Alle mann til pumpene

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Helgeland seiler i fin økonomisk medvind og er på mange områder rigget for fortsatt vekst, men vi trenger flere hender og hoder i arbeid om vi skal få til den utviklingen vi ønsker oss og ser for oss på Helgeland!

Befolkning på Helgeland har økt med 2 % over de siste 10 årene, mens Norge som helhet har økt befolkningen med ca 11 % i samme periode. Det siste året har befolkningen på Helgeland faktisk hatt en nedgang; kun Rana kommune har hatt en svak økning.

Befolkningsutviklingen er altså rimelig flat på Helgeland og stadig flere av innbyggerne her er seniorer. Den eldrebølgen det har vært snakket om en tid begynner nå for alvor. Eldrebølgen alene gir større etterspørsel etter arbeidskraft i flere bransjer. Det blir både behov for flere ansatte i eldreomsorgen de neste årene, og pensjonistene må erstattes på de arbeidsplassene de forlater.

Samtidig er produktivitetsøkningen på Helgeland høy og arbeidsledigheten lav. Næringslivets omsetning økte med 4% på Helgeland i 2018, mens samme tall for Norge ble 2,1%. Arbeidsledigheten på Helgeland er bare 2,1% pr 31/3-19. Flere bedrifter melder om at det er vanskelig å få tak i den arbeidskraften som trengs.

Om vi i tillegg tar med oss at det er planlagt investeringer på Helgeland de neste 7 årene på hele 73 milliarder kroner – og det er uten å ta med en eventuell batterifabrikk –  ja, da får vi et svar med to streker under: vi trenger flere folk i arbeid på Helgeland!

Hvordan skal vi få dette til?

Dette er like vanskelig å få til som det er enkelt å si: vi trenger enten befolkningsvekst og/eller at flere av de som bor på Helgeland jobber mer.

La oss se på befolkningsveksten først. Hvordan kan vi skape befolkningsvekst? Dette er en problemstilling de aller fleste regioner jobber med. Sentraliseringen til større byer i Norge har vært i gang i årevis og taperne i dette kappløpet er og blir bygda og de mindre byene. Større fødselsoverskudd på bygda hjelper lite så lenge unge voksne reiser til de større byene.

Skal vi få økt tilflytting, eller beholde ungdommene våre, må vi sørge for at vi har arbeidsplasser for alle grupper yrkesaktive; det vil si både høyt utdannede/folk med fagbrev, kvinner/menn, unge/voksne. Ofte er det slik at det er større investeringer som utløser jobbskaping; som for eksempel bygging av institusjoner, etablering av fabrikker og store infrastrukturprosjekter. Mye av dette er på gang på Helgeland. Vi har/får arbeidsplassene, men trenger folk til å fylle dem.

Vi må selvsagt lage det attraktivt å flytte til og bli på Helgeland, Vi trenger god tilgang på boliger og aktiviteter som styrker de såkalte «bli-faktorene»; Bolyst og trivsel er de viktigste. Helgeland har et rikt kulturtilbud, en fantastisk natur (enten du liker fjord eller fjell) og et mylder av aktive lag- og foreninger. Helgeland Sparebanks gaver til idrettsarenaer, lysløyper, kulturprosjekter og frivillighet har vært og er et viktig bidrag i så måte.

Befolkningsvekst er uansett vanskelig å få til; vi konkurrerer mot så fantastisk mange andre regioner som tenker likt som oss.

Vi må derfor også se på muligheten for at de som allerede bor på Helgeland jobber mer. Jeg tenker da spesielt på deltidsproblematikken i helse/omsorgsyrkene. Vi trenger mange flere hender i eldreomsorgen og paradokset er at det er i denne sektoren det er flest deltidsstillinger. Noen arbeidstakere ønsker selvsagt å jobbe deltid. Det er imidlertid fortsatt mange som får fast jobb bare i små stillingsbrøker og som ønsker å jobbe 100%.

Rana kommune har som mål å få flere stillinger som heltidsstillinger. Det er et meget bra mål. Det har ikke manglet på prosjekter, piloter og politiske vedtak for å få dette til, men en rask sjekk på nettet viser at det nå ligger ute ledige stillinger med stillingsbrøk på 81%, 59,15%, 21,6% og 60% i omsorgssektoren i Rana kommune og på Helgelandssykehuset. Problemstillingen er selvfølgelig sammensatt, men en stor del av utfordringen er holdninger blant ledere og ansatte av hva som er «vanlig» og hva som er «mulig».

