Bleikfeit og slapp helgelending på vei mot toppen av verden

Håkon Skog Erlandsen skildrer en spektakulær andreetappe mot verdens tak – Mount Everest. 

Helgelending og jazzatlet Håkon W. Skog Erlandsen har vært høyt og lavt med saksofonen sin de siste årene – fra ruvende Denali (6190 moh.) i Alaska i -42c, til mektige Kilimanjaro i Tanzania (5895 moh.). Han har alltid med saksofonen på ryggen, og han avslutter alltid stigningen med en selvkomponert låt på toppen. Håkon har besteget 3/7 av The Seven Summits , og nå står selveste Mount Everest for tur. Målet er å gjennomføre de sju toppene på 18 måneder, noe som vil resultere i ny rekord! Her i Drivkraft-bloggen kan du lese skildringer fra veien til toppen:

Håkon W. Skog Erlandsen
HELGELENDING: Håkon W. Skog Erlandsen gjesteblogger om hans reise mot og opp Mount Everest – verdens høyeste fjell.

Dag 1 – Kathmandu

Jeg landet i Kathmandu litt over kl. 14.00. Litt småstiv i føttene, men glad, gikk jeg inn på Kathmandu international. Jeg viste at jeg måtte ordne visum, men lite hadde forberedt meg på at teknologi fra tidlig 90-tall skulle lede meg gjennom 2 timer med kø og forvirring. Men med godt mot går alt bra, og jeg surfet så gjennom grønn bane i tollen som om jeg ikke hadde noe å skjule. For lite viste jeg at dronen som lå i baggen min ville satt meg direkte i fengsel med kausjon på USD 22.000. Men med et uskyldig smil fra Helgelandskysten var dette ingen problem, og jeg nynnet meg ut av tollen og flyplassen til parkeringsplassen. Der ble jeg hentet av en mann med navnet Lakpa Sherpa som kjørte meg til et hotell midt i Kathmandus travle smågater. Etter noen timer med kaffe og «sjitprat» kom det en mann på ca 165 cm inn døra. Med sigg i hånda og relativt firkantede briller tok jeg han for å være alt annet en min ekspedisjonsleder. Han introduserte seg som Pasang Tenzing Sherpa og er personen som skal peke meg i retningen mot verdens høyeste fjell. For der har han vært 9 ganger. Etter noen få minutter med prat og en nøye gjennomgang av utstyr, var det liten tvil om at denne karen har kompetansen jeg trenger. Han er født i Himalaya og har lekt i dette dødelige terrenget helt siden han var en liten gutt.

SHERPA: Det vanker liten tvil om at Pasang Tenzing Sherpa vet hva han gjør. Han er født i Himalaya og har lekt i det dødelige terrenget helt siden han var en liten gutt.

Dag 2 – Lukla, verdens farligste flyplass.

Jeg spiste frokost med Pasang, og vi drøftet de ca 60 dagene fremfor oss. Vi pakket baggene og hoppet inn i en minibuss fra 1972. Med hjertet i halsen kjørte vi 5 timer gjennom landsbygda utenfor hovedstaden til en liten flyplass i Mantali. Etter verdens dårligste sikkerhetskontroll (som i; «ja, du ser snill nok ut, neste!») kom vi ut på et jorde å hvor et fly med plass til 12 personer skulle fly oss til Lukla, som er kjent for å være verdens farligste flyplass.

LUKLA: Flystripen i er så kort at den er laget med 8% stigning for å klare å stoppe tidsnok, samt få nok fart under take off før flystripen slutter.

