da at varen har en mangel, kan du klage til selger. Hvis du ikke når frem med selger, kan du klage til banken eller kredittkortselskapet som utstedte kredittkortet ditt.

Ifølge finansavtaleloven har nemlig kredittgiver like stort ansvar som selger for at du får den varen du betalte for. Det betyr at kredittkortselskapet også tar støyten hvis du blir utsatt for svindel. Du kan lese mer om hvilke rettigheter du har når du handler med kreditt på Forbrukerrådets nettsider.

2. Bruk kredittkort på reise

Er du på reise er det fornuftig å ha med seg to kort, dersom man skulle miste eller at det blir feil på det ene kortet. Fordelene du får ved å handle på nett gjelder også når du skal ut og reise. Blir du utsatt for svindel, kan du snakke med kredittkortselskapet for å få ordnet opp i problemet. I utlandet bør du også velge å betale i lokal valuta, så langt det er mulig. Det har som regel alltid bedre vekslingskurs enn om du velger å betale i norske kroner. Dette gjelder enten du betaler med kredittkort eller vanlig bankkort. Mange kredittkort har i tillegg ulike reiseforsikringer, noe som kan gi ekstra trygghet på reisen.

3. Ikke ta ut kontanter

Selv om mange kredittkortselskaper opplyser om at kredittkortene deres er gebyrfrie, har de ofte gebyrer eller andre løsninger som gjør at de trekker deg ekstra når du tar ut kontanter direkte fra kredittkortet. Disse deles ofte inn i to ulike metoder: 1) uttaksavgift og prosentsats, og 2) renter fra dagen du tar ut penger. De kredittkortene som trekker en uttaksavgift og en prosentsats, trekker deg et visst beløp for kontantuttaket, i tillegg til at de tar en viss prosentandel av beløpet på kontantuttaket. Går du for eksempel til en minibank og tar ut 1000 kr med et slikt kredittkort, kan du ende opp med å betale 50kr i uttaksavgift og 10kr i prosentsatsbeløp. Da betaler du i praksis 60kr for å ta ut 1000kr. Når rentene løper fra dagen du tar ut penger, betyr det at du betaler renter fra dagen du tok ut pengene. Dette beløpet kan bli høyt hvis du tok ut et høyt gebyr og brukte lang tid på å betale regningen.

Bruk hodet når du bruker kredittkort: Er du på reise er det for eksempel fornuftig å ha med seg to kort, dersom man skulle miste eller at det blir feil på det ene kortet.

4. Benytt deg av e-faktura

Benytter du deg av e-faktura slipper du å betale fakturagebyr. Kredittkortselskapene sender deg ofte en vanlig faktura i posten, som du må betale et fakturagebyr for. Oppretter du e-faktura, slipper du å betale dette beløpet. Du må sjekke med banken eller kredittkortselskapet ditt hvordan du oppretter e-faktura, men det pleier ikke å være vanskeligere enn å logge inn i nettbanken og velge e-faktura som betalingsløsning.


 

Bruk det smart, så får du kun fordeler – Du kan bestille kredittkort fra Lokalbanken her

Snart ferie – les Lokalbankens økonomitips til ferien her

 

Frostskader, død, glede og verdens høyeste konsert.

Helgelending og jazzatlet Håkon W. Skog Erlandsen nådde Mount Everest med saksofonen på ryggen og en majestetisk melodi i de frostskadede fingertuppene sine.

Håkon Skog Erlandsen på Mount Everest
Helgelending og jazzatlet Håkon W. Skog Erlandsen har vært høyt og lavt med saksofonen sin de siste årene – fra ruvende Denali (6190 moh.) i Alaska i -42c, til mektige Kilimanjaro i Tanzania (5895 moh.). Han har alltid med saksofonen på ryggen, og han avslutter alltid stigningen med en selvkomponert låt på toppen. 16. mai nådde Håkon verdens høyeste fjelltopp, Mount Everest, hvor han ble den første i verden til å spille konsert.

