En drivkraft for idretten

Bysprintens far berømmer de mange drivkreftene bak folkefesten; fra sponsorer til de som kjører hjullastere.

BYSPRINTENS FAR: Trond Are Rasmussen, roser Lokalbanken for å bidra med sin drivkraft fra første stavtak i 2007: En vill ide som har resultert i god rekruttering til idretten, en folkefest og god markedsføring av hele Helgeland.

– Jeg er glad i byen min og jeg så at Mosjøen trengte et arrangement med fart i; et arrangement med masse folk, med internasjonalt tilsnitt. Det har vi fått med Bysprinten, sier Trond Are Rasmussen. Det er han som er Bysprintens far.

Vill idé
Ideen kom foran TV-ruta, da Rasmussen så et showrenn fra Düsseldorf. Hovedpersonen var sikker i sin sak: Dette skulle Mosjøen kopiere. Da gjensto det bare å overbevise kommune og næringsliv om det samme. Året var 2007. Kalenderen viste februar, og målet var å gjennomføre første Bysprint i april, samme år.

Ikke overraskende var det mange motforestillinger i starten. Var det mulig å få verdens beste skiløpere til ukjente Helgeland, til lille Mosjøen?

–  Den første jeg snakket med i næringslivet var Dag-Hugo Heimstad i Helgeland Sparebank. At lokalbanken hadde tro på prosjektet, var utslagsgivende for å få Vefsn kommune og øvrig næringsliv til å gi sin støtte. Og slik er det den dag i dag: Det hadde aldri vært mulig å gjennomføre Bysprinten uten engasjementet fra de lokale skiklubbene, næringslivet og kommunen. Det er så ufattelig mange som bidrar; fra dem som kjører hjullaster til sponsorene. Det er det helhetlige produktet vi skaper sammen som er nøkkelen til suksess, mener «gründeren».

Visjonen
Hovedmålet med Bysprinten er å rekruttere unge til idretten, der eliten sørger for å skape blest og for å få en skikkelig folkefest. Effektene er dessuten at Bysprinten bidrar til bolyst og til å markedsføre Mosjøen og Helgeland. Trond Are jobber nå i Helgeland Event og har bred erfaring med arrangementer. Han mener Bysprinten er et godt eksempel på at Mosjøen er gode på arrangement aog at denne kompetansen har stor betydning for hvordan byen og Helgeland markedsføres. I starten var det utfordrende å få idrettsstjernene til å stille, men den tidligere største utfordringen er blitt Mosjøen og Bysprintens beste fortrinn:

– Det er nettopp det nære og de unike opplevelsene vi skaper for idrettsstjernene som lokker dem hit, og som gjør at de trives her, forklarer Rasmussen.

Det er alltid et godt opplegg for skistjernene, der det legges vekt på å promotere at Helgeland er bredde – kyst og innland. Intimt publikum og sideaktiviteter som blant annet topptur, blir veldig godt tatt imot. I år er det majestetiske Lukttinden som er målet.

Fjorårets markedsverdi kan regnes til 47 millioner kroner gjennom tradisjonelle medier i tillegg til at kjendisene profilerer regionen og arrangementet i sine kanaler. Det beste av alt er at Rasmussen mener vi bare har sett begynnelsen og at potensialet for ringvirkninger er større.

– For å få større effekter må vi bruke anledninger som dette til å knytte kontakter, invitere forretningsforbindelser både nasjonalt og internasjonalt og vise fram det vi har å by på. Målet i år er å få Bysprinten på kinesisk TV.

Kommet for å bli
Regnet hølja ned i april 2007. Men det ble Bysprint. Det blir det også i år. Og neste år. For arrangementet er viktig. Det er viktig for ungdommen og rekrutteringen til skiidretten. Det er viktig for Mosjøen, og for å sette byen og Helgeland på kartet og vise bredden av hva regionen har å tilby av opplevelser. 13 år er gått. Det ble et arrangement med fart i. Akkurat slik Bysprintens far ønsket seg.

EN DRIVKRAFT FOR VEKST: Lokalbanken ønsker velkommen til den tolvte Bysprinten.

Kulturlivets venn og støttespiller

I flotte omgivelser i havna på Hemnesberget, treffer vi Rolf Einar Jensen. Han er 27 år, kommer fra Mo i Rana, og har nettopp tiltrådt som leder privatmarked i Helgeland Sparebank, med spesielt ansvar for områdene Rana, Hemnes, Lurøy og Nesna. Rolf Einar har i hovedsak sin bakgrunn fra idretten, og har studert i Tromsø. Han har 2 års erfaring fra Helgeland Sparebank, og tidligere 1 år fra SNN. Vi tok en uformell prat med ham om løst og fast i tilknytning til både Hemnesberget og Hemnesjazz.
Rolf Einar Jensen (foto: Rune Furuhatt)
Rolf Einar Jensen (foto: Rune Furuhatt)

