Verket og Lokalbanken inviterer til bakVerket

BakVerket: Helgeland Sparebank og Verket musikkfestival inviterer store og små til kreative krumspring med pepperkakedeig. Denne gangen inspirert av både Verket og bankens nye logo.

Førjulstiden er for mange fylt med kreative aktiviteter og, ikke minst, pepperkakebaking. I år kan de kreative delta på bakVerket, der Verketfestivalen og Helgeland Sparebanks nye logo er inspirasjonskilder.

Verket Musikkfestival og Lokalbanken inviterer store og små til å bidra med kreative pepperkakehus som som skal bidra til julesteming i kundemottaket hos Helgeland Sparebank. Det blir kåret tre vinnere som får billetter til Verketfestivalen og en Bergansjakke.

– Vi håper på fine bidrag, og er spente på å se kreativiteten som utspille seg, sier Ingrid Alte Westman fra Verket.

Link til pepperkakebildet og Helgeland Sparebank sin nye logo

Ny logo

BakVerket skal i tillegg til å være inspirert av Verketfestivalen inkludere Helgeland Sparebanks nye logo: 

Det er opp til hver enkelt hvordan de lar seg inspirere, og det oppfordres til kreativitet og kunstnerisk frihet innenfor disse rammene.

– Vi er veldig stolte av vår nye logo og profil, og ser fram til å se den i bruk på en kreativ måte. Symbolet i logoen har hentet inspirasjon fra lyset som er så spesielt her på Helgeland, og det blir spennende å se om noen gjør noe ekstra ut av det, sier Majken Hauknes, markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank.

Kreativt: Et av fjorårets pepperkake-kreasjoner. 

– Helgeland Sparebank er jo vår største samarbeidspartner som vi jobber tett med rundt festivalen, blant annet gjennom aktiviteter som dette. Vi synes det er kult å få inkludert den nye logoen deres i bakVerket, og gleder oss til å se kreative sammensveisinger av Verket og Helgeland Sparebank, sier Alte Westman.

Slik deltar du

Deltakere må sende inn bilder av sine bidrag til post@verket.no. Selve bakVerket kan leveres fortløpende i kundemottaket hos Helgeland Sparebank alle hverdager kl. 09:00-15:30, og torsdager kl. 09:00-18:00.

Siste frist for innlevering er 18. desember.

Lokalbankens julekalender – Vinn et opphold på Havhuset

Tomma, Helgeland: Vinn ei helg på det eksklusive Havhuset. Foto: NODE Media

2. desember går startskuddet for Lokalbankens julekalender, hvor hovedpremien er ei helg i et eksklusivt havhus på Tomma, levert av Helgeland Havhus (verdi kr. 11 900).

Havhuset på Tomma rommer opp til 12 mennesker og har både jacuzzi og takterasse. Vi deler også ut Bergans-jakker ukentlig. (verdi kr. 2000). 

Vi deler ut en Bergansjakke (verdi kr. 2000) ukentlig 2. til 20. desember.

Slik deltar du

Lokalbanken jobber med å sikre deg mot ID-tyveri, og trenger derfor å oppdatere din legitimasjon hos oss. Dette gjøres ved å ta med pass eller annen gyldig legitimasjon i banken, slik at vi kan registrere den hos oss. Gjør dette mellom 2. og 20. desember, og du er med i trekningen av ei helg på Helgeland Havhus, og en rekke andre premier. 

Oppdatering av legitimasjon – her finner du alt du trenger å vite om oppdatering av legitimasjon.

Vinnere trekkes ukentlig, med en siste trekning av vinnerne av opphold skjer i slutten av desember. Lykke til!

Hva er gyldig legitimasjon? 

  • Pass (ikke nødpass)
  • Førerkort
  • Bankkort med bilde
  • Nasjonale ID-kort utstedt av et EØS-land
  • Norsk utlendingspass (blått pass)
  • Norsk reisebevis for flyktninger (grønt pass)
  • BankID

Betaling har aldri vært enklere

Helgeland Kvikk for barn
Trygt og enkelt: Helgeland Kvikk er en trygg og enkel betalingsmåte for både store og små.