Kl 18.00 ligger vi standby i «påsan» og venter på at noe skal skje. Det er uvær på oppover fjellet og mange av campene lider større sår som resultat av syklonen Fani. Men plutselig hører vi en gebrokken røst; ‘’Come on, guys, briefing!’’. Det var Pasang som hadde funnet et lite vindu for et toppstøt. Kjente spenningen i kroppen stige da vi satte oss ned i messeteltet. Vi blir informert om at morgenen 16. mai var lite knapt vindu hvor vi kunne prøve oss på toppen. Det er knappe 4 dager til, og vi må begynne å gå om noen få timer. Det vil også resultere i at vi ikke får noen hviledager til toppen, noe som er svært krevende. Men sporty som vi er, tok vi fram storsekkene for å pakke til toppstøt mot selveste Mount Everest. Det er med iver og frykt vi gjør oss klare til å flytte oss opp mot de ekstreme høyder. Første etappe skal ta oss fra basecamp opp til Camp 2. Fra 5364 moh. til 6400 moh., over en strekning på 9 km. Da må vi nok en gang bevege oss gjennom Khumbu Icefall. Og det første vi legger merke til er at bare på de få dagene vi har hold oss i ro siden rotasjon, så har nesten hele ruten i isfallet blitt endret av smelting. I teorien skulle vi være uthvilt nå og klare for å trø på helt til toppen. Men vi kjenner ganske fort at restitusjon så høyt oppe tar veldig lang tid – marsjen til camp 2, som skulle ta 8 timer, tar nesten 11.

Gjennom isfallet er det nok en gang over bresprekker med skjøre aluminiumsstiger. I og med at dette er en av de første vær-lukene i sesongen, er det lite folk opp fjellet. En av de største utfordringene på Everest er når veldig mange prøver seg på toppen samlet. Da blir køene lange og problemene flere. Når det bor nesten 1000 personer i basecamp er muligheten for akkurat dette stor. Derfor ble vår avgjørelse om å gå tidlig veldig viktig. Når camp 2 nås, kjenner vi hvorfor det er lurt med en hviledag i camp 2, vi er slitne og relativt dehydrert. Men det skal være litt hardt… Og dag nr 3 setter vi snuten mot å gå rett til camp 3.

Ca midt i Lhotse-veggen ligger camp 3. Det er få telt, da en ofte i disse campene ligger opp til 4 stk i 2-manns telt. Men det er fryktelig vakkert her. I teltåpningen på 7400 moh. speiler en utsikt ned på omringende toppen på 7000 moh.. Og her er det flere åpenbaringer. For første gang får vi tilgang til oksygen. En seriøst nødvendighet for å operere trygt i slike høyder. For å informere om konseptet ‘’Everest uten oksygen’’, så skal det sies at 151 personer har klart dette. Og når statistikken sier over 50% sjanse for død, er det liten skam i å supe 1 liter O2 i timen for å unngå det. Tror vel at de fleste som prøver uten O2 heller ikke har en saksofon i sekken og nynner iherdig på musikkteori oppover «lia». Med eller uten ekstra gass, sliter mange med å sove i camp 3. Det kan sette ferden opp til camp 4 i risiko. Men Erlandsen, han sov som en stein i 9 timer før nesa skulle opp mot dødssonen.

Vi står opp kl. 04:00 for å starte marsjen mot camp 4. Den ligger på 8000 moh., og det er her ting begynner å skje. Med oksygen over nese og munn er det heller ingen dans på roser opp siste del av Lhotse-veggen. Det går tregt, og vi bruker 9 timer på 600 høydemeter. Men gjennomsnittlig er ikke det sakte. Vi passerer det internasjonale mangfold opp siste del i «mennesklig klima». Når vi omsider kommer til camp 4, er det første gang i dødssonen. Fra 8000 moh. og opp, er det så liten tilgang til oksygen at kroppen brytes ned. Muskler og skjelett mister masse og tetthet, og det bli bare hardere og hardere å overleve. Det er derfor camp 4 sjeldent brukes til annet enn en rasteplass for hydrering og inntak av mat. Vi kom opp ca 14.00 og har som mål å gå videre til toppen samme dag.

Håkon på Camp 4 – 8000 moh. – i den såkalte dødssonen av Mount Everest. Her er det så liten tilgang til oksygen at kroppen sakte brytes ned.

Allerede kl. 19.15 samme dag ser vi de første lysene starte å røre seg mot toppen. Vi er lette til fots, og holder roen til kl. 21 for å ikke risikere å komme opp alt for lenge før soloppgang. Etter et heroisk forsøk på en Real Turmat, starter vi som et av de siste lagene mot toppen. Det er omlag 50 stk som prøver seg denne natten. De første 5 timene er preget av svært dårlig vær. -35c og vind opp til storm i kastene. Et lett snøfall dras opp av en hard vind fra vest, som pisker på øynene i mørket. En på laget vårt får svært irriterte øyne, og ender senere opp med å miste mesteparten av synet på toppen. Når pausen var så kort i camp 4 merker jeg at jeg har et lite problem. Skoen er fortsatt svett fra turen fra camp 3. Noe som gjør at jeg fryser noe voldsomt på føttene. Jeg mister følelsen fra ankelen og ned, og prøver å holde meg til et system som gjør at jeg berger foten. Annenhver time stopper jeg i 5 min å svinger blod i foten. Da vet jeg at vevet redder seg fra frostskader. Når en del av kroppen begynner å fryse voldsomt, mister en fort kjernetemperaturen, og resten av kroppen sliter. Jeg var seriøst kald på hender og føtter fra time to og opp til toppen. Været var såpass ekstremt av det tillot ikke å ordne problemet permanent.

