Kortreiste ferieplaner

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Kor ska vi reis hæn?» Viggo Valle stiller dette spørsmålet like ofte i påsken som det mange barn gjør når sommerferien nærmer seg.  For mange har det å få sommerferie vært synonymt med det å reise bort. Langt bort; sånn at barna skulle ha noe spennende å fortelle når de kommer på skolen igjen til høsten. Dette er heldigvis i ferd med å endre seg. Det har, som følge av fokus på bærekraft og aktiv ferie, blitt trendy å planlegge kortreist ferie. For hvorfor reise bort når vi har ett av verdens mest spektakulære reisemål rett utenfor stuedøra?

Personlig har jeg for første gang i mitt relativt voksne liv planlagt Helgelandsferie i år. Det blir fjell, bål, primus, telt, sekk og sovepose. Det blir sikkert også mygg, regn, tåke og ømme føtter. Jeg har ambisjoner om å besøke både Børgefjell nasjonalpark og Lomsdal-Visten nasjonalpark. Jeg skal gå i fjellområder jeg aldri har besøkt før, og jeg skal gå på kjente stier. Jeg skal prøve noen av de nye turistattraksjonene, og jeg skal delta på noen av de mange turmarsjene som arrangeres av ildsjeler rundt omkring på Helgeland. I det hele tatt en bærekraftig sommerferie, helt uten marin forsøpling og med minimale CO2 utslipp.

Og jeg er ikke alene om å bruke ferien min her. Turisme er en av vekstnæringene på Helgeland. Og den vokser fort. Fra 2012 til 2017 har antall overnattinger på Helgeland om sommeren økt med 42,3 %; eller 70.000 overnattinger. Tilsvarende veksttall for Norge som helhet er på 14,9 %. Helgeland passerte Lofoten i antall hotellovernattinger allerede i 2017, og ca 2100 helgelendinger er sysselsatte i reiselivsnæringen.

At Helgeland er «hot» ser vi også på antall visninger på nettstedet visithelgeland.com. Antall visninger her har økt fra 60.000 i 2012 til 600.000 i 2017, og på Facebook hadde Visithelgeland i 2017 3,9 millioner unike visninger. Torbjørn Tråslett og co i Helgeland Reiseliv har gjort en fantastisk jobb; med god hjelp av et fantastisk reisemål med masse å finne på hele døgnet.

Utsikt fra Rødøyløva, Rødøy, fjell, Vandring, Helgeland

For på Helgeland må vi ta hele døgnet i bruk skal vi rekke over det hele. Det rett og slett myldrer av små og store festivaler. Det går faktisk an å fylle ferien på Helgeland med bare festivaler fra Roots i Brønnøysund, Havna i Sandnessjøen, Galleria og Byfest i Mosjøen, Trænafestivalen på Træna og Verket på Mo. Bare for å nevne noen.

Turistene, og vi fastboende, som ønsker å bruke ferien på Helgeland kan også fylle dagene med annet enn å gå i fjellet. Bare i 2018 er det åpnet 20 nye aktivitetstilbud rundt omkring på Helgeland; fra snorkelsafari på Vega, havkajakk på Træna og Zip-line i Mosjøen. Mange av disse aktivitetene har ligget «oppe i dagen», men ikke blitt tatt i bruk, ikke gjort tilgjengelig og ei heller bitt kommersielt utnyttet. Ikke før de siste to-tre årene. Hva har skjedd?

Handler dette om at det endelig er blitt et marked for opplevelser? Eller handler det om at vi nå i større grad evner å se mulighetene her vi bor og ikke lengre er kollektivt husblinde? Eller kanskje handler det om noe av det samme som Paulo Coelho skriver om i sin bok Alkymisten; om at den drømmen du søker å realisere ute i verden egentlig ligger begravd i din egen hage? Vi evner bare ikke å se det før vi har reist så mye og opplevd så mye andre steder at vi først senere ser potensialet i det vi har her vi bor.

Jeg må i så måte trekke fram Øyfjellet i Mosjøen. Øyfjellet har vært gjenstand for kollektiv irritasjon i flere mannsaldre. Det ligger for nært byen, det er for høyt, for stygt, det skygger for sola og det er skyld i alt regnet som faller ned i byen. Før var det bare noen arrangerte turer til Øyfjellgrotta fjellet kunne skryte på seg. Men så kom spleiselaget «Helgelandstrappa» –  steintrappa opp Trångskardet. Den snudde det hele. Konserten «Top of the mountain» i 2017 ble en folkefest og en braksuksess, så åpnet Via Ferrata’n, Zip-line monteres i disse dager og planene om bruk av fjellet bare vokser og vokser: Gondol, restaurant, sykkelutleie. Øyfjellet er virkelig i ferd med å bli historien om irritasjonen som ble til en attraksjon. Det handlet bare om å se det og om å gjøre det. Og det hele begynte med en vill ide om en trapp opp et fjell.

Det er ofte de ville ideene som løfter oss videre og som er en drivkraft for vekst. Vi må bare tørre å heie på ildsjelene og ideskaperne. Vi må tørre å være entusiastiske, engasjerte og patrioter på Helgeland sine vegne. For å realisere ville ideer, festivaler og nye aktiviteter trengs det som oftest penger. Helgeland Sparebank og andre sparebanker har med gavefond og gavestiftelse mulighet til å gi gaver til mange slike ville, men samfunnsnyttige ideer som Helgelandstrappa. Så det er hjelp å hente til å få realisert mye.

Jeg oppfordrer alle helgelendinger om at ta turen opp Helgelandstrappa i sommer, sett dere på Bankplassen øverst i trappa og tenk på for en fantastisk region vi bor i. Men ta nå med regnjakken for sikkerhetsskyld – for det er jo  dette med sommerværet på Helgeland  da. Jeg er glad jeg har både sommerlue, ullundertøy og sommervotter. Det kan komme godt med.