Helgeland Sparebank har vært med Hemnes Jazzforum og Hemnesjazz helt siden starten for over 20 år siden. Er langsiktighet og stabilitet noe dere i Helgeland Sparebank ser på når man velger ut prosjekter for støtte/sponsing?
-Jeg er jo veldig fersk i dette enda, men rettesnoren til Helgeland Sparebank er å være en drivkraft for vekst. Vi er med på å dra opp aktører som ønsker å skape gode opplevelser i lokalmiljøet og gjøre Helgeland til et enda bedre sted å bo på. Jeg har et klart inntrykk av at det meste som skjer her på Hemnesberget og ellers i kommunen er tuftet på en solid dugnadsånd. Sett opp mot folketallet i kommunen er det nesten utrolig hvor mye som skjer her, både av festivaler, musikk, idrett og annen kultur. I tillegg blir jo dette i stor grad realisert kun på dugnad, med kanskje over hundre frivillige i stort og smått, og det er viktig for en aktør som Helgeland Sparebank. At man beviser år etter år at man får det til, at publikum strømmer til, og at det engasjerer både arrangører og tilreisende, bidrar i enda større grad til at man får lyst til å være med som støttespiller. Vi ser jo også at slike arrangementer og «fellesløft» er med på å stimulere bolysten på stedet, og det er også en viktig faktor for oss i Helgeland Sparebank.

Vi lurte også på hva som blir viktig for Helgeland Sparebank etter hvert som banktjenestene blir stadig mer digitalisert, og lokale kontor og tjenester blir borte?
– Dette er ei evig utfordring, og særlig med tanke på hvor fort utviklinga har gått og stadig går. Fra at de fleste for 20-30 år siden gikk i banken for å hente ut lønna si, til at det i dag snart er bare store, sentrale bankkontorer igjen. Dette henger jo sammen med at man i dag kan utføre det aller meste på nett, og kunden forventer gode løsninger og raske svar. Dette skaper selvsagt utfordringer for de generasjonene som ikke er vokst opp med iPad og data og mobiltelefoner der man kan gjøre det meste. Dette er en vanskelig situasjon for bankene, og kanskje særlig for sånne som Helgeland Sparebank, som er en lokalbank. Skal man tilby det kunden i alle alderssegmenter forventer,  og være konkurransedyktig opp mot nasjonale og internasjonale aktører, så må vi alle utvikle oss i en digital retning. Like fullt er Helgeland Sparebank lokalbanken som har kunnskapen om livene vi lever her og vil derfor alltid være rådgiverbanken. Å være kompetente rådgivere i alle livsfaser for folk innen bank, forsikring og sparing er det viktigste for kunden, og for oss. At det kommer reaksjoner på at det blir færre kontorer, skjønner vi i Helgeland Sparebank veldig godt. Vår viktigste oppgave er å sørge for å ha gode systemer, slik at kundene kan få utført det de trenger på en enklest mulig måte. Helgeland Sparebank ønsker å fortsette å være lokalbanken som er lokalt eid og som gir av sitt overskudd kun til denne regionen. Hvis vi skal kunne fortsette å være det, med de forventninger, krav og konkurranse som er i markedet, ja – da har vi ikke mulighet til å ha lokalkontor i hver kommune.

– Hvor viktig blir det da for Helgeland Sparebank å være synlig også på mindre steder?
– Etter at banken ble lagt ned på Hemnesberget er det nok enda viktigere å være synlig overfor de som bor på stedet. Helgeland Sparebank er en drivkraft for vekst i alle Helgelands 18 kommuner, ikke minst Hemnes. Den verdiskapingen lokalbanken bidrar til er noe av det som vi må bli flinkere til å fortelle til våre kunder – og framtidige kunder på Helgeland.

Det at mange velger lokalt, er det som gir oss vår kraft til å kunne være en støttespiller for Hemnesjazz og andre slike arrangementer, både innen idrett, kultur og forskning. Det lokale blir bare enda viktigere, når utviklinga er som den er med digitalisering av tjenester.  Vi vet at konkurransen fra både nasjonale og internasjonale aktører blir stadig sterkere – uten at de gir noe tilbake til vår region. Engasjementet og bidragene Helgeland Sparebank gir til Helgeland, mener jeg ingen andre aktører kan måle seg med.

– Til sist da, Rolf Einar. Har du noen egne favoritter i programmet for årets Hemnesjazz?
– Sigvart Dagsland er jo veldig flink! Ellers må jeg vel kanskje si DJ Hywaka, i og med at jeg ikke har hørt om noen av de andre her på lista. Men jeg skal gi de en sjanse, og høre på dem i bilen på tur hjem til Mo i Rana!

HSB på lag i 8 år

Visjonen som ble Verket
For over 10 år siden var mye av det Verket er i dag kun en vågal visjon. Visjoner kan være vanskelige å gjøre om til realiteter, men med gode støttespillere som Helgeland Sparebank har Verket fått det til.
Verket 2017: Markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund i Helgeland Sparebank deler ut neckhangers med program.