Rundt kl. 05:30 den 16. mai kom vi opp til South Summit. Fra der ser vi bortover en tynn travers bort til toppen av Mount Everest. Stien derfra heter Hillary Step, og er særdeles smal fjellrygg med 2400 meter ned på vest-siden og 4000 meter rett ned på øst-siden. Der følger vi et tau som sikring i omlag 500 meter før vi klatrer opp de siste meterne til toppen. Det er på dette tidspunktet at det synker inn, jeg kommer til å klare det. Da jeg ankommer 8848 moh. blir jeg helt tom. Jeg er vanvittig sliten, tørst, sulten, glad, redd, kald og overveldet. Utsikten er umulig å beskrive med ord, jeg trenger musikk… Jeg ser ned på Tibet, Nepal og langt inn i Kina. Så lang øyet kan se, er det fjelltoppen så høye som 8500 moh.. I et av de største øyeblikkene i mitt liv så langt, sier jeg til meg selv; «Håkon, du har klart det, vær stolt!». Det kommer en liten tåre ned fra øyekroken, som fort fryser til is på langs nesen.

– I et av de største øyeblikkene i mitt liv så langt, sier jeg til meg selv; «Håkon, du har klart det, vær stolt!». Det kommer en liten tåre ned fra øyekroken, som fort fryser til is på langs nesen, forteller Håkon. 

Selv om utsikten er en av de fineste på kloden, er det ikke helt gunstig å være på toppen så lenge. Jeg skal spille saksofon og ta bilder. Øvelser som vi fort vil få gjennomført, i tilfellet det skulle skje noe. Etter 5 minutter med iherdig OL-floke, kjenner jeg noe blod både i fingrer og føtter. Jeg bestemmer meg for å pakke opp saksofonen og gi dette et forsøk. De siste timene har jeg nynnet en melodi om Everest som reflekterer over slit, skader, glede og hat. Jeg tar av meg oksygenmasken for å gjøre meg klar. Luften jeg trekker ned i lungene er iskald og uten næring. Jeg blir øyeblikkelig svimmel uten supplementet jeg har levd med de siste 24 timene. I et svakt øyeblikk tar jeg på saksofonen uten hansker, et metallstykke i iskaldt vær. Jeg trekker hendene til meg og ser at 2 fingertupper får umiddelbart frostskader. Heldigvis bare helt ytterst på huden. Jeg må bruke 5 ekstra minutter til å varme opp hendene under armhulene i dundressen. Jeg kjenner ingenting fra håndleddet og ut til tuppene. Men jeg er fast bestemt på å få til dette, i alle fall gi det et reelt forsøk. De første sekundene jeg blåser, skjer det ingen ting. Hører bare lyden av tom luft gjennom instrumentet. Jeg begynner å stresse, adrenalinet gir meg litt mer styrke, og etter hver kommer den en silende lyd. Melodien av Mount Everest kommer frem. På opptaket høres den kanskje simpel ut, men i mitt hode er det en majestetisk melodi med et storslått orkester bak. Når jeg kommer til Norge skal dette arrangeres ut slik at alle kan høre lyden av hva jeg fikk oppleve opp til verdens tak.

Jeg har med meg fem kameraer til toppen. Fire av de fryser og jeg kan kun bruke ett. Min sherpa hjelper meg å filme konserten og ta bilder av flagg. Etter ca 45 minutter på toppen er det på tide å komme seg ned, før oksygenet tar slutt. Egentlig så er hele turen ned til camp 4 igjen, relativt ok. Ingen større problemer, annet enn at det er svært tungt. Da vi ankommer campen igjen, sluker jeg litt vann før jeg slokner. Det er mye vind, og den lille værluken vi hadde på å nå toppen er på tur over. Total 36 stk nådde toppen den dagen, som i sammenhengen med 1000 klatrere er ganske lite. Etter noen timer med avslapping viste Everest hva det er i stand til. Pasang stikker hodet inn i teltet, med tårer i øynene forstår vi fort at noe er galt. Vinden river I teltduken da vi prøver å komme oss ut for å se hva som skjer. Han har akkurat vært oppe på 8400 moh., for andre gang i dag. I et redningsoppdrag prøvde han og noen andre sherpaer iherdig å redde to personer som hadde falt om. De var så slitne at de ikke klarte å gå. Etter flere timer behandling med drikke og ekstra oksygen, hadde de kommet ned til camp 4. Det var kinesiske og indiske klienter fra et annet selskap som hadde blitt tatt av uværet. Den kinesiske klienter kom seg til hektene innen rimelig tid, men dessverre så døde den indiske. Han frøs ihjel i løpet av natten, i et telt rett i nærheten av mitt.