Men uansett «kor du ska reis hæn»; god sommerferie til dere alle.

 

 

Økonomiske ferietips fra Helgeland Sparebank

Doble budsjetter for de som ferierer utenlands

Nordmenn bruker 50 milliarder på sommerferie, med et snitt på 24 000 kroner hver i år. De som reiser til utlandet bruker mer enn dobbelt så mye som de som ferierer i Norge.

Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder reising, spesielt sommerstid. Mange helgelendinger har en god og stabil privatøkonomi og reiser like mye som resten av Norge. I sum bruker vi i Norge over 50 milliarder på sommerferie, og norske familier planlegger i 2018 å bruke i snitt over 24.000 kroner hver på sommerferie i år. Dette er litt mer enn vi gjorde i fjor. De som planlegger norgesferie budsjetterer med cirka kr. 12.500, mens de som reiser utlands har et langt høyere budsjett på cirka kr. 30.400. Den svake kronekursen gjør det dessverre dyrere å reise til utlandet enn for noen år siden, men nordmenn bryr seg mindre om kronekursen enn tidligere. Tre av fire sier kronekursen har liten betydning for hvilken ferie de velger.

Økonomiske ferietips fra Helgeland Sparebank:
  • Lag budsjett, og følg med forbruket, så slipper du en ubehagelig overraskelse etter ferien.
  • Betalt reisen, hotellet og leiebilen med kredittkort. Det inneholder ofte reise- og avbestillingsforsikringer, og ekstra sikkerhet mot svindel.
  • Ha gjerne to betalingskort med på ferie og oppbevar dem på forskjellige steder.
  • Betalt alltid i landets egen valuta, uansett om du betaler kontakt eller med kort. Velger du norske kroner kan betalingsstedet bestemme kursen, og det kommer vanligvis dem og ikke deg til gode.
  • Sjekk valutakursen før du drar, og lag deg en enkel omregningsformel for å unngå overraskelser når kredittkortregningen kommer.
  • Beskytt alltid PIN-koden din, eller benytt deg av kontaktløst kort.
  • Ikke bruk vanlig bankoverføring ved leie av feriebolig o.l. Ved å benytte kredittkort eller PayPal, har du rett til erstatning fra kortselskapet ditt.
  • Last ned mobilbank-applikasjonen til smarttelefonen. Da kan du raskt overføre penger mellom kontoer, sperre kort ved behov og følge med forbruket underveis.
  • 1 av 5 reiser uten reiseforsikring, men er kanskje det smarteste du pakker i kofferten. Det som koster mest hvis uhellet er ute, er sykehusopphold og transport hjem.
Foto: Petter Rønningsen

HSB på lag i 8 år

Visjonen som ble Verket
For over 10 år siden var mye av det Verket er i dag kun en vågal visjon. Visjoner kan være vanskelige å gjøre om til realiteter, men med gode støttespillere som Helgeland Sparebank har Verket fått det til.
Verket 2017: Markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund i Helgeland Sparebank deler ut neckhangers med program.

– Vi trenger Verket, vi trenger de som støtter opp om bredde, vi  trenger definitivt de store og viktige kulturbærerne som drar lasset på vegne av mange andre og baner vei.

For festivaldrivere er dette gode ord å høre fra den nye markeds- og kommunikasjonssjefen i Helgeland Sparebank. Hun opplevde Verket fra en ny vinkel i 2017.

– Verket ble arrangert like etter jeg ble ansatt. Jeg fikk dele ut neckhangers med program ved inngangen. Å starte ny jobb med å ønske så mange glade mennesker velkommen til festival, det var utrolig trivelig. Virkelig en fin opplevelse.

Helgeland Sparebank har sin egen tungtveiende visjon: Å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Banken ønsker å skape et godt samfunn ved  å være ekte og engasjert og bidra til kunnskap og næringsutvikling. Banken er tungt inne på kulturfeltet og støtter utallige lag- og foreninger på hele Helgeland.  Lokalbanken er en aktør med en sterk og bred posisjon. Det nære er viktig, og Verket er en av mange slike nære aktiviteter banken støtter. Engasjementet har vært avgjørende for mye av det Verket har fått til og hatt mulighet til å gjøre.

– For banken er det viktig å nå ut til store deler av Helgelands befolkning og næringsliv. Verket har for oss vært en spydspiss i så måte, sier Hauknes.
– Vi får mye igjen for å bidra til festivalen. I de neste årene skal vi fokusere  mer på å formidle det unike med Helgeland Sparebank, og bli flinkere til å gjøre folk oppmerksom på hvilken betydning det lokalbank har som samfunnsbygger.

Hauknes mener festivalen har tatt brodden av en del regionale komplekser.
– Verket har jobbet med identiteten til Mo i Rana og Helgeland; lært oss å være stolte av hvem vi er, fremheve kulturen vi kommer fra og fremelske dagens Mo i Rana.  Det hippe og kule er ikke alltid Oslo 3, det kommer an på hva du ønsker: Du kan leve det livet du vil på Helgeland, men da må vi ha tilstrekkelig av det de unge ønsker seg. De fleste håper på et liv som består av flere elementer.  Vi må være et helhetlig og attraktivt samfunn for dem som bor her og de som kan tenke seg å bosette seg på Helgeland. Kulturopplevelser er ett av de elementene som må være på plass i en god by og region.

Felles møteplasser, tilhørighet og stolthet er viktig for å bygge morgendagens Helgeland.

Hun forsikrer oss om at Helgeland Sparebank skal jobbe videre med å utvikle Verket-samarbeidet til gode for festivalen og festivalens publikum.
– Jeg vil rose innsatsen som er gjort over tid av ulike aktører som har jobbet med og for festivalen: Organisasjonen, de frivillige, eiere og ulike støttespillere. Verket er profesjonelt drevet, de kan sitt fag og det drar vi nytte av. Festivalen favner mye gjennom sin plassering, navnet og hvordan det jobbes med området.  Vi er blitt så glade i Verket. Helgeland Sparebank ønsker å ta en enda sterkere posisjon i forhold til samfunnsutvikling fremover, og vil skape større begeistring og mer engasjement.

