Hanne Helgeland – Med hjerte og hjerne

Møt administrerende direktør i Lokalbanken på Helgeland, som forteller om hvorfor et strategisk samarbeid med konkurrenten, er historisk viktig for å sikre vekst og utvikling på Helgeland.

Snøen laver ned i Mosjøen. Og på Helgeland. Det har vært en spesiell vinter med ustabilt vær. Administrerende direktør Hanne Nordgaard har også vært i mye vær. Helt siden sommeren, faktisk. Og det har hun vært nødt til å holde helt, helt hemmelig. Til tross for at hun har en værmelding hun så gjerne skulle delt. Værmeldingen er av typen: «Det blir fint sommervær på Helgeland framover. Skyene som har truet fra alle kanter, trekker seg nå tilbake, og vi kan love strålende sommervær for lokalsamfunnet». Men værmeldingen er enn så lenge, veldig hemmelig. For som værmeldinger flest, finnes det ingen garantier før dagen kommer, og finværet er et faktum. Kanskje ville det vise se at meteorologene ikke klarte å enes om et sluttresultat.

SNUR SKUTA: Da Hanne ble øverste leder i Lokalbanken i 2017 var styrets bestilling klar: Du skal snu skuta fullstendig. Ikke fordi skuta ble driftet dårlig, men fordi kravene til å drive bank blir stadig større.

Så Hanne har jobbet i det skjulte sammen med de gode pilarene hun har hatt med seg fra start: Styreleder Stein Andre Herigstad-Olsen og Finansdirektør Sverre Klausen. På oppløpssiden ble også de nærmeste ansatte involvert, men med strenge krav til taushetserklæringer. For Lokalbanken på Helgeland er på Oslo børs. Det krever alltid hemmelighold. Men dette var stort. Mye større enn alt. Og derfor veldig, veldig hemmelig. Men hun har jobbet smart, og hun har jobbet raskt. For rask er hun. Og smart. Hanne har vært øverste leder i Lokalbanken i bare to og et halvt år. Styrets bestilling var krystallklar: Du skal snu skuta fullstendig. Ikke fordi skuta ble driftet dårlig. Men fordi havet ikke er hva det en gang var. Alle bransjer føler den høye endringstakten på kroppen. Men i bank og finans er utfordringene enda mer spisset. Kravene til å drive bank blir stadig større. Ikke minst blir de nye kapitalkravene skjerpet, der målsettingen er å sikre finansiell stabilitet og gode konkurransevilkår. Men Hanne vet at de nye EU-reglene gjør at det blir mer utfordrende å være liten enn å være stor. Hun vet så altfor godt at å drive bank framover vil kreve enorme ressurser i form av kompetanse og penger. Og visjonen for banken er klar: Lokalbanken skal være en drivkraft for vekst. Da er det avgjørende viktig å fortsette å ha hovedkontorfunksjon med lokal styring og kompetansearbeidsplasser. Denne løsningen innebærer ikke at den ene banken sluker eller kontrollerer den andre, men sikrer to sterke og nære sparebanker i landsdelen.

Partnere med like verdier

Helgeland går godt. Det gjør også Lokalbanken. For går det godt på Helgeland, så går det godt for Lokalbanken. Og når det går godt for Lokalbanken, blir det større samfunnsutbytte som kommer alle helgelendinger til gode. Men den 11. største sparebanken i Norge har aldri klart å levere så bra som tilfellet er, uten samarbeid. Formelle og uformelle samarbeid, der de såkalte Frendebankene har vært viktige for Helgeland Sparebank. Mange av dem har tilhørighet på sør – og vestlandet, mens Helgeland Sparebank har tilhørighet i Nord-Norge. Det har også Sparebank 1 Nord-Norge. Det er altså to nordnorske konkurrenter som har funnet sammen. På den ene siden høres det kanskje rart ut, men på den andre siden, er det helt naturlig. Sparebank 1 Nord-Norge har «for Nord-Norge» som sin visjon og jobber for vekst og utvikling i nord, mens Helgeland Sparebank jobber for å sikre vekst på Helgeland.

DRIVKRAFT: Hanne vil ikke bare drive bank, men få til noe større enn det. På Helgeland. Hun ønsker å utgjøre en forskjell for det samfunnet hun bor i. Her sammen med markeds- og kommunikasjonssjef i banken, Majken Hauknes, og representanter fra næringslivet på Helgeland – fra Brønnøy i sør til Mo i Rana i nord.

Sammen skal de etablere framtidas lokalbank på Helgeland med Hanne bak roret. Det blir nye farger og fonter, men verdiene er de samme. Helgeland Sparebank skal kjøpe opp og overta de ansatte i Sparebank 1 Nord-Norge på Helgeland. Samtidig skal Sparebank 1 Nord-Norge kjøpe seg inn på eiersiden i Helgeland Sparebank, og sikre at det blir over 60 prosent nordnorsk eierskap. For lokalt eierskap og lokal styring er viktig for å kunne bidra til vekst.. Den nye lokalbanken skal ikke lenger være rød, men blå. Men kultur og verdier hos de nå blå og røde er så like, at den øverste sjefen er overbevist om at det blir lett å skape en ny, felles kultur. På samme måte som de ansatte i Helgeland Sparebank hver dag jobber for å være en drivkraft for vekst på Helgeland, har de ansatte i Sparebank 1 Nord-Norge jobbet for Nord-Norge – og da med sin region Helgeland, i høysetet. Nyheten slippes 18. mars for alle ansatte. Børsmeldingen går halv 8 om morgenen, og dermed er det klart for at de ansatte får en uventet, men god værmelding. Snøen som faller på Helgeland nå, fjorten dager før nyheten skal presenteres, følges av sol. Deilig sol. Snøen har lagt seg som et teppe over den glatte isen på veiene. Hanne har tro på solfylte dager med denne løsningen. Men hun er forberedt på at det kan være mange glatte partier fram til den endelige overdragelsen endelige overdragelsen skjer om et års tid.

Kan vi stole på engasjementet?

Lokalbanken på Helgeland er ikke bare en drivkraft for vekst på Helgeland. De ansatte er også ekte og engasjerte. Men er øverste leder også det? Eller er hun «kjøpt og betalt?» Var det et avtalt spill fra start? Hanne Nordgaard kom jo tross alt fra Sparebank 1 Nord-Norge. Det er der hun er lært opp. Og hvor er engasjementet egentlig? Er det for Helgeland? Eller er dette et skritt på veien til at de store spiser opp Lokalbanken en gang for alle, slik at vi ikke lenger vil ha den nærheten til kundene som før? At vi ikke skal bruke den lokale kunnskapen til å gi gode råd og finansiere både privatpersoners og bedrifters drømmer om å satse på sin hjemplass for seg og sine? Dette er spørsmål mange vil stille seg. Garantert. Hvorfor er dette samarbeidet bra? For privatkundene? For bedriftene? For de ansatte? For Helgeland? Kan vi virkelig stole på at å samarbeide med hovedkonkurrenten er det som er bra for framtidens Helgeland, kunder, ansatte og eiere?

AMBISJONER: Hanne ble operert for hjertefeil da hun var 8, og det var først da hun kom i puberteten at energinivået rakk til ambisjonene: Fotball, håndball, elevrådsrepresentant, russepresident.

Ekte og engasjert – helt enkelt

Hanne vokste opp i Mosjøen i en aktiv familie med mye natur, friluftsliv og dyr rundt seg. Men lille Hanne var ikke så aktiv i starten av sitt liv. Hun var stille, rolig og beskjeden. Hun var mellomste søster av tre, alltid forsiktig og alltid blå på leppene. Hanne er nemlig født med hjertefeil. Hun ble operert da hun var 8, og først da hun kom i puberteten var energinivået på topp. Fotball, håndball, elevrådsrepresentant, russepresident – hun likte å ta ansvar. Hun likte å bidra. Og ikke minst likte hun å bruke hjernen. Det resulterte i det beste vitnemålet fra videregående skole i kull -71, og det kom godt med da hun søkte prestisjeskolen over alle i Norge: Handelshøyskolen i Bergen. Det hadde hun bestemt seg for da hun var 15. Onkelen bodde i Bergen og sa til Hanne: Studerer du her, kan du selv bestemme hva du ønsker å jobbe med. Hanne liker å jobbe. Hun er glad i jobben sin. Siviløkonomen elsker å bli stimulert og bruke både hjerte og hjerne hver dag for noe hun har tro på. Hun vil ikke bare drive bank, men få til noe større enn det. Hun ønsker å utgjøre en forskjell for det samfunnet hun bor i. Dessuten motiveres hun av at det finnes 150 medarbeidere som drar i samme retning og ønsker å bli ledet av den blåfrosne jenta med hjertefeil. Sammen skal de endre verden. Litt. I alle fall Helgeland. Og det er det hun er i ferd med å gjøre. Hun skal sikre at Lokalbanken på Helgeland består også i framtiden. Ikke som rene salgskontor, men med hovedkontorfunksjon med alt det innebærer av goder for næringsliv, ansatte og den jevne helgelending. Hun er som de andre ansatte både ekte og engasjert – helt enkelt. Det er Helgeland Sparebanks verdier og rettesnor i hverdagen i møtet med kundene.

SØSKENFLOKKEN: Hanne Nordgaard (i midten) var mellomste søster av tre, alltid forsiktig og alltid blå på leppene. Hanne er nemlig født med hjertefeil.

