Alle mann til pumpene

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Helgeland seiler i fin økonomisk medvind og er på mange områder rigget for fortsatt vekst, men vi trenger flere hender og hoder i arbeid om vi skal få til den utviklingen vi ønsker oss og ser for oss på Helgeland!

Befolkning på Helgeland har økt med 2 % over de siste 10 årene, mens Norge som helhet har økt befolkningen med ca 11 % i samme periode. Det siste året har befolkningen på Helgeland faktisk hatt en nedgang; kun Rana kommune har hatt en svak økning.

Befolkningsutviklingen er altså rimelig flat på Helgeland og stadig flere av innbyggerne her er seniorer. Den eldrebølgen det har vært snakket om en tid begynner nå for alvor. Eldrebølgen alene gir større etterspørsel etter arbeidskraft i flere bransjer. Det blir både behov for flere ansatte i eldreomsorgen de neste årene, og pensjonistene må erstattes på de arbeidsplassene de forlater.

Samtidig er produktivitetsøkningen på Helgeland høy og arbeidsledigheten lav. Næringslivets omsetning økte med 4% på Helgeland i 2018, mens samme tall for Norge ble 2,1%. Arbeidsledigheten på Helgeland er bare 2,1% pr 31/3-19. Flere bedrifter melder om at det er vanskelig å få tak i den arbeidskraften som trengs.

Om vi i tillegg tar med oss at det er planlagt investeringer på Helgeland de neste 7 årene på hele 73 milliarder kroner – og det er uten å ta med en eventuell batterifabrikk –  ja, da får vi et svar med to streker under: vi trenger flere folk i arbeid på Helgeland!

Hvordan skal vi få dette til?

Dette er like vanskelig å få til som det er enkelt å si: vi trenger enten befolkningsvekst og/eller at flere av de som bor på Helgeland jobber mer.

La oss se på befolkningsveksten først. Hvordan kan vi skape befolkningsvekst? Dette er en problemstilling de aller fleste regioner jobber med. Sentraliseringen til større byer i Norge har vært i gang i årevis og taperne i dette kappløpet er og blir bygda og de mindre byene. Større fødselsoverskudd på bygda hjelper lite så lenge unge voksne reiser til de større byene.

Skal vi få økt tilflytting, eller beholde ungdommene våre, må vi sørge for at vi har arbeidsplasser for alle grupper yrkesaktive; det vil si både høyt utdannede/folk med fagbrev, kvinner/menn, unge/voksne. Ofte er det slik at det er større investeringer som utløser jobbskaping; som for eksempel bygging av institusjoner, etablering av fabrikker og store infrastrukturprosjekter. Mye av dette er på gang på Helgeland. Vi har/får arbeidsplassene, men trenger folk til å fylle dem.

Vi må selvsagt lage det attraktivt å flytte til og bli på Helgeland, Vi trenger god tilgang på boliger og aktiviteter som styrker de såkalte «bli-faktorene»; Bolyst og trivsel er de viktigste. Helgeland har et rikt kulturtilbud, en fantastisk natur (enten du liker fjord eller fjell) og et mylder av aktive lag- og foreninger. Helgeland Sparebanks gaver til idrettsarenaer, lysløyper, kulturprosjekter og frivillighet har vært og er et viktig bidrag i så måte.

Befolkningsvekst er uansett vanskelig å få til; vi konkurrerer mot så fantastisk mange andre regioner som tenker likt som oss.

Vi må derfor også se på muligheten for at de som allerede bor på Helgeland jobber mer. Jeg tenker da spesielt på deltidsproblematikken i helse/omsorgsyrkene. Vi trenger mange flere hender i eldreomsorgen og paradokset er at det er i denne sektoren det er flest deltidsstillinger. Noen arbeidstakere ønsker selvsagt å jobbe deltid. Det er imidlertid fortsatt mange som får fast jobb bare i små stillingsbrøker og som ønsker å jobbe 100%.

Rana kommune har som mål å få flere stillinger som heltidsstillinger. Det er et meget bra mål. Det har ikke manglet på prosjekter, piloter og politiske vedtak for å få dette til, men en rask sjekk på nettet viser at det nå ligger ute ledige stillinger med stillingsbrøk på 81%, 59,15%, 21,6% og 60% i omsorgssektoren i Rana kommune og på Helgelandssykehuset. Problemstillingen er selvfølgelig sammensatt, men en stor del av utfordringen er holdninger blant ledere og ansatte av hva som er «vanlig» og hva som er «mulig».

Dersom vi med begrenset befolkningsvekst, lav arbeidsledighet og øk behov for flere hender i arbeid i mange bransjer, må vi utnytte de folkene som allerede bor og virker på Helgeland så effektivt som mulig; vi må ha flest mulig på jobb i hele stillinger. Alle mann til pumpene!

Vi har mye som må tas tak i, men sammen skal vi være gode drivkrefter for vekst og utvikling av Helgeland. Helgeland seiler i fin økonomisk medvind og er på mange områder rigget for fortsatt vekst, men vi trenger flere hender og hoder i arbeid om vi skal få til den utviklingen vi ønsker oss og ser for oss på Helgeland!

 

God sommer, alle sammen!

Digital revolusjon skaper ny vekst

UNIK LØSNING: Lars Peder Brekk leder en samling med 17 ulike register som er unikt i verdenssammenheng og nå skal de i enda større grad jobbe frem løsninger som skaper bedre vilkår for næringslivet.

I tett samarbeid med næringslivet går nå Brønnøysundregistrene i bresjen for å skape ytterligere vekst og nye arbeidsplasser.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

Det begynte i det små. Og, som ofte ellers, det begynte med en ildsjel som hadde store vyer. Tidligere stortingspolitiker, ordfører og sorenskriver Bodil Aakre øynet muligheten ingen andre så da Norge skulle etablere et Løsøreregister.

GRUNNLEGGEREN: Utenfor inngangen til Brønnøysundregistrene står bysten Brønnøysundregistrenes mor, Bodil Aakre.

KRAFTSENTERET

I 1980 gikk startskuddet for det som til slutt ble Brønnøys største arbeidsplass med 17 ulike register og 550 ansatte når du teller med den digitale plattformen Altinn. Og nå kommer det også et helt nytt bygg på 15.000 kvadratmeter.

– Det har vært en mektig reise. Vi har gått fra det som i utgangspunktet var en ren nasjonal myndighetsutøvelse til å bli en viktig samarbeidspartner for næringslivet, sier direktør Lars Peder Brekk. Han har fem og et halvt år bak seg som skipper på skuta.

Den tidligere Senterparti-politikeren har vært statsråd i to regjeringer, stortingsrepresentant, nestleder i partiet, ordfører, daglig leder i Innovasjon Rørvik AS, økonomisjef i Hansvik Båt, filialsjef i Sparebanken Midt-Norge i Vikna, økonomisjef i Nils Williksen AS og administrerende direktør i Pacpro Norge AS.

Dette er bakgrunn som har kommet godt med når Brekk skal styre Brønnøysundregistrene videre inn i fremtiden.

