Helgelending på juletur til Antarktis

Håkon W. Skog Erlandsen startet romjula på utradisjonelt vis, og er nå på vei til å erobre nok en topp i «The Seven Summits»: Vinson Massif i Antarktis (4892 moh.).

Følg Håkon W. Skog Erlandsen på ferden opp mot toppen av Antarktis: Vinson Massif (4892 moh.).

Lokalbanken følger Håkon Skog Erlandsens reise opp på «the seven summits». Han skal altså bestige de høyeste fjelltoppene på hvert av de syv kontinenter. Nå er turen kommet til jordens sydligste kontinent, Antarktis, der målet er å bestige Vinson Massif (4892 moh.). Han har saksofonen på ryggen som alltid, og vil oppdatere alle helgelendinger på vei opp mot toppen med noen små historier fra turen.

Følg reisen hans skritt for skritt her

25. desember – Reisen starter

Håkon reiser fra Helgeland til Antarktis. Første stopp er i Punta Arenas

28. desember – Punta Arenas

Håkon Skog Erlandsen og Thomas Lone
Håkon reiser med en klatrekamerat fra Norge, som heter Thomas Lone. Håkon og Thomas klatret Everest sammen tidligere i 2019.

Håkon er i Punta Arenas, hvor han har en pit stop før han flys til Antarktis i et stort transportfly fra Russland. Håkon skriver:

«Det er dag to i Punta Arenas, som da er den sørligste byen før Antarktis. Her har vi ordnet noe utstyr og sjekket alt for funksjon.

I dag leverte vi også bagasjen inn til sending nedover. Etter planen skal vi reise til basen på Antarktis, Union Glacier, kl 07.

Været her endrer seg svært raskt, så om avgangen går etter planen vet vi ikke enda. Men sammen med oss på flyet er det mange internasjonale klatrelegender som også skal bestige samme fjell. Jeg reiser med en klatrekamerat fra Norge som heter Thomas Lone,som jeg klatret Everest sammen med. Formen er helt topp og vi er svært spent.Har akkurat snakket med venner og familie i Norge som sitter å feirer romjulen. Ganske emosjonelt å gå glipp av det, men tror vi går en fin reise i møte!»

30. desember – Union Glacier

Dag 1 på isen. Transportflyet fløy inn til Union Glacier, før ferden går videre med et nytt fly til første base camp 2136 moh.. Håkon melder fra teltet om gode temperaturer på ca -10, og spektakulær utsikt. Snart starter veien opp til Low Camp, som er en 7 km gåtur med sleder på slep langs en isbre.

31. desember – nyttårsfeiring i camp 1?

Etter 9.5 km med sleder og ryggsekk, er Håkon W. Skog Erlandsen og turkamerat Thomas Lone framme ved base camp. Det er fra -10c til -15c og det er svært tørr luft. Solen skinner, og den skinner voldsomt!

– Jeg hadde ikke forutsett at det skulle være så varmt, solen skinner og jeg er helt kokt i ansiktet. Vi er mer eller mindre eksponert for solen 24/7, forteller Håkon.

Alt går etter planen og forholdene har til nå vært bra. Det er riktignok meldt dårlig vær med vind i høyden, så det kan hende nyttårsfeiringen blir i camp 1. Landskapet er helt lamslående. Fra spisse fjell som stikker opp av intet, til snø-ørken som forsvinner i horisonten.

– Jeg føler meg veldig liten her jeg ligger, ca 1200 km unna sydpolen. Omringet av noen av de heftigste klatrerne i verden. Jeg gleder meg til fortsettelsen og jeg tror det blir kul musikk herfra, sier Håkon fra camp 1 på Sydpolen på vei mot Vinson Massif.

1. januar – Nyttårshilsen fra kalde pingviner på Antarktis

Håkon Skog Erlandsen og følget holder fortet på camp 1, og benyttet nyttårsdagen til en klatretur og til akklimatisering på 3250 Moh.

Været er dårlig, men nyttårsfeiring ble det: Satelitt-telefon til familien i Norge, og storslagen middag, nemlig pølser og potetmos.

Erlandsen forteller at han fikk en skarp vodka fra det russiske naboteltet, før alle i leiren samlet seg i midten av campen rundt midnatt med allsang og nedtelling til det nye året. Det ble til og med champagne og kake.

– Som en gjeng frosne pingviner står vi her i -20 og koser oss. Unik opplevelse å være på antarktis på nyttårsaften. Ønsker alle et godt nytt år! 

