Derfor elsker Åge Rootsen

Brønnøysund har hatt en helt spesiell plass i hjertet til Åge Aleksandersen (69), helt siden han kom hit for første gang med Prudence i 1969. Og der var her han fant gitaristen Gunnar Pedersen.

– I starten var vi ikke spesielt populære i Namsos og Trøndelag. Så da bar det ut på veien. Første spillested var tyskerbrakka i sørbyen som var omdannet til byens kino. Glissen bordkledning, flatt gulv, en liten scene og maksimal innsats.

Samfunnshus og ungdomshus
Senere ble det mange turer med Sambandet til den lille kystbyen på Sør-Helgeland. Festlokalet på Mosheim ble gjenstand for en rekke konserter. En liten, hvit bygning tilfeldig slengt inn på et jorde, rett før Trælvikosen, et steinkast fra Riksvei 17. Omkranset av eneboliger, småbruk og en liten trelasthandel.

– Det er dette som er Norge, sier Åge.

Som selv har mistet tallet på hvor mange samfunnshus, ungdomshus og festlokaler han har spilt på. Med idrettslag, ungdomslag og skytterlag som arrangører.

Hain e fæmt’en år, konfirmert i vår/med spisse boots og nyføna hår/Hain kjike på pian, dæm knise mot hain/ja gutt’n e litt av en verdensmainn.

En snekker fra Båtsfjord
Det var også i Brønnøysund at Åge fant gitaristen som på mange måter skulle bli med på å definere lydbildet til Sambandet. En snekker fra Båtsfjord som hadde slått seg ned i Brønnøysund og hadde vakt oppsikt i Torghatten Band. En gruppe som debuterte i det samme kinolokalet som Prudence spilte på i 1969.

– Jeg hadde aldri hørt ham spille, innrømmer Åge. Men folk han stolte på anbefalte Gunnar på det varmeste. Uten å ha øvd ett minutt med Sambandet, debuterte Gunnar foran 8.000 mennesker på Jordal Amfi.

­– Risikabelt? Jeg har stor tro på å gi folk utfordringer. Og Gunnar taklet det hele strålende.

Tru å håp, det kan du få med
Dermed var det også skapt en permanent forbindelse mellom Sambandet og Brønnøysund. Stedet hvor Gunnar Pedersen fant sin hvite 69-modell Fender Stratocaster som skulle skape minimalistisk gitarsolo-magi på ”Lys og varme”. Han kjøpte den av en sjømann på havna i Brønnøysund – for 1.500 kroner.

”Lys og varme”. Sangen som dukket opp en lørdagskveld, 7. januar 1984 – under Spelemannsprisen. Sangen som for all ettertid kom til å utløse religiøs allsang – introdusert med en D, en G og en A7

Når mørke no har sænka sæ/Går æ stillt igjennom rommet/Å følelsan dæm slit i mæ/Ka vil fremtida gi?

Fra bakevja til sentrum
Sånn sett virker det helt rett at gitaren kom herfra, for Brønnøysund har alltid vært kjent for kreative musikere og sterke band. Men de manglet en ordentlig festival. Dette var byen alle reiste forbi, det var så vidt Rikskonsertene tok seg tid til å stanse.

Det begynte med et privat initiativ som i neste rekke ble overtatt av det nystiftede Kulturkompaniet. Roots-festivalen var et faktum. En festival som har imponert en garvet rocker fra Namsos.

Slik skaper du en merkevare
– De har klart å forvandle festivalen til en merkevare. Dette er noe folk krysser av for i kalenderne sine. De bare måt hit. For å treffe kjenninger og høre på musikk. Det er når billettsalget er uavhengig av hvem som er booket, at du har beviset på en suksess, fastslår Åge.

Det er ord som varmer for den nytilsatte festivalsjefen Per Martin Orvik:

– Vi jobber knallhardt for å ta vare på artistene, ha ryddige kontrakter og oppføre oss ordentlig. Dette vil igjen skape en god festival. Men vi hadde aldri klart det uten lokalbanken på Helgeland, som er vår hovedsponsor.

Det har vært en ære å få være med på å skape en stadig sterkere merkevare, takket være iherdig innsats fra Roots og mange frivillige. Roots og Helgeland Sparebank er gode samarbeidspartnere fordi vi har felles målsetting om å skape aktivitet i Brønnøysund og gjøre byen enda mer attraktiv å bo og besøke, sier leder for personmarked i Helgeland Sparebank, Kristian Wold Arnøy.

Administrerende direktør Hanne J Nordgaard supplerer:
– Helgeland Sparebank er og skal være en drivkraft for vekst; derfor er det viktig for oss å bidra til bolyst for alle helgelendinger, men også jobbe for å tiltrekke oss nye.

Norge, mitt Norge!
Åge og Sambandet har vært på Rootsen flere ganger og stiller også i år. For det er ute på veien at musikken virkelig tar form. Det er i møte med publikum at låtene når sitt fulle potensial. Det skyldes for en stor del, i følge Åge selv, briljante musikere i Sambandet, som alle har sin spisskompetanse og avgjørende nøkkelroller.

Fire vægga, sæng og vask/grå gardina/turnélass/Koffert’n og gitar’n/og S-posen med sko’n/Ei time no te æ ska på/ett smørbrød det smakt så som så/Feskpudding med majones/og S-posen med sko’n.

De udødelige klassikerne
Neste år er det 35 år siden ”Levva Livet” kom ut. Åge selv fyller 70 år. En ny plate er på gang og artisten prøver hele tiden å utfordre seg selv. For det er umulig å vite hva som blir tatt i mot med åpne armer og hva som blir slaktet.

– Jeg var fast bestemt på at ”Levva livet” ikke passet inn på plata, vokalen fungerte ikke.

En tekniker overtalte Åge til et siste forsøk, hvorpå artisten gikk rett hjem. Neste dag lyttet han til opptaket:

– Itj så gæli, var konklusjonen. Og nok en klassiker så dagens lys. Slik det gjorde da Åge åpnet et nytt rom i sitt kreative hus og skapte 24/12.

­– Denne kunne jeg ikke ha skrevet for 20 år siden.

Narcissus står og vente ved sitt kassaapparat/Onanerer sakte, ser i speilet, betatt/De blinde øyan lyse av grådighet og list/Jesusbarnet kikke bort så merkelig trist.

Rockin’ all over Brønnøysund
Når Åge og Sambandet sparker i gang på Rootsen lørdag 14. juli, er det Norges ukronede rockekonge som entrer scenen. Det begynte med en liten gutt i havnebyen Namsos. Hvor en ung sjømann introduserte ham for Chuck Berry.

– Der og da ble feberen tent. Den brenner fortsatt.

They’re really rockin’ in Boston/In Pittsburg, PA/Deep in the heart of Texas/And round the Frisco Bay/Alle over St. Louis/And down in New Orleans.

Og igjen også Brønnøysund …