Fremtidens betaling – helt uten kort

– En av de største fordelene med wearables er at det gjør betaling så mye enklere. En av de største utfordringene er at det tar tid å implementere ny teknologi.

Det forteller Mette Lise Engø, som jobber i Evry Norge. Hun har siden august 2018 vært med som pilottester av wearables. Sammen med oss har hun de siste månedene sett på fordeler, ulemper og muligheter med den nye betalingsløsningen. Her er hennes tanker om wearables, kontaktløs betaling og fremtidens betalingsløsninger.

– Den største fordelen med mikrokort og wearables er at det gjør betaling effektivt og enkelt, forteller pilottester Mette-Lise Engø.

Hva er wearables?

– Kort fortalt er wearables, i denne settingen, teknologiske mikrokort som kan bæres på kroppen. Den fungerer som et kontaktløst bankkort som ikke trenger settes inn i bankterminalen når du betaler. Lengre fortalt bygger det på samme teknologi som et kontaktløst bankkort – i den forstand at det er en passiv NFC-enhet. NFC, Near Field Communication, er en spesialisert subform av High-Frequency Radio-Frequency Identification (HF RFID). Som navnet tilsier, tillater NFC kommunikasjon mellom to enheter – eksempelvis kort og bankterminal. Det som gjør NFC så smart i betalingssammenheng, er at det nyttiggjør en tydelig begrensning i teknologien: NFC-enheter, som kort og terminal, kan kun kommunisere over en kort distanse. Det betyr at noen med kriminelle intensjoner må komme veldig nær deg og din wearables for å kunne utnytte enheten.

Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet heller.

Teknologien i wearables er ikke noe nytt, og NFC brukes i dag til ulike formål; adgangskort, hotellromnøkler, betaling med smartphone eller smartklokke og kontaktløs betaling med bankkort.

Visste du forresten at også passet ditt inneholder en chip som kan leses ved bruk av NFC?

 

I Sverige har flere tusen svensker fått implantert en NFC-chip i hånden som adgangskort. I fremtiden kan dette strømlinjeformes slik at du blant annet kan betale kollektivtransport og få adgang til jobb med kun et implantat i hånden. Når det er sagt er det en del som må på plass før dét blir en mulighet. Men, likevel –  en spennende tanke!

Helt enkelt

Den største fordelen med mikrokort og wearables er at det gjør betaling effektivt og enkelt.

I dag har jeg plassert mikrokortet i en liten silikonlomme som jeg har festet på klokken min. Så lenge klokken er på har jeg kortet med meg. Normalt ville bankkortet ligget i lommeboka som ligger nederst i veska eller i bukselommen. På farten er det ikke uvanlig at jeg sjekker både en og to ganger at jeg har lommeboka med og at den er der den skal være. Med wearables opplever jeg at denne usikkerheten forsvinner. Sett dette i sammenheng med at man kun trenger å tappe hånden mot terminalen, er det ingen tvil om at det er brukervennlig.

Min wearable er festet på klokka. I stedet for å lete febrilsk etter pengeboka, er det bare å brette opp ermet og betale på stedet. Veldig beleilig!

Jeg merker at det er spesielt enkelt når jeg er på reise, og når jeg er på større arrangement – festivaler, for eksempel. Jeg kan ikke si nok mange ganger hvor enkelt og beleilig det har vært å ha wearables med seg på reisefot.

En annen fordel er at mikrokortet er vanntett. Det betyr at du for eksempel ikke må gå å  hente lommeboka for å betale lunsjen under bassengbesøket.

Kjent teknologi i ny drakt

Fordelen med mikrokort er at det benytter eksisterende teknologi som i dag er akseptert og benyttet av allmennheten. Det gjør at vi som brukere ikke må gjøre så mange endringer på en gang for å ta i bruk wearables. Det gjør oss med andre ord litt mindre skeptiske til den nye teknologien.

Wearables er vanntett. Det betyr at du for eksempel ikke trenger lommeboka for å betale lunsjen under bassengbesøket. Foto: EVRY.