– Som innbyggere og næringsaktører mener jeg vi skal være stolte av at Verket er 10 år.  Og jeg håper at publikum fortsetter å sette pris på dette tilbudet, ikke tar Verket som en selvfølge. Verket plikter på sin side å gjøre sitt for å beholde dagens posisjon og publikumsappell. Vi må i lag sørge for at det blir 10 nye år og at vi dekker de behovene som etterspørres. Dette er grunnen til at vi kjører HSB-kampanjer  med rabatterte billetter: Vi vil sette pris på våre lojale kunder.

– Hva gleder du deg til i august?
– Travis! Uten tvil. Jeg hører fortsatt på dem.  Og det blir veldig spennende å se Halie. Hun har noe unikt og kraftfullt ved seg.

Helgeland Sparebank skal fremstå litt annerledes og mer spennende på festivalområdet i tillegg til at de introduserer VIPPS.

– Dessuten kommer vi snart med et spennende tilbud til 1999-kullet. Vårt mål som samfunnsaktør er nemlig å bidra til gode opplevelser for de unge nå, slik at de ønsker seg tilbake etter endt utdanning  og vet de får gode kulturopplevelser også i framtida. 

Artikkelen i Verketavisa 2018:

Flyttet hjem for å skape liv i byen

De har alltid brent for å bidra til en mer attraktiv by og region. Nå har Annika og Rikke fått en gyllen sjanse til å skape vekst og trivsel.

­– Jeg trengte ingen betenkningstid, det ble et rungende ja.

KULTUR GIR BOLYST: – Et levende kulturliv gjør at flere får lyst til å bosette seg i byen og det har jeg lyst til jobbe med, sier Rikke Lund.

Rikke Lund (25) hadde skapt seg en karriere som utøvende danser via studier på LIPA-skolen som ble grunnlagt av Paul McCartney. Da hun ble tilbudt jobben som daglig leder på Galleria Kunstfestival AS, kom sjansen til å vende hjem.

HJEMVENDTE ILDSJELER

Tilbudet kom fra en annen hjemvendt vefsning, Annika Honggard (28). Hun ble hentet inn som styreleder i forbindelse med at Galleria ble endret til et aksjeselskap.

DRØMMEN BLE OPPFYLT: – Det var alltid meningen å komme tilbake og bidra med min kompetanse. Nå får jeg sjansen, sier Annika Honggard.

Til daglig jobber hun som prosjektleder for bedriftsnettverket ”Ut i Øyan” på Herøy og Dønna.

Siden februar har de to jobbet hardt og intenst for å sette seg inn i oppgavene og sørge for at årets Galleria skal bli så bra som mulig. Dette i tett samarbeid med festival-gründer Stig Ove Sivertsen.

– Utrolig hektisk, meget utfordrende og fantastisk gøy, er oppsummeringen så langt fra de to.

VISJONER FOR FREMTIDEN

Parallelt med innspurten til åpningen 7. juli, har de to også begynt å legge planer for 2019. Blant annet vurderer de en fascinerende mulighet med å koble street art opp mot anodefabrikken til Alcoa.

– Vi ser også for oss et tettere samarbeid med ” Byfestveko”, hvor vi får et komplett tilbud på dag- og kveldstid, sier Annika.

KREATIV TUMLEPLASS

EKTE PATRIOTER: Styreleder i Galleria Kunstfestival Annika Honggard (t.v.) og daglig leder Rikke Lund tilhører den unge generasjonen vefsninger som mer enn noe annet ønsker å skape liv og økt bolyst i Mosjøen og Vefsn.

Målet med Galleria står uansett like solid forankret som Øyfjellet:

– Festivalen skal være en kreativ tumleplass for kunst og kultur, enten det dreier seg om malerier, dans, naturopplevelser eller musikk og litteratur, fremholder Rikke.

– Og, ikke minst, ha et tilbud til både barn, ungdom, voksne og de eldre, skyter Rikke inn.

Årets utgave har allerede tatt opp i seg mye av dette, inklusive klatreyoga, padling, kurs i fribroderi og historiske opplevelser.

Her kan du se hele programmet

HELE BYEN SKAL MED

Dermed har de også skapt Norges lengste galleri, en festival med og uten filter kombinert med en yrende folkefest.

ÅRLIG TRADISJON: Galleria har blitt en årlig tradisjon i Mosjøen, og nå skal festivalen bli enda bedre. Her et glimt fra fjorårets versjon.

– Selv om Galleria på en måte er et barn av Sjøgata, ønsker vi at hele byen skal inkluderes når startskuddet går, sier Rikke.

 Nytt av året er nemlig at Sjøsiden er kommet inn som medspiller og arena.

POPULÆR KUNSTPAUSE

I fjor introduserte Galleria ”Kunstpausen” – i regi av Helgeland Sparebank – en scene hvor bedrifter og gründere innen næringsliv, kultur og opplevelser får fortelle om sin virksomhet. Dette for å spre inspirasjon til øvrig næringsliv og gründere.  Dette videreføres i år, nok en gang under ledelse av Anne Severinsen.

– Arrangementet i fjor var en stor suksess, og vi har stor tro på at årets Kunstpause blir minst like bra, sier finansrådgiver i Helgeland Sparebank,  Åse Winther Neergaard.

DET BANKENDE HJERTET

FRA SJØGATA TIL HELE BYEN: Galleria er et ektefødt barn av Sjøgata, men nå skal Annika Honggard og Rikke Lund sørge for at hele byen får ta del i den sju dager lange kunst- og kulturfesten.

Hjerteblodet i Galleria består av nærmere 40 frivillige som legger ned en formidabel innsats for at kabalen skal gå opp.

