– Historisk samarbeid kan skape et sterkere Helgeland

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
– SAMMEN ER VI STERKE: – Helgeland og Namdalen har alt å tjene på å starte et offensivt samarbeid hvor målsettingen er å koble næringslivet tettere opp mot de tunge utdanningsinstitusjonene, sier prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan.

– Det er på de små plassene at du finner de store vinnerne. Nå bør Helgeland og Namdal gå sammen om en felles fremtid.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. En av foredragsholderne var prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan – og han sparte ikke på kruttet. Med åtte år på Stortinget og åtte år som fylkesmann, kjenner han de politiske prosessene bedre enn de fleste.


Har mye felles

Namdalen har 40.000 innbyggere, mens Helgeland har i underkant av 80.000 innbyggere, og Ryan er ikke i tvil om at Namdalen og Helgeland har mye felles:

– Namdalen lever i skyggen av Trondheim og Helgeland har samme problemet med Bodø. Regionene havner i en næringspolitisk blindsone, sier Ryan

Helgeland
SPREDT BOSETTING: Både Helgeland og Namdalen er preget av små bedrifter og spredt bosetting. Men potensialet for økt verdiskaping er enormt.

Et 10-årig program

Derfor lanserer han nå et veldig konkret forslag som skal fungere som en slags fødselshjelper med tanke på å skape nye og spennende arbeidsplasser:

– Vi bør etablere et 10-årig program for Helgeland og Namdalen hvor vi ser på hvordan vi kan koble det lokale næringslivet opp mot tunge utdanningsmiljøer, som blant annet NTNU.

Både Helgeland og Namdalen har et sterkt innslag av små bedrifter som består av én og to ansatte. Disse trenger innspill og faglig påfyll for å kunne utvikle seg videre.

Må snakke sammen

I første omgang ser Ryan for seg at de to regionrådene setter seg ned og snakker sammen. Så er han ikke i tvil om at det er fullt mulig å få et slik program delvis finansiert over statsbudsjettet.

– Det er på høy tid at vi skyter frem brystkasse og viser at vi eksistere. De store byene har fått enorme midler til utvikling, nå er det distriktene som må fortelle at vi også vil være med.

Ryan ser for seg at det kanskje kan være best å ha et startfokus på Sør-Helgeland, som er den regionen som er mest lik Namdalen. Byer som Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund står overfor de samme utfordringene.

Måtte klare seg selv

Og det er her vi kommer tilbake til Ryans innledningspoeng, i kraft av ordet marginalitet. Som brukes som en forklaring på hvorfor det dukker opp så mange gullmedalje- og litteraturprisvinnere fra bittesmå steder rundt om i Norge.

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
SMÅTT ER RÅTT: – Det er på ingen måte en bakdel å komme fra en liten plass. Vi ser gang på gang at det er folk derfra som utfører de store bragdene, sier Inge Ryan.

– Dette er folk som er vokst opp med få ressurser. De ble tidlig vant til å klare seg selv og skulle det skje noe, ja så måtte de skape det på egenhånd. Det er klart at en slik oppvekst former mentaliteten og vinnerviljen, mener Ryan.

Strategi helt avgjørende

Som også er helt klar på hva som er viktig når det som blir definert som ”utkant-Norge” skal ta opp kampen mot store sentra.

– Strategi! Vi er nødt til å vite hva som foregår, hva som ligger i løypa. Det er for sent å gå i fakkeltog når sykehuset er vedtatt nedlagt, eller universitet skal svekkes.

I arbeidet med å skape nye Namsos, en sammenslåing av trønderrock-byen, Fosnes og Namdalseid, var Ryan tidlig ute med å sikre seg en egen kommunalsjef for strategi og utvikling.

– Vi går detaljert til verks og har kartlagt hvilke 11 stortingsrepresentanter som det er verdt for oss å jobbe opp mot. Det samme har vi gjort med departementene og folkene der. Dermed kan vi legge opp en målrettet og langsiktig arbeidsplan, sier Inge Ryan.

– Hvis du ikke dør av det – så prøv det!

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
100 PROSENT ENGASJERT: Solfrid Flateby ga 110 prosent under sitt foredrag på Drivkraftkonferansen 2019. – Hvis vi har fokus på det vi kan gjøre noe med, har vi allerede tatt et sjumilssteg.