Som annen teknologi, er mikrokortet en del av et teknologisk hierarki hvor ulike deler er avhengige av hverandre og må gjensidig tilpasses for å maksimere bruksverdien av produktet. Per i dag opplever jeg bankterminaler som en begrensning og derav ulempe – ikke alle terminaler har åpnet for kontaktløse transaksjoner. Dette er heldigvis noe som skal endres på, og jeg ser frem til å kunne bruke mikrokortet der jeg handler mest: på matvarebutikken.

__________________________________________________

Mette Lise Engø jobber i Evry Norge, og har siden august 2018 vært med som pilottester av wearables. Sammen med oss har hun de siste månedene sett på fordeler, ulemper og muligheter med den nye betalingsløsningen.

Helgeland Sparebank er én av tre banker i Norge som har vært med å pilotteste den nye betalingsløsningen, og vi vil være en av de første bankene som tilbyr wearables til våre kunder.

Les mer om wearables her:

Tre grunner til å prøve wearables – Julie forteller om sitt første møte med wearables.

«Jeg er i hvert fall optimistisk» – Mette-Lises første blogginnlegg om wearables.

Julie tester wearables

Wearables-tester Julie Vangen Aas blogger om mulighetene og ulempene med kontaktløs betaling.
Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet heller.

Helgeland Sparebank er én av tre banker som tester wearables – et spennende sprang videre fra de kontaktløse bankkortene mange har. Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet en gang. Den lille chipen er på størrelse med et sim-kort, og kan dermed plasseres i hva som helst og hvor som helst. Tester Julie Vangen Aas forteller her mer om hennes første inntrykk med den nye betalingsløsningen:

Jeg er den type person som er opptatt av at ting skal være effektivt og enkelt, men jeg har også et basseng av leppestifter og lipglosser på bunnen av veska. Det er ikke rent sjeldent jeg ender opp i kassa på COOP Extra med en milevis lang kø bak meg fordi jeg ikke finner bankkortet mitt.

Jeg har en liten kortholder klistret på mobilen min, som i utgangspunktet er praktisk. Problemene oppstår når jeg bytter på å ha kortet i lommeboka (som ligger slengt i veska), i kortholderen, i jakkelomma, i veska eller kanskje hjemme på kjøkkenbordet. Da mister den praktiske kortholderen all funksjon, og jeg ender som vanlig opp i en intens skattejakt etter visakortet, mens jeg kjenner de irriterte blikkene i ryggen fra travle helgelendinger som bare vil betale de siste kolonialvarene sine før helga.

Da Vipps ble lansert for noen år siden, merket jeg for første gang hvordan betalingsløsninger kunne åpne en ny verden. Da jeg var student lånte vi ofte penger av hverandre for å kjøpe kaffe o.l. i kantina på skolen, fordi bankkortet selvfølgelig lå igjen i auditoriet. Det at vi kunne overføre penger på et blunk, uten å måtte logge inn i nettbanken med både kode og kodebrikke gjorde i hvert fall min hverdag mye lettere. Men jeg har fremdeles mitt “luksusproblem” – at bankkortet stadig gjemmer seg på nye steder. Hvis wearables kan gjøre betaling enklere, skal jeg ikke klage mer.

Det er ikke rent sjeldent jeg ender opp i kassa på COOP Extra med en milevis lang kø bak meg fordi jeg ikke finner bankkortet mitt, forteller Julie, som ser fram til en enklere hverdag med wearables.

Mitt første inntrykk av wearables er at dette er perfekt. Et Visakort på størrelse med et sim-kort som jeg kan ha på meg som en accessory. Den lille chippen kan plasseres i nesten hva som helst – bare kreativiteten setter begrensninger. Man kan ha den i armbåndet, i klokka, i dekselet på mobilen, eller kanskje til og med i lipglossen?

Jeg innrømmer at jeg kan være litt naiv i møte med de teknologiske duppedingsene som stadig kommer på banen, og har vanligvis en positiv innstilling uansett hva det skal være. Men – jeg skal ta på meg skepsisbrillene, og se på noen ulemper som kan dukke opp med bruken av wearables:

Jeg kan allerede se for meg i hvert fall én ulempe: Chippen er veldig liten. Det er selvfølgelig også er hele poenget, men jeg tipper det finnes mennesker der ute som er større rotehuer enn meg. Jeg ser for meg at den er lett å miste og vanskelig å finne. Det handler derfor om å finne det optimale stedet å ha den. Lignende problemer oppstår om man plasserer chippen i noe man ikke har på seg hver dag, og dermed ender opp med å glemme den.

