En drivkraft for idretten

Bysprintens far berømmer de mange drivkreftene bak folkefesten; fra sponsorer til de som kjører hjullastere.

BYSPRINTENS FAR: Trond Are Rasmussen, roser Lokalbanken for å bidra med sin drivkraft fra første stavtak i 2007: En vill ide som har resultert i god rekruttering til idretten, en folkefest og god markedsføring av hele Helgeland.

– Jeg er glad i byen min og jeg så at Mosjøen trengte et arrangement med fart i; et arrangement med masse folk, med internasjonalt tilsnitt. Det har vi fått med Bysprinten, sier Trond Are Rasmussen. Det er han som er Bysprintens far.

Vill idé

Ideen kom foran TV-ruta, da Rasmussen så et showrenn fra Düsseldorf. Hovedpersonen var sikker i sin sak: Dette skulle Mosjøen kopiere. Da gjensto det bare å overbevise kommune og næringsliv om det samme. Året var 2007. Kalenderen viste februar, og målet var å gjennomføre første Bysprint i april, samme år.

Ikke overraskende var det mange motforestillinger i starten. Var det mulig å få verdens beste skiløpere til ukjente Helgeland, til lille Mosjøen?

–  Den første jeg snakket med i næringslivet var Dag-Hugo Heimstad i Helgeland Sparebank. At lokalbanken hadde tro på prosjektet, var utslagsgivende for å få Vefsn kommune og øvrig næringsliv til å gi sin støtte. Og slik er det den dag i dag: Det hadde aldri vært mulig å gjennomføre Bysprinten uten engasjementet fra de lokale skiklubbene, næringslivet og kommunen. Det er så ufattelig mange som bidrar; fra dem som kjører hjullaster til sponsorene. Det er det helhetlige produktet vi skaper sammen som er nøkkelen til suksess, mener «gründeren».

Visjonen

Hovedmålet med Bysprinten er å rekruttere unge til idretten, der eliten sørger for å skape blest og for å få en skikkelig folkefest. Effektene er dessuten at Bysprinten bidrar til bolyst og til å markedsføre Mosjøen og Helgeland. Trond Are jobber nå i Helgeland Event og har bred erfaring med arrangementer. Han mener Bysprinten er et godt eksempel på at Mosjøen er gode på arrangement aog at denne kompetansen har stor betydning for hvordan byen og Helgeland markedsføres. I starten var det utfordrende å få idrettsstjernene til å stille, men den tidligere største utfordringen er blitt Mosjøen og Bysprintens beste fortrinn:

– Det er nettopp det nære og de unike opplevelsene vi skaper for idrettsstjernene som lokker dem hit, og som gjør at de trives her, forklarer Rasmussen.

Det er alltid et godt opplegg for skistjernene, der det legges vekt på å promotere at Helgeland er bredde – kyst og innland. Intimt publikum og sideaktiviteter som blant annet topptur, blir veldig godt tatt imot. I år er det majestetiske Lukttinden som er målet.

Fjorårets markedsverdi kan regnes til 47 millioner kroner gjennom tradisjonelle medier i tillegg til at kjendisene profilerer regionen og arrangementet i sine kanaler. Det beste av alt er at Rasmussen mener vi bare har sett begynnelsen og at potensialet for ringvirkninger er større.

– For å få større effekter må vi bruke anledninger som dette til å knytte kontakter, invitere forretningsforbindelser både nasjonalt og internasjonalt og vise fram det vi har å by på. Målet i år er å få Bysprinten på kinesisk TV.

Kommet for å bli

Regnet hølja ned i april 2007. Men det ble Bysprint. Det blir det også i år. Og neste år. For arrangementet er viktig. Det er viktig for ungdommen og rekrutteringen til skiidretten. Det er viktig for Mosjøen, og for å sette byen og Helgeland på kartet og vise bredden av hva regionen har å tilby av opplevelser. 13 år er gått. Det ble et arrangement med fart i. Akkurat slik Bysprintens far ønsket seg.

EN DRIVKRAFT FOR VEKST: Lokalbanken ønsker velkommen til den tolvte Bysprinten.

Aldri mer: «Hjelp – jeg har glemt passordet!»

