200 millioner tilbake til Helgeland

Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; Direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.
Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; Direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.

Siden 2007 har Helgeland Sparebank gitt nærmere 200 millioner kroner tilbake til små og store lokalsamfunn på hele Helgeland.

Midlene er fordelt bredt over hele Helgeland til ulike samfunnsnyttige formål gjennom lag, foreninger og aktiviteter. Det er de unge helgelendingene som får den største delen av kaka.

– Vår visjon er å være en drivkraft for vekst, og vi ønsker å ta en aktiv rolle for å bygge framtidens Helgeland. Ved å gi tilbake deler av overskuddet til samfunnsnyttige formål bidrar vi til å styrke de mange driverne på Helgeland som står på for at Helgeland skal være et godt sted å leve, sier administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard.

18 millioner i gave i 2019

Når det går bra på Helgeland går det også bra med Lokalbanken. Helgeland Sparebanks årsresultat for 2019 viser en resultatforbedring på nesten kr 200 mill sammenlignet med 2018. Og resultatet gjenspeiles i samfunnsutbyttet; Samlet sett ga Lokalbanken gaver for over 18 millioner kroner i 2019.

Tårnet på åsen i Sandnessjøen
Tårnet på Åsen i Sandnessjøen er et av flere samfunnsbyggende prosjekt banken har vært med på i 2019.

– I løpet av 2019 sprang mange viktige prosjekter til live ved hjelp av bankens gavefond. Vi har bidratt til realiseringen av Verdensarvsenteret på Vega, i tillegg til viktige samfunnsbyggende prosjekter som hoppbakken i Mo i Rana, belysning av Tårnet i Sandnessjøen, samt rulleskibanen på Sjåmoen i Mosjøen, forteller Nordgaard.

Drivkraft for kunnskap

Rundt 25 prosent av bankens gavemidler er viet til næring, kunnskap, forskning og innovasjonstiltak.

– Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og innovasjon, og Lokalbanken skal også være en drivkraft for kunnskap på Helgeland. Vi bidrar blant annet i samarbeidsprosjekter med høyskoler, universitet, lokale kunnskapsparker og næringsforeninger. Det er viktig for å fremme lokal kompetanse og konkurransekraft, forteller Nordgaard.

I 2019 tildelte blant annet Helgeland Sparebank  gavemidler til Nordlandsforskning og deres gjennomføring av fire «Lytringer» ved Campus Helgeland. banken ga også økonomisk støtte til å gjennomføre Gründeruka på Helgeland.

Klar for 2020

Helgeland har sine utfordringer med den demografiske utviklingen, men Lokalbanken spår en god utvikling også i årene som kommer.

– Lav arbeidsledighet, store investeringsplaner i både private og offentlige virksomheter, gunstig kronekurs, lave renter og positive forventninger fremover, gir gode resultater for både Helgeland og Helgeland Sparebank, forteller Hanne Nordgaard og avslutter:

– Vi skal fortsette å være en lokal drivkraft og en lokal verdiskaper som kommer kunder, ansatte og eiere til gode.

Helgeland Sparebank Investerer i lokaler for fremtiden

Svein hansen, Helgeland Sparebank
NYTT OG BEDRE: – Vi ser frem til at vi skal få pusset opp og bygget om førsteetasjen slik at både medarbeiderne og kundene får lokaler som er tilpasset dagens bankdrift, der rådgivningssamtalen står i fokus, sier lederen for personmarkedet i Helgeland Sparebank i Mosjøen, Svein Hansen.

En triveligere og mer effektiv arbeidsplass kombinert med en bedre kundeopplevelse. Det blir resultatet når Helgeland Sparebank ruster opp lokalene på lokalkontorene. Først ut er Mosjøen.

– Kundene våre trenger ikke å være i banken like ofte som før, men den gode rådgivningssamtalene er kanskje enda viktigere nå enn tidligere. Derfor er det ekstra artig at å tilby mer tilrettelagte lokaler, sier lederen for personmarkedet i Helgeland Sparebank i Mosjøen, Svein Hansen.

For innbyggerne i Mosjøen har bankbygget vært en institusjon siden den første versjonen sto ferdig i 1964. Trinn to kom i 1984 og den siste ombyggingen skjedde i 2000.

Helgeland Sparebank i Mosjøen
IKONISK BYGG: Første byggetrinn i Mosjøen sto klart i 1964, trinn to i 1984. Lokalbanken ruster seg for fremtiden og starter med en aldri så liten ansiktsløfting av interiøret ved avd. Mosjøen.

DEN NYE HVERDAGEN

Siden den gang har det skjedd en rivende utvikling innen hvordan banktjenester utføres og hvordan hverdagen arter seg for de ansatte.

– Nå skal vi lage et felles arbeidsrom for kundekonsulentene. Det vil gjøre samarbeidet enklere og styrke kompetanseoverføringen, sier Hansen.

Samtidig blir det også bygget nye og moderne møterom som gjør at det blir enklere og mer effektivt å gjennomføre raske samlinger når noe skal drøftes.

Møt de ansatte: Helgeland Sparebank har ansatt tre nye drivkrefter i Mosjøen

BEDRE KUNDESTØTTE

Når hele førsteetasjen i bankbygget i Mosjøen får en kraftig ansiktsløfting, kommer dette også kundene til gode. Lokalbanken vet at mange kunder har banken i lomma, gjennom mobilbanken – men når viktige investeringer og store livshendelser skjer, er det minst like viktig med en god rådgivning nå som før.

– Vi ser at de fleste samtalene mellom en kunde og en rådgiver ofte er mer omfattende enn tidligere. Da er det viktig å legge til rette for lokaler hvor dette kan skje under trygge og skjermede forhold. Her blir det også lagt vekt på å forbedre akustikken, slik at det hele oppfattes som behagelig, sier Hansen.

Svein hansen, Helgeland Sparebank
BEDRE MØTEROM: – Vi ser at de fleste samtalene mellom en kunde og en rådgiver ofte er mer omfattende enn tidligere. Da er det viktig å legge til rette for at dette kan skje under trygge og skjermede forhold, sier Hansen.

TRYGT OG NÆRT

For nettopp ordet trygt står helt sentralt når den lokale banken skal møte fremtiden på Helgeland. Til tross for at stadig flere funksjoner blir digitalisert, skal dette ikke gå på bekostning av nærheten til kundene. Alle kundene har sin egen rådgiver som de kan kontakte skriftlig, på telefon, eller bestille møter med når det passer. I tillegg blir det etablert en drop-in skranke hvor kundene kan få hjelp uten å bestille time på forhånd. Kundeservice er dessuten også lokalisert i Mosjøen, som tar imot henvendelser fra alle kunder som har utfordringer som kan dukke opp i en ellers hektisk hverdag,

SAMLER KREFTENE

Men det er ikke bare i Mosjøen at det skal skje ting. Sandnessjøen har allerede nye, flotte lokaler, men både kontorene i Brønnøysund og Mo skal pusses opp i tiden som kommer. På Mo er bankbygget uhensiktsmessig stort og står foran en en omfattende ombygging og oppussing:

– Vi ser at den eksisterende arkitektoniske løsningen ikke er optimalt tilpasset dagens kundemønster. Vi har rett og slett for mye plass. Nå ønsker vi å komprimere arealbruken for å få en tettere og mer sammensveiset hverdag, sier direktør for forretningsutvikling Øyvind Karlsen.