Visjonen om å være en drivkraft for vekst på Helgeland, er det som er styrende for valg og avgjørelser som banken tar og som gir både Hanne og ansatte den motivasjonen de trenger for å gjøre en god jobb hver eneste dag. Undersøkelser banken har gjort, viser at de ansatte oppleves som ekte og engasjerte. I tillegg jobber de hver dag for å forenkle og forbedre prosesser slik at også den tredje verdien blir mest mulig oppfylt: Nemlig at alt skal være helt enkelt. Enkelt for kunden. Hvis alle tjenester er enkle, de ansatte er gode rådgivere for folk og næringsliv, og sparebanken gir tilbake til lokalsamfunnet. Ja, da tror Hanne at kundene vil være fornøyde. Men konkurransen er heftig. Ikke bare fra andre banker. Men fra mange ulike selskaper som spesialiserer seg på deler av det bank tidligere leverte. Kundene både fortjener og krever de beste løsningene. Kundene fortjener like bra løsninger som de har i resten av Norge og verden. For å få til det, må det samarbeid til. Hvis ikke er de små bankene sjanseløse på sikt. Lokalbanken går bra, men utgiftene øker, ikke minst på IT og systemsiden. Det er heftig å holde topp standard. Det er stadig nye rammevilkår og reguleringer, teknologiutviklingen er krevende og konkurransen tilspisser seg fra alle kanter. Samtidig skal bankene sikre at kundene og banken selv ikke blir utsatt for risiko for svindel og ID-tyveri. Med et strategisk samarbeid med en nord-norsk sparebank har Helgeland fått til et varig samarbeid som sikrer kvalitet og bredde. Helgeland kan ha kompetansearbeidsplasser lokalt, der de ansatte utvikler seg sammen slik at det er mulig å levere det kundene forventer. Styret ga marsordre til Hanne om å finne stødig kurs for framtidens bank. Det var denne retningen som ble riktig for HSB-skuta: Å gjøre Nord-Norge sterkere totalt sett, og videreutvikle Helgeland med fortsatt lokal styring og lokal tilstedeværelse der helgelendingene er.

Tillitsfull

Men det er mye som skal planlegges, og tiden er knapp denne dagen i februar. Hanne er klar for sitt første møte i en hektisk hverdag. Det er et telefonmøte om ny organisering med finanssjef Sverre Klausen. Banken skal bli ny. Banken trenger gode, engasjerte medarbeidere for å skape den nye lokalbanken. Og øverste sjef er tydelig. Hun vet hva hun vil. Hun er overbevisende, men veldig lydhør. Hun stoler på andres kompetanse, og er ingen kontrollfrik. Hun lurer på hva finanssjefen mener? Så vurderer hun. Hun har stor tillit til sine ansatte. Hva mener du er best løsning, spør hun. Enig, sier Hanne. Da gjør vi det sånn. Alle som er nær Hanne vet dette. Hun inkluderer. Gir konkrete tilbakemeldinger. Det er ikke besluttet før det er godt forankret. Slik jobber også hennes ledere i ledergruppen. Det er de som gjør henne god og som hun har komplementære egenskaper med. Direktør for privatmarkedet, Dag-Hugo Heimstad banker på døren nesten før telefonmøtet er over. Også han vil forankre sine forslag til løsninger med sin sjef. Slik må det fungere. Forankring oppover og nedover i organisasjonen. Dag-Hugo har tro på å bli en del av Sparebank 1 Alliansen. Han har tro på at dette er den beste løsningen for Lokalbanken, men også for Helgeland. Dette vil gi kraft og styrke i utviklingsarbeidet som regionen trenger for å få vekst. Men værmeldingen kommer ikke til å vise blikkstille hav. Det vil være skjær i sjøen. Og det spisseste skjæret er at det blir overtallige blant de som har kunderettede stillinger.

SAMARBEID: Hanne Nordgaard er direkte og tydelig, men liker best når alle er enige. Nå har hun har klart å bli enig med Lokalbankens hovedkonkurrent om et nyskapende samarbeid for å sikre vekst og utvikling i Nord-Norge og på Helgeland. 

De ansatte kommer til å få tilbud om sluttpakker, men det kan være vanskelig for noen. Det kan bli vanskelig at medarbeidere som har jobbet et helt liv i banken, skal takke for seg. For noen er det kanskje kjærkomment, for andre er det blandet. Derfor har Hanne og ledelsen vært opptatt av at det skal være sluttpakker. Gode sluttpakker. Prosessen er allerede i gang med god dialog og forhandlinger med tillitsvalgte. Men selv om både Hanne og Dag-Hugo ser at det for noen er en mulighet, så er det likevel denne delen som er ekstra vanskelig å håndtere. Det er mennesker med unike livshistorier og et engasjement for arbeidsplassen sin som nå vil vurdere sin videre framtid i banken. Hanne har tro på at det vil gå bra, og vet at hun har dyktige ansatte og tillitsvalgte som jobber på spreng med dette. Hun vet også at hun som øverste sjef kan bli dårlig likt, og at denne prosessen kan bidra til det. Hun vet at ikke alle er enig i alt hun gjør, sier og mener som sjef. Det er sånn det skal være. Hannes mandat er å sørge for at Lokalbanken er ledende og lønnsom. Får hun til det, kommer det også de ansatte til gode. Men det vil alltid være sånn at noen er uenig i beslutningene som tas. Det lever Hanne godt med, selv om hun ser på seg selv som konfliktsky. Hun er direkte og tydelig, men liker best når alle er enige. Nå har hun har klart å bli enig med Lokalbankens hovedkonkurrent om et nyskapende samarbeid for å sikre vekst og utvikling i Nord-Norge og på Helgeland. Dessuten har Hanne visjoner om at Helgeland må samarbeide bedre, for å få vekst og utvikling. Kraften fra Lokalbanken blir enda større på dette området framover. Det lover sjefen i den nye Lokalbanken. For hun har tro på at hvis Helgeland blir flinkere til å bruke energi i samla retning, så blir effektene mangedobbel. Hanne liker ikke ineffektivitet, og hun liker ikke at omdømmet til regionen hun er så glad i, blir skadet. Men Hanne er optimist. Hun klarer ikke å se så store skyer på kranglehimmelen framover. Så snart flyplass-sak og sykehussak stilner, så kan helgelendingene kommunisere godt igjen. Hanne er stolt av at de ansatte som er spredt på hele Helgeland støtter opp om budskapet om å samarbeide mer og styrke nabobyen og nabokommunen. Det er ikke alltid enkelt, men de ansatte kan og vil vise vei videre framover, tror Hanne. Fra 2021 vil de ansatte fra Sparebank 1 ønskes velkommen til å skape et nytt team og en ny Lokalbank. Det ser Hanne fram til og framholder at dette kommer til å gå bra, nettopp fordi de to bankene har så likt verdigrunnlag. I antall er det flest gamle HSB-ere, men de nye ansatte fra Sparebank 1 Nord-Norge skal tas imot like bra som enhver nyansatt. Eller om mulig endra bedre, påpeker Hanne. De er en viktig ressurs med høy kompetanse og skal sikre at kundene Lokalbanken overtar, blir ivaretatt på en god måte av sin rådgiver.

FØDT LEDER: Hanne vokste opp i Mosjøen i en aktiv familie med mye natur, friluftsliv og dyr rundt seg. Allerede da viste hun sine gode lederegenskaper: Hun likte å ta ansvar. Hun likte å bidra.

Ny lokalbank på Helgeland

Hanne haster videre i hverdagen. Det jobbes iherdig med overdragelsen, men alle de vanlige oppgavene og pliktene, må også håndteres. Værmeldingen er jo fremdeles hemmelig. Hun går med raske, bestemte skritt ned korridoren. Hun skal ha gjennomgang med nyansatte om Lokalbankens strategi. Hun starter med å fortelle om bankens visjon. Hun forteller at hun var misunnelig på Helgeland Sparebank sin visjon da hun jobbet i Sparebank 1 Nord-Norge. Hvis dere er i tvil om noe, så skal vi kjenne på visjonen vår, forklarer Hanne. Vi skal være en drivkraft for vekst på Helgeland. Det er det viktigste. Det aller viktigste. For hver kunde. For privatpersoner, for bedrifter. Så kommer hun inn på lønnsomheten. Og viktigheten av det. Hvis vi ikke har god lønnsomhet, kan vi heller ikke ha den staben vi har, eller gi tilbake til Helgeland, forklarer Hanne. Hun forteller om den 160 år lange historien til banken. Alle de små bankene som en gang fantes rundt omkring på Helgeland ble fusjonert en etter en. Den siste var mellom tidligere Helgeland Sparebank og Sparebanken Rana i 2005. Det finnes med andre ord god erfaring med å starte på ny. Og det viktigste rådet Hanne gir de nyansatte, er at de skal være gode endringsambassadører. Neste møte er med tidligere ansatte; pensjonistgruppen. De er innom jevnlig for å få status fra administrerende direktør. Hun forteller om de utfordringene regionen har, nemlig den demografiske utviklingen. Det viktigste for økonomisk vekst på Helgeland er å få folk til å flytte hit, mener Hanne og peker og viser tall og grafer som dokumenterer det. Igjen påpeker hun viktigheten av å samarbeide for å få synergier på Helgeland. Da kan vi ta en helt annen posisjon opp mot både Bodø og Trondheim – og Oslo. Det er de som i stor grad røver våre unge, håpefulle. Vi trenger dem, sier Hanne: Vi trenger kunnskapshungrige folk som vil noe med regionen vår. De pensjonerte ansatte lurer på hvordan det blir med bankbygningene. For bank er jo ikke lenger hva det var. Det er ikke lenger kø i banken ved lunsjtider i de utallige skrankene. De fleste har nå banken i lomma, på mobilen sin. Eller på en PC. De enkle tingene gjør kundene selv. Men Hanne er opptatt av å tilrettelegge banken for alle. Ikke minst de gamle, trofaste kundene. Det er mange ganger utfordrende i den digitale hverdagen vi lever i. Dagen går mot slutten. Det er fredag og solen skinner. Da finner du Hanne ute i naturen ett sted på Helgeland. Solen trenger ikke engang å skinne. Hun er ute i all slags vær. Da får hun ro til de lange tankene og til refleksjon. For i hverdagen er det framdrift som gjelder. Og hun ser seg sjelden tilbake eller bruker energi på det som ble feil. Hun bruker heller kreftene på å finne en løsning, som hun har gjort nå. Hun har funnet en løsning på lokalbankens utfordringer. Et godt og varig strategisk samarbeid som skal sikre ekstra kraft til utviklingen av Helgeland. For å drive bank er som nevnt ikke nok for Hanne. Hun må bruke hjertet og hjernen sin til noe større enn det. For noe større på Helgeland. Det er det hun er i ferd med å gjøre. Sammen med gamle og nye ansatte på hele Helgeland skal en ny lokalbank se dagens lys.

