Lokalbanken setter ned rentene

F.v.: Finansdirektør Sverre Klausen, administrerende direktør Hanne Nordgaard, markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og direktør for bedriftsmarked Bjørn Tore Brønlund.

Helgeland Sparebank setter ned rentene inntil 0,85 prosentpoeng for å lette situasjonen for helgelendinger og bedrifter som har utfordringer som følge av Koronaviruset. Iverksettelsen av renteendringen skjer allerede i april for eksisterende lån og denne uken for nye lån.

– Lokalbanken er til og for Helgeland. I tillegg til å sette ned rentene med inntil 0,85 prosentpoeng på nye lån fra torsdag 26. mars og 29. april på eksisterende, så kan de som trenger det kontakte oss om avdragsfrihet eller andre tiltak, sier administrerende direktør Hanne Nordgaard.

Trenger du hjelp i korona-krisen? Slik kan lokalbanken hjelpe deg.

Det er iverksatt tiltak fra regjeringens side for å dempe de økonomiske ringvirkningene av koronaviruset. Både for å trygge jobber og hjelpe bedrifter. I tillegg har Sentralbanksjefen satt ned renten to ganger på under en uke for å veie opp mot de samfunnsmessige konsekvensene som følge av korona-krisen. Mange virksomheter har allerede måttet stenge eller redusere sin aktivitet grunnet viruset. Styringsrenten er nå 0,25 prosentpoeng som er historisk lavt i Norge. Helgeland Sparebank setter nå ned rentene på nye lån med inntil 0,85 prosentpoeng med virkning allerede fra torsdag 26. mars. På eksisterende lån iverksettes prisene også raskere enn det som er vanlig, nemlig 29. april.

Raskere renteendring

– Det var viktig å komme med en raskere endring av rentene for å bidra til at folk og næringsliv kan senke skuldrene litt i den spesielle tiden vi er inne i, sier Nordgaard.

I tillegg til rentenedgang tilbyr Lokalbanken avdragsfrihet, tilleggs-kreditter og likviditetslån til bedrifter. Det viktigste er å unngå unødige konkurser og oppsigelser for bedrifter som er akutt rammet av virusutbruddet. Også privatpersoner føler effektene på kroppen og kan også søke om avdragsutsettelse eller søke om andre endringer på sine lån. Det er nå over 1000 permitterte på Helgeland.

– Det kommer til å bli vanskeligere å være både verdensborger og helgelending i tida framover, og de ansatte hos oss jobber alt de har for å bidra til å få spesielt bedrifter greit gjennom denne utfordrende tiden, sier Nordgaard.
Også innskuddsrentene settes ned med inntil 0,80 prosentpoeng. Dette skjer imidlertid ikke før 1. juni, 2 måneder etter at kundene har fått varsel.

– Denne krisen sett med økonomiske øyne handler om at folk ikke lenger konsumerer tjenester og kjøper færre produkter. Reiselivsnæringen er allerede hardt rammet, og her vil trolig effektene bli store også på lang sikt, tror Nordgaard, men som også er glad for at Helgeland ikke er den delen av landet som foreløpig er hardest rammet.

Dersom du har spørsmål i forbindelse med avdragsfrihet eller rentesituasjonen generelt, kan du ta kontakt med din rådgiver i banken, eller ring 75 11 90 00.

En drivkraft for næringslivet – også i Koronatider

Bjørn Tore Brønlund i Helgeland Sparebank
– Helgeland Sparebank stiller opp for dem som har spørsmål eller trenger å diskutere utfordringer, sier direktør for Bedriftsmarked Bjørn-Tore Brønlund.

Næringslivet på Helgeland vil påvirkes av de innstrammingene regjering og helsemyndighetene har gjort for å begrense smitten av Korona-viruset. – Helgeland Sparebank stiller opp for dem som har spørsmål eller trenger å diskutere utfordringer, sier direktør for Bedriftsmarked Bjørn-Tore Brønlund.

Helgeland Sparebank bidrar i den nasjonale dugnaden for å begrense konsekvensene av Korona-viruset så mye som mulig. Vi skal også legge til rette på best mulig måte for at situasjonen skal bli håndterbar for bankens bedriftskunder.

– Vår visjon om å være en drivkraft for vekst vil igjen vise seg å være av stor betydning. Som den viktigste støttespilleren for næringslivet på Helgeland skal vi fortsatt bidra til å holde hjulene i gang for levedyktige bedrifter. Vi kan for eksempel bidra til likviditetslån og tilleggs-kreditter, avdragsfrihet og forlengelse av løpetider på eksisterende lån, forteller direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.

Ta kontakt – gjerne digitalt

Tiltakene som er iverksatt fra myndighetene har allerede økonomisk betydning for kundene innenfor reiselivsnæringen, men også andre bransjer vil kjenne på konsekvensene. Innskrenkninger i næringsaktivitet innenfor arrangementer, treningssentre, frisør/hudpleie/kroppspleie og serveringssteder kommer til å gi likviditetsmessige utfordringer.

– Helgeland Sparebank oppfordrer alle til å følge helsemyndighetenes råd og vi vil selv begrense de fysiske møtene i stor grad. Men, vi lever i en digital tid og kan hjelpe alle kunder som trenger det, sier Brønlund. Det viktigste er at kundene vet at vi er der, og skal bidra så langt som forsvarlig.