Helgeland Sparebank har lansert selvbetjent passordbytte, slik at du selv kan resette ditt passord når du ønsker det. Dette gjelder både passord til nettbank og BankID.

Er du en av de mange helgelendinger som har glemt passordet ditt til nettbanken, eller kanskje til BankID? Glemt passord er den hyppigste årsaken til at kundene kontakter kundeservice i lokalbanken.

– Ved hjelp av selvbetjent passordbytte kan du, ved identifisere deg med BankID på mobil eller å svare på noen spørsmål om bankforholdet ditt, selv sette nytt passord, forklarer Ragnhild Forshaug i Helgeland Sparebank.

– At kundene selv kan ordne nytt passord, vil gjøre kundeopplevelsen langt bedre, tror Forshaug. Selv om vår kundeservice har gode åpningstider, er løsningen så enkel i bruk at de fleste vil foretrekke dette, og denne løsningen er dessuten døgnåpen. 

Om du synes at noen av spørsmålene er vanskelige, trenger du ikke å bekymre deg så mye over det. Du kan svare feil på ett av spørsmålene og likevel få endret passord. Du har også tre forsøk, dersom du svarer feil på mer enn ett spørsmål.

Skulle du være så uheldig å svare for mye feil på tre forsøk, vil løsningen av sikkerhetsmessige årsaker bli sperret for deg. Da må du kontakte kundesenteret for å få åpnet dette for deg igjen.

Du finner selvbetjent passordbytte ved å følge lenken nederst i påloggingsvinduet.

Landbruksbanken

Visste du at over 80 prosent av bøndene på Helgeland har valgt Helgeland Sparebank som sin bank?

Kunnskap og kjennskap til næringa er viktig når vi skal bistå landbruket. Landbruksforum er et av tiltakene banken gjør for å sikre at rådgiverne er de dyktigste innen landbruk på Helgeland.

Det er ikke for ingenting at Helgeland Sparebank kalles “landbruksbanken”. Per dags dato er over 800 av de 1000 bøndene på Helgeland kunder hos Helgeland Sparebank. Det utgjør over 80 prosent av hele markedet på Helgeland.

– Bøndene velger oss fordi de har tillit til oss. Bedriftsrådgiverne våre er dessuten særs godt rustet til å rådgi og bistå landbruket, sammenlignet med andre banker, forteller Ernst Eliassen, bedriftsrådgiver i Sandnessjøen.

Vi har gjort oss bemerket også utenfor Helgeland, og vi har til og med sett oss nødt til å si nei til flere henvendelser som fra blant annet Salten og Trøndelag fordi de ikke er innenfor vårt nedslagsområde, sier Bjørn-Tore Brønlund, direktør for bedriftsmarked i Helgeland Sparebank.

Satser på landbruket

Siden 1977 har Helgeland Sparebank vært en viktig støttespiller og bidragsyter for bøndene og landbruket på Helgeland.

Ingen andre banker satser så mye på landbruket som vi gjør, og ingen har den kunnskapen om landbruket slik vi har, sier Bjørn-Tore.

Nylig samlet bedriftsrådgivere fra hele Helgeland seg for årets første Landbruksforum – en viktig møteplass for kunnskapsutveksling og deling av erfaringer. Arne Flatmo, tilførselsleder i Nortura region nord, var på besøk i banken for å snakke om dagens situasjon for bøndene, med spesiell fokus på husdyrproduksjon og gris.

Helgeland Sparebank skal ha all ære for satsingen på landbruket og svinebonden på Helgeland, mener Flatmo. Rådgiverne fikk også innsikt i den nye høringsrapporten som snart legges fram, og fikk komme med innspill til denne.

Arne Flatmo, tilførselsleder i Nortura region nord, var på besøk i banken for å snakke om dagens situasjon for bøndene. Han mener det er viktig for utviklingen av næringen at Helgeland Sparebank har så høy kunnskap om landbrukets utfordringer og muligheter på Helgeland.

Helgelendinger har ekstra god grunn til å forsikre seg

Den dagen du går ut av jobb eller mister evnen til å stå i jobb, eller din partner gjør det, må de fleste kutte kostnader. På Helgeland er det 4,65 prosentpoeng flere som er ufør, sammenliknet med resten av landet. En god forsikring er viktig for deg og din familie. 