– Det er direkte rørende å se hvor mye folk gir av seg selv for at byen skal få en best mulig festival. Det gir oss en ekstra drivkraft til å gå den ekstra mila, sier Rikke og Annika.

DRIVKRAFT FOR VEKST

Så hadde ingenting av dette vært mulig uten en solid hovedsponsor. For Helgeland Sparebank passer Galleria som hånd i hanske med bankens visjon:

VIKTIG FOR BANKEN: – Galleria representerer verdier som er sentrale for banken, nemlig en drivkraft for vekst, sier direktør personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

– Å være en drivkraft for vekst på Helgeland.

– Det er en glede å kunne sørge for at noe av overskuddet i banken går tilbake til nærmiljøet gjennom gode opplevelser for befolkningen, samtidig som vi bidrar til god næringsutvikling, sier Dag-Hugo Heimstad, direktør personmarked.

– Banken heier på alle offensive krefter i regionen, og når to unge damer går i bresjen for å løfte Galleria til nye høyder så er dette noe vi gjerne vil støtte.

ENGASJERTE FOLK: Gammelbanken i Mosjøen blir festivalkontor. Her er det Annika Honggard, Rikke Lund, finansrådgiver Aase Winther Neergaard og direktør personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad, som diskuterer kunst med liv og lyst.

Sjekk hva reiseforsikringen din dekker

Bjørn Jarle Bech, skadeforsikringssjef i Helgeland Sparebank

På reisen er det viktig å ha med fornuftig og rett bagasje. I denne må også riktig reiseforsikring inngå.

Nordmenn reiser stadig mer, og hver sommer finner vi historier i media om astronomiske sykehusregninger i utlandet eller hjemtransport til Norge som koster mange hundretusener. De uheldige har kanskje ikke sørget for reiseforsikring, eller sjekket at reiseforsikringen dekker deres behov. 

– Når man skal velge reiseforsikring er det noen helt vesentlige detaljer som er viktig å sjekke, sier Bjørn Jarle Bech, som er skadeforsikringssjef i Helgeland Sparebank. Er uhellet ute er det sykehusopphold, behandling og transport hjem som virkelig vil koste. Da må du ha forsikringsvilkår i din avtale som ikke gir ubehagelige overraskelser.

– Annet innhold i reiseforsikringen som bør sjekkes er verdier på reisegods, hvilken verdi enkeltgjenstander er forsikret for, avbestilling og forsinkelser, fortsetter Bech. Ikke alle leser og kontrollerer hele forsikringens innhold. Reiseforsikringen må også inkludere en god alarmsentral som er tilgjengelig hele døgnet. Tidsforskjeller og behov for å snakke med noen som skjønner norsk når man trenger det, er avgjørende for at en skade skal få så liten konsekvens som mulig. 

– I dag inneholder en reiseforsikring så mye mer enn bare for kort tid siden, sier Bech. Dekning av egenandel på leiebil er et eksempel på innhold som er forholdsvis nytt. Med denne inkludert slipper vi som kunder av leiebilfirmaene å betale ekstra for egenandelsreduksjoner, og her sparer vi penger på å ha en god reiseforsikring.

Helgeland Sparebank har Frende Forsikring som leverandør av forsikring for kundene. Frende har over flere år hatt en av markedets aller beste reiseforsikringer. Og fra 1. juni 2018 er Frendes reiseforsikring blitt enda bedre.

Frendes reiseforsikring:
  • Dekker reiser på inntil 75 dagers varighet
  • Har ingen egenandel
  • Sykdom på reise dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Hjemtransport dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Reisegods dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Enkeltgjenstander dekkes med inntil kr 40 000
  • Avbestillingskostnader dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Forsinkelser dekkes med markedets høyeste summer
  • Egenandel ved skade på leiebil dekkes uten beløpsbegrensninger (forutsetter minst 1 døgn overnatting)
  • Falck Global Assistance – alarmsentral åpen 24 timer i døgnet

Her kan du få mer informasjon og bestille Frendes reiseforsikring

Helgelands viktigste næringskonferanse: Drivkraft Helgeland

Drivkraftkonferansen er Helgeland Sparebank sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse har tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi søker svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse.

– Dette er et viktig arrangement for lokalbanken, fordi vi ønsker å være en drivkraft for samarbeid og vekst på Helgeland. At næringslivet har en felles møteplass med påfyll av kunnskap, er kanskje ekstra viktig når utviklingstakten i næringslivet er så rask som nå, sier direktør for bedriftsmarkedet, Bjørn-Tore Brønlund.

Arrangeres for 3. gang
Det er tredje utgaven av Drivkraft Helgeland, etter at konferansen debuterte i Sandnesjøen i 2016 og ble arrangert i Mosjøen i fjor. Årets konferanse er 29. og 30. august på Scandic Meyergården hotell i Mo i Rana.

– Det er avgjørende at offentlig og privat næringsliv på hele Helgeland ser verdien av sette av tid til å møtes og få faglig påfyll, og vi jobber for at det skal bli enkelt å transportere seg for de som er geografisk lengst unna. Siden konferansen er i Mo i Rana i år, har vi satt opp egen hurtigbåt som starter i Brønnøysund og kjører innom Herøy og Sandnesjøen, forklarer Brønlund.

Foredragsholdere
Det er ikke bare i bankverden at endringstakten er høy og at nye forretningsmodeller og nye tekniske løsninger tar form. Derfor har konferansen fått på plass foredragsholdere som på hver sine måter tar for seg hva teknologien vil bety for bedrifter og dens ansatte; Silvija Seres som blant annet er kjent for podcaststerien «Heltene som bygger det nye Norge» vil snakke om ledelse i digitaliseringens tid. Vi får også høre gründer Fredrik Gulowsen, som har løsninger som forener offentlig, ideell, privat og frivillig sektor med mål om å skape et bedre velferdssamfunn. Jan Sollied Storhaug vil på i sitt foredrag problematisere det digitale kappløpet mellom menneske og maskin.