Møt de ansatte: Nå er alle tre hjemme igjen – på samme arbeidsplass

Øyvind Karlsen, Helgeland Sparebank
KOMPRIMERER PLASSEN: – I Sandnessjøen har vi allerede pusset opp, og etter Mosjøen er det Brønnøysund og Mo i Rana som står for tur. Det er viktig å legge til rette for gode kompetansearbeidsplasser og for en mer effektiv arbeidshverdag for ansatte i kundeposisjon. Det gir også en gevinst for våre kunder, sier direktør for forretningsutvikling Øyvind Karlsen.

Det betyr at det vil bli ledig areal i bygget hvor banken i sin tid flyttet inn i 1986:

– Vi kommer nå til å se på mulighetene for å leie ut deler av bygget og hvis det er noen som er interessert i å kommer inn her, så er det bare å ta kontakt, sier Karlsen.

FLERE KOMPETANSEARBEIDSPLASSER

Lokalbanken moderniserer byggene sine. Både for å ta imot kundene på en bedre måte, og for å legge til rette for de kompetansearbeidsplassene banken har.

– Vi har mange flinke folk i kundeposisjon over hele Helgeland. I tillegg har Mo og i Mosjøen viktige kompetansemiljø som utvikler tjenester og leverer på alle fagområder som kreves for å ha drive bank i dag. Det er viktig at både kunder og våre egne ansatte har et så bra miljø som mulig, konkluderer Øyvind Karlsen.

Lokalbanken inviterer til byfrokost på hele Helgeland

Gratis byfrokost har blitt et populært tilbud i både Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen. I 2020 dekker Helgeland Sparebank opp frokostbordet også i Brønnøysund.

Det betyr at alle byene på Helgeland nå har sin egen byfrokost. Se hvor du kan spise frokost på Helgeland her.

– Lokalbanken skal være en drivkraft for samarbeid og vekst på Helgeland. Med byfrokostene bidrar vi til mer liv i sentrum, og til at alle kan møtes og ha ei hyggelig stund sammen før dagen starter, sier personmarkedssjef i Brønnøysund, Kristian Wold Arnøy.

Over 1000 Vefsninger, unge og eldre, tok turen innom under den tradisjonsrike byfrokosten under Tiendebytte i Mosjøen i 2019.

Gratis Byfrokost

Lokalbankens byfrokost ble for første gang arrangert i Mosjøen under Tiendebytte i 2005. Siden har konseptet uviklet seg til Petter Dass-frokost i Sandnessjøen og Byfrokost under Smeltedigelen i Mo i Rana. Siste tilskudd rundt frokostbordet er vårmessa i Brønnøysund i. Dermed kan helgelendinger fra sør til nord spise gratis frokost med Lokalbanken.

En god frokost er en god start på dagen. Lokalbanken inviterer derfor alle, fra skoleelever til bedrifter og pensjonister, til å starte dagen sammen med byfrokost.

Alle er velkommen

Selv om det er Helgeland Sparebank som inviterer til frokostene, er det ingen krav om at de som kommer må være kunde i banken. Alle er velkommen. Lokalbanken lover en frokost av hotellkvalitet – med både smoothies, kanelboller, egg, bacon og annet godt på menyen.

– Vi gleder oss til å invitere hele Helgeland til frokostbordet i løpet av 2020. Tilbakemeldingene er kjempegode både fra besøkende, og de ansatte som stiller opp med servering og rydding under frokosten, sier markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes i Helgeland Sparebank.

Både unge og eldre tar turen innom når Helgeland Sparebank inviterer til gratis byfrokost i de fire byene på Helgeland.

Helgeland Sparebank arrangerer Byfrokost under følgende arrangement i 2020:

  • Vårmessa i Brønnøy
  • Petter Dass-dagan i Sandnessjøen
  • Tiendebytte i Mosjøen
  • Smeltedigelen i Mo i Rana
Byfrokosten er gratis, men holder likevel hotellfrokost-standard. På frokostbordet finner du både egg, pølser, kanelboller og smoothies.

Korgen Lego Locos i skandinavisk finale

Korgen Lego Locos
Korgen lego Locos seilte til topps i den regionale First Lego League-finalen på Helgeland

Korgen Lego Locos gikk rett til topps i den regionale First Lego League-konkurransen på Helgeland. Kort tid etter representerte de Helgeland i den skandinaviske finalen i Danmark. 

Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for samarbeid, kunnskap og vekst på Helgeland. Vi har derfor vært en fast bidragsyter til programmet First Lego League Helgeland, som skal inspirere barn og unge til å bli morgendagens ingeniører, forskere og problemløsere. Prosjektet avsluttes med en stor finale blant deltakerne på Helgeland.

I år var det skolelaget Korgen Lego Locos som stakk av med seieren i den regionale finalen, og dermed gikk videre til den skandinaviske finalen i Danmark. I den sammenheng har de unge entreprenørene reflektert over hva de har lært og hvilken betydning denne erfaringen har videre.


«Vi er Korgen Lego Locos, et skolelag fra Korgen Sentralskole. Vi har deltatt i First Lego League, en kunnskapskonkurranse for unge mellom 10-16 år. I konkurransen skal man forske på og foreslå løsninger på samfunnsaktuelle utfordringer. I forberedelse til konkurransen skal man bygge og programmere en robot, forske på ulike temaer og vise at man kan kjerneverdiene til First Lego League.

Bedre samarbeid

Første arbeidsdag med Lego League bygde vi robotbanen som skal brukes til trening til konkurransen. Vi gikk gjennom kjerneverdiene som skal følges grundig gjennom hele arbeidsperioden. Blant annet handler kjerneverdiene om å ha det gøy og arbeide sammen som et lag. På laget vårt er vi mange forskjellige ungdommer, og vi har brukt forskjellene våre til noe positivt. Forskjeller er bra fordi vi lærer mye om og av hverandre, og dette er en veldig positiv egenskap siden vi klarer å akseptere forskjellige mennesker med ulike meninger. Å arbeide sammen har gjort oss bedre til å samarbeide, og det vil hjelpe oss mye framover i livet.

Korgen lego Locos
Korgen lego Locos har forsket på søppel og bærekraft, og hvordan dagens søppelvaner er skadelige for miljøet.