FAKTABOKS: DEN NYE LOKALBANKEN

  • Helgeland Sparebank (HSB) kjøper bankvirksomheten til SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) på Helgeland. Banken blir en del av Sparebank 1 Alliansen, samtidig som HSB kjøper seg inn i noen av SNN sine datterselskap.
  • SNN går inn på eiersiden i Helgeland Sparebank med 19.99%.
  • Dette er et forretningsmessig samarbeid på tjenestesiden for å være rustet til økt internasjonal konkurranse. Men, bankene skal fremdeles konkurrere seg imellom.
  • Resultatet blir en sterkere lokalbank, et bredere tilbud til kundene og fortsatt utvikling på Helgeland og i Nord-Norge.
  • Dette er bra for kundene fordi de får en lokalbank som nå blir enda sterkere, med et enda bedre og bredere tilbud.
  • Dette er bra for Helgeland fordi vi sikrer en lokal bank med hovedkontorfunksjoner, lokal styring og ekstra kraft til å være en drivkraft for vekst.
  • Dette er bra for de ansatte fordi de får forutsigbarhet, nye muligheter og et enda større kompetansemiljø å dra nytte av i en bank med lokal forankring på Helgeland.
  • Endringene for kundene vil ikke skje før 2021.

Vi samarbeider for Nord-Norge

Administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard og konstituert konserndirektør i Sparebank 1 Nord-Norge, Liv B. Ulriksen

Landsdelen vår har bokstavelig talt et hav av muligheter, men også store utfordringer. Vi innleder et samarbeid for å sikre at de nære, gode sparebankene har muskler til å skape vekst og utvikling på Helgeland og i Nord-Norge.

Helgeland Sparebank og SpareBank 1 Nord-Norge har i lang tid snakket om hvor avgjørende viktig det er at landsdelen vår samarbeider for felles beste. Vi ser muligheter på mange områder, med vekst i turisme- og sjømatnæringen, industri, nye infrastrukturmuligheter og innovative gründere som tør å satse. Men vi har også noen fundamentale utfordringer, med befolkningsutvikling, eldrebølge og fraflytting.

Nord-Norge må klare å ta vare på mulighetene våre fremover. Vi må bygge opp de bærekraftige strukturene vi trenger, få enda større fart på næringslivet og bevare verdiskapingen og beholde og tiltrekke ny hjernekraft til nord. Det krever samarbeid, at vi heier hverandre frem og at vi prioriterer felles beste. Det krever at vi er villige til å legge bort gamle mønstre, når alle kan tjene på det. Vi har derfor gjort ord til handling og inngått et nytenkende strategisk samarbeid på Helgeland.

Dette samarbeidet sikrer to banker som står sterkere både hver for seg og sammen i en allianse. Det innebærer at vi skal samarbeide om å utvikle tjenestetilbudet til det beste for våre kunder, vi skal sikre lokale kunnskapsbaserte arbeidsplasser og vi skal sikre god avkastning som igjen kan gis tilbake til Nord-Norge gjennom økt utbytte og utviklingsmidler.

Den lokale kunnskapen og drivkraften vår er viktigere nå enn noen gang tidligere. Mens de store nasjonale og internasjonale bankene flytter beslutninger og kunnskap lenger unna distriktene, øker konkurransen fra de samme aktørene, som har muskler og midler i kraft av sin størrelse og kunnskap. Sparebankenes styrke er at vi er der folk bor, prosjektene blir startet og innovasjonen skjer. Vi kjenner forholdene, forstår potensialet og kan forutse problemene. Det gjør at vi kan bidra på en helt annen måte enn bankene som kun finnes i mobilen og PC-en til folk, og har rådgivere som sitter i Oslo og London. Vi har høy tillitt i befolkningen og har troverdighet på at vi er den drivkraften som vi må være, for at landsdelen skal utvikle seg sterkere.

Den nye Sparebank 1 Helgeland og Sparebank 1 Nord-Norge er begge lidenskapelig opptatte av å bevare og løfte Nord-Norge og Helgeland. Vi har knivet om å være best på Helgeland, med hvert vårt fullverdige tilbud i over 20 år. Vi leverer gode resultater og kunne fortsatt sånn i mange år til. Men det har blitt stadig klarere at regionen Helgeland taper på det. Vi går bort fra å konkurrere om å være kretsmestere på Helgeland, til å styrke oss sammen gjennom Sparebank 1 alliansen. På den måten kan vi konkurrere mot de største aktørene som har større muskler til å takle de krav og endringer som skjer innenfor finansbransjen nå.

Resultatet av vårt strategiske samarbeid kommer først og fremst Helgeland og Nord-Norge til gode gjennom bedre tilbud til kundene, utvikling av kompetansearbeidsplasser, og sist men ikke minst sterkere sparebanker i nord. Vår styrke skal vi bruke til å fortsette utviklingen av Helgeland og Nord-Norge med større kraft og på nye måter. Vi skal fortsatt konkurrere, men hovedkonkurrentene nå er de største aktørene. Vi kaller det å samarbeide der vi kan, og konkurrere der vi skal.

Vi håper og tror dette kan bli et paradigmeskifte der vi får kraft til å utvikle samarbeidet i nord til det beste for næringsliv og befolkning. Vi i Sparebank 1 Helgeland og Sparebank 1 Nord-Norge kommer til å jobbe sammen for å skape flere møteplasser der næringslivet samles, og der næringsliv møter offentlig

sektor, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Partene har allerede samarbeidet om flere samfunnsprosjekter til det beste for Helgeland, men med denne samarbeidsmodellen, vil vi sammen kunne bidra til den ekstra kraften vi alle ønsker oss for regionen. Dette innebærer at SpareBank 1 Nord-Norges samfunnsløfte på Helgeland står akkurat like sterkt som tidligere, og at den nye lokalbanken Sparebank 1 Helgeland, vil være enda bedre rustet til å gi gaver og sponsing til bredden på Helgeland. På denne måten bidrar vi til bolyst, til å skape nye arbeidsplasser og til å tiltrekke oss nye helgelendinger.

Den nye Sparebank 1 Helgeland skal fortsatt være en drivkraft for vekst på Helgeland og Sparebank 1 Nord-Norge skal fortsatt være for Nord-Norge. Vi er stolte over å ha funnet sammen i et samarbeid til etterfølgelse, som vi mener kommer alle til gode.

Administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard

Konstituert konserndirektør i Sparebank 1 Nord-Norge, Liv B. Ulriksen

FAKTABOKS: DEN NYE LOKALBANKEN

  • Helgeland Sparebank (HSB) kjøper bankvirksomheten til SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) på Helgeland. Banken blir en del av Sparebank 1 Alliansen, samtidig som HSB kjøper seg inn i noen av SNN sine datterselskap.
  • SNN går inn på eiersiden i Helgeland Sparebank med 19.99%.
  • Dette er et forretningsmessig samarbeid på tjenestesiden for å være rustet til økt internasjonal konkurranse. Men, bankene skal fremdeles konkurrere seg imellom.
  • Resultatet blir en sterkere lokalbank, et bredere tilbud til kundene og fortsatt utvikling på Helgeland og i Nord-Norge.
  • Dette er bra for kundene fordi de får en lokalbank som nå blir enda sterkere, med et enda bedre og bredere tilbud.
  • Dette er bra for Helgeland fordi vi sikrer en lokal bank med hovedkontorfunksjoner, lokal styring og ekstra kraft til å være en drivkraft for vekst.
  • Dette er bra for de ansatte fordi de får forutsigbarhet, nye muligheter og et enda større kompetansemiljø å dra nytte av i en bank med lokal forankring på Helgeland.
  • Endringene for kundene vil ikke skje før 2021.

Hvorfor fungerer samarbeid så godt i Norge?

Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank
– Samarbeid er nøkkelen til gode løsninger som både kommer befolkning og næringsliv på Helgeland til gode, mener Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank, 

– En av grunnene til at vi har lyktes så godt med samarbeid i Norge er den høye tilliten i befolkningen, skriver Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank. 

Tenk deg skarpskodde amerikanske forretningsmenn på den ene siden som har ubegrenset med penger, store ressurser, kunnskap og dyktige markedsførere som skaper en stor tilhengerskare. På den andre har du hardtarbeidende norske ledere med gode samarbeidsevner og som med langt mindre ressurser jobber hver dag for å sikre gode tjenester til befolkningen. Dette er Davids kamp mot Goliat; De store gigantene Google, Facebook og Amazon sett opp mot hva norsk næringsliv og norske myndigheter har fått til og er nødt til å fortsette å få til om vi skal lykkes i den store globale konkurransen.