Konferansen vil også presentere gode lokale case, slik som Brønnøysundregistrenes Lars Peder Brekk. Brønnøysundregistrene står midt i en digital transformasjon og skal om et par år inn i nytt registerbygg. Fra Mo i Rana vil Markedssjef i Mo Industripark As Jan Gabor gi oss en innføring i både blockhain og Bitfury og de mulighetene som ligger på Helgeland gjennom etablering av datasenter. Innenfor temaet innovasjon og kunnskapsutvikling vil Marianne Steinmo fra Senter for Industriell forretningsutvikling forklare hvorfor det er viktig for lokalt næringsliv være på forskningsarenaen. Christin Kristoffersen er administrerende direktør for Studiesenter.no som er et nasjonalt organ for fremme av livslang læring og regional utdanning. Hun vil komme inn på hvordan vi hele tiden må utvikle oss som arbeidstakere og hvordan digitale verktøy gjør det stadig enklere med livslang læring.

President i Norges Røde Kors, Robert Mood vil etter mange års erfaring fra Forsvaret komme med sine betraktninger om hva han tenker er god ledelse. Roger Finjord snakker også om ledelse, med vekt på teamet og hva som skaper resultater. Sist, men ikke minst kommer statssekretær i Næringsdepartementet, Daniel Bjarmann Simonsen for å fortelle om regjeringens nordområdesatsing, nærmere bestemt hva det vil si på Helgeland. Moddi vil sy sammen dagene og sørge for at publikum også får med seg musikkopplevelser på nordnorsk vis.

Drivkraft Helgeland-konferansen 2017 – Fru Haugans hotell

Vurder rentebinding hvis du trenger forutsigbarhet

Folk med store lån bør vurdere å binde renta på deler av lånene. Du bør ikke velge fastrente for å spekulere i hva som lønner seg mest, men fordi du ønsker trygghet og forutsigbarhet

Det anbefaler finanssjef Tore Stamnes og personmarkedsdirektør Dag Hugo Heimstad i Helgeland Sparebank.

Forvent renteøkning
Norges Bank (NB) har over flere måneder uttalt at renta kommer til å stige i årene som kommer, og at styringsrenta vil settes opp et kvart prosentpoeng allerede fra høsten. Fram mot 2021 er det ventet at renta vil øke med cirka halvannet prosentpoeng. Det betyr at Norges Banks styringsrente vil være cirka 2 prosent i 2021 mot en halv prosent i dag.

– Det vil si at renta på folks boliglån vil kunne øke til 4 – 4,5 prosent, sier Tore Stamnes som er finanssjef i Helgeland Sparebank.

Rentebinding er riktig for noen
Helgeland Sparebank presiserer at det ikke finnes en felles fasit, men at hvert enkelt tilfelle bør vurderes. Hovedbudskapet er at du ikke bør velge fastrente for å spekulere i hva som lønner seg mest, men fordi du ønsker trygghet og forutsigbarhet.

– Man bør kanskje ikke binde renta på hele låneporteføljen. Historiske tall viser at det er mindre lønnsomt å binde renta enn å velge flytende rente på lånene, sier Dag Hugo Heimstad. Han er leder for personmarkedet i HSB og har nærkontakt med folks privatøkonomi.

Stamnes mener man bør betrakte den ekstra kostnaden knyttet til rentebinding som en forsikringsordning der man betaler en liten premie i bytte mot full kontroll og forutsigbarhet for hva man må ut med i lånekostnader hver måned.

– Rentebinding kan være riktig for en familie, men feil for en annen, påpeker Heimstad.

Ikke bekymret
Verken Stamnes eller Heimstad blåser i varselluren som følge av utsiktene til et høyere rentenivå.

–Jeg er ikke bekymret for at folk på Helgeland ikke skal klare sine låneforpliktelser, sier Heimstad. Han legger til at alle skal klare en renteøkning på fem prosentpoeng.

– Et høyere rentenivå betyr derimot at noen kanskje må justere litt på sitt personlige forbruk, sier de to.

Heimstad og Stamnes anbefaler alle som har mulighet, til å betale ned så mye de kan på sine boliglån. De sier at helgelendinger flest er heldig stilt ettersom de bruker mindre på å betjene sine boliglån enn folk i resten av landet. Årsaken er lavere boligpriser enn i resten av landet.

Faktaboks:

  • Boliglånsrenten går trolig opp. Ingen stor økning på kort sikt, men flere små fra høsten 2018.
  • Gode tider på Helgeland fortsatt, rekordlav arbeidsledighet og vekst i omsetning i bedriftene.
  • Låntagere på Helgeland er mindre boligbelånt enn resten av landet, men tjener i snitt det samme som resten av landet.
  • HSB mener kundene i lokalbanken klarer sine renteforpliktelser; god margin når lån innvilges.
  • Stigende antall spør om fastrente. Bare 6, 1% av norske bankkunder har fastrente.
  • Hver kunde er forskjellig og hvert tilfelle må vurderes mht fordeler/ulemper.
  • Kundegruppe som i størst grad bør vurdere fastrente, er unge førstegangskjøpere.
  • Du bør ikke velge fastrente for å spekulerer i hva som lønner seg mest, men fordi du ønsker trygghet og forutsigbarhet

 

Derfor elsker Åge Rootsen

Brønnøysund har hatt en helt spesiell plass i hjertet til Åge Aleksandersen (69), helt siden han kom hit for første gang med Prudence i 1969. Og der var her han fant gitaristen Gunnar Pedersen.

– I starten var vi ikke spesielt populære i Namsos og Trøndelag. Så da bar det ut på veien. Første spillested var tyskerbrakka i sørbyen som var omdannet til byens kino. Glissen bordkledning, flatt gulv, en liten scene og maksimal innsats.

