Kundene kommer til et dekket bord

DE FLESTE BEDRIFTER STARTER I DET SMÅ: – Det var ikke så rent skummelt å forlate en fast og trygg jobb for å skape noe eget. Men jeg har ikke angret et sekund, sier Kim Even Olsen.

Etter 12 år i en fast og trygg jobb, satset Kim Even alt på ett kort – sin egen bedrift. Og det ble suksess fra dag én.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Jeg og kona min Janne tømte BSU-kontoene for å kjøpe utstyr og et lite varelager. Starten var i vår egen garasje, sier daglig leder Kim Even Olsen i Olsen Dekk & Felg AS.

Seks måneder med stress

Responsen uteble ikke og kundemassen økte for hver dag som gikk. Samtidig hadde Kim Even sommerfugler i magen og de seks første månedene var han rett og slett stresset.

– Det er alltid skummelt å gå fra en tilværelse hvor lønna tikker inn hver måned til et liv hvor du selv er ansvarlig for at butikken går rundt, sier 41-åringen.

ELSKER Å BYGGE RELASJONER: – For meg er det ekstremt viktig å skape gode og nære forhold til kundene. Vår jobb er å sørge for at de får en god opplevelse når de besøker oss, sier Kim Even Olsen.

Banken helt avgjørende

Så er det også slik at han hadde gjort grundige forberedelser med budsjett og forretningsplan. Alt var nøye gjennomtenkt. For er det noe Kim Even har sansen for, så er det kontroll på detaljer.

Med seg på laget fikk han også Helgeland Sparebank:

– De har vært alfa og omega for oss. De trodde på idéen og har heiet på oss fra dag én. Som bedriftseier og arbeidsgiver har bankens støtte og rådgiving vært en ekstra trygghet.

Fagbrev som baker

Nå lå det på ingen måte i kortene at Kim Even skulle skape sin egen bedrift. Langt mindre innen dekk og felg. Til tross  for en oppvekst hvor mye handlet om mopeder, mekking og cross, så endte han opp med fagbrev som baker!

– Så det er du som står for bakingen hjemme?

– Nei, faktisk ikke. Jeg er gift med en kokk, så hun har stålkontroll der. I tillegg til at hun er ”administrerende direktør” i heimen.

For med to barn på 2 og 5 år betyr det at hverdagen blir travel i alle ledd:

– Jeg hadde aldri klart å få denne bedriften på fote uten Jannes utrolige støtte og bistand, skryter Kim Even.

KVALITET LØNNER SEG: Kim Even Olsen prøver hele tiden å finne det perfekte dekket til den enkelte kunde. – Du trenger ikke velge det aller dyreste, men det er ingen tvil om at kvalitet lønner seg når du skal ha dekk som skaper en trygg hverdag på veien.

Dobler kapasiteten

Men bakingen ble ikke yrkesveien, det ble 12 år hos Jakhelln Bil. Inntil Kim Even, for fire år siden, startet sin egen bedrift. I dag har han solid plassert i Sørlandsveien og er allerede i full gang med å planlegge en utvidelse.

– Vi har et dekkhotell med plass til drøyt 700 dekk, her skal kapasiteten fordobles.

Kundene er eiere av person – og varebiler. I tillegg tilbyr de dekk-tjenester for traktorer. Og filosofien til Olsen Dekk & Felg er krystallklar:

– Vi skal skape fornøyde kunder. Det handler hele tiden om å finne ut hva de tenker, hva de har behov for. Jeg intervjuer dem for å kartlegge hvordan vi kan bistå på best mulig måte. Det er like mye et håndverk å bygge relasjoner som å skifte et dekk på en hurtig og sikker måte.

DET RINGER, DET RINGER: Telefonen til Kim Even Olsen ringer kontinuerlig. Han er alltid tilgjengelig for kunder som trenger bistand til dekk eller felger.

Kundene er sjefen

Her ligger også nøkkelen til suksessen. Kim Even og folkene hans er ærekjære, ingenting overlates til tilfeldighetene. Selv ikke når det koker som verst én  måned på høsten og én på våren, hvor de kan ta unna 90 biler per dag.

Hva er så Kim Evens råd til andre som sitter med tanken på å starte sin egen bedrift?

– Du må bare trå til. Sørg for at du har en god idé, en gjennomarbeidet forretningsplan og et realistisk budsjett. Og, ikke minst, skaff deg en god bank!

KLAR FOR NYE UTFORDRINGER: – Vi jobber nå for fullt med planer som skal sørge for at vi får doblet kapasiteten på dekkhotellet vårt, for dette er en tjeneste som er sterkt etterspurt, sier Kim Even Olsen.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

 

 

 

På lag med naturen – og lokalsamfunnet

Denne lille rognkjeksen symboliserer på mange måter filosofien til Nova Sea: Laksens problem blir rognkjeksens mat. Og Nova Sea lever i symbiose med Lovund og de andre lokalsamfunnene på Helgeland.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

NATULIG MEDISIN: Rognkjeksen sørger for at laksen holder seg lusefri. Vår visjon er ”på jakt etter den perfekte balansen” – og i så måte passer rognkjeksen perfekt inn. Naturen selv holder naturen frisk sier Odd Strøm.

Det var i 2017 at Nova Sea endelig klarte å knekke koden: Hvordan få rognkjeksen til å fungere som naturlig ”medisin” for laksen. Der man før måtte bruke medikamenter for å bli kvitt lus på oppdrettslaksen, er det nå den lille leppefisken som gjør jobben. Den spiser nemlig opp lusa; en løsning hvor naturen kurerer naturen i et harmonisk samspill.

Fra gründer til milliardkonsern

Nova Sea AS er en av de største nordnorske produsentene av oppdrettslaks med 350 ansatte, 33,33 heleide og fem deleide laksekonsesjoner. Det som begynte med én mann og en visjon er i dag et konsern med en omsetning på rundt 2,5 milliarder kroner og et resultat før skatt på en milliard kroner – lokalisert på 24 ulike steder på Helgeland.

Det var i 1972 at gründer og pådriver Steinar Olaisen fraktet inn den første oppdrettslaksen til Nord-Norge – med sjøfly! Fisken kom i plastposer og folk ristet oppgitt på hodet. Skepsisen var stor og det samme var nedturene i starten Bare 74 av de 1.200 første unglaksene overlevde

FLYVEFISK: For 36 år siden fraktet Steinar Olaisen inn den første oppdrettslaksen til Nord-Norge – med sjøfly!

Vekst i motvind

Men Olaisen nektet å gi seg. Det primære motivet var nemlig ikke personlig vinning, men et brennende ønske om å skape aktivitet og arbeidsplasser i et øysamfunn som kjempet i kraftig motvind. Og innsatsen skulle til slutt bære frukter.

Olaisen selv gikk bort så altfor tidlig i 2011 og barna har ført arven videre. I dag er det datteren Aino Olaisen som er styreleder i Nova Sea AS. Men fortsatt lever gründer-ånden i beste velgående. Helt sentralt i alt som skjer, finner man et gammel sitat fra Steinar Olaisen:

”Det viktigste, det aller viktigste – er at vi ikke firer på det som har vært vår rettesnor, og det er at dette samfunnet har ei framtid. Vi må bruke penger her, vi må ikke bli fortvilet. Den dagen vi tror at det er bedre å flytte noe herfra, så har vi tapt. Den dagen vi gir slipp på galskapen om at her er det best å være, så er det fare på ferde.”