En annen ulempe, i hvert fall nå i testperioden, er at ikke alle butikker er utstyrt med en betalingsterminal som aksepterer wearables. Jeg må i tillegg ha med mitt gamle bankkort hvor enn jeg går. Dette vet jeg det jobbes med, slik at alle bankterminaler om en stund aksepterer kontaktløs betaling, men dette tar trolig litt tid.

Mest av alt vil wearables påvirke hverdagen vår ved at du bruker mindre tid på betaling. Wearables passer perfekt på festival, for eksempel. Barkøene er ofte veldig lange og ting kan aldri gå fort nok. Hvis alle hadde vært utstyrt med wearables, er jeg sikker på køen ville vært mye kortere. Tiden det tar å stappe inn kortet i terminalen, trykke kode + ok, ta ut kortet av terminalen igjen og stappe det på plass i veska, lomma eller lignende, kontra å bare legge håndleddet ditt på terminalen, vil være tidsbesparende.

Foreløpig synes jeg wearables virker veldig lovende; det er lettvint, effektivt og ikke minst: Jeg trenger ikke lete etter bankkortet mitt – det har jeg allerede på meg. Jeg gleder meg til å teste videre, og finne ut om det er så positivt og enkelt som førsteinntrykket tilsier. Jeg skal i hvert fall granske det med kritiske øyne, slik at betalingsløsningen bli enda bedre før det kommer ut på markedet.

Helgeland Sparebank er en av tre banker som er med på pilottestingen, og vil tidlig tilby wearables til sine kunder.

Trykk her for å bli kunde

Mette-Lise tester wearables

Wearables er et spennende sidesprang fra den kontaktløse betalingen vi kjenner i dag. Kort sagt betyr kontaktløs betaling at du kun trenger å legge bankkortet på terminalen for å betale. Med wearables trenger du ikke ha med kortet en gang. Helgeland Sparebank er én av tre banker som nå tester den spennende betalingsmetoden. Med oss har vi blant annet pilottester Mette-Lise Engø, som jobber i Evry.
Mette-Lise Engø (25) er en av pilottesterne som får prøve wearables.

– Jeg setter pris på effektivitet og produktivitet i hverdagen – kan jeg slå to fluer i en smekk gjør jeg det. Den prissatte effektiviteten fungerer heller dårlig med aktiviteter relatert til betaling i butikk, som det å stå i kø og betaling. Du skal ikke se bort fra at du finner meg nederst i veska eller ryggsekken på leting etter pengeboken i en lettere stressa sinnsstemning ved kassen, sier Mette-Lise.

– Den største fordelen med wearables er for meg brukervennligheten. Det er et produkt som i praksis brukes akkurat som et kontaktløst bankkort, bare at det er ene og alene kontaktløst. Man har med andre ord ikke muligheten til å dyppe kortet ned i terminalen.

Det fine med et slikt mikrokort er at man kan ha det i ulike wearables, slik at man har mulighet til å tilpasse type wearables etter eget ønske, eksempelvis nøkkelring, armbånd eller klokke. Disse valgmulighetene kan imidlertid være et tveegget sverd for oss som tidvis kan være vimsete – spesielt på morgenen. Det har hendt at jeg har glemt å ta på klokken, og dermed mikrokortet, men jeg satser på at det innarbeides med tida.

Det er en ulempe at mange av dagens bankterminaler ikke støtter kontaktløse transaksjoner. Ennå. Jeg er optimistisk til at flere og flere butikker åpner opp for kontaktløs betaling.

Min wearable er festet på klokka. I stedet for å lete febrilsk etter pengeboka, er det bare å brette opp ermet og betale på stedet. Veldig beleilig!

Tidligere har jeg ikke tenkt noe nevneverdig over hvilke betalingsløsninger jeg bruker, det har vært noe som bare er der og må fungere. Når det er sagt har synet på bankkort endret seg etter jeg begynte i EVRY – et bankkort er ikke lengre bare et bankkort.  Jeg synes det er ypperlig at det kommer ny, brukervennlig teknologi som bidrar til enklere betaling. Den teknologiske utviklingen på verdensbasis raser avgårde, da er det riktig og viktig at det også kommer noe nytt og spennende i betalingsverdenen.

