Bleikfeit og slapp helgelending på vei mot toppen av verden

Håkon Skog Erlandsen skildrer en spektakulær andreetappe mot verdens tak – Mount Everest. 

Helgelending og jazzatlet Håkon W. Skog Erlandsen har vært høyt og lavt med saksofonen sin de siste årene – fra ruvende Denali (6190 moh.) i Alaska i -42c, til mektige Kilimanjaro i Tanzania (5895 moh.). Han har alltid med saksofonen på ryggen, og han avslutter alltid stigningen med en selvkomponert låt på toppen. Håkon har besteget 3/7 av The Seven Summits , og nå står selveste Mount Everest for tur. Målet er å gjennomføre de sju toppene på 18 måneder, noe som vil resultere i ny rekord! Her i Drivkraft-bloggen kan du lese skildringer fra veien til toppen:

Håkon W. Skog Erlandsen
HELGELENDING: Håkon W. Skog Erlandsen gjesteblogger om hans reise mot og opp Mount Everest – verdens høyeste fjell.

Dag 1 – Kathmandu

Jeg landet i Kathmandu litt over kl. 14.00. Litt småstiv i føttene, men glad, gikk jeg inn på Kathmandu international. Jeg viste at jeg måtte ordne visum, men lite hadde forberedt meg på at teknologi fra tidlig 90-tall skulle lede meg gjennom 2 timer med kø og forvirring. Men med godt mot går alt bra, og jeg surfet så gjennom grønn bane i tollen som om jeg ikke hadde noe å skjule. For lite viste jeg at dronen som lå i baggen min ville satt meg direkte i fengsel med kausjon på USD 22.000. Men med et uskyldig smil fra Helgelandskysten var dette ingen problem, og jeg nynnet meg ut av tollen og flyplassen til parkeringsplassen. Der ble jeg hentet av en mann med navnet Lakpa Sherpa som kjørte meg til et hotell midt i Kathmandus travle smågater. Etter noen timer med kaffe og «sjitprat» kom det en mann på ca 165 cm inn døra. Med sigg i hånda og relativt firkantede briller tok jeg han for å være alt annet en min ekspedisjonsleder. Han introduserte seg som Pasang Tenzing Sherpa og er personen som skal peke meg i retningen mot verdens høyeste fjell. For der har han vært 9 ganger. Etter noen få minutter med prat og en nøye gjennomgang av utstyr, var det liten tvil om at denne karen har kompetansen jeg trenger. Han er født i Himalaya og har lekt i dette dødelige terrenget helt siden han var en liten gutt.

SHERPA: Det vanker liten tvil om at Pasang Tenzing Sherpa vet hva han gjør. Han er født i Himalaya og har lekt i det dødelige terrenget helt siden han var en liten gutt.

Dag 2 – Lukla, verdens farligste flyplass.

Jeg spiste frokost med Pasang, og vi drøftet de ca 60 dagene fremfor oss. Vi pakket baggene og hoppet inn i en minibuss fra 1972. Med hjertet i halsen kjørte vi 5 timer gjennom landsbygda utenfor hovedstaden til en liten flyplass i Mantali. Etter verdens dårligste sikkerhetskontroll (som i; «ja, du ser snill nok ut, neste!») kom vi ut på et jorde å hvor et fly med plass til 12 personer skulle fly oss til Lukla, som er kjent for å være verdens farligste flyplass.

LUKLA: Flystripen i er så kort at den er laget med 8% stigning for å klare å stoppe tidsnok, samt få nok fart under take off før flystripen slutter.

Etter 30 min i et uisolert flyskrog gjorde vi oss klare til landing. Flystripen i Lukla er så kort at den er laget med 8% stigning for å klare å stoppe tidsnok, samt få nok fart under take off før flystripen slutter. Med hjerte enda høyere opp i halsen kjente vi hjulene traff stripen, og etter noen intense sekunder med bremsing hørte vi piloten si: «ladies and gentlemen, welcome to Lukla». Et fullsatt fly pustet lettet ut og gikk ut av flyet til en spektaulær utsikt i byen ved foten av Himalaya. Vi startet så å gå ruten på ca 50km som skal ta os til Mt. Everest base camp. Og landskapet er lamslående. Etter noen timer nådde vi en liten by kalt Phakding hvor vi tok vår første overnatting på pilgrimsferden mot verdens tak. For å sette Lukla i perspektiv ble vi informert om at en ulykke skjedde 2 dager etter vi landet på flyplassen, hvor et fly ikke klarte landingen og 2 personer omkom.

Dag 3 – Namche Bazar

Vi våknet på 2500 moh. i Phakding og ladet opp til en 6 timers marsj med stor frokost og rikelig med kaffe. Dagens etappe skulle ta oss opp til 3400 moh. til Nepals mest karakteristiske fjellby. Etter en nydelig tur over høye hengbroer ved foten av massive fjell kom vi omsider til Namche Bazar. Et spektakulært tettsted bygd av stein. Denne fjellbyen er kjent for å være sherpaenes hovedstad.

SHERPAENES HOVEDSTAD: Håkon W. Skog Erlandsen med fjellbyen Namche Bazar i bakgrunnen.