– Vi trenger Verket, vi trenger de som støtter opp om bredde, vi  trenger definitivt de store og viktige kulturbærerne som drar lasset på vegne av mange andre og baner vei.

For festivaldrivere er dette gode ord å høre fra den nye markeds- og kommunikasjonssjefen i Helgeland Sparebank. Hun opplevde Verket fra en ny vinkel i 2017.

– Verket ble arrangert like etter jeg ble ansatt. Jeg fikk dele ut neckhangers med program ved inngangen. Å starte ny jobb med å ønske så mange glade mennesker velkommen til festival, det var utrolig trivelig. Virkelig en fin opplevelse.

Helgeland Sparebank har sin egen tungtveiende visjon: Å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Banken ønsker å skape et godt samfunn ved  å være ekte og engasjert og bidra til kunnskap og næringsutvikling. Banken er tungt inne på kulturfeltet og støtter utallige lag- og foreninger på hele Helgeland.  Lokalbanken er en aktør med en sterk og bred posisjon. Det nære er viktig, og Verket er en av mange slike nære aktiviteter banken støtter. Engasjementet har vært avgjørende for mye av det Verket har fått til og hatt mulighet til å gjøre.

– For banken er det viktig å nå ut til store deler av Helgelands befolkning og næringsliv. Verket har for oss vært en spydspiss i så måte, sier Hauknes.
– Vi får mye igjen for å bidra til festivalen. I de neste årene skal vi fokusere  mer på å formidle det unike med Helgeland Sparebank, og bli flinkere til å gjøre folk oppmerksom på hvilken betydning det lokalbank har som samfunnsbygger.

Hauknes mener festivalen har tatt brodden av en del regionale komplekser.
– Verket har jobbet med identiteten til Mo i Rana og Helgeland; lært oss å være stolte av hvem vi er, fremheve kulturen vi kommer fra og fremelske dagens Mo i Rana.  Det hippe og kule er ikke alltid Oslo 3, det kommer an på hva du ønsker: Du kan leve det livet du vil på Helgeland, men da må vi ha tilstrekkelig av det de unge ønsker seg. De fleste håper på et liv som består av flere elementer.  Vi må være et helhetlig og attraktivt samfunn for dem som bor her og de som kan tenke seg å bosette seg på Helgeland. Kulturopplevelser er ett av de elementene som må være på plass i en god by og region.

Felles møteplasser, tilhørighet og stolthet er viktig for å bygge morgendagens Helgeland.

Hun forsikrer oss om at Helgeland Sparebank skal jobbe videre med å utvikle Verket-samarbeidet til gode for festivalen og festivalens publikum.
– Jeg vil rose innsatsen som er gjort over tid av ulike aktører som har jobbet med og for festivalen: Organisasjonen, de frivillige, eiere og ulike støttespillere. Verket er profesjonelt drevet, de kan sitt fag og det drar vi nytte av. Festivalen favner mye gjennom sin plassering, navnet og hvordan det jobbes med området.  Vi er blitt så glade i Verket. Helgeland Sparebank ønsker å ta en enda sterkere posisjon i forhold til samfunnsutvikling fremover, og vil skape større begeistring og mer engasjement.

– Som innbyggere og næringsaktører mener jeg vi skal være stolte av at Verket er 10 år.  Og jeg håper at publikum fortsetter å sette pris på dette tilbudet, ikke tar Verket som en selvfølge. Verket plikter på sin side å gjøre sitt for å beholde dagens posisjon og publikumsappell. Vi må i lag sørge for at det blir 10 nye år og at vi dekker de behovene som etterspørres. Dette er grunnen til at vi kjører HSB-kampanjer  med rabatterte billetter: Vi vil sette pris på våre lojale kunder.

– Hva gleder du deg til i august?
– Travis! Uten tvil. Jeg hører fortsatt på dem.  Og det blir veldig spennende å se Halie. Hun har noe unikt og kraftfullt ved seg.

Helgeland Sparebank skal fremstå litt annerledes og mer spennende på festivalområdet i tillegg til at de introduserer VIPPS.

– Dessuten kommer vi snart med et spennende tilbud til 1999-kullet. Vårt mål som samfunnsaktør er nemlig å bidra til gode opplevelser for de unge nå, slik at de ønsker seg tilbake etter endt utdanning  og vet de får gode kulturopplevelser også i framtida. 

Artikkelen i Verketavisa 2018:

Flyttet hjem for å skape liv i byen

De har alltid brent for å bidra til en mer attraktiv by og region. Nå har Annika og Rikke fått en gyllen sjanse til å skape vekst og trivsel.

­– Jeg trengte ingen betenkningstid, det ble et rungende ja.