Når det gjelder fremtidige betalingsløsninger tror jeg ny teknologi vil omvelte betalingsverdenen. Vi ser allerede at aktører som KFC i Kina anvender biometrisk teknologi som ansiktsgjenkjenning for å utføre betalinger. Amazon anvender kamera- og sensorteknologi som tillater kunder å gå inn i matvarebutikken og rett ut igjen. Hvor vi ender opp er vanskelig å si, men foreløpig tror jeg bankkort beholder sin veletablerte trone og wearables blir den suksessfulle fetteren med ambisjoner om å overta tronen.

Det blir spennende å se hva Ola og Kari Nordmann synes om wearables – jeg er i hvert fall optimistisk!

Kontaktløs betaling

Helgeland Sparebank leter etter en fremoverlent helgelending som sammen med oss kan teste det nyeste innen betalingsløsninger.

Glemmer du bankkortet hjemme? Får du jernteppe når du skal trykke inn PIN-koden? Da er du  som folk flest. Helgeland Sparebank vil at det skal være så enkelt som mulig for deg å ta i bruk daglige betalingsløsninger og banktjenester hos oss. Vi har for eksempel, sammen med andre Norske banker, revolusjonert spleising. Vi har gått fra minibankuttak, kontanter og tidkrevende nettbankløsninger, til “vippsing”. Det har aldri vært så enkelt å gjøre opp. Nå skal også de daglige betalingene i butikk også bli enklere.

Kontaktløs betaling – helt enkelt
Du har kanskje allerede hørt om kontaktløs betaling? Nyere bankkort utstyrt med en NFC-brikke som gjør det mulig å betale i butikken bare ved å holde kortet opp mot bankterminalen. Det er raskere og enklere enn den vanlige betalingsmetoden, og om beløpet er under 200 kr trenger du ikke taste inn kode heller.

Den såkalte NFC-brikken er liten, og kan dermed settes inn i nesten hva som helst – ikke bare bankkort. Snart kan du betale med alt fra nøkkelringer til solbriller, klokker eller som du ser på bildet; armbånd. De kalles “wearables”, og brukes allerede hyppig i store deler av Europa.

Sikker betaling
Selv om du kan betale uten å trykke inn koden, har wearables noen sikkerhetsfunksjoner som begrenser konsekvensene om du skulle miste den. I tillegg til at du må taste kode ved beløp over 200 kroner, må du jevnlig taste koden på nytt. Disse funksjonene skal sørge for at wearables ikke kan misbrukes av andre.

Prøv wearables i en måned
Høres dette ut som noe for deg? Vi i Helgeland Sparebank leter etter en fremoverlent helgelending vil teste wearables sammen med oss. Du får ha armbåndet med brikken (knyttet til ditt eget kort) i én måned, og skal underveis dokumentere hvordan og hvor du bruker det.

Krav for å være med:

  • Du må være mellom 20 og 30 år.
  • Du må være kunde i Helgeland Sparebank
  • Du må bruke wearables i en måned og lage små videoer eller ta bilder underveis.
  • Stille opp til et intervju i Drivkraft-bloggen om din opplevelse med wearables.
  • Stille opp til bilder og evt. video om wearables.
  • Du må godkjenne at vi bruker bilder/video av deg i senere markedsføring av wearables.

For påmelding og mer info, send en e-post til susann.sivertsen@hsb.no. Fortell oss gjerne litt om hvem du er og hvorfor du vil prøve wearables

Søk lån lett på nett

Helgeland Sparebank har tatt i bruk en ny løsning slik at du som kunde kan søke om lån uten å gå i banken.

Er du ikke kunde, men ønsker et nytt lån? Eller er du kunde og ønsker å låne mer? I begge tilfeller kan du enkelt starte lånesøknaden hjemmefra og få innvilget søknaden og utbetalt pengene uten å gå i banken. Start din søknad her

Finner fram nødvendig dokumentasjon automatisk
Ved selvbetjent lån slipper du å bruke tid på å finne fram skattemeldingen og lønnsslipper ved søknad om boliglån  – det går nå automatisk. På denne måten kan du få svar på din søknad samme dag, og du får lånedokumentene til elektronisk signering. Så snart du har e-signert, kan lånebeløpet automatisk utbetales deg. Dersom vi i banken lurer på noe vedrørende din søknad kontaktes du på e-post eller telefon slik at ting kan avklares raskt og effektivt. Selvbetjent lån er trygt og ivaretar ditt personvern.