Helgeland Sparebank er første ut i Norge med Helgeland Kvikk – et kontaktløst mikro bankkort som kan festes i armbånd, i nøkkelring eller på klokka.

– Jeg har festet min Helgeland Kvikk i klokka. Det betyr at jeg kun trenger å brette opp ermet for å betale. Det gjør betaling både raskere og enklere – spesielt når du er på reise eller på festival, forteller Mette-Lise Engø, som er en av pilottesterne av Helgeland Kvikk.

Helgeland Kvikk
Helgeland Kvikk gjør betaling både raskere og enklere – spesielt når du er på reise eller på festival, forteller Mette-Lise Engø.

Helgeland Kvikk er gratis for barn, og gratis ut året for voksne.

Kjent teknologi i ny drakt

Kontaktløs betaling (også kalt «tæpping») har eksistert lenge, og de aller fleste av våre kunder har allerede kontaktløs-funksjon i bankkortet sitt. Med Helgeland Kvikk tar vi kontaktløs betaling et steg videre med mikro bankkort. Det kontaktløse kortet fester du f.eks reim rundt håndleddet, på klokka, eller i nøkkelringen slik at du kan betale med kun en håndbevegelse.

Slik fungerer Helgeland Kvikk

Bestiller Helgeland Kvikk her. Vi sender deg mikrokort med silikonreim inkludert. Du kan også bestille andre reimer, nøkkelringer m.m. i Evrys webshop.

Fest mikrokortet i medfølgende armbånd, og du er klar for å ta kortet i bruk. Koden er den samme som til ditt vanlige bankkort.

Trygg og enkel

For at Helgeland Kvikk skal være trygt å bruke, har vi implementert flere sikkerhetsfunksjoner:

  • Du må taste kode ved førstegangsbruk
  • Du må taste kode ved hvert 6. kjøp
  • Du må taste kode ved beløp over 400,-
  • Du må taste kode ved akkumulert beløp over 2000 kr. for voksne, 1200 kr. for ungdom og 600 kr. for barn.
  • Kortet må være nærmere enn 4 cm for at betalingen skal gå gjennom

OBS: Helgeland Kvikk er fortsatt et nytt produkt på markedet – det betyr at ikke alle bankterminaler godkjenner kortet enda. Ha derfor alltid med ditt vanlige bankkort i tillegg.

Les mer og bestill Helgeland Kvikk her

Starta i tåka, men kom til topps

– Når du har trent deg mot Narve, så ligger det gode forutsetninger for å lykkes også ute i verden, mener helgelandspatriot Håkon W. Skog Erlandsen, som senest i mai besteg verdens høyeste fjell, Mount Everest.

Som barn bestemte Håkon W. Skog Erlandsen seg for å bli best på saksofon, men det ble ikke høyt nok. Det var bokstavelig talt i Tåkeheimen at ideen om å bli best både psykisk, fysisk og musikalsk kom snikende. Over nyttår er prosjektet med å ha konsert på toppen av «The Seven Summits» ferdig. Hva driver Jazzathlete videre da?

– Det er ikke tilfeldig at det er en helgelending som lykkes i å gå til toppen av Mount Everest og gjennomføre et slikt ambisiøst prosjekt, sier Håkon Skog Erlandsen.

– Vi har en unik kultur som vi må dyrke, og dra lærdom fra. Når du får trent deg mot Narve, så ligger det gode forutsetninger for å lykkes også ute i verden, mener for evig helgelandspatrioten Håkon.

Fra nattklubb-musiker til jazzathlete

– Jeg startet min musikerkarriere på pianobenken som femåring, men karrieren fikk en brå slutt da risikomomentet ble for stort en dag da lokket på instrumentet smalt over småfingrene, ler Erlandsen.

Håkon Skog Erlandsen
– Det er ikke tilfeldig at det er en helgelending som lykkes i å nå toppen av Mount Everest, mener Håkon W. Skog Erlandsen.