VAKKER ØY: Ute i havgapet ligger idylliske Lovund hvor Nova Sea har skapt oppdrettshistorie og sørget for en vekst som de færreste kystsamfunn kan vise til.

En bærekraftig fremtid

– Det handler om gjensidig respekt, understreker daglig leder Odd Strøm i Nova Sea. Og ordet respekt går igjen når han beskriver suksessen på Lovund. Respekt for arven, for miljøet, arbeiderne og lokalsamfunnet. For Nova Sea har et stort ansvar for både arbeidsplasser og miljøet ute på havet. Og det felles nøkkelordet er bærekraft:

– Null antibiotika, null lus, null rømminger og en fornuftig rotasjon på lokasjonene slik at belastningen ikke blir for stor, sier Odd Strøm når han skal sette ord på hva bærekraft betyr i praksis.

Så er det også slik at de legger stor vekt på at folk skal bo der de jobber. Dette betyr igjen at Nova Sea er med å skape arbeidsplasser på steder hvor det ikke finnes noen alternativer.

FAMILIE-BEDRIFT: Aino Olaisen arvet bedriften sammen med sine søsken da faren Steinar Olaisen gikk bort i 2011. – Vi har et stort samfunnsansvar når vi sysselsetter så mange i et lite øysamfunn, sier Aino Olaisen og daglig leder i Nova Sea, Odd Strøm.

Lokale røtter er avgjørende

– Vi ser at folk får et helt annet eierskap til jobben og miljøet når det handler om deres egen hjemplass, sier Aino Olaisen. Hun er også styreleder i familieselskapet Vigner Olaisen AS, som er største eier i Nova Sea.

Derfor legger selskapet stor vekt på å rekruttere lokalt der det er mulig. Flere steder har også jobben gått i arv, slik at det nå er generasjon nummer to som kommer inn.

– Vi vet også at vi er hjørnesteinsbedrifter flere steder og det legger et ekstra ansvar på oss. Blant annet har vi som filosofi at vi ikke permitterer folk, vi gjør alt vi kan for å finne alternative arbeidsoppgaver, sier Odd Strøm.

MOTIVERTE ANSATTE: En bedrift blir aldri bedre enn de folkene som jobber der. For daglig leder Odd Strøm har det vært avgjørende å rekruttere motiverte medarbeidere.

Deler verdiene

Et annet utslag av det tette samarbeidet med lokalmiljøet er at bedriften gir samtlige ansatte en årlig bonus, som en del av overskuddet:

– For oss føles det helt rett at de som har vært med på å skape verdiene også får sin andel, sier Aino Olaisen.

Konsernet er også opptatt av gå til tilbake til samfunnet. I tillegg til store skatteinntekter er Nova Sea en sentral sponsor for en rekke lag, foreninger og arrangementer.

LEVENDE ØYSAMFUNN: En oppegående infrastruktur er nødvendig for at næringslivet på Helgeland skal fungere. Hurtigbåtene er en av flere brikker i det store puslespillet.

Konstant utvikling

Er det noe som har kjennetegnet Nova Sea fra første stund, så er det viljen til endring, evnen til å se fremover. Med Helgeland som base og verden som marked, handler det om kontinuerlig handlekraft.

De siste årene har konsernet fått på plass en egen filet-linje, noe som både kutter utgifter og sparer miljøet. Det som før krevde to trailere for å få ut rundfisken, krever i dag bare én bil.

I Oslo har Nova Sea etablert en visningssenter for ytterligere å kunne spre informasjon om næringen og de er inne i en sushi-restaurant.

Et eget helikopter har også gjort hverdagen betydelig enklere for fagfolkene som skal til og fra en rekke lokasjoner hvor de før kunne bruke 12 timer på et enkelt oppdrag.

– Nå rekker folk både å levere og hente i barnehagen når tiden på arbeidsreisene har blitt kuttet betydelig, sier Aino Olaisen.

Produksjon av alger er også noe Nova Sea har begynt å se på, de har en godkjent konsesjon. For her ligger det et enormt potensial med tanke på fremtidig verdiskaping.

AVANSERT PRODUKSJON: Slakting av laks skjer på en skånsom og avansert måte. Hele tiden under nøye observasjon av Nova Seas dyktige fagfolk.

Mulighetenes region

Men det stopper ikke der. Nå har Nova Sea også fått tildelt fire utviklingskonsesjoner hvor de skal teste ut et helt nytt merdesystem som gjør det mulig å drive oppdrett lengre ut fra kysten. Et prosjekt som vil ta flere år, men som på sikt kan revolusjonere bransjen. Og fortsatt med Helgeland som base:

– Helgeland har alt som skal til for å bli en av fylkets mest spennende og hardtslående regioner. Da er vi  helt avhengige av et enda tettere samarbeid mellom kommunene og en styrket infrastruktur. En storflyplass vil i så henseende være helt avgjørende, sier Aino Olaisen.

Banken som støttespiller

Veien frem til dagens suksess-konsern har vært langt og tidvis turbulent. Men én støttespiller har stått last og brast fra dag én, nemlig Helgeland Sparebank:

– Det faktum at vi kunne spille ball med en bank som kjenner de lokale forholdene var utrolig viktig i startfasen, sier Aino Olaisen.

Hvilket bringer oss tilbake til der vi startet; rognkjeksen. Den lever i symbiose med laksen. Laksens problem blir rognkjeksens mat. Og Nova Sea lever i symbiose med Lovund og de andre lokalsamfunnene på Helgeland.

– Vi er 100 prosent avhengige av hverandre. Suksessen så langt er basert på gjensidig tillit og hardt lagarbeid. Det skal vi fortsette med, konkluderer Odd Strøm og Aino Olaisen.


Ny toppsjef i Nova Sea

Tom Eirik Aasjord overtar administrerende direktør-jobben etter Odd Strøm.

Nova Sea as har Tom Eirik Aasjord som ny administrerende direktør i selskapet.

Aasjord overtar etter Odd Strøm, som i slutten av juni meddelte at han går av etter å ha ledet Nova Sea i ti år.

Tom Eirik Aasjord er 37 år, bor i Bodø, har samboer og to barn. Han har jobbet i Nova Sea siden 2013, der han startet i selskapet som økonomisjef, og i dag er finansdirektør. 37-åringen har tidligere jobbet i Widerøe, Cermaq og Codfarmers, i tillegg til Nova Sea.

– Styret i Nova Sea er svært tilfreds med at vi har funnet en så sterk og dyktig kandidat i egne rekker. Aasjord kjenner selskapet godt, og kjenner også bransjen godt. Vi ser fram til et godt samarbeid i årene som kommer, sier styreleder i Nova Sea as, Aino Olaisen.

– Jeg setter stor pris på tilliten som styret viser meg. Nova Sea er et selskap med sterk historie, med fantastisk flinke medarbeidere, og med eiere og styre som er opptatt av utvikling, sier Tom Eirik Aasjord

Tom Eirik Aasjord tiltrådte i stillingen som administrerende direktør i dag, 12.august, og har dermed fra og med i dag overtatt roret etter Odd Strøm.