Enklere og sikrere
Kundene våre bruker mye tid på å innhente skattemelding og de siste tre lønnslippene, scanne dokumentene og sende over til oss. Vi bruker mye tid på å legge inn data med informasjon fra kunden og behandle søknadene, noe som gir lengre saksbehandlingstid for deg som kunde. Det ligger også muligheter for overføring av feil informasjon i gammel låneprosess. Dette er nå historie – ny digitale lånesøknad forenkler alle prosesser, sikrer korrekt informasjon og gjør låneprosessen sikker og effektiv.

Velkommen i banken med selvbetjent lånesøknad
Vi har allerede hatt løsningen ute til testing blant våre kunder og tilbakemeldingene er svært positive. Låneprosessen oppleves som enklere og man får svar mye raskere. Selvbetjent lånesøknad er et svært godt supplement til de tradisjonelle møtene i banken, men mange ønsker også et møte med en av våre rådgivere. Da er det likevel lurt å først fylle ut den selvbetjente lånesøknaden. Da sparer du tid på å lete fram skattemelding og lønnslipper, og din rådgiver er bedre forberedt til møtet med deg.

Prøv den nye løsningen her

Digitalt utenforskap – om å henge med…

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Høy sysselsetting og inkluderende arbeidsliv står høyt på den politiske dagsorden i Norge. Utenforskap har sålagt handlet om å redusere frafallet fra videregående skoler, inkludere innvandrere og funksjonshemmede og øke den faktiske pensjonsalderen. Nå vokser det imidlertid fram en ny årsak til utenforskap – digitaliseringen. Ikke alle vil klare å henge med i den stadig større digitaliseringen av samfunnet vårt og arbeidsplassene våre.

Digitale tjenester blir mer og mer vanlige i alle deler av samfunnet, vårt og med smarttelefoner og nettbrett kan vi ta disse tjenestene med oss overalt. Vi kan bruke telefonen til å måle pulsen, til å betale regninger, til å bestille klær og levere skattemeldingen. Vi bruker telefonen eller nettbrettet til å holde kontakt med venner og til å gjøre avtaler. Venner og kollegaer som ikke er på Facebook eller Snapchat blir fort litt «uttafor».

Banker, butikker, offentlige etater og transportmidler blir mer og mer selvbetjente. Du scanner og betaler varer i butikken uten at noen ekspederer deg, og du ordner deg selv på flyplassen eller i banken uten å treffe en kundebehandler. Det er nå foreslått at det fra 2025 kun skal være mulig med digital kommunikasjon med offentlige etater. Det finnes apper eller digitale løsninger for snart alle behov i samfunnet.

I årene som kommer vil vi bli enda mer omgitt av ulike typer sensorer som kommuniserer med oss og hverandre over internett. Sensorer i kjøleskapet vil kunne lage automatiske handlelister som sendes til butikken. Sensorer i bilen vil fortelle forsikringsselskapet om din kjøreatferd, og sensorer i sengen og toalettet vil fortelle legen din at du trenger medisin.

Vi trenger med disse selvbetjente løsningene, appene og digitale tjenestene større og bredere digital kompetanse for hver uke som går. Uten denne kompetansen klarer vi ikke å bevege oss rundt i det offentlige rom ei heller kommunisere med banker, bedrifter og offentlige institusjoner. Digitalt utenforskap handler om det å ikke beherske denne kompetansen.

Digitalt utenforskap vil vi også finne i arbeidslivet. De fleste arbeidsplasser vil få digitale medarbeidere; roboter som tar over arbeidsoppgaver som tidligere ble gjort av mennesker. At maskiner overtar arbeidsoppgaver er jo ikke noe nytt. Det begynte allerede i den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet. Det som er nytt nå er at maskinene blir både selvlærende og intelligente og kan overta stadig flere og mer kompliserte arbeidsoperasjoner.