2. januar – En treg start på året

Første nyttårsdag ble en treg start på året for Håkon Skog Erlandsen. Heftig vær hindrer videre retning mot toppen, så første nyttårsdag ble brukt til nok en akklimatiseringstur. Denne gang gikk de over en isbré til et utkikkspunkt på 3100moh. Det er bra for alle å holde kroppen i gang, men været ser dessverre ikke til å være i bedring.

– Det ser ikke ut noen værluke, så vi må derfor prøve å gå videre slik det er, forteller Erlandsen Jazzathlete.

Planen er at andre nyttårsdag skal brukes til å nå siste camp på 3800moh.

– Kroppen kjennes bra og motet er oppe. Vi vet at denne campen er værhard, men skal vi klare dette må vi kjøre på, sier en realistisk optimistisk Håkon William Skog Erlandsen.

3. januar – Andre dagen i året ble likevel bra:

Været ga en liten åpning så Håkon og turkameraten gikk opp til high camp på 3774 Moh med utsikt over hele Antarktisk og målet for turen Vinson Massif.

Det var en en lang og svært kald tur, men helt nydelig. Her er luften den klareste i verden, og vi ser så langt øyet når. Det er perfekt stemning for å komponere musikk, forteller Erlandsen Jazzathlete.

Temperaturen er – 30 og luften er tørr, og solen skinner 24/7. Dette har resultert i heftig hoste og solbrent ansikt for helgelendingen, men han klager ikke:

– Kroppen kjennes bra, og hoste hadde jeg regnet med. I morgen er det hviledag, så jeg gleder meg til å skrive musikk. Jeg kaller dette en bra start på det nye året, sier Håkon William Skog Erlandsen.

4. januar – Storm og insomnia

Dag 6 på isen skulle være hviledag, men der ble en kjip hviledag i high camp på 3774moh. Værmeldingene var dårlige, men virkeligheten ble langt verre.

– Alle de ulike lagene i camp valgte å holde fortet da vinden tok seg opp over storm styrke, skriver Håkon via satelittelefon kl. 05 i dag.  

Dagen har gått til å sikre telt og utstyr fra å bli tatt av vinden, samt å fylle på med næring og planlegge videre aksjoner.

– Jeg ligger i skrivende stund å hakker tenner i soveposen i -50 effektive blå, men så lenge alle lemmer i behold, kan jeg ikke klage. Jeg håper været blir bedre i morgen, og i skrivende stund håper jeg også på litt søvn. Det har vært mange søvnløs netter fordi solen skinner 24 timer i døgnet. 

Håkon W. Skog Erlandsen

5. januar – Ingen skam å snu, men fremdeles håp

Dag 7 på isen ble en hard dag i high camp på vei mot det høyeste fjellet på Antarktisk, Vinson Massif.

– Vi har brukt hele dagen i dag til å sikre campen, ved å lage snøvegger og vindisolering. Ingen lett øvense i storm og mange minus, forteller Håkon, som ligger i soveposen å prøver å holde varmen. Utenfor teltduken er det ca -45 effektive kuldegrader.

– Det ligger et lavtrykk over fjellet nå og etter værmeldingen ser det ikke ut til å bedre seg før om 4 dager. Den tiden har vi ikke til rådighet. Toppen virker veldig nær, men også fjern. Psykisk tungt å ligge å vente på at været kanskje gir oss en mulighet. Ellers er formen på topp. Vi krysser fingre for at det åpner seg en luke, sier Håkon.

Lokalbanken krysser fingre og føtter for bedre vær, men husker også fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

6. januar – Det BLE konsert på toppen av Antarktis!

Det har vært et ublidt møte med vær vind; dårlig sikt, vindkast på 40 knop og 32 kalde kuldegrader: Men Jazzathlete Håkon W. Skog Erlandsen nådde enda et mål av de syv toppene: Vinson Massif (4892 moh.) på Antarktisk. – Jeg skal innrømme at jeg var redd i perioder, men nå kan jeg stolt si at jeg nådde toppen av Antarktis. En lang og iskald affære.

Prosjektet er som kjent ikke bare å nå toppene så raskt som Håkon legger opp til, men å spille konsert på toppen.
– I et helsikes vær rigget jeg opp til performance og mine klatrekamerater var så spent. Men dessverre i -55 effektive, kan vi ikke kalle den en konsert i alle fall. Et lite pip er det næreste jeg kom, før jeg pakket ned for å unngå frostskader på fingrene, sier Håkon.