Forsker på søppel

I årets Lego League har vi forsket på søppel og hvordan nåtidens søppelvaner er skadelige for miljøet. Vi har lært å finne informasjon, være kildekritiske, og vi har lært utrolig mye om søppel. Mange av oss har blitt veldig engasjerte i temaet søppel mens vi har arbeidet med dette, og vi tror å arbeide med søppel vil få noen i laget til å ha lyst til å arbeide mer med dette videre.

Vi arbeidet med Lego League kun i valgfagtimene «teknologi i praksis», men i arbeidstimene har vi brukt og lært fra fag som samfunnsfag, norsk, naturfag, kunst og håndverk. Det hjalp mye å ha noen erfaringer fra før fra disse fagene, men vi har lært mye nytt, og det hjelper oss i skolegangen vår. Vi får flere erfaringer og mer kunnskap om forskjellige temaer som vi kommer til å møte i utdanningen videre.

En lærerik opplevelse

Vi har lært om markedsføring, forhandlinger, sending av mailer, skaffing av sponsorer, å informere mennesker i forskjellige aldersgrupper og om nettvett. Mange synes disse temaene er morsomme å arbeide med, og vurderer videre utdanning innen disse temaene i framtiden. I tillegg har vi jobbet masse med teknologi, programmering, og det aktuelle problemet søppel. Dette er temaer og egenskaper som er relevante for framtiden fordi verden er i utvikling, og det vil finnes flere arbeidsplasser innen teknologi og marked. Dessverre gikk vi ikke videre, men vi hadde det morsom og det var en lærerik og flott opplevelse.

Vi takker for støtten fra Helgeland Sparebank som gjorde det mulig for oss å reise og oppleve skandinavisk finale i First Lego League.»

Helgelending på juletur til Antarktis

Håkon W. Skog Erlandsen startet romjula på utradisjonelt vis, og er nå på vei til å erobre nok en topp i «The Seven Summits»: Vinson Massif i Antarktis (4892 moh.).

Følg Håkon W. Skog Erlandsen på ferden opp mot toppen av Antarktis: Vinson Massif (4892 moh.).

Lokalbanken følger Håkon Skog Erlandsens reise opp på «the seven summits». Han skal altså bestige de høyeste fjelltoppene på hvert av de syv kontinenter. Nå er turen kommet til jordens sydligste kontinent, Antarktis, der målet er å bestige Vinson Massif (4892 moh.). Han har saksofonen på ryggen som alltid, og vil oppdatere alle helgelendinger på vei opp mot toppen med noen små historier fra turen.

Følg reisen hans skritt for skritt her

25. desember – Reisen starter

Håkon reiser fra Helgeland til Antarktis. Første stopp er i Punta Arenas

28. desember – Punta Arenas

Håkon Skog Erlandsen og Thomas Lone
Håkon reiser med en klatrekamerat fra Norge, som heter Thomas Lone. Håkon og Thomas klatret Everest sammen tidligere i 2019.

Håkon er i Punta Arenas, hvor han har en pit stop før han flys til Antarktis i et stort transportfly fra Russland. Håkon skriver:

«Det er dag to i Punta Arenas, som da er den sørligste byen før Antarktis. Her har vi ordnet noe utstyr og sjekket alt for funksjon.

I dag leverte vi også bagasjen inn til sending nedover. Etter planen skal vi reise til basen på Antarktis, Union Glacier, kl 07.

Været her endrer seg svært raskt, så om avgangen går etter planen vet vi ikke enda. Men sammen med oss på flyet er det mange internasjonale klatrelegender som også skal bestige samme fjell. Jeg reiser med en klatrekamerat fra Norge som heter Thomas Lone,som jeg klatret Everest sammen med. Formen er helt topp og vi er svært spent.Har akkurat snakket med venner og familie i Norge som sitter å feirer romjulen. Ganske emosjonelt å gå glipp av det, men tror vi går en fin reise i møte!»

30. desember – Union Glacier

Dag 1 på isen. Transportflyet fløy inn til Union Glacier, før ferden går videre med et nytt fly til første base camp 2136 moh.. Håkon melder fra teltet om gode temperaturer på ca -10, og spektakulær utsikt. Snart starter veien opp til Low Camp, som er en 7 km gåtur med sleder på slep langs en isbre.

31. desember – nyttårsfeiring i camp 1?

Etter 9.5 km med sleder og ryggsekk, er Håkon W. Skog Erlandsen og turkamerat Thomas Lone framme ved base camp. Det er fra -10c til -15c og det er svært tørr luft. Solen skinner, og den skinner voldsomt!

– Jeg hadde ikke forutsett at det skulle være så varmt, solen skinner og jeg er helt kokt i ansiktet. Vi er mer eller mindre eksponert for solen 24/7, forteller Håkon.

Alt går etter planen og forholdene har til nå vært bra. Det er riktignok meldt dårlig vær med vind i høyden, så det kan hende nyttårsfeiringen blir i camp 1. Landskapet er helt lamslående. Fra spisse fjell som stikker opp av intet, til snø-ørken som forsvinner i horisonten.

– Jeg føler meg veldig liten her jeg ligger, ca 1200 km unna sydpolen. Omringet av noen av de heftigste klatrerne i verden. Jeg gleder meg til fortsettelsen og jeg tror det blir kul musikk herfra, sier Håkon fra camp 1 på Sydpolen på vei mot Vinson Massif.

1. januar – Nyttårshilsen fra kalde pingviner på Antarktis

Håkon Skog Erlandsen og følget holder fortet på camp 1, og benyttet nyttårsdagen til en klatretur og til akklimatisering på 3250 Moh.

Været er dårlig, men nyttårsfeiring ble det: Satelitt-telefon til familien i Norge, og storslagen middag, nemlig pølser og potetmos.

Erlandsen forteller at han fikk en skarp vodka fra det russiske naboteltet, før alle i leiren samlet seg i midten av campen rundt midnatt med allsang og nedtelling til det nye året. Det ble til og med champagne og kake.

– Som en gjeng frosne pingviner står vi her i -20 og koser oss. Unik opplevelse å være på antarktis på nyttårsaften. Ønsker alle et godt nytt år! 

2. januar – En treg start på året

Første nyttårsdag ble en treg start på året for Håkon Skog Erlandsen. Heftig vær hindrer videre retning mot toppen, så første nyttårsdag ble brukt til nok en akklimatiseringstur. Denne gang gikk de over en isbré til et utkikkspunkt på 3100moh. Det er bra for alle å holde kroppen i gang, men været ser dessverre ikke til å være i bedring.

– Det ser ikke ut noen værluke, så vi må derfor prøve å gå videre slik det er, forteller Erlandsen Jazzathlete.

Planen er at andre nyttårsdag skal brukes til å nå siste camp på 3800moh.

– Kroppen kjennes bra og motet er oppe. Vi vet at denne campen er værhard, men skal vi klare dette må vi kjøre på, sier en realistisk optimistisk Håkon William Skog Erlandsen.

3. januar – Andre dagen i året ble likevel bra:

Været ga en liten åpning så Håkon og turkameraten gikk opp til high camp på 3774 Moh med utsikt over hele Antarktisk og målet for turen Vinson Massif.

