– Historisk samarbeid kan skape et sterkere Helgeland

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
– SAMMEN ER VI STERKE: – Helgeland og Namdalen har alt å tjene på å starte et offensivt samarbeid hvor målsettingen er å koble næringslivet tettere opp mot de tunge utdanningsinstitusjonene, sier prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan.

– Det er på de små plassene at du finner de store vinnerne. Nå bør Helgeland og Namdal gå sammen om en felles fremtid.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. En av foredragsholderne var prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan – og han sparte ikke på kruttet. Med åtte år på Stortinget og åtte år som fylkesmann, kjenner han de politiske prosessene bedre enn de fleste.


Har mye felles

Namdalen har 40.000 innbyggere, mens Helgeland har i underkant av 80.000 innbyggere, og Ryan er ikke i tvil om at Namdalen og Helgeland har mye felles:

– Namdalen lever i skyggen av Trondheim og Helgeland har samme problemet med Bodø. Regionene havner i en næringspolitisk blindsone, sier Ryan

Helgeland
SPREDT BOSETTING: Både Helgeland og Namdalen er preget av små bedrifter og spredt bosetting. Men potensialet for økt verdiskaping er enormt.

Et 10-årig program

Derfor lanserer han nå et veldig konkret forslag som skal fungere som en slags fødselshjelper med tanke på å skape nye og spennende arbeidsplasser:

– Vi bør etablere et 10-årig program for Helgeland og Namdalen hvor vi ser på hvordan vi kan koble det lokale næringslivet opp mot tunge utdanningsmiljøer, som blant annet NTNU.

Både Helgeland og Namdalen har et sterkt innslag av små bedrifter som består av én og to ansatte. Disse trenger innspill og faglig påfyll for å kunne utvikle seg videre.

Må snakke sammen

I første omgang ser Ryan for seg at de to regionrådene setter seg ned og snakker sammen. Så er han ikke i tvil om at det er fullt mulig å få et slik program delvis finansiert over statsbudsjettet.

– Det er på høy tid at vi skyter frem brystkasse og viser at vi eksistere. De store byene har fått enorme midler til utvikling, nå er det distriktene som må fortelle at vi også vil være med.

Ryan ser for seg at det kanskje kan være best å ha et startfokus på Sør-Helgeland, som er den regionen som er mest lik Namdalen. Byer som Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund står overfor de samme utfordringene.

Måtte klare seg selv

Og det er her vi kommer tilbake til Ryans innledningspoeng, i kraft av ordet marginalitet. Som brukes som en forklaring på hvorfor det dukker opp så mange gullmedalje- og litteraturprisvinnere fra bittesmå steder rundt om i Norge.

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
SMÅTT ER RÅTT: – Det er på ingen måte en bakdel å komme fra en liten plass. Vi ser gang på gang at det er folk derfra som utfører de store bragdene, sier Inge Ryan.

– Dette er folk som er vokst opp med få ressurser. De ble tidlig vant til å klare seg selv og skulle det skje noe, ja så måtte de skape det på egenhånd. Det er klart at en slik oppvekst former mentaliteten og vinnerviljen, mener Ryan.

Strategi helt avgjørende

Som også er helt klar på hva som er viktig når det som blir definert som ”utkant-Norge” skal ta opp kampen mot store sentra.

– Strategi! Vi er nødt til å vite hva som foregår, hva som ligger i løypa. Det er for sent å gå i fakkeltog når sykehuset er vedtatt nedlagt, eller universitet skal svekkes.

I arbeidet med å skape nye Namsos, en sammenslåing av trønderrock-byen, Fosnes og Namdalseid, var Ryan tidlig ute med å sikre seg en egen kommunalsjef for strategi og utvikling.

– Vi går detaljert til verks og har kartlagt hvilke 11 stortingsrepresentanter som det er verdt for oss å jobbe opp mot. Det samme har vi gjort med departementene og folkene der. Dermed kan vi legge opp en målrettet og langsiktig arbeidsplan, sier Inge Ryan.

En digital revolusjon som skal redde Norge

Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
 LIGGER I VERDENSTOPPEN: – Internasjonale målinger viser at Norge ligger i verdenstoppen med tanke på hvilke land som best kan høste gevinsten av digitale løsninger, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Vi er nødt til å få datateknologien ut av IT-avdelingen og inn på skrivebordet til topplederne. For her ligger løsningen på Norges fremtidige problemer.

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet vet hva han snakker om. Han har seks års erfaring i denne jobben og fungerer nå under sin tredje statsråd.

Tidligere har han vært både stortingsrepresentant og administrerende direktør i Abelia.

Færre hender – mindre penger

Under årets Drivkraftkonferanse tegnet Chaffey opp hva som blir utfordringene i årene som kommer:

– Vi står foran en eldrebølge, hvilket også betyr færre yrkesaktive hender. Vi har passert toppen når det gjelder inntekter fra olje og gass, disse vil gradvis reduseres.  Samtidig vet vi at Norges innbyggere ikke kommer til å senke sine krav til velferdstjenestene, de vil snarere bli skjerpet.