FORTSATT LITT PAPIR: Til tross for at han leder Norges digitale høyborg, er det fortsatt noen papirer igjen på pulten til direktør Lars Peder Brekk ved Brønnøysundregistrene.

MER TID TIL VERDISKAPING

– Vi skal være en tillitsskapende registerfører og datakilde. Forvaltning av data skal bidra til at næringslivet gis muligheter til å bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid til administrasjon og rapportering til det offentlige, sier Brekk.

De har nå satt i gang flere prosjekter basert på offentlig-privat samarbeid (OPS). Ett av dem tar for seg landbruket, et annet tar for seg havbruk, næringer som står sentralt både i Brønnøy kommune og på resten av Helgeland.

– Vi skal komme frem til nye digitale løsninger og forenklinger basert på deling av data mellom privat og offentlig sektor. Her ligger det store muligheter fremover om vi deler data på nye og sikre måter.

DET ALLER HELLIGSTE: Server-rommene i Brønnøysund er omgitt med en svært høy grad av sikkerhet. Her lagres det tallmessige hjerteblodet til nasjonen Norge. Foto: Bo Mathisen

DE STORE TALLENE

Det handler om å samle store datamengder og analysere disse slik at man får hentet ut synergier. For det er imponerende tall som dukker opp når du ser på aktiviteten til registrene:

  • 2,6 millioner registreringer
  • 580 millioner oppslag mot internettjenester
  • 61 millioner transaksjoner inn og ut av Altinn
  • 542.000 besvarte henvendelser

Også  innen finansiering og lån har Brønnøysundregistrene og Altinn allerede skapt store verdier.

Finansnæringen har regnet ut at ordningen med samtykkebaserte lån i løpet av 10 år vil spare Norge for 13 milliarder kroner i mindre saksbehandlingstid.

– Vårt mål er hele tiden å være i front, samtidig som vi har et ekstra ansvar for å ivareta personvern og sikring av data til enkeltpersoner og bedrifter, sier Brekk.

Og med mindre papirer i omløp blir det også færre muligheter til at ting kan komme på avveie eller i gale hender.

HELT NYTT BYGG: Arbeidene er i full gang med å rive det gamle og gjøre plass til en helt nytt, skreddersydd registerbygg på kaia i Brønnøysund.

GJENSIDIG TILLIT

Norge er i dag på verdenstoppen når det gjelder forenkling og digitalisering innen offentlig sektor:

– Sammenlignet med de fleste andre land har Norge en teknologisk moden befolkning og en velfungerende offentlig sektor som har stor tillit ute blant folk. Disse egenskapene henger sammen og styrker hverandre, sier Brekk.

Så er det også slik at næringslivet hele tiden stiller tydelige krav til tjenestene som leveres av Brønnøysundregistrene, noe Brekk ser på som utelukkende positivt:

– Dette gjør at vi alltid må være på tå hev og komme med nye og smartere løsninger.

Det faktum at registrene ligger i en liten kystby, omkranset av vakker natur, er en klar fordel når det gjelder å tiltrekke seg kompetente arbeidstakere. Og, ikke minst, være en attraktiv arbeidsgiver for helgelendinger som har lyst til å flytte tilbake:

– Vi sitter med en svært høy og spisset kompetanse og lager i stor grad våre egne løsninger. Medarbeiderne har også et sterkt eierskap til bedriften og utviser en stor grad av dugnadsånd. Her er det virkelig «én for alle – alle for én», sier Brekk.

SAMFERDSEL ER LIMET: En god infrastruktur er avgjørende for at Helgeland skal kunne fortsette den rivende utviklingen som er i gang.

MULIGHETENES REGION

Men hva tenker så Brekk om Helgeland? Og veien videre?

– Vi ser en region i vekst, hvor det jobbes hardt. Blandingen mellom landbruk, havbruk, industri, bygg- og anlegg og tjenesteyting i privat og offentlig regi gir Helgeland mange bein å stå på. Reiseliv er også en næring som har gjort store fremskritt.

– Jeg er overbevist om at det er viktig at alle de fire byene, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana klarer å opprettholde et offensivt næringsliv.

– Samtidig er det slik at infrastrukturen er helt avgjørende for videre vekst. Flyruter, ferger, hurtigbåter, veier og offentlig kommunikasjon er limet som holder regionen sammen og som gjør det mulig for oss å være en del av Norge, sier Brekk.

VIKTIG BRANSJE: Havbruk er en av de viktigste næringene på Helgeland og de er helt avhengige av nye, digitale løsninger.

 


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Helautomatisk kassefabrikk gir store miljøgevinster

VAR ALDRI I TVIL: Torbjørn Grimstad var aldri i tvil om at en helautomatisk isoporkassefabrikk ville bli en suksess.

PROSJEKTET HAR GÅTT SOM FORVENTET FRA DAG 1 

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Egentlig er det litt rart at ingen har tenkt på dette før, sier Bra Kasser-gründer Torbjørn Grimstad på Herøy.

For selve idéen var slående enkel: Hvorfor er det ikke mulig å produsere isoporkasser til laks på samme sted som slakteriet ligger?

Og på Herøy lå alt til rette, siden slakteriet til Mowi (tidligere Marine Harvest) allerede var etablert der.

STORE GEVINSTER

– Før var det slik at hvis de skulle sende ut 30 trailere med laks, måtte de først få inn 30 trailere med isoporkasser. Det sier seg selv at dette på ingen måte var en optimal ressursbruk, verken økonomisk eller miljømessig, sier Grimstad.

I tillegg kom det faktum at lang transport og omlasting av kassene hele tiden utgjorde en fare for at hygienen kunne bli kompromittert.

I dag er én trailer inn med råstoff til produksjonen nok til å lage kasser til 55 trailere med laks. Samtidig skjer produksjonen i et lukket system – urørt av menneskehender.

EN HAVETS MANN

Grimstad selv har alltid hatt havet som sin arbeidsplass, både som maskinsjef på supertankere og som eier av sitt eget dykkerfirma. Et firma som i mange år hadde jevnlige oppdrag for nettopp Marine Harvest.

– Vi kjente hverandre og det var nok en klar fordel når jeg lanserte prosjektet.

Med seg på laget fikk han også islandske Hrafn Stenfansson, en mann med tung erfaring fra nettopp produksjon av isoporkasser.

JAKTEN PÅ KAPITAL

Grimstad hadde helt klare tanker om hvordan fabrikken skulle konstrueres, men han manglet det helt avgjørende; kapital.

Dermed tok han turen inn til Helgeland Sparebank i Sandnessjøen. På spørsmål om hvorfor han valgte nettopp dem, kommer svaret kontant:

– Vi bor på Helgeland, da var det naturlig å kontakte Helgeland Sparebank.

I Helgeland Sparebank fattet de umiddelbart interesse for prosjektet:

– Vi så jo potensialet, men for oss var dette noe helt nytt som vi måtte bruke litt tid på å sette oss ordentlig inn i, sier bedriftsmarkedssjef Roger Hansen.

KLAR TIL SLAKTING: I disse merdene hos Mowi, står den slakteklare laksen.