– Jeg har i alle fall fått en øvre grense på det jeg driver med. Jeg er uansett stolt av å komme opp i disse omgivelsene.

Det var ikke alle som kom opp. 21 andre klatrere så seg nødt til å snu før toppen, deriblant Conrad Anker. Conrad Anker er en amerikansk fjellklatrer og forfatter som var teamleder for North Face klatreteam i 26 år fram til 2018.
– Vårt følge var de eneste som kom opp, så nå ligger jeg stolt, iskald og værfast på 3774 moh. Jeg håper på en luke slik at vi kommer oss ned på base camp, melder Håkon via satellittelefon.

Toppen er nådd, men turen er på langt nær over. Og reisen hjem kan også bli vanskelig:
– Det er fortsatt svært vanskelig å komme seg tilbake til sivilisasjon, da vår rute tilbake til sør-amerika er steng på grunn av storm. Men jeg er glad likevel, sier Håkon og lover å komme med oppdatering i morgen.

 

8. januar – Film og snacks i teltet 2100 moh. 

Vår værfaste helgelending Håkon Skog Erlandsen har endelig kommet seg ned til base camp på 2100 moh., og omgivelser som er mye tryggere. Det ligger et lavtrykk over hele den vestlige delen av Antarktis, og lavt skydekke. De venter på å kunne fly til Union Glacier, hovedbasen på denne siden av Antarktis, men foreløpig må de bli der de er.

– Det er mye bedre temperatur her i base camp, og vi kan kose oss med bare -15c om natten. Da i kombinasjon med snacks og film er dette rene luksusen, oppsummerer Håkon William Skog Erlandsen.

Hvis været letter ytterligere og det blir mulig å hente følget over til hovedbasen, er flyturen fra Antarktisk fremdeles langt unna, fordi flytrafikken fra Chile ikke er mulig.

– Men dette er normalt på dette kontinentet, så vi smører oss med tålmodighet og håper på at været letter. Det er flott å være her uansett, sier Håkon William Skog Erlandsen mens han momser snacks.

Lokalbanken kommer med oppdatert informasjon fra Pingvin-land når Antarktisk-eventyret kan avsluttes. Med dette har Håkon Skog Erlandsen besteget fem av syv topper i sin «Seven Summits Challenge». Aconcagua i Sør-Amerika (6961 moh), Vinson Massif i Antarktisk (4892 moh), Kilimanjaro i Afrika (5895 moh), Denali i Nord-Amerika (6194 moh) og Mount Everest i Asia (8848 moh). Elbrus har han prøvd seg på, men måtte snu, og dermed gjenstår Elbrus i Europa (5642 moh) og Carsteinsz Pyramid (Puncak Jaya) i Australia New Guinea (4884 moh).

10. januar – Værproblemer, frostskader og vakker musikk

Dag 11 og 12 på isen og Håkon William Skog Erlandsen med følge er fortsatt værfast i base camp, fordi det er umulig å hente dem ut med fly. Sesongen har vært unormal i forhold til lavtrykk over kontinenter, noe som gjør logistikken vanskelig. Flere team kommer ned fra de høye campene, og har samme utfordring.
– Svært mange har frostskader på grunn av lave temperaturer og høy vind. Ingen ser ut til å må amputere, men de behandles fortløpende, forteller Håkon Jazzathlete.

Det er meldt litt bedre vær i morgen, og det vil muligens gi et vindu til å dra til hovedcampen på Antarktis. Men de må fortsatt komme seg tilbake til Chile før reisen hjem virkelig er et faktum. Det er varmt på dagen og ca -16c om natten. Stemningen er fortsatt god, men alle håper på flyfrakt i morgen.

– Vi er ca 35 personer i base camp hvor alle er vant til dette. Så vi fyller dagene med avslapping og sosialisering. Saksofonen har vært et sentralt element i det. Matrasjonene holder fortsatt noen dager til, men vi må virkelig komme oss ut snart, sier Håkon William Skog Erlandsen.

 

Håkon W. Skog Erlandsen kommer tilbake til sivilisasjonen etter 15 dager på isen

13. januar – Tilbake til sivilisasjonen!

Dag 13 på isen var ikke noe særlig å skrive hjem om for Håkon skog Erlandsen. Været var på ingen måte samarbeidsvillig, og dagen ble brukt til å stirre i teltduken og spise sjokolade. Den fjortende dagen, derimot, skjer det noe, forteller Håkon Jazzathlete.