Etter 30 min i et uisolert flyskrog gjorde vi oss klare til landing. Flystripen i Lukla er så kort at den er laget med 8% stigning for å klare å stoppe tidsnok, samt få nok fart under take off før flystripen slutter. Med hjerte enda høyere opp i halsen kjente vi hjulene traff stripen, og etter noen intense sekunder med bremsing hørte vi piloten si: «ladies and gentlemen, welcome to Lukla». Et fullsatt fly pustet lettet ut og gikk ut av flyet til en spektaulær utsikt i byen ved foten av Himalaya. Vi startet så å gå ruten på ca 50km som skal ta os til Mt. Everest base camp. Og landskapet er lamslående. Etter noen timer nådde vi en liten by kalt Phakding hvor vi tok vår første overnatting på pilgrimsferden mot verdens tak. For å sette Lukla i perspektiv ble vi informert om at en ulykke skjedde 2 dager etter vi landet på flyplassen, hvor et fly ikke klarte landingen og 2 personer omkom.

Dag 3 – Namche Bazar

Vi våknet på 2500 moh. i Phakding og ladet opp til en 6 timers marsj med stor frokost og rikelig med kaffe. Dagens etappe skulle ta oss opp til 3400 moh. til Nepals mest karakteristiske fjellby. Etter en nydelig tur over høye hengbroer ved foten av massive fjell kom vi omsider til Namche Bazar. Et spektakulært tettsted bygd av stein. Denne fjellbyen er kjent for å være sherpaenes hovedstad.

SHERPAENES HOVEDSTAD: Håkon W. Skog Erlandsen med fjellbyen Namche Bazar i bakgrunnen.

Biler finnes så klart ikke her, og byen er kun tilgjengelig til fots eller helikopter. Folk her er usedvanlig spreke, og vi ser gamle damer bære vanndunker på 40 liter opp trappene i byen. 

SPREK: Folk her er usedvanlig spreke, og vi ser gamle damer bære vanndunker på 40 liter opp trappene i byen
100 KILO: Vi ser sherpaer bære opp mot 100 kilo helt fra Lukla til base camp, med bare en tynn reim som går over panna.

Uansett hvor sprek jeg trodde jeg var, føler jeg meg nå ikke annet en bleikfeit og slapp. Men etter en lett salat og litt vann er selvtilliten tilbake, og jeg er klar til en dag akklimatisering i Namche Bazar.

Dag 4 – The View

Selv om 3400 moh. ikke er noe særlig høyde å skryte av, tar vi oss god tid opp til Mt. Everest base camp. Vårt mål er nettopp å bruke så lite energi som mulig oppover dalene i Himalaya. For, jo høyere opp en kommer jo lengre er restitusjonstiden. Så da er vårt mål å komme uanfektet opp til base camp, som ligger på 5300 moh.. Så da tok vi oss en rolig dag hvor vårt eneste mål var å gå opp til 3900 moh., hvor Pasang hadde en overraskelse. Etter 2 egg, loff og 3 kopper kaffe startet vi å gå opp en nydelig sherpatrapp, mot denne overraskelsen Pasang hadde. Etter en høyre-venstre av stien og gjennom et kratt, stoppet vi. «Snu deg», sa Pasang. Og jeg fikk se Mount Everest for første gang.

MEKTIG: Vi gikk omsider videre etter en times målløs stirring på den fineste og skumleste utsikten jeg har lagt mine øyne på.

Etter en times målløs stirring på den fineste og skumleste utsikten jeg har lagt mine øyne på, litt bilder og en real turmat, fortsatte vi noen meter til. Med utsikt direkte på Ama Dablam, kjent for å være et av verdens fineste fjell, fant vi «The Greene Village». Den vakre fjellandsbyen huser faktisk sherpaer med en nokså tydelig relasjon til Helgeland. Det er her disse myteomspunnede karakterene som har laget trapper i naturen på Helgeland holder til. Vi har vel alle spekulert på hvordan de tunge steinene har kommet til rette. Når jeg da ser med mitt blotte øye hvordan barn leker, unge løper og voksne jobber på 3900 moh., er det ikke rart de har kapasitet til å legge vakre sherpatrapper opp Øyfjellet og Rødøyløva.

 

Håkon W. Skog Erlandsen – jazzatlet og helgelending. 