14,45 prosent av helgelendingene mottar uføretrygd/er ufør. Det er høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet på 9,8 prosent.

– Hvis man mister evnen til å være i jobb så får man et betydelig fall inntekten. En tommelfingerregel er at man sitter igjen med 70 prosent av inntekten, forteller Plasserings- og livsforsikringssjef i Helgeland Sparebank, Øyvind Sørensen.

Ingen planlegger å bli ufør

Andelen av befolkningen som mottar uføretrygd er 9,8 prosent, for helgelandskommunene er dette tallet 14,45. Ingen planlegger å bli ufør, eller tenker over hvor stort inntektsfallet kan bli. Statistisk sett er det med andre ord større sannsynlighet for å bli ufør på Helgeland, og dermed ekstra viktig med uføreforsikring. Tommelfingerregelen er at en som blir ufør må klare seg med 30 prosent mindre i lønn. For en person med en årsinntekt på 500.000 kroner betyr dette et inntektsfall på 150.000 kroner, eller 12.500 pr mnd. De fleste må vurdere å selge huset eller andre eiendeler for å kutte kostnader, for å få husholdningsregnskapet til å gå opp.

– Vi som jobber med både skadeforsikring og personforsikring undrer oss over at folk er såpass mye flinkere til å forsikre hjemmet sitt, sammenliknet med seg selv. Sannsynligheten for at huset ditt brenner ned mens du er mellom 35 og 65 år, er 1 prosent. Mens det er over 40 prosent av alle yrkesaktive i samme aldersgruppe som blir arbeidsuføre, forklarer Sørensen.

Forsikre deg selv og din partner

De fleste tilpasser pengebruken til inntekten, og mye av inntekten går til betaling av faste utgifter som lån, strøm, forsikring, mat o.l. Etter hvert som inntekten øker så øker også pengebruken. For de fleste er det arbeidsinntekten som styrer den økonomiske friheten. Hva skjer så hvis man mister evnen til å arbeide eller i verste fall mister ektefellen eller samboeren?

Ingen planlegger å bli ufør – med uføreforsikring kan du sikre deg økonomisk om du likevel skulle havne i den situasjonen.

– En god uføreforsikring som kommer til utbetaling når sykemeldingsperioden er over vil kunne bidra til at du kan sitte med huset ditt selv om arbeidsevnen din blir borte eller reduseres. Snakk med en rådgiver om ditt forsikringsbehov, oppfordrer Sørensen.

De fleste som har en samboer eller ektefeller tilpasser økonomien sin til to inntekter, hvis den ene blir borte så kan det ha store konsekvenser. I et tilfelle hvor ektefellen eller samboeren faller fra så har man nok med å håndtere sorgprosessen, ta vare på sine nærmeste og stable livet på bena igjen. De færreste ønsker vel å tenke på å selge huset eller hytta i en slik situasjon, men det blir ofte konsekvensen hvis man ikke har tegnet forsikring. Mange tror at de er forsikret via arbeidsgiver og det stemmer til en hvis grad, men arbeidsgivere er kun pålagt å tegne forsikring på hendelser knyttet til jobb. Hendelser som skjer på fritiden og sykdommer som ikke direkte kan relateres til jobbsituasjon vil ikke gi utbetaling.

Les mer om uføreforsikring og livsforsikring

Kontakt oss

 

Julie tester wearables

Wearables-tester Julie Vangen Aas blogger om mulighetene og ulempene med kontaktløs betaling.

Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet heller.

Helgeland Sparebank er én av tre banker som tester wearables – et spennende sprang videre fra de kontaktløse bankkortene mange har. Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet en gang. Den lille chipen er på størrelse med et sim-kort, og kan dermed plasseres i hva som helst og hvor som helst. Tester Julie Vangen Aas forteller her mer om hennes første inntrykk med den nye betalingsløsningen:

Jeg er den type person som er opptatt av at ting skal være effektivt og enkelt, men jeg har også et basseng av leppestifter og lipglosser på bunnen av veska. Det er ikke rent sjeldent jeg ender opp i kassa på COOP Extra med en milevis lang kø bak meg fordi jeg ikke finner bankkortet mitt.