Som 11-åring fant han igjen tilbake til musikken. Denne gangen i korps, med en saksofon mellom hendene. Og det var da veien mot toppen startet:

– Jeg skulle ikke bare bli en god saksofonist. Jeg skulle bli den aller beste, forteller han.
I mange år levde Håkon et liv som jazz- og frilansmusiker på nattklubber. Det ble mye reising, junkfood og sene kvelder.

– Jeg var ikke i mitt livs beste form, for å si det sånn. Da jeg kom hjem jula 2012, var jeg sliten: Det var på tide med en forandring, forteller Håkon, som på ny satte seg et mål:

– Jeg meldte meg på den hardeste konkurransen jeg kunne melde meg på: En fulldistanse Ironman i Sverige. Jeg hadde nøyaktig et år på å bli klar, så da var det bare å komme i gang.

Alltid nye mål

Men trihatlon var ikke spennende nok. Det var kombinasjonen av musikk og natur som gjorde at tåka letta for Håkon personlig. Rådet han gir alle andre er å sette seg mål.

– Det er ikke bare å gjennomføre. jeg skal gjennomføre på toppnivå, forteller Håkon W. Skog Erlandsen, som nå har besteget fire av sju topper av «The Seven Summits»

– Praten om talent er bare tull, det er hard jobbing mot bestemte mål som er nøkkelen. Dette gjelder om du skal være god leder, god kjæreste eller bestige de sju høyeste fjelltoppene.

Men det må være flere hemmeligheter enn som så, tenker du kanskje, og Håkon utdyper:

– Jeg har et enormt konkurranseinstinkt og driv i alt jeg gjør. Jeg skal ikke bare gjennomføre, jeg skal gjennomføre på toppnivå. Det handler om å jobbe mer, og jobbe mer målrettet enn alle andre. Da når du målene dine, mener Erlandsen, og forteller at belønningen er god.

– I et av de største øyeblikkene i mitt liv så langt, sier jeg til meg selv; «Håkon, du har klart det, vær stolt!». Det kommer en liten tåre ned fra øyekroken, som fort fryser til is på langs nesen, forteller Håkon. Men så må han videre, tror han. Han må alltid videre. Han har en drivkraft, som er født med, og som han har utviklet ved å bo og leve på Helgeland. Han vil for alltid ha en driv for å nå nye mål som er riktig for han. Og et av målene, er å formidle Helgeland og de verdiene vi har her; til Norge og resten av verden. Det klarer Jazzathlete gjennom prosjektet Seven Summits. Og han vil garantert klare det igjen.

Søk om Idretts- og Kulturstipend på Helgeland

Bysprinten2018
Lokalbanken leter etter unge talenter innen idrett og kultur. Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

Ung, talentfull og full av driv? Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

– Som en drivkraft for vekst på Helgeland ønsker vi å løfte fram unge talentfulle utøvere, bygge stolthet, spre optimisme, og sist men ikke minst: Gi en klapp på skulderen for en fantastisk innsats over tid, forteller Majken Hauknes, markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank.

Det er 9. året Lokalbanken deler ut Idretts- og Kulturstipendet til ungdom mellom 13 og 20 år på Helgeland. Søknadsfrist for årets utdeling er 25. november, og i likhet med tidligere år ligger potten på 30 000 kr. per mottaker.

Søknadsfrist 25. november

Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

– Vi håper også i år å finne mellom åtte og ti unge talenter som har utmerket seg innen kultur og idrett på Helgeland, sier Majken.

Bysprinten2018
Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

Løfter hele Helgeland

Idrettsstipendet gis til ungdom som har gjort seg bemerket med gode plasseringer nasjonalt innen sin gren. Kulturstipendet deles ut til ungdom som har fått særskilt kunstnerisk oppmerksomhet innen for eksempel kunst, musikk, dans, film m.m.

Felles for de to stipendene er at mottakeren har fått stor oppmerksomhet rundt sine talenter, og vist målbevissthet og utholdenhet på veien mot målet. De må også ha bostedsadresse på Helgeland.

– Målet er å løfte ungdom fra hele Helgeland, innen både idrett og kultur, og dermed løfter vi også Helgeland, avslutter Majken, som håper det snart vil komme inn mange søknader til årets Idretts- og kulturstipend.