Litt i sjokk trør vi ned til camp 2 dagen etter toppstøt. For oss går ferden ned relativt greit, men vi går forbi mange personer som sitter stumme av utmattelse i Lhotse veggen på tur ned. For de fleste går dette bra, men vi får også høre om en annen person som dessverre er blitt borte ila. natten. En ire med gravid kone i hjemlandet har fått høydesyke på vei ned fjellet og blitt borte. Ingen finner han, men han antas å være død. Noe som vi senere får bekreftet. 50 personer startet, 36 kom til toppen og 2 døde. En statistikk jeg ikke helt klarer å ta inn over meg. Men med helgelandsk bakgrunn og erfaring fra nord, klarte jeg meg fint. Jeg fikk gjennomført verdens første konsert på toppen. Jeg sliter med blodomløpet i føttene og går så og si uten følelse i hender og føtter på tur ned. I camp 2 ser jeg over kroppen. Jeg teller 6 fingre og 4 tær uten følelse, samt frostskade på stortåen på venstre fot. Heldigvis ser alt ut til å gå over, og jeg kan starte min reise hjem. Med enda en av «The Seven Summits» I ryggsekken. Nå tenker jeg det skal smake med en pils.

 

Håkon W. Skog Erlandsen – jazzatlet og helgelending.

 


Les tidligere innlegg fra reisen mot Mount Everest her: 

Les del 1: Fra Helgelandsbukken til Mount Everest

Les del 2: Bleikfeit og slapp helgelending på vei mot toppen av verden

Les del 3: Mount Everest base camp er nådd – med Frank Løke

Les del 4: «King Kong» på 7000 moh.

17. mai-tale

Kjære alle helgelendinger – gratulerer så mye med dagen.

Jeg er glad i poesi, og det er skrevet mange fine tekster om 17. mai. Jeg vil gjerne i denne talen ta utgangspunkt i et dikt skrevet av poeten og sangeren Trygve Skaug:

«og jeg ser flagget
mot maihimmelen
og tenker at jeg gjerne
ville ha kjent ham
på ekte
helten
som gikk foran på veien
som gav landet frihet
som tok slagene
slik at jeg slapp
så er det som om han sier
de fleste helter har du
rundt deg nå
de bare vet det ikke selv
ennå»

For meg gir dette diktet to perspektiver – før det første; de fleste heltene har jeg rundt meg nå – det er dere som er disse heltene – dere – som er her i dag; hva gjør dere til helter? Hva gjør egentlig helter anno 2019?

– Dersom vi ikke på Helgeland står sammen om det som er viktig for Helgeland blir institusjoner, infrastruktur, investeringer og vekstimpulsene lagt til andre steder i landet. Et klart budskap fra adm.dir. i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard, i årets 17. mai-tale.

For det andre – det at vi ønsker at de andre skal være helten – «slik at jeg slapp». Er det greit – det å ønske å slippe – passivitet – det å la andre gjøre?

Det er 17.mai i dag – det gir historiske assosiasjoner til Eidsvoll, grunnloven, 2. verdenskrig og de ekte heltene som gav livet sitt for at vi skulle kunne leve i frihet, selvstendighet og fred. Hva er selvstendighet og fred nå i 2019 her på Helgeland?

Det er kanskje enklere å stille spørsmålet helt på hodet – hva er det som i dag utfordre oss – hva gjør at vi opplever at vi har ufred på Helgeland og påvirker det vår selvstendighet?

Ufred er enklest å ta tak i; jeg har medarbeidere, venner og familie spredt rundt på hele Helgeland. Jeg reiser mye rundt – treffer mange folk. Det er ikke fred og fordragelighet på Helgeland nå; det har vært ufred i form av lokaliseringsdebatter – lenge. Men sykehusdebatten har, som fryktet, gjort frontene skarpere. Så vet vi kanskje alle at en til en, så er vi fornuftige de aller, aller fleste av oss. Men det vi ser og hører om, er de skarpe motsetningene. Og dette sprer seg gjerne til andre arenaer:

– enkelte klarer ikke å samarbeide om det som før var helt naturlig og hyggelig – for eksempel at MC og Amcar miljøene i Mosjøen og Mo i Rana som siden -70 tallet har pleid å møtes til forbrødring i korgen 1.mai – det gjorde flesteparten av dem ikke i år.

Ufreden gir mistenksomhet og usikkerhet.
Usikkerhet er, spesielt for oss økonomer, et veldig negativt ladet ord. Usikkerhet i et samfunn gir mindre opplevd økonomisk handlefrihet – det fører til mindre investeringer, mindre økonomisk forbruk og mindre økonomisk vekst. Og usikkerheten preger nå både Sandnessjøen og Nesna.