– På natten inn mot vårt fjortende døgn på isen skjer det noe. En liten bris drar tåken bort fra landingsstripen på isbreen vi sov på, og det blir et nydelig dagslys i flott sol. Vi stod opp tidlig for å sitte klar ved walkie talkie om oppdateringer på eventuelle fly som kunne hente oss; Yes, it’s happening’’, hørte vi fra en walkie. Vi pakket leir og stilte oss klare som små barn på første skoledag. Lyden av en twinturbo kom nært, det landet og vi hoppet på.

Endelig ble det fortgang der følget reiste til Union Glacier, logistikk-basen på Antarktis. Der ventet et russisk transportfly som tok dem tilbake til Chile og Punta Arenas.

– Endelig tilbake til sivilisasjon! Har akkurat dusjet for første gang siden julaften. Nå skal jeg bestille nye billetter hjem siden vi mistet våre originale pga. været. Så skal jeg ringe mamma, tror hun er spent på oppdatering fra sin lille solbrente ekspedisjonist. Antarktis var vanvittig herlig. Det bød på utfordringer og medvind, solskinn og vind. Jeg sitter litt stum for øyeblikket, men svært fornøyd og takknemlig.

Starten på 2020 ble bra for vår helgelending og eventyrer. Lokalbanken vil definitivt høre mer fra denne karen, og tenker at han kan være med å inspirere både gamle og unge til å nå sine mål.

Brenner for et sterkere Helgeland

Maren Remmen, Lotte Nygård-Forsmo og Kristian Varem.
BRENNENDE SJELER: – Helgeland har absolutt alt som skal til for å lykkes. Nå vil vi være med på å hjelpe folk og bedrifter til å ta regionen til nye høyder, sier de tre nyansatte i Helgeland Sparebank, f.v. Maren Remmen, Lotte Nygård-Forsmo og Kristian Varem.

De kommer fra reiseliv, havbruk og skolebenken – med ett brennende ønske: – Skape et enda sterkere Helgeland. Møt Helgeland Sparebanks nye drivkrefter.

– Vi har jo alt!

Lotte Nygård-Forsmo (37) i Helgeland Sparebank trenger bare stikkordet ”Helgeland” før hun er i gang:
– Reiseliv, landbruk, havbruk, industri, avanserte databedrifter. En perfekt blanding av unike opplevelser og kompetansearbeidsplasser.

Lotte Nygård-Forsmo
ENORMT POTENSIAL: – Med en region som går fra hav til fjell og kryr av unike opplevelser og flotte bedrifter, er Helgeland kanskje Norges mest spennende region akkurat nå, sier Lotte Nygård-Forsmo.

EN NY GIV

Nygård-Forsmo har vokst opp mellom bordene hos Laksforsen Turistcafé. Nå følte hun at tiden var inne for å prøve noe annet. Og valget landet på Helgeland Sparebank i Mosjøen, hvor hun går inn i rollen som rådgiver på personmarkedet.

– For oss som bor i kommunene rundt Vefsn er det flott at det finnes sterke merkevarer som tilbyr attraktive muligheter på jobbmarkedet, sier Nygård-Forsmo. Hun skal pendle til og fra jobben i banken.

Maren Remmen
DEN GODE HJELPEREN: Hun har jobbet for både Elkem og Nova Sea. Nå ser Maren Remmen frem til å hjelpe andre bedrifter. – Å få en slik mulighet i hjembyen er helt fantastisk.

ENDELIG HJEMME IGJEN

Maren Remmen (34) hadde en spennende og utfordrende jobb som regnskapssjef hos Nova Sea på Lovund. Etter fire år i havgapet ble imidlertid hjemlengselen for sterk.

– Jeg har allerede kjøpt meg et hus og gleder meg til å komme hjem igjen, sier Remmen.

Hun har en master i økonomi fra Tromsø og har fire års fartstid fra økonomi-avdelingen til Elkem. Nå ser hun frem til jobbe i bedriftsmarkeds-teamet til Helgeland Sparebank, og være ansiktet utad overfor kundene i Mosjøen og omegn.

– Det jobbes tett mellom avdelingene på hele Helgeland i banken, og det er noe jeg ser fram til. Det skjer jo så mye spennende i regionen og jeg gleder meg virkelig til å kunne være en aktiv sparringpartner for de som ønsker å skape verdier og vekst, sier Remmen.