Det var en en lang og svært kald tur, men helt nydelig. Her er luften den klareste i verden, og vi ser så langt øyet når. Det er perfekt stemning for å komponere musikk, forteller Erlandsen Jazzathlete.

Temperaturen er – 30 og luften er tørr, og solen skinner 24/7. Dette har resultert i heftig hoste og solbrent ansikt for helgelendingen, men han klager ikke:

– Kroppen kjennes bra, og hoste hadde jeg regnet med. I morgen er det hviledag, så jeg gleder meg til å skrive musikk. Jeg kaller dette en bra start på det nye året, sier Håkon William Skog Erlandsen.

4. januar – Storm og insomnia

Dag 6 på isen skulle være hviledag, men der ble en kjip hviledag i high camp på 3774moh. Værmeldingene var dårlige, men virkeligheten ble langt verre.

– Alle de ulike lagene i camp valgte å holde fortet da vinden tok seg opp over storm styrke, skriver Håkon via satelittelefon kl. 05 i dag.  

Dagen har gått til å sikre telt og utstyr fra å bli tatt av vinden, samt å fylle på med næring og planlegge videre aksjoner.

– Jeg ligger i skrivende stund å hakker tenner i soveposen i -50 effektive blå, men så lenge alle lemmer i behold, kan jeg ikke klage. Jeg håper været blir bedre i morgen, og i skrivende stund håper jeg også på litt søvn. Det har vært mange søvnløs netter fordi solen skinner 24 timer i døgnet. 

Håkon W. Skog Erlandsen

5. januar – Ingen skam å snu, men fremdeles håp

Dag 7 på isen ble en hard dag i high camp på vei mot det høyeste fjellet på Antarktisk, Vinson Massif.

– Vi har brukt hele dagen i dag til å sikre campen, ved å lage snøvegger og vindisolering. Ingen lett øvense i storm og mange minus, forteller Håkon, som ligger i soveposen å prøver å holde varmen. Utenfor teltduken er det ca -45 effektive kuldegrader.

– Det ligger et lavtrykk over fjellet nå og etter værmeldingen ser det ikke ut til å bedre seg før om 4 dager. Den tiden har vi ikke til rådighet. Toppen virker veldig nær, men også fjern. Psykisk tungt å ligge å vente på at været kanskje gir oss en mulighet. Ellers er formen på topp. Vi krysser fingre for at det åpner seg en luke, sier Håkon.

Lokalbanken krysser fingre og føtter for bedre vær, men husker også fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

6. januar – Det BLE konsert på toppen av Antarktis!

Det har vært et ublidt møte med vær vind; dårlig sikt, vindkast på 40 knop og 32 kalde kuldegrader: Men Jazzathlete Håkon W. Skog Erlandsen nådde enda et mål av de syv toppene: Vinson Massif (4892 moh.) på Antarktisk. – Jeg skal innrømme at jeg var redd i perioder, men nå kan jeg stolt si at jeg nådde toppen av Antarktis. En lang og iskald affære.

Prosjektet er som kjent ikke bare å nå toppene så raskt som Håkon legger opp til, men å spille konsert på toppen.
– I et helsikes vær rigget jeg opp til performance og mine klatrekamerater var så spent. Men dessverre i -55 effektive, kan vi ikke kalle den en konsert i alle fall. Et lite pip er det næreste jeg kom, før jeg pakket ned for å unngå frostskader på fingrene, sier Håkon.

– Jeg har i alle fall fått en øvre grense på det jeg driver med. Jeg er uansett stolt av å komme opp i disse omgivelsene.

Det var ikke alle som kom opp. 21 andre klatrere så seg nødt til å snu før toppen, deriblant Conrad Anker. Conrad Anker er en amerikansk fjellklatrer og forfatter som var teamleder for North Face klatreteam i 26 år fram til 2018.
– Vårt følge var de eneste som kom opp, så nå ligger jeg stolt, iskald og værfast på 3774 moh. Jeg håper på en luke slik at vi kommer oss ned på base camp, melder Håkon via satellittelefon.

Toppen er nådd, men turen er på langt nær over. Og reisen hjem kan også bli vanskelig:
– Det er fortsatt svært vanskelig å komme seg tilbake til sivilisasjon, da vår rute tilbake til sør-amerika er steng på grunn av storm. Men jeg er glad likevel, sier Håkon og lover å komme med oppdatering i morgen.

 

8. januar – Film og snacks i teltet 2100 moh. 

Vår værfaste helgelending Håkon Skog Erlandsen har endelig kommet seg ned til base camp på 2100 moh., og omgivelser som er mye tryggere. Det ligger et lavtrykk over hele den vestlige delen av Antarktis, og lavt skydekke. De venter på å kunne fly til Union Glacier, hovedbasen på denne siden av Antarktis, men foreløpig må de bli der de er.

– Det er mye bedre temperatur her i base camp, og vi kan kose oss med bare -15c om natten. Da i kombinasjon med snacks og film er dette rene luksusen, oppsummerer Håkon William Skog Erlandsen.

Hvis været letter ytterligere og det blir mulig å hente følget over til hovedbasen, er flyturen fra Antarktisk fremdeles langt unna, fordi flytrafikken fra Chile ikke er mulig.

– Men dette er normalt på dette kontinentet, så vi smører oss med tålmodighet og håper på at været letter. Det er flott å være her uansett, sier Håkon William Skog Erlandsen mens han momser snacks.

Lokalbanken kommer med oppdatert informasjon fra Pingvin-land når Antarktisk-eventyret kan avsluttes. Med dette har Håkon Skog Erlandsen besteget fem av syv topper i sin «Seven Summits Challenge». Aconcagua i Sør-Amerika (6961 moh), Vinson Massif i Antarktisk (4892 moh), Kilimanjaro i Afrika (5895 moh), Denali i Nord-Amerika (6194 moh) og Mount Everest i Asia (8848 moh). Elbrus har han prøvd seg på, men måtte snu, og dermed gjenstår Elbrus i Europa (5642 moh) og Carsteinsz Pyramid (Puncak Jaya) i Australia New Guinea (4884 moh).

10. januar – Værproblemer, frostskader og vakker musikk

Dag 11 og 12 på isen og Håkon William Skog Erlandsen med følge er fortsatt værfast i base camp, fordi det er umulig å hente dem ut med fly. Sesongen har vært unormal i forhold til lavtrykk over kontinenter, noe som gjør logistikken vanskelig. Flere team kommer ned fra de høye campene, og har samme utfordring.
– Svært mange har frostskader på grunn av lave temperaturer og høy vind. Ingen ser ut til å må amputere, men de behandles fortløpende, forteller Håkon Jazzathlete.