Nå må vi jobbe smartere

Så hvem skal bli ”den nye vinen”. I følge Chaffey er det mange som har meld seg på, men i praksis er det ingen bransjer som kan tåle et skattetrykk på 79 prosent, slik olje- og gassindustrien har taklet.

Paul Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
DET NYE NORGE: – Vi vet at det blir færre hender og færre oljekroner i årene som kommer. Da må vi som nasjon pønske ut smartere måter å takle utfordringene på, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Målet er jo egentlig motsatt, vi ønsker å senke skattetrykket for norske bedrifter.

Alt dette betyr at Norge må finne smartere måter å jobbe på og det er her informasjonsteknologien vil spille en sentral rolle. Chaffey bruker selvangivelsen som et godt eksempel:

– I årevis ba vi folk om å fylle ut et skjema med opplysninger som staten allerede hadde. Nå går alt automatisk.

Intelligente utfordringer

Basert å Moores lov, nemlig at tilgjengelig datakraft blir doblet annet hvert år, vet vi at maskinene blir i stand til å utføre stadig tyngre oppgaver. I tillegg har vi nettskyer, kommende 5G for mobiltelefoner, stordata, robotisering og kunstig intelligens.

– Nettopp kunstig intelligens byr jo på noen utfordringer, for her er utgangspunktet at maskinen lærer hele tiden. Det betyr at det er slutt på at det som kommer ut av en maskin er helt avhengig av det som puttes inn, sier Chaffey.

Nå vil nemlig datamaskinen legge til ting på egenhånd. Hvilket også kan skape ”trøbbel”.

– Hvordan skal du kunne klage på et vedtak fattet av en maskin med kunstig intelligens? Når ingen helt vet hva den la til grunn for vedtaket?

Menneskelig kontroll

Derfor legge Chaffey stor vekt på at vi må ha en menneskelig og demokratisk styring av den digitale veksten i Norge. Samtidig ser vi at klok bruk av data kan skape en forenklet byggesaksbehandling, håndtering av dødsfall og arveoppgjør og prosessen med å starte og drive frivillige organisasjoner.

– Årlige rangeringer viser at Norge ligge helt i verdenstoppen med tanke på hvilke land som er best skodd  for å høste fruktene av en økt digitalisering, som for eksempel autonome kjøretøyer, sier Paul Chaffey.

Digital 21

Som et ledd i å bistå næringslivet med å bli grønnere, smartere og mer nyskapende har nærings- og fiskeridepartementet opprettet Digital21, som har utarbeidet en strategi med mer enn 60 konkrete tiltak som skal bidra til at vi beveger oss i riktig retning.

Du kan lese mer om Digital21 her – der administrerende direktør i Mo industripark, Arve Ulriksen, er med.

– Hvis du ikke dør av det – så prøv det!

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
100 PROSENT ENGASJERT: Solfrid Flateby ga 110 prosent under sitt foredrag på Drivkraftkonferansen 2019. – Hvis vi har fokus på det vi kan gjøre noe med, har vi allerede tatt et sjumilssteg.

Vil du sikre deg at bedriften eller kommunen din finner den optimale medarbeideren? Da må du sørge for rett rekruttering.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. Foredragsholder Solfrid Flateby ga masse inspirasjon om hva som skal til for å rekruttere. Helgeland er for mange en godt bevart hemmelighet. Det må vi endre!

GARVET LEDER
– Når andre slapper av med Netflix, koser jeg med stillingsannonser. For der er det mye god – og ufrivillig humor.

Uttalelsen kommer fra Solfrid Flateby (44). Hun har vært HR-og kommunikasjonsdirektør for kjente selskap som Coca-Cola, Reitangruppen og Bavaria Nordic (BMW, MINI og Porsche). Under Drivkraftkonferansen 2019 la hun frem sin analyse av hvordan du skaffer gode folk og skaper et godt arbeidsmiljø.

– Det gir liksom ingen mening å søke etter positive folk. Jeg mener, hvem oppfatter seg selv som negativ? En slik utlysning bommer på alle målgrupper, understreket Flateby.

– HVA ER GULEROTA?
Som slo fast at det grunnleggende utgangspunktet må være å ha fokus på det du kan gjøre noe med. Og hvordan slår det ut innen rekruttering?

– Hva er gulerota? Hva selger vi? Nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder å tenke på jobb på fritiden. Alt ligger med andre ord til rette for en gode arbeidsplasser.

I følge Flateby må ledere sørge for at medarbeiderne føler seg verdifulle. Hva er det som driver de vi jakter på?
– Du må ha det bra for å gjøre det bra. I tillegg handler det også om helheten, at folk har et fullverdig liv hvor det som skjer på fritiden også oppleves som meningsfylt.

– VÆR DITT BESTE
Så er det viktig at vi alle går foran som et eksempel. At vi hele tiden prøver å være den beste utgaven av oss selv. For negativitet sprer seg fort. Flateby brukte eksempelet på den nyansatte i Reitan-gruppen som ble totalt fascinert av at de fikk fersk frukt to ganger i uken.