Søknadsfrist for idretts- og Kulturstipendet er 25. november


Vilkår og kriterier for å motta Helgeland Sparebanks Idretts- og Kulturstipend 

Les mer om tidligere vinnere av Idretts- og Kulturstipendet her

Helgelendinger burde spare mer

Øyvind Sørensen, plasserings- og livsforsikringssjef i Helgeland Sparebank
– Vårt klare tips er å sette av et par tusen kroner hver måned til sparing. Du merker det ikke i dag, men det blir det store beløp til slutt, mener plasserings- og livsforsikringssjef Øyvind Sørensen

Hvorfor sparer helgelendinger mindre enn andre nordmenn, og hvilke konsekvenser får det for den enkelte og regionen?

– Vi sparer mindre og har dessuten lavere vekst i boligprisene enn resten av landet. Dette gjør at vi har mindre kapital enn andre regioner, og det kan gi negative konsekvenser for privatpersoner og næringsliv, sier Øyvind Sørensen, plasserings- og livsforsikringssjef i Helgeland Sparebank. 

Fond for alle

Lokalbanken setter søkelyset på sparing på Helgeland, og hvorfor helgelendingene bør spare mer. God økonomi hos helgelendingene vil gi større potensial for vekst og utvikling i regionen.
– Visjonen vår er å være en drivkraft for vekst på Helgeland. En måte vi kan bidra på, er å være en pådriver for at små og store spareformuer vokser mer enn prisstigningen ved å gi god rådgivning på hva som er best for den enkelte, sier Øyvind.  
Helgeland Sparebank inviterer blant annet til sparekvelder, nettopp for å gi gode råd og nyttig informasjon om sparing. 
– Sparekvelden er åpent for alle, kunder og ikke-kunder, sparere, og ikke-sparere. Målet er at alle skal føle seg litt tryggere på hvilken spareform som passer best for dem, forteller Sørensen.

Lavt rentenivå = spar mer

Rentenivået er for tiden lavt og folk vil tape kjøpekraft på sparepengene – hvis de ikke sparer rett. Dette er fordi prisstigningen er større enn innskuddsrentene. For langsiktig sparing er aksjefond er den anbefalte løsningen, men det forutsetter at man tåler at verdiene svinger litt.
En spareavtale i fond kan være forskjellen mellom en økonomisk god tilværelse i framtiden, og en mindre bra tilværelse. Hvis en kunde starter en spareavtale på kr. 1.000,- i  aksjefond i dag, med årlig avkastning på 6 prosent, sitter kunden igjen med 680.000,- om 25 år. Det er betydelig mer enn at boliglånsrenten reduseres med 0,2 %. I løpet av 25 år vil besparelsen på 0,2 posent være kr. 78.000,-. Regnestykket forutsetter 25 års nedbetalingstid, lånebeløp 2,5 mill og opprinnelig rentesats 3,65 %. En sparesamtale med banken kan derfor fort bli den mest lønnsomme samtalen du har.

Tre gode råd:

Lokalbankens tre beste råd om langsiktig sparing i fond er følgende:

  1. Spar i en fast spareavtale gjerne i et globalt aksjefond
  2. Ha en langsiktig sparehorisont og ikke kaste kortene i nedgangstider
  3. Ta ut pengene gradvis.

– Start tidlig å spar og ha is i magen, det er oppskriften på god råd også senere i livet. Se på det som en liten ekstraskatt. Setter du av et par tusen kroner hver måned til sparing, blir det store beløp til slutt. Etter en stund vil du ikke merke at pengene er borte, du har justert forbruket ditt deretter, avslutter Øyvind Sørensen. 

Internasjonal suksess – mot alle odds

FAMILIEBEDRIFTEN: Eventyret begynte i 1976, da familien Olsen etablerte selskapet. I dag er den tredje generasjon som styrer. Her er daglig leder Alf-Gøran Knutsen (t.h.) ute på en av merdene sammen med driftsleder Håvard Olsen.

En samlet næring ristet oppgitt på hodet da Kvarøy Fiskeoppdrett ville satse på en grønn og bærekraftig bedrift.

– Beskjeden var klar: – Pengene kommer inn, det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt.