En ny betalingsverden

Jeg har en liten kortholder klistret på mobilen min, som i utgangspunktet er praktisk. Problemene oppstår når jeg bytter på å ha kortet i lommeboka (som ligger slengt i veska), i kortholderen, i jakkelomma, i veska eller kanskje hjemme på kjøkkenbordet. Da mister den praktiske kortholderen all funksjon, og jeg ender som vanlig opp i en intens skattejakt etter visakortet, mens jeg kjenner de irriterte blikkene i ryggen fra travle helgelendinger som bare vil betale de siste kolonialvarene sine før helga.

Da Vipps ble lansert for noen år siden, merket jeg for første gang hvordan betalingsløsninger kunne åpne en ny verden. Da jeg var student lånte vi ofte penger av hverandre for å kjøpe kaffe o.l. i kantina på skolen, fordi bankkortet selvfølgelig lå igjen i auditoriet. Det at vi kunne overføre penger på et blunk, uten å måtte logge inn i nettbanken med både kode og kodebrikke gjorde i hvert fall min hverdag mye lettere. Men jeg har fremdeles mitt “luksusproblem” – at bankkortet stadig gjemmer seg på nye steder. Hvis wearables kan gjøre betaling enklere, skal jeg ikke klage mer.

Det er ikke rent sjeldent jeg ender opp i kassa på COOP Extra med en milevis lang kø bak meg fordi jeg ikke finner bankkortet mitt, forteller Julie, som ser fram til en enklere hverdag med wearables.

Mitt første inntrykk av wearables er at dette er perfekt. Et Visakort på størrelse med et sim-kort som jeg kan ha på meg som en accessory. Den lille chippen kan plasseres i nesten hva som helst – bare kreativiteten setter begrensninger. Man kan ha den i armbåndet, i klokka, i dekselet på mobilen, eller kanskje til og med i lipglossen?

Noen utfordringer

Jeg innrømmer at jeg kan være litt naiv i møte med de teknologiske duppedingsene som stadig kommer på banen, og har vanligvis en positiv innstilling uansett hva det skal være. Men – jeg skal ta på meg skepsisbrillene, og se på noen ulemper som kan dukke opp med bruken av wearables:

Jeg kan allerede se for meg i hvert fall én ulempe: Chippen er veldig liten. Det er selvfølgelig også er hele poenget, men jeg tipper det finnes mennesker der ute som er større rotehuer enn meg. Jeg ser for meg at den er lett å miste og vanskelig å finne. Det handler derfor om å finne det optimale stedet å ha den. Lignende problemer oppstår om man plasserer chippen i noe man ikke har på seg hver dag, og dermed ender opp med å glemme den.

En annen ulempe, i hvert fall nå i testperioden, er at ikke alle butikker er utstyrt med en betalingsterminal som aksepterer wearables. Jeg må i tillegg ha med mitt gamle bankkort hvor enn jeg går. Dette vet jeg det jobbes med, slik at alle bankterminaler om en stund aksepterer kontaktløs betaling, men dette tar trolig litt tid.

Positivt og enkelt

Mest av alt vil wearables påvirke hverdagen vår ved at du bruker mindre tid på betaling. Wearables passer perfekt på festival, for eksempel. Barkøene er ofte veldig lange og ting kan aldri gå fort nok. Hvis alle hadde vært utstyrt med wearables, er jeg sikker på køen ville vært mye kortere. Tiden det tar å stappe inn kortet i terminalen, trykke kode + ok, ta ut kortet av terminalen igjen og stappe det på plass i veska, lomma eller lignende, kontra å bare legge håndleddet ditt på terminalen, vil være tidsbesparende.

Foreløpig synes jeg wearables virker veldig lovende; det er lettvint, effektivt og ikke minst: Jeg trenger ikke lete etter bankkortet mitt – det har jeg allerede på meg. Jeg gleder meg til å teste videre, og finne ut om det er så positivt og enkelt som førsteinntrykket tilsier. Jeg skal i hvert fall granske det med kritiske øyne, slik at betalingsløsningen bli enda bedre før det kommer ut på markedet.

Helgeland Sparebank er en av tre banker som er med på pilottestingen, og vil tidlig tilby wearables til sine kunder.

Trykk her for å bli kunde

Slik unngår du brann i juletida

Halvparten av alle boligbranner starter på nattestid, og du har kun få minutter på å komme deg ut av huset. Da kan røykvarsleren være en livredder. 