– Men hva ble reaksjonen fra den litt eldre medarbeideren som sto ved siden av vedkommende: – Jo, men det er sjelden pærer på fatet.

Med andre ord, det er alltid mulig å finne noe som skurrer. Så er det opp til deg selv å finne ut om du vil være han som blir glad fordi arbeidsgiveren spanderer gratis frukt eller han som blir sur fordi det mangler pærer.

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
TYDELIGE LEDERE: – Som leder er det din plikt å sørge for at medarbeiderne har det bra, at de føler seg verdifulle og blir sett. Da får du også medarbeidere som skaper verdier, sier Solfrid Flateby.

TA FLERE SJANSER
Da Flateby, som jobbet som lærer, fikk tilbud om å begynne i dagligvarebransjen, ble hun i tvil. Og ringe sin mor. Som hadde følgende analyse: – Hvis du ikke dør av det, så prøv det!

– Vi må alle våge å satse litt mer, engasjere oss, ta noen sjanser. Ta VIPPS, de er Norges største, digitale betalingsplattform. Og er kun fem år gamle. Ting skjer fort!

Flateby brukte sin bestefar som eksempel på hvordan hun har tilnærmet seg livet. For han hadde følgende motto: – Hvis du våkner om morgenen, så er det en bra dag.

Sluttpoenget var følgende:
– Hvis du har det bra, eller føler deg glad, så fortell det til trynet ditt!

Hvilket var Flatebys innstendige oppfordring om at vi alle må komme litt mer ut av skallet, vise følelser og spre lys i nærmiljøet.

Historisk enighet på Helgeland

Geir Arne Glad og Morten Hofstad
Redaktørene på helgeland, Geir Arne Glad i Helgelendingen og Morten Hofstad i Helgelands Blad, samarbeider der de kan og konkurrerer der de må.

To redaktører på Helgeland som konkurrerer hver dag, men samarbeider også:
– Både vi redaktører og Helgeland samarbeider der vi kan, og konkurrerer der vi må, sier Geir Arne Glad og Morten Hofstad – og viser til en historisk enighet på Helgeland i sommer.

Lokalbanken gjør seg klar for Drivkraftkonferansen 2019, og har i den anledning samlet to viktige samfunnsaktører, som attpåtil har et godt tastatur som de bruker hver eneste dag for å formidle nyheter og meninger til oss helgelendinger. I dag snakker de om samarbeid på Helgeland:

– Det er ikke sant at vi bare krangler her på Helgeland. Vi har noen tunge saker der det er motstridende interesser, og det skulle bare mangle at avisene ikke trekker fram folks synspunkter og stimulerer til debatt, sier redaktør i Helgelendingen, Geir Arne Glad.

Redaktør i Helgelands Blad, Morten Hofstad, trekker fram det han kaller en historisk hendelse i nyere tid som eksempel på at Helgeland kan stå sammen i viktige saker for regionen: 

– Hele Helgeland står samlet i kampen for utdanningstilbud på Helgeland, og det jobbes systematisk og strategisk for å sikre både sykepleierutdanning i Sandnessjøen og lærerutdanning på Nesna. 48 timer etter styrevedtaket om nedleggelse, lå det forslag til løsning for sykepleierutdanningen fra Helgelandssykehuset.

Dessuten trekker han fram alt det næringslivet samarbeider om hver eneste dag, som i høyeste grad er samarbeid, men som vi kanskje ikke tenker over: 

– Det er i stor grad kapital fra Mo i Rana, og verkstedindustrien i Rana som har bidratt til utvikling utenfor kysten i Sandnessjøen. Nå ser vi også at bedrifter fra Mosjøen bidrar godt. Det finnes mange gode eksempler på at det fungerer utmerket i næringslivet, men vi kan vel være enige om at det ikke fungerer like godt i politikken, spør Hofstad retorisk.

Redaktørene vil ikke være med på at de ikke bidrar til å fortelle de gode historiene om Helgeland, og viser til to av sine produkt som de har gode erfaringer med, nemlig #Helgeland og Havpuls, som begge forteller gode historier om Helgeland og om næringslivet på Helgeland, og som distribueres også utenfor Helgeland, og de får svært gode tilbakemeldinger på disse prosjektene.

Bjørn-Tore Brønlund
– Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland, spør ordstyrer for samtalen og direktør for bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn–Tore Brønlund styrte samtalen mellom redaktørene, og var spent på om avisene selv var i stand til å samarbeide: Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland.

– Helgelendingen har vært og er åpen for samarbeid mellom avisene på Helgeland. Vi har gode tradisjoner for dette, særlig mellom Helgelendingen og Rana Blad, og mellom Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis. Så har vi realisert fellesprosjekter som #Helgeland. For vår del er vi åpen for å fortsette samarbeidet om dette produktet og vurdere andre prosjekter, sier Glad, før han tilføyer at det er viktig å konkurrere der vi skal konkurrere.

– Men konkurranse gjør oss bedre, sier Hofstad. Det er ikke tull at konkurranse skjerper oss.