Biler finnes så klart ikke her, og byen er kun tilgjengelig til fots eller helikopter. Folk her er usedvanlig spreke, og vi ser gamle damer bære vanndunker på 40 liter opp trappene i byen. 

SPREK: Folk her er usedvanlig spreke, og vi ser gamle damer bære vanndunker på 40 liter opp trappene i byen
100 KILO: Vi ser sherpaer bære opp mot 100 kilo helt fra Lukla til base camp, med bare en tynn reim som går over panna.

Uansett hvor sprek jeg trodde jeg var, føler jeg meg nå ikke annet en bleikfeit og slapp. Men etter en lett salat og litt vann er selvtilliten tilbake, og jeg er klar til en dag akklimatisering i Namche Bazar.

Dag 4 – The View

Selv om 3400 moh. ikke er noe særlig høyde å skryte av, tar vi oss god tid opp til Mt. Everest base camp. Vårt mål er nettopp å bruke så lite energi som mulig oppover dalene i Himalaya. For, jo høyere opp en kommer jo lengre er restitusjonstiden. Så da er vårt mål å komme uanfektet opp til base camp, som ligger på 5300 moh.. Så da tok vi oss en rolig dag hvor vårt eneste mål var å gå opp til 3900 moh., hvor Pasang hadde en overraskelse. Etter 2 egg, loff og 3 kopper kaffe startet vi å gå opp en nydelig sherpatrapp, mot denne overraskelsen Pasang hadde. Etter en høyre-venstre av stien og gjennom et kratt, stoppet vi. «Snu deg», sa Pasang. Og jeg fikk se Mount Everest for første gang.

MEKTIG: Vi gikk omsider videre etter en times målløs stirring på den fineste og skumleste utsikten jeg har lagt mine øyne på.

Etter en times målløs stirring på den fineste og skumleste utsikten jeg har lagt mine øyne på, litt bilder og en real turmat, fortsatte vi noen meter til. Med utsikt direkte på Ama Dablam, kjent for å være et av verdens fineste fjell, fant vi «The Greene Village». Den vakre fjellandsbyen huser faktisk sherpaer med en nokså tydelig relasjon til Helgeland. Det er her disse myteomspunnede karakterene som har laget trapper i naturen på Helgeland holder til. Vi har vel alle spekulert på hvordan de tunge steinene har kommet til rette. Når jeg da ser med mitt blotte øye hvordan barn leker, unge løper og voksne jobber på 3900 moh., er det ikke rart de har kapasitet til å legge vakre sherpatrapper opp Øyfjellet og Rødøyløva.

 

Håkon W. Skog Erlandsen – jazzatlet og helgelending. 


Følg Håkons lokasjon hvert minutt mot toppen her
Mail: haakonskogerlandsen@gmail.com
Instagram: @jazzathlete

Les del 1 av Håkons reise her: Fra Helgelandsbukken til Mount Everest

Les del 3 av Håkons reise her: Mount Everest Base Camp er nådd – med Frank Løke

Winter Wonderland

Det er blitt meg fortalt, og jeg har selv erfart, at skisporene på nordre Helgeland alltid går rett fram – uavhengig av om det er oppoverbakke eller nedoverbakke. Svinger og omveier er det lite av; her finner man korteste og mest effektive vei til målet. Dette er en god metafor på drivkraften, farten og retningen i folk og næringsliv.

Foto: Petter Rønningsen

Helgeland slutter aldri å fascinere meg! Fascinasjonen går på menneskene, friluftsmulighetene, det mangfoldige næringslivet OG viljen til å lykkes. Det er en iboende drivkraft i folkene og næringslivet på Helgeland; det er en vilje til å inkludere og løfte sammen. Denne drivkraften har potensiale til å bli enda sterkere.

En viktig ingrediens for mer drivkraft er mer samarbeid. Ønske om å lykkes sammen, inkludere mer enn å konkurrere, hjelpe mer enn å hevde seg selv. Ved å heie frem hverandre, heie på idéskaperne og på helgelandspatriotene vil vi klare å få enda større fart på næringsliv, på jobbskaping og på befolkningsutvikling. Samarbeid er det viktigste tema også på årets Drivkraftkonferanse som arrangeres av Helgeland Sparebank i samarbeid med de interkommunale regionrådene.

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Bølgen av kommunesammenslåinger traff ikke Helgeland i denne omgangen, men det er heller ikke av vesentlig betydning. Det viktigste er det gode samarbeidet mellom kommunene via regionrådene og over kommunegrensene. Samarbeidet mellom Nesna og Rana kommune er et godt eksempel. Det er også det utstrakte samarbeidet mellom HALD-kommunene (Herøy. Alstahaug, Leirfjord og Dønna). Når vi får både kommunene og næringslivet til å spille sammen utvikler vi et større og mer mobilt arbeidsmarked som tiltrekker seg nye arbeidstakere. Og nye arbeidstakere er et viktig mål.

For en av våre største utfordringer er befolkningsutviklingen på Helgeland. Folketallet har de siste 12 mnd. (pr 4. kvartal 2018) gått ned 0,2 %; bare Rana har positiv vekst med 0,3%. Vi har meget lav arbeidsledighet og trenger sårt at flere velger å flytte hit og færre flytter herfra. Spennende arbeidsplasser og et mangfoldig næringsliv er viktige faktorer for å få vekst.