Daglig leder ved Kvarøy Fiskeoppdrett, Alf-Gøran Knutsen legger ikke skjul på at det ikke var en selvfølge at laksen fra Indre Kvarøy skulle bli en ”hit” på det amerikanske markedet.

EN GLAD LAKS: Daglig leder Alf-Gøran Knutsen hos Kvarøy Fiskeoppdrett er stolt av hva staben har klart å utrette: – Vi hadde en klar visjon, og når ser vi at resultatene kommer. Men utfordringene vil alltid stå i kø, sier Knutsen.

Familiebedriften

Historien begynner i 1976, da familien Olsen etablerer selskapet. I dag er det tredje generasjon som styrer bedriften. Alf-Gøran kom inn som daglig leder i 2008, han er gift med søsteren til brødrene Gjermund og Håvard Olsen.

Alf-Gøran, Gjermund og Håvard fant øyeblikkelig tonen og ble enige om at skulle det satses, så skulle det satses ordentlig. Og da med en miljøvennlig profil. Det manglet ikke på advarsler, for ingen hadde tro på at det var mulig å hente ut økt pris ene og alene fordi fisken hadde en ”renere” historikk.

LITEN PLASS – STOR SUKSESS: Indre Kvarøy er en liten øy i havgapet, men åstedet for en unik suksesshistorie som viser hvilke muligheter som finnes på Helgeland.

Voldsom vekst

Tallenes tale viser at troikaen fikk rett. I løpet av 11 år har de gått fra seks til 23 ansatte og fra 85 millioner kroner til 888 millioner kroner i omsetning. I dag har selskapet seks konsesjoner fordelt på fem lokasjoner.

Dette alene er en prestasjon når man vet at Indre Kvarøy kun består av 80 innbyggere. Men det lille kystsamfunnet på Helgelands-kysten har barnehage, skole, pub og daglig anløp av hurtigbåt.

Det amerikanske kuppet

Men det stopper ikke der. For 86 prosent av fiskesalget går til USA. Resten går til Norge med 10 prosent, England med to prosent og Danmark med to prosent.

Da blir jo spørsmålet, hvordan i all verden har en liten Helgelands-bedrift klart å erobre det amerikanske markedet? Svaret ligger i et kompromissløst fokus på kvalitet og miljø.

– Vi kom i kontakt med Whole Foods Market, og hadde sansen for det vi gjorde, sier Alf-Gøran.

Whole Foods Market har 91.000 ansatte, 500 butikker og omsetter årlig for 17 milliarder dollar. I 2017 ble de kjøpt opp av giganten Amazon. Dette er en matvare-kjede som har knallhardt fokus på at de skal selge produkter med naturlige ingredienser.

Kvarøy Fiskeoppdrett
INTERNASJONALE UTFORDRINGER: Med USA som hovedmarked, kreves det en kontinuerlig oppfølging. Det blir mange timer både i telefonen og foran data-skjermene for daglig leder Alf-Gøran Knutsen.

Ren mat betyr alt

Laks er en av de mest populære matvarene hos Whole Foods Market og de har kun tre leverandører, hvor Kvarøy er den eneste norske.

Men hvordan i all verden kunne dette skje? Og det i et land, USA, hvor det er en ekstremt stor skepsis til oppdrettslaks? Svaret finner vi i filosofien som Kvarøy Fiskeoppdrett har vært tro mot – fra dag én: Ren mat.

– Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.

Knallharde krav

Hva betyr det så i praksis? Jo, blant annet dette:

  • Null kjemikalier og medisin
  • Bru av rognkjeks for å bli kvitt lakselus
  • Null bruk av kobberimpregnerte nøter
  • 20 prosent mindre fiske per merde
  • Eget fôr, utviklet i samarbeid med Biomar
  • Ingen kunstige fargestoffer
  • Ingen import av soya fra Brasil

Dette er innsatsfaktorer som har blitt ekstremt verdsatt på det amerikanske markedet. I tillegg har Kvarøy Fiskeoppdrett sikret seg et knippe miljø-sertifikater som gjør dem helt unike i verdenssammenheng.