Redaktørene er opptatt av vekst, og hva som skal til for at vi lykkes med å tiltrekke oss folk. En felles visjon mangler for å lykkes med rekruttering, mener Geir Arne Glad. Mens Morten Hofstad er krystallklar når det gjelder hva som skal til for å få vekst, utvikling og tiltrekke oss mennesker og kapital: Jobbskaping. Dette er et av temaene som Drivkraftkonferansen tar opp: Vil digitaliseringen bidra til færre eller kanskje flere arbeidsplasser – hva er det vi må gjøre for å utnytte digitaliseringen til vår fordel?


Vil du vite mer om hvordan vi kan utnytte digitaliseringen til å skape nye jobber og hvordan andre regioner jobber sammen for å bli bedre på rekruttering? Da bør du melde deg på Drivkraftkonferansen:

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Enig om å være uenig om noe – og enig om bedre rekruttering

Ole Kolstad, Hanne Nordgaard og Espen Isaksen
Adm. dir. i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard, var ordstyrer når Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap og Espen Isaksen i Mosjøen og omegn Næringsselskap møttes for å diskutere samarbeid på Helgeland.

Næringssjefene i de største byene på Helgeland er enige om å være uenige i noen saker. De er også enige om at de samarbeider bra, men at potensialet er større for bedre samarbeid: Regionen har noen naturgitte fortrinn som burde kommuniseres samlet og tydeligere for å gjøre hele Helgeland attraktiv for næringsliv og nye innbyggere.

Rekruttering er ett av temaene på Drivkraftkonferansen i Sandnessjøen 29. og 30. august og Hele Helgeland er et av mange prosjekter som Mosjøen og omegn Næringsselskap (MON) og Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap (RU) trekker fram når de forteller om prosjekter det allerede samarbeides om.

– Vi samarbeider mer enn det virker som, mener Daglig leder i MON, Espen Isaksen og trekker fram AEC Green, Grunderuka Helgeland og Hele Helgeland som prosjekter det samarbeides godt om.

Han mener at nyhetsbildet dessverre ofte domineres av konfliktene, men legger til at Rana ikke alltid er sitt ansvar bevisst som storebror, og ikke tenker helhetlig overfor hele regionen.

– Rana har mest ressurser, kompetanse og er desidert størst og bør ta et ansvar for resten av Helgeland, men det gjør de ikke i dag, sier Isaksen.

Ole Kolstad i RU svarer på utfordringen og er enig i at Mo i Rana er storebror i form av størrelse.
–Tillit er noe du får og som du må gjøre deg fortjent til, min ambisjonen er at vi skal samarbeide godt med våre naboer og således være en god storebror som Isaksen etterlyser. Om vi ikke oppleves som gode nok, så skal vi se nærmere på hvordan vi kan bli nettopp det. Det er enkelte store saker som dominerer nyhetsbildet og da med negativt fortegn om hverandre. Jeg har stor respekt for at Mosjøen og Sandnessjøen ønsker lokalsykehus i sine kommuner, på samme måte som jeg tror de andre byene på Helgeland har respekt for at Rana sine innbyggere ønsker det samme. Men generelt tror jeg at helgelendingene er lite interessert i kretsmesterskap. Det er den globale arenaen vi må være på, det er jo der vi virkelig konkurrerer med resten av verden, med våre produkter innen industri og sjømat, som er helt i verdensklasse sier Kolstad.

–Vi er enig om at vi er uenig om noen saker. De kan vi legge bort – og det gjør vi, mener Isaksen. Ja, repliserer Kolstad, som minner om at politikere sentralt som legger merke til lokal uenighet, raskt prioriterer andre saker andre steder i landet.

– Når vi ikke konkurrerer, må vi støtte hverandres satsinger. For eks må vi heie fram våpenregisteret og andre statlige kompetansejobber til Mosjøen. Og vise versa. Vi jobber nå mye med en gigantisk satsing på å få bygd Norges første batterifabrikk. Den vil bli en regional satsing, med muligheter på tvers av bransjer og kommunegrenser fortsetter Kolstad

Kolstad skryter av Vefsn, spesielt innen reiseliv – her har det vært en fantastisk god giv de siste årene og det er lærerikt og inspirerende, og vi har selv nettopp ansatt en ny medarbeider som skal jobbe innen reiseliv, som vi vil skal være viktig for hele Helgeland, sier Kolstad.
–Vi regnes ikke som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion ut fra SSB sine kriterier nå, men det er en sak vi kunne jobbet mer med; å bli mer attraktiv som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, sier Isaksen.

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Meld deg på Drivkraftkonferansen, så får du blant annet høre innlegg om hvordan andre regionen har samarbeidet om rekruttering, og hvordan det nystartede Hele Helgeland skal jobbe framover.

 

 

Lokalbanken åpner for PSD2 og Open Banking

Snart kan du administrere alle kontoene dine i én nettbankløsning – helt enkelt!

– I Helgeland Sparebank ønsker vi å tilby de beste løsningene for våre kunder. Vi er allerede på ballen og ser fram til å se bransjen vokse og utvikle seg som følge av det nye direktivet, forteller Brian Mora Eskildsen. Han er forretningsutvikler i digitale kanaler i Helgeland Sparebank, og jobber med å gjøre bankens systemer klare for deling av såkalt bankdata.