Kristian Varem
LEI AV STORBYEN: Etter fire år i Trondheim er Kristian Varem glad for å komme hjem til en by hvor alt er nært. – Når du kan kombinere dette med en jobb som gir deg store utfordringer, så blir det ikke bedre enn det.

NÆRHET TIL ALT

Hjem flytter også Kristian Varem (23). Han har tatt en bachelor i økonomi og administrasjon i Trondheim. Og etter fire år i Trøndelag, fristet det ikke å forbli i storbyen:

– Mosjøen passer meg helt perfekt. Her kan du kombinere en spennende jobb med nærhet til natur, venner og familie.

Varem skal inn i jobben som rådgiver på personmarkedet til Helgeland Sparebank. Og han er overbevist om at nettopp denne regionen kommer til å vokse kraftig i årene som kommer:

– Da er det veldig givende å få lov til å bli med på et slagkraftig lag hvor alle har som mål å skape drivkraft og økt vekst. For å si det sånn, motivasjonen er 100 prosent, understreker Varem.

«Mosjøen passer meg helt perfekt. Her kan du kombinere en spennende jobb med nærhet til natur, venner og familie.»

Kristian Varem (23)

DEN GODE FØLELSEN

For lederen av personmarkedsavdelingen i Mosjøen, Svein Hansen (49) er det en god følelse å kunne rekruttere nye og sultne folk til banken.

– Vi trenger alltid nytt blod og friske øyne. Med våre tre nye ansatte har vi også sikret oss verdifull erfaring fra ulike bransjer. Det kommer våre kunder til gode.

Svein Hansen
DEN NYE GIVEN: Lederen for personmarkedet i Helgeland Sparebank i Mosjøen, Svein Hansen, er stolt over at bedriften har klart å rekruttere flinke og erfarne medarbeidere. Som en bank med lokal forankring går vi hånd i hånd med de som bor og jobber her. Da trenger vi et slagkraftig team.

Det har skjedd mye på Helgeland. I Vefsn er det stadig flere som ser at stoltheten har steget med flere hakk.

– Det er en voldsom entusiasme her nå og da skal vi som bank bidra til at det kan skapes enda mer aktivitet, sier Hansen.

Et tegn på dette er at også selve banklokalene skal pusses opp slik at bedriften er godt rustet til å møte den nye tiden.

Les også: Engasjert for et sterkere Helgeland

EN EKSTRA MOTIVASJON

Som en bedrift med lokal forankring og eierskap, går Helgeland Sparebank hånd i hånd med næringsliv og befolkning. Og for de tre nyansatte er nettopp dette en ekstra motivasjon:

– Du blir – om mulig – litt ekstra engasjert når du jobber i en bedrift som er en sentral aktør som aktivt støtter opp om lokal kultur og idrett, sier Nygård-Forsmo.

– Etter å ha jobbet i mange år med ”tallknusing” skal det virkelig bli godt å bli kjent med alle de offensive bedriftene i regionen. Jeg er overbevist om at vi står foran en fantastisk og fascinerende reise, sier Remmen.

– Som nyutdannet er det jo dette en ekte vinn-vinn situasjon. Det å kunne flytte hjem og samtidig kapre en jobb hvor du kan bidra til å skape et bedre samfunn, sier Varem.

Samarbeid for Heile Helgeland

Arvtageren til vivilheim er Heile Helgeland. Det handler om at vi må rekruttere flere mennesker til Helgeland. Lokalbanken er en bidragsyter og heiagjeng til Heile Helgeland.

– Lokalbanken på Helgeland ser at prosjektet Heile Helgeland er godt i gang med sitt arbeid og sprer blant annet gode saker om hva som skjer i vår region, sier Markeds – og kommunikasjonssjef Majken Hauknes

Rekruttering til Helgeland

Heile Helgeland skal ha en helhetlig tilnærming til rekruttering og skal blant annet også jobbe med å beholde den arbeidskraften vi tiltrekker oss. Bak satsingen står en rekke engasjerte bedrifter, offentlige virksomheter og kommuner.

Det er spesielt viktig å satse på nyutdannede, mener Caroline Moen Eide – prosjektleder i Heile Helgeland.

– Så langt har vi fått lansert den digitale satsingen. I løpet av 2020 skal vi også i gang med aktivitet med formål om å forbedre mottak og ivaretakelse av nye helgelendinger, forteller prosjektleder i Heile Helgeland, Caroline Moen Eide.