Digital kompetanse

Norge er kjent for å være ett av de mest effektive landene i verden. Noe av grunnen til det er at den norsk befolkningen, og den norske stat, er langt framme når det gjelder digitalisering og digital kompetanse. I tillegg samarbeider staten og norsk næringsliv godt. Dette kommer befolkningen til gode. Noen ganger kan det virke som om vi har dårlige systemer i Norge, spesielt når avisoverskriftene skriker ut om skandaler. Eksempel på dette er AltInn.no sine utfordringer de første årene. Men utfordringene kom fordi Altinn var tidlig ute, også i internasjonal sammenheng. Altinn er blitt en stor suksess og er i seg selv en del av svaret på hvorfor næringslivet i Norge er effektivt.

Altinns effektivitet kommer også privatpersoner til gode. Skattemeldingen er blitt veldig mye enklere ved at Skatteetaten henter inn og fyller ut data automatisk. Tenk tilbake på da vi satt hjemme med alle bilagene våre og selv skulle fylle inn alt i et papirskjema, som vi etterpå måtte kjøre ned og levere til det lokale ligningskontoret. Men vi har mange andre eksempler på at datainnhenting som blir digitalisert, forenklet og standardisert fra offentlige etater i samarbeid med privat sektor.

Helgeland Sparebank og andre norske banker samarbeider for eksempel med skatteetaten slik at helgelendinger som ønsker å få et raskt og enkelt lån kan fylle ut lånesøknaden fra sofaen hjemme ved hjelp av at skatteetaten bekrefter ligningen. Det er ikke bare offentlig og privat samarbeid som fungerer. De norske bankene har, til tross for at vi konkurrerer med hverandre hver dag, samarbeidet godt over flere tiår med å finne gode digitale løsninger innen databehandling, betalingsformidling og nå i det siste også mobilbetaling med Vipps. Hvorfor fungerer samarbeid så godt i Norge?

Den unike tilliten i Norge

Mye av grunnen til at vi har lyktes så godt med samarbeid i Norge er på grunn av høy tillit i befolkningen. For dere som har sett Harald Eias nye program på NRK så beskriver og beviser han nettopp dette. Mens andre land har tillit fra 2–3 prosent til 15–20 prosent, så ligger Norge på 75 prosent. Den høye tilliten gjør at vi stoler på hverandre, på systemene, på myndighetene og på næringslivet. Det gjør livene våre bedre, vi tør å samarbeide og samarbeid gir oss et effektivt og godt næringsliv. En annen verdi Eia belyser er at nordmenns ønske om uavhengighet.

Bedrifter med postadresse Bygde-Norge har helt andre forutsetninger for å delta i verdensmesterskapene enn gigantene

Vi ønsker å klare oss selv, finne private, lokale, regionale eller nasjonale løsninger som gjør at vi kan samarbeide, men likevel være uavhengige og selvstendige.

Tillit og Uavhengighet er våre største konkurransefortrinn i forhold til de store utenlandske aktørene. For de kommer. Eller rettere sagt, de er her allerede, men de kommer til å utvikle seg videre og spise seg inn på markeder de ikke har vært før. Nye forretningsmodeller utvikles hele tiden, og vi må være digitalt godt skodd for å ta opp kampen med de store, sterke aktørene som Facebook, Google og Amazon. Det er mye bra med de internasjonale selskapene, og vi har mye å lære av dem. De har en imponerende utviklingskraft. De tiltrekker seg de smarteste hodene, og de har penger til å kunne investere nå for å få avkastning senere. Kunnskapen de utvikler får ringvirkninger for konkurrenter i samme bransjer, men er også bransjeoverskridende. De er flinke og bidrar til utvikling, men samtidig er de vår aller argeste konkurrent og en trussel mot lokale bedrifter i mange bransjer.

Bedrifter med postadresse Bygde-Norge har helt andre forutsetninger for å delta i verdensmesterskapene enn gigantene. Men vi har Tillit og Uavhengighet – og ønske om og evne til å samarbeide.

Der de store internasjonale aktørene vokser med egenutvikling og oppkjøp av vellykkede start-ups, har vi i Norge kommet langt med bransjesamarbeid, samarbeid mellom kommuner, samarbeid offentlig-privat og alliansesamarbeid mellom bedrifter. Slikt samarbeid får vi til fordi vi har tillit til hverandre og fordi vi har et ønske om å bevare vår uavhengighet.

Like vilkår

Et annet tema som gjør at de multinasjonale selskapene kan være utfordrende å konkurrere mot er at de ikke betaler skatt der de opererer. Dette gir dem en konkurransefordel. Problemstillingen med konkurranse på ulike vilkår er ikke ny. Ulike reguleringer, skatteregimer og avgiftsregimer mellom land, regioner, bransjer og bedrifter skaper konkurransevridninger hvor noen blir tapere og noen vinnere.

Norge har en skattemodell både for næringsliv og privatpersoner der prinsippet er at man betaler skatt etter evne. Dette er anerkjent som en grunnleggende forutsetning for å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten. En annen side av samme sak er at fri konkurranse forutsetter klare rammer og sterke myndighetsorganer – for å sikre at konkurransen virkelig blir fri. Når de globale gigantene utkonkurrerer norske aktører, forsterkes det direkte tapet ved at både skatteinntekter og arbeidsplasser forsvinner.

Vår skattedirektør Hans Christian Holte er opptatt av å få på plass internasjonale regler for å sikre at de store betaler mer enn smuler i skatt. Finansnæringen ønsker dette velkommen. Bankene er i en bransje som er ekstra presset nå med tanke på internasjonal konkurranse. På samme måte som mediehusene har omstilt seg de siste 10–15 årene, og nå er i ferd med å finne sin nye virkelighet, står bankene med begge føttene midt i alle endringene. Dette er utfordrende, og jeg er overbevist om at det er samarbeid som er nøkkelen – også her – til at vi får gode løsninger som både kommer befolkning og næringsliv til gode.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens, eller AI (artificial intelligence) som det ofte blir kalt, er et av de områdene vi må lykkes med for å klare kampen mot de store. De første årene brukte vi tid og energi på å forstå hva dette kunne ha å si for oss. Mange, ikke minst myndighetene, ble redde for tap av arbeidsplasser som følge av denne utviklingen. Som med alle andre endringer er også AI et område som gjør at noen arbeidsplasser forsvinner, men på mange områder kommer det nye til. Det har jeg tro på. Men da må Norge satse på disse områdene. Og det gjør Norge heldigvis. Norge har en egen AI-strategi, og det å ha en strategi er en god start. AI har mange etiske aspekter ved seg som vi som samfunn må ha gode diskusjoner rundt. AI er en teknologi de fleste av oss påvirkes av; gjerne mer enn vi er klar over.

Alle strømmetjenestene (som Netflix, Spotify) som vi er så glade i, bruker slik teknologi for å lære hva vi liker å høre/se på og dermed komme med anbefalinger/vise innhold basert på det. Det brukes også sikkerhetsformål for eksempel i svindelovervåking av kort- og betalingstransaksjoner. Dermed er vi inne på et felt som også vi i bankene får ekstra god kjennskap til.

Svaret er samarbeid

De norske bankene har høy tillit hos sine kunder og skal fortsatt ha det. Forebygging av identitetstyveri, terrorfinansiering, hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet medfører at krav og regler blir strengere for at bankene skal følge med i utviklingen og sikre våre kunders penger. Det er en bra utvikling for oss alle at bankene tilpasser seg strenge krav for å hindre svindel, men det koster. Det koster tid, ressurser og penger. Igjen er svaret at bankene samarbeider om å finne løsninger som gjør det enklere for både bankene og kundene. Bankene jobber nå for eksempel med å finne løsninger som gjør at du kan legitimere deg via mobiltelefonen med passet ditt hjemme i sofaen istedenfor å måtte reise ned til banken og få skannet din legitimasjon. Det er samarbeid som gjelder når vi skal utvikle gode og varige løsninger for alle.

Mitt mål som øverste leder i Helgeland Sparebank er å ha kompetansearbeidsplasser lokal, både innenfor digitalisering, finansiering, sparing, plassering og alle de andre fagfeltene som trengs for å drive en selvstendig bank. Vi skal være med å jobbe sammen med de andre norske bankene for å utvikle levende lokalsamfunn, gode kundeløsninger og sikrer oss mot at de store internasjonale gigantene stikker av gårde med hele kaka. I god sparebank-ånd skal vi bidra til å skape gode samfunn her vi bor, være en drivkraft for vekst på Helgeland, være en drivkraft for samarbeid for å sikre vekst og utvikling.

Jeg vil være den hardtarbeidende norske banklederen med gode samarbeidsevner som jobber hver dag for å sikre gode tjenester til befolkningen. Og det vet jeg mine ansatte og resten av finansbransjen også ønsker å gjøre.

Hanne Nordgaard

Adm. dir. Helgeland Sparebank

Alle mann til pumpene

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Helgeland seiler i fin økonomisk medvind og er på mange områder rigget for fortsatt vekst, men vi trenger flere hender og hoder i arbeid om vi skal få til den utviklingen vi ønsker oss og ser for oss på Helgeland!

Befolkning på Helgeland har økt med 2 % over de siste 10 årene, mens Norge som helhet har økt befolkningen med ca 11 % i samme periode. Det siste året har befolkningen på Helgeland faktisk hatt en nedgang; kun Rana kommune har hatt en svak økning.

Befolkningsutviklingen er altså rimelig flat på Helgeland og stadig flere av innbyggerne her er seniorer. Den eldrebølgen det har vært snakket om en tid begynner nå for alvor. Eldrebølgen alene gir større etterspørsel etter arbeidskraft i flere bransjer. Det blir både behov for flere ansatte i eldreomsorgen de neste årene, og pensjonistene må erstattes på de arbeidsplassene de forlater.