PSD2 i Helgeland Sparebank
Leder for forretningsutvikling i Helgeland Sparebank Øyvind Karlsen og forretningsutvikler i digitale kanaler Brian Mora Eskildsen ser fram til å utvikle nye, innovative bankløsninger gjennom PSD2 og Open Banking.

Åpner for flere utviklere

Denne typen deling av data og tjenester innen bank omtales ofte som Open Banking. Målet med Open Banking og PSD2 er å skape sikrere tekniske betalingsløsninger, øke forbrukerbeskyttelse, samt å gi brukerne større valgfrihet gjennom innovasjon og økt konkurranse.

– Dette gjør vi ved å åpne våre APIer slik at en tredjepart kan få tilgang til bankdata og dermed utvikle ny programvare og digitale løsninger for banktjenester, forteller Eskildsen, og fortsetter:

– I tillegg må selvfølgelig også kunde gi sitt samtykke til at en tredjepart kan få tilgang til deres data. Det er dermed viktig at kunden også selv gjør en vurdering av hvem en deler sine data med, og hva de vil bli brukt til.

Bedre oversikt i nettbank

Med PSD2 og Open Banking vil det bli mulig å utføre betalinger fra kontoer i andre banker. Du vil dermed få en mye bedre oversikt over din økonomi, fordi du kan samle alle kontoene dine på ett sted – i Helgeland Sparebank.

– Dette kan være en gamechanger innen bank, og det vil garantert gi kundene våre et mye bedre tilbud og større valgfrihet på sikt, forteller direktør for Forretningsutvikling i Helgeland Sparebank, Øyvind Karlsen.

I løpet av september 2019 vil de største endringene implementeres. Da vil du som kunde kunne se kontoer og transaksjoner fra andre banker i nett- og mobilbanken til Helgeland Sparebank – dersom du har gitt samtykke til det.

 

Sikkerhet først

Det er strenge krav for å få tilgang til bankdata – en tredjepart som ønsker tilgang skal være godkjent av tilsynsmyndighet i landet de opererer fra. I Norge er det Finanstilsynet som gir slik godkjenning.

Som kunde må du selvfølgelig gi ditt samtykke til at din informasjon skal deles, og du kan når som helst trekke tilbake et slikt samtykke: Enten i nettbanken din i Helgeland Sparebank eller ved å kontakte tredjepart direkte.

Løper Havmannen – Oksskolten på én dag

I uke 27 legger Rolf Einar Jensen ut på nok en ambisiøs løpetur. Denne gangen fra Havmannen i Rana til Oksskolten i Hemnes.

– Jeg har vært på Oksskolten en håndfull ganger både på sommer- og vinterstid, men det å løpe hele veien fra Havmannen til Oksskolten har aldri før blitt gjort av noen.

Helgeland Sparebanks personmarkedssjef i Rana, Rolf Einar Jensen, skal kommende uke (uke 27) begi seg på en 60 km lang ferd fra Havmannen i Rana til Oksskolten i Hemnes – på én dag. 

– Èn ting er sikkert: Det er langt, bratt, og det kommer til å bli krevende. Distansen er rundt 60 kilometer, med en total stigning på 2500-3000 meter. Men, som det konkurransemennesket jeg er, synes jeg det er motiverende å sette seg ambisiøse mål. Du blir ikke verdens sprekeste personmarkedssjef av å sitte på ræva hele dagen, forteller Rolf Einar.

Startskuddet går ved Havmannen, så starter første etappe mot Vatnadalen, Andfiskvatnet og etter hvert Akersvassdammen. Så går det videre inn mot Kjennsvatnet og det er der den bratteste stigningen begynner. Etter ei god stigning krysser han breen og løper videre opp mot selve Oksskolten. 

Og dette er langt i fra det første ambisiøse prosjektet Rolf Einar begir seg ut på:

  • Rekord over De Syv Søstre i 2015 (3t 43min)
  • Rekord opp Trænstaven i 2016 (14min 30 sek)
  • Rekord opp og ned Hestmannen i 2017 (40min 32 sek
  • Rekord opp og ned Øyfjellet i 2017 (49min 51 sek)
Rolf Einar på Oksskolten

Rekordene bærer utvilsomt  preg av at Rolf Einar er en ekte helgelandspatriot.
– Jeg er en ekte naturfreak, og gjennom hele oppveksten har jeg fått drive med det jeg liker aller best – konkurranseidrett innenfor langrenn og løping. Det har gitt meg mange år med idrettsglede i skjønne omgivelser her på Helgeland. 

– Jeg har nok alltid latt meg fascinere av storslagen natur, med flotte fjell og dype fjorder. Helt siden jeg var barn har jeg sett sjarmen i lyse sommerkvelder på hytta i Tjøtta på Helgelandskysten, til heftige vinterstormer på Okstindan. 