Dersom vi med begrenset befolkningsvekst, lav arbeidsledighet og øk behov for flere hender i arbeid i mange bransjer, må vi utnytte de folkene som allerede bor og virker på Helgeland så effektivt som mulig; vi må ha flest mulig på jobb i hele stillinger. Alle mann til pumpene!

Vi har mye som må tas tak i, men sammen skal vi være gode drivkrefter for vekst og utvikling av Helgeland. Helgeland seiler i fin økonomisk medvind og er på mange områder rigget for fortsatt vekst, men vi trenger flere hender og hoder i arbeid om vi skal få til den utviklingen vi ønsker oss og ser for oss på Helgeland!

 

God sommer, alle sammen!

Digital revolusjon skaper ny vekst

UNIK LØSNING: Lars Peder Brekk leder en samling med 17 ulike register som er unikt i verdenssammenheng og nå skal de i enda større grad jobbe frem løsninger som skaper bedre vilkår for næringslivet.

I tett samarbeid med næringslivet går nå Brønnøysundregistrene i bresjen for å skape ytterligere vekst og nye arbeidsplasser.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

Det begynte i det små. Og, som ofte ellers, det begynte med en ildsjel som hadde store vyer. Tidligere stortingspolitiker, ordfører og sorenskriver Bodil Aakre øynet muligheten ingen andre så da Norge skulle etablere et Løsøreregister.

GRUNNLEGGEREN: Utenfor inngangen til Brønnøysundregistrene står bysten Brønnøysundregistrenes mor, Bodil Aakre.

Kraftsenteret

I 1980 gikk startskuddet for det som til slutt ble Brønnøys største arbeidsplass med 17 ulike register og 550 ansatte når du teller med den digitale plattformen Altinn. Og nå kommer det også et helt nytt bygg på 15.000 kvadratmeter.

– Det har vært en mektig reise. Vi har gått fra det som i utgangspunktet var en ren nasjonal myndighetsutøvelse til å bli en viktig samarbeidspartner for næringslivet, sier direktør Lars Peder Brekk. Han har fem og et halvt år bak seg som skipper på skuta.

Den tidligere Senterparti-politikeren har vært statsråd i to regjeringer, stortingsrepresentant, nestleder i partiet, ordfører, daglig leder i Innovasjon Rørvik AS, økonomisjef i Hansvik Båt, filialsjef i Sparebanken Midt-Norge i Vikna, økonomisjef i Nils Williksen AS og administrerende direktør i Pacpro Norge AS.

Dette er bakgrunn som har kommet godt med når Brekk skal styre Brønnøysundregistrene videre inn i fremtiden.

FORTSATT LITT PAPIR: Til tross for at han leder Norges digitale høyborg, er det fortsatt noen papirer igjen på pulten til direktør Lars Peder Brekk ved Brønnøysundregistrene.

Mer tid til verdiskaping

– Vi skal være en tillitsskapende registerfører og datakilde. Forvaltning av data skal bidra til at næringslivet gis muligheter til å bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid til administrasjon og rapportering til det offentlige, sier Brekk.

De har nå satt i gang flere prosjekter basert på offentlig-privat samarbeid (OPS). Ett av dem tar for seg landbruket, et annet tar for seg havbruk, næringer som står sentralt både i Brønnøy kommune og på resten av Helgeland.

– Vi skal komme frem til nye digitale løsninger og forenklinger basert på deling av data mellom privat og offentlig sektor. Her ligger det store muligheter fremover om vi deler data på nye og sikre måter.

DET ALLER HELLIGSTE: Server-rommene i Brønnøysund er omgitt med en svært høy grad av sikkerhet. Her lagres det tallmessige hjerteblodet til nasjonen Norge. Foto: Bo Mathisen

De store tallene

Det handler om å samle store datamengder og analysere disse slik at man får hentet ut synergier. For det er imponerende tall som dukker opp når du ser på aktiviteten til registrene:

  • 2,6 millioner registreringer
  • 580 millioner oppslag mot internettjenester
  • 61 millioner transaksjoner inn og ut av Altinn
  • 542.000 besvarte henvendelser

Også  innen finansiering og lån har Brønnøysundregistrene og Altinn allerede skapt store verdier.

Finansnæringen har regnet ut at ordningen med samtykkebaserte lån i løpet av 10 år vil spare Norge for 13 milliarder kroner i mindre saksbehandlingstid.