Det er meldt litt bedre vær i morgen, og det vil muligens gi et vindu til å dra til hovedcampen på Antarktis. Men de må fortsatt komme seg tilbake til Chile før reisen hjem virkelig er et faktum. Det er varmt på dagen og ca -16c om natten. Stemningen er fortsatt god, men alle håper på flyfrakt i morgen.

– Vi er ca 35 personer i base camp hvor alle er vant til dette. Så vi fyller dagene med avslapping og sosialisering. Saksofonen har vært et sentralt element i det. Matrasjonene holder fortsatt noen dager til, men vi må virkelig komme oss ut snart, sier Håkon William Skog Erlandsen.

 

Håkon W. Skog Erlandsen kommer tilbake til sivilisasjonen etter 15 dager på isen

13. januar – Tilbake til sivilisasjonen!

Dag 13 på isen var ikke noe særlig å skrive hjem om for Håkon skog Erlandsen. Været var på ingen måte samarbeidsvillig, og dagen ble brukt til å stirre i teltduken og spise sjokolade. Den fjortende dagen, derimot, skjer det noe, forteller Håkon Jazzathlete.

– På natten inn mot vårt fjortende døgn på isen skjer det noe. En liten bris drar tåken bort fra landingsstripen på isbreen vi sov på, og det blir et nydelig dagslys i flott sol. Vi stod opp tidlig for å sitte klar ved walkie talkie om oppdateringer på eventuelle fly som kunne hente oss; Yes, it’s happening’’, hørte vi fra en walkie. Vi pakket leir og stilte oss klare som små barn på første skoledag. Lyden av en twinturbo kom nært, det landet og vi hoppet på.

Endelig ble det fortgang der følget reiste til Union Glacier, logistikk-basen på Antarktis. Der ventet et russisk transportfly som tok dem tilbake til Chile og Punta Arenas.

– Endelig tilbake til sivilisasjon! Har akkurat dusjet for første gang siden julaften. Nå skal jeg bestille nye billetter hjem siden vi mistet våre originale pga. været. Så skal jeg ringe mamma, tror hun er spent på oppdatering fra sin lille solbrente ekspedisjonist. Antarktis var vanvittig herlig. Det bød på utfordringer og medvind, solskinn og vind. Jeg sitter litt stum for øyeblikket, men svært fornøyd og takknemlig.

Starten på 2020 ble bra for vår helgelending og eventyrer. Lokalbanken vil definitivt høre mer fra denne karen, og tenker at han kan være med å inspirere både gamle og unge til å nå sine mål.

Brenner for et sterkere Helgeland

Maren Remmen, Lotte Nygård-Forsmo og Kristian Varem.
BRENNENDE SJELER: – Helgeland har absolutt alt som skal til for å lykkes. Nå vil vi være med på å hjelpe folk og bedrifter til å ta regionen til nye høyder, sier de tre nyansatte i Helgeland Sparebank, f.v. Maren Remmen, Lotte Nygård-Forsmo og Kristian Varem.

De kommer fra reiseliv, havbruk og skolebenken – med ett brennende ønske: – Skape et enda sterkere Helgeland. Møt Helgeland Sparebanks nye drivkrefter.

– Vi har jo alt!

Lotte Nygård-Forsmo (37) i Helgeland Sparebank trenger bare stikkordet ”Helgeland” før hun er i gang:
– Reiseliv, landbruk, havbruk, industri, avanserte databedrifter. En perfekt blanding av unike opplevelser og kompetansearbeidsplasser.

Lotte Nygård-Forsmo
ENORMT POTENSIAL: – Med en region som går fra hav til fjell og kryr av unike opplevelser og flotte bedrifter, er Helgeland kanskje Norges mest spennende region akkurat nå, sier Lotte Nygård-Forsmo.

EN NY GIV

Nygård-Forsmo har vokst opp mellom bordene hos Laksforsen Turistcafé. Nå følte hun at tiden var inne for å prøve noe annet. Og valget landet på Helgeland Sparebank i Mosjøen, hvor hun går inn i rollen som rådgiver på personmarkedet.

– For oss som bor i kommunene rundt Vefsn er det flott at det finnes sterke merkevarer som tilbyr attraktive muligheter på jobbmarkedet, sier Nygård-Forsmo. Hun skal pendle til og fra jobben i banken.

Maren Remmen
DEN GODE HJELPEREN: Hun har jobbet for både Elkem og Nova Sea. Nå ser Maren Remmen frem til å hjelpe andre bedrifter. – Å få en slik mulighet i hjembyen er helt fantastisk.

ENDELIG HJEMME IGJEN

Maren Remmen (34) hadde en spennende og utfordrende jobb som regnskapssjef hos Nova Sea på Lovund. Etter fire år i havgapet ble imidlertid hjemlengselen for sterk.

– Jeg har allerede kjøpt meg et hus og gleder meg til å komme hjem igjen, sier Remmen.

Hun har en master i økonomi fra Tromsø og har fire års fartstid fra økonomi-avdelingen til Elkem. Nå ser hun frem til jobbe i bedriftsmarkeds-teamet til Helgeland Sparebank, og være ansiktet utad overfor kundene i Mosjøen og omegn.

– Det jobbes tett mellom avdelingene på hele Helgeland i banken, og det er noe jeg ser fram til. Det skjer jo så mye spennende i regionen og jeg gleder meg virkelig til å kunne være en aktiv sparringpartner for de som ønsker å skape verdier og vekst, sier Remmen.

Kristian Varem
LEI AV STORBYEN: Etter fire år i Trondheim er Kristian Varem glad for å komme hjem til en by hvor alt er nært. – Når du kan kombinere dette med en jobb som gir deg store utfordringer, så blir det ikke bedre enn det.

NÆRHET TIL ALT

Hjem flytter også Kristian Varem (23). Han har tatt en bachelor i økonomi og administrasjon i Trondheim. Og etter fire år i Trøndelag, fristet det ikke å forbli i storbyen:

– Mosjøen passer meg helt perfekt. Her kan du kombinere en spennende jobb med nærhet til natur, venner og familie.

Varem skal inn i jobben som rådgiver på personmarkedet til Helgeland Sparebank. Og han er overbevist om at nettopp denne regionen kommer til å vokse kraftig i årene som kommer:

– Da er det veldig givende å få lov til å bli med på et slagkraftig lag hvor alle har som mål å skape drivkraft og økt vekst. For å si det sånn, motivasjonen er 100 prosent, understreker Varem.

«Mosjøen passer meg helt perfekt. Her kan du kombinere en spennende jobb med nærhet til natur, venner og familie.»

Kristian Varem (23)

DEN GODE FØLELSEN

For lederen av personmarkedsavdelingen i Mosjøen, Svein Hansen (49) er det en god følelse å kunne rekruttere nye og sultne folk til banken.

– Vi trenger alltid nytt blod og friske øyne. Med våre tre nye ansatte har vi også sikret oss verdifull erfaring fra ulike bransjer. Det kommer våre kunder til gode.