Tiltak også fra regjeringen

Lokalbanken har allerede gitt likviditetsmessige bidrag for enkeltkunder, og har flere til vurdering. Samtidig er det kommet lettelser overfor bedriftene fra regjeringshold når det gjelder permitteringsregler. Flere konkrete tiltak er varslet. Helgeland Sparebank vil følge med og oppfordrer også bedriftene selv til å følge med på det som legges ut fra helsemyndighetene og regjeringen.

– Helgeland Sparebank vil sammen med eierne forsøke å bidra til at konsekvensene blir minst mulig for den enkelte bedrift, avslutter Brønlund.

Jobber for et sterkere Helgeland

fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik og bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard.
SPENNENDE FREMTID: – Helgeland har alt som skal til for å lykkes som en offensiv region. Så blir det vår jobb å gi bedriftene best mulige vilkår for å lykkes, sier t.v. fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik og bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard.

De hadde gode og spennende jobber, men det var noe som manglet. Nå er Rune Austvik og Børre Midtgard i full gang med å bidra til ytterligere vekst på Helgeland.

– Jeg savnet Helgeland, og kjente samtidig på et stadig sterkere ønske om å bidra til at Helgeland skal få en enda sterkere posisjon.

LOKAL TILHØRIGHET

Ordene kommer fra Rune Austvik. Opprinnelig fra Hauknes på Mo, men hadde endt opp i en jobb hos Sparebank 1 SMN i Trondheim. En på alle måter spennende og utfordrende jobb med store regionale og nasjonale kunder, men så var det dette med tilhørighet da.

– Jeg kjente på et stadig sterkere ønske om å bidra til at Helgeland får en sterkere posisjon, sier hjemflytta Rune Austvik, fagleder for konsern- og storkunder i Helgeland Sparebank

Og da mulighetene dukket opp, denne gangen som fagleder for konsern- og storkunder, lot han seg ikke be to ganger.

– Det å jobbe i en bank i en region hvor det skjer så mye spennende gir deg ekstra drivkraft, sier Austvik.

DEDIKERTE RÅDGIVERE

Bedriftsmarkedssjef i Helgeland Sparebank, Børre Midtgard.
SPENNENDE FREMTID: – Helgeland har alt som skal til for å lykkes som en offensiv region. Så blir det vår jobb å gi bedriftene best mulige vilkår for å lykkes, sier t.v. fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik og bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard.

Børre Midtgard kom til bedriftsavdelingen i Helgeland Sparebank fra det digitale lokomotivet EVRY. Der jobbet han opp mot store nasjonale og internasjonale banker. Nå gleder han seg over å få være med å følge opp de litt større bankkundene som har sine dedikerte rådgivere:

– Når vi har alle de fire byene på Helgeland som kjerneområder, betyr det at våre kunder er sikret en faglig og geografisk kompetanse som vil styrke dem i en konkurranseutsatt hverdag, sier Midtgard.

 

Regionens fremtid er også spennende:

  • Det skal bygges sykehus og flyplass
  • Det skal bygges en vindmøllepark
  • Alcoa ruster kraftig opp
  • Reiselivet er i sterk vekst
  • Nasjonalbiblioteket er en tung aktør
  • Brønnøysundregistrene skal inn i et helt nytt bygg
  • E6 får en omfattende utbedring
  • Tre oljefelt er i drift utenfor Helgelandskysten
Børre Midtgard, Rune Austvik, Kenneth nilsson og Bjørn Tore Brønlund
OFFENSIV BANK: Bedriftsmarkedsavdelingen hos Helgeland Sparebank har rigget skuta for en offensiv satsing i årene som kommer. F.v. bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard, fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik, leder for bedriftssenteret Kenneth Nilsson og direktør for bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund.

SPISSET KOMPETANSE

– For oss som lokal bank er det helt avgjørende at vi klarer å kombinere tilgjengelighet med spisset kompetanse, sier direktør for bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund.

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.
– Vi trenger flere kloke hoder og varme hender for å gjøre Helgeland til en attraktiv region som folk har lyst til å flytte til, sier direktør for bedriftsmarkedet, Bjørn-Tore Brønlund.

Og da dreier det seg om dagligbanktjenester, Vipps, e-faktura og optimaliserte betalingsløsninger. I en tid hvor stadig flere bedrifter har skybaserte regnskaps-systemer er det viktig å tilby en god integrasjon mellom bank og regnskap.

– Her har vi nå egne dataeksperter som setter opp løsninger for kundene, og det er en tjeneste vi ser at de setter pris på.

TRENGER FOLK OG KAPITAL

Av utfordringer i årene som kommer peker Brønlund på særlig to forhold:

– For det første trenger vi flere kloke hoder og varme hender. Vi må rett og slett gjøre Helgeland til en attraktiv region som folk har lyst til å flytte til.

– Og det andre er at vi må jobbe for å øke kapital-tilgangen og bærekraftfokuset i næringslivet. Skal næringslivet lykkes må egenkapital økes, og betydningen av bærekraftig forretningsdrift kommer til å bli viktigere og helt nødvendig.

ET GODT 2019

For banken selv ble 2019 et godt år. Årsresultatet viser en forbedring på nesten 200 millioner kroner sammenlignet med 2018. Resultat før skatt på 384 millioner kroner gir en EK avkastning på 9,3 prosent.