Helgeland er nasjonalt ledende på metallproduksjon og lakseproduksjon, og vi har flere store offentlige etater lokalisert på Helgeland; men alle disse næringene automatiserer sin produksjon og trenger mindre arbeidskraft. En næring som er i kraftig vekst på Helgeland er reiseliv. Reiselivsnæringen er viktig i dag, og den er en viktig vekstnæring for Helgeland i fremtiden. Reiselivsnæringen er også en av de som er kommet lengst på samarbeid på kryss og tvers av Helgeland.

Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv; god service og tilrettelegging for de som vil besøke oss krever menneskelig arbeidskraft – både i byene og ute i distriktene. Reiselivsnæringen tiltrekker seg mennesker som ønsker å leve av og med det vi har så utrolig mye av; høyfjell, elver, fossestryk, vidder og fjorder. Ett eksempel på dette er det unge paret som nå flytter til Grane kommune for å utvikle mulighetene for å leve av rafting i elvene der.

Vi har foreløpig på Helgeland ikke tatt ut det fulle potensialet innen reiseliv. Dette har blant annet med infrastruktur å gjøre. Det har historisk vært for lite overnattingstilbud, dårlig informasjon om mulighetene, dårlig infrastruktur i form av veier, ferger, bruer og tuneller og mangel på storflyplass. Det aller meste av dette er nå i orden eller i ferd med å komme på plass. Vi vil i årene som kommer se en sterk økning i antall turister som kommer til Helgeland. Allerede i 2017 passerte Helgeland Lofoten i antall hotellovernattinger. Min hypotese er at Helgeland vil bli det nye Lofoten.

Foto: Petter Rønningsen

For å få til dette må vintersatsing innen reiselivsnæringen på Helgeland på plass. Dette vil gi flere av reiselivsbedriftene helårsdrift, noe som igjen vil bidra til økt lønnsomhet og mer robuste bedrifter. Videre må aktivitetstilbudet forsterkes slik at vinterturistene har noe å gjøre; gode eksempel på at vi allerede er i gang er alle milene med skiløyper og slalåmbakker som kommunene og idrettslagene og andre frivillige kjører opp og tråkker. Naturlige Helgeland arrangerer hundespann-turer og topptur-kurs, samt Den Norske Turistforening med sine ivrige lokallag både Rana, Hemnes og Vefsn som arrangerer turer i vinterfjellene av alle mulig slag. Helgeland er et Winter Wonderland med utrolige muligheter både for tilreisende og for oss som bor her!

Som all annen næringsutvikling må også utviklingen av reiselivet gjøres på en bærekraftig måte. Vi må i takt med økningen i antall tilreisende ha blikket på de lokale utfordringene og sørge for god besøksforvaltning. Drivkraften for vekst må også være en drivkraft for bærekraft og samfunnsutvikling.

Vi har mye å være stolt av på Helgeland. Men vi har også mye vi kan bli bedre på. Vi har mange drivkrefter som kan få enda større betydning enn hva de har i dag: For vi trenger et løft for å tiltrekke oss gamle og nye helgelendinger og sikre vekst i regionen. Dette samfunnsoppdraget tar Lokalbanken på alvor og sier at vi skal være en drivkraft for samarbeid, kunnskap og vekst: Dette vil vi gjøre gjennom Drivkraftkonferansen, Drivkraftmagasinet og stipendet kunnskapsdriveren.

Continue reading «Winter Wonderland»

For gammel for BSU – hva nå?

Rådet fra Helgeland Sparebank er klart: Fortsett den gode sparevanen i fond.

Nordmenn sparer bare halvparten så mye som svenskene, og helgelendingene sparer enda mindre enn resten av Norge. Men når det gjelder BSU har helgelendingene vært spesielt gode: Helgeland Sparebanks kunder har spart 276 millioner kroner i BSU, og 53 prosent har BSU-konto. Til sammenligning ligger landsgjennomsnittet på cirka 40 prosent.

Men – selv om du er en av disse flinke helgelendingene som har spart penger med BSU, bør ikke sparingen stoppe etter du har fylt 34. Det er da på tide å tenke framover med langsiktig sparing – i fond.

18 – 33 år? Spar i BSU

BSU (boligsparing for ungdom) er uten tvil den beste spareformen for unge mellom 18 og 33 som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet. På grunn av skattefradraget og den gunstige renta velger mange faktisk å fortsette sparingen i BSU etter de har kjøpt sin første bolig.

Etter fylte 34 halveres renta på BSU-kontoen, og det lønner seg ikke lenger å la pengene stå på BSU-kontoen. Rentesatsen settes ned til under rentesats på et vanlig boliglån, og det er dermed smartere å bruke pengene på å betale ned på boliglånet.

Opprett BSU-konto (krever innlogging i nettbank)

Over 34? Spar i fond

– Stadig flere sparer i fond. Har du langsiktig perspektiv og er tro mot dine valg, kan du forvente en avkastning som er betydelig større enn om du bare lar pengene stå i banken, forteller plasserings- og livsforsikringssjef Øyvind Sørensen i Helgeland Sparebank.