Samtidig er produktivitetsøkningen på Helgeland høy og arbeidsledigheten lav. Næringslivets omsetning økte med 4% på Helgeland i 2018, mens samme tall for Norge ble 2,1%. Arbeidsledigheten på Helgeland er bare 2,1% pr 31/3-19. Flere bedrifter melder om at det er vanskelig å få tak i den arbeidskraften som trengs.

Om vi i tillegg tar med oss at det er planlagt investeringer på Helgeland de neste 7 årene på hele 73 milliarder kroner – og det er uten å ta med en eventuell batterifabrikk –  ja, da får vi et svar med to streker under: vi trenger flere folk i arbeid på Helgeland!

Hvordan skal vi få dette til?

Dette er like vanskelig å få til som det er enkelt å si: vi trenger enten befolkningsvekst og/eller at flere av de som bor på Helgeland jobber mer.

La oss se på befolkningsveksten først. Hvordan kan vi skape befolkningsvekst? Dette er en problemstilling de aller fleste regioner jobber med. Sentraliseringen til større byer i Norge har vært i gang i årevis og taperne i dette kappløpet er og blir bygda og de mindre byene. Større fødselsoverskudd på bygda hjelper lite så lenge unge voksne reiser til de større byene.

Skal vi få økt tilflytting, eller beholde ungdommene våre, må vi sørge for at vi har arbeidsplasser for alle grupper yrkesaktive; det vil si både høyt utdannede/folk med fagbrev, kvinner/menn, unge/voksne. Ofte er det slik at det er større investeringer som utløser jobbskaping; som for eksempel bygging av institusjoner, etablering av fabrikker og store infrastrukturprosjekter. Mye av dette er på gang på Helgeland. Vi har/får arbeidsplassene, men trenger folk til å fylle dem.

Vi må selvsagt lage det attraktivt å flytte til og bli på Helgeland, Vi trenger god tilgang på boliger og aktiviteter som styrker de såkalte «bli-faktorene»; Bolyst og trivsel er de viktigste. Helgeland har et rikt kulturtilbud, en fantastisk natur (enten du liker fjord eller fjell) og et mylder av aktive lag- og foreninger. Helgeland Sparebanks gaver til idrettsarenaer, lysløyper, kulturprosjekter og frivillighet har vært og er et viktig bidrag i så måte.

Befolkningsvekst er uansett vanskelig å få til; vi konkurrerer mot så fantastisk mange andre regioner som tenker likt som oss.

Vi må derfor også se på muligheten for at de som allerede bor på Helgeland jobber mer. Jeg tenker da spesielt på deltidsproblematikken i helse/omsorgsyrkene. Vi trenger mange flere hender i eldreomsorgen og paradokset er at det er i denne sektoren det er flest deltidsstillinger. Noen arbeidstakere ønsker selvsagt å jobbe deltid. Det er imidlertid fortsatt mange som får fast jobb bare i små stillingsbrøker og som ønsker å jobbe 100%.

Rana kommune har som mål å få flere stillinger som heltidsstillinger. Det er et meget bra mål. Det har ikke manglet på prosjekter, piloter og politiske vedtak for å få dette til, men en rask sjekk på nettet viser at det nå ligger ute ledige stillinger med stillingsbrøk på 81%, 59,15%, 21,6% og 60% i omsorgssektoren i Rana kommune og på Helgelandssykehuset. Problemstillingen er selvfølgelig sammensatt, men en stor del av utfordringen er holdninger blant ledere og ansatte av hva som er «vanlig» og hva som er «mulig».

Dersom vi med begrenset befolkningsvekst, lav arbeidsledighet og øk behov for flere hender i arbeid i mange bransjer, må vi utnytte de folkene som allerede bor og virker på Helgeland så effektivt som mulig; vi må ha flest mulig på jobb i hele stillinger. Alle mann til pumpene!

Vi har mye som må tas tak i, men sammen skal vi være gode drivkrefter for vekst og utvikling av Helgeland. Helgeland seiler i fin økonomisk medvind og er på mange områder rigget for fortsatt vekst, men vi trenger flere hender og hoder i arbeid om vi skal få til den utviklingen vi ønsker oss og ser for oss på Helgeland!

 

God sommer, alle sammen!

17. mai-tale

Kjære alle helgelendinger – gratulerer så mye med dagen.

Jeg er glad i poesi, og det er skrevet mange fine tekster om 17. mai. Jeg vil gjerne i denne talen ta utgangspunkt i et dikt skrevet av poeten og sangeren Trygve Skaug:

«og jeg ser flagget
mot maihimmelen
og tenker at jeg gjerne
ville ha kjent ham
på ekte
helten
som gikk foran på veien
som gav landet frihet
som tok slagene
slik at jeg slapp
så er det som om han sier
de fleste helter har du
rundt deg nå
de bare vet det ikke selv
ennå»

For meg gir dette diktet to perspektiver – før det første; de fleste heltene har jeg rundt meg nå – det er dere som er disse heltene – dere – som er her i dag; hva gjør dere til helter? Hva gjør egentlig helter anno 2019?

– Dersom vi ikke på Helgeland står sammen om det som er viktig for Helgeland blir institusjoner, infrastruktur, investeringer og vekstimpulsene lagt til andre steder i landet. Et klart budskap fra adm.dir. i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard, i årets 17. mai-tale.

For det andre – det at vi ønsker at de andre skal være helten – «slik at jeg slapp». Er det greit – det å ønske å slippe – passivitet – det å la andre gjøre?

Det er 17.mai i dag – det gir historiske assosiasjoner til Eidsvoll, grunnloven, 2. verdenskrig og de ekte heltene som gav livet sitt for at vi skulle kunne leve i frihet, selvstendighet og fred. Hva er selvstendighet og fred nå i 2019 her på Helgeland?

Det er kanskje enklere å stille spørsmålet helt på hodet – hva er det som i dag utfordre oss – hva gjør at vi opplever at vi har ufred på Helgeland og påvirker det vår selvstendighet?

Ufred er enklest å ta tak i; jeg har medarbeidere, venner og familie spredt rundt på hele Helgeland. Jeg reiser mye rundt – treffer mange folk. Det er ikke fred og fordragelighet på Helgeland nå; det har vært ufred i form av lokaliseringsdebatter – lenge. Men sykehusdebatten har, som fryktet, gjort frontene skarpere. Så vet vi kanskje alle at en til en, så er vi fornuftige de aller, aller fleste av oss. Men det vi ser og hører om, er de skarpe motsetningene. Og dette sprer seg gjerne til andre arenaer:

– enkelte klarer ikke å samarbeide om det som før var helt naturlig og hyggelig – for eksempel at MC og Amcar miljøene i Mosjøen og Mo i Rana som siden -70 tallet har pleid å møtes til forbrødring i korgen 1.mai – det gjorde flesteparten av dem ikke i år.

Ufreden gir mistenksomhet og usikkerhet.
Usikkerhet er, spesielt for oss økonomer, et veldig negativt ladet ord. Usikkerhet i et samfunn gir mindre opplevd økonomisk handlefrihet – det fører til mindre investeringer, mindre økonomisk forbruk og mindre økonomisk vekst. Og usikkerheten preger nå både Sandnessjøen og Nesna.

På sikt vil denne ufreden, det dårlige samarbeidsklima og usikkerhet påvirke vår- ja kall det gjerne selvstendighet. Hadde vi vært enige på Helgeland hadde vi hatt større gjennomslagskraft – ting hadde gått raskere – så lenge vi ikke bli enige om de store tingene er det en fare for at i beslutningene tatt over hodene på oss i mer sentrale strøk. Dersom vi ikke på Helgeland står sammen om det som er viktig for Helgeland blir institusjoner, infrastruktur, investeringer og vekstimpulsene lagt til andre steder i landet. Helgeland bli da taperen. Og møtes vi ikke i andre sammenhenger, fordi vi har mistet tilliten til hverandre, vil kunnskapsutviklingen mellom oss og den innovasjonen vi er avhengig av for å få til ønsket vekst, blir dårligere.

Tilbake til Trygve Skaug sitt dikt

«de fleste helter har du
rundt deg nå
de bare vet det ikke selv
ennå»

hvem er disse heltene – dere – som er her foran meg i dag; hvorfor er dere helter? Hva gjør helter på Helgeland anno 2019?

Jeg syns svaret er opplagt: Helter på Helgeland anno 2019 er de som får til samarbeid på Helgeland – i stort eller smått. Samarbeid er den største og viktigste vekstimpulsen for Helgeland. Med økt og bedre samarbeid vil vi fremstå som en mer spennende region for investeringer og etableringer; vi vil fremstå som å ha et større og mer differensiert arbeidsmarked, vi vil tiltrekke oss flere folk – og vi trenger flere til å bo og jobbe her!

Heltene er den harde kjernen av MC/amcar folkene fra Mo og Mosjøen som likevel møttes 1. mai. Heltene er de av dokker som nå står på for å bevare Lærerutdanningen på Helgeland sånn at den ikke flyttes til Bodø. Heltene er de av dere som e frivillige og som i idrettssammenheng får ungdommen til å møtes på tvers av Helgeland – i fotballturneringer og andre arrangement, heltene er de av dere som er byråkrater og politikere som får til å være en god storebror for mindre kommuner. Heltene er de av dere som fikk til industrisamarbeidet mellom Nesna og Rana kommune i Langsetvågen på Nesna.
Heltene er de av dere som fremsnakker Helgeland og helgeleningen og ikke bare tenker på engen bydel, egen by eller egen kommune.