På sikt vil denne ufreden, det dårlige samarbeidsklima og usikkerhet påvirke vår- ja kall det gjerne selvstendighet. Hadde vi vært enige på Helgeland hadde vi hatt større gjennomslagskraft – ting hadde gått raskere – så lenge vi ikke bli enige om de store tingene er det en fare for at i beslutningene tatt over hodene på oss i mer sentrale strøk. Dersom vi ikke på Helgeland står sammen om det som er viktig for Helgeland blir institusjoner, infrastruktur, investeringer og vekstimpulsene lagt til andre steder i landet. Helgeland bli da taperen. Og møtes vi ikke i andre sammenhenger, fordi vi har mistet tilliten til hverandre, vil kunnskapsutviklingen mellom oss og den innovasjonen vi er avhengig av for å få til ønsket vekst, blir dårligere.

Tilbake til Trygve Skaug sitt dikt

«de fleste helter har du
rundt deg nå
de bare vet det ikke selv
ennå»

hvem er disse heltene – dere – som er her foran meg i dag; hvorfor er dere helter? Hva gjør helter på Helgeland anno 2019?

Jeg syns svaret er opplagt: Helter på Helgeland anno 2019 er de som får til samarbeid på Helgeland – i stort eller smått. Samarbeid er den største og viktigste vekstimpulsen for Helgeland. Med økt og bedre samarbeid vil vi fremstå som en mer spennende region for investeringer og etableringer; vi vil fremstå som å ha et større og mer differensiert arbeidsmarked, vi vil tiltrekke oss flere folk – og vi trenger flere til å bo og jobbe her!

Heltene er den harde kjernen av MC/amcar folkene fra Mo og Mosjøen som likevel møttes 1. mai. Heltene er de av dokker som nå står på for å bevare Lærerutdanningen på Helgeland sånn at den ikke flyttes til Bodø. Heltene er de av dere som e frivillige og som i idrettssammenheng får ungdommen til å møtes på tvers av Helgeland – i fotballturneringer og andre arrangement, heltene er de av dere som er byråkrater og politikere som får til å være en god storebror for mindre kommuner. Heltene er de av dere som fikk til industrisamarbeidet mellom Nesna og Rana kommune i Langsetvågen på Nesna.
Heltene er de av dere som fremsnakker Helgeland og helgeleningen og ikke bare tenker på engen bydel, egen by eller egen kommune.

Dere kan alle være denne helten – men dere må velge det – Mitt andre perspektiv i diktet til Trygve Skaug er til det at vi ønsker at de andre skal være helten – «slik at jeg slapp» .

Skal vi få til noe i forhold til de utfordringene vi har på Helgeland når det gjelder samarbeid og samhandling kan ikke noen av oss slippe – vi må ta ansvar alle sammen; det handler om alt fra fremsnakking rundt middagsbordet og hva vi velge å kommenter i sosiale media, om å være gode storebrødre og snille småbrødrene, det handler om å være rause mot nabokommunen. Det handler om god og åpen kommunikasjon og gode beslutningsprosesser sånn at vi skape forutsigbarhet – då kan usikkerhet unngås.

Det handler om å ta det lille ansvaret hver dag.

Det er 17. mai i dag – dagen for å feire fred, helter, selvstendighet og nasjonalromantikk. Jeg tenker at vi også skal bruk den her dagen til å tenke på framtiden til den fantastiske region vi bor i og som vi er så glad i alle sammen.

Framtida trenger samarbeid på Helgeland.

Igjen gratulerer med dagen alle sammen!

Fødselshjelperen

NYTT LIV – NYTT HÅP: Bedriftsrådgiverne i lokalbanken bistår landbrukskundene på hjemmebesøk, og ikke fra kontorstolen. Men det er ikke hver dag en aktiv rådgiver blir til en aktiv jordmor. Bedriftsrådgiver Ernst Eliassen (t.v.) kaster seg rundt og bistår bonden Yngve Herigstad når en av kyrne plutselig bestemmer seg for å kalve litt for tidlig.

Når bedriftsrådgiveren din trår til og bistår under en uventet kalving, er det beviset på at du har valgt rett bank.

– Hun skulle ikke kalve nå.

Bonde Yngve Herigstad på Storåkran Gård utenfor Sandnessjøen er på vei gjennom fjøset sammen med bedriftsrådgiver Ernst Eliassen i Helgeland Sparebank da det uventede skjer.

I løpet av to-tre korte minutter er det hele i havn. Kalven kommer ut i god behold og en lykkelig mor kan slikke barnet sitt.