– Vårt klare tips er å sette av et par tusen kroner hver måned til sparing. Du merker det ikke i dag, men i det lange løp blir det store beløp, forteller plasserings- og livsforsikringssjef Øyvind Sørensen

Sparing i fond er å plassere penger i aksje- eller rentemarkedet for å få en god avkasting ved langsiktig sparing. Det betyr at du i løpet av en tiårsperiode vil oppleve at verdiene dine vil svinge i både positiv og negativ retning. Over tid vil likevel fondssparing normalt gi gode muligheter for gevinst.

– Vårt klare tips er å sette av et par tusen kroner hver måned til sparing. Du merker det ikke i dag, men i det lange løp blir det store beløp. 

Les mer om aksjesparing.

Slik blir du en rik pensjonist

Den raskeste veien til god økonomi, er små steg av gangen – over lang tid. Drømmer du for eksempel om en lykkelig alderdom med god råd bør du begynne sparingen i dag.

– En god spareplan er en vinn-vinn situasjon: Du senker forbruket ditt, skaper en langsiktig gevinst, og står mye bedre rustet til å takle både renteøkninger, ødelagte vaskemaskiner og andre uforutsette situasjoner, forteller Sørensen.

Fremtidens betaling – helt uten kort

– En av de største fordelene med wearables er at det gjør betaling så mye enklere. En av de største utfordringene er at det tar tid å implementere ny teknologi.

Det forteller Mette Lise Engø, som jobber i Evry Norge. Hun har siden august 2018 vært med som pilottester av wearables. Sammen med oss har hun de siste månedene sett på fordeler, ulemper og muligheter med den nye betalingsløsningen. Her er hennes tanker om wearables, kontaktløs betaling og fremtidens betalingsløsninger.

– Den største fordelen med mikrokort og wearables er at det gjør betaling effektivt og enkelt, forteller pilottester Mette-Lise Engø.

Hva er wearables?

– Kort fortalt er wearables, i denne settingen, teknologiske mikrokort som kan bæres på kroppen. Den fungerer som et kontaktløst bankkort som ikke trenger settes inn i bankterminalen når du betaler. Lengre fortalt bygger det på samme teknologi som et kontaktløst bankkort – i den forstand at det er en passiv NFC-enhet. NFC, Near Field Communication, er en spesialisert subform av High-Frequency Radio-Frequency Identification (HF RFID). Som navnet tilsier, tillater NFC kommunikasjon mellom to enheter – eksempelvis kort og bankterminal. Det som gjør NFC så smart i betalingssammenheng, er at det nyttiggjør en tydelig begrensning i teknologien: NFC-enheter, som kort og terminal, kan kun kommunisere over en kort distanse. Det betyr at noen med kriminelle intensjoner må komme veldig nær deg og din wearables for å kunne utnytte enheten.

Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet heller.

Teknologien i wearables er ikke noe nytt, og NFC brukes i dag til ulike formål; adgangskort, hotellromnøkler, betaling med smartphone eller smartklokke og kontaktløs betaling med bankkort.

Visste du forresten at også passet ditt inneholder en chip som kan leses ved bruk av NFC?

 

I Sverige har flere tusen svensker fått implantert en NFC-chip i hånden som adgangskort. I fremtiden kan dette strømlinjeformes slik at du blant annet kan betale kollektivtransport og få adgang til jobb med kun et implantat i hånden. Når det er sagt er det en del som må på plass før dét blir en mulighet. Men, likevel –  en spennende tanke!

Helt enkelt

Den største fordelen med mikrokort og wearables er at det gjør betaling effektivt og enkelt.

I dag har jeg plassert mikrokortet i en liten silikonlomme som jeg har festet på klokken min. Så lenge klokken er på har jeg kortet med meg. Normalt ville bankkortet ligget i lommeboka som ligger nederst i veska eller i bukselommen. På farten er det ikke uvanlig at jeg sjekker både en og to ganger at jeg har lommeboka med og at den er der den skal være. Med wearables opplever jeg at denne usikkerheten forsvinner. Sett dette i sammenheng med at man kun trenger å tappe hånden mot terminalen, er det ingen tvil om at det er brukervennlig.

Min wearable er festet på klokka. I stedet for å lete febrilsk etter pengeboka, er det bare å brette opp ermet og betale på stedet. Veldig beleilig!

Jeg merker at det er spesielt enkelt når jeg er på reise, og når jeg er på større arrangement – festivaler, for eksempel. Jeg kan ikke si nok mange ganger hvor enkelt og beleilig det har vært å ha wearables med seg på reisefot.

En annen fordel er at mikrokortet er vanntett. Det betyr at du for eksempel ikke må gå å  hente lommeboka for å betale lunsjen under bassengbesøket.

Kjent teknologi i ny drakt

Fordelen med mikrokort er at det benytter eksisterende teknologi som i dag er akseptert og benyttet av allmennheten. Det gjør at vi som brukere ikke må gjøre så mange endringer på en gang for å ta i bruk wearables. Det gjør oss med andre ord litt mindre skeptiske til den nye teknologien.

Wearables er vanntett. Det betyr at du for eksempel ikke trenger lommeboka for å betale lunsjen under bassengbesøket. Foto: EVRY.