Rekrutteringsprosjektet har nå lansert sin nye nettside. Der kan du lese gode historier fra hele Helgeland for at vi skal lære av hverandre og bli bedre kjent med de ressursene vi har:

Besøk nettsiden til Heile Helgeland. 

– For å lykkes må vi samarbeide. Innbyggertallene går ned på Helgeland. Samtidig har regionen en demografisk utvikling som tilsier at vi blir stadig flere eldre, og stadig færre unge. Dette er en trend vi må snu. For å lykkes må vi jobbe helhetlig og strategisk – og vi må alle dra lasset sammen. En viktig del av dette arbeidet er å samle Helgeland og jobbe målrettet for å forsterke det digitale fotavtrykket til regionen, forklarer prosjektleder i Heile Helgeland, Caroline Moen Eide.

Partnere

Lokalbanken er en selvskrevet partner i prosjektet. Prosjektlederen oppfordrer flere bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter til å ta kontakt.

– Mange bedrifter er med som partnere, men vi trenger flere med på laget for at denne satsingen skal bli så slagkraftig som vi håper og ønsker, forteller Caroline Moen Eide.

Hun tror dessuten at det er viktig at ledere blir flinkere til å se mangfold og ressursene til de unge.

– Alle må ikke ha 25 års erfaring. Det er viktig å satse også på nyutdannede, og de som kanskje ikke har erfaring fra bransjen de skal ansettes i, mener prosjektlederen.

Du kan følge med på prosjektet Heile Helgeland i sosiale medier.

 

#Fjellpiken lever ut drømmen

– Han er en udugelig jakthund, men utrolig godt selskap, ler Elisabeth. Hun snakker om sin faste turkompis, Odin.

Elisabeth (25) prøvde seg på jusstudier i Bergen, men fant ganske fort ut at for å leve det livet hun ville ha, så måtte hun nordover igjen.


Saken er opprinnelig publisert av Heile Helgeland – et samarbeidsprosjekt med en helhetlig tilnærming til rekruttering. Bak satsingen står en rekke engasjerte bedrifter, offentlige virksomheter og kommuner – deriblant Lokalbanken på Helgeland. 


Noen kjenner henne kanskje som “fjellpiken” på Instagram. I løpet av kort tid har Elisabeth Kristin Målvatn fått over 16000 følgere. Her gir hun oss glimt fra sine eventyr på Helgeland, og du skal være en ganske innbitt sofagris for å ikke høre fjellet rope på deg når du tar del i den engasjerte friluftsjentas fantastiske opplevelser. Instagram-eventyret startet med at hun la ut et bilde av seg selv og en fisk.

– Jeg fikk overveldende mange likes, og siden har det bare blitt mer og mer.

Ikke ensom

Elisabeth kommer fra en familie av bønder, friluftsfolk og jegere. Hun vokste opp i Hemnes, henholdsvis hos faren på lille Målvatn fjellgård og hos moren øverst i Leirskardalen. Selv har Elisabeth kjøpt hus nederst i Leirskardalen hvor hun bor sammen med 3 år gamle Odin, en flat coated retriever. Om det er ensomt?

– Aldri. Hver eneste dag gjør jeg noe friluftsrelatert, og halvparten av turene går jeg alene. Jeg har gjerne med meg venninner, familie eller jaktkompiser, men er kresen på selskapet. Folk som klager over været, at det er for slitsomt, for kjedelig eller folk som ikke ser hvor vakker naturen er, vil jeg ikke ha med. Selv sjekker jeg aldri værmeldingen, og blir aldri skuffet, forteller Elisabeth.

Odin er likevel med uansett vær.

– Han er en udugelig jakthund, men utrolig godt selskap, ler Elisabeth.

I løpet av kort tid har Fjellpiken Elisabeth Kristin Målvatn fått over 15000 følgere av sin friluftsprofil på Instagram.

Hjem til utdanning og jobb

Etter videregående startet hun med jusstudier i Bergen, men etter kort tid fant Elisabeth ut at det ikke var noe for henne. På Mo hadde hun muligheten til å ta utdanning på høyskolenivå. Hun flyttet nordover igjen, og valgte sykepleierstudiene blant annet for å ha fleksibiliteten som følger med dette yrket.