KULTUR GIR BOLYST: – Et levende kulturliv gjør at flere får lyst til å bosette seg i byen og det har jeg lyst til jobbe med, sier Rikke Lund.

Rikke Lund (25) hadde skapt seg en karriere som utøvende danser via studier på LIPA-skolen som ble grunnlagt av Paul McCartney. Da hun ble tilbudt jobben som daglig leder på Galleria Kunstfestival AS, kom sjansen til å vende hjem.

HJEMVENDTE ILDSJELER

Tilbudet kom fra en annen hjemvendt vefsning, Annika Honggard (28). Hun ble hentet inn som styreleder i forbindelse med at Galleria ble endret til et aksjeselskap.

DRØMMEN BLE OPPFYLT: – Det var alltid meningen å komme tilbake og bidra med min kompetanse. Nå får jeg sjansen, sier Annika Honggard.

Til daglig jobber hun som prosjektleder for bedriftsnettverket ”Ut i Øyan” på Herøy og Dønna.

Siden februar har de to jobbet hardt og intenst for å sette seg inn i oppgavene og sørge for at årets Galleria skal bli så bra som mulig. Dette i tett samarbeid med festival-gründer Stig Ove Sivertsen.

– Utrolig hektisk, meget utfordrende og fantastisk gøy, er oppsummeringen så langt fra de to.

VISJONER FOR FREMTIDEN

Parallelt med innspurten til åpningen 7. juli, har de to også begynt å legge planer for 2019. Blant annet vurderer de en fascinerende mulighet med å koble street art opp mot anodefabrikken til Alcoa.

– Vi ser også for oss et tettere samarbeid med ” Byfestveko”, hvor vi får et komplett tilbud på dag- og kveldstid, sier Annika.

KREATIV TUMLEPLASS

EKTE PATRIOTER: Styreleder i Galleria Kunstfestival Annika Honggard (t.v.) og daglig leder Rikke Lund tilhører den unge generasjonen vefsninger som mer enn noe annet ønsker å skape liv og økt bolyst i Mosjøen og Vefsn.

Målet med Galleria står uansett like solid forankret som Øyfjellet:

– Festivalen skal være en kreativ tumleplass for kunst og kultur, enten det dreier seg om malerier, dans, naturopplevelser eller musikk og litteratur, fremholder Rikke.

– Og, ikke minst, ha et tilbud til både barn, ungdom, voksne og de eldre, skyter Rikke inn.

Årets utgave har allerede tatt opp i seg mye av dette, inklusive klatreyoga, padling, kurs i fribroderi og historiske opplevelser.

Her kan du se hele programmet

HELE BYEN SKAL MED

Dermed har de også skapt Norges lengste galleri, en festival med og uten filter kombinert med en yrende folkefest.

ÅRLIG TRADISJON: Galleria har blitt en årlig tradisjon i Mosjøen, og nå skal festivalen bli enda bedre. Her et glimt fra fjorårets versjon.

– Selv om Galleria på en måte er et barn av Sjøgata, ønsker vi at hele byen skal inkluderes når startskuddet går, sier Rikke.

 Nytt av året er nemlig at Sjøsiden er kommet inn som medspiller og arena.

POPULÆR KUNSTPAUSE

I fjor introduserte Galleria ”Kunstpausen” – i regi av Helgeland Sparebank – en scene hvor bedrifter og gründere innen næringsliv, kultur og opplevelser får fortelle om sin virksomhet. Dette for å spre inspirasjon til øvrig næringsliv og gründere.  Dette videreføres i år, nok en gang under ledelse av Anne Severinsen.

– Arrangementet i fjor var en stor suksess, og vi har stor tro på at årets Kunstpause blir minst like bra, sier finansrådgiver i Helgeland Sparebank,  Åse Winther Neergaard.

DET BANKENDE HJERTET

FRA SJØGATA TIL HELE BYEN: Galleria er et ektefødt barn av Sjøgata, men nå skal Annika Honggard og Rikke Lund sørge for at hele byen får ta del i den sju dager lange kunst- og kulturfesten.

Hjerteblodet i Galleria består av nærmere 40 frivillige som legger ned en formidabel innsats for at kabalen skal gå opp.

– Det er direkte rørende å se hvor mye folk gir av seg selv for at byen skal få en best mulig festival. Det gir oss en ekstra drivkraft til å gå den ekstra mila, sier Rikke og Annika.

DRIVKRAFT FOR VEKST

Så hadde ingenting av dette vært mulig uten en solid hovedsponsor. For Helgeland Sparebank passer Galleria som hånd i hanske med bankens visjon:

VIKTIG FOR BANKEN: – Galleria representerer verdier som er sentrale for banken, nemlig en drivkraft for vekst, sier direktør personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

– Å være en drivkraft for vekst på Helgeland.

– Det er en glede å kunne sørge for at noe av overskuddet i banken går tilbake til nærmiljøet gjennom gode opplevelser for befolkningen, samtidig som vi bidrar til god næringsutvikling, sier Dag-Hugo Heimstad, direktør personmarked.