Samfunnshus og ungdomshus
Senere ble det mange turer med Sambandet til den lille kystbyen på Sør-Helgeland. Festlokalet på Mosheim ble gjenstand for en rekke konserter. En liten, hvit bygning tilfeldig slengt inn på et jorde, rett før Trælvikosen, et steinkast fra Riksvei 17. Omkranset av eneboliger, småbruk og en liten trelasthandel.

– Det er dette som er Norge, sier Åge.

Som selv har mistet tallet på hvor mange samfunnshus, ungdomshus og festlokaler han har spilt på. Med idrettslag, ungdomslag og skytterlag som arrangører.

Hain e fæmt’en år, konfirmert i vår/med spisse boots og nyføna hår/Hain kjike på pian, dæm knise mot hain/ja gutt’n e litt av en verdensmainn.

En snekker fra Båtsfjord
Det var også i Brønnøysund at Åge fant gitaristen som på mange måter skulle bli med på å definere lydbildet til Sambandet. En snekker fra Båtsfjord som hadde slått seg ned i Brønnøysund og hadde vakt oppsikt i Torghatten Band. En gruppe som debuterte i det samme kinolokalet som Prudence spilte på i 1969.

– Jeg hadde aldri hørt ham spille, innrømmer Åge. Men folk han stolte på anbefalte Gunnar på det varmeste. Uten å ha øvd ett minutt med Sambandet, debuterte Gunnar foran 8.000 mennesker på Jordal Amfi.

­– Risikabelt? Jeg har stor tro på å gi folk utfordringer. Og Gunnar taklet det hele strålende.

Tru å håp, det kan du få med
Dermed var det også skapt en permanent forbindelse mellom Sambandet og Brønnøysund. Stedet hvor Gunnar Pedersen fant sin hvite 69-modell Fender Stratocaster som skulle skape minimalistisk gitarsolo-magi på ”Lys og varme”. Han kjøpte den av en sjømann på havna i Brønnøysund – for 1.500 kroner.

”Lys og varme”. Sangen som dukket opp en lørdagskveld, 7. januar 1984 – under Spelemannsprisen. Sangen som for all ettertid kom til å utløse religiøs allsang – introdusert med en D, en G og en A7

Når mørke no har sænka sæ/Går æ stillt igjennom rommet/Å følelsan dæm slit i mæ/Ka vil fremtida gi?

Fra bakevja til sentrum
Sånn sett virker det helt rett at gitaren kom herfra, for Brønnøysund har alltid vært kjent for kreative musikere og sterke band. Men de manglet en ordentlig festival. Dette var byen alle reiste forbi, det var så vidt Rikskonsertene tok seg tid til å stanse.

Det begynte med et privat initiativ som i neste rekke ble overtatt av det nystiftede Kulturkompaniet. Roots-festivalen var et faktum. En festival som har imponert en garvet rocker fra Namsos.

Slik skaper du en merkevare
– De har klart å forvandle festivalen til en merkevare. Dette er noe folk krysser av for i kalenderne sine. De bare måt hit. For å treffe kjenninger og høre på musikk. Det er når billettsalget er uavhengig av hvem som er booket, at du har beviset på en suksess, fastslår Åge.

Det er ord som varmer for den nytilsatte festivalsjefen Per Martin Orvik:

– Vi jobber knallhardt for å ta vare på artistene, ha ryddige kontrakter og oppføre oss ordentlig. Dette vil igjen skape en god festival. Men vi hadde aldri klart det uten lokalbanken på Helgeland, som er vår hovedsponsor.

Det har vært en ære å få være med på å skape en stadig sterkere merkevare, takket være iherdig innsats fra Roots og mange frivillige. Roots og Helgeland Sparebank er gode samarbeidspartnere fordi vi har felles målsetting om å skape aktivitet i Brønnøysund og gjøre byen enda mer attraktiv å bo og besøke, sier leder for personmarked i Helgeland Sparebank, Kristian Wold Arnøy.

Administrerende direktør Hanne J Nordgaard supplerer:
– Helgeland Sparebank er og skal være en drivkraft for vekst; derfor er det viktig for oss å bidra til bolyst for alle helgelendinger, men også jobbe for å tiltrekke oss nye.

Norge, mitt Norge!
Åge og Sambandet har vært på Rootsen flere ganger og stiller også i år. For det er ute på veien at musikken virkelig tar form. Det er i møte med publikum at låtene når sitt fulle potensial. Det skyldes for en stor del, i følge Åge selv, briljante musikere i Sambandet, som alle har sin spisskompetanse og avgjørende nøkkelroller.

Fire vægga, sæng og vask/grå gardina/turnélass/Koffert’n og gitar’n/og S-posen med sko’n/Ei time no te æ ska på/ett smørbrød det smakt så som så/Feskpudding med majones/og S-posen med sko’n.

De udødelige klassikerne
Neste år er det 35 år siden ”Levva Livet” kom ut. Åge selv fyller 70 år. En ny plate er på gang og artisten prøver hele tiden å utfordre seg selv. For det er umulig å vite hva som blir tatt i mot med åpne armer og hva som blir slaktet.

– Jeg var fast bestemt på at ”Levva livet” ikke passet inn på plata, vokalen fungerte ikke.

En tekniker overtalte Åge til et siste forsøk, hvorpå artisten gikk rett hjem. Neste dag lyttet han til opptaket:

– Itj så gæli, var konklusjonen. Og nok en klassiker så dagens lys. Slik det gjorde da Åge åpnet et nytt rom i sitt kreative hus og skapte 24/12.

­– Denne kunne jeg ikke ha skrevet for 20 år siden.

Narcissus står og vente ved sitt kassaapparat/Onanerer sakte, ser i speilet, betatt/De blinde øyan lyse av grådighet og list/Jesusbarnet kikke bort så merkelig trist.