– Vårt mål er hele tiden å være i front, samtidig som vi har et ekstra ansvar for å ivareta personvern og sikring av data til enkeltpersoner og bedrifter, sier Brekk.

Og med mindre papirer i omløp blir det også færre muligheter til at ting kan komme på avveie eller i gale hender.

HELT NYTT BYGG: Arbeidene er i full gang med å rive det gamle og gjøre plass til en helt nytt, skreddersydd registerbygg på kaia i Brønnøysund.

Gjensidig tillit

Norge er i dag på verdenstoppen når det gjelder forenkling og digitalisering innen offentlig sektor:

– Sammenlignet med de fleste andre land har Norge en teknologisk moden befolkning og en velfungerende offentlig sektor som har stor tillit ute blant folk. Disse egenskapene henger sammen og styrker hverandre, sier Brekk.

Så er det også slik at næringslivet hele tiden stiller tydelige krav til tjenestene som leveres av Brønnøysundregistrene, noe Brekk ser på som utelukkende positivt:

– Dette gjør at vi alltid må være på tå hev og komme med nye og smartere løsninger.

Det faktum at registrene ligger i en liten kystby, omkranset av vakker natur, er en klar fordel når det gjelder å tiltrekke seg kompetente arbeidstakere. Og, ikke minst, være en attraktiv arbeidsgiver for helgelendinger som har lyst til å flytte tilbake:

– Vi sitter med en svært høy og spisset kompetanse og lager i stor grad våre egne løsninger. Medarbeiderne har også et sterkt eierskap til bedriften og utviser en stor grad av dugnadsånd. Her er det virkelig «én for alle – alle for én», sier Brekk.

SAMFERDSEL ER LIMET: En god infrastruktur er avgjørende for at Helgeland skal kunne fortsette den rivende utviklingen som er i gang.

Mulighetenes region

Men hva tenker så Brekk om Helgeland? Og veien videre?

– Vi ser en region i vekst, hvor det jobbes hardt. Blandingen mellom landbruk, havbruk, industri, bygg- og anlegg og tjenesteyting i privat og offentlig regi gir Helgeland mange bein å stå på. Reiseliv er også en næring som har gjort store fremskritt.

– Jeg er overbevist om at det er viktig at alle de fire byene, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana klarer å opprettholde et offensivt næringsliv.

– Samtidig er det slik at infrastrukturen er helt avgjørende for videre vekst. Flyruter, ferger, hurtigbåter, veier og offentlig kommunikasjon er limet som holder regionen sammen og som gjør det mulig for oss å være en del av Norge, sier Brekk.

VIKTIG BRANSJE: Havbruk er en av de viktigste næringene på Helgeland og de er helt avhengige av nye, digitale løsninger.

 


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Helautomatisk kassefabrikk gir store miljøgevinster

VAR ALDRI I TVIL: Torbjørn Grimstad var aldri i tvil om at en helautomatisk isoporkassefabrikk ville bli en suksess.

Prosjektet har gått som forventet siden dag én.  

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Egentlig er det litt rart at ingen har tenkt på dette før, sier Bra Kasser-gründer Torbjørn Grimstad på Herøy.

For selve idéen var slående enkel: Hvorfor er det ikke mulig å produsere isoporkasser til laks på samme sted som slakteriet ligger?

Og på Herøy lå alt til rette, siden slakteriet til Mowi (tidligere Marine Harvest) allerede var etablert der.

Store gevinster

– Før var det slik at hvis de skulle sende ut 30 trailere med laks, måtte de først få inn 30 trailere med isoporkasser. Det sier seg selv at dette på ingen måte var en optimal ressursbruk, verken økonomisk eller miljømessig, sier Grimstad.

I tillegg kom det faktum at lang transport og omlasting av kassene hele tiden utgjorde en fare for at hygienen kunne bli kompromittert.

I dag er én trailer inn med råstoff til produksjonen nok til å lage kasser til 55 trailere med laks. Samtidig skjer produksjonen i et lukket system – urørt av menneskehender.

En havets mann

Grimstad selv har alltid hatt havet som sin arbeidsplass, både som maskinsjef på supertankere og som eier av sitt eget dykkerfirma. Et firma som i mange år hadde jevnlige oppdrag for nettopp Marine Harvest.

– Vi kjente hverandre og det var nok en klar fordel når jeg lanserte prosjektet.