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

 

 

 

Digital revolusjon skaper ny vekst

UNIK LØSNING: Lars Peder Brekk leder en samling med 17 ulike register som er unikt i verdenssammenheng og nå skal de i enda større grad jobbe frem løsninger som skaper bedre vilkår for næringslivet.

I tett samarbeid med næringslivet går nå Brønnøysundregistrene i bresjen for å skape ytterligere vekst og nye arbeidsplasser.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

Det begynte i det små. Og, som ofte ellers, det begynte med en ildsjel som hadde store vyer. Tidligere stortingspolitiker, ordfører og sorenskriver Bodil Aakre øynet muligheten ingen andre så da Norge skulle etablere et Løsøreregister.

GRUNNLEGGEREN: Utenfor inngangen til Brønnøysundregistrene står bysten Brønnøysundregistrenes mor, Bodil Aakre.

KRAFTSENTERET

I 1980 gikk startskuddet for det som til slutt ble Brønnøys største arbeidsplass med 17 ulike register og 550 ansatte når du teller med den digitale plattformen Altinn. Og nå kommer det også et helt nytt bygg på 15.000 kvadratmeter.

– Det har vært en mektig reise. Vi har gått fra det som i utgangspunktet var en ren nasjonal myndighetsutøvelse til å bli en viktig samarbeidspartner for næringslivet, sier direktør Lars Peder Brekk. Han har fem og et halvt år bak seg som skipper på skuta.

Den tidligere Senterparti-politikeren har vært statsråd i to regjeringer, stortingsrepresentant, nestleder i partiet, ordfører, daglig leder i Innovasjon Rørvik AS, økonomisjef i Hansvik Båt, filialsjef i Sparebanken Midt-Norge i Vikna, økonomisjef i Nils Williksen AS og administrerende direktør i Pacpro Norge AS.

Dette er bakgrunn som har kommet godt med når Brekk skal styre Brønnøysundregistrene videre inn i fremtiden.

FORTSATT LITT PAPIR: Til tross for at han leder Norges digitale høyborg, er det fortsatt noen papirer igjen på pulten til direktør Lars Peder Brekk ved Brønnøysundregistrene.

MER TID TIL VERDISKAPING

– Vi skal være en tillitsskapende registerfører og datakilde. Forvaltning av data skal bidra til at næringslivet gis muligheter til å bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid til administrasjon og rapportering til det offentlige, sier Brekk.

De har nå satt i gang flere prosjekter basert på offentlig-privat samarbeid (OPS). Ett av dem tar for seg landbruket, et annet tar for seg havbruk, næringer som står sentralt både i Brønnøy kommune og på resten av Helgeland.

– Vi skal komme frem til nye digitale løsninger og forenklinger basert på deling av data mellom privat og offentlig sektor. Her ligger det store muligheter fremover om vi deler data på nye og sikre måter.

DET ALLER HELLIGSTE: Server-rommene i Brønnøysund er omgitt med en svært høy grad av sikkerhet. Her lagres det tallmessige hjerteblodet til nasjonen Norge. Foto: Bo Mathisen

DE STORE TALLENE

Det handler om å samle store datamengder og analysere disse slik at man får hentet ut synergier. For det er imponerende tall som dukker opp når du ser på aktiviteten til registrene:

  • 2,6 millioner registreringer
  • 580 millioner oppslag mot internettjenester
  • 61 millioner transaksjoner inn og ut av Altinn
  • 542.000 besvarte henvendelser

Også  innen finansiering og lån har Brønnøysundregistrene og Altinn allerede skapt store verdier.

Finansnæringen har regnet ut at ordningen med samtykkebaserte lån i løpet av 10 år vil spare Norge for 13 milliarder kroner i mindre saksbehandlingstid.

– Vårt mål er hele tiden å være i front, samtidig som vi har et ekstra ansvar for å ivareta personvern og sikring av data til enkeltpersoner og bedrifter, sier Brekk.

Og med mindre papirer i omløp blir det også færre muligheter til at ting kan komme på avveie eller i gale hender.

HELT NYTT BYGG: Arbeidene er i full gang med å rive det gamle og gjøre plass til en helt nytt, skreddersydd registerbygg på kaia i Brønnøysund.

GJENSIDIG TILLIT

Norge er i dag på verdenstoppen når det gjelder forenkling og digitalisering innen offentlig sektor:

– Sammenlignet med de fleste andre land har Norge en teknologisk moden befolkning og en velfungerende offentlig sektor som har stor tillit ute blant folk. Disse egenskapene henger sammen og styrker hverandre, sier Brekk.

Så er det også slik at næringslivet hele tiden stiller tydelige krav til tjenestene som leveres av Brønnøysundregistrene, noe Brekk ser på som utelukkende positivt:

– Dette gjør at vi alltid må være på tå hev og komme med nye og smartere løsninger.

Det faktum at registrene ligger i en liten kystby, omkranset av vakker natur, er en klar fordel når det gjelder å tiltrekke seg kompetente arbeidstakere. Og, ikke minst, være en attraktiv arbeidsgiver for helgelendinger som har lyst til å flytte tilbake:

– Vi sitter med en svært høy og spisset kompetanse og lager i stor grad våre egne løsninger. Medarbeiderne har også et sterkt eierskap til bedriften og utviser en stor grad av dugnadsånd. Her er det virkelig «én for alle – alle for én», sier Brekk.

SAMFERDSEL ER LIMET: En god infrastruktur er avgjørende for at Helgeland skal kunne fortsette den rivende utviklingen som er i gang.

MULIGHETENES REGION

Men hva tenker så Brekk om Helgeland? Og veien videre?

– Vi ser en region i vekst, hvor det jobbes hardt. Blandingen mellom landbruk, havbruk, industri, bygg- og anlegg og tjenesteyting i privat og offentlig regi gir Helgeland mange bein å stå på. Reiseliv er også en næring som har gjort store fremskritt.

– Jeg er overbevist om at det er viktig at alle de fire byene, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana klarer å opprettholde et offensivt næringsliv.

– Samtidig er det slik at infrastrukturen er helt avgjørende for videre vekst. Flyruter, ferger, hurtigbåter, veier og offentlig kommunikasjon er limet som holder regionen sammen og som gjør det mulig for oss å være en del av Norge, sier Brekk.

VIKTIG BRANSJE: Havbruk er en av de viktigste næringene på Helgeland og de er helt avhengige av nye, digitale løsninger.

 


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Helautomatisk kassefabrikk gir store miljøgevinster

VAR ALDRI I TVIL: Torbjørn Grimstad var aldri i tvil om at en helautomatisk isoporkassefabrikk ville bli en suksess.

PROSJEKTET HAR GÅTT SOM FORVENTET FRA DAG 1 

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Egentlig er det litt rart at ingen har tenkt på dette før, sier Bra Kasser-gründer Torbjørn Grimstad på Herøy.

For selve idéen var slående enkel: Hvorfor er det ikke mulig å produsere isoporkasser til laks på samme sted som slakteriet ligger?

Og på Herøy lå alt til rette, siden slakteriet til Mowi (tidligere Marine Harvest) allerede var etablert der.

STORE GEVINSTER

– Før var det slik at hvis de skulle sende ut 30 trailere med laks, måtte de først få inn 30 trailere med isoporkasser. Det sier seg selv at dette på ingen måte var en optimal ressursbruk, verken økonomisk eller miljømessig, sier Grimstad.