– Når vi blant annet kan dokumentere at vi kun bruker 0,48 prosent fisk per kilo produsert fisk, så har vi en netto gevinst som er gull verdt i markedsføringen.

LAKSEPARADISET: Kvarøy Fiskeoppdrett har unike lokasjoner for fisken. Her steiler bratte fjell over dype fjorder med optimale strømforhold takket været møtet mellom det kalde vannet fra Arktis og den varme Golfstrømmen.

Den verdifulle arven

Hvordan ser så fremtiden ut?

– Vårt klare mål er å bygge en bedrift som kan leveres til de kommende generasjoner. Kvarøy Fiskeoppdrett er tuftet på en arv og den skal vi levere videre, sier Alf-Gøran.

Et ledd i denne prosessen, er å sørge for at den unike kvaliteten på laksen kan bevares i alle ledd. Derfor er man nå i full gang med å lage systemer som gjør det mulig å spore fisken fra merder til butikk.

Vanntett kvalitet

– Vi vet at det eksisterer svindel og juks på det internasjonale markedet, dette vil vi forhindre ved hjelp av dokumentasjon som er vanntett, sier Alf-Gøran.

Et annet grep er bruk av ”robot-fisker” som svømmer rundt i merdene. Fisker som samler inn data som igjen kan bevise at fisken har det bra. Dette er også roboter som har kamera som kan scanne nøtene og avdekke svakheter med tanke på rømmingsfare.

– Oppdrettsnæringen er fortsatt ganske ny og vi har veldig mye å lære av olje- og gassindustrien med tanke på kvalitetssikring, sier Alf-Gøran Knutsen.

GARANTERT EKTE: – Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.

Lokal miljøstol vekker internasjonal oppsikt

administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.
TRENGER SAMARBEID: – Skal Helgeland ta seg opp til nye høyder, er vi nødt til å få til et langt bedre samarbeid på tvers av kommunale og bransjemessige grenser, mener Svein-Erik Hjerpbakk.

Over natta ble Hemnes-bedriften nedringt av potensielle kunder fra hele verden. Årsak? En re-designet miljøversjon av en ikonisk plaststol hvor stolskallet er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall fra fiskeanlegg på Helgelandskysten.

– Vi ble tatt fullstendig på senga. Frem til da hadde vi jo proffmarkedet i Norge, Sverige og Danmark som vår kundegruppe. Vi hadde ikke en gang en engelsk versjon av hjemmesiden, sier administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.

Historisk bedrift

Men først, noen korte fakta om bedriften:

NCP ble grunnlagt i 1932 i Oslo under navnet Romo fabrikker. I 1973 skiftet de navn til Nordic Products. I 1989 ble bedriften kjøpt av et kommunalt næringsselskap og flyttet til Hemnesberget. I 1991 overtok sju ansatte bedriften og i 1995 ble Nordic Comfort Products stiftet.

I dag er NCP en leverandør til det offentlige markedet i Norge, Sverige og Danmark. Hovedfokus har vært stoler og bord til blant annet skoler, kontor, hotell, kantine, kafé og forsamlingshus. 85 prosent av salget skjer i Norge.

Bedriften har 21 ansatte og en omsetning i 2018 på 50 millioner kroner.

Ikonisk revolusjon

Men, tilbake til revolusjonen. Den tok utgangspunkt i den klassiske stolen R45/R48, designet av Bendt Winge i 1970. Suksessen kom umiddelbart og i løpet av de fem første årene ble det produsert 500.000 eksemplarer.

NCP Snøhetta
SUKSESS OVER NATTEN: Da arkitektene hos Snøhetta redesignet den ikoniske stolen R-48 og kom opp med S-1500, ble plutselig en hel verden interessert i å kjøpe stolene hvor stolskallet er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall fra fiskeanlegg på Helgelandskysten.

Hittil er det produsert seks millioner stoler og det er fortsatt stor etterspørsel etter den helnorske stolen som skapes på Hemnesberget.

Så fikk NCP idéen om å lage en ny versjon av stolen. De tok kontakt med arkitektene i Snøhetta, og de tente øyeblikkelig på idéen.