Vil du sikre deg at bedriften eller kommunen din finner den optimale medarbeideren? Da må du sørge for rett rekruttering.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. Foredragsholder Solfrid Flateby ga masse inspirasjon om hva som skal til for å rekruttere. Helgeland er for mange en godt bevart hemmelighet. Det må vi endre!

GARVET LEDER
– Når andre slapper av med Netflix, koser jeg med stillingsannonser. For der er det mye god – og ufrivillig humor.

Uttalelsen kommer fra Solfrid Flateby (44). Hun har vært HR-og kommunikasjonsdirektør for kjente selskap som Coca-Cola, Reitangruppen og Bavaria Nordic (BMW, MINI og Porsche). Under Drivkraftkonferansen 2019 la hun frem sin analyse av hvordan du skaffer gode folk og skaper et godt arbeidsmiljø.

– Det gir liksom ingen mening å søke etter positive folk. Jeg mener, hvem oppfatter seg selv som negativ? En slik utlysning bommer på alle målgrupper, understreket Flateby.

– HVA ER GULEROTA?
Som slo fast at det grunnleggende utgangspunktet må være å ha fokus på det du kan gjøre noe med. Og hvordan slår det ut innen rekruttering?

– Hva er gulerota? Hva selger vi? Nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder å tenke på jobb på fritiden. Alt ligger med andre ord til rette for en gode arbeidsplasser.

I følge Flateby må ledere sørge for at medarbeiderne føler seg verdifulle. Hva er det som driver de vi jakter på?
– Du må ha det bra for å gjøre det bra. I tillegg handler det også om helheten, at folk har et fullverdig liv hvor det som skjer på fritiden også oppleves som meningsfylt.

– VÆR DITT BESTE
Så er det viktig at vi alle går foran som et eksempel. At vi hele tiden prøver å være den beste utgaven av oss selv. For negativitet sprer seg fort. Flateby brukte eksempelet på den nyansatte i Reitan-gruppen som ble totalt fascinert av at de fikk fersk frukt to ganger i uken.

– Men hva ble reaksjonen fra den litt eldre medarbeideren som sto ved siden av vedkommende: – Jo, men det er sjelden pærer på fatet.

Med andre ord, det er alltid mulig å finne noe som skurrer. Så er det opp til deg selv å finne ut om du vil være han som blir glad fordi arbeidsgiveren spanderer gratis frukt eller han som blir sur fordi det mangler pærer.

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
TYDELIGE LEDERE: – Som leder er det din plikt å sørge for at medarbeiderne har det bra, at de føler seg verdifulle og blir sett. Da får du også medarbeidere som skaper verdier, sier Solfrid Flateby.

TA FLERE SJANSER
Da Flateby, som jobbet som lærer, fikk tilbud om å begynne i dagligvarebransjen, ble hun i tvil. Og ringe sin mor. Som hadde følgende analyse: – Hvis du ikke dør av det, så prøv det!

– Vi må alle våge å satse litt mer, engasjere oss, ta noen sjanser. Ta VIPPS, de er Norges største, digitale betalingsplattform. Og er kun fem år gamle. Ting skjer fort!

Flateby brukte sin bestefar som eksempel på hvordan hun har tilnærmet seg livet. For han hadde følgende motto: – Hvis du våkner om morgenen, så er det en bra dag.

Sluttpoenget var følgende:
– Hvis du har det bra, eller føler deg glad, så fortell det til trynet ditt!

Hvilket var Flatebys innstendige oppfordring om at vi alle må komme litt mer ut av skallet, vise følelser og spre lys i nærmiljøet.

Historisk enighet på Helgeland

Geir Arne Glad og Morten Hofstad
Redaktørene på helgeland, Geir Arne Glad i Helgelendingen og Morten Hofstad i Helgelands Blad, samarbeider der de kan og konkurrerer der de må.

To redaktører på Helgeland som konkurrerer hver dag, men samarbeider også:
– Både vi redaktører og Helgeland samarbeider der vi kan, og konkurrerer der vi må, sier Geir Arne Glad og Morten Hofstad – og viser til en historisk enighet på Helgeland i sommer.

Lokalbanken gjør seg klar for Drivkraftkonferansen 2019, og har i den anledning samlet to viktige samfunnsaktører, som attpåtil har et godt tastatur som de bruker hver eneste dag for å formidle nyheter og meninger til oss helgelendinger. I dag snakker de om samarbeid på Helgeland:

– Det er ikke sant at vi bare krangler her på Helgeland. Vi har noen tunge saker der det er motstridende interesser, og det skulle bare mangle at avisene ikke trekker fram folks synspunkter og stimulerer til debatt, sier redaktør i Helgelendingen, Geir Arne Glad.