Som annen teknologi, er mikrokortet en del av et teknologisk hierarki hvor ulike deler er avhengige av hverandre og må gjensidig tilpasses for å maksimere bruksverdien av produktet. Per i dag opplever jeg bankterminaler som en begrensning og derav ulempe – ikke alle terminaler har åpnet for kontaktløse transaksjoner. Dette er heldigvis noe som skal endres på, og jeg ser frem til å kunne bruke mikrokortet der jeg handler mest: på matvarebutikken.

__________________________________________________

Mette Lise Engø jobber i Evry Norge, og har siden august 2018 vært med som pilottester av wearables. Sammen med oss har hun de siste månedene sett på fordeler, ulemper og muligheter med den nye betalingsløsningen.

Helgeland Sparebank er én av tre banker i Norge som har vært med å pilotteste den nye betalingsløsningen, og vi vil være en av de første bankene som tilbyr wearables til våre kunder.

Les mer om wearables her:

Tre grunner til å prøve wearables – Julie forteller om sitt første møte med wearables.

«Jeg er i hvert fall optimistisk» – Mette-Lises første blogginnlegg om wearables.

Lei av KID og papirregninger?

Si farvel til ulidelig lange KID-numre og våte papirregninger i postkassa.
Få alle fakturaer rett i nettbank. Alt på ett sted – helt enkelt.

Med bare noen enkle tastetrykk kan du motta de aller fleste regningene dine digitalt i nettbank, mobilbank eller i Vipps. Alt du trenger å gjøre er å si “ja takk til alle”, slik at utstedere av faktura automatisk kan sende dine regninger digitalt, i stedet for i papirformat.

Ikke bare er det en mye enklere måte å betale regninger på – det gjør også betalingen sikrere. Du vil få full oversikt, når faktura fra både Vipps, eFaktura og Digipost automatisk dukker opp i din nettbank. Alt på ett sted – helt enkelt.

Inngå avtale om å motta regninger elektronisk i dag (krever innlogging). Du finner «Oversikt over faste avtaler» under «Betalingsavtaler» når du velger «Alle tjenester» i nettbankmenyen. Her kan du blant annet samtykke til å motta dine fakturaer digitalt der det er mulig.

Hvorfor eFaktura?
  • Enkelt: Du får de fleste regninger automatisk i nettbanken.
  • Oversiktlig: Du får varsel i mobilbank og nettbank når det kommer ny eFaktura.
  • Fleksibelt: Du kan enkelt endre betalingskonto, beløpet du vil betale, samt forfallsdato.
  • Raskt: Alt du trenger å gjøre er å godkjenne regningen før den blir betalt.
Hvorfor Avtalegiro?
  • Forutsigbart: Regningen kommer opp i forfallsregisteret minst syv dager før den trekkes fra konto.
  • Fleksibelt: Du kan endre hvilken konto beløpet skal trekkes fra, forfallsdato og beløp.
  • Enkelt: Regningen blir betalt automatisk på forfallsdato.

PS! Du kan også betale regningene dine med Vipps.

Felles verdier skaper lokale verdier og vekst

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Jeg brenner for Helgeland. Siden jeg flyttet tilbake hit for 20 år siden har jeg jobbet og brukt mye av fritiden min i denne fantastiske regionen. Ja, regionen: vi som bor her har lenge definert Helgeland som en region. Vi har og får veier, bruer og tuneller som knytter helgelandsbyene sammen slik at vi også snart er en bo- og arbeidsregion.

Det er bare det at vi rent administrativt, visjonært eller organisasjonsmessig ikke er en region. Vi er en del av Nordland fylke, vi har 3 regionråd, 18 kommuner og over 80.000 mennesker med minst 80.000 ulike meninger og oppfatninger.  Vi har ingen felles visjon, ingen felles stemme og ingen felles retning. Det er rett og slett ingen å ringe til for å høre hva Helgeland mener. Så kan du spørre: Er det så viktig da?

Ja, det mener jeg er essensielt. Om vi klarer å definere noe som binder oss sammen og gir oss en felles identitet vil dette gi drivkraft for vekst og verdiskaping. Det kan være en felles visjon, identitet eller felles verdier. Løsningen ligger i samhandlingen og samarbeidet den felles visjonen eller de felles verdiene gir. Vi blir sterke sammen.

80 000, 18 eller 3 ulike meninger er bra. Bra fordi debatt bringer oss framover. Vel å merke så lenge debatten er konstruktiv og drevet av et ønske om nettopp å være sterke sammen. For å være sterke sammen trenger vi å møtes. Og vi må løfte blikket i samme retning. Vi må se oss selv litt utenfra eller ovenfra, om du vil. Vi må se rundt det vi er uenige om. Vi må se forbi det vi strever med. Vi vil da få øye på det vi skal skape sammen – det vi i fellesskap ønsker å få til. Løfter vi blikket sammen finner vi konsensus på områder som vil gi oss vekst.

Et godt eksempel på nettopp dette er samarbeidet mellom våre 3 regionråd. De er 3 separate råd, og de er naturlig nok uenige i en del saker. Politisk har det ikke lyktes å komme til enighet om bare å ha ett regionråd, men rådene evner likevel å samarbeide godt i flere saker og prosjekter; både politisk og administrativt. Det er for eksempel nå stiftet et selskap som heter Regionutvikling as som tanken er at alle regionrådene skal kjøpe prosjekttjenester fra.