Med seg på laget fikk han også islandske Hrafn Stenfansson, en mann med tung erfaring fra nettopp produksjon av isoporkasser.

Jakten på kapital

Grimstad hadde helt klare tanker om hvordan fabrikken skulle konstrueres, men han manglet det helt avgjørende; kapital.

Dermed tok han turen inn til Helgeland Sparebank i Sandnessjøen. På spørsmål om hvorfor han valgte nettopp dem, kommer svaret kontant:

– Vi bor på Helgeland, da var det naturlig å kontakte Helgeland Sparebank.

I Helgeland Sparebank fattet de umiddelbart interesse for prosjektet:

– Vi så jo potensialet, men for oss var dette noe helt nytt som vi måtte bruke litt tid på å sette oss ordentlig inn i, sier bedriftsmarkedssjef Roger Hansen.

KLAR TIL SLAKTING: I disse merdene hos Mowi, står den slakteklare laksen.

Det personlige møtet

For det var snakk om en tung investering fra bankens side og siden dette aldri hadde vært prøvd før, måtte ting sjekkes ekstra nøye.

– Samtidig så vi jo at hvis dette ble en suksess, så var det midt inne i vårt kjerneoppdrag – nemlig drivkraft for vekst på Helgeland.

Etter grundig research og flere interne runder slo daværende banksjef Arnt Krane fast:

– Jeg må treffe denne mannen.

Det møtet gikk åpenbart bra, for like etterpå var Kranes konklusjon klar: – Vi går for saken!

Dermed kunne Grimstad og folkene hans starte byggingen av fabrikken.

Var aldri nervøs

– Var du ikke nervøs når du trykket på startknappen første gang?

– Nei, jeg var 100 prosent sikker på at alt ville fungere.

Hvilket det da også gjorde. Siden starten 2. November 2011 har alt gått knirkefritt, samtidig som Grimstad og folkene har drevet med kontinuerlig utvikling og finjustering av teknikken og produksjonen.

Sikkerhet og back-up løsninger har også blitt prioritert. Blant annet er det brukt 12 millioner kroner på en omfattende brannsikring. Når det står slakteferdig laks i merdene utenfor slakteriet er det ikke rom for en plutselig stopp i kasseproduksjonen.

Videre vekst

I år vil fabrikken produsere rundt tre millioner kasser, på én enkelt dag kan robotene sende 19.000 kasser på samlebåndet som frakter dem inn på slaktelinja til Mowi.

I etterkant av etableringen på Herøy har Bra Kasser bygget opp en tilsvarende fabrikk for slakteriet til Salten Aqua-gruppen på Sørarnøy. En investering til over 80 millioner kroner.

– For oss har det vært helt avgjørende at Helgeland Sparebank stilte opp og tok risikoen da vi startet på denne reisen, sier Grimstad.

– Ja, det var selvfølgelig en risiko her. For hvis fabrikken ikke hadde fungert, så var det ikke gitt at de lokalene hadde noen verdi, i motsetning til et vanlig næringsbygg i en by, hvor du kan skaffe deg nye leietakere, sier bedriftsmarkedssjef Roger Hansen.

Det nye Helgeland

For Hansen og Helgeland Sparebank er dette prosjektet et viktig bevis på hva som må til for skape verdier i regionen:

– Vi trenger flinke folk med en visjon. Gründere som brenner for å ta Helgeland inn i fremtiden. Så skal vi være en sparringspartner og finansiell medspiller som gjør det mulig å realisere drømmene.

 


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Har alltid drømt om å skape noe selv

SOLID ENTREPRENØR: Vidar Bendiksen og hans folk har bygget opp selskapet til å bli en sentral og offensiv aktør på Helgeland. – Men vi må hele tiden være på hugget, du blir aldri bedre enn ditt siste oppdrag.

Det begynte med en far og sønn og en åtte tonns Caterpillar gravemaskin i 2004. I dag er Bendiksen Entreprenør en offensiv aktør med nærmere 30 fast ansatte.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Både jeg og pappa hadde solide og faste jobber. Men lysten til å drive noe eget var der hele tiden, sier Vidar Bendiksen.

Det er en varm sommerdag i Industribakken 10 på Salhus rett utenfor Brønnøysund sentrum. En asurblå himmel og skvaldrende måker gjør byen midt i Norge om mulig enda mer idyllisk.