Svein Hansen
DEN NYE GIVEN: Lederen for personmarkedet i Helgeland Sparebank i Mosjøen, Svein Hansen, er stolt over at bedriften har klart å rekruttere flinke og erfarne medarbeidere. Som en bank med lokal forankring går vi hånd i hånd med de som bor og jobber her. Da trenger vi et slagkraftig team.

Det har skjedd mye på Helgeland. I Vefsn er det stadig flere som ser at stoltheten har steget med flere hakk.

– Det er en voldsom entusiasme her nå og da skal vi som bank bidra til at det kan skapes enda mer aktivitet, sier Hansen.

Et tegn på dette er at også selve banklokalene skal pusses opp slik at bedriften er godt rustet til å møte den nye tiden.

Les også: Engasjert for et sterkere Helgeland

EN EKSTRA MOTIVASJON

Som en bedrift med lokal forankring og eierskap, går Helgeland Sparebank hånd i hånd med næringsliv og befolkning. Og for de tre nyansatte er nettopp dette en ekstra motivasjon:

– Du blir – om mulig – litt ekstra engasjert når du jobber i en bedrift som er en sentral aktør som aktivt støtter opp om lokal kultur og idrett, sier Nygård-Forsmo.

– Etter å ha jobbet i mange år med ”tallknusing” skal det virkelig bli godt å bli kjent med alle de offensive bedriftene i regionen. Jeg er overbevist om at vi står foran en fantastisk og fascinerende reise, sier Remmen.

– Som nyutdannet er det jo dette en ekte vinn-vinn situasjon. Det å kunne flytte hjem og samtidig kapre en jobb hvor du kan bidra til å skape et bedre samfunn, sier Varem.

Samarbeid for Heile Helgeland

Arvtageren til vivilheim er Heile Helgeland. Det handler om at vi må rekruttere flere mennesker til Helgeland. Lokalbanken er en bidragsyter og heiagjeng til Heile Helgeland.

– Lokalbanken på Helgeland ser at prosjektet Heile Helgeland er godt i gang med sitt arbeid og sprer blant annet gode saker om hva som skjer i vår region, sier Markeds – og kommunikasjonssjef Majken Hauknes

Rekruttering til Helgeland

Heile Helgeland skal ha en helhetlig tilnærming til rekruttering og skal blant annet også jobbe med å beholde den arbeidskraften vi tiltrekker oss. Bak satsingen står en rekke engasjerte bedrifter, offentlige virksomheter og kommuner.

Det er spesielt viktig å satse på nyutdannede, mener Caroline Moen Eide – prosjektleder i Heile Helgeland.

– Så langt har vi fått lansert den digitale satsingen. I løpet av 2020 skal vi også i gang med aktivitet med formål om å forbedre mottak og ivaretakelse av nye helgelendinger, forteller prosjektleder i Heile Helgeland, Caroline Moen Eide.

Rekrutteringsprosjektet har nå lansert sin nye nettside. Der kan du lese gode historier fra hele Helgeland for at vi skal lære av hverandre og bli bedre kjent med de ressursene vi har:

Besøk nettsiden til Heile Helgeland. 

– For å lykkes må vi samarbeide. Innbyggertallene går ned på Helgeland. Samtidig har regionen en demografisk utvikling som tilsier at vi blir stadig flere eldre, og stadig færre unge. Dette er en trend vi må snu. For å lykkes må vi jobbe helhetlig og strategisk – og vi må alle dra lasset sammen. En viktig del av dette arbeidet er å samle Helgeland og jobbe målrettet for å forsterke det digitale fotavtrykket til regionen, forklarer prosjektleder i Heile Helgeland, Caroline Moen Eide.

Partnere

Lokalbanken er en selvskrevet partner i prosjektet. Prosjektlederen oppfordrer flere bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter til å ta kontakt.

– Mange bedrifter er med som partnere, men vi trenger flere med på laget for at denne satsingen skal bli så slagkraftig som vi håper og ønsker, forteller Caroline Moen Eide.

Hun tror dessuten at det er viktig at ledere blir flinkere til å se mangfold og ressursene til de unge.

– Alle må ikke ha 25 års erfaring. Det er viktig å satse også på nyutdannede, og de som kanskje ikke har erfaring fra bransjen de skal ansettes i, mener prosjektlederen.

Du kan følge med på prosjektet Heile Helgeland i sosiale medier.

 

#Fjellpiken lever ut drømmen

– Han er en udugelig jakthund, men utrolig godt selskap, ler Elisabeth. Hun snakker om sin faste turkompis, Odin.

Elisabeth (25) prøvde seg på jusstudier i Bergen, men fant ganske fort ut at for å leve det livet hun ville ha, så måtte hun nordover igjen.


Saken er opprinnelig publisert av Heile Helgeland – et samarbeidsprosjekt med en helhetlig tilnærming til rekruttering. Bak satsingen står en rekke engasjerte bedrifter, offentlige virksomheter og kommuner – deriblant Lokalbanken på Helgeland. 


Noen kjenner henne kanskje som “fjellpiken” på Instagram. I løpet av kort tid har Elisabeth Kristin Målvatn fått over 16000 følgere. Her gir hun oss glimt fra sine eventyr på Helgeland, og du skal være en ganske innbitt sofagris for å ikke høre fjellet rope på deg når du tar del i den engasjerte friluftsjentas fantastiske opplevelser. Instagram-eventyret startet med at hun la ut et bilde av seg selv og en fisk.

– Jeg fikk overveldende mange likes, og siden har det bare blitt mer og mer.

Ikke ensom

Elisabeth kommer fra en familie av bønder, friluftsfolk og jegere. Hun vokste opp i Hemnes, henholdsvis hos faren på lille Målvatn fjellgård og hos moren øverst i Leirskardalen. Selv har Elisabeth kjøpt hus nederst i Leirskardalen hvor hun bor sammen med 3 år gamle Odin, en flat coated retriever. Om det er ensomt?

– Aldri. Hver eneste dag gjør jeg noe friluftsrelatert, og halvparten av turene går jeg alene. Jeg har gjerne med meg venninner, familie eller jaktkompiser, men er kresen på selskapet. Folk som klager over været, at det er for slitsomt, for kjedelig eller folk som ikke ser hvor vakker naturen er, vil jeg ikke ha med. Selv sjekker jeg aldri værmeldingen, og blir aldri skuffet, forteller Elisabeth.

Odin er likevel med uansett vær.

– Han er en udugelig jakthund, men utrolig godt selskap, ler Elisabeth.

I løpet av kort tid har Fjellpiken Elisabeth Kristin Målvatn fått over 15000 følgere av sin friluftsprofil på Instagram.

Hjem til utdanning og jobb

Etter videregående startet hun med jusstudier i Bergen, men etter kort tid fant Elisabeth ut at det ikke var noe for henne. På Mo hadde hun muligheten til å ta utdanning på høyskolenivå. Hun flyttet nordover igjen, og valgte sykepleierstudiene blant annet for å ha fleksibiliteten som følger med dette yrket.

– Jeg trives i jobben som sykepleier, og har muligheten til å ta vikarjobber på mange forskjellige steder slik at jeg kan sette sammen min egen jobbhverdag. Det passer meg veldig bra, for da har jeg muligheten til å dra til fjells når jeg vil. Mange omtaler friluftsliv som en hobby eller interesse, men for meg er det en livsstil.

Elisabeth jobber som sykepleier ved Helgelandssykehuset.

Unik natur

Hun brenner for Helgelandsnaturen som hun mener er unik.

– Jeg har jo røttene mine her. Mange skriver til meg at de misunner oss mulighetene vi har her. Helgeland er smalt, og vi har mange forskjellige jakt-, fiske- og friluftsområder på kyst og innland. Vi har alt. Midtvinters er jeg på isfiske, skitur og topptur. Når våren kommer fisker jeg sjøørret. Den er større her, det er mer av den og den er lettere å få. Det er helt sjukt her på Helgeland!, utbryter hun engasjert.

Hun forteller videre at det aller beste med Helgeland likevel er folket.

– De er så inkluderende. Man kan være seg selv her, og det er viktig for meg.

Høy puls

Når du snakker med Elisabeth er det ikke vanskelig å skjønne følelsene og engasjementet som ligger bak. Hun vet hva hun holder på med, og mangler ikke argumenter.

– Det er fint at folk vil vite og de må gjerne spørre hvorfor jeg gjør dette, sier hun og viser til en lang liste hun har lagt ut på Instagram hvor hun har forklart hvorfor hun jakter rev, og at det ikke er noen motsetning mellom å jakte på et dyr og å elske det.

Tror du alle har et jaktinstinkt?

– Ja. Eller, folk er jo forskjellige. Min bestemor tok livet av en rype i en snare en gang. Jeg tror hun angrer enda.

Hun får høy puls når hun snakker om jakt, forvaltning, rovdyr- og landbrukspolitikk, hun er inderlig imot å ødelegge den skjøre naturen vår med vindmøller, og hun forstår ikke folk som kan kjøpe kjøtt uten merket “Nyt Norge” og samtidig klandre henne for å jakte ville dyr som har levd hele sitt liv i fri natur.

– Da mener jeg man er ignorant.

For Elisabeth er friluftslivet frihet, tilfredsstillelse og en fullstendig tilstedeværelse i øyeblikket.

Røres til tårer

Elisabeth er glad hun ikke er politiker, da hun etter egen mening hisser seg for mye opp når det handler om disse temaene. Da tar hun heller en tur på fjellet. Kanskje aller helst hjemme, rundt Målvatnet.

– Jeg føler meg fri der. Innimellom kommer det øyeblikk – og du kjenner det igjen – når du kommer til et spesielt sted inne i deg selv. Det handler om å slite litt. Om å gå opp et fjell. Å prøve å få fisken til å bite. Å finne rypa. Når jeg når toppen, når fisken biter og jeg har tatt den rypa, da føler jeg en ekstrem glede. Det roer seg inne i meg, og den følelsen blir sittende. Det er frihet, tilfredsstillelse og en fullstendig tilstedeværelse i øyeblikket. Det er så vakkert at jeg noen ganger røres til tårer.

Les flere historier fra Heile Helgeland her. 

HELT HEKTA på Helgeland

Rolf Einar jensen
Tre år etter at han begynte som vikar, er Rolf Einar Jensen personmarkedssjef i Helgeland Sparebank avd. Mo i Rana.

Når du bestemmer deg for å bestige 100 fjelltopper på Helgeland på ett år, alle over 1.000 meter høye, har du definitivt blitt forelsket i din egen region.


Saken er opprinnelig publisert av Heile Helgeland – et samarbeidsprosjekt med en helhetlig tilnærming til rekruttering. Bak satsingen står en rekke engasjerte bedrifter, offentlige virksomheter og kommuner – deriblant Lokalbanken på Helgeland. 


– Ja, det kan nok beskrives som litt galskap, samtidig var det en fascinerende utfordring.

Rolf Einar Jensen (28) er bankmannen som til fulle har bestemt seg for å oppleve hele Helgeland.

Rolf Einar Jensen
TROSSER VÆR OG VIND: Rolf Einar Jensen stortrives i helgelandsnaturen. Her fanget inn i et klassisk øyeblikk hvor det – typisk nok – både er sol og regn samtidig.

MÅLRETTET SATSING

Men det begynte ikke der for en Alterneset-gutt som tidlig ble bitt av langrenns-basillen. Det handlet om trening, trening og atter trening. Om det rette skiparet, den rette strukturen, den rette innstillingen.

– Jeg levde i en boble. Langrenn betydde alt. Du ville hele tiden bli litt bedre, litt raskere. Det var det som drev deg frem når du skulle ut på en løpeøkt en regntung oktober-kveld.

Det var der Rolf Einar kom frem til sin personlige filosofi: – Jo mer du trener, jo bedre blir du.

Rolf Einar Jensen
TOPP-FRELST: – Det er en fantastisk følelse når du kommer til toppen av fjellet og kan skue ut over det magiske landskapet, sier Rolf Einar Jensen. Dette bildet er fra Stormdalsfjellene i Saltfjellet nasjonalpark.

1.000 TIMER I ÅRET

Dette innebar 1.000 timer i året og høydepunktet kom under NM i Harstad i 2015, med en åttendeplass på fem-mila med individuell start. 5:09,9 bak vinneren Eirik Brandsdal, men foran meget kjente navn som Eldar Rønning, Emil Iversen og Niklas Dyrhaug.

Så er det slik at det er tilfeldigheter og marginer som avgjør hvem som blir VM-stjerne eller ikke. Rolf Einar drømte aldri om en slik tittel, målet var kun å gjøre det så godt som mulig.

HJEM TIL HELGELAND

Parallelt med skisatsingen flyttet Rolf Einar til Tromsø for å ta en bachelor i økonomi og administrasjon. Og det ble også ett år i Sparebank 1 Nord-Norge i Ishavsbyen. Men det var noe som manglet.

– Du kan godt kalle det hjemlengsel. Det handlet om familie, venner, tilhørighet.

Så i 2016 flyttet han hjem til Mo. Fikk jobb som personkunderådgiver i Helgeland Sparebank. Først som vikar, så fast jobb. Elite-satsingen på langrenn ble byttet ut på fjellløp. Og da av typen ultra, hvor de lengste kunne vare inntil åtte timer.

Rolf Einar Jensen
MÅ VÆRE I BEVEGELSE: – Etter en travel dag på jobb med mye tenkearbeid, er det befriende for kropp og sjel å ta en løpetur. Det handler om å finne den gode balansen, sier Rolf Einar Jensen.

EN MAGISK REGION

Og det er her overgangen skjer. Hvor naturen ble en stadig viktigere del av livet til en ung mann som også jobbet knallhardt for å bli kjent med finansnæringen. Gi ham stikkordet Helgeland, og du kan få en times foredrag om de eventyrlige mulighetene som skjuler seg bak neste sving, neste fjord, neste fjell.

– En magisk kyst, isbreer, naturparker, skoger, daler, vann. Mulighetene er endeløse innenfor korte distanser. Uansett hvilken tid det er på året, så finnes ligger det eventyrlige opplevelser og venter på deg. Dette er et Norge i miniatyr. Du er bare å åpne døra og starte på reisen.

BRATT OG FORT

Det var denne lidenskapen som førte til at Rolf Einar og en kompis bestemte seg for å bestige samtlige fjelltopper på Helgeland som var over 1.000 meter. På ett år. Og da snakker vi om 100 fjelltopper. Noe de også klarte.

– Det var noen brutalt tøffe turer, de lengste varte i 17 timer, men da var vi også innom flere topper.

Så har det også gått fort og bratt – rent karrieremessig. I en alder av 28 er Rolf Einar blitt personmarkedssjef i Helgeland Sparebank. Med ansvar for 35.000 kunder og en stab på 15 medarbeidere.

Det er her han kan trekke veksler på treningsregimet fra satsingen på langrenn.
– Jeg har stor sans for delmål, en organisert hverdag og et ryddig skrivebord.

Men hva er så den viktigste egenskapen for en bankmann?

– Evnen til å snakke med folk. Her i banken møter vi kunder i alle livets faser. Den første boligen, konto til barna, skilsmisser og dødsfall. Og for oss er det et stort privilegium å få lov til å være med på denne reisen.

Rolf Einar Jensen
TRENGER TETTERE SAMARBEID: – Jeg har virkelig tro på at veien til videre suksess for Helgeland er et økt og styrket samarbeid på tvers av kommunale og næringsmessige grenser. Det ligger så mange muligheter her, et stort og uforløst potensial, sier Rolf Einar Jensen.

UNIKE MULIGHETER

For en mann som er helt hekta på Helgeland, er det heller ikke tilfeldig at han er ansatt i en bedrift som har hele regionen som marked:

– Jeg har virkelig tro på at veien til videre suksess for Helgeland er et økt og styrket samarbeid på tvers av kommunale og næringsmessige grenser. Det ligger så mange muligheter her, et stort og uforløst potensial.

For er et det noe Rolf Einar brenner for, så er det å bidra til vekst. Å være med på et lag som vil skape noe. Knytte bånd, starte synergier, fremme positivitet:

DET ER NÅ DET SKJER

– Jeg vil nok påstå at jeg er en tålmodig mann, at jeg har lang lunte. Men hvis det skulle være noe som får meg til å tenne på alle pluggene, så er det følelsen av at folk ikke yter sitt beste. At de sluntrer unna.

Så hva blir konklusjonen?

– Vi på Helgeland har absolutt alle muligheter. Alt ligger til rette. Nå er det opp til oss som bor her å gripe sjansen.

Første fabrikk til mølla

Torstein Dale Sjøtveit i Freyr
– Vi har kraftoverskudd i Norge, og noe av det ligger på Helgeland, forteller arbeidende styreleder i Freyr, Torstein Dale Sjøtveit.

Prognosene til bilindustrien viser at det vil være behov for 40 batterifabrikker i det europeiske markedet i 2030. Hvorfor mener Freyr at Mo i Rana er et egnet sted for å etablere en batterifabrikk og dermed nå målet om å være en av de første tilbyderne?

– Vi har kraftoverskudd i Norge, og noe av det ligger på Helgeland. Det er dessuten nok areal her til å bygge en fabrikk. Sist, men ikke minst er det en kultur for industriell tenkning der blant annet ansatte er vant til å arbeide skift, oppsummerer arbeidende styreleder i Freyr Torstein Dale Sjøtveit.

Selskapet har hatt kontakt med andre områder i Norge som har samme type fortrinn som Mo i Rana, men det har enten vært begrensinger på areal eller mennesker.

– Det er faktisk ikke så mange steder i Norge det er mulig med en slik stor etablering som vi skal få til i Mo i Rana. En fabrikk som dette krever en by med godt over 20 000 innbyggere, flatt landareal å bygge på, i tillegg til en kommune og næringsliv som vi kan samarbeide tett med.

Kappløp

Med en forretningsmodell som er mer kostnadseffektiv enn konkurrentene, kan Freyr vinne kappløpet om å bli en av de 40 batterifabrikkene som Europa har behov for i framtiden.

– Marginene er gode nå og vi vet at det kommer stadig flere konkurrenter i markedet. Ikke minst vil Asia med Kina og Japan i spissen, kunne tilby produksjon av battericeller i framtiden. Antagelig mindre bærekraftig enn det Norge kan levere, legger Sjøtveit til.

Helgeland er en av regionene i Norge som har et kraftoverskudd, og er dermed en god lokasjon for å bygge battericellefabrikken.

Det er et viktig fortrinn å være tidlig ute å få gode erfaringer, og for å sikre at viktige kunder velger Freyr som leverandør. Dette er bakgrunnen for å selskapet ønsker å bygge pilot av battericellefabrikken i Mo Industripark. Med en slik fabrikk kan Freyr starte produksjonen allerede i 2021, mens de venter på at den store battericellefabrikken skal stå ferdig i slutten 2023.

– Timing er viktig, og vi har allerede potensielle kunder som har uttrykt interesse for at de ønsker å kjøpe batterier tidligere, sier han.

Både kunder og gode samarbeidspartnere er viktige, påpeker Sjøtveit, som har et stort nettverk både i Europa og Asia. Selv har han 40 års erfaring fra industrien – deriblant 27 år i Hydro og sju år i Sarawak Energy.

– Vi vil samarbeide med partnere fra andre deler av verden som er ledende innen teknologi for batteriproduksjon. Vi jobber også med å kontinuerlig med å knytte til oss investorer, som er avgjørende for at industrieventyret skal bli en realitet, sier Sjøtveit.

Konflikt om utbygging

Ikke alle er enige om at en utbygging av vindmøllepark på Sjonfjellet er veien å gå for å sikre god tilgang på kraft.

– De demokratiske prosessene skal gå sin gang, både i Rana kommune og Nesna kommune, før vi vet om vindmølleparken kan realiseres, mener styrelederen. Vi jobber uansett for en etablering av batterifabrikk, der utbygging av Sjonfjellet er en av brikkene.

– Jeg jobber for det jeg har tro på, og er ikke opptatt av spill og strategier. Jeg og selskapet ønsker å være ærlig hele veien, og ha en best mulig dialog med lokalsamfunnet. Vi jobber med forretningsmulighetene i prosjektet, og når det gjelder formalitetene rundt en etablering, er det til syvende og sist demokratiet som avgjør både om det blir en batterifabrikk i Mo i Rana, og om det blir vindkraftutbygging på Sjonfjellet, avslutter Sjøtveit.