– Jeg trives i jobben som sykepleier, og har muligheten til å ta vikarjobber på mange forskjellige steder slik at jeg kan sette sammen min egen jobbhverdag. Det passer meg veldig bra, for da har jeg muligheten til å dra til fjells når jeg vil. Mange omtaler friluftsliv som en hobby eller interesse, men for meg er det en livsstil.

Elisabeth jobber som sykepleier ved Helgelandssykehuset.

Unik natur

Hun brenner for Helgelandsnaturen som hun mener er unik.

– Jeg har jo røttene mine her. Mange skriver til meg at de misunner oss mulighetene vi har her. Helgeland er smalt, og vi har mange forskjellige jakt-, fiske- og friluftsområder på kyst og innland. Vi har alt. Midtvinters er jeg på isfiske, skitur og topptur. Når våren kommer fisker jeg sjøørret. Den er større her, det er mer av den og den er lettere å få. Det er helt sjukt her på Helgeland!, utbryter hun engasjert.

Hun forteller videre at det aller beste med Helgeland likevel er folket.

– De er så inkluderende. Man kan være seg selv her, og det er viktig for meg.

Høy puls

Når du snakker med Elisabeth er det ikke vanskelig å skjønne følelsene og engasjementet som ligger bak. Hun vet hva hun holder på med, og mangler ikke argumenter.

– Det er fint at folk vil vite og de må gjerne spørre hvorfor jeg gjør dette, sier hun og viser til en lang liste hun har lagt ut på Instagram hvor hun har forklart hvorfor hun jakter rev, og at det ikke er noen motsetning mellom å jakte på et dyr og å elske det.

Tror du alle har et jaktinstinkt?

– Ja. Eller, folk er jo forskjellige. Min bestemor tok livet av en rype i en snare en gang. Jeg tror hun angrer enda.

Hun får høy puls når hun snakker om jakt, forvaltning, rovdyr- og landbrukspolitikk, hun er inderlig imot å ødelegge den skjøre naturen vår med vindmøller, og hun forstår ikke folk som kan kjøpe kjøtt uten merket “Nyt Norge” og samtidig klandre henne for å jakte ville dyr som har levd hele sitt liv i fri natur.

– Da mener jeg man er ignorant.

For Elisabeth er friluftslivet frihet, tilfredsstillelse og en fullstendig tilstedeværelse i øyeblikket.

Røres til tårer

Elisabeth er glad hun ikke er politiker, da hun etter egen mening hisser seg for mye opp når det handler om disse temaene. Da tar hun heller en tur på fjellet. Kanskje aller helst hjemme, rundt Målvatnet.

– Jeg føler meg fri der. Innimellom kommer det øyeblikk – og du kjenner det igjen – når du kommer til et spesielt sted inne i deg selv. Det handler om å slite litt. Om å gå opp et fjell. Å prøve å få fisken til å bite. Å finne rypa. Når jeg når toppen, når fisken biter og jeg har tatt den rypa, da føler jeg en ekstrem glede. Det roer seg inne i meg, og den følelsen blir sittende. Det er frihet, tilfredsstillelse og en fullstendig tilstedeværelse i øyeblikket. Det er så vakkert at jeg noen ganger røres til tårer.

Les flere historier fra Heile Helgeland her. 

HELT HEKTA på Helgeland

Rolf Einar jensen
Tre år etter at han begynte som vikar, er Rolf Einar Jensen personmarkedssjef i Helgeland Sparebank avd. Mo i Rana.

Når du bestemmer deg for å bestige 100 fjelltopper på Helgeland på ett år, alle over 1.000 meter høye, har du definitivt blitt forelsket i din egen region.


Saken er opprinnelig publisert av Heile Helgeland – et samarbeidsprosjekt med en helhetlig tilnærming til rekruttering. Bak satsingen står en rekke engasjerte bedrifter, offentlige virksomheter og kommuner – deriblant Lokalbanken på Helgeland. 


– Ja, det kan nok beskrives som litt galskap, samtidig var det en fascinerende utfordring.

Rolf Einar Jensen (28) er bankmannen som til fulle har bestemt seg for å oppleve hele Helgeland.

Rolf Einar Jensen
TROSSER VÆR OG VIND: Rolf Einar Jensen stortrives i helgelandsnaturen. Her fanget inn i et klassisk øyeblikk hvor det – typisk nok – både er sol og regn samtidig.