For tre år siden bestemte han seg derfor for å flytte tilbake til Helgeland etter endt utdannelse.
– Det var helt naturlig for meg å flytte tilbake til Mo i Rana, og Helgeland, da jeg var ferdig med utdannelsen. Naturskjønne omgivelser kombinert med gode muligheter for en flott yrkeskarriere etter endte studier, gjorde at Helgeland lokket.

Personmarkedssjef i Helgeland Sparebank avd. Mo i Rana, Rolf Einar Jensen, forteller at Helgeland lokket etter endt utdannelse. 

Da jobben som personkunderådgiver i Helgeland Sparebank dukket opp, grep jeg sjansen. Siden da har jeg hatt muligheten til å jobbe i en lokalbank som bidrar til vekst, bolyst og trivsel på Helgeland. Takknemligheten og betydningen for barn og ungdom, idrettslag og teaterlag, kor og band og ikke minst anleggene i regionen vår med idrettshaller, kunsgressbaner, lysløyper m.m., er motiverende og gir meg energi!

Bestigning av fjell er en væravhengig affære, så tidspunkt for startskuddet har han ikke satt enda. Den annonseres av Helgeland Sparebank på Facebook, og det blir boller og kaffe ved Havmannen før startskuddet går.

– Håper å se mange ved startstreken!

 

Lokal tilhørighet gir industri-suksess

FOLKENE BETYR ALT: Lokal tilhørighet og gode folk har alltid vært grunnlaget for at Momek skulle lykkes. Her er gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo omkranset av Sara Hansen og Stian Eriksen.

De gikk fra fem mann og en pick-up til 450 ansatte og en 2018-omsetning på 575 millioner kroner. Og nå er Momek tilbake på lokale hender igjen.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Lokal tilhørighet er nok den viktigste suksessfaktoren vår, sier gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo.

Eventyret begynte for 21 år siden. Et lån på 30.000 kroner, en godt brukt pick-up, to kjeledresser og en verktøykasse.

Et lån på 30.000 kroner fra Helgeland Sparebank var det som skulle til for å sikre en pick-up og starten på et industrielt eventyr for Momek. Fra venstre: Tor Arne Sørmo, Kim Thomassen, Wiggo Dalmo, Torbjørn Hansen og Kurt Bredesen.

ENDELIG HJEMME IGJEN

– Det har vært en eventyrlig reise, både med opp- og nedturer, medgir Dalmo. I 2012 fikk de inn Hitec Vision inn på eiersiden, men i vår ble de kjøpt ut etter harde forhandlinger.

– Det føles virkelig godt å få hele konsernet hjem igjen. Nå gleder vi oss til fortsettelsen, sier Dalmo.

For det er Mo som har dannet grunnlaget, selv om Momek i dag har større geografisk nedslagsfelt, både på Helgeland og utenfor Helgeland. Hovedbasen ligger inne på Industriparken, noe som ifølge Dalmo har vært et lykketreff.

– Miljøet her inne er helt fantastisk og vi er omgitt av en teknisk kompetanse som er helt unik, også i landssammenheng.

TUNG KOMPETANSE: Kenneth Guttormsen og Svein Pettersen jobber sømløst sammen når sveisepunktene skal sitte perfekt.

HAR INDUSTRIEN I BLODET

Så er det også slik at industrikulturen er dypt forankret i Mo i Rana. Folk er vant til å ta et tak og skiftarbeid ligger i blodet. Det betyr igjen at det er de ansatte som representerer den virkelige verdien i konsernet.

– Det er fantastisk å se hvordan folkene våre utvikler seg i takt med bedriften. Vi legger stor vekt på å gi alle muligheter til faglig utvikling, sier Dalmo.

Derfor satser også Momek tungt på lærlinger og per nå er det 15 av dem i sving i konsernet.

VIKTIG INDUSTRI-KULTUR: Rana har industrikulturen i blodet og det har vært en viktig grunn til at Momek har lykkes med sin satsing.

MANGE MULIGHETER

Det betyr at Momek åpner både for en horisontal karriere hvor den enkelte kan fordype seg i faget og bygge opp en uvurderlig spisskompetanse, og en vertikal karriere i kraft av du får sjansen til å påta deg lederroller og et økende ansvar.

FRA SNEKKER TIL LEDER: Gøran Nerdal startet som snekker, men er i dag leder for de 80 ansatte i Momeks entreprenør-avdeling.

En av dem som har grepet mulighetene med begge hender er Gøran Nerdal. Han begynte som snekker og er i dag en av to sjefer for de rundt 80 personene som jobber i entreprenør-avdelingen til Momek.

– Det har vært en bratt læringskurve, men en utrolig givende reise, sier Nerdal.

BRED PORTEFØLJE

Momek sitter i dag med en imponerende portefølje av tjeneste og satsingsområder:

  • Gruvedrift
  • Olje og gass
  • Prosessindustri
  • Oppdrett
  • Fornybar energi
  • Bygg og anlegg
  • Infrastruktur

– Vårt mål er hele tiden å være en samarbeidspartner og problemløser for næringslivet, understreker Dalmo.

For Momek er en bedrift som elsker utfordringer og hvor ingenting er umulig. De legger lista høyt, for det er der de mener den hører hjemme.