– Banken heier på alle offensive krefter i regionen, og når to unge damer går i bresjen for å løfte Galleria til nye høyder så er dette noe vi gjerne vil støtte.

ENGASJERTE FOLK: Gammelbanken i Mosjøen blir festivalkontor. Her er det Annika Honggard, Rikke Lund, finansrådgiver Aase Winther Neergaard og direktør personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad, som diskuterer kunst med liv og lyst.

Derfor elsker Åge Rootsen

Brønnøysund har hatt en helt spesiell plass i hjertet til Åge Aleksandersen (69), helt siden han kom hit for første gang med Prudence i 1969. Og der var her han fant gitaristen Gunnar Pedersen.

– I starten var vi ikke spesielt populære i Namsos og Trøndelag. Så da bar det ut på veien. Første spillested var tyskerbrakka i sørbyen som var omdannet til byens kino. Glissen bordkledning, flatt gulv, en liten scene og maksimal innsats.

Samfunnshus og ungdomshus
Senere ble det mange turer med Sambandet til den lille kystbyen på Sør-Helgeland. Festlokalet på Mosheim ble gjenstand for en rekke konserter. En liten, hvit bygning tilfeldig slengt inn på et jorde, rett før Trælvikosen, et steinkast fra Riksvei 17. Omkranset av eneboliger, småbruk og en liten trelasthandel.

– Det er dette som er Norge, sier Åge.

Som selv har mistet tallet på hvor mange samfunnshus, ungdomshus og festlokaler han har spilt på. Med idrettslag, ungdomslag og skytterlag som arrangører.

Hain e fæmt’en år, konfirmert i vår/med spisse boots og nyføna hår/Hain kjike på pian, dæm knise mot hain/ja gutt’n e litt av en verdensmainn.

En snekker fra Båtsfjord
Det var også i Brønnøysund at Åge fant gitaristen som på mange måter skulle bli med på å definere lydbildet til Sambandet. En snekker fra Båtsfjord som hadde slått seg ned i Brønnøysund og hadde vakt oppsikt i Torghatten Band. En gruppe som debuterte i det samme kinolokalet som Prudence spilte på i 1969.

– Jeg hadde aldri hørt ham spille, innrømmer Åge. Men folk han stolte på anbefalte Gunnar på det varmeste. Uten å ha øvd ett minutt med Sambandet, debuterte Gunnar foran 8.000 mennesker på Jordal Amfi.

­– Risikabelt? Jeg har stor tro på å gi folk utfordringer. Og Gunnar taklet det hele strålende.

Tru å håp, det kan du få med
Dermed var det også skapt en permanent forbindelse mellom Sambandet og Brønnøysund. Stedet hvor Gunnar Pedersen fant sin hvite 69-modell Fender Stratocaster som skulle skape minimalistisk gitarsolo-magi på ”Lys og varme”. Han kjøpte den av en sjømann på havna i Brønnøysund – for 1.500 kroner.

”Lys og varme”. Sangen som dukket opp en lørdagskveld, 7. januar 1984 – under Spelemannsprisen. Sangen som for all ettertid kom til å utløse religiøs allsang – introdusert med en D, en G og en A7

Når mørke no har sænka sæ/Går æ stillt igjennom rommet/Å følelsan dæm slit i mæ/Ka vil fremtida gi?

Fra bakevja til sentrum
Sånn sett virker det helt rett at gitaren kom herfra, for Brønnøysund har alltid vært kjent for kreative musikere og sterke band. Men de manglet en ordentlig festival. Dette var byen alle reiste forbi, det var så vidt Rikskonsertene tok seg tid til å stanse.

Det begynte med et privat initiativ som i neste rekke ble overtatt av det nystiftede Kulturkompaniet. Roots-festivalen var et faktum. En festival som har imponert en garvet rocker fra Namsos.

Slik skaper du en merkevare
– De har klart å forvandle festivalen til en merkevare. Dette er noe folk krysser av for i kalenderne sine. De bare måt hit. For å treffe kjenninger og høre på musikk. Det er når billettsalget er uavhengig av hvem som er booket, at du har beviset på en suksess, fastslår Åge.

Det er ord som varmer for den nytilsatte festivalsjefen Per Martin Orvik:

– Vi jobber knallhardt for å ta vare på artistene, ha ryddige kontrakter og oppføre oss ordentlig. Dette vil igjen skape en god festival. Men vi hadde aldri klart det uten lokalbanken på Helgeland, som er vår hovedsponsor.

Det har vært en ære å få være med på å skape en stadig sterkere merkevare, takket være iherdig innsats fra Roots og mange frivillige. Roots og Helgeland Sparebank er gode samarbeidspartnere fordi vi har felles målsetting om å skape aktivitet i Brønnøysund og gjøre byen enda mer attraktiv å bo og besøke, sier leder for personmarked i Helgeland Sparebank, Kristian Wold Arnøy.