– De satt seg ned for rett og slett å finne DNA’et til R48, for så å integrere dette i den nye stolen, sier Hjerpbakk.

Og prosessen gikk fort, fra start til slutt tok det kun 11,5 måneder. Navnet ble S-1500. S’en står for Snøhetta, 1.500 er antallet gram med resirkulert plastavfall i hver stol.

Beat stol
UNGE TALENTER: NCP legger stor vekt på å samarbeide med gode fagfolk. Stolen ”Beat” er skapt av de to unge designerne Stian Brinch Skaara og Bastian Juul.

Total bærekraft

 løpet av 2020 skal alle plastprodukter fra NCP bestå av 100 prosent resirkulert materiale.

Nøkkelen til suksess er en småskala serieproduksjon der skreddersøm og kundetilpasning er viktige elementer. Fullrobotisering er komplisert og ikke lønnsomt med dagens teknologi og volum.

– Men det vi ser er at tilrettelegging og delautomatisering er svært viktig for utvikling og effektivisering av produksjonen, sier Hjerpbakk.

Han vil også få rose innsatsen til Kunnskapsparken Helgeland som har bistått bedriften med blant annet faglig nettverk og utforming av søknader.

Må snakke sammen

S1500-suksessen er et godt eksempel på hva lokal innovasjon kan føre til. Hva skal så til for at Helgeland som region skal lykkes på en tilsvarende måte?

– Vi må bli langt flinkere til å snakke sammen på tvers av kommunale og bransjemessige grenser, mener Hjerpbakk.

Han er av den oppfatningen at det finnes så mye tung og variert kunnskap og kompetanse i regionen at alt ligger til rette for en god vekst, ikke minst med en felles satsning på sirkulær økonomi og bærekraft basert på lokale råvarer og lokal kompetanse.

administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.
EN BÆREKRAFTIG FREMTID: – Når vi både kan håndtere plastavfall fra fiskeindustrien og samtidig bruke dette til å skape bærekraftige produkter, så føler vi virkelig at vi har lykkes, sier administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.

Helgeland kan tjene 75 milliarder på laks

Letsea
ET HAV AV MULIGETER: – Helgeland har alt som trengs for å bli et norsk oppdrettssenter, men da trenger vi topp infrastruktur, gründere, investorer og fagfolk med god kompetanse, både teoretisk og praktisk, sier daglig leder Kristian Johnsen i LetSea.

Innen 2050 skal Norge produsere oppdrettslaks for 500 milliarder kroner. Det er svært godt nytt for Helgeland.

– Alt ligger til rette for at Helgeland skal bli en motor innen norsk oppdrettsnæring. Og da bør vi kunne sikre oss opp til 15 prosent av den nasjonale potten, hvilket fort kan bli nærmere 75 milliarder kroner, sier daglig leder Kristian Johnsen i LetSea.

Under Drivkraftkonferansen 2019 trollbandt han en hel sal med sin fascinerende historie om skaperkraft og store muligheter for fremtidig verdiskaping.

Norges største

Selskapet, som ble etablert 1996, er i dag Norge største forsøks- og forskningssenter for havbruk. Fiskeoppdrett blir stadig viktigere i arbeidet med produsere nok mat til en verden i kraftig vekst.

– Vår forskning bidrar til å utvikle en fortsatt bærekraftig vekst for Norges største, fornybare eksportnæring, sier Johnsen.

Selskapets oppdrag spenner over hele spekteret av forsøk og forskning.

Letsea
TOPP MODERNE: LetSea er i dag Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk. Her fra forsøksstasjonen på Solfjellsjøen.

Et praktisk utgangspunkt

– Vi har et praktisk, næringsrettet utgangspunkt, understreker Johnsen.

Hvilket igjen betyr at det dreier seg om helhetlige konsepter som legger til rett for en lønnsom og bærekraftig produksjon, bedre fiskehelse og redusert miljøavtrykk.

LetSea tilbyr optimale forsknings-miljø innen alt fra landbaserte kar, forsøksmeder og fullskala anlegg. Det siste er veldig viktig da næringen hele tiden etterspør resultater som er basert på en så virkelighetstro hverdag som mulig.

Skole-revolusjonen

Nye tanker og spennende løsninger går som en rød tråd gjennom strategien til LetSea. Derfor satser de tungt på å sikre seg det beste folkene. Både teoretisk med studier helt opp til doktorgrad, men også innen praktiske og tekniske fag.

Derfor tok også LetSea initiativet til å lage et skreddersydd utdanning, YSK Marine. Denne går over fire år hvor elevene får både fagbrev som oppdretter og spesiell studiekompetanse. Og allerede når ser man at denne studieretningen har vært en ekte innertier.

Arbeidet med utdanningen har skjedd i samarbeide med Nova Sea, Mowi og Sandnessjøen videregående skole.

– Vi er nødt til å koble teori og praksis mye tettere sammen, det er den eneste måten å skape utvikling i næringen, sier Johnsen.

Hjelper unge mennesker

I tillegg til dette har LetSea også satt i gang et program i samarbeid med NAV; Let’sWork, hvor de hjelper unge mennesker inn i arbeidslivet.

– Vi føler en forpliktelse til å ta en del av dette samfunnsansvaret og når du ser hva mestringsfølelse kan gjøre med unge mennesker, så er det virkelig verdt innsatsen, sier Johnsen.

Letsea
MOTIVERTE MEDARBEIDERE: Skal LetSea lykkes med arbeidet, er de helt avhengig av motiverte og kompetente medarbeidere. Her er Kine i full sving på forsøksstasjonen på Solfjellsjøen.

Jobber med biogass

LetSea jobber også tungt med planer om et biogassanlegg. Her blir det virkelig snakk om en sirkulær økonomi. Gassen skal produseres ved hjelp av avfall fra landbruk og fiskeri. I neste runde vil gassen erstatte fossilt brennstoff i de samme næringene.

I tillegg er planen å bruke overskuddsvarmen fra biogassproduksjonen til å lage et nytt og miljøvennlig fiskefôr.

– Det er et paradoks at en så viktig bransjen som oppdrettsnæringen sliter med massiv, negativ omtale i media. Derfor vil fokus på biolaks og et grønt kretsløp være gull verdt med tanke på et styrket merkevarebygging, sier Johnsen.

Lokal foredling

Et annet trekk i næringen, som også kan komme Helgeland til gode, er pre-rigor foredling. Det betyr på godt norsk at laksen foredles rett etter slakting, før dødsstivheten setter inn.

– Dette fordrer anlegg som er tett koblet opp mot slakteriene og her kan Helgeland skilte med flere gode og egnede lokasjoner, sier Johnsen.

Konkurransedyktig region

Som også er opptatt av at Helgeland må rigges slik at regionen blir så konkurransedyktig som mulig, blant annet med tanke på flyplass og sykehus:

– Vi trenger ikke en storflyplass for å reise til «syden», men vi er opptatt av et flytilbud med hyppige avganger og ankomster, slik at vi og våre kunder/samarbeidspartnere kan reise på en tilfredsstillende måte. Dagens flytilbud er ugunstig i forhold til våre behov.

– Så er det slik at vi trenger lokalsykehus, ikke bare for behandling, men like viktig er kompetansemiljøet dette bidrar med. Det å bygge samfunn, hvor det er et godt arbeidsgrunnlag og tilbud for familier, er vesentlig for å sikre vekst og næringsutvikling.

Letsea
LYSE LUS-UTSIKTER: Norsk oppdrettsnæring har aldri hatt mindre problemer med lakselus som nå. Dette takket være smart bruk av rognkjeks, som spiser lusa, og korrekt spyling av fisken.

Spennende fremtid

– Skal havbruksnæringen ha den forventede veksten som skisseres med 500 milliarder i omsetning innen 2050, må det legges til rette med en infrastruktur på kysten som bidra til dette. «Alt henger sammen med alt».

Og for LetSea er fremtiden fylt med spennende tanker:
– Vi planlegger for videre vekst og et bredere engasjement. Vi ser derfor etter muligheter for tettere samarbeid med bedrifter som utvikler ny teknologi og metodikk for havbruksnæringen, konkluderer Kristian Johansen.