I tillegg kom det faktum at lang transport og omlasting av kassene hele tiden utgjorde en fare for at hygienen kunne bli kompromittert.

I dag er én trailer inn med råstoff til produksjonen nok til å lage kasser til 55 trailere med laks. Samtidig skjer produksjonen i et lukket system – urørt av menneskehender.

EN HAVETS MANN

Grimstad selv har alltid hatt havet som sin arbeidsplass, både som maskinsjef på supertankere og som eier av sitt eget dykkerfirma. Et firma som i mange år hadde jevnlige oppdrag for nettopp Marine Harvest.

– Vi kjente hverandre og det var nok en klar fordel når jeg lanserte prosjektet.

Med seg på laget fikk han også islandske Hrafn Stenfansson, en mann med tung erfaring fra nettopp produksjon av isoporkasser.

JAKTEN PÅ KAPITAL

Grimstad hadde helt klare tanker om hvordan fabrikken skulle konstrueres, men han manglet det helt avgjørende; kapital.

Dermed tok han turen inn til Helgeland Sparebank i Sandnessjøen. På spørsmål om hvorfor han valgte nettopp dem, kommer svaret kontant:

– Vi bor på Helgeland, da var det naturlig å kontakte Helgeland Sparebank.

I Helgeland Sparebank fattet de umiddelbart interesse for prosjektet:

– Vi så jo potensialet, men for oss var dette noe helt nytt som vi måtte bruke litt tid på å sette oss ordentlig inn i, sier bedriftsmarkedssjef Roger Hansen.

KLAR TIL SLAKTING: I disse merdene hos Mowi, står den slakteklare laksen.

DET PERSONLIGE MØTET

For det var snakk om en tung investering fra bankens side og siden dette aldri hadde vært prøvd før, måtte ting sjekkes ekstra nøye.

– Samtidig så vi jo at hvis dette ble en suksess, så var det midt inne i vårt kjerneoppdrag – nemlig drivkraft for vekst på Helgeland.

Etter grundig research og flere interne runder slo daværende banksjef Arnt Krane fast:

– Jeg må treffe denne mannen.

Det møtet gikk åpenbart bra, for like etterpå var Kranes konklusjon klar: – Vi går for saken!

Dermed kunne Grimstad og folkene hans starte byggingen av fabrikken.

VAR ALDRI NERVØS

– Var du ikke nervøs når du trykket på startknappen første gang?

– Nei, jeg var 100 prosent sikker på at alt ville fungere.

Hvilket det da også gjorde. Siden starten 2. November 2011 har alt gått knirkefritt, samtidig som Grimstad og folkene har drevet med kontinuerlig utvikling og finjustering av teknikken og produksjonen.

Sikkerhet og back-up løsninger har også blitt prioritert. Blant annet er det brukt 12 millioner kroner på en omfattende brannsikring. Når det står slakteferdig laks i merdene utenfor slakteriet er det ikke rom for en plutselig stopp i kasseproduksjonen.

VIDERE VEKST

I år vil fabrikken produsere rundt tre millioner kasser, på én enkelt dag kan robotene sende 19.000 kasser på samlebåndet som frakter dem inn på slaktelinja til Mowi.

I etterkant av etableringen på Herøy har Bra Kasser bygget opp en tilsvarende fabrikk for slakteriet til Salten Aqua-gruppen på Sørarnøy. En investering til over 80 millioner kroner.

– For oss har det vært helt avgjørende at Helgeland Sparebank stilte opp og tok risikoen da vi startet på denne reisen, sier Grimstad.

– Ja, det var selvfølgelig en risiko her. For hvis fabrikken ikke hadde fungert, så var det ikke gitt at de lokalene hadde noen verdi, i motsetning til et vanlig næringsbygg i en by, hvor du kan skaffe deg nye leietakere, sier bedriftsmarkedssjef Roger Hansen.

DET NYE HELGELAND

For Hansen og Helgeland Sparebank er dette prosjektet et viktig bevis på hva som må til for skape verdier i regionen:

– Vi trenger flinke folk med en visjon. Gründere som brenner for å ta Helgeland inn i fremtiden. Så skal vi være en sparringspartner og finansiell medspiller som gjør det mulig å realisere drømmene.

 


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Har alltid drømt om å skape noe selv

SOLID ENTREPRENØR: Vidar Bendiksen og hans folk har bygget opp selskapet til å bli en sentral og offensiv aktør på Helgeland. – Men vi må hele tiden være på hugget, du blir aldri bedre enn ditt siste oppdrag.

Det begynte med en far og sønn og en åtte tonns Caterpillar gravemaskin i 2004. I dag er Bendiksen Entreprenør en offensiv aktør med nærmere 30 fast ansatte.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Både jeg og pappa hadde solide og faste jobber. Men lysten til å drive noe eget var der hele tiden, sier Vidar Bendiksen.

Det er en varm sommerdag i Industribakken 10 på Salhus rett utenfor Brønnøysund sentrum. En asurblå himmel og skvaldrende måker gjør byen midt i Norge om mulig enda mer idyllisk.

Inne på kontoret lukter det nytrukket kaffe og på veggen henger diplomer som viser at bedriften ble kåret til Gaselle av Dagens Næringsliv – tre år på rad: 2016, 2017 og 2018. I fjor fikk de også Brønnøy kommunes næringspris.

ARVELIG BELASTET: Vidar Bendiksen er vokst opp blant hjullastere og lukten av diesel. – Det er fantastisk å få anledning til å skape din egen bedrift, sier 36-åringen.

BEGYNTE I DET SMÅ

Men tilbake til 2004. Hvor far og sønn fikk låne 300.000 i Helgeland Sparebank for å finansiere kjøpet av gravemaskinen. En maskin de brukte på kveldstid, i helger og ferier. Vidar er vokst opp i en familie hvor det mye av tiden handlet om hydraulikkolje, diesel og tungt utstyr: 

– Jeg utdannet meg som maskinkjører på Fauske og jobbet i 10 år som sjåfør på alt fra melkebil, buss og containertranport.

Den store avgjørelsen traff han i 2011. Vidar sa opp jobben for å satse alt på eget firma:

– Planen var å kjøre som sjåfør når det ble lite å gjøre. For så si det sånn, jeg har ikke kjørt en centimeter for andre arbeidsgivere enda.

 

DE RETTE FOLKA ER GULL VERDT

For Bendiksen Entreprenør fikk en god mottakelse i markedet. Og, ikke minst, han fikk med seg de rette folkene på laget:

– Vi hadde aldri klart dette uten en gjeng som har vært villige til å stå på.

Hvilket er nøkkelordet når det gjelder ansettelser:

– Ja, vi trenger fagfolk. Men primært så handler det om å finne de som har pågangsmotet. De som er selvgående. Står det tre personer i lag og de innser at de trenger en slegge, så ansetter vi han som er den første til å hente slegga.

MODERNE MASKINPARK: Bendiksen Entreprenør sitter med nye og kraftige maskiner, lastebiler og vogntog. – Vi justerer hele tiden utstyret med tanke på hvilke oppdrag som venter, sier Vidar Bendiksen.