Dere kan alle være denne helten – men dere må velge det – Mitt andre perspektiv i diktet til Trygve Skaug er til det at vi ønsker at de andre skal være helten – «slik at jeg slapp» .

Skal vi få til noe i forhold til de utfordringene vi har på Helgeland når det gjelder samarbeid og samhandling kan ikke noen av oss slippe – vi må ta ansvar alle sammen; det handler om alt fra fremsnakking rundt middagsbordet og hva vi velge å kommenter i sosiale media, om å være gode storebrødre og snille småbrødrene, det handler om å være rause mot nabokommunen. Det handler om god og åpen kommunikasjon og gode beslutningsprosesser sånn at vi skape forutsigbarhet – då kan usikkerhet unngås.

Det handler om å ta det lille ansvaret hver dag.

Det er 17. mai i dag – dagen for å feire fred, helter, selvstendighet og nasjonalromantikk. Jeg tenker at vi også skal bruk den her dagen til å tenke på framtiden til den fantastiske region vi bor i og som vi er så glad i alle sammen.

Framtida trenger samarbeid på Helgeland.

Igjen gratulerer med dagen alle sammen!

Winter Wonderland

Det er blitt meg fortalt, og jeg har selv erfart, at skisporene på nordre Helgeland alltid går rett fram – uavhengig av om det er oppoverbakke eller nedoverbakke. Svinger og omveier er det lite av; her finner man korteste og mest effektive vei til målet. Dette er en god metafor på drivkraften, farten og retningen i folk og næringsliv.

Foto: Petter Rønningsen

Helgeland slutter aldri å fascinere meg! Fascinasjonen går på menneskene, friluftsmulighetene, det mangfoldige næringslivet OG viljen til å lykkes. Det er en iboende drivkraft i folkene og næringslivet på Helgeland; det er en vilje til å inkludere og løfte sammen. Denne drivkraften har potensiale til å bli enda sterkere.

En viktig ingrediens for mer drivkraft er mer samarbeid. Ønske om å lykkes sammen, inkludere mer enn å konkurrere, hjelpe mer enn å hevde seg selv. Ved å heie frem hverandre, heie på idéskaperne og på helgelandspatriotene vil vi klare å få enda større fart på næringsliv, på jobbskaping og på befolkningsutvikling. Samarbeid er det viktigste tema også på årets Drivkraftkonferanse som arrangeres av Helgeland Sparebank i samarbeid med de interkommunale regionrådene.

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Bølgen av kommunesammenslåinger traff ikke Helgeland i denne omgangen, men det er heller ikke av vesentlig betydning. Det viktigste er det gode samarbeidet mellom kommunene via regionrådene og over kommunegrensene. Samarbeidet mellom Nesna og Rana kommune er et godt eksempel. Det er også det utstrakte samarbeidet mellom HALD-kommunene (Herøy. Alstahaug, Leirfjord og Dønna). Når vi får både kommunene og næringslivet til å spille sammen utvikler vi et større og mer mobilt arbeidsmarked som tiltrekker seg nye arbeidstakere. Og nye arbeidstakere er et viktig mål.

For en av våre største utfordringer er befolkningsutviklingen på Helgeland. Folketallet har de siste 12 mnd. (pr 4. kvartal 2018) gått ned 0,2 %; bare Rana har positiv vekst med 0,3%. Vi har meget lav arbeidsledighet og trenger sårt at flere velger å flytte hit og færre flytter herfra. Spennende arbeidsplasser og et mangfoldig næringsliv er viktige faktorer for å få vekst.

Helgeland er nasjonalt ledende på metallproduksjon og lakseproduksjon, og vi har flere store offentlige etater lokalisert på Helgeland; men alle disse næringene automatiserer sin produksjon og trenger mindre arbeidskraft. En næring som er i kraftig vekst på Helgeland er reiseliv. Reiselivsnæringen er viktig i dag, og den er en viktig vekstnæring for Helgeland i fremtiden. Reiselivsnæringen er også en av de som er kommet lengst på samarbeid på kryss og tvers av Helgeland.

Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv; god service og tilrettelegging for de som vil besøke oss krever menneskelig arbeidskraft – både i byene og ute i distriktene. Reiselivsnæringen tiltrekker seg mennesker som ønsker å leve av og med det vi har så utrolig mye av; høyfjell, elver, fossestryk, vidder og fjorder. Ett eksempel på dette er det unge paret som nå flytter til Grane kommune for å utvikle mulighetene for å leve av rafting i elvene der.

Vi har foreløpig på Helgeland ikke tatt ut det fulle potensialet innen reiseliv. Dette har blant annet med infrastruktur å gjøre. Det har historisk vært for lite overnattingstilbud, dårlig informasjon om mulighetene, dårlig infrastruktur i form av veier, ferger, bruer og tuneller og mangel på storflyplass. Det aller meste av dette er nå i orden eller i ferd med å komme på plass. Vi vil i årene som kommer se en sterk økning i antall turister som kommer til Helgeland. Allerede i 2017 passerte Helgeland Lofoten i antall hotellovernattinger. Min hypotese er at Helgeland vil bli det nye Lofoten.

Foto: Petter Rønningsen

For å få til dette må vintersatsing innen reiselivsnæringen på Helgeland på plass. Dette vil gi flere av reiselivsbedriftene helårsdrift, noe som igjen vil bidra til økt lønnsomhet og mer robuste bedrifter. Videre må aktivitetstilbudet forsterkes slik at vinterturistene har noe å gjøre; gode eksempel på at vi allerede er i gang er alle milene med skiløyper og slalåmbakker som kommunene og idrettslagene og andre frivillige kjører opp og tråkker. Naturlige Helgeland arrangerer hundespann-turer og topptur-kurs, samt Den Norske Turistforening med sine ivrige lokallag både Rana, Hemnes og Vefsn som arrangerer turer i vinterfjellene av alle mulig slag. Helgeland er et Winter Wonderland med utrolige muligheter både for tilreisende og for oss som bor her!

Som all annen næringsutvikling må også utviklingen av reiselivet gjøres på en bærekraftig måte. Vi må i takt med økningen i antall tilreisende ha blikket på de lokale utfordringene og sørge for god besøksforvaltning. Drivkraften for vekst må også være en drivkraft for bærekraft og samfunnsutvikling.

Vi har mye å være stolt av på Helgeland. Men vi har også mye vi kan bli bedre på. Vi har mange drivkrefter som kan få enda større betydning enn hva de har i dag: For vi trenger et løft for å tiltrekke oss gamle og nye helgelendinger og sikre vekst i regionen. Dette samfunnsoppdraget tar Lokalbanken på alvor og sier at vi skal være en drivkraft for samarbeid, kunnskap og vekst: Dette vil vi gjøre gjennom Drivkraftkonferansen, Drivkraftmagasinet og stipendet kunnskapsdriveren.

Continue reading «Winter Wonderland»

Felles verdier skaper lokale verdier og vekst

Hanne Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank, mener en felles visjon og mer samarbeid er veien til suksess for Helgeland. 

Jeg brenner for Helgeland. Siden jeg flyttet tilbake hit for 20 år siden har jeg jobbet og brukt mye av fritiden min i denne fantastiske regionen. Ja, regionen: vi som bor her har lenge definert Helgeland som en region. Vi har og får veier, bruer og tuneller som knytter helgelandsbyene sammen slik at vi også snart er en bo- og arbeidsregion.

Det er bare det at vi rent administrativt, visjonært eller organisasjonsmessig ikke er en region. Vi er en del av Nordland fylke, vi har 3 regionråd, 18 kommuner og over 80.000 mennesker med minst 80.000 ulike meninger og oppfatninger.  Vi har ingen felles visjon, ingen felles stemme og ingen felles retning. Det er rett og slett ingen å ringe til for å høre hva Helgeland mener. Så kan du spørre: Er det så viktig da?

Ja, det mener jeg er essensielt. Om vi klarer å definere noe som binder oss sammen og gir oss en felles identitet vil dette gi drivkraft for vekst og verdiskaping. Det kan være en felles visjon, identitet eller felles verdier. Løsningen ligger i samhandlingen og samarbeidet den felles visjonen eller de felles verdiene gir. Vi blir sterke sammen.

80 000, 18 eller 3 ulike meninger er bra. Bra fordi debatt bringer oss framover. Vel å merke så lenge debatten er konstruktiv og drevet av et ønske om nettopp å være sterke sammen. For å være sterke sammen trenger vi å møtes. Og vi må løfte blikket i samme retning. Vi må se oss selv litt utenfra eller ovenfra, om du vil. Vi må se rundt det vi er uenige om. Vi må se forbi det vi strever med. Vi vil da få øye på det vi skal skape sammen – det vi i fellesskap ønsker å få til. Løfter vi blikket sammen finner vi konsensus på områder som vil gi oss vekst.

Samarbeid om reiseliv

Et godt eksempel på nettopp dette er samarbeidet mellom våre 3 regionråd. De er 3 separate råd, og de er naturlig nok uenige i en del saker. Politisk har det ikke lyktes å komme til enighet om bare å ha ett regionråd, men rådene evner likevel å samarbeide godt i flere saker og prosjekter; både politisk og administrativt. Det er for eksempel nå stiftet et selskap som heter Regionutvikling as som tanken er at alle regionrådene skal kjøpe prosjekttjenester fra.

Et annet godt eksempel på at dette med samarbeid er noe vi får til på Helgeland er Helgeland Reiseliv. Kloke beslutningstakere samlet reiselivsselskapene på Helgeland i ett selskap. Med Helgeland Reiseliv samlet vi kreftene. Vi fikk en felles visjon for reiselivssatsingen på Helgeland og ble sterke sammen. Veksten i antall turister som besøker Helgeland viser at dette ble en suksess.