Inne på kontoret lukter det nytrukket kaffe og på veggen henger diplomer som viser at bedriften ble kåret til Gaselle av Dagens Næringsliv – tre år på rad: 2016, 2017 og 2018. I fjor fikk de også Brønnøy kommunes næringspris.

ARVELIG BELASTET: Vidar Bendiksen er vokst opp blant hjullastere og lukten av diesel. – Det er fantastisk å få anledning til å skape din egen bedrift, sier 36-åringen.

Begynte i det små

Men tilbake til 2004. Hvor far og sønn fikk låne 300.000 i Helgeland Sparebank for å finansiere kjøpet av gravemaskinen. En maskin de brukte på kveldstid, i helger og ferier. Vidar er vokst opp i en familie hvor det mye av tiden handlet om hydraulikkolje, diesel og tungt utstyr: 

– Jeg utdannet meg som maskinkjører på Fauske og jobbet i 10 år som sjåfør på alt fra melkebil, buss og containertranport.

Den store avgjørelsen traff han i 2011. Vidar sa opp jobben for å satse alt på eget firma:

– Planen var å kjøre som sjåfør når det ble lite å gjøre. For så si det sånn, jeg har ikke kjørt en centimeter for andre arbeidsgivere enda.

De rette folka er gull verdt

For Bendiksen Entreprenør fikk en god mottakelse i markedet. Og, ikke minst, han fikk med seg de rette folkene på laget:

– Vi hadde aldri klart dette uten en gjeng som har vært villige til å stå på.

Hvilket er nøkkelordet når det gjelder ansettelser:

– Ja, vi trenger fagfolk. Men primært så handler det om å finne de som har pågangsmotet. De som er selvgående. Står det tre personer i lag og de innser at de trenger en slegge, så ansetter vi han som er den første til å hente slegga.

MODERNE MASKINPARK: Bendiksen Entreprenør sitter med nye og kraftige maskiner, lastebiler og vogntog. – Vi justerer hele tiden utstyret med tanke på hvilke oppdrag som venter, sier Vidar Bendiksen.

Går nye veier

Akkurat nå er Bendiksen Entreprenør engasjert i flere ulike prosjekter. Et av de større er et oppdrag for Signal Bredbånd i nabokommunen Sømna, til en verdi av 20 millioner kroner. Der skal de grave 100.000 meter med grøfter for å sørge for at fiberkabelen kommer frem.

Men det stopper ikke der. For Bendiksen og folkene hans prøver hele tiden å ligge i forkant og i disse dager lanserer de et tilbud hvor selskapet står for en komplett pakke. Fra graving og legging av fiber til teknisk montering hos den enkelte sluttbruker:

– Dette blir på mange måter en vinn-vinn situasjon. Både Signal, øvrige teleleverandører og kundene deres trenger kun å forholde seg til én aktør, ett telefonnummer. Vi har vært heldige og fått ansatt folk med rett kompetanse og erfaring innen dette feltet. Det gjør en slik satsning mye enklere

BYGGER NYE HELGELAND: – Det er utrolig givende å få lov til å være med på den rivende utviklingen som er på Helgeland, men konkurransen er også knivskarp, så vi må hele tiden være maksimalt skjerpet, sier Vidar Bendiksen.

Kontrollert vekst

Selv om Bendiksen Entreprenør er en lokal aktør, går de ikke av veien for å hente inn oppdrag andre steder som Birtavarre i Finnmark, Kvitfjell i Troms og flere steder i Salten-regionen.

Som Gaselle-diplomene er et håndfast bevis på, har veksten i selskapet gått raskt. Men ikke for raskt:

– Vi har vært nøye med å ikke foreta for store sprang, det er mer snakk om mindre og stødige steg, sier Vidar Bendiksen.

Han er stolt over at firmaet så langt ikke har vært nødt til å røre kassakreditten. Den har kun vært der som en ekstra sikring.

TETT PÅ NÆRINGSLIVET: – Vi liker å jobbe tett med bedriftskundene våre, både for å lære mest mulig om de ulike bransjene, men også for å kunne gi dem til de til en hver tid beste rådene, sier bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes i Helgeland Sparebank sin avdeling i Brønnøysund.

Verdifull medspiller

Som gründer har han også vært svært opptatt av at økonomien skulle være under kontroll hele veien og her har Helgeland Sparebank vært en verdifull medspiller:

– For oss er det en stor fordel at banken er lokal. At jeg kan banke på døra og få en personlig prat når jeg trenger det. Vi sitter med den klare følelsen av at banken er genuint opptatt av hvordan det går med oss.