DET PERSONLIGE MØTET

For det var snakk om en tung investering fra bankens side og siden dette aldri hadde vært prøvd før, måtte ting sjekkes ekstra nøye.

– Samtidig så vi jo at hvis dette ble en suksess, så var det midt inne i vårt kjerneoppdrag – nemlig drivkraft for vekst på Helgeland.

Etter grundig research og flere interne runder slo daværende banksjef Arnt Krane fast:

– Jeg må treffe denne mannen.

Det møtet gikk åpenbart bra, for like etterpå var Kranes konklusjon klar: – Vi går for saken!

Dermed kunne Grimstad og folkene hans starte byggingen av fabrikken.

VAR ALDRI NERVØS

– Var du ikke nervøs når du trykket på startknappen første gang?

– Nei, jeg var 100 prosent sikker på at alt ville fungere.

Hvilket det da også gjorde. Siden starten 2. November 2011 har alt gått knirkefritt, samtidig som Grimstad og folkene har drevet med kontinuerlig utvikling og finjustering av teknikken og produksjonen.

Sikkerhet og back-up løsninger har også blitt prioritert. Blant annet er det brukt 12 millioner kroner på en omfattende brannsikring. Når det står slakteferdig laks i merdene utenfor slakteriet er det ikke rom for en plutselig stopp i kasseproduksjonen.

VIDERE VEKST

I år vil fabrikken produsere rundt tre millioner kasser, på én enkelt dag kan robotene sende 19.000 kasser på samlebåndet som frakter dem inn på slaktelinja til Mowi.

I etterkant av etableringen på Herøy har Bra Kasser bygget opp en tilsvarende fabrikk for slakteriet til Salten Aqua-gruppen på Sørarnøy. En investering til over 80 millioner kroner.

– For oss har det vært helt avgjørende at Helgeland Sparebank stilte opp og tok risikoen da vi startet på denne reisen, sier Grimstad.

– Ja, det var selvfølgelig en risiko her. For hvis fabrikken ikke hadde fungert, så var det ikke gitt at de lokalene hadde noen verdi, i motsetning til et vanlig næringsbygg i en by, hvor du kan skaffe deg nye leietakere, sier bedriftsmarkedssjef Roger Hansen.

DET NYE HELGELAND

For Hansen og Helgeland Sparebank er dette prosjektet et viktig bevis på hva som må til for skape verdier i regionen:

– Vi trenger flinke folk med en visjon. Gründere som brenner for å ta Helgeland inn i fremtiden. Så skal vi være en sparringspartner og finansiell medspiller som gjør det mulig å realisere drømmene.

 


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Har alltid drømt om å skape noe selv

SOLID ENTREPRENØR: Vidar Bendiksen og hans folk har bygget opp selskapet til å bli en sentral og offensiv aktør på Helgeland. – Men vi må hele tiden være på hugget, du blir aldri bedre enn ditt siste oppdrag.

Det begynte med en far og sønn og en åtte tonns Caterpillar gravemaskin i 2004. I dag er Bendiksen Entreprenør en offensiv aktør med nærmere 30 fast ansatte.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Både jeg og pappa hadde solide og faste jobber. Men lysten til å drive noe eget var der hele tiden, sier Vidar Bendiksen.

Det er en varm sommerdag i Industribakken 10 på Salhus rett utenfor Brønnøysund sentrum. En asurblå himmel og skvaldrende måker gjør byen midt i Norge om mulig enda mer idyllisk.

Inne på kontoret lukter det nytrukket kaffe og på veggen henger diplomer som viser at bedriften ble kåret til Gaselle av Dagens Næringsliv – tre år på rad: 2016, 2017 og 2018. I fjor fikk de også Brønnøy kommunes næringspris.

ARVELIG BELASTET: Vidar Bendiksen er vokst opp blant hjullastere og lukten av diesel. – Det er fantastisk å få anledning til å skape din egen bedrift, sier 36-åringen.

BEGYNTE I DET SMÅ

Men tilbake til 2004. Hvor far og sønn fikk låne 300.000 i Helgeland Sparebank for å finansiere kjøpet av gravemaskinen. En maskin de brukte på kveldstid, i helger og ferier. Vidar er vokst opp i en familie hvor det mye av tiden handlet om hydraulikkolje, diesel og tungt utstyr: 

– Jeg utdannet meg som maskinkjører på Fauske og jobbet i 10 år som sjåfør på alt fra melkebil, buss og containertranport.

Den store avgjørelsen traff han i 2011. Vidar sa opp jobben for å satse alt på eget firma:

– Planen var å kjøre som sjåfør når det ble lite å gjøre. For så si det sånn, jeg har ikke kjørt en centimeter for andre arbeidsgivere enda.

 

DE RETTE FOLKA ER GULL VERDT

For Bendiksen Entreprenør fikk en god mottakelse i markedet. Og, ikke minst, han fikk med seg de rette folkene på laget:

– Vi hadde aldri klart dette uten en gjeng som har vært villige til å stå på.

Hvilket er nøkkelordet når det gjelder ansettelser:

– Ja, vi trenger fagfolk. Men primært så handler det om å finne de som har pågangsmotet. De som er selvgående. Står det tre personer i lag og de innser at de trenger en slegge, så ansetter vi han som er den første til å hente slegga.

MODERNE MASKINPARK: Bendiksen Entreprenør sitter med nye og kraftige maskiner, lastebiler og vogntog. – Vi justerer hele tiden utstyret med tanke på hvilke oppdrag som venter, sier Vidar Bendiksen.

GÅR NYE VEIER

Akkurat nå er Bendiksen Entreprenør engasjert i flere ulike prosjekter. Et av de større er et oppdrag for Signal Bredbånd i nabokommunen Sømna, til en verdi av 20 millioner kroner. Der skal de grave 100.000 meter med grøfter for å sørge for at fiberkabelen kommer frem.

Men det stopper ikke der. For Bendiksen og folkene hans prøver hele tiden å ligge i forkant og i disse dager lanserer de et tilbud hvor selskapet står for en komplett pakke. Fra graving og legging av fiber til teknisk montering hos den enkelte sluttbruker:

– Dette blir på mange måter en vinn-vinn situasjon. Både Signal, øvrige teleleverandører og kundene deres trenger kun å forholde seg til én aktør, ett telefonnummer. Vi har vært heldige og fått ansatt folk med rett kompetanse og erfaring innen dette feltet. Det gjør en slik satsning mye enklere

BYGGER NYE HELGELAND: – Det er utrolig givende å få lov til å være med på den rivende utviklingen som er på Helgeland, men konkurransen er også knivskarp, så vi må hele tiden være maksimalt skjerpet, sier Vidar Bendiksen.

KONTROLLERT VEKST

Selv om Bendiksen Entreprenør er en lokal aktør, går de ikke av veien for å hente inn oppdrag andre steder som Birtavarre i Finnmark, Kvitfjell i Troms og flere steder i Salten-regionen.

Som Gaselle-diplomene er et håndfast bevis på, har veksten i selskapet gått raskt. Men ikke for raskt:

– Vi har vært nøye med å ikke foreta for store sprang, det er mer snakk om mindre og stødige steg, sier Vidar Bendiksen.