Røykvarsleren er det viktigste livreddende tiltaket du har i boligen din. Lokalbanken anbefaler å sjekke batteriene jevnlig.

– Det som skal være ei fredfylt juletid kan fort bli snudd på hodet av et bortglemt stearinlys eller en grandis i stekeovnen, forteller skadeforsikringssjef Bjørn Jarle Bech i Helgeland Sparebank. 

Romjula er høytid for levende lys, festmåltid og sene kvelder i lystig lag – det er også høytid for husbrann. Her er seks gode råd for et tryggere hjem i jula.

Her er våre tips til hva du kan gjøre for å sikre deg en trygg og fin juletid uten brann:

 

1. Pass på levende lys

Bruk stødige lysestaker, og sørg for at telys har god lufting og er plassert på ubrennbart underlag. Forlat heller ikke et rom med levende lys – selv ikke for en kortere periode. Ønsker du å være ekstra trygg kan du vurdere å bruke elektriske lys.

2. Sjekk batteriene i røykvarslere

Sørg for at det er nye batterier i røykvarslerne. Batteriene bør byttes årlig.

– Gjør det til en rutine å bytte disse i god tid før jul, for eksempel 1. desember, som er røykvarslerens dag, sier Bjørn Jarle.

Halvparten av alle husbranner i Norge starter på natta. Da er røykvarsleren ofte avgjørende for at alle skal komme deg ut i tide.

3. Test røykvarslere

Gjør det til en rutine å teste røykvarslerne dine i starten av hver måned.

– Brann kan starte på nattestid et annet sted i huset enn der du sover. Det er derfor svært viktig at røykvarslerne er seriekoblet og at samtlige fungerer, forteller Bjørn jarle.

Hold inne testknappen og sjekk at alle seriekoblede varslere utløses. Dersom noen ikke fungerer så sjekk sammenkopling eller bytt disse ut. 

4. Kontrollér slukkemidler

Ha tilstrekkelig med brannslukkere i hjemmet og ha disse lett tilgjengelige. Pass på at alle i familien vet hvor slukkerne er. Dersom det oppstår et branntilfelle vil du ikke bruke tid på å lete etter brannslukkeren. Husk også å kontrollere brannslukkeren, og er den over 10 år gammel bør den byttes ut.

5. Rengjør kjøkkenvifter

En kjøkkenvifte kan være full av fett. Oppstår det en brann på komfyren vil fettet smelte og dryppe ned. Kjøkkenviften kan da fungere nærmest som en lunte som leder flammene videre inn i kjøkkeninnredning og avtrekkskanal.

Vask derfor kjøkkenviften et par ganger per år og bytt eller vask innvendige filtre samtidig. Montér gjerne komfyrvakt som vryter strømmen dersom den registrerer for høy temperatur eller om flammer oppstår.

6. Unngå matlaging i beruset tilstand

– Du kjører ikke bil når du har drukket alkohol, og du burde heller ikke bruke komfyr og stekeovn, sier Bjørn Jarle. Men etter en fuktig kveld på byen avslutter mange kvelden med nattmat hjemme.
– Å steke en pizza i de sene nattetimer kan kan bli en farlig opplevelse i beruset tilstand. Mange har sovnet fra matlagingen og har våknet til røykfulle rom og ulende røykvarslere, sier Bjørn Jarle, som foreslår at en rett og slett tar seg ei brødskive, og utsetter kokkeleringen til dagen etter.

Vi ønsker alle ei fin og trygg juletid og et godt nytt år!

Mette-Lise tester wearables

Wearables er et spennende sidesprang fra den kontaktløse betalingen vi kjenner i dag. Kort sagt betyr kontaktløs betaling at du kun trenger å legge bankkortet på terminalen for å betale. Med wearables trenger du ikke ha med kortet en gang. 

Mette-Lise Engø (25) er en av pilottesterne som får prøve wearables.

– Jeg setter pris på effektivitet og produktivitet i hverdagen – kan jeg slå to fluer i en smekk gjør jeg det. Den prissatte effektiviteten fungerer heller dårlig med aktiviteter relatert til betaling i butikk, som det å stå i kø og betaling. Du skal ikke se bort fra at du finner meg nederst i veska eller ryggsekken på leting etter pengeboken i en lettere stressa sinnsstemning ved kassen, sier Mette-Lise.