Skulle aldri bli bonde

Men egentlig var det jo ikke bonde han skulle bli, Yngve (48). Oppvokst på et småbruk fikk han tidlig innblikk i en hverdag som besto av hardt arbeid døgnet rundt – året rundt.

Derfor ble det finans. Bedriftsrådgiver i bank. Men så var det dette med røtter og hjemplass da:

– Det var mange ting som spilte inn. Jeg vet fortsatt ikke helt hvorfor jeg ombestemte meg. Men jeg har ikke angret en eneste dag.

EN STOLT BONDE: – Vi blir kanskje ikke sett på som en del av det norske næringslivet, men landbruket betyr mye lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er derfor vi føler at det vi driver på med virkelig betyr noe, sier Yngve Herigstad.

Gikk all in

Det var i 2009 har bestemte seg for å overta hjemgården. De første åtte årene med drift i det gamle fjøset. Så kom beslutningen om å virkelig satse for fullt med ny og automatisert driftsbygning.

En investering på nærmere 12 millioner kroner sørget et topp moderne anlegg med robotmelking, fôrautomater, datastyring og mobil kameraovervåking.

– Med nærmere 70 kalvinger i året er det greit å kunne sjekke hva som skjer fra mobilen, uten hele tiden å måtte ta veien ut i fjøset, sier Yngve.

PERSONLIG KONTAKT: Til tross for at Ynge Herigstad har ansvaret for nærmere 160 dyr, finnes det alltid et viktig element av personlig kontakt. Som her, sammen med en av favorittene – ”Røros”.

Kontroll i alle ledd

I dagens moderne landbruk kan du ikke overlate noe til tilfeldighetene. Marginene er svært små og som bonde er du nødt til å ha stålkontroll over absolutt alle ledd i produksjonen.

– Med en produksjon på 500.000 liter melk i året, sier det seg selv at du ikke skal miste mange ører per liter, før inntekten blir betydelig redusert, sier Yngve.

Må ha nok fôr

Den sentrale nøkkelen til suksess for et gårdsbruk som dette, som driver med melk og kjøtt, er å ha tilgang på nok grovfôr. Storåkran gård høster i dag inn fra 500 dekar.

Det betyr at jordsmonnet kan variere, noe som igjen gir ulik kvalitet på gresset:
– Vi tar hele tiden prøver som blir sendt til analyse, slik dyras meny kan tilpasses etter behov.

Det bankende hjertet

Men uansett hvor mye vitenskap og datakraft du tilfører nordnorsk landbruk anno 2019, så vil du aldri lykkes med mindre du har et bankende hjerte for dyr og lokal matvareproduksjon.

Du må trives i fjøset, for bondens nærvær er avgjørende for om dyra skal få en god oppvekst. Omsorg er alfa og omega den første tiden.

– Strengt tatt så er ikke dette en jobb, det er en livsstil, sier Yngve Herigstad.

AKTIV DYREVELFERD: En roterende børste gjør at kyrne når som helst kan komme bort og få behagelig massasje.

Det lokale ansvaret

Og det er også dette som gjør at Helgeland Sparebank brenner for å støtte og videreutvikle næringen. Som en lokal bank tar de et ekstra ansvar for lokalt næringsliv.

– Vi har 80 prosent av de aktive bøndene på Helgeland som kunder, sier bedriftsrådgiver Ernst Eliassen.

Når han får grønt lys fra toppledelsen til å dra Helgeland rundt for å bistå bønder ute på små øyer og inne i dype daler, så føler han en ekstra lykke:

– Dette er drømmejobben. Det å få lov til å hjelpe lokale gårdbrukere med å skape verdier og opprettholde viktige lokalsamfunn, det blir ikke bedre enn det.

EN TETT DIALOG: For en bank som har 80 prosent av de aktive bøndene på Helgeland som kunder, er det viktig å være tilstede i hverdagen hos kundene. Her er bedriftsrådgiver Ernst Eliassen (t.h.) i engasjert samtale med bonden Yngve Herigstad.

Lykken i livet

Og Yngve Herigstad? Han har funnet freden og lykken ved foten av Sju Søstre. Vel vitende om at han også har en trygg og profesjonell bank i ryggen.

– Det er noe med livet i et fjøs. Stemningen. Kretsløpet. Jeg kan fort bli stående en halvtime og se på en ku som slikker sin nyfødte kalv. Kjenne på luktene. Lytte til den fjerne rautingen.

– Det er dette som er livet.

«King Kong» på 7000 moh.