– Når det går bra på Helgeland går det også bra med Lokalbanken, sier administrerende direktør Hanne Nordgaard.

Lav arbeidsledighet, store investeringsplaner i både private og offentlige virksomheter, gunstig kronekurs, lave renter og positive forventninger fremover, gir gode resultater for både Helgeland og Helgeland Sparebank.

En drivkraft for næringslivet på Helgeland

Ole Jørgen Eilertsen i Helgeland Sparebank
NYESTE TILSKUDD: – Jeg ser fram til å bli kjent med bankens portefølje på bedriftssiden. Det er mye spennende på gang, men det er stort potensiale i næringslivet på Helgeland, sier Ole Jørgen Eilertsen. Han starter i bankens nye bedriftssenter sammen med 10 medarbeidere på Helgeland.

Helgeland Sparebank ruster opp for fremtidens næringsliv på Helgeland. En av de gamle, men også nye drivkreftene i Lokalbanken er Ole Jørgen Eilertsen. Han har skiftet stilling intern og skal ikke lenger bistå privatpersoner, men sørge for at næringslivet på Helgeland og i Mosjøen får dekket sine behov.

Det har vært store endringer de siste årene– og hvordan arbeidsdagen utarter seg for næringslivet. Dette gjør at også de bankansattes hverdag må endres. I bedriftsavdelingen er det mange nye fjes for tiden, fordi flere har gått av med pensjon eller har søkt nye utfordringer. Ole Jørgen Eilertsen er en av dem som er rekruttert internt, og kjenner allerede kollegene sine godt.

Solrun johansen og Frode Jenssen
GODT RUSTET: På bedriftssenteret jobber Ole Jørgen med blant annet Solrun johansen og Frode Jenssen.

I Mosjøen jobber han på bedriftssenteret sammen med Solrun Johansen og Frode Jenssen. Geir Pedersen og Tore Christoffersen bistår næringslivet med skadeforsikring, mens Åse Neergaard og Morten Myran bistår næringslivet med gode pensjonsordninger. I tillegg får han på plass sin kollega Maren Remmen som begynner i mai.

Nyetablert bedriftssenter

Selv om Eilertsen kjenner næringslivet i Mosjøen best, er det alltid Helgeland som er nedslagsområdet for de som jobber i Helgeland Sparebank. Eilertsens nye hverdag blir på det nyetablerte bedriftssenteret i Lokalbanken. Bedriftssenteret er en enhet med 11 medarbeidere og de har ansvar for mindre bedrifter og personer som skal starte en ny virksomhet.

– Jeg ser fram til å bli kjent med bankens portefølje på bedriftssiden. Det er mye spennende på gang, men det er stort potensiale i næringslivet på Helgeland, sier Ole Jørgen Eilertsen, som starter i bankens nye bedriftssenter i mars 2020.

Næringslivets gode hjelpere: Les mer om Helgeland Sparebanks bedriftssenter

Rådgivning med skreddersøm

– Vi ser at optimismen og aktiviteten på Helgeland bare øker. Da er det også nødvendig for oss å ta grep slik at vi kan fortsette å være en drivkraft for vekst, sier lederen for bedriftssenteret, Kenneth Nilsson.

Kenneth nilsson i Helgeland Sparebank
GODE TILBAKEMELDINGER: – Vi har allerede fått mange og gode tilbakemeldinger fra kundene som setter pris på en tettere og mer fleksibel oppfølging, sier leder for bedriftssenteret, Kenneth Nilsson.

En annen fordel med det nye bedriftssenteret, er at det blir korte kommando-linjer, som igjen gjør at den enkelte kunde får raskere svar og avklaring når det er noe som dukker opp.

– Vi ser også at omorganisering gjør at vi blir enda bedre i stand til å lage individuelle løsninger, en finansiell skreddersøm hvor vi i økende grad får tatt hensyn til den enkelte kundes spesifikke behov, sier Nilsson.

Tett på næringslivet på Helgeland

Ole Jørgen blir det nyeste tilskuddet på bedriftssenteret. Han har en bachelor i økonomi med profil i logistikk fra Høgskolen i Narvik. I disse dager studerer han også til en master i teknologiledelse ved Nord Universitet.

Ole Jørgen Eilertsen Helgeland Sparebank
GODE SPARRINGSPARTNERE: – Som Lokalbank kjenner vi markedet – vi kjenner kundene. Ikke bare skal vi sørge for å gi dem den beste rådgivningen tilpasset dem; Vi må også være gode sparringspartnere underveis, sier Ole Jørgen Eilertsen.

– Det er en svært relevant utdanning når en skal jobbe tett med næringslivet på Helgeland. Innovasjon, forretningsutvikling og bedriftens evne til å være fleksibel er avgjørende for suksess i et marked i rask utvikling, sier Ole Jørgen, og fortsetter:

– Som Lokalbank kjenner vi markedet – vi kjenner kundene. Ikke bare skal vi sørge for å gi dem den beste rådgivningen tilpasset dem; Vi må også være gode sparringspartnere underveis.

Drivkraft for samarbeid

Ole Jørgen Eilertsen
DRIVKRAFT: – At banken skal være en drivkraft for vekst er en visjon som forplikter: Det må ligge i ryggmargen og i alt vi gjør. Fra de teknologiske løsningene vi tilbyr til i kundemøter, mener Ole Jørgen Eilertsen.