Et annet godt eksempel på at dette med samarbeid er noe vi får til på Helgeland er Helgeland Reiseliv. Kloke beslutningstakere samlet reiselivsselskapene på Helgeland i ett selskap. Med Helgeland Reiseliv samlet vi kreftene. Vi fikk en felles visjon for reiselivssatsingen på Helgeland og ble sterke sammen. Veksten i antall turister som besøker Helgeland viser at dette ble en suksess.

Suksess avler optimisme som igjen gir grobunn for ny suksess. Igjen vil jeg trekke fram reiselivsnæringen hvor det har vært flere nyetableringer de siste årene. I Mosjøen begynte det med Helgelandstrappa. Så kom Via Ferrata og så ZipLine. Når noen går først og lykkes, tør også andre å prøve. Optimisme er smittsomt; også på tvers av kommunegrensene.. En positiv utviklingsspiral er like selvforsterkende som en negativ.

Helgelendingene må møtes; ofte og regelmessig. Skal vi få til noe sammen må vi ha tillitt til hverandre. Vi må møtes og bli kjent med hverandre. Når flere kloke hoder kommer sammen så skjer det noe bra. Det må derfor skapes felles møteplasser hvor næringsliv møter næringsliv og offentlig sektor møter privatsektor; på tvers av bransjer og på tvers av kommunegrensene på Helgeland. Vi har allerede flere gode konferanser hvor beslutningstakere på og fra Helgeland møtes. Disse må videreutvikles og brukes av flere. Helgeland Sparebank sin Drivkraftkonferanse er en slik konferanse. Industrikonferansen i regi av Norsk Industri er en annen. Ramtindkonferansen i Brønnøysund en tredje. Det er enda flere.

Etter årets Drivkraftkonferanse spurte arrangøren deltakerne om Helgeland Sparebank bør videreutvikle konferansen til å bli den viktigste næringskonferansen og møteplassen på Helgeland. 96 % svarte ja på dette.  63 % av deltakerne ønsket også selv å bidra til å utvikle konferansen for å sikre bedre samarbeid på Helgeland.  Tilbakemeldingene var altså entydige. Næringslivet ønsker å ta tak i utfordringen og skape mer og bedre samarbeid på Helgeland.

Helgeland Sparebank tar disse tilbakemeldingene på alvor og vil som Lokalbanken på Helgeland med Drivkraftkonseptet være en katalysator og synlig drivkraft for samarbeid og vekst på Helgeland. Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for vekst på Helgeland. Vekst gir utvikling av Helgeland i form av arbeidsplasser, trivsel og bolyst. Samarbeid er den viktigste faktoren for å skape vekst.

Samarbeid og samhandling blir enklere om vi drar i samme retning; gjerne i form av en felles visjon eller felles verdier.

Klarer vi på Helgeland, til tross for at vi ikke har en felles stemme eller en felles regional overbygging, å skape en felles visjon eller felles verdier? Dette vil utvilsomt gi oss en betydelig kraft for å skape vekst og lokale verdier.

Nå er det tid for å søke om Helgeland Sparebanks Idretts- og Kulturstipend

I tråd med at Helgeland Sparebank ønsker å være en drivkraft for vekst på Helgeland, deler banken ut årlig ut Idretts- og Kulturstipend til unge talenter mellom 13 og 20 år på hele Helgeland. Helgeland Sparebank sitt mål og ønske med disse prisutdelingene er å hjelpe fram unge talentfulle utøvere, gi motivasjon, bygge stolthet, spre optimisme, gi framtidstro og sist men ikke minst gi en anerkjennelse og en klapp på skulderen for en fantastisk innsats og treningsiver over tid.

Siden banken for første gang delte ut slike stipend i 2011 har 66 unge talenter mottatt bankens Idretts- og Kulturstipend til en samlet verdi på nærmere 2 millioner kroner.

Stipendet er på inntil 30.000 kroner og tildeles årlig rundt juletider, med søknadsfrist 25. november.

Kandidatene skal være mellom 13 og 20 år med bostedsadresse på Helgeland.

Bankens Idrettsstipend tildeles ungdom som driver idrett godkjent av Norges Idrettsforbund, og som har gjort seg bemerket på nasjonalt plan med gode plasseringer. Det er også et krav at søkeren har gode holdninger, er initiativrik og viser utholdenhet og treningsiver over tid.

Bankens Kulturstipend tildeles ungdom innenfor alle kulturområder, som for eksempel kunst, musikk, dans, drama, film m.m. Stipendmottakeren skal ha vist talent og målbevisst atferd, og over tid ha fått kunstnerisk oppmerksomhet utenom det normale.