Helgelending og jazzatlet Håkon W. Skog Erlandsen har vært høyt og lavt med saksofonen sin de siste årene – fra ruvende Denali (6190 moh.) i Alaska i -42c, til mektige Kilimanjaro i Tanzania (5895 moh.). Han har alltid med saksofonen på ryggen, og han avslutter alltid stigningen med en selvkomponert låt på toppen. Håkon har besteget 3/7 av The Seven Summits , og nå står selveste Mount Everest for tur. Målet er å gjennomføre de sju toppene på 18 måneder, noe som vil resultere i ny rekord! Her i Drivkraft-bloggen kan du lese skildringer fra veien til toppen:

Livet på 7000 moh. er ingen spaferie. Jazzatlet og helgelending Håkon W. Skog Erlandsen forteller i sitt fjerde reisebrev om sykloner, snøskred og havregrøt som smaker spon.

Helt nord i Nepal, ved grensen til Kina, liggen base camp Mount Everest. På en isbre omringet av fem fjell mellom 6900-8848 moh. er det 365 utenlandske klienter og like mange sherpa som jobber målbevisst i høyfjellet, med mål om å nå toppen av verden. Stegjern og isøks kvesses, og det planlegges iherdig mot å bevege seg oppover i fjellet. Bare det å bo i base camp på 5364 moh. er nokså hardt. Når en da også planlegger å bevege seg høyere er det en del å tenke på. Relativt nervøs gjør vi oss klare til å se på forholdene over base camp.

Etter ni iherdige timer med forsøk på å laste opp forrige innlegg, har jeg innsett at det man kaller «Wifi» i base camp kanskje ikke holder helgelansk standard. Jeg skal derfor innrømme at jeg til nå allerede har vært i base camp i over 2 uker, uten å få gjøre særlig fremstøt på ulike medier for omverdenen. Understimulert av sosiale medier er vi nå uansett klare for rotasjon, hvor ambisjonen er å dra til camp 3 for å kjenne på klimaet og oksygenmangelen, før vi så skal ned mot base camp igjen.

Rotasjon, dag 1 – Hong Kong 

Klokken 03.00 stakk Pasang hodet inn i teltet med ordene «Hong Kong, your porridge is ready!». Det viser seg at tettstedet i Kina klinger likt til mitt norrønske opphav, og jeg blir ofte tilkalt som Hong Kong eller King Kong. Uansett… Lydig som jeg er, dro jeg på meg nikkersen og gjorde klar tursekken og tuslet småkald og trøtt mot en kopp våt lunket spon-lignende farse, som var min næring til solen skulle treffe huden. 04.00 var det avmarsj i retning av Camp 1. Med hodelykten på startet vi å gå mot første del av ruten mot toppen, Khumbu Icefall. 

Khumbu Icefall er kjent i fjellklatrerverden. Det er en svært teknisk isbre på 800 høydemeter, med en ny rute hvert år. Isfallet beveger seg opp til 1,5 meter daglig, og er en svært farlig plass å bevege seg. På vei opp må vi over stiger som er lagt over sprekker i isen, hvor fallet er lengre enn øyet kan se. Når vi går oppover hører vi at det går skred langt inne i isen. Det er skummelt, men svært vakkert! 

Etter en lang dag på ca sju timer kommer vi frem til camp 1, hvor vi hviler og slår leir.  

Håkon Skog Erlandsen og klatrekamerat Thomas Lone har begge et mål om å bestige The Seven Summits. Her i teltet på camp 1 (6100 moh.) på vei opp mot camp 3. 

Rotasjon, dag 2 – 6100 moh. 

Camp 1 ligger på 6100 moh., og dagens etappe er relativt skånsom, sammenlignet med Khumbu Icefall. Ambisjonen for dagen er å gå til Camp 2, som da ligger på ca 6400 moh., og er en flau marsj på ca 4 kilometer. Men om det skulle høres lett ut, kan en jo minnes at vi befinner oss på en høyde som tilsvarer 31 ganger opp til Rogerbua. Etter en lett teknisk etappe kommer vi frem til campen, slår leir og setter på kaffen. Vi går mellom 6-8 timer hver dag, noe som gir tidsmessig overskudd til å dele skrøner og historier over kaffe og te. Et aldri så lite lyspunkt i en ellers gjennomsnitlig hard hverdag her oppe.

Rotasjon, dag 3 – 2500 høydemeter med blå is

Vi har vært inne på akklimatisering, og en del av dette fenomenet innebærer å ta livet med ro.

En lett morgentur var det eneste vi hadde på agendaen i dag. Da gikk vi noen meter for å for første gang se på Lhotse-veggen. En beryktet del av veien opp til toppen. Om den skulle se liten ut, er det innafor å informere om at stigningen på denne veggen er på 2500 høydemeter. Med blå-is… 

Lhotse Wall – en beryktet del av veien mot toppen. Om den skulle se liten ut, kan jeg informere om at den byr på 2500 høydemeter med stigning på blå is.