Følg Håkons lokasjon hvert minutt mot toppen her
Mail: haakonskogerlandsen@gmail.com
Instagram: @jazzathlete

Les del 1 av Håkons reise her: Fra Helgelandsbukken til Mount Everest

Les del 3 av Håkons reise her: Mount Everest Base Camp er nådd – med Frank Løke

Fra Helgelandsbukken til Mount Everest

Om jeg sier at jeg er på vei for å spille konsert på toppen av Mount Everest, er det naturlig at du nå himler med øynene og tror at jeg spøker.

Helgelending og jazzatlet Håkon W. Skog Erlandsen har vært høyt og lavt med saksofonen sin de siste årene – fra ruvende Denali (6190 moh.) i Alaska i -42c, til mektige Kilimanjaro i Tanzania (5895 moh.). Han har alltid med saksofonen på ryggen, og han avslutter alltid stigningen med en selvkomponert låt på toppen. Håkon har besteget 3/7 av The Seven Summits , og nå står selveste Mount Everest for tur. Målet er å gjennomføre de sju toppene på 18 måneder, noe som vil resultere i ny rekord! Her i Drivkraft-bloggen kan du lese skildringer om veien til toppen:

Håkon Skog Erlandsen
Håkon Skog Erlandsen gjesteblogger om hans reise mot og opp Mount Everest – verdens høyeste fjell.

«I skrivende stund sitter jeg på et fly på vei fra Bangkok til Kathmandu. Setene er dimensjonert for asiatisk gjennomsnittsstørrelse, og kneskålene presser svært i setet fremfor for en middels helgelending. Har akkurat betalt 672 USD (kr 5727) i overlast da kommunikasjon med Thai Lion Air ikke var helt optimal. Har faktisk vært på reise 21 dager allerede, og så langt har min reise rundt halve kloden vært nokså smertefri, så litt motgang smakte godt. Hvor har jeg så vært? Vel, etter litt gyldenbrun farge på huden kan det tyde på at jeg har vært noen dager på Hawaii. Og det stemmer, i 4 dager. Før det hadde jeg et opphold i Ecuador på 15 dager. I fare for at dette kan minne om starten på en ferieblogg, skal jeg avskrive det med en gang og fortelle hva dette handler om, da lite jeg nå skal gjennom har potensiale til å minne om charter.

Mitt navn er Håkon William Skog Erlandsen. Jeg er 29 år og kommer fra Mo i Rana.

Jeg startet med å spille piano i en alder av 5 år, men karrieren fikk en brå slutt da risikomomentet ble for meget da lokket på instrumentet med et uhell smalt over småfingrene. Prøvde meg da heller i skisporet, men satsingen endte på grunn av utviklet kuldeastma som begrenset oksygentilførselen, noe som satte sitt preg på resultatlistene og motivasjon. Det ble da naturlig å prøve seg på å mestre kunsten å spille saksofon, og begynte å spille i korps 11 år gammel. 18 år senere er det grunnen til at jeg sitter småforbannet i et trangt flysete på tur inn i Himalaya. Jeg er nå ute på mitt livs reise. Så, hvor skal jeg?

Om jeg sier at jeg er på tur for å spille konsert på toppen av Mount Everest, er det naturlig at du nå himler med øynene og tror at jeg spøker. Men når jeg sier at det faktisk er sant, forstår jeg at du tenker «ka i f…?!». Om 30 timer starter jeg en ukes lang marsj opp til basecamp av Mount Everest. Jeg skal opp til 5300 høydemeter å bo i 6-8 uker. Der skal jeg akklimatiseres slik at kroppen skal overleve et toppstøt 8848 meter over havet. Men… hvorfor?

Lite viste jeg at opplevelsen å spille konsert for nesten 300 mennesker rett under Helgelandsbukken skulle definere min karriere for fremtiden.