Helgeland Sparebank har rundt 60 prosent av bedriftsmarkedet på Helgeland, noe som utgjør 3.000 aktive kunder.

– At banken skal være en drivkraft for vekst er en visjon som forplikter: Det må ligge i ryggmargen og i alt vi gjør. Fra de teknologiske løsningene vi tilbyr til i kundemøter, mener Ole Jørgen, som også har et sterkt ønske om et Helgeland som samarbeider bedre:

– Det finnes allerede flere gode eksempler på samarbeid på tvers av fagområder og kommunegrenser på Helgeland. Vi må tørre å bryte barrierer og benytte oss av den kunnskapen og kompetansen vi har i regionen. Det håper jeg å bidra til som rådgiver for næringslivet på Helgeland, avslutter han.

 

Næringslivets gode hjelpere

Bedriftssenteret i Helgeland Sparebank
KLARE TIL INNSATS: Medarbeiderne på bedriftssenteret hjelper deg og din bedrift til å skape ytterligere vekst og verdiskaping på Helgeland. Fra venstre: Gry Sandstedt, Susanne Robertsen, Kenneth Nilsson, Kjell Rune Olsen og Robin Jakobsen.

Et nytt bedriftssenter i Lokalbanken har gjort hverdagen enklere for næringslivet på Helgeland.

– Målet er å skape en fleksibel løsning hvor vi alltid er tilgjengelige, sier lederen for bedriftssenteret, Kenneth Nilsson.

Dette er en enhet med 11 medarbeidere som ble satt i gang i september i fjor. De har ansvar for mindre bedrifter og personer som skal starte en ny virksomhet.

ØKENDE OPTIMISME I NÆRINGSLIVET

– Vi ser at optimismen og aktiviteten på Helgeland bare øker. Da er det også nødvendig for oss å ta grep slik at vi kan fortsette å være en drivkraft for vekst, understreker Nilsson.

Det er mange spørsmål som kan dukke opp i hverdagen for mindre bedrifter. Ikke minst for de som ønsker å skape ny aktivitet på Helgeland.

– Det dreier seg om alt fra betalingsløsninger til nettbank-tjenester og rådgiving når det gjelder lån og finansiering, sier Nilsson.

Uansett hva kundene lurer på, så sitter det fagfolk klare til å svare deg på telefon og mail, slik at du raskt kommer deg videre.

– GODE TILBAKEMELDINGER: – Vi har allerede fått mange og gode tilbakemeldinger fra kundene som setter pris på en tettere og mer fleksibel oppfølging, sier leder for bedriftssenteret, Kenneth Nilsson.

EN SENTRAL AKTØR 

Helgeland Sparebank har rundt 60 prosent av bedriftsmarkedet på Helgeland, noe som utgjør 3.000 aktive kunder. Da er det viktig at banken er tilstede lokalt, med den rette kunnskapen.

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.
– Løsningen gir bedre service til alle kunder – både små og store, forklarer direktør for bedriftsmarkedet, Bjørn-Tore Brønlund.

Med avdelinger på Mo, i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund er kundene sikret kort vei til kompetent rådgiving. Den geografiske fordelingen gjør også at den enkelte avdeling sitter med inngående, lokal kunnskap. Det er gull verdt i et stadig mer omskiftelig marked.

– Det blir bedre service til alle kundene, både små og store ved denne organiseringen. Det er stor forskjell våre kunders behov og nå får vi tilpasset oss bedre til den enkelte, forklarer direktør for bedriftsmarkedet, Bjørn-Tore Brønlund.

KORTE KOMMANDO-LINJER

En annen fordel med det nye bedriftssenteret, er at det blir korte kommando-linjer, som igjen gjør at den enkelte kunde får raskere svar og avklaring når det er noe som dukker opp.

– Vi ser også at omorganisering gjør at vi blir enda bedre i stand til å lage individuelle løsninger, en finansiell skreddersøm hvor vi i økende grad får tatt hensyn til den enkelte kundes spesifikke behov, sier Nilsson.

Helgeland Sparebank Investerer i lokaler for fremtiden

Svein hansen, Helgeland Sparebank
NYTT OG BEDRE: – Vi ser frem til at vi skal få pusset opp og bygget om førsteetasjen slik at både medarbeiderne og kundene får lokaler som er tilpasset dagens bankdrift, der rådgivningssamtalen står i fokus, sier lederen for personmarkedet i Helgeland Sparebank i Mosjøen, Svein Hansen.

En triveligere og mer effektiv arbeidsplass kombinert med en bedre kundeopplevelse. Det blir resultatet når Helgeland Sparebank ruster opp lokalene på lokalkontorene. Først ut er Mosjøen.

– Kundene våre trenger ikke å være i banken like ofte som før, men den gode rådgivningssamtalene er kanskje enda viktigere nå enn tidligere. Derfor er det ekstra artig at å tilby mer tilrettelagte lokaler, sier lederen for personmarkedet i Helgeland Sparebank i Mosjøen, Svein Hansen.

For innbyggerne i Mosjøen har bankbygget vært en institusjon siden den første versjonen sto ferdig i 1964. Trinn to kom i 1984 og den siste ombyggingen skjedde i 2000.

Helgeland Sparebank i Mosjøen
IKONISK BYGG: Første byggetrinn i Mosjøen sto klart i 1964, trinn to i 1984. Lokalbanken ruster seg for fremtiden og starter med en aldri så liten ansiktsløfting av interiøret ved avd. Mosjøen.