Suksess avler optimisme som igjen gir grobunn for ny suksess. Igjen vil jeg trekke fram reiselivsnæringen hvor det har vært flere nyetableringer de siste årene. I Mosjøen begynte det med Helgelandstrappa. Så kom Via Ferrata og så ZipLine. Når noen går først og lykkes, tør også andre å prøve. Optimisme er smittsomt; også på tvers av kommunegrensene.. En positiv utviklingsspiral er like selvforsterkende som en negativ.

Flere møteplasser

Helgelendingene må møtes; ofte og regelmessig. Skal vi få til noe sammen må vi ha tillit til hverandre. Vi må møtes og bli kjent med hverandre. Når flere kloke hoder kommer sammen så skjer det noe bra. Det må derfor skapes felles møteplasser hvor næringsliv møter næringsliv og offentlig sektor møter privatsektor; på tvers av bransjer og på tvers av kommunegrensene på Helgeland. Vi har allerede flere gode konferanser hvor beslutningstakere på og fra Helgeland møtes. Disse må videreutvikles og brukes av flere. Helgeland Sparebank sin Drivkraftkonferanse er en slik konferanse. Industrikonferansen i regi av Norsk Industri er en annen. Ramtindkonferansen i Brønnøysund en tredje. Det er enda flere.

Næringslivet tar utfordringen

Etter årets Drivkraftkonferanse spurte arrangøren deltakerne om Helgeland Sparebank bør videreutvikle konferansen til å bli den viktigste næringskonferansen og møteplassen på Helgeland. 96 % svarte ja på dette. 63 % av deltakerne ønsket også selv å bidra til å utvikle konferansen for å sikre bedre samarbeid på Helgeland. Tilbakemeldingene var altså entydige. Næringslivet ønsker å ta tak i utfordringen og skape mer og bedre samarbeid på Helgeland.

Helgeland Sparebank tar disse tilbakemeldingene på alvor og vil som Lokalbanken på Helgeland med Drivkraftkonseptet være en katalysator og synlig drivkraft for samarbeid og vekst på Helgeland. Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for vekst på Helgeland. Vekst gir utvikling av Helgeland i form av arbeidsplasser, trivsel og bolyst. Samarbeid er den viktigste faktoren for å skape vekst.

Samarbeid og samhandling blir enklere om vi drar i samme retning; gjerne i form av en felles visjon eller felles verdier.

Klarer vi på Helgeland, til tross for at vi ikke har en felles stemme eller en felles regional overbygging, å skape en felles visjon eller felles verdier? Dette vil utvilsomt gi oss en betydelig kraft for å skape vekst og lokale verdier.

Kortreiste ferieplaner

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Kor ska vi reis hæn?» Viggo Valle stiller dette spørsmålet like ofte i påsken som det mange barn gjør når sommerferien nærmer seg.  For mange har det å få sommerferie vært synonymt med det å reise bort. Langt bort; sånn at barna skulle ha noe spennende å fortelle når de kommer på skolen igjen til høsten. Dette er heldigvis i ferd med å endre seg. Det har, som følge av fokus på bærekraft og aktiv ferie, blitt trendy å planlegge kortreist ferie. For hvorfor reise bort når vi har ett av verdens mest spektakulære reisemål rett utenfor stuedøra?

Personlig har jeg for første gang i mitt relativt voksne liv planlagt Helgelandsferie i år. Det blir fjell, bål, primus, telt, sekk og sovepose. Det blir sikkert også mygg, regn, tåke og ømme føtter. Jeg har ambisjoner om å besøke både Børgefjell nasjonalpark og Lomsdal-Visten nasjonalpark. Jeg skal gå i fjellområder jeg aldri har besøkt før, og jeg skal gå på kjente stier. Jeg skal prøve noen av de nye turistattraksjonene, og jeg skal delta på noen av de mange turmarsjene som arrangeres av ildsjeler rundt omkring på Helgeland. I det hele tatt en bærekraftig sommerferie, helt uten marin forsøpling og med minimale CO2 utslipp.

Og jeg er ikke alene om å bruke ferien min her. Turisme er en av vekstnæringene på Helgeland. Og den vokser fort. Fra 2012 til 2017 har antall overnattinger på Helgeland om sommeren økt med 42,3 %; eller 70.000 overnattinger. Tilsvarende veksttall for Norge som helhet er på 14,9 %. Helgeland passerte Lofoten i antall hotellovernattinger allerede i 2017, og ca 2100 helgelendinger er sysselsatte i reiselivsnæringen.

At Helgeland er «hot» ser vi også på antall visninger på nettstedet visithelgeland.com. Antall visninger her har økt fra 60.000 i 2012 til 600.000 i 2017, og på Facebook hadde Visithelgeland i 2017 3,9 millioner unike visninger. Torbjørn Tråslett og co i Helgeland Reiseliv har gjort en fantastisk jobb; med god hjelp av et fantastisk reisemål med masse å finne på hele døgnet.

Utsikt fra Rødøyløva, Rødøy, fjell, Vandring, Helgeland

For på Helgeland må vi ta hele døgnet i bruk skal vi rekke over det hele. Det rett og slett myldrer av små og store festivaler. Det går faktisk an å fylle ferien på Helgeland med bare festivaler fra Roots i Brønnøysund, Havna i Sandnessjøen, Galleria og Byfest i Mosjøen, Trænafestivalen på Træna og Verket på Mo. Bare for å nevne noen.

Turistene, og vi fastboende, som ønsker å bruke ferien på Helgeland kan også fylle dagene med annet enn å gå i fjellet. Bare i 2018 er det åpnet 20 nye aktivitetstilbud rundt omkring på Helgeland; fra snorkelsafari på Vega, havkajakk på Træna og Zip-line i Mosjøen. Mange av disse aktivitetene har ligget «oppe i dagen», men ikke blitt tatt i bruk, ikke gjort tilgjengelig og ei heller bitt kommersielt utnyttet. Ikke før de siste to-tre årene. Hva har skjedd?

Handler dette om at det endelig er blitt et marked for opplevelser? Eller handler det om at vi nå i større grad evner å se mulighetene her vi bor og ikke lengre er kollektivt husblinde? Eller kanskje handler det om noe av det samme som Paulo Coelho skriver om i sin bok Alkymisten; om at den drømmen du søker å realisere ute i verden egentlig ligger begravd i din egen hage? Vi evner bare ikke å se det før vi har reist så mye og opplevd så mye andre steder at vi først senere ser potensialet i det vi har her vi bor.

Jeg må i så måte trekke fram Øyfjellet i Mosjøen. Øyfjellet har vært gjenstand for kollektiv irritasjon i flere mannsaldre. Det ligger for nært byen, det er for høyt, for stygt, det skygger for sola og det er skyld i alt regnet som faller ned i byen. Før var det bare noen arrangerte turer til Øyfjellgrotta fjellet kunne skryte på seg. Men så kom spleiselaget «Helgelandstrappa» –  steintrappa opp Trångskardet. Den snudde det hele. Konserten «Top of the mountain» i 2017 ble en folkefest og en braksuksess, så åpnet Via Ferrata’n, Zip-line monteres i disse dager og planene om bruk av fjellet bare vokser og vokser: Gondol, restaurant, sykkelutleie. Øyfjellet er virkelig i ferd med å bli historien om irritasjonen som ble til en attraksjon. Det handlet bare om å se det og om å gjøre det. Og det hele begynte med en vill ide om en trapp opp et fjell.

Det er ofte de ville ideene som løfter oss videre og som er en drivkraft for vekst. Vi må bare tørre å heie på ildsjelene og ideskaperne. Vi må tørre å være entusiastiske, engasjerte og patrioter på Helgeland sine vegne. For å realisere ville ideer, festivaler og nye aktiviteter trengs det som oftest penger. Helgeland Sparebank og andre sparebanker har med gavefond og gavestiftelse mulighet til å gi gaver til mange slike ville, men samfunnsnyttige ideer som Helgelandstrappa. Så det er hjelp å hente til å få realisert mye.

Jeg oppfordrer alle helgelendinger om at ta turen opp Helgelandstrappa i sommer, sett dere på Bankplassen øverst i trappa og tenk på for en fantastisk region vi bor i. Men ta nå med regnjakken for sikkerhetsskyld – for det er jo  dette med sommerværet på Helgeland  da. Jeg er glad jeg har både sommerlue, ullundertøy og sommervotter. Det kan komme godt med.

Men uansett «kor du ska reis hæn»; god sommerferie til dere alle.

 

 

Digitalt utenforskap – om å henge med…

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Høy sysselsetting og inkluderende arbeidsliv står høyt på den politiske dagsorden i Norge. Utenforskap har sålagt handlet om å redusere frafallet fra videregående skoler, inkludere innvandrere og funksjonshemmede og øke den faktiske pensjonsalderen. Nå vokser det imidlertid fram en ny årsak til utenforskap – digitaliseringen. Ikke alle vil klare å henge med i den stadig større digitaliseringen av samfunnet vårt og arbeidsplassene våre.

Digitale tjenester blir mer og mer vanlige i alle deler av samfunnet, vårt og med smarttelefoner og nettbrett kan vi ta disse tjenestene med oss overalt. Vi kan bruke telefonen til å måle pulsen, til å betale regninger, til å bestille klær og levere skattemeldingen. Vi bruker telefonen eller nettbrettet til å holde kontakt med venner og til å gjøre avtaler. Venner og kollegaer som ikke er på Facebook eller Snapchat blir fort litt «uttafor».