FANT TONEN: Bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes har selv vært maskinfører, og fant dermed tonen fort med Vidar Bendiksen og hans folk.

Personlig kontakt

Og akkurat det er noe bedriftsmarkedssjefen i Brønnøysund, Magne Saltnes, har et skarpt fokus på:

– Vi legger stor vekt på en tett, personlig kontakt. Hver gang vi skal vurdere om vi skal satse på et prosjekt eller en bedrift, så koker det alltid ned til hvilke folk det er snakk om.

Som bank håndterer de alle de finansielle tjenestene for Bendiksen Entreprenør, samtidig som de er en rådgiver og sparringspartner.

– Bare et tema som risikovurdering er jo helt sentralt og særlig i en bransje hvor marginene er små. Her føler jeg at vi som bank bidrar til at bedriften får et faglig grunnlag for å treffe de rette beslutningene, sier Saltnes.


TAR GJERNE ET TAK: Når en tilhenger plutselig må flyttes, er ikke bedriftsmarkedssjef Magne Saltnes tung å be, han hiver seg rundt for å bistå.

Viktig fagkunnskap

Så hjelper det selvfølgelig på at Saltnes selv har solid erfaring bak spakene på en gravemaskin og at han inntil nylig også satt på noe så spesielt som et spregningssertifikat.

– Magne skjønner hva vi driver med og forstår bransjens utfordringer. Når han i tillegg gir oss gode betingelser, så kunne vi ikke ha funnet en bedre mann og en bedre bank, konkluderer Vidar Bendiksen.


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

Lokalbanken åpner for PSD2 og Open Banking

Nå kan du administrere alle kontoene dine i én nettbankløsning – helt enkelt!

– I Helgeland Sparebank ønsker vi å tilby de beste løsningene for våre kunder. Vi er allerede på ballen og ser fram til å se bransjen vokse og utvikle seg som følge av det nye direktivet, forteller Brian Mora Eskildsen. Han er forretningsutvikler i digitale kanaler i Helgeland Sparebank, og jobber med å gjøre bankens systemer klare for deling av såkalt bankdata.

PSD2 i Helgeland Sparebank
Leder for forretningsutvikling i Helgeland Sparebank Øyvind Karlsen og forretningsutvikler i digitale kanaler Brian Mora Eskildsen ser fram til å utvikle nye, innovative bankløsninger gjennom PSD2 og Open Banking.

Åpner for flere utviklere

Denne typen deling av data og tjenester innen bank omtales ofte som Open Banking. Open Banking og PSD2 gir sikrere tekniske betalingsløsninger, øke forbrukerbeskyttelse, og gi brukerne større valgfrihet gjennom innovasjon og økt konkurranse.

– Dette gjør vi ved å åpne våre APIer slik at en tredjepart kan få tilgang til bankdata. Da kan de utvikle ny programvare og digitale løsninger for banktjenester, forteller Eskildsen, og fortsetter:

– I tillegg må selvfølgelig også kunde gi sitt samtykke til at en tredjepart kan få tilgang til deres data. Det er dermed viktig at kunden også selv gjør en vurdering av hvem en deler sine data med, og hva det brukes til.

Bedre oversikt i nettbank

Med PSD2 og Open Banking vil det bli mulig å utføre betalinger fra kontoer i andre banker. Du vil dermed få en mye bedre oversikt over din økonomi, fordi du kan samle alle kontoene dine på ett sted – i Helgeland Sparebank.

– Dette kan være en gamechanger innen bank, og det vil garantert gi kundene våre et mye bedre tilbud og større valgfrihet på sikt, forteller direktør for Forretningsutvikling i Helgeland Sparebank, Øyvind Karlsen.

I løpet av september 2019 vil de største endringene implementeres. Da vil du som kunde kunne se kontoer og transaksjoner fra andre banker i nett- og mobilbanken til Helgeland Sparebank – dersom du har gitt samtykke til det.

 

Sikkerhet først

Det er strenge krav for å få tilgang til bankdata – en tredjepart som ønsker tilgang skal være godkjent av tilsynsmyndighet i landet de opererer fra. I Norge er det Finanstilsynet som gir slik godkjenning.

Som kunde må du selvfølgelig gi ditt samtykke til at din informasjon skal deles, og du kan når som helst trekke tilbake et slikt samtykke. Enten i nettbanken din i Helgeland Sparebank eller ved å kontakte tredjepart direkte.