UVURDERLIG PARTNER

I en tid hvor Mo i Rana og Helgeland bobler over av entusiasme og skaperglede, er lokalt eierskap alfa og omega for Momek. Og da er det spesielt én aktør som Wiggo Dalmo vil trekke frem, nemlig Helgeland Sparebank.

Direktør bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund, mener Momek er et glitrende eksempel på verdien av hardt arbeid over tid.

 

– Vi fant tonen med Bjørn-Tore Brønlund fra dag én. Han og banken lånte oss de første
30.000 kronene slik at vi kom i gang. Og det var den samme banken som gjorde det mulig for oss å hente konsernet hjem igjen.

Nettopp det faktum at Helgeland Sparebank er forankret på Helgeland, tror Dalmo er viktig når det gjelder forståelsen av lokal verdiskaping.

ET SLAGKRAFTIG HELGELAND

Brønlund, som i dag er direktør bedriftsmarked, mener Momek er et glitrende eksempel på verdien av hardt arbeid over tid.

Samtidig mener Brønlund at Momek hele veien har gått i spissen for samarbeid på Helgeland.

– Helgeland har alt som skal til for blir en enda mer slagkraftig region i årene som kommer.

EKTE ARBEIDSGLEDE

Det er bedriftsrådgiver Ellen Fiskum helt enig i. Hun jobber tett med Momek i hverdagen og er vitne til hvordan optimismen går hånd i hånd skaperkraften:
– Når du ser at folk rett og slett gleder seg til å gå på jobb hver dag, så er det nesten til å få litt gåsehud av.

Og Momek, hva tenker de om fremtiden?

– Vi skal konsentrere oss om det vi kan og legger opp til en organisk vekst på 5-10 prosent per år fremover. For 2019 er budsjettmålet 600 millioner kroner, sier Wiggo Dalmo.

EN LANG REISE: – Det begynte med en liten idé og en stor drøm. I dag er det en stor glede å vite at vi har Momek tilbake på lokale hender, sier gründer og administrerende direktør Wiggo Dalmo.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

 

Har du riktig reiseforsikring?

Reiseforsikring
Før du reiser bør du sjekke om verdier på reisegods er forsikret, og hvilken verdi enkeltgjenstander er forsikret for.

Sjekk hva din reiseforsikring dekker, er rådet fra lokalbanken.

– Når man skal velge reiseforsikring er det noen helt vesentlige detaljer som er viktig å sjekke, sier Bjørn Jarle Bech, som er skadeforsikringssjef i Helgeland Sparebank. Er uhellet ute er det sykehusopphold, behandling og transport hjem som virkelig vil koste. Da må du ha forsikringsvilkår i din avtale som ikke gir ubehagelige overraskelser.

Nordmenn reiser stadig mer, og hver sommer finner vi historier i media om astronomiske sykehusregninger i utlandet eller hjemtransport til Norge som koster mange hundretusener. De uheldige har kanskje ikke sørget for reiseforsikring, eller sjekket at reiseforsikringen dekker deres behov.

– Annet innhold i reiseforsikringen som bør sjekkes er verdier på reisegods, hvilken verdi enkeltgjenstander er forsikret for, avbestilling og forsinkelser, fortsetter Bech. Ikke alle leser og kontrollerer hele forsikringens innhold. Reiseforsikringen må også inkludere en god alarmsentral som er tilgjengelig hele døgnet. Tidsforskjeller og behov for å snakke med noen som skjønner norsk når man trenger det, er avgjørende for at en skade skal få så liten konsekvens som mulig. 

Bjørn Jarle Bech, skadeforsikringssjef i Helgeland Sparebank

– I dag inneholder en reiseforsikring så mye mer enn bare for kort tid siden, sier Bech. Dekning av egenandel på leiebil er et eksempel på innhold som er forholdsvis nytt. Med denne inkludert slipper vi som kunder av leiebilfirmaene å betale ekstra for egenandelsreduksjoner, og her sparer vi penger på å ha en god reiseforsikring.

Helgeland Sparebank har Frende Forsikring som leverandør av forsikring for kundene. Frende har over flere år hatt en av markedets aller beste reiseforsikringer. Og fra 1. juni 2018 er Frendes reiseforsikring blitt enda bedre.

Frendes reiseforsikring:

  • Dekker reiser på inntil 75 dagers varighet
  • Har ingen egenandel
  • Sykdom på reise dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Hjemtransport dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Reisegods dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Enkeltgjenstander dekkes med inntil kr 40 000
  • Avbestillingskostnader dekkes uten beløpsbegrensninger
  • Forsinkelser dekkes med markedets høyeste summer
  • Egenandel ved skade på leiebil dekkes uten beløpsbegrensninger (forutsetter minst 1 døgn overnatting)
  • Falck Global Assistance – alarmsentral åpen 24 timer i døgnet

Her kan du få mer informasjon og bestille Frendes reiseforsikring

Bruk kredittkort, men bruk det riktig

– Bruk kredittkort til netthandel, på reise og husk å betale regningen i tide – da er det kun fordeler med kredittkort.