– Den største fordelen med wearables er for meg brukervennligheten. Det er et produkt som i praksis brukes akkurat som et kontaktløst bankkort, bare at det er ene og alene kontaktløst. Man har med andre ord ikke muligheten til å dyppe kortet ned i terminalen.

Tilpasset ditt bruk

Det fine med et slikt mikrokort er at man kan ha det i ulike wearables, slik at man har mulighet til å tilpasse type wearables etter eget ønske, eksempelvis nøkkelring, armbånd eller klokke. Disse valgmulighetene kan imidlertid være et tveegget sverd for oss som tidvis kan være vimsete – spesielt på morgenen. Det har hendt at jeg har glemt å ta på klokken, og dermed mikrokortet, men jeg satser på at det innarbeides med tida.

Det er en ulempe at mange av dagens bankterminaler ikke støtter kontaktløse transaksjoner. Ennå. Jeg er optimistisk til at flere og flere butikker åpner opp for kontaktløs betaling.

Min wearable er festet på klokka. I stedet for å lete febrilsk etter pengeboka, er det bare å brette opp ermet og betale på stedet. Veldig beleilig!

Ny og spennende teknologi

Tidligere har jeg ikke tenkt noe nevneverdig over hvilke betalingsløsninger jeg bruker, det har vært noe som bare er der og må fungere. Når det er sagt har synet på bankkort endret seg etter jeg begynte i EVRY – et bankkort er ikke lengre bare et bankkort.  Jeg synes det er ypperlig at det kommer ny, brukervennlig teknologi som bidrar til enklere betaling. Den teknologiske utviklingen på verdensbasis raser avgårde, da er det riktig og viktig at det også kommer noe nytt og spennende i betalingsverdenen.

Når det gjelder fremtidige betalingsløsninger tror jeg ny teknologi vil omvelte betalingsverdenen. Vi ser allerede at aktører som KFC i Kina anvender biometrisk teknologi som ansiktsgjenkjenning for å utføre betalinger. Amazon anvender kamera- og sensorteknologi som tillater kunder å gå inn i matvarebutikken og rett ut igjen. Hvor vi ender opp er vanskelig å si, men foreløpig tror jeg bankkort beholder sin veletablerte trone og wearables blir den suksessfulle fetteren med ambisjoner om å overta tronen.

Det blir spennende å se hva Ola og Kari Nordmann synes om wearables – jeg er i hvert fall optimistisk!

Vipps, så kan de under 15 sende og motta penger

Vipps er nå tilgjengelig for barn under 15 år, men bare med foreldrenes hjelp og samtykke.

– Målet er å forenkle hverdagen for foreldre og ha trygge rammer for å vippse mellom foreldre og barn på Helgeland, sier Therese Isaksen i Helgeland Sparebank. I første omgang så er det Vippsing mellom foreldre og venner, men betaling og kjøp i butikk er rett rundt hjørnet.

Helt enkelt: Utgaven som i første omgang slippes, er en veldig enkel versjon av Vipps. Meningen er å gi barn og voksne muligheten til å teste den, innenfor et trygt og begrenset område. Foto: Vipps.no

Foreldre fortsatt sjefen

– Du bestemmer når barnet kan opprette en profil og som forelder kan du enkelt skru av og på om barnet skal kunne sende penger. Du kan også i nettbanken på hsb.no se hva som går inn og ut av vippsen til dine barn.

 Det er foreldrene som velger når barnet skal få Vipps, og det er foreldrene som må legge barnet til i sin Vipps. Barn kan ikke opprette en profil uten foreldrenes hjelp. Barnets profil hører til foreldrenes, og foreldrene bestemmer om barnet skal få sende penger til andre, eller kun motta penger. Fra hvilken alder det er riktig for barnet å begynne med Vipps, blir opp til foreldrene å avgjøre. Det er også foreldrene som bestemmer om barnet får vippse penger til andre privatpersoner (venner og familie) eller ikke. Noen foreldre vil nok vente til barnet har fått en god forståelse for bruk av egne penger, før de åpner opp for å sende penger.

Hva må barnet ha for å starte med Vipps under 15?