GÅR NYE VEIER

Akkurat nå er Bendiksen Entreprenør engasjert i flere ulike prosjekter. Et av de større er et oppdrag for Signal Bredbånd i nabokommunen Sømna, til en verdi av 20 millioner kroner. Der skal de grave 100.000 meter med grøfter for å sørge for at fiberkabelen kommer frem.

Men det stopper ikke der. For Bendiksen og folkene hans prøver hele tiden å ligge i forkant og i disse dager lanserer de et tilbud hvor selskapet står for en komplett pakke. Fra graving og legging av fiber til teknisk montering hos den enkelte sluttbruker:

– Dette blir på mange måter en vinn-vinn situasjon. Både Signal, øvrige teleleverandører og kundene deres trenger kun å forholde seg til én aktør, ett telefonnummer. Vi har vært heldige og fått ansatt folk med rett kompetanse og erfaring innen dette feltet. Det gjør en slik satsning mye enklere

BYGGER NYE HELGELAND: – Det er utrolig givende å få lov til å være med på den rivende utviklingen som er på Helgeland, men konkurransen er også knivskarp, så vi må hele tiden være maksimalt skjerpet, sier Vidar Bendiksen.

KONTROLLERT VEKST

Selv om Bendiksen Entreprenør er en lokal aktør, går de ikke av veien for å hente inn oppdrag andre steder som Birtavarre i Finnmark, Kvitfjell i Troms og flere steder i Salten-regionen.

Som Gaselle-diplomene er et håndfast bevis på, har veksten i selskapet gått raskt. Men ikke for raskt:

– Vi har vært nøye med å ikke foreta for store sprang, det er mer snakk om mindre og stødige steg, sier Vidar Bendiksen.

Han er stolt over at firmaet så langt ikke har vært nødt til å røre kassakreditten. Den har kun vært der som en ekstra sikring.

TETT PÅ NÆRINGSLIVET: – Vi liker å jobbe tett med bedriftskundene våre, både for å lære mest mulig om de ulike bransjene, men også for å kunne gi dem til de til en hver tid beste rådene, sier bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes i Helgeland Sparebank sin avdeling i Brønnøysund.

VERDIFULL MEDSPILLER

Som gründer har han også vært svært opptatt av at økonomien skulle være under kontroll hele veien og her har Helgeland Sparebank vært en verdifull medspiller:

– For oss er det en stor fordel at banken er lokal. At jeg kan banke på døra og få en personlig prat når jeg trenger det. Vi sitter med den klare følelsen av at banken er genuint opptatt av hvordan det går med oss.

FANT TONEN: Bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes har selv vært maskinfører, og fant dermed tonen fort med Vidar Bendiksen og hans folk.

PERSONLIG KONTAKT

Og akkurat det er noe bedriftsmarkedssjefen i Brønnøysund, Magne Saltnes, har et skarpt fokus på:

– Vi legger stor vekt på en tett, personlig kontakt. Hver gang vi skal vurdere om vi skal satse på et prosjekt eller en bedrift, så koker det alltid ned til hvilke folk det er snakk om.

Som bank håndterer de alle de finansielle tjenestene for Bendiksen Entreprenør, samtidig som de er en rådgiver og sparringspartner.

– Bare et tema som risikovurdering er jo helt sentralt og særlig i en bransje hvor marginene er små. Her føler jeg at vi som bank bidrar til at bedriften får et faglig grunnlag for å treffe de rette beslutningene, sier Saltnes.


TAR GJERNE ET TAK: Når en tilhenger plutselig må flyttes, er ikke bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes tung å be, han hiver seg rundt for å bistå.

VIKTIG FAGKUNNSKAP

Så hjelper det selvfølgelig på at Saltnes selv har solid erfaring bak spakene på en gravemaskin og at han inntil nylig også satt på noe så spesielt som et spregningssertifikat.

– Magne skjønner hva vi driver med og forstår bransjens utfordringer. Når han i tillegg gir oss gode betingelser, så kunne vi ikke ha funnet en bedre mann og en bedre bank, konkluderer Vidar Bendiksen.


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Lokal tilhørighet gir industri-suksess

FOLKENE BETYR ALT: Lokal tilhørighet og gode folk har alltid vært grunnlaget for at Momek skulle lykkes. Her er gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo omkranset av Sara Hansen og Stian Eriksen.

De gikk fra fem mann og en pick-up til 450 ansatte og en 2018-omsetning på 575 millioner kroner. Og nå er Momek tilbake på lokale hender igjen.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Lokal tilhørighet er nok den viktigste suksessfaktoren vår, sier gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo.

Eventyret begynte for 21 år siden. Et lån på 30.000 kroner, en godt brukt pick-up, to kjeledresser og en verktøykasse.

Et lån på 30.000 kroner fra Helgeland Sparebank var det som skulle til for å sikre en pick-up og starten på et industrielt eventyr for Momek. Fra venstre: Tor Arne Sørmo, Kim Thomassen, Wiggo Dalmo, Torbjørn Hansen og Kurt Bredesen.

ENDELIG HJEMME IGJEN

– Det har vært en eventyrlig reise, både med opp- og nedturer, medgir Dalmo. I 2012 fikk de inn Hitec Vision inn på eiersiden, men i vår ble de kjøpt ut etter harde forhandlinger.

– Det føles virkelig godt å få hele konsernet hjem igjen. Nå gleder vi oss til fortsettelsen, sier Dalmo.

For det er Mo som har dannet grunnlaget, selv om Momek i dag har større geografisk nedslagsfelt, både på Helgeland og utenfor Helgeland. Hovedbasen ligger inne på Industriparken, noe som ifølge Dalmo har vært et lykketreff.

– Miljøet her inne er helt fantastisk og vi er omgitt av en teknisk kompetanse som er helt unik, også i landssammenheng.

TUNG KOMPETANSE: Kenneth Guttormsen og Svein Pettersen jobber sømløst sammen når sveisepunktene skal sitte perfekt.

HAR INDUSTRIEN I BLODET

Så er det også slik at industrikulturen er dypt forankret i Mo i Rana. Folk er vant til å ta et tak og skiftarbeid ligger i blodet. Det betyr igjen at det er de ansatte som representerer den virkelige verdien i konsernet.

– Det er fantastisk å se hvordan folkene våre utvikler seg i takt med bedriften. Vi legger stor vekt på å gi alle muligheter til faglig utvikling, sier Dalmo.

Derfor satser også Momek tungt på lærlinger og per nå er det 15 av dem i sving i konsernet.

VIKTIG INDUSTRI-KULTUR: Rana har industrikulturen i blodet og det har vært en viktig grunn til at Momek har lykkes med sin satsing.

MANGE MULIGHETER

Det betyr at Momek åpner både for en horisontal karriere hvor den enkelte kan fordype seg i faget og bygge opp en uvurderlig spisskompetanse, og en vertikal karriere i kraft av du får sjansen til å påta deg lederroller og et økende ansvar.

FRA SNEKKER TIL LEDER: Gøran Nerdal startet som snekker, men er i dag leder for de 80 ansatte i Momeks entreprenør-avdeling.

En av dem som har grepet mulighetene med begge hender er Gøran Nerdal. Han begynte som snekker og er i dag en av to sjefer for de rundt 80 personene som jobber i entreprenør-avdelingen til Momek.

– Det har vært en bratt læringskurve, men en utrolig givende reise, sier Nerdal.