Framover nå skjer det noe med kjernejobben, ikke bare for ufaglærte, men også for høyt utdannede. Ingeniøren vil oppleve at simuleringsverktøy erstatter hennes jobb, juristen vil erfare at en robot kan sammenligne dommer både raskere og bedre en han, og økonomen vil se at en maskin kan gi bedre investeringsråd til kunden enn hun selv.

Det nytter ikke lengre å sette sin lit til en utdannelse som ligger flere år tilbake. Det er et godt utgangspunkt, men utdanning må framover kombineres med stadig mer praktisk opplæring. Fornyelse og læring vil bli en del av både arbeidsdagen og selve arbeidsoppgavene.

Men digital kompetanse handler mye mer enn opplæring på arbeidsplassen eller «nettkurs» på kveldstid. Digital kompetanse handler om å melde seg på den digitale delen av samfunnet vårt hver dag, hele dagen og hele uken. Det handler om mengdetrening og nysgjerrighet, og ikke minst handler det om å ville og tørre å få det til.

Jeg tror det er nettopp mengdetrening og motivasjon som skal til for å forebygge digitalt utenforskap. Trene, tørre, trykke, få det til og være nysgjerrig på alt det nye. Det farligste er å stille seg med armene i kors og være mot digitalisering – da er det kun snakk om kort tid før du er utenfor.

For vi må tørre og ville få dette til. I nær framtid må vi samarbeide tettere og tettere med maskinene og inngå i et arbeidsfellesskap hvor maskinene skal gjøre det de er best til og vi mennesker må gjøre det vi er best til. Hva er det da vi mennesker er så mye bedre til enn maskinene?

InFutura har forsket på dette og kommet fram til fire kompetanseområder hvor vi mennesker kan slå maskinene. Vi mennesker er mer kreative enn maskinene, vi er mer informasjonskyndige, vi har evnen til å fordype oss i kunnskap og sist, men ikke minst, har menneskene en sosial kompetanse som en maskin aldri vil kunne oppnå.

Så det er håp, dere, håp for at det vil være en arbeidsplass også til oss mennesker. Heldigvis er det fortsatt sånn at folk liker folk og at relasjoner mellom mennesker ikke går av moten tross all digitaliseringen. Heldigvis er det fortsatt sånn at de som får til det digitale kan hjelpe dem som ikke får det til. Heldigvis er det fortsatt mennesker som vil være de beste til å utføre ledelse, omsorgsoppgaver, opplæring, veiledning og trøst. Heldigvis er det fortsatt mennesker du møter hos legen, i barnehagen, på skolen og i lokalbanken.

Hva ønsker du deg av din leder?

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Synes du at du har en topp jobb, om det bare ikke var for sjefen?» Dette er den første setningen i en artikkel med overskriften «omsorgsfull leder mer lønnsomt enn kontrollfrik». Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i et foredraget «Den beste form for ledelse» holdt av professor Øyvind Martinsen på BI. I artikkelen tar journalist Anne Lise Stranden for seg hvordan moderne medarbeidere ønsker å bli ledet. Det er mye spennende her som jeg ønsker å dele videre og reflektere over.

I de aller fleste stillingsannonser står det at styret ønsker seg en leder som er «resultatorientert og målrettet», men er dette den mest effektive styringsformen for bedriften i 2017?

At de ansattes trivsel og motivasjon påvirker bedriftens lønnsomhet er vel dokumentert gjennom mange studier. Hva som er den beste formen for ledelse for å oppnå dette har imidlertid blitt diskutert i ett århundre. Den moderne medarbeideren vil ledes annerledes enn medarbeideren anno 1970 ; god ledelse avhenger av den tiden vi lever i.

Hva kjennetegner så vår tid? Vi er nå midt i en periode med sterke endringer. Digitalisering, automatisering, globalisering og effektivisering er uttrykk som er en del av alle bedrifters hverdag og handlingsplaner. Rutinepregede arbeidsoppgaver blir overlatt til roboter, arbeidsprosessene som gjøres av mennesker skal «slankes», det skal tenkes smartere og alle oppgaver som skal gjøres bak det kunden ser må være effektive. Bedriftene reduserer antall ansatte og medarbeiderne som er igjen må endre sin måte å jobbe på.