Søknadsfristen er 25. november 2018

Her kan du lese mer om vedtektene og få nærmere informasjon om hvordan du går frem for å søke stipend i Helgeland Sparebank

Her kan du møte de som tidligere har mottatt bankens Idretts- og Kulturstipend i perioden 2011- 2017

 

Næringslivet ønsker å bidra til mer samarbeid

Drivkraftkonferansen ble arrangert for tredje gang 29. og 30. august i Mo i Rana. Men Drivkraft Helgeland er ikke lenger bare en årlig konferanse, men en målsetting om at banken ikke bare skal være en drivkraft for vekst, men også for samarbeid på Helgeland. En undersøkelse blant konferansedeltagerne viser at 64 prosent kan tenke seg å bidra i dette arbeidet.
Hanne J Nordgaard åpnet den 3. Drivkraftkonferansen, og utfordret næringslivet til å gi innspill til hvordan vi skal jobbe videre for å bli enda bedre til å samarbeide, og dermed få bedre vekst.

Drivkraftkonferansen er Helgeland sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse hadde tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi fikk svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse fra kjente personligheter som Silvija Seres, Robert Mood, Jan Sollied Storhaug og Fredrik Gulowsen, med Moddi som underholder og konferansier. 

Ikke bare en konferanse
Lokalbanken vil utvikle Drivkraft Helgeland til å være mer enn en konferanse, og utvikle et konsept som ivaretar målsettingen om å være en drivkraft for både samarbeid og vekst gjennom hele året. Derfor har lokalbanken utfordret næringslivet på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter.

– Vi ser fram til disse bidragene, men noe har vi allerede bestemt: Helgeland Sparebank sponser allerede morgendagens helgelendinger innen kultur, idrett og gir store summer til kunnskap og forskning, men vi ønsker også å dyrke fram unge talenter i arbeidslivet. Vi ønsker å motivere de unge til å gjøre karriere og komme tilbake til Helgeland. Vi vil ikke trekke fram enerne, men motivere flest mulig, forklarer Markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank Majken Hauknes.

Allerede i år ble det invitert studenter gratis til Drivkraftkonferansen gjennom studentforeningen på Campus Helgeland. Vi ønsker å bruke studenter og øvrig næringsliv til å få tilbakemeldinger på hvordan lokalbanken kan bidra best mulig.  

Regionrådene, her representert ved Stig Størra og Arne Langset, tok initiativet til at neste års Drivkraftkonferanse og Helgelandskonferansen slås sammen.

Mange vil bidra
Regionrådene på Helgeland åpnet konferansen der de fortalte mange suksesshistorier fra Helgeland, både innenfor politikk og næringsliv. I tillegg tok de utfordringen fra banken på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter. Det mest konkrete forslaget de hadde var å slå sammen Drivkraftkonferansen og Helgelandskonferansen, som er regionrådenes egen konferanse der alle politikere og administrasjon i kommunene samles.

– Det er et godt innspill å samle den viktigste næringskonferansen på Helgeland med den viktigste offentlige konferansen, mener administrerende direktør Hanne Nordgaard. Både dette og andre innspill skal vi jobbe videre med sammen med næringslivet.

Deltagerne gir meget høy score på valg av tema og foredragsholdere, her illustrert med Jan Sollied Storehaug fra Cloudnames.

I en undersøkelse i etterkant av konferansen svarer 64 prosent at de kan tenke seg å bidra i dette arbeidet, mens 36 prosent svarer at det ikke passer på det nåværende tidspunkt. Deltagerne er svært positive til konferansen i sin helhet og så mye som 93 prosent svarer at Helgeland Sparebank bør videreutvikle Drivkraftkonferansen til å bli den viktigste næringskonferansen på Helgeland. 54 prosent er meget fornøyd med årets konferanse og 46 prosent er fornøyd.

Råd, felles prosjekt og felles identitet
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer oss i å finne gode fellesprosjekt.

Publikum fikk æren av å bli nærmere kjent med Nora Konstanse som nylig har mottatt pris fra Helgeland Sparebank og Verket Musikkfestival i deres felles fond «StøtteVerket». Prisen har til hensikt å utvikle musikktalenter og den kreative næringen på Helgeland. Nora Konstanse hadde følgende erkjennelse fra scena: – Tidligere ville jeg svart at jeg var fra Sandnessjøen, men nå ville jeg svart at jeg både er fra Sandnessjøen og Helgeland.

Nora Konstanse har vunnet førstepremie i StøtteVerket fra Verket og Helgeland Sparebank, og fortalte om sin reise i identitet. Der hun tidligere alltid sa hun var fra Sandnessjøen, titulerer hun seg selv nå også som helgelending.

Vår rolle i lokalsamfunnet

Helgeland Sparebank er Helgeland sin egen lokalbank, og det er på Helgeland vi satser – og kun her. Hvert år deler vi ut millioner av kroner fra bankens overskudd til gode prosjekter med samfunnsnyttig verdi for Helgeland. Hvorfor? Fordi vi vil være en drivkraft for vekst på Helgeland, og gjennom vårt samfunnsengasjement ønsker vi å bidra til bolyst, trivsel og økt aktivitet for store og små. På den måten gjør vi livet på Helgeland enda litt bedre.