Administrerende direktør Hanne J Nordgaard supplerer:
– Helgeland Sparebank er og skal være en drivkraft for vekst; derfor er det viktig for oss å bidra til bolyst for alle helgelendinger, men også jobbe for å tiltrekke oss nye.

Norge, mitt Norge!
Åge og Sambandet har vært på Rootsen flere ganger og stiller også i år. For det er ute på veien at musikken virkelig tar form. Det er i møte med publikum at låtene når sitt fulle potensial. Det skyldes for en stor del, i følge Åge selv, briljante musikere i Sambandet, som alle har sin spisskompetanse og avgjørende nøkkelroller.

Fire vægga, sæng og vask/grå gardina/turnélass/Koffert’n og gitar’n/og S-posen med sko’n/Ei time no te æ ska på/ett smørbrød det smakt så som så/Feskpudding med majones/og S-posen med sko’n.

De udødelige klassikerne
Neste år er det 35 år siden ”Levva Livet” kom ut. Åge selv fyller 70 år. En ny plate er på gang og artisten prøver hele tiden å utfordre seg selv. For det er umulig å vite hva som blir tatt i mot med åpne armer og hva som blir slaktet.

– Jeg var fast bestemt på at ”Levva livet” ikke passet inn på plata, vokalen fungerte ikke.

En tekniker overtalte Åge til et siste forsøk, hvorpå artisten gikk rett hjem. Neste dag lyttet han til opptaket:

– Itj så gæli, var konklusjonen. Og nok en klassiker så dagens lys. Slik det gjorde da Åge åpnet et nytt rom i sitt kreative hus og skapte 24/12.

­– Denne kunne jeg ikke ha skrevet for 20 år siden.

Narcissus står og vente ved sitt kassaapparat/Onanerer sakte, ser i speilet, betatt/De blinde øyan lyse av grådighet og list/Jesusbarnet kikke bort så merkelig trist.

Rockin’ all over Brønnøysund
Når Åge og Sambandet sparker i gang på Rootsen lørdag 14. juli, er det Norges ukronede rockekonge som entrer scenen. Det begynte med en liten gutt i havnebyen Namsos. Hvor en ung sjømann introduserte ham for Chuck Berry.

– Der og da ble feberen tent. Den brenner fortsatt.

They’re really rockin’ in Boston/In Pittsburg, PA/Deep in the heart of Texas/And round the Frisco Bay/Alle over St. Louis/And down in New Orleans.

Og igjen også Brønnøysund …

En hyllest til lyset og skaperkraften

Det begynte som et impulsivt innfall på Ågaverket i 25 hutrende minusgrader i 2001. Nå er Vinterlys en av Norges ledende teaterfestivaler og 2018-utgaven kan skilte med hele 150 arrangementer.

– Dette er på mange måter teaterets gave tilbake til lokalsamfunnet. Derfor er også 37 av tilbudene helt gratis, sier direktør ved Nordland Teater, Are Nakling. Det var daværende teatersjef, Thor-Inge Gullvåg som i 2001 fikk lyst til å gjøre noe helt spesielt. Og festivalgeneral Wenche Bakken visste nøyaktig hvor:

Startet på ei kai: Det var her, på Ågaverket, at Vinterlys dukket opp for første gang – i 2001.

Unik lokasjon
– Jeg tok ham med til ”Skravata”, en gammel utskipningskai i Åga. Som barn fikk vil aldri lov å leke der, hvilket jo betydde at det var nettopp det vi gjorde. Den første éndags-versjonen, med Hamlet på taket og Peer Gynt dukkende opp i et vindu, ble en umiddelbar suksess med 800 besøkende. Et frø var sådd.

Initiativtakeren: Tidligere teaterdirektør Thor-Inge Gullvåg var mannen som fikk idéen og kom opp med navnet Vinterlys.

En hyllest til lyset
Det ble fort klart at kaia ikke var noe blivende sted, dermed bar det tilbake til byen hvor en evig skiftende og konstant  voksende festival vandret mellom ulike scener inntil teateret fikk sitt nye bygg i 2005. Og navnet Vinterlys?

– Det var Gullvåg som kom opp med det. Dette er en hyllest til lyset som vender tilbake, samtidig som det er en hyllest til kunsten og skaperkraften, sier Bakken.

Kostbar produksjon
Årets versjon, som er den attende i rekken, er stappfull av gode innslag. Hvilket også betyr at prislappen totalt runder tre millioner kroner. Dette er ikke noe teateret tjener penger på, i fjor måtte de selv spytte inn 800.000 kroner.

– Et helt bevisst valg, sier direktør Nakling. Han og teateret har også et brennende ønske om at Vinterlysfestivalen skal få resten av teater-Norge  – og Europa – til å vende blikket mot nord. De vil sette Mo i Rana på kartet.