– Håkon W. Skog Erlandsen

For 3 år siden fikk jeg en telefon av en hyggelig dame i Meløy. Hun var på utkikk etter en musiker som kunne spille konsert på Tåkeheimen, Norges mest utilgjengelige turistforeningshytte. I og med at jeg da var aktiv innen triatlon, mente hun at jeg som jazzmusiker og idrettsutøver var skikket til dette stuntet. Dumsnill som jeg er, takket jeg ja, og pakket en sekk med anlegg, saksofon, mat, klær, aggregat og 50m slengledning.

EVENTYRLIG: En konsert i Tåkeheimen i 2015 var starten på eventyret for Håkon W. Skog Erlandsen.

Kombinasjonen av musikk og natur inspirerte meg til å utforske konseptet, noe som førte til at jeg startet et prosjekt i 2018. Jeg satte meg et mål om å gjennomføre en utfordring kalt «Seven Summits». Det går ut på å klatre det høyeste fjellet på hvert av kontinentene i verden. I tillegg til telt og Real Turmat, har jeg også saksofonen på ryggen, for jeg må jo spille konsert på toppene! 26. februar 2018, kl. 14:04 sto jeg på toppen av Aconcagua – det høyeste fjellet i Sør-Amerika.

FØRSTE TOPP: Håkon W. Skog Erlandsen på toppen av Aconcagua, det høyeste fjellet i Sør-Amerika (6960 moh.)

I 7 minutter spilte jeg konsert 6962 meter over havet, noe som skulle bli verdens høyeste konsert. 7. Juni kl. 17:20 sto jeg som høyeste mann i Nord-Amerika i 6190 moh. og -42ºC med forfryse fingre og spilte konsert på Denali, også kjent som McKinley.

6190 MOH.: Håkon W. Skog Erlandsen på toppen av Denali, også kjent som McKinley, i Nord-Amerika.

Fem måneder senere ble jeg som solbrent nordmann første person noen sinne til å spille konsert på toppen av Kilimanjaro i Afrika. Med 3/7 fjell ferskt i minnet skal jeg nå prøve å slå min egen rekord på Mount Everest, før jeg i løpet av 2019 bestiger toppen på de resterende kontinent kloden har å by på.

Å spille konsert på toppen av Everest har aldri før vært gjort. Ideen er kanskje så spinnvill at ingen har turt å prøve seg så langt. Vel, det skal en beskjeden «kørv» fra Ytteren prøve å endre. Med min bakgrunn som triatlet og musiker er det lite som tilsier at det er umulig. Det kommer til å bli hardt, men noen må prøve(Bilde 8). På HSB sin blogg kommer jeg til å skrive om min reise opp til toppen av Mount Everest, og nettsiden vil hyppig bli oppdatert med tekst, bilder og video fra min reise.

TOPP TRE: Solbrent helgelending på Kilimanjaro i Afrika – 5895 moh.

Selv om innledningen var noe uheldig, kommer det ikke til å bli noe mer debatt om flyplass og infrastruktur. Jeg vil her levere historier og materiale fra en av de mest spektakulære plassene i verden. Jeg kommer til å snakke om det å vandre i høyden, risiko, motivasjon, fysikk og andre faktorer som spiller inn i et slikt prosjekt. Om du har spørsmål om noe relatert til det jeg skriver om, så er det bare å sende meg en mail, så skal jeg prøve å svare på det. På linken under kan du se min lokasjon hvert minutt mot toppen. Jeg håper du vil være med på reisen mot verdens første konsert på Mount Everest. Stay tuned!»

Håkon W. Skog Erlandsen – jazzatlet og helgelending. 


Følg Håkons lokasjon hvert minutt mot toppen her
Mail: haakonskogerlandsen@gmail.com
Instagram: @jazzathlete

Les del 2 av Håkons reise her: Bleikfeit og slapp helgelending på vei mot toppen av verden

Les del 3 av Håkons reise her: Mount Everest Base Camp nådd – med Frank Løke