DEN NYE HVERDAGEN

Siden den gang har det skjedd en rivende utvikling innen hvordan banktjenester utføres og hvordan hverdagen arter seg for de ansatte.

– Nå skal vi lage et felles arbeidsrom for kundekonsulentene. Det vil gjøre samarbeidet enklere og styrke kompetanseoverføringen, sier Hansen.

Samtidig blir det også bygget nye og moderne møterom som gjør at det blir enklere og mer effektivt å gjennomføre raske samlinger når noe skal drøftes.

Møt de ansatte: Helgeland Sparebank har ansatt tre nye drivkrefter i Mosjøen

BEDRE KUNDESTØTTE

Når hele førsteetasjen i bankbygget i Mosjøen får en kraftig ansiktsløfting, kommer dette også kundene til gode. Lokalbanken vet at mange kunder har banken i lomma, gjennom mobilbanken – men når viktige investeringer og store livshendelser skjer, er det minst like viktig med en god rådgivning nå som før.

– Vi ser at de fleste samtalene mellom en kunde og en rådgiver ofte er mer omfattende enn tidligere. Da er det viktig å legge til rette for lokaler hvor dette kan skje under trygge og skjermede forhold. Her blir det også lagt vekt på å forbedre akustikken, slik at det hele oppfattes som behagelig, sier Hansen.

Svein hansen, Helgeland Sparebank
BEDRE MØTEROM: – Vi ser at de fleste samtalene mellom en kunde og en rådgiver ofte er mer omfattende enn tidligere. Da er det viktig å legge til rette for at dette kan skje under trygge og skjermede forhold, sier Hansen.

TRYGT OG NÆRT

For nettopp ordet trygt står helt sentralt når den lokale banken skal møte fremtiden på Helgeland. Til tross for at stadig flere funksjoner blir digitalisert, skal dette ikke gå på bekostning av nærheten til kundene. Alle kundene har sin egen rådgiver som de kan kontakte skriftlig, på telefon, eller bestille møter med når det passer. I tillegg blir det etablert en drop-in skranke hvor kundene kan få hjelp uten å bestille time på forhånd. Kundeservice er dessuten også lokalisert i Mosjøen, som tar imot henvendelser fra alle kunder som har utfordringer som kan dukke opp i en ellers hektisk hverdag,

SAMLER KREFTENE

Men det er ikke bare i Mosjøen at det skal skje ting. Sandnessjøen har allerede nye, flotte lokaler, men både kontorene i Brønnøysund og Mo skal pusses opp i tiden som kommer. På Mo er bankbygget uhensiktsmessig stort og står foran en en omfattende ombygging og oppussing:

– Vi ser at den eksisterende arkitektoniske løsningen ikke er optimalt tilpasset dagens kundemønster. Vi har rett og slett for mye plass. Nå ønsker vi å komprimere arealbruken for å få en tettere og mer sammensveiset hverdag, sier direktør for forretningsutvikling Øyvind Karlsen.

Møt de ansatte: Nå er alle tre hjemme igjen – på samme arbeidsplass

Øyvind Karlsen, Helgeland Sparebank
KOMPRIMERER PLASSEN: – I Sandnessjøen har vi allerede pusset opp, og etter Mosjøen er det Brønnøysund og Mo i Rana som står for tur. Det er viktig å legge til rette for gode kompetansearbeidsplasser og for en mer effektiv arbeidshverdag for ansatte i kundeposisjon. Det gir også en gevinst for våre kunder, sier direktør for forretningsutvikling Øyvind Karlsen.

Det betyr at det vil bli ledig areal i bygget hvor banken i sin tid flyttet inn i 1986:

– Vi kommer nå til å se på mulighetene for å leie ut deler av bygget og hvis det er noen som er interessert i å kommer inn her, så er det bare å ta kontakt, sier Karlsen.

FLERE KOMPETANSEARBEIDSPLASSER

Lokalbanken moderniserer byggene sine. Både for å ta imot kundene på en bedre måte, og for å legge til rette for de kompetansearbeidsplassene banken har.

– Vi har mange flinke folk i kundeposisjon over hele Helgeland. I tillegg har Mo og i Mosjøen viktige kompetansemiljø som utvikler tjenester og leverer på alle fagområder som kreves for å ha drive bank i dag. Det er viktig at både kunder og våre egne ansatte har et så bra miljø som mulig, konkluderer Øyvind Karlsen.

Samarbeid for Heile Helgeland

Arvtageren til vivilheim er Heile Helgeland. Det handler om at vi må rekruttere flere mennesker til Helgeland. Lokalbanken er en bidragsyter og heiagjeng til Heile Helgeland.

– Lokalbanken på Helgeland ser at prosjektet Heile Helgeland er godt i gang med sitt arbeid og sprer blant annet gode saker om hva som skjer i vår region, sier Markeds – og kommunikasjonssjef Majken Hauknes

Rekruttering til Helgeland

Heile Helgeland skal ha en helhetlig tilnærming til rekruttering og skal blant annet også jobbe med å beholde den arbeidskraften vi tiltrekker oss. Bak satsingen står en rekke engasjerte bedrifter, offentlige virksomheter og kommuner.

Det er spesielt viktig å satse på nyutdannede, mener Caroline Moen Eide – prosjektleder i Heile Helgeland.