BRED PORTEFØLJE

Momek sitter i dag med en imponerende portefølje av tjeneste og satsingsområder:

  • Gruvedrift
  • Olje og gass
  • Prosessindustri
  • Oppdrett
  • Fornybar energi
  • Bygg og anlegg
  • Infrastruktur

– Vårt mål er hele tiden å være en samarbeidspartner og problemløser for næringslivet, understreker Dalmo.

For Momek er en bedrift som elsker utfordringer og hvor ingenting er umulig. De legger lista høyt, for det er der de mener den hører hjemme.

UVURDERLIG PARTNER

I en tid hvor Mo i Rana og Helgeland bobler over av entusiasme og skaperglede, er lokalt eierskap alfa og omega for Momek. Og da er det spesielt én aktør som Wiggo Dalmo vil trekke frem, nemlig Helgeland Sparebank.

Direktør bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund, mener Momek er et glitrende eksempel på verdien av hardt arbeid over tid.

 

– Vi fant tonen med Bjørn-Tore Brønlund fra dag én. Han og banken lånte oss de første
30.000 kronene slik at vi kom i gang. Og det var den samme banken som gjorde det mulig for oss å hente konsernet hjem igjen.

Nettopp det faktum at Helgeland Sparebank er forankret på Helgeland, tror Dalmo er viktig når det gjelder forståelsen av lokal verdiskaping.

ET SLAGKRAFTIG HELGELAND

Brønlund, som i dag er direktør bedriftsmarked, mener Momek er et glitrende eksempel på verdien av hardt arbeid over tid.

Samtidig mener Brønlund at Momek hele veien har gått i spissen for samarbeid på Helgeland.

– Helgeland har alt som skal til for blir en enda mer slagkraftig region i årene som kommer.

EKTE ARBEIDSGLEDE

Det er bedriftsrådgiver Ellen Fiskum helt enig i. Hun jobber tett med Momek i hverdagen og er vitne til hvordan optimismen går hånd i hånd skaperkraften:
– Når du ser at folk rett og slett gleder seg til å gå på jobb hver dag, så er det nesten til å få litt gåsehud av.

Og Momek, hva tenker de om fremtiden?

– Vi skal konsentrere oss om det vi kan og legger opp til en organisk vekst på 5-10 prosent per år fremover. For 2019 er budsjettmålet 600 millioner kroner, sier Wiggo Dalmo.

EN LANG REISE: – Det begynte med en liten idé og en stor drøm. I dag er det en stor glede å vite at vi har Momek tilbake på lokale hender, sier gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

 

Winter Wonderland

Det er blitt meg fortalt, og jeg har selv erfart, at skisporene på nordre Helgeland alltid går rett fram – uavhengig av om det er oppoverbakke eller nedoverbakke. Svinger og omveier er det lite av; her finner man korteste og mest effektive vei til målet. Dette er en god metafor på drivkraften, farten og retningen i folk og næringsliv.

Foto: Petter Rønningsen

Helgeland slutter aldri å fascinere meg! Fascinasjonen går på menneskene, friluftsmulighetene, det mangfoldige næringslivet OG viljen til å lykkes. Det er en iboende drivkraft i folkene og næringslivet på Helgeland; det er en vilje til å inkludere og løfte sammen. Denne drivkraften har potensiale til å bli enda sterkere.

En viktig ingrediens for mer drivkraft er mer samarbeid. Ønske om å lykkes sammen, inkludere mer enn å konkurrere, hjelpe mer enn å hevde seg selv. Ved å heie frem hverandre, heie på idéskaperne og på helgelandspatriotene vil vi klare å få enda større fart på næringsliv, på jobbskaping og på befolkningsutvikling. Samarbeid er det viktigste tema også på årets Drivkraftkonferanse som arrangeres av Helgeland Sparebank i samarbeid med de interkommunale regionrådene.

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Bølgen av kommunesammenslåinger traff ikke Helgeland i denne omgangen, men det er heller ikke av vesentlig betydning. Det viktigste er det gode samarbeidet mellom kommunene via regionrådene og over kommunegrensene. Samarbeidet mellom Nesna og Rana kommune er et godt eksempel. Det er også det utstrakte samarbeidet mellom HALD-kommunene (Herøy. Alstahaug, Leirfjord og Dønna). Når vi får både kommunene og næringslivet til å spille sammen utvikler vi et større og mer mobilt arbeidsmarked som tiltrekker seg nye arbeidstakere. Og nye arbeidstakere er et viktig mål.

For en av våre største utfordringer er befolkningsutviklingen på Helgeland. Folketallet har de siste 12 mnd. (pr 4. kvartal 2018) gått ned 0,2 %; bare Rana har positiv vekst med 0,3%. Vi har meget lav arbeidsledighet og trenger sårt at flere velger å flytte hit og færre flytter herfra. Spennende arbeidsplasser og et mangfoldig næringsliv er viktige faktorer for å få vekst.

Helgeland er nasjonalt ledende på metallproduksjon og lakseproduksjon, og vi har flere store offentlige etater lokalisert på Helgeland; men alle disse næringene automatiserer sin produksjon og trenger mindre arbeidskraft. En næring som er i kraftig vekst på Helgeland er reiseliv. Reiselivsnæringen er viktig i dag, og den er en viktig vekstnæring for Helgeland i fremtiden. Reiselivsnæringen er også en av de som er kommet lengst på samarbeid på kryss og tvers av Helgeland.

Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv; god service og tilrettelegging for de som vil besøke oss krever menneskelig arbeidskraft – både i byene og ute i distriktene. Reiselivsnæringen tiltrekker seg mennesker som ønsker å leve av og med det vi har så utrolig mye av; høyfjell, elver, fossestryk, vidder og fjorder. Ett eksempel på dette er det unge paret som nå flytter til Grane kommune for å utvikle mulighetene for å leve av rafting i elvene der.

Vi har foreløpig på Helgeland ikke tatt ut det fulle potensialet innen reiseliv. Dette har blant annet med infrastruktur å gjøre. Det har historisk vært for lite overnattingstilbud, dårlig informasjon om mulighetene, dårlig infrastruktur i form av veier, ferger, bruer og tuneller og mangel på storflyplass. Det aller meste av dette er nå i orden eller i ferd med å komme på plass. Vi vil i årene som kommer se en sterk økning i antall turister som kommer til Helgeland. Allerede i 2017 passerte Helgeland Lofoten i antall hotellovernattinger. Min hypotese er at Helgeland vil bli det nye Lofoten.

Foto: Petter Rønningsen

For å få til dette må vintersatsing innen reiselivsnæringen på Helgeland på plass. Dette vil gi flere av reiselivsbedriftene helårsdrift, noe som igjen vil bidra til økt lønnsomhet og mer robuste bedrifter. Videre må aktivitetstilbudet forsterkes slik at vinterturistene har noe å gjøre; gode eksempel på at vi allerede er i gang er alle milene med skiløyper og slalåmbakker som kommunene og idrettslagene og andre frivillige kjører opp og tråkker. Naturlige Helgeland arrangerer hundespann-turer og topptur-kurs, samt Den Norske Turistforening med sine ivrige lokallag både Rana, Hemnes og Vefsn som arrangerer turer i vinterfjellene av alle mulig slag. Helgeland er et Winter Wonderland med utrolige muligheter både for tilreisende og for oss som bor her!