Redaktør i Helgelands Blad, Morten Hofstad, trekker fram det han kaller en historisk hendelse i nyere tid som eksempel på at Helgeland kan stå sammen i viktige saker for regionen: 

– Hele Helgeland står samlet i kampen for utdanningstilbud på Helgeland, og det jobbes systematisk og strategisk for å sikre både sykepleierutdanning i Sandnessjøen og lærerutdanning på Nesna. 48 timer etter styrevedtaket om nedleggelse, lå det forslag til løsning for sykepleierutdanningen fra Helgelandssykehuset.

Dessuten trekker han fram alt det næringslivet samarbeider om hver eneste dag, som i høyeste grad er samarbeid, men som vi kanskje ikke tenker over: 

– Det er i stor grad kapital fra Mo i Rana, og verkstedindustrien i Rana som har bidratt til utvikling utenfor kysten i Sandnessjøen. Nå ser vi også at bedrifter fra Mosjøen bidrar godt. Det finnes mange gode eksempler på at det fungerer utmerket i næringslivet, men vi kan vel være enige om at det ikke fungerer like godt i politikken, spør Hofstad retorisk.

Redaktørene vil ikke være med på at de ikke bidrar til å fortelle de gode historiene om Helgeland, og viser til to av sine produkt som de har gode erfaringer med, nemlig #Helgeland og Havpuls, som begge forteller gode historier om Helgeland og om næringslivet på Helgeland, og som distribueres også utenfor Helgeland, og de får svært gode tilbakemeldinger på disse prosjektene.

Bjørn-Tore Brønlund
– Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland, spør ordstyrer for samtalen og direktør for bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn–Tore Brønlund styrte samtalen mellom redaktørene, og var spent på om avisene selv var i stand til å samarbeide: Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland.

– Helgelendingen har vært og er åpen for samarbeid mellom avisene på Helgeland. Vi har gode tradisjoner for dette, særlig mellom Helgelendingen og Rana Blad, og mellom Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis. Så har vi realisert fellesprosjekter som #Helgeland. For vår del er vi åpen for å fortsette samarbeidet om dette produktet og vurdere andre prosjekter, sier Glad, før han tilføyer at det er viktig å konkurrere der vi skal konkurrere.

– Men konkurranse gjør oss bedre, sier Hofstad. Det er ikke tull at konkurranse skjerper oss.

Redaktørene er opptatt av vekst, og hva som skal til for at vi lykkes med å tiltrekke oss folk. En felles visjon mangler for å lykkes med rekruttering, mener Geir Arne Glad. Mens Morten Hofstad er krystallklar når det gjelder hva som skal til for å få vekst, utvikling og tiltrekke oss mennesker og kapital: Jobbskaping. Dette er et av temaene som Drivkraftkonferansen tar opp: Vil digitaliseringen bidra til færre eller kanskje flere arbeidsplasser – hva er det vi må gjøre for å utnytte digitaliseringen til vår fordel?


Vil du vite mer om hvordan vi kan utnytte digitaliseringen til å skape nye jobber og hvordan andre regioner jobber sammen for å bli bedre på rekruttering? Da bør du melde deg på Drivkraftkonferansen:

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Enig om å være uenig om noe – og enig om bedre rekruttering

Ole Kolstad, Hanne Nordgaard og Espen Isaksen
Adm. dir. i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard, var ordstyrer når Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap og Espen Isaksen i Mosjøen og omegn Næringsselskap møttes for å diskutere samarbeid på Helgeland.

Næringssjefene i de største byene på Helgeland er enige om å være uenige i noen saker. De er også enige om at de samarbeider bra, men at potensialet er større for bedre samarbeid: Regionen har noen naturgitte fortrinn som burde kommuniseres samlet og tydeligere for å gjøre hele Helgeland attraktiv for næringsliv og nye innbyggere.

Rekruttering er ett av temaene på Drivkraftkonferansen i Sandnessjøen 29. og 30. august og Hele Helgeland er et av mange prosjekter som Mosjøen og omegn Næringsselskap (MON) og Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap (RU) trekker fram når de forteller om prosjekter det allerede samarbeides om.