  • Smarttelefon, enten Android eller iPhone
  • Eget telefonnummer
  • Sparekonto eller brukskonto i eget navn
  • Brukskonto i Helgeland Sparebank er smart hvis det åpnes for vennebetaling

Sikkerhet
Selv om barnet ikke trenger BankID for å bruke Vipps under 15, må begge foreldrene ha en aktivvippsprofil, og dermed være registrert med BankID, for å kunne legge barnet til i appen sin. Videre er det viktig at barna får hjelp av foreldrene til å opprette en sikker PIN-kode. Det er viktig at barna forstår at koden er hemmelig og ikke skal deles med andre.

Slik gjør du det:

Tips for en trygg PIN-kode

  • En sikker PIN-kode består av fire tilfeldige sifre
  • Unngå årstall, fødselsdag, postnummer eller andre tall som kan være lett å gjette
  • Unngå like sifre eller enkle kombinasjoner som 1111 eller 1212
  • Finn en god måte å memorere og huske koden, for eksempel med tastemønster
  • Ikke skriv ned, si eller gi bort koden din til noen

Ta kontakt med Kundeservice hvis du trenger hjelp:

 

Beste sparetips til unge er fortsatt BSU

Boligsparing for ungdom (BSU) er uten tvil den beste spareformen for unge som har inntekt og betaler skatt. Kravene er at du er under 34 år, og at du bruker pengene i forbindelse med boligkjøp. Du kan spare totalt 60 000 kroner i skatt på ordningen.

Dag-Hugo Heimstad i Helgeland Sparebank
– BSU er gunstig fordi du får redusert skatt på 20 prosent av det du sparer inntil 25 000 kroner per år, som er maksbeløp. Det vil si at hvis du sparer 25 000, så vil du betale 5000 mindre i skatt. I tillegg til redusert skatt er det også vanlig at bankene gir litt høyere rente på BSU enn på en vanlig sparekonto, forklarer direktør for personmarkedet i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

Unge, smarte helgelendinger

53 prosent av Helgeland Sparebanks kunder har BSU-konto til en samlet verdi på ca 276 millioner. Både landsgjennomsnittet og snittet for Nordland for denne typen sparing er cirka 40 prosent.

– Vi er opptatt av å være gode rådgivere, og er derfor godt fornøyd med å se at vi har gitt gode råd og sikret at en større andel av våre kunder sparer i BSU enn resten av landet, sier Heimstad. Vi oppfordrer nye og gamle kunder til å ta kontakt om det er noe du lurer på i forbindelse med BSU-sparing, sier Heimstad.

Siden det først og fremst er redusert skatt som gjør BSU lønnsom, er BSU mest aktuell når du har jobb og tjener mer enn frikortgrensen. Det er ikke krav om at det skal være et førstegangskjøp. Du kan også bruke oppsparte midler på BSU- konto til å nedbetale boliggjeld, så lenge gjelden er tatt opp etter at du opprettet en BSU-konto.

Så mye kan du spare

Innenfor BSU-ordningen kan du kan spare 25.000 kroner i året. Maksimalt samlet beløp er 300.000 kroner. For å komme opp i denne totalsummen må du spare maksimalt beløp i 12 år.

– Du får 20 prosent fratrekk på skatten og det vil si at ved maks beløp, oppnår du 60 000 i skattefradrag, og maks 5000 per år. Men husk at du velger selv hvor stort beløp du ønsker å spare hvert år, sier Heimstad.

Totalkvote gir høyest gevinst

Hvis du finner en bolig du vil investere i før du har brukt full kvote innen BSU, vil det lønne seg å fortsette sparingen til full kvote er nådd. Dette er fordi skattefordelen gir BSU-kontoen høyere avkastning etter skatt enn det du betaler på et vanlig boliglån. For at du skal få BSU-fradraget må pengene stå på konto ut året. Tar du ut pengene samme år som de blir satt inn har du ikke rett til fradrag det året, og vil ikke telle i den totalkvoten. Du trenger ikke å spare hvert år.

–Husk at hvis beløpet ikke brukes til bolig, må tidligere gitte skattefradrag tilbakebetales.