Som all annen næringsutvikling må også utviklingen av reiselivet gjøres på en bærekraftig måte. Vi må i takt med økningen i antall tilreisende ha blikket på de lokale utfordringene og sørge for god besøksforvaltning. Drivkraften for vekst må også være en drivkraft for bærekraft og samfunnsutvikling.

Vi har mye å være stolt av på Helgeland. Men vi har også mye vi kan bli bedre på. Vi har mange drivkrefter som kan få enda større betydning enn hva de har i dag: For vi trenger et løft for å tiltrekke oss gamle og nye helgelendinger og sikre vekst i regionen. Dette samfunnsoppdraget tar Lokalbanken på alvor og sier at vi skal være en drivkraft for samarbeid, kunnskap og vekst: Dette vil vi gjøre gjennom Drivkraftkonferansen, Drivkraftmagasinet og stipendet kunnskapsdriveren.

Continue reading «Winter Wonderland»

Felles verdier skaper lokale verdier og vekst

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Jeg brenner for Helgeland. Siden jeg flyttet tilbake hit for 20 år siden har jeg jobbet og brukt mye av fritiden min i denne fantastiske regionen. Ja, regionen: vi som bor her har lenge definert Helgeland som en region. Vi har og får veier, bruer og tuneller som knytter helgelandsbyene sammen slik at vi også snart er en bo- og arbeidsregion.

Det er bare det at vi rent administrativt, visjonært eller organisasjonsmessig ikke er en region. Vi er en del av Nordland fylke, vi har 3 regionråd, 18 kommuner og over 80.000 mennesker med minst 80.000 ulike meninger og oppfatninger.  Vi har ingen felles visjon, ingen felles stemme og ingen felles retning. Det er rett og slett ingen å ringe til for å høre hva Helgeland mener. Så kan du spørre: Er det så viktig da?

Ja, det mener jeg er essensielt. Om vi klarer å definere noe som binder oss sammen og gir oss en felles identitet vil dette gi drivkraft for vekst og verdiskaping. Det kan være en felles visjon, identitet eller felles verdier. Løsningen ligger i samhandlingen og samarbeidet den felles visjonen eller de felles verdiene gir. Vi blir sterke sammen.

80 000, 18 eller 3 ulike meninger er bra. Bra fordi debatt bringer oss framover. Vel å merke så lenge debatten er konstruktiv og drevet av et ønske om nettopp å være sterke sammen. For å være sterke sammen trenger vi å møtes. Og vi må løfte blikket i samme retning. Vi må se oss selv litt utenfra eller ovenfra, om du vil. Vi må se rundt det vi er uenige om. Vi må se forbi det vi strever med. Vi vil da få øye på det vi skal skape sammen – det vi i fellesskap ønsker å få til. Løfter vi blikket sammen finner vi konsensus på områder som vil gi oss vekst.

Et godt eksempel på nettopp dette er samarbeidet mellom våre 3 regionråd. De er 3 separate råd, og de er naturlig nok uenige i en del saker. Politisk har det ikke lyktes å komme til enighet om bare å ha ett regionråd, men rådene evner likevel å samarbeide godt i flere saker og prosjekter; både politisk og administrativt. Det er for eksempel nå stiftet et selskap som heter Regionutvikling as som tanken er at alle regionrådene skal kjøpe prosjekttjenester fra.

Et annet godt eksempel på at dette med samarbeid er noe vi får til på Helgeland er Helgeland Reiseliv. Kloke beslutningstakere samlet reiselivsselskapene på Helgeland i ett selskap. Med Helgeland Reiseliv samlet vi kreftene. Vi fikk en felles visjon for reiselivssatsingen på Helgeland og ble sterke sammen. Veksten i antall turister som besøker Helgeland viser at dette ble en suksess.

Suksess avler optimisme som igjen gir grobunn for ny suksess. Igjen vil jeg trekke fram reiselivsnæringen hvor det har vært flere nyetableringer de siste årene. I Mosjøen begynte det med Helgelandstrappa. Så kom Via Ferrata og så ZipLine. Når noen går først og lykkes, tør også andre å prøve. Optimisme er smittsomt; også på tvers av kommunegrensene.. En positiv utviklingsspiral er like selvforsterkende som en negativ.

Helgelendingene må møtes; ofte og regelmessig. Skal vi få til noe sammen må vi ha tillitt til hverandre. Vi må møtes og bli kjent med hverandre. Når flere kloke hoder kommer sammen så skjer det noe bra. Det må derfor skapes felles møteplasser hvor næringsliv møter næringsliv og offentlig sektor møter privatsektor; på tvers av bransjer og på tvers av kommunegrensene på Helgeland. Vi har allerede flere gode konferanser hvor beslutningstakere på og fra Helgeland møtes. Disse må videreutvikles og brukes av flere. Helgeland Sparebank sin Drivkraftkonferanse er en slik konferanse. Industrikonferansen i regi av Norsk Industri er en annen. Ramtindkonferansen i Brønnøysund en tredje. Det er enda flere.

Etter årets Drivkraftkonferanse spurte arrangøren deltakerne om Helgeland Sparebank bør videreutvikle konferansen til å bli den viktigste næringskonferansen og møteplassen på Helgeland. 96 % svarte ja på dette.  63 % av deltakerne ønsket også selv å bidra til å utvikle konferansen for å sikre bedre samarbeid på Helgeland.  Tilbakemeldingene var altså entydige. Næringslivet ønsker å ta tak i utfordringen og skape mer og bedre samarbeid på Helgeland.

Helgeland Sparebank tar disse tilbakemeldingene på alvor og vil som Lokalbanken på Helgeland med Drivkraftkonseptet være en katalysator og synlig drivkraft for samarbeid og vekst på Helgeland. Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for vekst på Helgeland. Vekst gir utvikling av Helgeland i form av arbeidsplasser, trivsel og bolyst. Samarbeid er den viktigste faktoren for å skape vekst.

Samarbeid og samhandling blir enklere om vi drar i samme retning; gjerne i form av en felles visjon eller felles verdier.

Klarer vi på Helgeland, til tross for at vi ikke har en felles stemme eller en felles regional overbygging, å skape en felles visjon eller felles verdier? Dette vil utvilsomt gi oss en betydelig kraft for å skape vekst og lokale verdier.

Næringslivet ønsker å bidra til mer samarbeid

Drivkraftkonferansen ble arrangert for tredje gang 29. og 30. august i Mo i Rana. Men Drivkraft Helgeland er ikke lenger bare en årlig konferanse, men en målsetting om at banken ikke bare skal være en drivkraft for vekst, men også for samarbeid på Helgeland. En undersøkelse blant konferansedeltagerne viser at 64 prosent kan tenke seg å bidra i dette arbeidet.
Hanne J Nordgaard åpnet den 3. Drivkraftkonferansen, og utfordret næringslivet til å gi innspill til hvordan vi skal jobbe videre for å bli enda bedre til å samarbeide, og dermed få bedre vekst.

Drivkraftkonferansen er Helgeland sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse hadde tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi fikk svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse fra kjente personligheter som Silvija Seres, Robert Mood, Jan Sollied Storhaug og Fredrik Gulowsen, med Moddi som underholder og konferansier. 

Ikke bare en konferanse
Lokalbanken vil utvikle Drivkraft Helgeland til å være mer enn en konferanse, og utvikle et konsept som ivaretar målsettingen om å være en drivkraft for både samarbeid og vekst gjennom hele året. Derfor har lokalbanken utfordret næringslivet på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter.

– Vi ser fram til disse bidragene, men noe har vi allerede bestemt: Helgeland Sparebank sponser allerede morgendagens helgelendinger innen kultur, idrett og gir store summer til kunnskap og forskning, men vi ønsker også å dyrke fram unge talenter i arbeidslivet. Vi ønsker å motivere de unge til å gjøre karriere og komme tilbake til Helgeland. Vi vil ikke trekke fram enerne, men motivere flest mulig, forklarer Markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank Majken Hauknes.

Allerede i år ble det invitert studenter gratis til Drivkraftkonferansen gjennom studentforeningen på Campus Helgeland. Vi ønsker å bruke studenter og øvrig næringsliv til å få tilbakemeldinger på hvordan lokalbanken kan bidra best mulig.  

Regionrådene, her representert ved Stig Størra og Arne Langset, tok initiativet til at neste års Drivkraftkonferanse og Helgelandskonferansen slås sammen.

Mange vil bidra
Regionrådene på Helgeland åpnet konferansen der de fortalte mange suksesshistorier fra Helgeland, både innenfor politikk og næringsliv. I tillegg tok de utfordringen fra banken på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter. Det mest konkrete forslaget de hadde var å slå sammen Drivkraftkonferansen og Helgelandskonferansen, som er regionrådenes egen konferanse der alle politikere og administrasjon i kommunene samles.

– Det er et godt innspill å samle den viktigste næringskonferansen på Helgeland med den viktigste offentlige konferansen, mener administrerende direktør Hanne Nordgaard. Både dette og andre innspill skal vi jobbe videre med sammen med næringslivet.

Deltagerne gir meget høy score på valg av tema og foredragsholdere, her illustrert med Jan Sollied Storehaug fra Cloudnames.

I en undersøkelse i etterkant av konferansen svarer 64 prosent at de kan tenke seg å bidra i dette arbeidet, mens 36 prosent svarer at det ikke passer på det nåværende tidspunkt. Deltagerne er svært positive til konferansen i sin helhet og så mye som 93 prosent svarer at Helgeland Sparebank bør videreutvikle Drivkraftkonferansen til å bli den viktigste næringskonferansen på Helgeland. 54 prosent er meget fornøyd med årets konferanse og 46 prosent er fornøyd.

Råd, felles prosjekt og felles identitet
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer oss i å finne gode fellesprosjekt.

Publikum fikk æren av å bli nærmere kjent med Nora Konstanse som nylig har mottatt pris fra Helgeland Sparebank og Verket Musikkfestival i deres felles fond «StøtteVerket». Prisen har til hensikt å utvikle musikktalenter og den kreative næringen på Helgeland. Nora Konstanse hadde følgende erkjennelse fra scena: – Tidligere ville jeg svart at jeg var fra Sandnessjøen, men nå ville jeg svart at jeg både er fra Sandnessjøen og Helgeland.

Nora Konstanse har vunnet førstepremie i StøtteVerket fra Verket og Helgeland Sparebank, og fortalte om sin reise i identitet. Der hun tidligere alltid sa hun var fra Sandnessjøen, titulerer hun seg selv nå også som helgelending.

Vil være en større pådriver for samarbeid på Helgeland

–Helgeland Sparebank er i kraft av sin størrelse og vår visjon, en naturlig aktør for å fremme samarbeid på Helgeland. Dette vil vi utvikle i vårt drivkraftkonsept og gjennom den årlige Drivkraftkonferansen, sier administrerende direktør Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på Drivkraftkonferansen her

Med dette budskapet inviterte lokalbanken næringsliv og regionråd til en debatt om hvilke muligheter som ligger i bedre samarbeid, og hvordan Helgeland Sparebank best kan bidra.  

Foran f.v. adm.dir. Hanne J. Nordgaard i Helgeland Sparebank og markedssjef Majken Hauknes, Helgeland Sparebank, Trine Rimer, Rana næringsforening (t.h), Morten Rudi Havnafestivalen (bakover t.h.), Maiken Johansen, festivalsjef Verket, daglig leder Helgeland Regionråd, Stig Sørra. Nestleder Alstahaug næringsforening, Odd Petter Olderskog Leknes (midten bak), Geir Voldsund, bedriftsmarkedssjef i Helgeland Sparebank og Bjørn Larsen, Vefsn næringsforening. Anne Berit Tilrem (foran t.v.), John Arne Warholm, Brønnøy næringsforening, Harald Carlsen, Havnafestivalen. Foto: Jill-Mari Erichsen

Bedre enn sitt rykte
Stig Sørra i Helgeland regionråd minnet om at det er lov å være stolt av seg selv uten å rakke ned på andre, og framhevet at det er mange eksempler på at Helgeland samarbeider godt, for eksempel arbeidet om felles transportplaner. Dessuten poengterte han at saker om sykehus og flyplass uansett ikke bestemmes lokalt. Like fullt er det gjengs oppfatning at de fleste poengene tas på hjemmebane, og at hverdagen krever intens jobbing på de nærmeste sakene, og at det blir for liten tid til å samarbeide og tenke helhetlig.

– Det har aldri vært bedre på Helgeland enn nå, og næringslivet tenker i stadig større grad felles investeringer og drift og ikke minst deling av kunnskap. Men det er viktig at de riktige ressurspersonene møtes og blir kjent, slik at næringsmagi kan oppstå, mener bedriftsmarkedssjef for Mo i Rana Geir Voldsund. Han får støtte fra panelet, som dessuten trekker fram viktigheten av utvikling av gründere. Bjørn Larsen i Mosjøen og omegn næringsforening framhever viktigheten av å møtes og bygge tillit mellom aktørene

–Vi må bli bedre kjent, lære å stole på hverandre og ikke minst være rause, sier Bjørn Larsen, som mener at Drivkraftkonferansen er et bra eksempel på en viktig møteplass.

Råd til banken
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer å finne gode fellesprosjekt.

Bedret omdømme med festivalene
Verketfestivalen og Havna er eksempler fra næringslivet som samarbeider, men også konkurrerer. Festivalsjefene Maiken Johansen hos Verket og Morten Johansen hos Havna framhevet festivalenes rolle for å bidra til god omdømmebygging av Helgeland. Festivaler som annet næringsliv må være innovative for å overleve.

–Det å være unik er viktig, men en bardisk er en bardisk: Det gir reduserte kostnader å samarbeide om materiell og ressurser, og kanskje skal vi etablere en mer formell samarbeidsarena, spør Maiken Johansen.

Debatten om hvordan vi kan samarbeide bedre fortsetter på Drivkraftkonferansen i Mo i Rana 29. og 30. august. Drivkraftkonferansen er Helgeland Sparebank sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse har tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi søker svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse.

– Det er avgjørende at offentlig og privat næringsliv på hele Helgeland ser verdien av sette av tid til å møtes og få faglig påfyll, og vi jobber for at det skal bli enkelt å transportere seg for de som er geografisk lengst unna. Siden konferansen er i Mo i Rana i år, har vi satt opp egen hurtigbåt som starter i Brønnøysund og kjører innom Herøy og Sandnesjøen, forklarer Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på her