Han er stolt over at firmaet så langt ikke har vært nødt til å røre kassakreditten. Den har kun vært der som en ekstra sikring.

TETT PÅ NÆRINGSLIVET: – Vi liker å jobbe tett med bedriftskundene våre, både for å lære mest mulig om de ulike bransjene, men også for å kunne gi dem til de til en hver tid beste rådene, sier bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes i Helgeland Sparebank sin avdeling i Brønnøysund.

VERDIFULL MEDSPILLER

Som gründer har han også vært svært opptatt av at økonomien skulle være under kontroll hele veien og her har Helgeland Sparebank vært en verdifull medspiller:

– For oss er det en stor fordel at banken er lokal. At jeg kan banke på døra og få en personlig prat når jeg trenger det. Vi sitter med den klare følelsen av at banken er genuint opptatt av hvordan det går med oss.

FANT TONEN: Bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes har selv vært maskinfører, og fant dermed tonen fort med Vidar Bendiksen og hans folk.

PERSONLIG KONTAKT

Og akkurat det er noe bedriftsmarkedssjefen i Brønnøysund, Magne Saltnes, har et skarpt fokus på:

– Vi legger stor vekt på en tett, personlig kontakt. Hver gang vi skal vurdere om vi skal satse på et prosjekt eller en bedrift, så koker det alltid ned til hvilke folk det er snakk om.

Som bank håndterer de alle de finansielle tjenestene for Bendiksen Entreprenør, samtidig som de er en rådgiver og sparringspartner.

– Bare et tema som risikovurdering er jo helt sentralt og særlig i en bransje hvor marginene er små. Her føler jeg at vi som bank bidrar til at bedriften får et faglig grunnlag for å treffe de rette beslutningene, sier Saltnes.


TAR GJERNE ET TAK: Når en tilhenger plutselig må flyttes, er ikke bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes tung å be, han hiver seg rundt for å bistå.

VIKTIG FAGKUNNSKAP

Så hjelper det selvfølgelig på at Saltnes selv har solid erfaring bak spakene på en gravemaskin og at han inntil nylig også satt på noe så spesielt som et spregningssertifikat.

– Magne skjønner hva vi driver med og forstår bransjens utfordringer. Når han i tillegg gir oss gode betingelser, så kunne vi ikke ha funnet en bedre mann og en bedre bank, konkluderer Vidar Bendiksen.


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Lokalbanken åpner for PSD2 og Open Banking

Snart kan du administrere alle kontoene dine i én nettbankløsning – helt enkelt!

– I Helgeland Sparebank ønsker vi å tilby de beste løsningene for våre kunder. Vi er allerede på ballen og ser fram til å se bransjen vokse og utvikle seg som følge av det nye direktivet, forteller Brian Mora Eskildsen. Han er forretningsutvikler i digitale kanaler i Helgeland Sparebank, og jobber med å gjøre bankens systemer klare for deling av såkalt bankdata.

PSD2 i Helgeland Sparebank
Leder for forretningsutvikling i Helgeland Sparebank Øyvind Karlsen og forretningsutvikler i digitale kanaler Brian Mora Eskildsen ser fram til å utvikle nye, innovative bankløsninger gjennom PSD2 og Open Banking.

Åpner for flere utviklere

Denne typen deling av data og tjenester innen bank omtales ofte som Open Banking. Målet med Open Banking og PSD2 er å skape sikrere tekniske betalingsløsninger, øke forbrukerbeskyttelse, samt å gi brukerne større valgfrihet gjennom innovasjon og økt konkurranse.

– Dette gjør vi ved å åpne våre APIer slik at en tredjepart kan få tilgang til bankdata og dermed utvikle ny programvare og digitale løsninger for banktjenester, forteller Eskildsen, og fortsetter:

– I tillegg må selvfølgelig også kunde gi sitt samtykke til at en tredjepart kan få tilgang til deres data. Det er dermed viktig at kunden også selv gjør en vurdering av hvem en deler sine data med, og hva de vil bli brukt til.

Bedre oversikt i nettbank

Med PSD2 og Open Banking vil det bli mulig å utføre betalinger fra kontoer i andre banker. Du vil dermed få en mye bedre oversikt over din økonomi, fordi du kan samle alle kontoene dine på ett sted – i Helgeland Sparebank.

– Dette kan være en gamechanger innen bank, og det vil garantert gi kundene våre et mye bedre tilbud og større valgfrihet på sikt, forteller direktør for Forretningsutvikling i Helgeland Sparebank, Øyvind Karlsen.

I løpet av september 2019 vil de største endringene implementeres. Da vil du som kunde kunne se kontoer og transaksjoner fra andre banker i nett- og mobilbanken til Helgeland Sparebank – dersom du har gitt samtykke til det.

 

Sikkerhet først

Det er strenge krav for å få tilgang til bankdata – en tredjepart som ønsker tilgang skal være godkjent av tilsynsmyndighet i landet de opererer fra. I Norge er det Finanstilsynet som gir slik godkjenning.

Som kunde må du selvfølgelig gi ditt samtykke til at din informasjon skal deles, og du kan når som helst trekke tilbake et slikt samtykke: Enten i nettbanken din i Helgeland Sparebank eller ved å kontakte tredjepart direkte.

Løper Havmannen – Oksskolten på én dag

I uke 27 legger Rolf Einar Jensen ut på nok en ambisiøs løpetur. Denne gangen fra Havmannen i Rana til Oksskolten i Hemnes.

– Jeg har vært på Oksskolten en håndfull ganger både på sommer- og vinterstid, men det å løpe hele veien fra Havmannen til Oksskolten har aldri før blitt gjort av noen.

Helgeland Sparebanks personmarkedssjef i Rana, Rolf Einar Jensen, skal kommende uke (uke 27) begi seg på en 60 km lang ferd fra Havmannen i Rana til Oksskolten i Hemnes – på én dag. 

– Èn ting er sikkert: Det er langt, bratt, og det kommer til å bli krevende. Distansen er rundt 60 kilometer, med en total stigning på 2500-3000 meter. Men, som det konkurransemennesket jeg er, synes jeg det er motiverende å sette seg ambisiøse mål. Du blir ikke verdens sprekeste personmarkedssjef av å sitte på ræva hele dagen, forteller Rolf Einar.

Startskuddet går ved Havmannen, så starter første etappe mot Vatnadalen, Andfiskvatnet og etter hvert Akersvassdammen. Så går det videre inn mot Kjennsvatnet og det er der den bratteste stigningen begynner. Etter ei god stigning krysser han breen og løper videre opp mot selve Oksskolten. 

Og dette er langt i fra det første ambisiøse prosjektet Rolf Einar begir seg ut på:

  • Rekord over De Syv Søstre i 2015 (3t 43min)
  • Rekord opp Trænstaven i 2016 (14min 30 sek)
  • Rekord opp og ned Hestmannen i 2017 (40min 32 sek
  • Rekord opp og ned Øyfjellet i 2017 (49min 51 sek)
Rolf Einar på Oksskolten

Rekordene bærer utvilsomt  preg av at Rolf Einar er en ekte helgelandspatriot.
– Jeg er en ekte naturfreak, og gjennom hele oppveksten har jeg fått drive med det jeg liker aller best – konkurranseidrett innenfor langrenn og løping. Det har gitt meg mange år med idrettsglede i skjønne omgivelser her på Helgeland. 