Helgeland Sparebank etablerte sitt eget Gavefond i 2007, og fondet har siden den gangen vært en del av bankens bidrag til utvikling, optimisme og vekst i bygder og byer på Helgeland. Siden 2007 og frem til august 2018 har banken gitt gaver og gavetilsagn fra Gavefondet på i overkant av 105 millioner kroner til 1 400 ulike formål på Helgeland. Midler som har gått til å skape gode opplevelser, økt aktivitetstilbud i ulik lag og foreninger, utvikling av bygg og anlegg, diverse utstyr, organisasjonsutvikling, kompetansehevende tiltak, mestring og læring, sosial inkludering og mangfold, næringsrettede tiltak og mange andre gode samfunnsformål som er med på å skape trivsel og livsglede på Helgeland.

Som sparebank med både direkte privat eierskap og samfunnseierskap har vi to klare, men ulike formål. Gjennom solid bankdrift skal vi levere konkurransedyktig avkastning til våre egenkapitalbeviseiere, og til våre andre eiere – samfunnet på Helgeland for øvrig eller våre kunder – skal vi være en aktør som bidrar til utviklingen av samfunnsnyttige formål gjennom et solid samfunnsengasjement og aktiv gavepolitikk. Nettopp derfor gir vi tilbake deler av bankens overskudd til samfunnet på Helgeland. Det er her pengene er tjent og det er her de skal komme til nytte.

Se mer om hva du kan søke om gaver til på vår nettside www.hsb.no/samfunnsengasjement/gavefondet

Vil være en større pådriver for samarbeid på Helgeland

–Helgeland Sparebank er i kraft av sin størrelse og vår visjon, en naturlig aktør for å fremme samarbeid på Helgeland. Dette vil vi utvikle i vårt drivkraftkonsept og gjennom den årlige Drivkraftkonferansen, sier administrerende direktør Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på Drivkraftkonferansen her

Med dette budskapet inviterte lokalbanken næringsliv og regionråd til en debatt om hvilke muligheter som ligger i bedre samarbeid, og hvordan Helgeland Sparebank best kan bidra.  

Foran f.v. adm.dir. Hanne J. Nordgaard i Helgeland Sparebank og markedssjef Majken Hauknes, Helgeland Sparebank, Trine Rimer, Rana næringsforening (t.h), Morten Rudi Havnafestivalen (bakover t.h.), Maiken Johansen, festivalsjef Verket, daglig leder Helgeland Regionråd, Stig Sørra. Nestleder Alstahaug næringsforening, Odd Petter Olderskog Leknes (midten bak), Geir Voldsund, bedriftsmarkedssjef i Helgeland Sparebank og Bjørn Larsen, Vefsn næringsforening. Anne Berit Tilrem (foran t.v.), John Arne Warholm, Brønnøy næringsforening, Harald Carlsen, Havnafestivalen. Foto: Jill-Mari Erichsen

Bedre enn sitt rykte
Stig Sørra i Helgeland regionråd minnet om at det er lov å være stolt av seg selv uten å rakke ned på andre, og framhevet at det er mange eksempler på at Helgeland samarbeider godt, for eksempel arbeidet om felles transportplaner. Dessuten poengterte han at saker om sykehus og flyplass uansett ikke bestemmes lokalt. Like fullt er det gjengs oppfatning at de fleste poengene tas på hjemmebane, og at hverdagen krever intens jobbing på de nærmeste sakene, og at det blir for liten tid til å samarbeide og tenke helhetlig.

– Det har aldri vært bedre på Helgeland enn nå, og næringslivet tenker i stadig større grad felles investeringer og drift og ikke minst deling av kunnskap. Men det er viktig at de riktige ressurspersonene møtes og blir kjent, slik at næringsmagi kan oppstå, mener bedriftsmarkedssjef for Mo i Rana Geir Voldsund. Han får støtte fra panelet, som dessuten trekker fram viktigheten av utvikling av gründere. Bjørn Larsen i Mosjøen og omegn næringsforening framhever viktigheten av å møtes og bygge tillit mellom aktørene

–Vi må bli bedre kjent, lære å stole på hverandre og ikke minst være rause, sier Bjørn Larsen, som mener at Drivkraftkonferansen er et bra eksempel på en viktig møteplass.

Råd til banken
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer å finne gode fellesprosjekt.

Bedret omdømme med festivalene
Verketfestivalen og Havna er eksempler fra næringslivet som samarbeider, men også konkurrerer. Festivalsjefene Maiken Johansen hos Verket og Morten Johansen hos Havna framhevet festivalenes rolle for å bidra til god omdømmebygging av Helgeland. Festivaler som annet næringsliv må være innovative for å overleve.

–Det å være unik er viktig, men en bardisk er en bardisk: Det gir reduserte kostnader å samarbeide om materiell og ressurser, og kanskje skal vi etablere en mer formell samarbeidsarena, spør Maiken Johansen.

Debatten om hvordan vi kan samarbeide bedre fortsetter på Drivkraftkonferansen i Mo i Rana 29. og 30. august. Drivkraftkonferansen er Helgeland Sparebank sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse har tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi søker svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse.

– Det er avgjørende at offentlig og privat næringsliv på hele Helgeland ser verdien av sette av tid til å møtes og få faglig påfyll, og vi jobber for at det skal bli enkelt å transportere seg for de som er geografisk lengst unna. Siden konferansen er i Mo i Rana i år, har vi satt opp egen hurtigbåt som starter i Brønnøysund og kjører innom Herøy og Sandnesjøen, forklarer Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på her