Helt sentrale tema
Den røde tråden i festivalen handler om tre ting:

  • Den skal speile samtiden og vise utvikling
  • Den skal ha stor bredde og være tilgjengelig for alle
  • Den skal ha et spesielt tilbud til barn og ungdom
Bredt tilbud: Opp gjennom årene har Vinterlys sørget for et bredt tilbud, her sydsamisk teater i 2009.

Derfor har også festivalen et mobilt tilbud. Takket være god støtte for lokale bilforhandlere kan de sende skuespillere og artister rundt i regionen for å fremføre kjente og kjære ting i barnehager og på institusjoner for eldre.

Høy gåsehudfaktor
Wenche Bakken glemmer aldri den gangen hun selv fikk oppleve et fullsatt eldrehjem synge med for full hals på Prøysen-klassikeren ”Du ska få en dag i mårå”.

–  Da var det like før tårene kom, minnes hun.

Sterke kvinnenavn
Årets utgave er spekket med smale og brede opplevelser. I år er det også flere sterke kvinnenavn på plakaten.

  • Kirsti Sparboe kommer med ”Kirstis back”
  • Juni Dahr fremfører ”Edvard Munch – med hans egne ord”. En feiring av sitt 30-årsjubileum som selvstendig skuespiller.
  • Elisabeth Moberg kommer med ”Highlights”
  • Lise Fjelstad fremfører ”Kjærlighet” sammen med Håvard Gimse
  • Storforshei-kunstneren Evelyn Rasmussen Osazuwa kommer slampoesi-konserten ”Fiskestang”

    Fargerike opptog: Lys og farger har alltid vært viktig for Vinterlys. Her fra 2004.

Fokus på overgrep
Ønske om å ta samtiden på pulsen innfris til fulle med forestillingen ”Man er først og fremst menneske – et vitnesbyrd”. Temaet her er seksuelle overgrep og ettervirkningen av dette. En brennaktuelt tema, med tanke på de nylige Tysfjord-avsløringene og den første dommen der.

Så fortsetter man selvfølgelig med det populær lunsjteateret, det blir dybdeintervjuer i sofaen til teatersjef Birgitte Strid, interaktiv morderjakt over en treretters middag på Søylen, samisk teater, Frode Grytten med band og teater hjemme i stua hos direktør Nakling. Og; ikke minst;  NT Ung:

Satser tungt på de unge: – Vi er ekstra stolte over det brede tilbudet til barn og ungdom under den attende versjonen av Vinterlys, sier festivalgeneral Wenche Bakken.

Satser tungt på de unge
– Vi er ekstra stolte over tilbudet til barn og ungdom, sier Bakken.

Som et ledd i dette har de også dramalinja fra Polarsirkelen videregående skole inne som ”Festivaldyr”,  hvor de får jobbe tett på profesjonelle aktører hele uken.

Uvurderlig bankhjelp
I det hele tatt, det er en voldsom satsing når Vinterlys 2018 går av stabelen. En satsing som ikke hadde vært mulig uten den uvurderlige støtten fra Helgeland Sparebank. Det muliggjør at det er 150 teaterforestillinger i Nord-Norges tredje største by, en satsing på barn og unge gjennom forestillinger og NT Ung, og det har gitt rom for å utvikle festivalen i alle disse årene til det den er i dag – til glede for befolkningen.

Lokalt drivkraft: – Vårt samarbeid med Nordland Teater og Vinterlysfestivalen er et perfekt eksempel på at vi er en drivkraft for vekst som bidrar til at Helgeland er et bra sted å bo, sier administrerende direktør Hanne J. Nordgaard i Helgeland Sparebank.

– En fantastisk sponsorbedrift som dyrker det samme lokale engasjementet som teateret, sier Bakken.

Lokal drivkraft
– Vårt samarbeid med Nordland Teater og Vinterlysfestivalen er et perfekt eksempel på at vi er en drivkraft for vekst som bidrar til at Helgeland er et bra sted å bo, sier administrerende direktør Hanne J. Nordgaard i Helgeland Sparebank.

– Takket været våre kunder og samarbeidspartnere, kan vi jobbe videre for å utvikle fremtidens lokalbank og sikre lokal verdiskaping.

 

– Vi skal sette Sandnessjøen på kartet!

I alle år drømte barndomskameratene om å skape sin egen musikkfestival i Sandnessjøen. Nå er de klare for versjon to av Havna.

– Egentlig er det hele litt uvirkelig. Men responsen ute hos publikum har vært overveldende sier Raymond Værnes (41), Morten Johansen (41) og Harald Carlsen (39).

Musikalske ekko
Allerede som 13-åringer startet Morten og Harald sine DJ-karrierer, med Kim Carnes, Phil Collins, The Police, Michael Jackson, Culture Club og FR David snurrende på platespillerne.

Og Raymond?