Ellers er dagen i dag er en restitusjonsdag, hvor vårt mål er å la kroppen få en mulighet til å venne seg til et oksygennivå på bare 42%. Noen av mine kamerater utvikler en mild hodepine, noe som er et tegn på at kroppen ikke har det for bra. Lett hodepine, lite matlyst og feber, er alle tidlige symptomer på høydesyke, som da kan utvikle seg til lunge- og hjerneødem. Men om man er bevisst på dette kan det motvirkes med noen medisiner, høyere vanninntak og avslapping.

Vi hadde kalkulert at dette var et stadie hvor slike symptomer ville lure seg frem, og med mye snadder på smarttelefonen og litt «godt i påsan» var en restitusjonsdag bare hyggelig.

Rotasjon, dag 4 – 7000-klubben

Etter en dag med 2n totimers gåtur, litt høydesyke og en del Ringenes Herre, var dagen kommet for å sette nye rekorder. Fra camp 2 satte vi marsjen mot camp 3, som ligger på 7000 – 7300 moh., da midt på denne Lhotse-veggen. Før har jeg vært på 6962 moh. i Argentina, men dagens mål var å komme seg inn i det vi kalle 7000-klubben. Et relativt sprekt selskap å være en del av. Men nokså fersk i minnet vet jeg også at det krever mye å komme seg så høyt. Det har vært lite nedbør på Everest i år, og med en gjennomsnittlig stigning på 65% har snøen hardt for å legge seg opp Lhotse. Det resulterer i at veggen stort sett er bare blå is. Vi går med stegjern, men det er bare å innrømme at det er tungt i leggmusklene på stigningen opp mot camp 3. Vi opplever også noe som er mindre gøy… I base camp går det mellom 10-20 snøskred i døgnet. De er vanskelig å kontrollere, men greie å holde seg unna. Nærmere toppen er det en annen sak, da det er færre ruter å ferdes gjennom. På ca 6900 moh. opplever vi et snøskred rett ved oss, og det er massivt. Det er slike øyeblikk som får en til å skjerpe seg og holde fokus. 

Under rotasjonene opplevde Håkon Skog Erlandsen og de andre i ekspedisjonen et litt for nærgående snøskred. – Det er slike øyeblikk som får en til å skjerpe seg og holde fokus.

Litt småredd og relativt sliten karrer vi oss opp til over 7000moh, før vi snur og vender trygt ned mot camp 2 igjen. 

Rotasjon, dag 5 – syklon treffer campen 

Etter gårsdagens strabas kommer vi oss omsider ned til camp 2, bare med lett høydesyke og utmattelse i bagasjen. Men på slutten av gårsdagen blåste det opp, og midt i Lhotse-veggen på tur ned opplevde vi vind på opp til 25m/s. Ikke uvanlig at den blir såpass i kastene så høyt, men når vinden hadde en lett odør av karri, begynte jeg å spekulere på hva som foregikk. I løpet av natten ble ikke vinden noe særlig bedre, og det skulle vise seg at det var syklonen Fani fra India som var på besøk. Over natten hadde den nemlig tatt seg en grensetur til Nepal, og denne morgenen truet den morgenstunden med særdeles lite gull i munn.

Vi hadde planlagt avgang ned til base camp kl 06.00, men etter møte med teamet endte vi opp med 3 timer nød-bardunering av teltene våre, noe som skulle vise seg å være en god investering. Etter at Fani hadde gitt seg, fikk vi oppdatering på at over 100 telt hadde blåst bort fra camp 2, og våre telt stod støtt som fjell gjennom stormen. Vi kunne da trø sakte men sikkert ned mot base camp etter en vel gjennomført rotasjon mot toppen av Mount Everest.

Når du leser dette har vi allerede startet første forsøk på et toppstøt. Et forsøk mot toppen av Mount Everest vil være mye av det samme som vi støtte på under denne rotasjonen, men vi vil da også bli nødt til å gå 1848 meter høyere. Da vil jeg i tillegg ha en saksofon på ryggen, noe som jeg begynner å innse er en ganske dum idé, men men…

Ønsker meg selv tvi tvi, og er tilbake her snart.

 

Håkon W. Skog Erlandsen – jazzatlet og helgelending.


Følg Håkons lokasjon minutt for minutt mot toppen her
Mail: haakonskogerlandsen@gmail.com
Instagram: @jazzathlete

Les tidligere innlegg fra reisen mot Mount Everest her: 

Les del 1: Fra Helgelandsbukken til Mount Everest

Les del 2: Bleikfeit og slapp helgelending på vei mot toppen av verden

Les del 3: Mount Everest vase camp er nådd – med Frank Løke