Banker, butikker, offentlige etater og transportmidler blir mer og mer selvbetjente. Du scanner og betaler varer i butikken uten at noen ekspederer deg, og du ordner deg selv på flyplassen eller i banken uten å treffe en kundebehandler. Det er nå foreslått at det fra 2025 kun skal være mulig med digital kommunikasjon med offentlige etater. Det finnes apper eller digitale løsninger for snart alle behov i samfunnet.

I årene som kommer vil vi bli enda mer omgitt av ulike typer sensorer som kommuniserer med oss og hverandre over internett. Sensorer i kjøleskapet vil kunne lage automatiske handlelister som sendes til butikken. Sensorer i bilen vil fortelle forsikringsselskapet om din kjøreatferd, og sensorer i sengen og toalettet vil fortelle legen din at du trenger medisin.

Vi trenger med disse selvbetjente løsningene, appene og digitale tjenestene større og bredere digital kompetanse for hver uke som går. Uten denne kompetansen klarer vi ikke å bevege oss rundt i det offentlige rom ei heller kommunisere med banker, bedrifter og offentlige institusjoner. Digitalt utenforskap handler om det å ikke beherske denne kompetansen.

Digitalt utenforskap vil vi også finne i arbeidslivet. De fleste arbeidsplasser vil få digitale medarbeidere; roboter som tar over arbeidsoppgaver som tidligere ble gjort av mennesker. At maskiner overtar arbeidsoppgaver er jo ikke noe nytt. Det begynte allerede i den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet. Det som er nytt nå er at maskinene blir både selvlærende og intelligente og kan overta stadig flere og mer kompliserte arbeidsoperasjoner.

Framover nå skjer det noe med kjernejobben, ikke bare for ufaglærte, men også for høyt utdannede. Ingeniøren vil oppleve at simuleringsverktøy erstatter hennes jobb, juristen vil erfare at en robot kan sammenligne dommer både raskere og bedre en han, og økonomen vil se at en maskin kan gi bedre investeringsråd til kunden enn hun selv.

Det nytter ikke lengre å sette sin lit til en utdannelse som ligger flere år tilbake. Det er et godt utgangspunkt, men utdanning må framover kombineres med stadig mer praktisk opplæring. Fornyelse og læring vil bli en del av både arbeidsdagen og selve arbeidsoppgavene.

Men digital kompetanse handler mye mer enn opplæring på arbeidsplassen eller «nettkurs» på kveldstid. Digital kompetanse handler om å melde seg på den digitale delen av samfunnet vårt hver dag, hele dagen og hele uken. Det handler om mengdetrening og nysgjerrighet, og ikke minst handler det om å ville og tørre å få det til.

Jeg tror det er nettopp mengdetrening og motivasjon som skal til for å forebygge digitalt utenforskap. Trene, tørre, trykke, få det til og være nysgjerrig på alt det nye. Det farligste er å stille seg med armene i kors og være mot digitalisering – da er det kun snakk om kort tid før du er utenfor.

For vi må tørre og ville få dette til. I nær framtid må vi samarbeide tettere og tettere med maskinene og inngå i et arbeidsfellesskap hvor maskinene skal gjøre det de er best til og vi mennesker må gjøre det vi er best til. Hva er det da vi mennesker er så mye bedre til enn maskinene?

InFutura har forsket på dette og kommet fram til fire kompetanseområder hvor vi mennesker kan slå maskinene. Vi mennesker er mer kreative enn maskinene, vi er mer informasjonskyndige, vi har evnen til å fordype oss i kunnskap og sist, men ikke minst, har menneskene en sosial kompetanse som en maskin aldri vil kunne oppnå.

Så det er håp, dere, håp for at det vil være en arbeidsplass også til oss mennesker. Heldigvis er det fortsatt sånn at folk liker folk og at relasjoner mellom mennesker ikke går av moten tross all digitaliseringen. Heldigvis er det fortsatt sånn at de som får til det digitale kan hjelpe dem som ikke får det til. Heldigvis er det fortsatt mennesker som vil være de beste til å utføre ledelse, omsorgsoppgaver, opplæring, veiledning og trøst. Heldigvis er det fortsatt mennesker du møter hos legen, i barnehagen, på skolen og i lokalbanken.

Hva ønsker du deg av din leder?

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Synes du at du har en topp jobb, om det bare ikke var for sjefen?» Dette er den første setningen i en artikkel med overskriften «omsorgsfull leder mer lønnsomt enn kontrollfrik». Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i et foredraget «Den beste form for ledelse» holdt av professor Øyvind Martinsen på BI. I artikkelen tar journalist Anne Lise Stranden for seg hvordan moderne medarbeidere ønsker å bli ledet. Det er mye spennende her som jeg ønsker å dele videre og reflektere over.

I de aller fleste stillingsannonser står det at styret ønsker seg en leder som er «resultatorientert og målrettet», men er dette den mest effektive styringsformen for bedriften i 2017?

At de ansattes trivsel og motivasjon påvirker bedriftens lønnsomhet er vel dokumentert gjennom mange studier. Hva som er den beste formen for ledelse for å oppnå dette har imidlertid blitt diskutert i ett århundre. Den moderne medarbeideren vil ledes annerledes enn medarbeideren anno 1970 ; god ledelse avhenger av den tiden vi lever i.

Hva kjennetegner så vår tid? Vi er nå midt i en periode med sterke endringer. Digitalisering, automatisering, globalisering og effektivisering er uttrykk som er en del av alle bedrifters hverdag og handlingsplaner. Rutinepregede arbeidsoppgaver blir overlatt til roboter, arbeidsprosessene som gjøres av mennesker skal «slankes», det skal tenkes smartere og alle oppgaver som skal gjøres bak det kunden ser må være effektive. Bedriftene reduserer antall ansatte og medarbeiderne som er igjen må endre sin måte å jobbe på.

Midt oppi dette er konkurransen om kundene hard og kundens forventninger er kjempehøye. Kundenes forventninger smittes over fra bransje til bransje. Dersom kunden har hatt en super kundeopplevelse da han var på en Appelstore i London, forventer han samme opplevelse neste gang han komme inn i den lokale banken. Det å levere den beste kundeopplevelsen er derfor også viktigere enn noen gang.

Både kravet til raske endringer, større grad av selvledelse, effektivitet i arbeidet og kravet til å leverer gode kundeopplevelser er en del av de ansattes hverdag i 2017; da vil også en annen type ledelse være mer effektivt for å oppnå trivsel, motivasjon og dermed lønnsomhet i 2017 enn i 1970.

Tidligere tiders «høye mørke leder» som styrte bedriften med stoppeklokke, produksjonskrav og resultatoppnåelse vil ofte være på kollisjonskurs med den moderne ansatte, hevder professor Martinsen. Han kaller slik ledelse for «hopp-så-får-du-en-kjeks»- ledelse. Han mener at forskning viser at dagens ansatte ønsker seg noe langt mer enn den rendyrkede prestasjonsbaserte lederstilen for å trives. Og de ansattes trivsel er nøkkelen til bedriftens lønnsomhet ifølge disse studiene.

Dagens ansatte forventer å få brukt sin kompetanse og ha innflytelse på egen arbeidsdag. Ikke minst det siste er særs viktig i forhold til motivasjon. De vil selv finne ut hvordan de best skal løse arbeidsoppgavene sine. For mye måling og kontroll påvirker de ansattes motivasjon negativt.

Studier blandt norske ansatte viser at en tredjedel gir sin nærmeste leder strykkarakter, og 20% av lederne innrømmer at de ikke bruker tid på ledelse. Dette er for meg overraskende høye tall! Det er med andre ord både mye dårlig ledelse og mye mangel på ledelse her på berget.

Hva er så oppskriften på godt lederskap anno 2017? Forskningen professor Martinsen viser til konkluderer med at en leder av i dag må legge hovedvekten på å være «resultatorientert og gjerne med en dæsj visjonær endringsorientering» om han/hun skal vise gode økonomisk resultater. Omsatt til norsk språk betyr dette at det er de lederne som har omtanke for medarbeideren, er vennlige og støttende og legger til rette for medarbeidernes utvikling som gir bedriften best lønnsomhet. Det er videre også ønskelig at lederen inspirerer med en visjon, delegerer myndighet, fokuserer på det som gir jobben mening for medarbeideren, oppfordrer til dyptgripende endringer og sprer optimisme.

Professoren avrunder det hele med et et lite forbehold om at det ikke er sikkert at én oppskrift passer alle bedrifter og alle ledere, men at disse studiene bør gi et godt grunnlag for refleksjon for de aller fleste sjefer.

Det er noe som heter at for mye av og for lite av noe blir like galt, og Ole Brumm sa «ja takk, begge deler». Mye av det Martinsen legger fram som god ledelse anno 2017 er som musikk i mine ører, men jeg kan ikke dy meg for å også mene at standardisering av arbeidsprosesser, koordinering, prioritering, avvikshåndtering, måling, styring og kontroll også i 2017 må være en del av en leders arbeidsoppgaver. Når det er sagt gir artikkelen meget godt grunnlag for og god grunn til refleksjon.

Da jeg gikk på konfirmasjonsundervisning for en god del år siden lærte jeg Den gyldne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Det er fortsatt mye visdom og ledelsesfilosofi i denne setningen. For det er jo dette Martinsens forskning viser: ledere må lede sine ansatte på samme måte som de ønsker å bli ledet selv.

Som ledere forventer vi at våre ansatte skal gi kundene supergode kundeopplevelser; det vil si at kundene skal bli sett, bli tilført verdi og vist omsorg og respekt. Da må vel også medarbeiderne kunne forvente det samme av sine ledere?

Det er mye drivkraft i god ledelse. Lønnsomhet og drivkraft må kjennetegne bedriftene på Helgeland om vi bli en enda sterkere region. God ledelse er rett og slett en drivkraft for Helgeland.