Rockin’ all over Brønnøysund
Når Åge og Sambandet sparker i gang på Rootsen lørdag 14. juli, er det Norges ukronede rockekonge som entrer scenen. Det begynte med en liten gutt i havnebyen Namsos. Hvor en ung sjømann introduserte ham for Chuck Berry.

– Der og da ble feberen tent. Den brenner fortsatt.

They’re really rockin’ in Boston/In Pittsburg, PA/Deep in the heart of Texas/And round the Frisco Bay/Alle over St. Louis/And down in New Orleans.

Og igjen også Brønnøysund …

Digitalt utenforskap – om å henge med…

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Høy sysselsetting og inkluderende arbeidsliv står høyt på den politiske dagsorden i Norge. Utenforskap har sålagt handlet om å redusere frafallet fra videregående skoler, inkludere innvandrere og funksjonshemmede og øke den faktiske pensjonsalderen. Nå vokser det imidlertid fram en ny årsak til utenforskap – digitaliseringen. Ikke alle vil klare å henge med i den stadig større digitaliseringen av samfunnet vårt og arbeidsplassene våre.

Digitale tjenester blir mer og mer vanlige i alle deler av samfunnet, vårt og med smarttelefoner og nettbrett kan vi ta disse tjenestene med oss overalt. Vi kan bruke telefonen til å måle pulsen, til å betale regninger, til å bestille klær og levere skattemeldingen. Vi bruker telefonen eller nettbrettet til å holde kontakt med venner og til å gjøre avtaler. Venner og kollegaer som ikke er på Facebook eller Snapchat blir fort litt «uttafor».

Banker, butikker, offentlige etater og transportmidler blir mer og mer selvbetjente. Du scanner og betaler varer i butikken uten at noen ekspederer deg, og du ordner deg selv på flyplassen eller i banken uten å treffe en kundebehandler. Det er nå foreslått at det fra 2025 kun skal være mulig med digital kommunikasjon med offentlige etater. Det finnes apper eller digitale løsninger for snart alle behov i samfunnet.

I årene som kommer vil vi bli enda mer omgitt av ulike typer sensorer som kommuniserer med oss og hverandre over internett. Sensorer i kjøleskapet vil kunne lage automatiske handlelister som sendes til butikken. Sensorer i bilen vil fortelle forsikringsselskapet om din kjøreatferd, og sensorer i sengen og toalettet vil fortelle legen din at du trenger medisin.

Vi trenger med disse selvbetjente løsningene, appene og digitale tjenestene større og bredere digital kompetanse for hver uke som går. Uten denne kompetansen klarer vi ikke å bevege oss rundt i det offentlige rom ei heller kommunisere med banker, bedrifter og offentlige institusjoner. Digitalt utenforskap handler om det å ikke beherske denne kompetansen.

Digitalt utenforskap vil vi også finne i arbeidslivet. De fleste arbeidsplasser vil få digitale medarbeidere; roboter som tar over arbeidsoppgaver som tidligere ble gjort av mennesker. At maskiner overtar arbeidsoppgaver er jo ikke noe nytt. Det begynte allerede i den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet. Det som er nytt nå er at maskinene blir både selvlærende og intelligente og kan overta stadig flere og mer kompliserte arbeidsoperasjoner.

Framover nå skjer det noe med kjernejobben, ikke bare for ufaglærte, men også for høyt utdannede. Ingeniøren vil oppleve at simuleringsverktøy erstatter hennes jobb, juristen vil erfare at en robot kan sammenligne dommer både raskere og bedre en han, og økonomen vil se at en maskin kan gi bedre investeringsråd til kunden enn hun selv.

Det nytter ikke lengre å sette sin lit til en utdannelse som ligger flere år tilbake. Det er et godt utgangspunkt, men utdanning må framover kombineres med stadig mer praktisk opplæring. Fornyelse og læring vil bli en del av både arbeidsdagen og selve arbeidsoppgavene.

Men digital kompetanse handler mye mer enn opplæring på arbeidsplassen eller «nettkurs» på kveldstid. Digital kompetanse handler om å melde seg på den digitale delen av samfunnet vårt hver dag, hele dagen og hele uken. Det handler om mengdetrening og nysgjerrighet, og ikke minst handler det om å ville og tørre å få det til.

Jeg tror det er nettopp mengdetrening og motivasjon som skal til for å forebygge digitalt utenforskap. Trene, tørre, trykke, få det til og være nysgjerrig på alt det nye. Det farligste er å stille seg med armene i kors og være mot digitalisering – da er det kun snakk om kort tid før du er utenfor.

For vi må tørre og ville få dette til. I nær framtid må vi samarbeide tettere og tettere med maskinene og inngå i et arbeidsfellesskap hvor maskinene skal gjøre det de er best til og vi mennesker må gjøre det vi er best til. Hva er det da vi mennesker er så mye bedre til enn maskinene?

InFutura har forsket på dette og kommet fram til fire kompetanseområder hvor vi mennesker kan slå maskinene. Vi mennesker er mer kreative enn maskinene, vi er mer informasjonskyndige, vi har evnen til å fordype oss i kunnskap og sist, men ikke minst, har menneskene en sosial kompetanse som en maskin aldri vil kunne oppnå.

Så det er håp, dere, håp for at det vil være en arbeidsplass også til oss mennesker. Heldigvis er det fortsatt sånn at folk liker folk og at relasjoner mellom mennesker ikke går av moten tross all digitaliseringen. Heldigvis er det fortsatt sånn at de som får til det digitale kan hjelpe dem som ikke får det til. Heldigvis er det fortsatt mennesker som vil være de beste til å utføre ledelse, omsorgsoppgaver, opplæring, veiledning og trøst. Heldigvis er det fortsatt mennesker du møter hos legen, i barnehagen, på skolen og i lokalbanken.

Slik blir du en rik pensjonist

Drømmer du om en lykkelig alderdom med god råd og masse tid til barn og barnebarn? Her får oppskriften.