– Så langt har vi fått lansert den digitale satsingen. I løpet av 2020 skal vi også i gang med aktivitet med formål om å forbedre mottak og ivaretakelse av nye helgelendinger, forteller prosjektleder i Heile Helgeland, Caroline Moen Eide.

Rekrutteringsprosjektet har nå lansert sin nye nettside. Der kan du lese gode historier fra hele Helgeland for at vi skal lære av hverandre og bli bedre kjent med de ressursene vi har:

Besøk nettsiden til Heile Helgeland. 

– For å lykkes må vi samarbeide. Innbyggertallene går ned på Helgeland. Samtidig har regionen en demografisk utvikling som tilsier at vi blir stadig flere eldre, og stadig færre unge. Dette er en trend vi må snu. For å lykkes må vi jobbe helhetlig og strategisk – og vi må alle dra lasset sammen. En viktig del av dette arbeidet er å samle Helgeland og jobbe målrettet for å forsterke det digitale fotavtrykket til regionen, forklarer prosjektleder i Heile Helgeland, Caroline Moen Eide.

Partnere

Lokalbanken er en selvskrevet partner i prosjektet. Prosjektlederen oppfordrer flere bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter til å ta kontakt.

– Mange bedrifter er med som partnere, men vi trenger flere med på laget for at denne satsingen skal bli så slagkraftig som vi håper og ønsker, forteller Caroline Moen Eide.

Hun tror dessuten at det er viktig at ledere blir flinkere til å se mangfold og ressursene til de unge.

– Alle må ikke ha 25 års erfaring. Det er viktig å satse også på nyutdannede, og de som kanskje ikke har erfaring fra bransjen de skal ansettes i, mener prosjektlederen.

Du kan følge med på prosjektet Heile Helgeland i sosiale medier.

 

Første fabrikk til mølla

Torstein Dale Sjøtveit i Freyr
– Vi har kraftoverskudd i Norge, og noe av det ligger på Helgeland, forteller arbeidende styreleder i Freyr, Torstein Dale Sjøtveit.

Prognosene til bilindustrien viser at det vil være behov for 40 batterifabrikker i det europeiske markedet i 2030. Hvorfor mener Freyr at Mo i Rana er et egnet sted for å etablere en batterifabrikk og dermed nå målet om å være en av de første tilbyderne?

– Vi har kraftoverskudd i Norge, og noe av det ligger på Helgeland. Det er dessuten nok areal her til å bygge en fabrikk. Sist, men ikke minst er det en kultur for industriell tenkning der blant annet ansatte er vant til å arbeide skift, oppsummerer arbeidende styreleder i Freyr Torstein Dale Sjøtveit.

Selskapet har hatt kontakt med andre områder i Norge som har samme type fortrinn som Mo i Rana, men det har enten vært begrensinger på areal eller mennesker.

– Det er faktisk ikke så mange steder i Norge det er mulig med en slik stor etablering som vi skal få til i Mo i Rana. En fabrikk som dette krever en by med godt over 20 000 innbyggere, flatt landareal å bygge på, i tillegg til en kommune og næringsliv som vi kan samarbeide tett med.

Kappløp

Med en forretningsmodell som er mer kostnadseffektiv enn konkurrentene, kan Freyr vinne kappløpet om å bli en av de 40 batterifabrikkene som Europa har behov for i framtiden.

– Marginene er gode nå og vi vet at det kommer stadig flere konkurrenter i markedet. Ikke minst vil Asia med Kina og Japan i spissen, kunne tilby produksjon av battericeller i framtiden. Antagelig mindre bærekraftig enn det Norge kan levere, legger Sjøtveit til.

Helgeland er en av regionene i Norge som har et kraftoverskudd, og er dermed en god lokasjon for å bygge battericellefabrikken.

Det er et viktig fortrinn å være tidlig ute å få gode erfaringer, og for å sikre at viktige kunder velger Freyr som leverandør. Dette er bakgrunnen for å selskapet ønsker å bygge pilot av battericellefabrikken i Mo Industripark. Med en slik fabrikk kan Freyr starte produksjonen allerede i 2021, mens de venter på at den store battericellefabrikken skal stå ferdig i slutten 2023.

– Timing er viktig, og vi har allerede potensielle kunder som har uttrykt interesse for at de ønsker å kjøpe batterier tidligere, sier han.

Både kunder og gode samarbeidspartnere er viktige, påpeker Sjøtveit, som har et stort nettverk både i Europa og Asia. Selv har han 40 års erfaring fra industrien – deriblant 27 år i Hydro og sju år i Sarawak Energy.

– Vi vil samarbeide med partnere fra andre deler av verden som er ledende innen teknologi for batteriproduksjon. Vi jobber også med å kontinuerlig med å knytte til oss investorer, som er avgjørende for at industrieventyret skal bli en realitet, sier Sjøtveit.

Konflikt om utbygging

Ikke alle er enige om at en utbygging av vindmøllepark på Sjonfjellet er veien å gå for å sikre god tilgang på kraft.

– De demokratiske prosessene skal gå sin gang, både i Rana kommune og Nesna kommune, før vi vet om vindmølleparken kan realiseres, mener styrelederen. Vi jobber uansett for en etablering av batterifabrikk, der utbygging av Sjonfjellet er en av brikkene.