Viktig for egenkapital til bolig

Nå som det er nødvendig med egenkapital på 15 prosent ved boligkjøp, er sparing blitt enda viktigere. Skal du for eksempel kjøpe en bolig til 2 millioner kroner, må du ha en egenkapital på 300.000 kroner. Med 12 års sparing med full kvote, vil du ha omtrent 384.000 kroner på konto. 300.000 kroner fra selve sparingen, og 84.000 kroner i renter (skatt på 23 prosent er da ikke trukket fra).

– Du må innfri de vanlige lånekravene for å være kredittverdig og få lån, men lokalbanken på Helgeland er fleksibel, og vil gjerne være gode rådgivere også når egenkapitalen er en utfordring når du skal kjøpe bolig, avslutter Dag-Hugo Heimstad.

BOLIGSPARING FOR UNGDOM

Boligsparing for ungdom (BSU) er en spareordning for personer under 34 år. Kontoen gir skattefordeler og rentebetingelser som normalt er betydelig gunstigere enn det bankene tilbyr for vanlig høyrente- og sparekonto.Tjenesten er begrenset på følgende måter:

  • Maksimalt innskudd per år er kr 25 000. Man kan få 20 % av årlig innskudd i fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift.
  • Maksimalt innskudd totalt som gir skattefordeler er kr 300 000. Total skattebesparelse ved å spare kr 300 000 er 60 000 kroner.
  • Man kan spare på BSU til og med det året man fyller 33 år. Det er ingen nedre aldersgrense for opprettelse av BSU-konto, men man får skattefradrag først når man har inntekt.
  • Sparebeløpet kan kun brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån.
  • Det er ikke noe krav om at beløpet må brukes før du er 34 år, men mange banker skrur ned den fordelaktige BSU-renten når kunden fyller 34 år. Dette gjør også Helgeland Sparebank.

Kilde: Wikipedia og Helgeland Sparebank

Hopp ned fra gjerdet – flytt aksjefond før desember

Aksjesparekonto gjør det lettere å bytte, eie, kjøpe og selge aksjer og fond. Frem til 1. desember 2018 kan du flytte aksjefond og aksjer du har fra før inn på aksjesparekonto, uten å betale skatt. Endringen gjøres i nettbanken: www.hsb.no

Plasserings- og livsforsikringssjef Øyvind Sørensen

Fristen for å flytte aksjer og aksjefond fra et annet selskap til aksjesparekonto med de gunstige overgangsreglene er 1. desember i år. Mange tror de har frist til 31. desember, men selskapene trenger tid for å utføre den faktiske flyttingen av verdipapirene så derfor bør man ikke utsette flyttingen, forteller Plasserings- og livsforsikringssjef Øyvind Sørensen i Helgeland Sparebank.

Hva er en aksjesparekonto?
En aksjesparekonto er en konto for deg som vil spare i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis. Gevinst ved salg av aksjer og fond er skattefritt så lenge pengene står på aksjesparekontoen. Skatt blir det først når du tar ut et beløp som er større enn det du har kjøpt aksjefond og aksjer for.

Fordelen med aksjesparekonto er blant annet at du kan utsette gevinstbeskatningen på fondene og aksjene dine. Tar du ut alt som står på aksjesparekontoen så må du selvsagt betale skatt, forklarer Sørensen.

Start sparing
Sparing i fond er å plassere penger i aksjemarkedet for å få en god avkasting ved langsiktig sparing. Det er en form for sparing som innebærer litt mer risiko, men som også gir større muligheter for gevinst.

Stadig flere benytter seg av ordningen, og de som har vært så smarte at de allerede har startet en slik sparing må huske å flytte verdipapirene nå til en aksjesparekonto, hvis ikke vil vi ikke kunne hjelpe deg med å få de gunstige betingelsene som er nå, forklarer Sørensen.

Det er nemlig slik at hvis du flytter aksjefond og aksjer inn på en aksjesparekonto etter fristen så må du betale skatt på gevinsten. Har du fond eller aksjer som har et urealisert tap så bør disse ikke flyttes på aksjesparekonto. Da vil du i så fall kunne minste skattefradraget på tapet. Du kan lese mer om aksjesparekonto på hjemmesiden vår. Endringen gjøres enkelt i nettbanken på www.hsb.no. Gå til «Alle tjenester», «Fondshandelsløsning», «Flytt/opprett ASK», og følg instruksjonene.