– Vi samarbeider mer enn det virker som, mener Daglig leder i MON, Espen Isaksen og trekker fram AEC Green, Grunderuka Helgeland og Hele Helgeland som prosjekter det samarbeides godt om.

Han mener at nyhetsbildet dessverre ofte domineres av konfliktene, men legger til at Rana ikke alltid er sitt ansvar bevisst som storebror, og ikke tenker helhetlig overfor hele regionen.

– Rana har mest ressurser, kompetanse og er desidert størst og bør ta et ansvar for resten av Helgeland, men det gjør de ikke i dag, sier Isaksen.

Ole Kolstad i RU svarer på utfordringen og er enig i at Mo i Rana er storebror i form av størrelse.
–Tillit er noe du får og som du må gjøre deg fortjent til, min ambisjonen er at vi skal samarbeide godt med våre naboer og således være en god storebror som Isaksen etterlyser. Om vi ikke oppleves som gode nok, så skal vi se nærmere på hvordan vi kan bli nettopp det. Det er enkelte store saker som dominerer nyhetsbildet og da med negativt fortegn om hverandre. Jeg har stor respekt for at Mosjøen og Sandnessjøen ønsker lokalsykehus i sine kommuner, på samme måte som jeg tror de andre byene på Helgeland har respekt for at Rana sine innbyggere ønsker det samme. Men generelt tror jeg at helgelendingene er lite interessert i kretsmesterskap. Det er den globale arenaen vi må være på, det er jo der vi virkelig konkurrerer med resten av verden, med våre produkter innen industri og sjømat, som er helt i verdensklasse sier Kolstad.

–Vi er enig om at vi er uenig om noen saker. De kan vi legge bort – og det gjør vi, mener Isaksen. Ja, repliserer Kolstad, som minner om at politikere sentralt som legger merke til lokal uenighet, raskt prioriterer andre saker andre steder i landet.

– Når vi ikke konkurrerer, må vi støtte hverandres satsinger. For eks må vi heie fram våpenregisteret og andre statlige kompetansejobber til Mosjøen. Og vise versa. Vi jobber nå mye med en gigantisk satsing på å få bygd Norges første batterifabrikk. Den vil bli en regional satsing, med muligheter på tvers av bransjer og kommunegrenser fortsetter Kolstad

Kolstad skryter av Vefsn, spesielt innen reiseliv – her har det vært en fantastisk god giv de siste årene og det er lærerikt og inspirerende, og vi har selv nettopp ansatt en ny medarbeider som skal jobbe innen reiseliv, som vi vil skal være viktig for hele Helgeland, sier Kolstad.
–Vi regnes ikke som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion ut fra SSB sine kriterier nå, men det er en sak vi kunne jobbet mer med; å bli mer attraktiv som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, sier Isaksen.

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Meld deg på Drivkraftkonferansen, så får du blant annet høre innlegg om hvordan andre regionen har samarbeidet om rekruttering, og hvordan det nystartede Hele Helgeland skal jobbe framover.

 

 

Lokal tilhørighet gir industri-suksess

FOLKENE BETYR ALT: Lokal tilhørighet og gode folk har alltid vært grunnlaget for at Momek skulle lykkes. Her er gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo omkranset av Sara Hansen og Stian Eriksen.

De gikk fra fem mann og en pick-up til 450 ansatte og en 2018-omsetning på 575 millioner kroner. Og nå er Momek tilbake på lokale hender igjen.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Lokal tilhørighet er nok den viktigste suksessfaktoren vår, sier gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo.

Eventyret begynte for 21 år siden. Et lån på 30.000 kroner, en godt brukt pick-up, to kjeledresser og en verktøykasse.

Et lån på 30.000 kroner fra Helgeland Sparebank var det som skulle til for å sikre en pick-up og starten på et industrielt eventyr for Momek. Fra venstre: Tor Arne Sørmo, Kim Thomassen, Wiggo Dalmo, Torbjørn Hansen og Kurt Bredesen.

ENDELIG HJEMME IGJEN

– Det har vært en eventyrlig reise, både med opp- og nedturer, medgir Dalmo. I 2012 fikk de inn Hitec Vision inn på eiersiden, men i vår ble de kjøpt ut etter harde forhandlinger.

– Det føles virkelig godt å få hele konsernet hjem igjen. Nå gleder vi oss til fortsettelsen, sier Dalmo.

For det er Mo som har dannet grunnlaget, selv om Momek i dag har større geografisk nedslagsfelt, både på Helgeland og utenfor Helgeland. Hovedbasen ligger inne på Industriparken, noe som ifølge Dalmo har vært et lykketreff.