– Jeg jobber for det jeg har tro på, og er ikke opptatt av spill og strategier. Jeg og selskapet ønsker å være ærlig hele veien, og ha en best mulig dialog med lokalsamfunnet. Vi jobber med forretningsmulighetene i prosjektet, og når det gjelder formalitetene rundt en etablering, er det til syvende og sist demokratiet som avgjør både om det blir en batterifabrikk i Mo i Rana, og om det blir vindkraftutbygging på Sjonfjellet, avslutter Sjøtveit.

Starta i tåka, men kom til topps

– Når du har trent deg mot Narve, så ligger det gode forutsetninger for å lykkes også ute i verden, mener helgelandspatriot Håkon W. Skog Erlandsen, som senest i mai besteg verdens høyeste fjell, Mount Everest.

Som barn bestemte Håkon W. Skog Erlandsen seg for å bli best på saksofon, men det ble ikke høyt nok. Det var bokstavelig talt i Tåkeheimen at ideen om å bli best både psykisk, fysisk og musikalsk kom snikende. Over nyttår er prosjektet med å ha konsert på toppen av «The Seven Summits» ferdig. Hva driver Jazzathlete videre da?

– Det er ikke tilfeldig at det er en helgelending som lykkes i å gå til toppen av Mount Everest og gjennomføre et slikt ambisiøst prosjekt, sier Håkon Skog Erlandsen.

– Vi har en unik kultur som vi må dyrke, og dra lærdom fra. Når du får trent deg mot Narve, så ligger det gode forutsetninger for å lykkes også ute i verden, mener for evig helgelandspatrioten Håkon.

Fra nattklubb-musiker til jazzathlete

– Jeg startet min musikerkarriere på pianobenken som femåring, men karrieren fikk en brå slutt da risikomomentet ble for stort en dag da lokket på instrumentet smalt over småfingrene, ler Erlandsen.

Håkon Skog Erlandsen
– Det er ikke tilfeldig at det er en helgelending som lykkes i å nå toppen av Mount Everest, mener Håkon W. Skog Erlandsen.

Som 11-åring fant han igjen tilbake til musikken. Denne gangen i korps, med en saksofon mellom hendene. Og det var da veien mot toppen startet:

– Jeg skulle ikke bare bli en god saksofonist. Jeg skulle bli den aller beste, forteller han.
I mange år levde Håkon et liv som jazz- og frilansmusiker på nattklubber. Det ble mye reising, junkfood og sene kvelder.

– Jeg var ikke i mitt livs beste form, for å si det sånn. Da jeg kom hjem jula 2012, var jeg sliten: Det var på tide med en forandring, forteller Håkon, som på ny satte seg et mål:

– Jeg meldte meg på den hardeste konkurransen jeg kunne melde meg på: En fulldistanse Ironman i Sverige. Jeg hadde nøyaktig et år på å bli klar, så da var det bare å komme i gang.

Alltid nye mål

Men trihatlon var ikke spennende nok. Det var kombinasjonen av musikk og natur som gjorde at tåka letta for Håkon personlig. Rådet han gir alle andre er å sette seg mål.

– Det er ikke bare å gjennomføre. jeg skal gjennomføre på toppnivå, forteller Håkon W. Skog Erlandsen, som nå har besteget fire av sju topper av «The Seven Summits»

– Praten om talent er bare tull, det er hard jobbing mot bestemte mål som er nøkkelen. Dette gjelder om du skal være god leder, god kjæreste eller bestige de sju høyeste fjelltoppene.

Men det må være flere hemmeligheter enn som så, tenker du kanskje, og Håkon utdyper:

– Jeg har et enormt konkurranseinstinkt og driv i alt jeg gjør. Jeg skal ikke bare gjennomføre, jeg skal gjennomføre på toppnivå. Det handler om å jobbe mer, og jobbe mer målrettet enn alle andre. Da når du målene dine, mener Erlandsen, og forteller at belønningen er god.

– I et av de største øyeblikkene i mitt liv så langt, sier jeg til meg selv; «Håkon, du har klart det, vær stolt!». Det kommer en liten tåre ned fra øyekroken, som fort fryser til is på langs nesen, forteller Håkon. Men så må han videre, tror han. Han må alltid videre. Han har en drivkraft, som er født med, og som han har utviklet ved å bo og leve på Helgeland. Han vil for alltid ha en driv for å nå nye mål som er riktig for han. Og et av målene, er å formidle Helgeland og de verdiene vi har her; til Norge og resten av verden. Det klarer Jazzathlete gjennom prosjektet Seven Summits. Og han vil garantert klare det igjen.

Internasjonal suksess – mot alle odds

FAMILIEBEDRIFTEN: Eventyret begynte i 1976, da familien Olsen etablerte selskapet. I dag er den tredje generasjon som styrer. Her er daglig leder Alf-Gøran Knutsen (t.h.) ute på en av merdene sammen med driftsleder Håvard Olsen.

En samlet næring ristet oppgitt på hodet da Kvarøy Fiskeoppdrett ville satse på en grønn og bærekraftig bedrift.

– Beskjeden var klar: – Pengene kommer inn, det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt.

Daglig leder ved Kvarøy Fiskeoppdrett, Alf-Gøran Knutsen legger ikke skjul på at det ikke var en selvfølge at laksen fra Indre Kvarøy skulle bli en ”hit” på det amerikanske markedet.

EN GLAD LAKS: Daglig leder Alf-Gøran Knutsen hos Kvarøy Fiskeoppdrett er stolt av hva staben har klart å utrette: – Vi hadde en klar visjon, og når ser vi at resultatene kommer. Men utfordringene vil alltid stå i kø, sier Knutsen.

Familiebedriften

Historien begynner i 1976, da familien Olsen etablerer selskapet. I dag er det tredje generasjon som styrer bedriften. Alf-Gøran kom inn som daglig leder i 2008, han er gift med søsteren til brødrene Gjermund og Håvard Olsen.

Alf-Gøran, Gjermund og Håvard fant øyeblikkelig tonen og ble enige om at skulle det satses, så skulle det satses ordentlig. Og da med en miljøvennlig profil. Det manglet ikke på advarsler, for ingen hadde tro på at det var mulig å hente ut økt pris ene og alene fordi fisken hadde en ”renere” historikk.

LITEN PLASS – STOR SUKSESS: Indre Kvarøy er en liten øy i havgapet, men åstedet for en unik suksesshistorie som viser hvilke muligheter som finnes på Helgeland.

Voldsom vekst

Tallenes tale viser at troikaen fikk rett. I løpet av 11 år har de gått fra seks til 23 ansatte og fra 85 millioner kroner til 888 millioner kroner i omsetning. I dag har selskapet seks konsesjoner fordelt på fem lokasjoner.

Dette alene er en prestasjon når man vet at Indre Kvarøy kun består av 80 innbyggere. Men det lille kystsamfunnet på Helgelands-kysten har barnehage, skole, pub og daglig anløp av hurtigbåt.

Det amerikanske kuppet

Men det stopper ikke der. For 86 prosent av fiskesalget går til USA. Resten går til Norge med 10 prosent, England med to prosent og Danmark med to prosent.

Da blir jo spørsmålet, hvordan i all verden har en liten Helgelands-bedrift klart å erobre det amerikanske markedet? Svaret ligger i et kompromissløst fokus på kvalitet og miljø.

– Vi kom i kontakt med Whole Foods Market, og hadde sansen for det vi gjorde, sier Alf-Gøran.

Whole Foods Market har 91.000 ansatte, 500 butikker og omsetter årlig for 17 milliarder dollar. I 2017 ble de kjøpt opp av giganten Amazon. Dette er en matvare-kjede som har knallhardt fokus på at de skal selge produkter med naturlige ingredienser.

Kvarøy Fiskeoppdrett
INTERNASJONALE UTFORDRINGER: Med USA som hovedmarked, kreves det en kontinuerlig oppfølging. Det blir mange timer både i telefonen og foran data-skjermene for daglig leder Alf-Gøran Knutsen.

Ren mat betyr alt

Laks er en av de mest populære matvarene hos Whole Foods Market og de har kun tre leverandører, hvor Kvarøy er den eneste norske.

Men hvordan i all verden kunne dette skje? Og det i et land, USA, hvor det er en ekstremt stor skepsis til oppdrettslaks? Svaret finner vi i filosofien som Kvarøy Fiskeoppdrett har vært tro mot – fra dag én: Ren mat.

– Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.

Knallharde krav

Hva betyr det så i praksis? Jo, blant annet dette:

  • Null kjemikalier og medisin
  • Bru av rognkjeks for å bli kvitt lakselus
  • Null bruk av kobberimpregnerte nøter
  • 20 prosent mindre fiske per merde
  • Eget fôr, utviklet i samarbeid med Biomar
  • Ingen kunstige fargestoffer
  • Ingen import av soya fra Brasil

Dette er innsatsfaktorer som har blitt ekstremt verdsatt på det amerikanske markedet. I tillegg har Kvarøy Fiskeoppdrett sikret seg et knippe miljø-sertifikater som gjør dem helt unike i verdenssammenheng.

– Når vi blant annet kan dokumentere at vi kun bruker 0,48 prosent fisk per kilo produsert fisk, så har vi en netto gevinst som er gull verdt i markedsføringen.

LAKSEPARADISET: Kvarøy Fiskeoppdrett har unike lokasjoner for fisken. Her steiler bratte fjell over dype fjorder med optimale strømforhold takket været møtet mellom det kalde vannet fra Arktis og den varme Golfstrømmen.

Den verdifulle arven

Hvordan ser så fremtiden ut?

– Vårt klare mål er å bygge en bedrift som kan leveres til de kommende generasjoner. Kvarøy Fiskeoppdrett er tuftet på en arv og den skal vi levere videre, sier Alf-Gøran.

Et ledd i denne prosessen, er å sørge for at den unike kvaliteten på laksen kan bevares i alle ledd. Derfor er man nå i full gang med å lage systemer som gjør det mulig å spore fisken fra merder til butikk.

Vanntett kvalitet

– Vi vet at det eksisterer svindel og juks på det internasjonale markedet, dette vil vi forhindre ved hjelp av dokumentasjon som er vanntett, sier Alf-Gøran.

Et annet grep er bruk av ”robot-fisker” som svømmer rundt i merdene. Fisker som samler inn data som igjen kan bevise at fisken har det bra. Dette er også roboter som har kamera som kan scanne nøtene og avdekke svakheter med tanke på rømmingsfare.

– Oppdrettsnæringen er fortsatt ganske ny og vi har veldig mye å lære av olje- og gassindustrien med tanke på kvalitetssikring, sier Alf-Gøran Knutsen.

GARANTERT EKTE: – Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.