Du ser det for deg, ikke sant? Endelig tid til å reise verden rundt. Tilbringe kalde vintre i varmere strøk. Bekymringsløs kos med barn og barnebarn. Inspirerende dager på golfbanen og i teateret. Men vent nå litt. Hvordan har du tenkt å oppnå dette? Folketrygden? Vet du hvor mye du får? Har du sjekket? Ikke? Da kan du bli sjokkert over hvor lite du har å rutte med.

LOKAL EKSPERTER:  Helgeland Sparebank har 39 dedikerte rådgivere fordelt på ulike fagfelt. Finansdirektør Sverre Klausen (t.h.) og plasserings- og livsforsikringssjef, Øyvind Sørensen, jobber hver dag for å gjøre ditt liv bedre og skape vekst for næringslivet.

LOKAL EKSPERTER:  Helgeland Sparebank har 39 dedikerte rådgivere fordelt på ulike fagfelt. Finansdirektør Sverre Klausen (t.h.) og plasserings- og livsforsikringssjef, Øyvind Sørensen, jobber hver dag for å gjøre ditt liv bedre og skape vekst for næringslivet.

 Mangler penger
– Vi sparer for lite, rett og slett, sier finansdirektør Sverre Klausen i Helgeland Sparebank. 

Nordmenn sparer halvparten så mye som svenskene og helgelendingene sparer mindre enn resten av Norge. Det er utfordrende for en region i vekst.

Din handlingsplan
Sammen med sin kollega, plasserings- og livsforsikringssjef, Øyvind Sørensen, har han satt opp følgende handlingsplan som vil skape en trygg og forutsigbar situasjon for deg og din familie:

 1) Privatøkonomiens akuttmedisinske behandling er å bli kvitt kredittkortgjeld, som ofte har 17 prosent rente og oppover:
– Her blør du penger, sier Sørensen.

– DU MÅ HANDLE NÅ: ­– Når du er 60 år er det for sent å oppdage at pengene ikke strekker til. Start sparingen så tidlig som mulig, sier Øyvind Sørensen.

– DU MÅ HANDLE NÅ: ­– Når du er 60 år er det for sent å oppdage at pengene ikke strekker til. Start sparingen så tidlig som mulig, sier Øyvind Sørensen.

2) Ikke la vaskemaskinen knekke budsjettet ditt
– Du bør en buffer 1-3 månedslønner som tar høyde for at vaskemaskinen ryker eller at bilen må på verksted. I tillegg bør du ta høyde for mer planlagte utgifter som kostbart utstyr, konfirmasjon eller barns sertifikat, sier Klausen.

3) Skaff deg en lykkelig alderdom
Og så kommer hovedpakken. Den langsiktige. Den som skal sikre deg en romslig alderdom med tid til reiser og opplevelser. Bekymringsløs trivsel sammen med barn og barnebarn. Tilbringe kalde vintre i varmere strøk.

VARME HENDER: Drømmen din er å kunne kose deg med barn og barnebarn. Men det klarer du ikke hvis gjelda har festet kveletak.

VARME HENDER: Drømmen din er å kunne kose deg med barn og barnebarn. Men det klarer du ikke hvis gjelda har festet kveletak.

 – Her er det viktig å starte så tidlig som mulig, understreker Sørensen. Med et standard globalt fond som den klart beste løsningen for de fleste, skyter Klausen inn.

Profesjonell hjelp
Det er her du får profesjonell hjelp av en rådgiver i banken. For dette er strengt tatt ikke noe du trenger å forstå, eller sette deg inn i. 

Men du må ha is i magen. For med en horisont på 30 år eller mer, så vil markedet alltid svinge.

EN NY TID: Øyvind Sørensen og Sverre Klausen brenner for et sterkere Helgeland og er levende opptatt av at kundene får best mulig kunnskap om hvordan de skal sikre sin egen fremtid.

EN NY TID: Øyvind Sørensen og Sverre Klausen brenner for et sterkere Helgeland og er levende opptatt av at kundene får best mulig kunnskap om hvordan de skal sikre sin egen fremtid.

– Har du langsiktig perspektiv og er tro mot dine valg, kan du forvente en avkastning som er betydelig større enn om du bare lar pengene stå i banken, sier Sørensen.

De tålmodiges gevinst
Den raskeste veien til god økonomi, er små steg av gangen – over lang tid.Øyvind Sørensen siterer den kjente finansguruen Warren Buffet:

– Sparing i aksjefond er overføring av formue fra de utålmodige til de tålmodige.

– Se på det som en liten ekstraskatt. Setter du av et par tusen kroner hver måned til sparing, blir det store beløp til slutt. Etter en stund vil du ikke merke at pengene er borte, du har justert forbruket ditt deretter, mener Klausen og Sørensen.

RENTEN VIL STIGE: I løpet de nærmeste årene vil renten gå opp og du må kanskje ut med flere tusen kroner mer i måneden. Det har de færreste tatt høyde for. Foto: NeONBRAND/Unsplash

RENTEN VIL STIGE: I løpet de nærmeste årene vil renten gå opp og du må kanskje ut med flere tusen kroner mer i måneden. Det har de færreste tatt høyde for. Foto: NeONBRAND/Unsplash

Her kan du lese mer om dine muligheter til å lage en fornuftig spareplan.

Det store husleiesjokket
Hvilket bringer oss til det siste, og et av de viktigste poengene. Husleia.

– I dag er rentenivået rekordlavt. I løpet av 1-5 år venter vi at renten vil stige. Da må du kanskje ut med flere tusen kroner mer i måneden. Det er det de færreste som har tatt høyde for, advarer ekspertene i Helgeland Sparebank.

Dermed vil en god spareplan være en vinn-vinn situasjon. Du tvinger ned forbruket, skaper en langsiktig gevinst, og står mye bedre rustet til å takle den dagen husleia øker markant.