– Miljøet her inne er helt fantastisk og vi er omgitt av en teknisk kompetanse som er helt unik, også i landssammenheng.

TUNG KOMPETANSE: Kenneth Guttormsen og Svein Pettersen jobber sømløst sammen når sveisepunktene skal sitte perfekt.

HAR INDUSTRIEN I BLODET

Så er det også slik at industrikulturen er dypt forankret i Mo i Rana. Folk er vant til å ta et tak og skiftarbeid ligger i blodet. Det betyr igjen at det er de ansatte som representerer den virkelige verdien i konsernet.

– Det er fantastisk å se hvordan folkene våre utvikler seg i takt med bedriften. Vi legger stor vekt på å gi alle muligheter til faglig utvikling, sier Dalmo.

Derfor satser også Momek tungt på lærlinger og per nå er det 15 av dem i sving i konsernet.

VIKTIG INDUSTRI-KULTUR: Rana har industrikulturen i blodet og det har vært en viktig grunn til at Momek har lykkes med sin satsing.

MANGE MULIGHETER

Det betyr at Momek åpner både for en horisontal karriere hvor den enkelte kan fordype seg i faget og bygge opp en uvurderlig spisskompetanse, og en vertikal karriere i kraft av du får sjansen til å påta deg lederroller og et økende ansvar.

FRA SNEKKER TIL LEDER: Gøran Nerdal startet som snekker, men er i dag leder for de 80 ansatte i Momeks entreprenør-avdeling.

En av dem som har grepet mulighetene med begge hender er Gøran Nerdal. Han begynte som snekker og er i dag en av to sjefer for de rundt 80 personene som jobber i entreprenør-avdelingen til Momek.

– Det har vært en bratt læringskurve, men en utrolig givende reise, sier Nerdal.

BRED PORTEFØLJE

Momek sitter i dag med en imponerende portefølje av tjeneste og satsingsområder:

  • Gruvedrift
  • Olje og gass
  • Prosessindustri
  • Oppdrett
  • Fornybar energi
  • Bygg og anlegg
  • Infrastruktur

– Vårt mål er hele tiden å være en samarbeidspartner og problemløser for næringslivet, understreker Dalmo.

For Momek er en bedrift som elsker utfordringer og hvor ingenting er umulig. De legger lista høyt, for det er der de mener den hører hjemme.

UVURDERLIG PARTNER

I en tid hvor Mo i Rana og Helgeland bobler over av entusiasme og skaperglede, er lokalt eierskap alfa og omega for Momek. Og da er det spesielt én aktør som Wiggo Dalmo vil trekke frem, nemlig Helgeland Sparebank.

Direktør bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund, mener Momek er et glitrende eksempel på verdien av hardt arbeid over tid.

 

– Vi fant tonen med Bjørn-Tore Brønlund fra dag én. Han og banken lånte oss de første
30.000 kronene slik at vi kom i gang. Og det var den samme banken som gjorde det mulig for oss å hente konsernet hjem igjen.

Nettopp det faktum at Helgeland Sparebank er forankret på Helgeland, tror Dalmo er viktig når det gjelder forståelsen av lokal verdiskaping.

ET SLAGKRAFTIG HELGELAND

Brønlund, som i dag er direktør bedriftsmarked, mener Momek er et glitrende eksempel på verdien av hardt arbeid over tid.

Samtidig mener Brønlund at Momek hele veien har gått i spissen for samarbeid på Helgeland.

– Helgeland har alt som skal til for blir en enda mer slagkraftig region i årene som kommer.

EKTE ARBEIDSGLEDE

Det er bedriftsrådgiver Ellen Fiskum helt enig i. Hun jobber tett med Momek i hverdagen og er vitne til hvordan optimismen går hånd i hånd skaperkraften:
– Når du ser at folk rett og slett gleder seg til å gå på jobb hver dag, så er det nesten til å få litt gåsehud av.

Og Momek, hva tenker de om fremtiden?

– Vi skal konsentrere oss om det vi kan og legger opp til en organisk vekst på 5-10 prosent per år fremover. For 2019 er budsjettmålet 600 millioner kroner, sier Wiggo Dalmo.

EN LANG REISE: – Det begynte med en liten idé og en stor drøm. I dag er det en stor glede å vite at vi har Momek tilbake på lokale hender, sier gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland.