Næringslivet ønsker å bidra til mer samarbeid

Drivkraftkonferansen ble arrangert for tredje gang 29. og 30. august i Mo i Rana. Men Drivkraft Helgeland er ikke lenger bare en årlig konferanse, men en målsetting om at banken ikke bare skal være en drivkraft for vekst, men også for samarbeid på Helgeland. En undersøkelse blant konferansedeltagerne viser at 64 prosent kan tenke seg å bidra i dette arbeidet.
Hanne J Nordgaard åpnet den 3. Drivkraftkonferansen, og utfordret næringslivet til å gi innspill til hvordan vi skal jobbe videre for å bli enda bedre til å samarbeide, og dermed få bedre vekst.

Drivkraftkonferansen er Helgeland sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse hadde tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi fikk svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse fra kjente personligheter som Silvija Seres, Robert Mood, Jan Sollied Storhaug og Fredrik Gulowsen, med Moddi som underholder og konferansier. 

Ikke bare en konferanse
Lokalbanken vil utvikle Drivkraft Helgeland til å være mer enn en konferanse, og utvikle et konsept som ivaretar målsettingen om å være en drivkraft for både samarbeid og vekst gjennom hele året. Derfor har lokalbanken utfordret næringslivet på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter.

– Vi ser fram til disse bidragene, men noe har vi allerede bestemt: Helgeland Sparebank sponser allerede morgendagens helgelendinger innen kultur, idrett og gir store summer til kunnskap og forskning, men vi ønsker også å dyrke fram unge talenter i arbeidslivet. Vi ønsker å motivere de unge til å gjøre karriere og komme tilbake til Helgeland. Vi vil ikke trekke fram enerne, men motivere flest mulig, forklarer Markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank Majken Hauknes.

Allerede i år ble det invitert studenter gratis til Drivkraftkonferansen gjennom studentforeningen på Campus Helgeland. Vi ønsker å bruke studenter og øvrig næringsliv til å få tilbakemeldinger på hvordan lokalbanken kan bidra best mulig.  

Regionrådene, her representert ved Stig Størra og Arne Langset, tok initiativet til at neste års Drivkraftkonferanse og Helgelandskonferansen slås sammen.

Mange vil bidra
Regionrådene på Helgeland åpnet konferansen der de fortalte mange suksesshistorier fra Helgeland, både innenfor politikk og næringsliv. I tillegg tok de utfordringen fra banken på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter. Det mest konkrete forslaget de hadde var å slå sammen Drivkraftkonferansen og Helgelandskonferansen, som er regionrådenes egen konferanse der alle politikere og administrasjon i kommunene samles.

– Det er et godt innspill å samle den viktigste næringskonferansen på Helgeland med den viktigste offentlige konferansen, mener administrerende direktør Hanne Nordgaard. Både dette og andre innspill skal vi jobbe videre med sammen med næringslivet.

Deltagerne gir meget høy score på valg av tema og foredragsholdere, her illustrert med Jan Sollied Storehaug fra Cloudnames.

I en undersøkelse i etterkant av konferansen svarer 64 prosent at de kan tenke seg å bidra i dette arbeidet, mens 36 prosent svarer at det ikke passer på det nåværende tidspunkt. Deltagerne er svært positive til konferansen i sin helhet og så mye som 93 prosent svarer at Helgeland Sparebank bør videreutvikle Drivkraftkonferansen til å bli den viktigste næringskonferansen på Helgeland. 54 prosent er meget fornøyd med årets konferanse og 46 prosent er fornøyd.

Råd, felles prosjekt og felles identitet
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer oss i å finne gode fellesprosjekt.

Publikum fikk æren av å bli nærmere kjent med Nora Konstanse som nylig har mottatt pris fra Helgeland Sparebank og Verket Musikkfestival i deres felles fond «StøtteVerket». Prisen har til hensikt å utvikle musikktalenter og den kreative næringen på Helgeland. Nora Konstanse hadde følgende erkjennelse fra scena: – Tidligere ville jeg svart at jeg var fra Sandnessjøen, men nå ville jeg svart at jeg både er fra Sandnessjøen og Helgeland.

Nora Konstanse har vunnet førstepremie i StøtteVerket fra Verket og Helgeland Sparebank, og fortalte om sin reise i identitet. Der hun tidligere alltid sa hun var fra Sandnessjøen, titulerer hun seg selv nå også som helgelending.

Vår rolle i lokalsamfunnet

Helgeland Sparebank er Helgeland sin egen lokalbank, og det er på Helgeland vi satser – og kun her. Hvert år deler vi ut millioner av kroner fra bankens overskudd til gode prosjekter med samfunnsnyttig verdi for Helgeland. Hvorfor? Fordi vi vil være en drivkraft for vekst på Helgeland, og gjennom vårt samfunnsengasjement ønsker vi å bidra til bolyst, trivsel og økt aktivitet for store og små. På den måten gjør vi livet på Helgeland enda litt bedre.

Helgeland Sparebank etablerte sitt eget Gavefond i 2007, og fondet har siden den gangen vært en del av bankens bidrag til utvikling, optimisme og vekst i bygder og byer på Helgeland. Siden 2007 og frem til august 2018 har banken gitt gaver og gavetilsagn fra Gavefondet på i overkant av 105 millioner kroner til 1 400 ulike formål på Helgeland. Midler som har gått til å skape gode opplevelser, økt aktivitetstilbud i ulik lag og foreninger, utvikling av bygg og anlegg, diverse utstyr, organisasjonsutvikling, kompetansehevende tiltak, mestring og læring, sosial inkludering og mangfold, næringsrettede tiltak og mange andre gode samfunnsformål som er med på å skape trivsel og livsglede på Helgeland.

Som sparebank med både direkte privat eierskap og samfunnseierskap har vi to klare, men ulike formål. Gjennom solid bankdrift skal vi levere konkurransedyktig avkastning til våre egenkapitalbeviseiere, og til våre andre eiere – samfunnet på Helgeland for øvrig eller våre kunder – skal vi være en aktør som bidrar til utviklingen av samfunnsnyttige formål gjennom et solid samfunnsengasjement og aktiv gavepolitikk. Nettopp derfor gir vi tilbake deler av bankens overskudd til samfunnet på Helgeland. Det er her pengene er tjent og det er her de skal komme til nytte.

Se mer om hva du kan søke om gaver til på vår nettside www.hsb.no/samfunnsansvar/gavefondet

Økonomitips til studenter

For at studielånet skal rekke hele semesteret, kan noen økonomitips komme godt med.

70 prosent starter på studier

70 prosent av dem som har gått på videregående skole i regionen går nå videre ut i studier. 

– Det er altså ganske mange som reiser fra Helgeland. Man gjør karrierevalg, det er mye sosialt man kan være med på og det er mye man må tenke på når det kommer til personlig økonomi, og det er vanskelig å komme på rett vei igjen dersom man havner i et økonomisk uføre, sier Dag-Hugo Heimstad, som er direktør for personmarkedet i Helgeland Sparebank.

Det er ikke mye opplæring i økonomi i skolevesenet lenger. Helgeland Sparebank ser derfor på dette som et samfunnsansvar. Banken kjører et kurs på ungdomsskolen og et kurs på videregående, gjennom bankens egen ungdomsøkonom.

Lokalbankens tips

Budsjett er kjedelig, men smart
Sett opp en oversikt over hva som kommer inn av penger og hva du tror du får av utgifter. Skaff deg oversikt over hvor pengene brukes, så kan du lettere unngå sløsing på for dyre varer og småkjøp.

– Det er viktig å få en oversikt over inntekt og det du tror du får av utgifter. Et budsjett kan hjelpe deg til å få noen «aha-opplevelser» for at du skjønner hva pengene går til. Budsjett er kanskje kjedelig, men gir deg god oversikt. Kanskje kan tiltak for å ikke bruke opp studielånet i de første månedene være å lage middag selv, ta med matpakke på skolen, og liknende, sier Dag-Hugo Heimstad, som er direktør for personmarkedet i Helgeland Sparebank.

Husleiekontrakt og skolekontrakt
– Du er myndig og er forpliktet til å forholde deg til avtalene du gjør. Leier du på det private markedet må du være oppmerksom på rettighetene dine. Sørg for å ha en skriftlig kontrakt. Betaler du depositum, er det veldig viktig at disse pengene settes inn på en sperret depositumskonto. Når det gjelder skolekontrakt må man lese vilkårene i avtalen nøye, og spesielt merke seg hvilke rettigheter du har om du blir syk eller velger å avslutte eller ta pause fra studiene midt i skoleåret.

Ikke finansier studentlivet på kreditt
– Det er ikke alltid enkelt å få studielånet til å strekke til, og da kan det friste å ta opp forbrukslån eller å bruke kredittkort. Husk at disse pengene skal betales tilbake, med renter i tillegg.

Ikke ta opp mer studielån enn du må
– Studielånet er faktisk et lån, og det må betales tilbake etter studiene. Ikke lån mer enn du trenger. Det er det beste lånet man kan ha. Hvis man er disiplinert kan man ta maksimalt lån og sette inn pengene på sparekonto, fond eller BSU.

Betal på forfallsdato
– Om du venter med å betale regninger blir det bare verre. Betal ved forfall, da unngår du purregebyr. Legg inn regningene på eFaktura, Avtalegiro eller Vipps Faktura. Da slipper du at fakturaene står ubetalt.

Husk innboforsikring
– Hvis du opplever brann eller at du får innbrudd kan du plutselig stå på bar bakke. Da er det viktig at du har forsikringene i orden. Tegn en innboforsikring for dine eierandeler og en reiseforsikring, minst. Hvis du fortsatt har din faste bostedsadresse hos foreldrene dine, kan du fortsatt være omfattet av deres reiseforsikring. Dette kan være lurt å sjekke ut.

Sjekk pris og vilkår for medietjenester
– Sett deg godt inn i avtalevilkårene når det kommer til medietjenester og se på hvor mye penger du bruker på dette, og sett deg godt inn i avtalevilkårene.

Eie eller leie?
– Et alternativ til å leie hos noen er å kjøpe seg sin egen leilighet. Dette er noe man burde kontakte banken om, for da vil de sammen med deg vurdere om dette kan passe for deg. Det er bedre at du betaler til deg selv, enn til noen andre. Eier du en leilighet kan du jo eventuelt også leie ut et rom, for å ha det som inntekt. Det er også en rekke skattemessige fordeler, som f.eks. at du får 23 % fredag av renteutgiftene. Det kan også være en risiko å kjøpe seg noe eget da boligprisene svinger. Det kan også være lurt å vente med å kjøpe til man vet at man trives i studiemiljøet der man går skole. For mange har det vært gunstig å være med på prisstigningen i boligmarkedet de siste årene, men i det siste har boligprisene gått noe ned i deler av landet, avslutter Heimstad.

Vil være en større pådriver for samarbeid på Helgeland

–Helgeland Sparebank er i kraft av sin størrelse og vår visjon, en naturlig aktør for å fremme samarbeid på Helgeland. Dette vil vi utvikle i vårt drivkraftkonsept og gjennom den årlige Drivkraftkonferansen, sier administrerende direktør Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på Drivkraftkonferansen her

Med dette budskapet inviterte lokalbanken næringsliv og regionråd til en debatt om hvilke muligheter som ligger i bedre samarbeid, og hvordan Helgeland Sparebank best kan bidra.  

Foran f.v. adm.dir. Hanne J. Nordgaard i Helgeland Sparebank og markedssjef Majken Hauknes, Helgeland Sparebank, Trine Rimer, Rana næringsforening (t.h), Morten Rudi Havnafestivalen (bakover t.h.), Maiken Johansen, festivalsjef Verket, daglig leder Helgeland Regionråd, Stig Sørra. Nestleder Alstahaug næringsforening, Odd Petter Olderskog Leknes (midten bak), Geir Voldsund, bedriftsmarkedssjef i Helgeland Sparebank og Bjørn Larsen, Vefsn næringsforening. Anne Berit Tilrem (foran t.v.), John Arne Warholm, Brønnøy næringsforening, Harald Carlsen, Havnafestivalen. Foto: Jill-Mari Erichsen

Bedre enn sitt rykte
Stig Sørra i Helgeland regionråd minnet om at det er lov å være stolt av seg selv uten å rakke ned på andre, og framhevet at det er mange eksempler på at Helgeland samarbeider godt, for eksempel arbeidet om felles transportplaner. Dessuten poengterte han at saker om sykehus og flyplass uansett ikke bestemmes lokalt. Like fullt er det gjengs oppfatning at de fleste poengene tas på hjemmebane, og at hverdagen krever intens jobbing på de nærmeste sakene, og at det blir for liten tid til å samarbeide og tenke helhetlig.

– Det har aldri vært bedre på Helgeland enn nå, og næringslivet tenker i stadig større grad felles investeringer og drift og ikke minst deling av kunnskap. Men det er viktig at de riktige ressurspersonene møtes og blir kjent, slik at næringsmagi kan oppstå, mener bedriftsmarkedssjef for Mo i Rana Geir Voldsund. Han får støtte fra panelet, som dessuten trekker fram viktigheten av utvikling av gründere. Bjørn Larsen i Mosjøen og omegn næringsforening framhever viktigheten av å møtes og bygge tillit mellom aktørene

–Vi må bli bedre kjent, lære å stole på hverandre og ikke minst være rause, sier Bjørn Larsen, som mener at Drivkraftkonferansen er et bra eksempel på en viktig møteplass.

Råd til banken
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer å finne gode fellesprosjekt.

Bedret omdømme med festivalene
Verketfestivalen og Havna er eksempler fra næringslivet som samarbeider, men også konkurrerer. Festivalsjefene Maiken Johansen hos Verket og Morten Johansen hos Havna framhevet festivalenes rolle for å bidra til god omdømmebygging av Helgeland. Festivaler som annet næringsliv må være innovative for å overleve.

–Det å være unik er viktig, men en bardisk er en bardisk: Det gir reduserte kostnader å samarbeide om materiell og ressurser, og kanskje skal vi etablere en mer formell samarbeidsarena, spør Maiken Johansen.

Debatten om hvordan vi kan samarbeide bedre fortsetter på Drivkraftkonferansen i Mo i Rana 29. og 30. august. Drivkraftkonferansen er Helgeland Sparebank sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse har tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi søker svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse.

– Det er avgjørende at offentlig og privat næringsliv på hele Helgeland ser verdien av sette av tid til å møtes og få faglig påfyll, og vi jobber for at det skal bli enkelt å transportere seg for de som er geografisk lengst unna. Siden konferansen er i Mo i Rana i år, har vi satt opp egen hurtigbåt som starter i Brønnøysund og kjører innom Herøy og Sandnesjøen, forklarer Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på her

Kulturlivets venn og støttespiller

I flotte omgivelser i havna på Hemnesberget, treffer vi Rolf Einar Jensen. Han er 27 år, kommer fra Mo i Rana, og har nettopp tiltrådt som leder privatmarked i Helgeland Sparebank, med spesielt ansvar for områdene Rana, Hemnes, Lurøy og Nesna. Rolf Einar har i hovedsak sin bakgrunn fra idretten, og har studert i Tromsø. Han har 2 års erfaring fra Helgeland Sparebank, og tidligere 1 år fra SNN. Vi tok en uformell prat med ham om løst og fast i tilknytning til både Hemnesberget og Hemnesjazz.
Rolf Einar Jensen (foto: Rune Furuhatt)
Rolf Einar Jensen (foto: Rune Furuhatt)

Helgeland Sparebank har vært med Hemnes Jazzforum og Hemnesjazz helt siden starten for over 20 år siden. Er langsiktighet og stabilitet noe dere i Helgeland Sparebank ser på når man velger ut prosjekter for støtte/sponsing?
-Jeg er jo veldig fersk i dette enda, men rettesnoren til Helgeland Sparebank er å være en drivkraft for vekst. Vi er med på å dra opp aktører som ønsker å skape gode opplevelser i lokalmiljøet og gjøre Helgeland til et enda bedre sted å bo på. Jeg har et klart inntrykk av at det meste som skjer her på Hemnesberget og ellers i kommunen er tuftet på en solid dugnadsånd. Sett opp mot folketallet i kommunen er det nesten utrolig hvor mye som skjer her, både av festivaler, musikk, idrett og annen kultur. I tillegg blir jo dette i stor grad realisert kun på dugnad, med kanskje over hundre frivillige i stort og smått, og det er viktig for en aktør som Helgeland Sparebank. At man beviser år etter år at man får det til, at publikum strømmer til, og at det engasjerer både arrangører og tilreisende, bidrar i enda større grad til at man får lyst til å være med som støttespiller. Vi ser jo også at slike arrangementer og «fellesløft» er med på å stimulere bolysten på stedet, og det er også en viktig faktor for oss i Helgeland Sparebank.

Vi lurte også på hva som blir viktig for Helgeland Sparebank etter hvert som banktjenestene blir stadig mer digitalisert, og lokale kontor og tjenester blir borte?
– Dette er ei evig utfordring, og særlig med tanke på hvor fort utviklinga har gått og stadig går. Fra at de fleste for 20-30 år siden gikk i banken for å hente ut lønna si, til at det i dag snart er bare store, sentrale bankkontorer igjen. Dette henger jo sammen med at man i dag kan utføre det aller meste på nett, og kunden forventer gode løsninger og raske svar. Dette skaper selvsagt utfordringer for de generasjonene som ikke er vokst opp med iPad og data og mobiltelefoner der man kan gjøre det meste. Dette er en vanskelig situasjon for bankene, og kanskje særlig for sånne som Helgeland Sparebank, som er en lokalbank. Skal man tilby det kunden i alle alderssegmenter forventer,  og være konkurransedyktig opp mot nasjonale og internasjonale aktører, så må vi alle utvikle oss i en digital retning. Like fullt er Helgeland Sparebank lokalbanken som har kunnskapen om livene vi lever her og vil derfor alltid være rådgiverbanken. Å være kompetente rådgivere i alle livsfaser for folk innen bank, forsikring og sparing er det viktigste for kunden, og for oss. At det kommer reaksjoner på at det blir færre kontorer, skjønner vi i Helgeland Sparebank veldig godt. Vår viktigste oppgave er å sørge for å ha gode systemer, slik at kundene kan få utført det de trenger på en enklest mulig måte. Helgeland Sparebank ønsker å fortsette å være lokalbanken som er lokalt eid og som gir av sitt overskudd kun til denne regionen. Hvis vi skal kunne fortsette å være det, med de forventninger, krav og konkurranse som er i markedet, ja – da har vi ikke mulighet til å ha lokalkontor i hver kommune.

– Hvor viktig blir det da for Helgeland Sparebank å være synlig også på mindre steder?
– Etter at banken ble lagt ned på Hemnesberget er det nok enda viktigere å være synlig overfor de som bor på stedet. Helgeland Sparebank er en drivkraft for vekst i alle Helgelands 18 kommuner, ikke minst Hemnes. Den verdiskapingen lokalbanken bidrar til er noe av det som vi må bli flinkere til å fortelle til våre kunder – og framtidige kunder på Helgeland.

Det at mange velger lokalt, er det som gir oss vår kraft til å kunne være en støttespiller for Hemnesjazz og andre slike arrangementer, både innen idrett, kultur og forskning. Det lokale blir bare enda viktigere, når utviklinga er som den er med digitalisering av tjenester.  Vi vet at konkurransen fra både nasjonale og internasjonale aktører blir stadig sterkere – uten at de gir noe tilbake til vår region. Engasjementet og bidragene Helgeland Sparebank gir til Helgeland, mener jeg ingen andre aktører kan måle seg med.

– Til sist da, Rolf Einar. Har du noen egne favoritter i programmet for årets Hemnesjazz?
– Sigvart Dagsland er jo veldig flink! Ellers må jeg vel kanskje si DJ Hywaka, i og med at jeg ikke har hørt om noen av de andre her på lista. Men jeg skal gi de en sjanse, og høre på dem i bilen på tur hjem til Mo i Rana!

Kortreiste ferieplaner

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Kor ska vi reis hæn?» Viggo Valle stiller dette spørsmålet like ofte i påsken som det mange barn gjør når sommerferien nærmer seg.  For mange har det å få sommerferie vært synonymt med det å reise bort. Langt bort; sånn at barna skulle ha noe spennende å fortelle når de kommer på skolen igjen til høsten. Dette er heldigvis i ferd med å endre seg. Det har, som følge av fokus på bærekraft og aktiv ferie, blitt trendy å planlegge kortreist ferie. For hvorfor reise bort når vi har ett av verdens mest spektakulære reisemål rett utenfor stuedøra?

Personlig har jeg for første gang i mitt relativt voksne liv planlagt Helgelandsferie i år. Det blir fjell, bål, primus, telt, sekk og sovepose. Det blir sikkert også mygg, regn, tåke og ømme føtter. Jeg har ambisjoner om å besøke både Børgefjell nasjonalpark og Lomsdal-Visten nasjonalpark. Jeg skal gå i fjellområder jeg aldri har besøkt før, og jeg skal gå på kjente stier. Jeg skal prøve noen av de nye turistattraksjonene, og jeg skal delta på noen av de mange turmarsjene som arrangeres av ildsjeler rundt omkring på Helgeland. I det hele tatt en bærekraftig sommerferie, helt uten marin forsøpling og med minimale CO2 utslipp.

Og jeg er ikke alene om å bruke ferien min her. Turisme er en av vekstnæringene på Helgeland. Og den vokser fort. Fra 2012 til 2017 har antall overnattinger på Helgeland om sommeren økt med 42,3 %; eller 70.000 overnattinger. Tilsvarende veksttall for Norge som helhet er på 14,9 %. Helgeland passerte Lofoten i antall hotellovernattinger allerede i 2017, og ca 2100 helgelendinger er sysselsatte i reiselivsnæringen.

At Helgeland er «hot» ser vi også på antall visninger på nettstedet visithelgeland.com. Antall visninger her har økt fra 60.000 i 2012 til 600.000 i 2017, og på Facebook hadde Visithelgeland i 2017 3,9 millioner unike visninger. Torbjørn Tråslett og co i Helgeland Reiseliv har gjort en fantastisk jobb; med god hjelp av et fantastisk reisemål med masse å finne på hele døgnet.

Utsikt fra Rødøyløva, Rødøy, fjell, Vandring, Helgeland

For på Helgeland må vi ta hele døgnet i bruk skal vi rekke over det hele. Det rett og slett myldrer av små og store festivaler. Det går faktisk an å fylle ferien på Helgeland med bare festivaler fra Roots i Brønnøysund, Havna i Sandnessjøen, Galleria og Byfest i Mosjøen, Trænafestivalen på Træna og Verket på Mo. Bare for å nevne noen.

Turistene, og vi fastboende, som ønsker å bruke ferien på Helgeland kan også fylle dagene med annet enn å gå i fjellet. Bare i 2018 er det åpnet 20 nye aktivitetstilbud rundt omkring på Helgeland; fra snorkelsafari på Vega, havkajakk på Træna og Zip-line i Mosjøen. Mange av disse aktivitetene har ligget «oppe i dagen», men ikke blitt tatt i bruk, ikke gjort tilgjengelig og ei heller bitt kommersielt utnyttet. Ikke før de siste to-tre årene. Hva har skjedd?

Handler dette om at det endelig er blitt et marked for opplevelser? Eller handler det om at vi nå i større grad evner å se mulighetene her vi bor og ikke lengre er kollektivt husblinde? Eller kanskje handler det om noe av det samme som Paulo Coelho skriver om i sin bok Alkymisten; om at den drømmen du søker å realisere ute i verden egentlig ligger begravd i din egen hage? Vi evner bare ikke å se det før vi har reist så mye og opplevd så mye andre steder at vi først senere ser potensialet i det vi har her vi bor.

Jeg må i så måte trekke fram Øyfjellet i Mosjøen. Øyfjellet har vært gjenstand for kollektiv irritasjon i flere mannsaldre. Det ligger for nært byen, det er for høyt, for stygt, det skygger for sola og det er skyld i alt regnet som faller ned i byen. Før var det bare noen arrangerte turer til Øyfjellgrotta fjellet kunne skryte på seg. Men så kom spleiselaget «Helgelandstrappa» –  steintrappa opp Trångskardet. Den snudde det hele. Konserten «Top of the mountain» i 2017 ble en folkefest og en braksuksess, så åpnet Via Ferrata’n, Zip-line monteres i disse dager og planene om bruk av fjellet bare vokser og vokser: Gondol, restaurant, sykkelutleie. Øyfjellet er virkelig i ferd med å bli historien om irritasjonen som ble til en attraksjon. Det handlet bare om å se det og om å gjøre det. Og det hele begynte med en vill ide om en trapp opp et fjell.

Det er ofte de ville ideene som løfter oss videre og som er en drivkraft for vekst. Vi må bare tørre å heie på ildsjelene og ideskaperne. Vi må tørre å være entusiastiske, engasjerte og patrioter på Helgeland sine vegne. For å realisere ville ideer, festivaler og nye aktiviteter trengs det som oftest penger. Helgeland Sparebank og andre sparebanker har med gavefond og gavestiftelse mulighet til å gi gaver til mange slike ville, men samfunnsnyttige ideer som Helgelandstrappa. Så det er hjelp å hente til å få realisert mye.

Jeg oppfordrer alle helgelendinger om at ta turen opp Helgelandstrappa i sommer, sett dere på Bankplassen øverst i trappa og tenk på for en fantastisk region vi bor i. Men ta nå med regnjakken for sikkerhetsskyld – for det er jo  dette med sommerværet på Helgeland  da. Jeg er glad jeg har både sommerlue, ullundertøy og sommervotter. Det kan komme godt med.

Men uansett «kor du ska reis hæn»; god sommerferie til dere alle.

 

 

Økonomiske ferietips fra Helgeland Sparebank

Doble budsjetter for de som ferierer utenlands

Nordmenn bruker 50 milliarder på sommerferie, med et snitt på 24 000 kroner hver i år. De som reiser til utlandet bruker mer enn dobbelt så mye som de som ferierer i Norge.

Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder reising, spesielt sommerstid. Mange helgelendinger har en god og stabil privatøkonomi og reiser like mye som resten av Norge. I sum bruker vi i Norge over 50 milliarder på sommerferie, og norske familier planlegger i 2018 å bruke i snitt over 24.000 kroner hver på sommerferie i år. Dette er litt mer enn vi gjorde i fjor. De som planlegger norgesferie budsjetterer med cirka kr. 12.500, mens de som reiser utlands har et langt høyere budsjett på cirka kr. 30.400. Den svake kronekursen gjør det dessverre dyrere å reise til utlandet enn for noen år siden, men nordmenn bryr seg mindre om kronekursen enn tidligere. Tre av fire sier kronekursen har liten betydning for hvilken ferie de velger.

Økonomiske ferietips fra Helgeland Sparebank:
  • Lag budsjett, og følg med forbruket, så slipper du en ubehagelig overraskelse etter ferien.
  • Betalt reisen, hotellet og leiebilen med kredittkort. Det inneholder ofte reise- og avbestillingsforsikringer, og ekstra sikkerhet mot svindel.
  • Ha gjerne to betalingskort med på ferie og oppbevar dem på forskjellige steder.
  • Betalt alltid i landets egen valuta, uansett om du betaler kontakt eller med kort. Velger du norske kroner kan betalingsstedet bestemme kursen, og det kommer vanligvis dem og ikke deg til gode.
  • Sjekk valutakursen før du drar, og lag deg en enkel omregningsformel for å unngå overraskelser når kredittkortregningen kommer.
  • Beskytt alltid PIN-koden din, eller benytt deg av kontaktløst kort.
  • Ikke bruk vanlig bankoverføring ved leie av feriebolig o.l. Ved å benytte kredittkort eller PayPal, har du rett til erstatning fra kortselskapet ditt.
  • Last ned mobilbank-applikasjonen til smarttelefonen. Da kan du raskt overføre penger mellom kontoer, sperre kort ved behov og følge med forbruket underveis.
  • 1 av 5 reiser uten reiseforsikring, men er kanskje det smarteste du pakker i kofferten. Det som koster mest hvis uhellet er ute, er sykehusopphold og transport hjem.
Foto: Petter Rønningsen

HSB på lag i 8 år

Visjonen som ble Verket
For over 10 år siden var mye av det Verket er i dag kun en vågal visjon. Visjoner kan være vanskelige å gjøre om til realiteter, men med gode støttespillere som Helgeland Sparebank har Verket fått det til.
Verket 2017: Markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund i Helgeland Sparebank deler ut neckhangers med program.

– Vi trenger Verket, vi trenger de som støtter opp om bredde, vi  trenger definitivt de store og viktige kulturbærerne som drar lasset på vegne av mange andre og baner vei.

For festivaldrivere er dette gode ord å høre fra den nye markeds- og kommunikasjonssjefen i Helgeland Sparebank. Hun opplevde Verket fra en ny vinkel i 2017.

– Verket ble arrangert like etter jeg ble ansatt. Jeg fikk dele ut neckhangers med program ved inngangen. Å starte ny jobb med å ønske så mange glade mennesker velkommen til festival, det var utrolig trivelig. Virkelig en fin opplevelse.

Helgeland Sparebank har sin egen tungtveiende visjon: Å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Banken ønsker å skape et godt samfunn ved  å være ekte og engasjert og bidra til kunnskap og næringsutvikling. Banken er tungt inne på kulturfeltet og støtter utallige lag- og foreninger på hele Helgeland.  Lokalbanken er en aktør med en sterk og bred posisjon. Det nære er viktig, og Verket er en av mange slike nære aktiviteter banken støtter. Engasjementet har vært avgjørende for mye av det Verket har fått til og hatt mulighet til å gjøre.

– For banken er det viktig å nå ut til store deler av Helgelands befolkning og næringsliv. Verket har for oss vært en spydspiss i så måte, sier Hauknes.
– Vi får mye igjen for å bidra til festivalen. I de neste årene skal vi fokusere  mer på å formidle det unike med Helgeland Sparebank, og bli flinkere til å gjøre folk oppmerksom på hvilken betydning det lokalbank har som samfunnsbygger.

Hauknes mener festivalen har tatt brodden av en del regionale komplekser.
– Verket har jobbet med identiteten til Mo i Rana og Helgeland; lært oss å være stolte av hvem vi er, fremheve kulturen vi kommer fra og fremelske dagens Mo i Rana.  Det hippe og kule er ikke alltid Oslo 3, det kommer an på hva du ønsker: Du kan leve det livet du vil på Helgeland, men da må vi ha tilstrekkelig av det de unge ønsker seg. De fleste håper på et liv som består av flere elementer.  Vi må være et helhetlig og attraktivt samfunn for dem som bor her og de som kan tenke seg å bosette seg på Helgeland. Kulturopplevelser er ett av de elementene som må være på plass i en god by og region.

Felles møteplasser, tilhørighet og stolthet er viktig for å bygge morgendagens Helgeland.

Hun forsikrer oss om at Helgeland Sparebank skal jobbe videre med å utvikle Verket-samarbeidet til gode for festivalen og festivalens publikum.
– Jeg vil rose innsatsen som er gjort over tid av ulike aktører som har jobbet med og for festivalen: Organisasjonen, de frivillige, eiere og ulike støttespillere. Verket er profesjonelt drevet, de kan sitt fag og det drar vi nytte av. Festivalen favner mye gjennom sin plassering, navnet og hvordan det jobbes med området.  Vi er blitt så glade i Verket. Helgeland Sparebank ønsker å ta en enda sterkere posisjon i forhold til samfunnsutvikling fremover, og vil skape større begeistring og mer engasjement.

– Som innbyggere og næringsaktører mener jeg vi skal være stolte av at Verket er 10 år.  Og jeg håper at publikum fortsetter å sette pris på dette tilbudet, ikke tar Verket som en selvfølge. Verket plikter på sin side å gjøre sitt for å beholde dagens posisjon og publikumsappell. Vi må i lag sørge for at det blir 10 nye år og at vi dekker de behovene som etterspørres. Dette er grunnen til at vi kjører HSB-kampanjer  med rabatterte billetter: Vi vil sette pris på våre lojale kunder.

– Hva gleder du deg til i august?
– Travis! Uten tvil. Jeg hører fortsatt på dem.  Og det blir veldig spennende å se Halie. Hun har noe unikt og kraftfullt ved seg.

Helgeland Sparebank skal fremstå litt annerledes og mer spennende på festivalområdet i tillegg til at de introduserer VIPPS.

– Dessuten kommer vi snart med et spennende tilbud til 1999-kullet. Vårt mål som samfunnsaktør er nemlig å bidra til gode opplevelser for de unge nå, slik at de ønsker seg tilbake etter endt utdanning  og vet de får gode kulturopplevelser også i framtida. 

Artikkelen i Verketavisa 2018:

Flyttet hjem for å skape liv i byen

De har alltid brent for å bidra til en mer attraktiv by og region. Nå har Annika og Rikke fått en gyllen sjanse til å skape vekst og trivsel.

­– Jeg trengte ingen betenkningstid, det ble et rungende ja.

KULTUR GIR BOLYST: – Et levende kulturliv gjør at flere får lyst til å bosette seg i byen og det har jeg lyst til jobbe med, sier Rikke Lund.

Rikke Lund (25) hadde skapt seg en karriere som utøvende danser via studier på LIPA-skolen som ble grunnlagt av Paul McCartney. Da hun ble tilbudt jobben som daglig leder på Galleria Kunstfestival AS, kom sjansen til å vende hjem.

HJEMVENDTE ILDSJELER

Tilbudet kom fra en annen hjemvendt vefsning, Annika Honggard (28). Hun ble hentet inn som styreleder i forbindelse med at Galleria ble endret til et aksjeselskap.

DRØMMEN BLE OPPFYLT: – Det var alltid meningen å komme tilbake og bidra med min kompetanse. Nå får jeg sjansen, sier Annika Honggard.

Til daglig jobber hun som prosjektleder for bedriftsnettverket ”Ut i Øyan” på Herøy og Dønna.

Siden februar har de to jobbet hardt og intenst for å sette seg inn i oppgavene og sørge for at årets Galleria skal bli så bra som mulig. Dette i tett samarbeid med festival-gründer Stig Ove Sivertsen.

– Utrolig hektisk, meget utfordrende og fantastisk gøy, er oppsummeringen så langt fra de to.

VISJONER FOR FREMTIDEN

Parallelt med innspurten til åpningen 7. juli, har de to også begynt å legge planer for 2019. Blant annet vurderer de en fascinerende mulighet med å koble street art opp mot anodefabrikken til Alcoa.

– Vi ser også for oss et tettere samarbeid med ” Byfestveko”, hvor vi får et komplett tilbud på dag- og kveldstid, sier Annika.

KREATIV TUMLEPLASS

EKTE PATRIOTER: Styreleder i Galleria Kunstfestival Annika Honggard (t.v.) og daglig leder Rikke Lund tilhører den unge generasjonen vefsninger som mer enn noe annet ønsker å skape liv og økt bolyst i Mosjøen og Vefsn.

Målet med Galleria står uansett like solid forankret som Øyfjellet:

– Festivalen skal være en kreativ tumleplass for kunst og kultur, enten det dreier seg om malerier, dans, naturopplevelser eller musikk og litteratur, fremholder Rikke.

– Og, ikke minst, ha et tilbud til både barn, ungdom, voksne og de eldre, skyter Rikke inn.

Årets utgave har allerede tatt opp i seg mye av dette, inklusive klatreyoga, padling, kurs i fribroderi og historiske opplevelser.

Her kan du se hele programmet

HELE BYEN SKAL MED

Dermed har de også skapt Norges lengste galleri, en festival med og uten filter kombinert med en yrende folkefest.

ÅRLIG TRADISJON: Galleria har blitt en årlig tradisjon i Mosjøen, og nå skal festivalen bli enda bedre. Her et glimt fra fjorårets versjon.

– Selv om Galleria på en måte er et barn av Sjøgata, ønsker vi at hele byen skal inkluderes når startskuddet går, sier Rikke.

 Nytt av året er nemlig at Sjøsiden er kommet inn som medspiller og arena.

POPULÆR KUNSTPAUSE

I fjor introduserte Galleria ”Kunstpausen” – i regi av Helgeland Sparebank – en scene hvor bedrifter og gründere innen næringsliv, kultur og opplevelser får fortelle om sin virksomhet. Dette for å spre inspirasjon til øvrig næringsliv og gründere.  Dette videreføres i år, nok en gang under ledelse av Anne Severinsen.

– Arrangementet i fjor var en stor suksess, og vi har stor tro på at årets Kunstpause blir minst like bra, sier finansrådgiver i Helgeland Sparebank,  Åse Winther Neergaard.

DET BANKENDE HJERTET

FRA SJØGATA TIL HELE BYEN: Galleria er et ektefødt barn av Sjøgata, men nå skal Annika Honggard og Rikke Lund sørge for at hele byen får ta del i den sju dager lange kunst- og kulturfesten.

Hjerteblodet i Galleria består av nærmere 40 frivillige som legger ned en formidabel innsats for at kabalen skal gå opp.

– Det er direkte rørende å se hvor mye folk gir av seg selv for at byen skal få en best mulig festival. Det gir oss en ekstra drivkraft til å gå den ekstra mila, sier Rikke og Annika.

DRIVKRAFT FOR VEKST

Så hadde ingenting av dette vært mulig uten en solid hovedsponsor. For Helgeland Sparebank passer Galleria som hånd i hanske med bankens visjon:

VIKTIG FOR BANKEN: – Galleria representerer verdier som er sentrale for banken, nemlig en drivkraft for vekst, sier direktør personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

– Å være en drivkraft for vekst på Helgeland.

– Det er en glede å kunne sørge for at noe av overskuddet i banken går tilbake til nærmiljøet gjennom gode opplevelser for befolkningen, samtidig som vi bidrar til god næringsutvikling, sier Dag-Hugo Heimstad, direktør personmarked.

– Banken heier på alle offensive krefter i regionen, og når to unge damer går i bresjen for å løfte Galleria til nye høyder så er dette noe vi gjerne vil støtte.

ENGASJERTE FOLK: Gammelbanken i Mosjøen blir festivalkontor. Her er det Annika Honggard, Rikke Lund, finansrådgiver Aase Winther Neergaard og direktør personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad, som diskuterer kunst med liv og lyst.

Sjekk hva reiseforsikringen din dekker

Bjørn Jarle Bech, skadeforsikringssjef i Helgeland Sparebank

På reisen er det viktig å ha med fornuftig og rett bagasje. I denne må også riktig reiseforsikring inngå.

Nordmenn reiser stadig mer, og hver sommer finner vi historier i media om astronomiske sykehusregninger i utlandet eller hjemtransport til Norge som koster mange hundretusener. De uheldige har kanskje ikke sørget for reiseforsikring, eller sjekket at reiseforsikringen dekker deres behov. 

– Når man skal velge reiseforsikring er det noen helt vesentlige detaljer som er viktig å sjekke, sier Bjørn Jarle Bech, som er skadeforsikringssjef i Helgeland Sparebank. Er uhellet ute er det sykehusopphold, behandling og transport hjem som virkelig vil koste. Da må du ha forsikringsvilkår i din avtale som ikke gir ubehagelige overraskelser.

– Annet innhold i reiseforsikringen som bør sjekkes er verdier på reisegods, hvilken verdi enkeltgjenstander er forsikret for, avbestilling og forsinkelser, fortsetter Bech. Ikke alle leser og kontrollerer hele forsikringens innhold. Reiseforsikringen må også inkludere en god alarmsentral som er tilgjengelig hele døgnet. Tidsforskjeller og behov for å snakke med noen som skjønner norsk når man trenger det, er avgjørende for at en skade skal få så liten konsekvens som mulig. 

– I dag inneholder en reiseforsikring så mye mer enn bare for kort tid siden, sier Bech. Dekning av egenandel på leiebil er et eksempel på innhold som er forholdsvis nytt. Med denne inkludert slipper vi som kunder av leiebilfirmaene å betale ekstra for egenandelsreduksjoner, og her sparer vi penger på å ha en god reiseforsikring.

Helgeland Sparebank har Frende Forsikring som leverandør av forsikring for kundene. Frende har over flere år hatt en av markedets aller beste reiseforsikringer. Og fra 1. juni 2018 er Frendes reiseforsikring blitt enda bedre.

Frendes reiseforsikring:
  • Dekker reiser på inntil 75 dagers varighet
  • Har ingen egenandel
  • Sykdom på reise dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Hjemtransport dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Reisegods dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Enkeltgjenstander dekkes med inntil kr 40 000
  • Avbestillingskostnader dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Forsinkelser dekkes med markedets høyeste summer
  • Egenandel ved skade på leiebil dekkes uten beløpsbegrensninger (forutsetter minst 1 døgn overnatting)
  • Falck Global Assistance – alarmsentral åpen 24 timer i døgnet

Her kan du få mer informasjon og bestille Frendes reiseforsikring