– Jeg har nok alltid latt meg fascinere av storslagen natur, med flotte fjell og dype fjorder. Helt siden jeg var barn har jeg sett sjarmen i lyse sommerkvelder på hytta i Tjøtta på Helgelandskysten, til heftige vinterstormer på Okstindan. 

For tre år siden bestemte han seg derfor for å flytte tilbake til Helgeland etter endt utdannelse.
– Det var helt naturlig for meg å flytte tilbake til Mo i Rana, og Helgeland, da jeg var ferdig med utdannelsen. Naturskjønne omgivelser kombinert med gode muligheter for en flott yrkeskarriere etter endte studier, gjorde at Helgeland lokket.

Personmarkedssjef i Helgeland Sparebank avd. Mo i Rana, Rolf Einar Jensen, forteller at Helgeland lokket etter endt utdannelse. 

Da jobben som personkunderådgiver i Helgeland Sparebank dukket opp, grep jeg sjansen. Siden da har jeg hatt muligheten til å jobbe i en lokalbank som bidrar til vekst, bolyst og trivsel på Helgeland. Takknemligheten og betydningen for barn og ungdom, idrettslag og teaterlag, kor og band og ikke minst anleggene i regionen vår med idrettshaller, kunsgressbaner, lysløyper m.m., er motiverende og gir meg energi!

Bestigning av fjell er en væravhengig affære, så tidspunkt for startskuddet har han ikke satt enda. Den annonseres av Helgeland Sparebank på Facebook, og det blir boller og kaffe ved Havmannen før startskuddet går.

– Håper å se mange ved startstreken!

 

Lokal tilhørighet gir industri-suksess

FOLKENE BETYR ALT: Lokal tilhørighet og gode folk har alltid vært grunnlaget for at Momek skulle lykkes. Her er gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo omkranset av Sara Hansen og Stian Eriksen.

De gikk fra fem mann og en pick-up til 450 ansatte og en 2018-omsetning på 575 millioner kroner. Og nå er Momek tilbake på lokale hender igjen.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Lokal tilhørighet er nok den viktigste suksessfaktoren vår, sier gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo.

Eventyret begynte for 21 år siden. Et lån på 30.000 kroner, en godt brukt pick-up, to kjeledresser og en verktøykasse.

Et lån på 30.000 kroner fra Helgeland Sparebank var det som skulle til for å sikre en pick-up og starten på et industrielt eventyr for Momek. Fra venstre: Tor Arne Sørmo, Kim Thomassen, Wiggo Dalmo, Torbjørn Hansen og Kurt Bredesen.

ENDELIG HJEMME IGJEN

– Det har vært en eventyrlig reise, både med opp- og nedturer, medgir Dalmo. I 2012 fikk de inn Hitec Vision inn på eiersiden, men i vår ble de kjøpt ut etter harde forhandlinger.

– Det føles virkelig godt å få hele konsernet hjem igjen. Nå gleder vi oss til fortsettelsen, sier Dalmo.

For det er Mo som har dannet grunnlaget, selv om Momek i dag har større geografisk nedslagsfelt, både på Helgeland og utenfor Helgeland. Hovedbasen ligger inne på Industriparken, noe som ifølge Dalmo har vært et lykketreff.

– Miljøet her inne er helt fantastisk og vi er omgitt av en teknisk kompetanse som er helt unik, også i landssammenheng.

TUNG KOMPETANSE: Kenneth Guttormsen og Svein Pettersen jobber sømløst sammen når sveisepunktene skal sitte perfekt.

HAR INDUSTRIEN I BLODET

Så er det også slik at industrikulturen er dypt forankret i Mo i Rana. Folk er vant til å ta et tak og skiftarbeid ligger i blodet. Det betyr igjen at det er de ansatte som representerer den virkelige verdien i konsernet.

– Det er fantastisk å se hvordan folkene våre utvikler seg i takt med bedriften. Vi legger stor vekt på å gi alle muligheter til faglig utvikling, sier Dalmo.

Derfor satser også Momek tungt på lærlinger og per nå er det 15 av dem i sving i konsernet.

VIKTIG INDUSTRI-KULTUR: Rana har industrikulturen i blodet og det har vært en viktig grunn til at Momek har lykkes med sin satsing.

MANGE MULIGHETER

Det betyr at Momek åpner både for en horisontal karriere hvor den enkelte kan fordype seg i faget og bygge opp en uvurderlig spisskompetanse, og en vertikal karriere i kraft av du får sjansen til å påta deg lederroller og et økende ansvar.

FRA SNEKKER TIL LEDER: Gøran Nerdal startet som snekker, men er i dag leder for de 80 ansatte i Momeks entreprenør-avdeling.

En av dem som har grepet mulighetene med begge hender er Gøran Nerdal. Han begynte som snekker og er i dag en av to sjefer for de rundt 80 personene som jobber i entreprenør-avdelingen til Momek.

– Det har vært en bratt læringskurve, men en utrolig givende reise, sier Nerdal.

BRED PORTEFØLJE

Momek sitter i dag med en imponerende portefølje av tjeneste og satsingsområder:

  • Gruvedrift
  • Olje og gass
  • Prosessindustri
  • Oppdrett
  • Fornybar energi
  • Bygg og anlegg
  • Infrastruktur

– Vårt mål er hele tiden å være en samarbeidspartner og problemløser for næringslivet, understreker Dalmo.

For Momek er en bedrift som elsker utfordringer og hvor ingenting er umulig. De legger lista høyt, for det er der de mener den hører hjemme.

UVURDERLIG PARTNER

I en tid hvor Mo i Rana og Helgeland bobler over av entusiasme og skaperglede, er lokalt eierskap alfa og omega for Momek. Og da er det spesielt én aktør som Wiggo Dalmo vil trekke frem, nemlig Helgeland Sparebank.

Direktør bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund, mener Momek er et glitrende eksempel på verdien av hardt arbeid over tid.

 

– Vi fant tonen med Bjørn-Tore Brønlund fra dag én. Han og banken lånte oss de første
30.000 kronene slik at vi kom i gang. Og det var den samme banken som gjorde det mulig for oss å hente konsernet hjem igjen.

Nettopp det faktum at Helgeland Sparebank er forankret på Helgeland, tror Dalmo er viktig når det gjelder forståelsen av lokal verdiskaping.

ET SLAGKRAFTIG HELGELAND

Brønlund, som i dag er direktør bedriftsmarked, mener Momek er et glitrende eksempel på verdien av hardt arbeid over tid.

Samtidig mener Brønlund at Momek hele veien har gått i spissen for samarbeid på Helgeland.

– Helgeland har alt som skal til for blir en enda mer slagkraftig region i årene som kommer.

EKTE ARBEIDSGLEDE

Det er bedriftsrådgiver Ellen Fiskum helt enig i. Hun jobber tett med Momek i hverdagen og er vitne til hvordan optimismen går hånd i hånd skaperkraften:
– Når du ser at folk rett og slett gleder seg til å gå på jobb hver dag, så er det nesten til å få litt gåsehud av.

Og Momek, hva tenker de om fremtiden?

– Vi skal konsentrere oss om det vi kan og legger opp til en organisk vekst på 5-10 prosent per år fremover. For 2019 er budsjettmålet 600 millioner kroner, sier Wiggo Dalmo.

EN LANG REISE: – Det begynte med en liten idé og en stor drøm. I dag er det en stor glede å vite at vi har Momek tilbake på lokale hender, sier gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

 

Har du riktig reiseforsikring?

Reiseforsikring
Før du reiser bør du sjekke om verdier på reisegods er forsikret, og hvilken verdi enkeltgjenstander er forsikret for.

Sjekk hva din reiseforsikring dekker, er rådet fra lokalbanken.

– Når man skal velge reiseforsikring er det noen helt vesentlige detaljer som er viktig å sjekke, sier Bjørn Jarle Bech, som er skadeforsikringssjef i Helgeland Sparebank. Er uhellet ute er det sykehusopphold, behandling og transport hjem som virkelig vil koste. Da må du ha forsikringsvilkår i din avtale som ikke gir ubehagelige overraskelser.

Nordmenn reiser stadig mer, og hver sommer finner vi historier i media om astronomiske sykehusregninger i utlandet eller hjemtransport til Norge som koster mange hundretusener. De uheldige har kanskje ikke sørget for reiseforsikring, eller sjekket at reiseforsikringen dekker deres behov.

– Annet innhold i reiseforsikringen som bør sjekkes er verdier på reisegods, hvilken verdi enkeltgjenstander er forsikret for, avbestilling og forsinkelser, fortsetter Bech. Ikke alle leser og kontrollerer hele forsikringens innhold. Reiseforsikringen må også inkludere en god alarmsentral som er tilgjengelig hele døgnet. Tidsforskjeller og behov for å snakke med noen som skjønner norsk når man trenger det, er avgjørende for at en skade skal få så liten konsekvens som mulig. 

Bjørn Jarle Bech, skadeforsikringssjef i Helgeland Sparebank

– I dag inneholder en reiseforsikring så mye mer enn bare for kort tid siden, sier Bech. Dekning av egenandel på leiebil er et eksempel på innhold som er forholdsvis nytt. Med denne inkludert slipper vi som kunder av leiebilfirmaene å betale ekstra for egenandelsreduksjoner, og her sparer vi penger på å ha en god reiseforsikring.

Helgeland Sparebank har Frende Forsikring som leverandør av forsikring for kundene. Frende har over flere år hatt en av markedets aller beste reiseforsikringer. Og fra 1. juni 2018 er Frendes reiseforsikring blitt enda bedre.

Frendes reiseforsikring:

  • Dekker reiser på inntil 75 dagers varighet
  • Har ingen egenandel
  • Sykdom på reise dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Hjemtransport dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Reisegods dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Enkeltgjenstander dekkes med inntil kr 40 000
  • Avbestillingskostnader dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Forsinkelser dekkes med markedets høyeste summer
  • Egenandel ved skade på leiebil dekkes uten beløpsbegrensninger (forutsetter minst 1 døgn overnatting)
  • Falck Global Assistance – alarmsentral åpen 24 timer i døgnet

Her kan du få mer informasjon og bestille Frendes reiseforsikring

Bruk kredittkort, men bruk det riktig

– Bruk kredittkort til netthandel, på reise og husk å betale regningen i tide – da er det kun fordeler med kredittkort.

– Vi anbefaler alle å ha to kort, og gjerne kredittkort, men det er viktig å bruke dem riktig, sier Direktør for Personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

– Vi anbefaler alle å ha to kort, og gjerne kredittkort, men det er viktig å bruke dem riktig, sier Direktør for Personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

Helgeland Sparebank har sett nærmere på statistikken over forbruksgjeld i Norge og på Helgeland. Sammenlignet med boliglånsutviklingen er veksten på forbrukslån prosentmessig høyere, men tallene for Helgeland er lavere enn landsgjennomsnittet.

– Boliglånsveksten på Helgeland i 2018 var på cirka 4,9 prosent, mens veksten på forbrukslån var på 8,9 prosent, sier Heimstad.

Kredittkort kan virke skummelt fordi kortet ikke trekker penger direkte fra kontoen din. Noen brenner seg skikkelig på dette ved å bruke mer penger enn de faktisk har. Men er du fornuftig med kortet, ikke bruker det over evne, er smart og utnytter fordelene som ofte følger med, kan kredittkort være nyttig.
– Vi opplever dessverre kunder som kommet skeivt ut, og vi forsøker å bistå med råd for å rydde opp, men noen ganger er det så ille at vi ikke kan bidra. Da overtas saken av inkassoselskapet.

Slik bruker du kredittkort på best mulig måte:

1. Bruk kredittkort til netthandel

Kredittkort fungerer slik at beløpet som skal trekkes reserveres fra deg, før banken eller finansieringsselskapet ditt betaler direkte til selger. Så lenge du betaler tilbake banken på et senere tidspunkt, innenfor en spesifikk og ikke alt for lang tidsramme (vanligvis mellom innen 45 dager), trenger du ikke betale noe ekstra for denne kreditten. Dette gir deg ekstra sikkerhet når du skal handle på nett, fordi du kan motta den bestilte varen før du må betale for den. Ser du da at varen har en mangel, kan du klage til selger. Hvis du ikke når frem med selger, kan du klage til banken eller kredittkortselskapet som utstedte kredittkortet ditt.

Ifølge finansavtaleloven har nemlig kredittgiver like stort ansvar som selger for at du får den varen du betalte for. Det betyr at kredittkortselskapet også tar støyten hvis du blir utsatt for svindel. Du kan lese mer om hvilke rettigheter du har når du handler med kreditt på Forbrukerrådets nettsider.

2. Bruk kredittkort på reise

Er du på reise er det fornuftig å ha med seg to kort, dersom man skulle miste eller at det blir feil på det ene kortet. Fordelene du får ved å handle på nett gjelder også når du skal ut og reise. Blir du utsatt for svindel, kan du snakke med kredittkortselskapet for å få ordnet opp i problemet. I utlandet bør du også velge å betale i lokal valuta, så langt det er mulig. Det har som regel alltid bedre vekslingskurs enn om du velger å betale i norske kroner. Dette gjelder enten du betaler med kredittkort eller vanlig bankkort. Mange kredittkort har i tillegg ulike reiseforsikringer, noe som kan gi ekstra trygghet på reisen.

3. Ikke ta ut kontanter

Selv om mange kredittkortselskaper opplyser om at kredittkortene deres er gebyrfrie, har de ofte gebyrer eller andre løsninger som gjør at de trekker deg ekstra når du tar ut kontanter direkte fra kredittkortet. Disse deles ofte inn i to ulike metoder: 1) uttaksavgift og prosentsats, og 2) renter fra dagen du tar ut penger. De kredittkortene som trekker en uttaksavgift og en prosentsats, trekker deg et visst beløp for kontantuttaket, i tillegg til at de tar en viss prosentandel av beløpet på kontantuttaket. Går du for eksempel til en minibank og tar ut 1000 kr med et slikt kredittkort, kan du ende opp med å betale 50kr i uttaksavgift og 10kr i prosentsatsbeløp. Da betaler du i praksis 60kr for å ta ut 1000kr. Når rentene løper fra dagen du tar ut penger, betyr det at du betaler renter fra dagen du tok ut pengene. Dette beløpet kan bli høyt hvis du tok ut et høyt gebyr og brukte lang tid på å betale regningen.

Bruk hodet når du bruker kredittkort: Er du på reise er det for eksempel fornuftig å ha med seg to kort, dersom man skulle miste eller at det blir feil på det ene kortet.

4. Benytt deg av e-faktura

Benytter du deg av e-faktura slipper du å betale fakturagebyr. Kredittkortselskapene sender deg ofte en vanlig faktura i posten, som du må betale et fakturagebyr for. Oppretter du e-faktura, slipper du å betale dette beløpet. Du må sjekke med banken eller kredittkortselskapet ditt hvordan du oppretter e-faktura, men det pleier ikke å være vanskeligere enn å logge inn i nettbanken og velge e-faktura som betalingsløsning.


 

Bruk det smart, så får du kun fordeler – Du kan bestille kredittkort fra Lokalbanken her

Snart ferie – les Lokalbankens økonomitips til ferien her

 

Frostskader, død, glede og verdens høyeste konsert.

Helgelending og jazzatlet Håkon W. Skog Erlandsen nådde Mount Everest med saksofonen på ryggen og en majestetisk melodi i de frostskadede fingertuppene sine.

Håkon Skog Erlandsen på Mount Everest
Helgelending og jazzatlet Håkon W. Skog Erlandsen har vært høyt og lavt med saksofonen sin de siste årene – fra ruvende Denali (6190 moh.) i Alaska i -42c, til mektige Kilimanjaro i Tanzania (5895 moh.). Han har alltid med saksofonen på ryggen, og han avslutter alltid stigningen med en selvkomponert låt på toppen. 16. mai nådde Håkon verdens høyeste fjelltopp, Mount Everest, hvor han ble den første i verden til å spille konsert.

Kl 18.00 ligger vi standby i «påsan» og venter på at noe skal skje. Det er uvær på oppover fjellet og mange av campene lider større sår som resultat av syklonen Fani. Men plutselig hører vi en gebrokken røst; ‘’Come on, guys, briefing!’’. Det var Pasang som hadde funnet et lite vindu for et toppstøt. Kjente spenningen i kroppen stige da vi satte oss ned i messeteltet. Vi blir informert om at morgenen 16. mai var lite knapt vindu hvor vi kunne prøve oss på toppen. Det er knappe 4 dager til, og vi må begynne å gå om noen få timer. Det vil også resultere i at vi ikke får noen hviledager til toppen, noe som er svært krevende. Men sporty som vi er, tok vi fram storsekkene for å pakke til toppstøt mot selveste Mount Everest. Det er med iver og frykt vi gjør oss klare til å flytte oss opp mot de ekstreme høyder. Første etappe skal ta oss fra basecamp opp til Camp 2. Fra 5364 moh. til 6400 moh., over en strekning på 9 km. Da må vi nok en gang bevege oss gjennom Khumbu Icefall. Og det første vi legger merke til er at bare på de få dagene vi har hold oss i ro siden rotasjon, så har nesten hele ruten i isfallet blitt endret av smelting. I teorien skulle vi være uthvilt nå og klare for å trø på helt til toppen. Men vi kjenner ganske fort at restitusjon så høyt oppe tar veldig lang tid – marsjen til camp 2, som skulle ta 8 timer, tar nesten 11.

Gjennom isfallet er det nok en gang over bresprekker med skjøre aluminiumsstiger. I og med at dette er en av de første vær-lukene i sesongen, er det lite folk opp fjellet. En av de største utfordringene på Everest er når veldig mange prøver seg på toppen samlet. Da blir køene lange og problemene flere. Når det bor nesten 1000 personer i basecamp er muligheten for akkurat dette stor. Derfor ble vår avgjørelse om å gå tidlig veldig viktig. Når camp 2 nås, kjenner vi hvorfor det er lurt med en hviledag i camp 2, vi er slitne og relativt dehydrert. Men det skal være litt hardt… Og dag nr 3 setter vi snuten mot å gå rett til camp 3.

Ca midt i Lhotse-veggen ligger camp 3. Det er få telt, da en ofte i disse campene ligger opp til 4 stk i 2-manns telt. Men det er fryktelig vakkert her. I teltåpningen på 7400 moh. speiler en utsikt ned på omringende toppen på 7000 moh.. Og her er det flere åpenbaringer. For første gang får vi tilgang til oksygen. En seriøst nødvendighet for å operere trygt i slike høyder. For å informere om konseptet ‘’Everest uten oksygen’’, så skal det sies at 151 personer har klart dette. Og når statistikken sier over 50% sjanse for død, er det liten skam i å supe 1 liter O2 i timen for å unngå det. Tror vel at de fleste som prøver uten O2 heller ikke har en saksofon i sekken og nynner iherdig på musikkteori oppover «lia». Med eller uten ekstra gass, sliter mange med å sove i camp 3. Det kan sette ferden opp til camp 4 i risiko. Men Erlandsen, han sov som en stein i 9 timer før nesa skulle opp mot dødssonen.

Vi står opp kl. 04:00 for å starte marsjen mot camp 4. Den ligger på 8000 moh., og det er her ting begynner å skje. Med oksygen over nese og munn er det heller ingen dans på roser opp siste del av Lhotse-veggen. Det går tregt, og vi bruker 9 timer på 600 høydemeter. Men gjennomsnittlig er ikke det sakte. Vi passerer det internasjonale mangfold opp siste del i «mennesklig klima». Når vi omsider kommer til camp 4, er det første gang i dødssonen. Fra 8000 moh. og opp, er det så liten tilgang til oksygen at kroppen brytes ned. Muskler og skjelett mister masse og tetthet, og det bli bare hardere og hardere å overleve. Det er derfor camp 4 sjeldent brukes til annet enn en rasteplass for hydrering og inntak av mat. Vi kom opp ca 14.00 og har som mål å gå videre til toppen samme dag.

Håkon på Camp 4 – 8000 moh. – i den såkalte dødssonen av Mount Everest. Her er det så liten tilgang til oksygen at kroppen sakte brytes ned.

Allerede kl. 19.15 samme dag ser vi de første lysene starte å røre seg mot toppen. Vi er lette til fots, og holder roen til kl. 21 for å ikke risikere å komme opp alt for lenge før soloppgang. Etter et heroisk forsøk på en Real Turmat, starter vi som et av de siste lagene mot toppen. Det er omlag 50 stk som prøver seg denne natten. De første 5 timene er preget av svært dårlig vær. -35c og vind opp til storm i kastene. Et lett snøfall dras opp av en hard vind fra vest, som pisker på øynene i mørket. En på laget vårt får svært irriterte øyne, og ender senere opp med å miste mesteparten av synet på toppen. Når pausen var så kort i camp 4 merker jeg at jeg har et lite problem. Skoen er fortsatt svett fra turen fra camp 3. Noe som gjør at jeg fryser noe voldsomt på føttene. Jeg mister følelsen fra ankelen og ned, og prøver å holde meg til et system som gjør at jeg berger foten. Annenhver time stopper jeg i 5 min å svinger blod i foten. Da vet jeg at vevet redder seg fra frostskader. Når en del av kroppen begynner å fryse voldsomt, mister en fort kjernetemperaturen, og resten av kroppen sliter. Jeg var seriøst kald på hender og føtter fra time to og opp til toppen. Været var såpass ekstremt av det tillot ikke å ordne problemet permanent.

Rundt kl. 05:30 den 16. mai kom vi opp til South Summit. Fra der ser vi bortover en tynn travers bort til toppen av Mount Everest. Stien derfra heter Hillary Step, og er særdeles smal fjellrygg med 2400 meter ned på vest-siden og 4000 meter rett ned på øst-siden. Der følger vi et tau som sikring i omlag 500 meter før vi klatrer opp de siste meterne til toppen. Det er på dette tidspunktet at det synker inn, jeg kommer til å klare det. Da jeg ankommer 8848 moh. blir jeg helt tom. Jeg er vanvittig sliten, tørst, sulten, glad, redd, kald og overveldet. Utsikten er umulig å beskrive med ord, jeg trenger musikk… Jeg ser ned på Tibet, Nepal og langt inn i Kina. Så lang øyet kan se, er det fjelltoppen så høye som 8500 moh.. I et av de største øyeblikkene i mitt liv så langt, sier jeg til meg selv; «Håkon, du har klart det, vær stolt!». Det kommer en liten tåre ned fra øyekroken, som fort fryser til is på langs nesen.

– I et av de største øyeblikkene i mitt liv så langt, sier jeg til meg selv; «Håkon, du har klart det, vær stolt!». Det kommer en liten tåre ned fra øyekroken, som fort fryser til is på langs nesen, forteller Håkon. 

Selv om utsikten er en av de fineste på kloden, er det ikke helt gunstig å være på toppen så lenge. Jeg skal spille saksofon og ta bilder. Øvelser som vi fort vil få gjennomført, i tilfellet det skulle skje noe. Etter 5 minutter med iherdig OL-floke, kjenner jeg noe blod både i fingrer og føtter. Jeg bestemmer meg for å pakke opp saksofonen og gi dette et forsøk. De siste timene har jeg nynnet en melodi om Everest som reflekterer over slit, skader, glede og hat. Jeg tar av meg oksygenmasken for å gjøre meg klar. Luften jeg trekker ned i lungene er iskald og uten næring. Jeg blir øyeblikkelig svimmel uten supplementet jeg har levd med de siste 24 timene. I et svakt øyeblikk tar jeg på saksofonen uten hansker, et metallstykke i iskaldt vær. Jeg trekker hendene til meg og ser at 2 fingertupper får umiddelbart frostskader. Heldigvis bare helt ytterst på huden. Jeg må bruke 5 ekstra minutter til å varme opp hendene under armhulene i dundressen. Jeg kjenner ingenting fra håndleddet og ut til tuppene. Men jeg er fast bestemt på å få til dette, i alle fall gi det et reelt forsøk. De første sekundene jeg blåser, skjer det ingen ting. Hører bare lyden av tom luft gjennom instrumentet. Jeg begynner å stresse, adrenalinet gir meg litt mer styrke, og etter hver kommer den en silende lyd. Melodien av Mount Everest kommer frem. På opptaket høres den kanskje simpel ut, men i mitt hode er det en majestetisk melodi med et storslått orkester bak. Når jeg kommer til Norge skal dette arrangeres ut slik at alle kan høre lyden av hva jeg fikk oppleve opp til verdens tak.

Jeg har med meg fem kameraer til toppen. Fire av de fryser og jeg kan kun bruke ett. Min sherpa hjelper meg å filme konserten og ta bilder av flagg. Etter ca 45 minutter på toppen er det på tide å komme seg ned, før oksygenet tar slutt. Egentlig så er hele turen ned til camp 4 igjen, relativt ok. Ingen større problemer, annet enn at det er svært tungt. Da vi ankommer campen igjen, sluker jeg litt vann før jeg slokner. Det er mye vind, og den lille værluken vi hadde på å nå toppen er på tur over. Total 36 stk nådde toppen den dagen, som i sammenhengen med 1000 klatrere er ganske lite. Etter noen timer med avslapping viste Everest hva det er i stand til. Pasang stikker hodet inn i teltet, med tårer i øynene forstår vi fort at noe er galt. Vinden river I teltduken da vi prøver å komme oss ut for å se hva som skjer. Han har akkurat vært oppe på 8400 moh., for andre gang i dag. I et redningsoppdrag prøvde han og noen andre sherpaer iherdig å redde to personer som hadde falt om. De var så slitne at de ikke klarte å gå. Etter flere timer behandling med drikke og ekstra oksygen, hadde de kommet ned til camp 4. Det var kinesiske og indiske klienter fra et annet selskap som hadde blitt tatt av uværet. Den kinesiske klienter kom seg til hektene innen rimelig tid, men dessverre så døde den indiske. Han frøs ihjel i løpet av natten, i et telt rett i nærheten av mitt.

Litt i sjokk trør vi ned til camp 2 dagen etter toppstøt. For oss går ferden ned relativt greit, men vi går forbi mange personer som sitter stumme av utmattelse i Lhotse veggen på tur ned. For de fleste går dette bra, men vi får også høre om en annen person som dessverre er blitt borte ila. natten. En ire med gravid kone i hjemlandet har fått høydesyke på vei ned fjellet og blitt borte. Ingen finner han, men han antas å være død. Noe som vi senere får bekreftet. 50 personer startet, 36 kom til toppen og 2 døde. En statistikk jeg ikke helt klarer å ta inn over meg. Men med helgelandsk bakgrunn og erfaring fra nord, klarte jeg meg fint. Jeg fikk gjennomført verdens første konsert på toppen. Jeg sliter med blodomløpet i føttene og går så og si uten følelse i hender og føtter på tur ned. I camp 2 ser jeg over kroppen. Jeg teller 6 fingre og 4 tær uten følelse, samt frostskade på stortåen på venstre fot. Heldigvis ser alt ut til å gå over, og jeg kan starte min reise hjem. Med enda en av «The Seven Summits» I ryggsekken. Nå tenker jeg det skal smake med en pils.

 

Håkon W. Skog Erlandsen – jazzatlet og helgelending.

 


Les tidligere innlegg fra reisen mot Mount Everest her: 

Les del 1: Fra Helgelandsbukken til Mount Everest

Les del 2: Bleikfeit og slapp helgelending på vei mot toppen av verden

Les del 3: Mount Everest base camp er nådd – med Frank Løke

Les del 4: «King Kong» på 7000 moh.