– Vi anbefaler alle å ha to kort, og gjerne kredittkort, men det er viktig å bruke dem riktig, sier Direktør for Personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

– Vi anbefaler alle å ha to kort, og gjerne kredittkort, men det er viktig å bruke dem riktig, sier Direktør for Personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

Helgeland Sparebank har sett nærmere på statistikken over forbruksgjeld i Norge og på Helgeland. Sammenlignet med boliglånsutviklingen er veksten på forbrukslån prosentmessig høyere, men tallene for Helgeland er lavere enn landsgjennomsnittet.

– Boliglånsveksten på Helgeland i 2018 var på cirka 4,9 prosent, mens veksten på forbrukslån var på 8,9 prosent, sier Heimstad.

Kredittkort kan virke skummelt fordi kortet ikke trekker penger direkte fra kontoen din. Noen brenner seg skikkelig på dette ved å bruke mer penger enn de faktisk har. Men er du fornuftig med kortet, ikke bruker det over evne, er smart og utnytter fordelene som ofte følger med, kan kredittkort være nyttig.
– Vi opplever dessverre kunder som kommet skeivt ut, og vi forsøker å bistå med råd for å rydde opp, men noen ganger er det så ille at vi ikke kan bidra. Da overtas saken av inkassoselskapet.

Slik bruker du kredittkort på best mulig måte:

1. Bruk kredittkort til netthandel

Kredittkort fungerer slik at beløpet som skal trekkes reserveres fra deg, før banken eller finansieringsselskapet ditt betaler direkte til selger. Så lenge du betaler tilbake banken på et senere tidspunkt, innenfor en spesifikk og ikke alt for lang tidsramme (vanligvis mellom innen 45 dager), trenger du ikke betale noe ekstra for denne kreditten. Dette gir deg ekstra sikkerhet når du skal handle på nett, fordi du kan motta den bestilte varen før du må betale for den. Ser du da at varen har en mangel, kan du klage til selger. Hvis du ikke når frem med selger, kan du klage til banken eller kredittkortselskapet som utstedte kredittkortet ditt.

Ifølge finansavtaleloven har nemlig kredittgiver like stort ansvar som selger for at du får den varen du betalte for. Det betyr at kredittkortselskapet også tar støyten hvis du blir utsatt for svindel. Du kan lese mer om hvilke rettigheter du har når du handler med kreditt på Forbrukerrådets nettsider.

2. Bruk kredittkort på reise

Er du på reise er det fornuftig å ha med seg to kort, dersom man skulle miste eller at det blir feil på det ene kortet. Fordelene du får ved å handle på nett gjelder også når du skal ut og reise. Blir du utsatt for svindel, kan du snakke med kredittkortselskapet for å få ordnet opp i problemet. I utlandet bør du også velge å betale i lokal valuta, så langt det er mulig. Det har som regel alltid bedre vekslingskurs enn om du velger å betale i norske kroner. Dette gjelder enten du betaler med kredittkort eller vanlig bankkort. Mange kredittkort har i tillegg ulike reiseforsikringer, noe som kan gi ekstra trygghet på reisen.

3. Ikke ta ut kontanter

Selv om mange kredittkortselskaper opplyser om at kredittkortene deres er gebyrfrie, har de ofte gebyrer eller andre løsninger som gjør at de trekker deg ekstra når du tar ut kontanter direkte fra kredittkortet. Disse deles ofte inn i to ulike metoder: 1) uttaksavgift og prosentsats, og 2) renter fra dagen du tar ut penger. De kredittkortene som trekker en uttaksavgift og en prosentsats, trekker deg et visst beløp for kontantuttaket, i tillegg til at de tar en viss prosentandel av beløpet på kontantuttaket. Går du for eksempel til en minibank og tar ut 1000 kr med et slikt kredittkort, kan du ende opp med å betale 50kr i uttaksavgift og 10kr i prosentsatsbeløp. Da betaler du i praksis 60kr for å ta ut 1000kr. Når rentene løper fra dagen du tar ut penger, betyr det at du betaler renter fra dagen du tok ut pengene. Dette beløpet kan bli høyt hvis du tok ut et høyt gebyr og brukte lang tid på å betale regningen.

Bruk hodet når du bruker kredittkort: Er du på reise er det for eksempel fornuftig å ha med seg to kort, dersom man skulle miste eller at det blir feil på det ene kortet.

4. Benytt deg av e-faktura

Benytter du deg av e-faktura slipper du å betale fakturagebyr. Kredittkortselskapene sender deg ofte en vanlig faktura i posten, som du må betale et fakturagebyr for. Oppretter du e-faktura, slipper du å betale dette beløpet. Du må sjekke med banken eller kredittkortselskapet ditt hvordan du oppretter e-faktura, men det pleier ikke å være vanskeligere enn å logge inn i nettbanken og velge e-faktura som betalingsløsning.


 

Bruk det smart, så får du kun fordeler – Du kan bestille kredittkort fra Lokalbanken her

Snart ferie – les Lokalbankens økonomitips til ferien her