– Jeg var han som dukket opp på festene.

Og det var her, mens ”Karma Chameleon” vibrerte i hallene på Slipen, at drømmen vokste frem. De tre guttene ville skape noe eget. Det var mens ”Every Breath You Take” slo kollbøtte inne i Stamneshallen at lidenskapen vokste. Det skulle bare ta litt over 30 år.

De som ville hjem
For guttene ble menn, de ble spredt for alle vinder. Men hele tiden holdt de kontakten. De reiste ut, men hadde et brennende ønske om å vende hjem til byen under De Sju Søstre.

Morten drev Arctic Event i Tromsø før han solgte ut og flyttet til Træna. Harald var innom Tromsø, Trondheim og Mosjøen før han kom hjem til en jobb hos Serit IT Partner Helgeland.

Og Raymond?

Oslo-karriere
– En lang historie. Som handler om et fagbrev som sveiser og platearbeider, fabrikkjobb i Oslo, gründing av eget firma og fokus på salg, markedsføring, kundesupport og – etter hvert – inndriving av utestående fordringer.

Spol frem til september 2016 i Sandnessjøen. Det er VM i krabbefiske. Morten og Raymond tar den endelige beslutningen:
– Vi må gjøre ord til handling.

Knallhard jobbing
De fikk med seg Harald Carlsen og 8. desember 2016 er det ingen vei tilbake. Selskapet Havnafestivalen er stiftet og så kommer det åtte måneder med jobbing – natt og dag.

I arbeidet med å skape Havnafestivalen pendlet Raymond mellom Oslo og Sandnessjøen utallige ganger. Som da han tok toget til Oslo for å rekke et viktig møte, bare for å få følgende beskjed da han kom frem:

– Vi har møte med en mulig hovedsponsor i morgen. Du må komme tilbake.

– Jeg rakk en dusj, nappet med meg kofferten og satte kursen nordover – igjen.

Den nye jobben

BANKERS JOBB: Raymond Værnes kom hjem, takket være at han sikret seg en jobb i Helgeland Sparebank. Her er han i en intens diskusjon om makroøkonomi med kollega Kjetil Langhelle.

Møtet var med Helgeland Sparebank. Som endte opp som hovedsponsor. Ikke nok med det, dette skulle også bli Raymonds nye arbeidsplass.

– Firmaet mitt i Oslo hadde blitt for stort. Jeg satt på en kontor med ansvar for 40 ansatte.

En lang historie blir kort. Raymond selger seg ut og søker på jobb som kunderådgiver privatmarked hos nettopp Helgeland Sparebank.

– Da de sa at jobben var min, kjente jeg en genuin lykkefølelse og dro for å hente flyttelasset.

STORE FREMSKRITT: Etter mange år i Oslo, var det et helt nytt Sandnessjøen som møtte Raymond Værnes. – Bare det at vi har fått Kulturbadet gir oss enorme fordeler.

Suksess – fra dag én
11. august 2017 går startskuddet for Havnafestivalen, med blant annet Halvdan Sivertsen og Kari Bremnes som headlinere. 4.500 kjøper billett og suksessen er et faktum.

Nå er de i full gang med å legge de siste planene for 2018, hvor Turbonegro, Hanne Boel, Adam Douglas og Odd Nordstoga allerede er klare.

Hva har de lært – så langt? Der er trioen helt enige:

– Vi har fått en fantastisk drahjelp av sponsorer og lokalt næringsliv. Kommunen har stilt opp og bidratt med teknisk infrastruktur. Publikum har likt artistene vi har booket og endelig har Sandnessjøen kommet på kartet.

Sandnessjøen i sentrum
For med Roots-fesitvalen i Brønnøysund, Træna der ute i havgapet, Verket på Mo, Blåfrost på Rognan og Parken i Bodø, var det blitt et skrikende behov for noe i Sandnessjøen:

SANDNESSJØEN I SENTRUM: – Vårt mål har hele tiden vært å skape et tilbud som løfter byen opp og frem. Takket være gode samarbeidspartnere og et offensivt næringsliv er vi på god vei til å nå det målet, sier Raymond Værnes.

– Det faktum at vi har festivalen i sentrum, på bryggekanten, men god tilgang for alt fra båtfolk til bobilentusiaster, gjør at hele byen vokser på dette. Restauranter og puber meldte om rekordomsetning. Det er da vi kjenner på lykkefølelsen. For de var dette vi ville skape. Det var dette vi så for oss som tenåringer.

Helgeland Sparebank var, på sin side, ikke i tvil om at dette var en festival de ville støtte:

– Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for vekst gjennom å blant annet skape bolyst og rekruttere nye helgelendinger. I dette tilfellet ble det både indirekte og direkte suksess ved at vi fikk en meget dyktig rådgiver i Raymond Værnes, sier en samlet ledelse på Sandnessjøen-kontoret, Roger Myrstad og Roger Hansen.