Midt oppi dette er konkurransen om kundene hard og kundens forventninger er kjempehøye. Kundenes forventninger smittes over fra bransje til bransje. Dersom kunden har hatt en super kundeopplevelse da han var på en Appelstore i London, forventer han samme opplevelse neste gang han komme inn i den lokale banken. Det å levere den beste kundeopplevelsen er derfor også viktigere enn noen gang.

Både kravet til raske endringer, større grad av selvledelse, effektivitet i arbeidet og kravet til å leverer gode kundeopplevelser er en del av de ansattes hverdag i 2017; da vil også en annen type ledelse være mer effektivt for å oppnå trivsel, motivasjon og dermed lønnsomhet i 2017 enn i 1970.

Tidligere tiders «høye mørke leder» som styrte bedriften med stoppeklokke, produksjonskrav og resultatoppnåelse vil ofte være på kollisjonskurs med den moderne ansatte, hevder professor Martinsen. Han kaller slik ledelse for «hopp-så-får-du-en-kjeks»- ledelse. Han mener at forskning viser at dagens ansatte ønsker seg noe langt mer enn den rendyrkede prestasjonsbaserte lederstilen for å trives. Og de ansattes trivsel er nøkkelen til bedriftens lønnsomhet ifølge disse studiene.

Dagens ansatte forventer å få brukt sin kompetanse og ha innflytelse på egen arbeidsdag. Ikke minst det siste er særs viktig i forhold til motivasjon. De vil selv finne ut hvordan de best skal løse arbeidsoppgavene sine. For mye måling og kontroll påvirker de ansattes motivasjon negativt.

Studier blandt norske ansatte viser at en tredjedel gir sin nærmeste leder strykkarakter, og 20% av lederne innrømmer at de ikke bruker tid på ledelse. Dette er for meg overraskende høye tall! Det er med andre ord både mye dårlig ledelse og mye mangel på ledelse her på berget.

Hva er så oppskriften på godt lederskap anno 2017? Forskningen professor Martinsen viser til konkluderer med at en leder av i dag må legge hovedvekten på å være «resultatorientert og gjerne med en dæsj visjonær endringsorientering» om han/hun skal vise gode økonomisk resultater. Omsatt til norsk språk betyr dette at det er de lederne som har omtanke for medarbeideren, er vennlige og støttende og legger til rette for medarbeidernes utvikling som gir bedriften best lønnsomhet. Det er videre også ønskelig at lederen inspirerer med en visjon, delegerer myndighet, fokuserer på det som gir jobben mening for medarbeideren, oppfordrer til dyptgripende endringer og sprer optimisme.

Professoren avrunder det hele med et et lite forbehold om at det ikke er sikkert at én oppskrift passer alle bedrifter og alle ledere, men at disse studiene bør gi et godt grunnlag for refleksjon for de aller fleste sjefer.

Det er noe som heter at for mye av og for lite av noe blir like galt, og Ole Brumm sa «ja takk, begge deler». Mye av det Martinsen legger fram som god ledelse anno 2017 er som musikk i mine ører, men jeg kan ikke dy meg for å også mene at standardisering av arbeidsprosesser, koordinering, prioritering, avvikshåndtering, måling, styring og kontroll også i 2017 må være en del av en leders arbeidsoppgaver. Når det er sagt gir artikkelen meget godt grunnlag for og god grunn til refleksjon.

Da jeg gikk på konfirmasjonsundervisning for en god del år siden lærte jeg Den gyldne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Det er fortsatt mye visdom og ledelsesfilosofi i denne setningen. For det er jo dette Martinsens forskning viser: ledere må lede sine ansatte på samme måte som de ønsker å bli ledet selv.

Som ledere forventer vi at våre ansatte skal gi kundene supergode kundeopplevelser; det vil si at kundene skal bli sett, bli tilført verdi og vist omsorg og respekt. Da må vel også medarbeiderne kunne forvente det samme av sine ledere?

Det er mye drivkraft i god ledelse. Lønnsomhet og drivkraft må kjennetegne bedriftene på Helgeland om vi bli en enda sterkere region. God ledelse er rett og slett en drivkraft for Helgeland.