MÅLRETTET SATSING

Men det begynte ikke der for en Alterneset-gutt som tidlig ble bitt av langrenns-basillen. Det handlet om trening, trening og atter trening. Om det rette skiparet, den rette strukturen, den rette innstillingen.

– Jeg levde i en boble. Langrenn betydde alt. Du ville hele tiden bli litt bedre, litt raskere. Det var det som drev deg frem når du skulle ut på en løpeøkt en regntung oktober-kveld.

Det var der Rolf Einar kom frem til sin personlige filosofi: – Jo mer du trener, jo bedre blir du.

Rolf Einar Jensen
TOPP-FRELST: – Det er en fantastisk følelse når du kommer til toppen av fjellet og kan skue ut over det magiske landskapet, sier Rolf Einar Jensen. Dette bildet er fra Stormdalsfjellene i Saltfjellet nasjonalpark.

1.000 TIMER I ÅRET

Dette innebar 1.000 timer i året og høydepunktet kom under NM i Harstad i 2015, med en åttendeplass på fem-mila med individuell start. 5:09,9 bak vinneren Eirik Brandsdal, men foran meget kjente navn som Eldar Rønning, Emil Iversen og Niklas Dyrhaug.

Så er det slik at det er tilfeldigheter og marginer som avgjør hvem som blir VM-stjerne eller ikke. Rolf Einar drømte aldri om en slik tittel, målet var kun å gjøre det så godt som mulig.

HJEM TIL HELGELAND

Parallelt med skisatsingen flyttet Rolf Einar til Tromsø for å ta en bachelor i økonomi og administrasjon. Og det ble også ett år i Sparebank 1 Nord-Norge i Ishavsbyen. Men det var noe som manglet.

– Du kan godt kalle det hjemlengsel. Det handlet om familie, venner, tilhørighet.

Så i 2016 flyttet han hjem til Mo. Fikk jobb som personkunderådgiver i Helgeland Sparebank. Først som vikar, så fast jobb. Elite-satsingen på langrenn ble byttet ut på fjellløp. Og da av typen ultra, hvor de lengste kunne vare inntil åtte timer.

Rolf Einar Jensen
MÅ VÆRE I BEVEGELSE: – Etter en travel dag på jobb med mye tenkearbeid, er det befriende for kropp og sjel å ta en løpetur. Det handler om å finne den gode balansen, sier Rolf Einar Jensen.

EN MAGISK REGION

Og det er her overgangen skjer. Hvor naturen ble en stadig viktigere del av livet til en ung mann som også jobbet knallhardt for å bli kjent med finansnæringen. Gi ham stikkordet Helgeland, og du kan få en times foredrag om de eventyrlige mulighetene som skjuler seg bak neste sving, neste fjord, neste fjell.

– En magisk kyst, isbreer, naturparker, skoger, daler, vann. Mulighetene er endeløse innenfor korte distanser. Uansett hvilken tid det er på året, så finnes ligger det eventyrlige opplevelser og venter på deg. Dette er et Norge i miniatyr. Du er bare å åpne døra og starte på reisen.

BRATT OG FORT

Det var denne lidenskapen som førte til at Rolf Einar og en kompis bestemte seg for å bestige samtlige fjelltopper på Helgeland som var over 1.000 meter. På ett år. Og da snakker vi om 100 fjelltopper. Noe de også klarte.

– Det var noen brutalt tøffe turer, de lengste varte i 17 timer, men da var vi også innom flere topper.

Så har det også gått fort og bratt – rent karrieremessig. I en alder av 28 er Rolf Einar blitt personmarkedssjef i Helgeland Sparebank. Med ansvar for 35.000 kunder og en stab på 15 medarbeidere.

Det er her han kan trekke veksler på treningsregimet fra satsingen på langrenn.
– Jeg har stor sans for delmål, en organisert hverdag og et ryddig skrivebord.

Men hva er så den viktigste egenskapen for en bankmann?

– Evnen til å snakke med folk. Her i banken møter vi kunder i alle livets faser. Den første boligen, konto til barna, skilsmisser og dødsfall. Og for oss er det et stort privilegium å få lov til å være med på denne reisen.

Rolf Einar Jensen
TRENGER TETTERE SAMARBEID: – Jeg har virkelig tro på at veien til videre suksess for Helgeland er et økt og styrket samarbeid på tvers av kommunale og næringsmessige grenser. Det ligger så mange muligheter her, et stort og uforløst potensial, sier Rolf Einar Jensen.

UNIKE MULIGHETER

For en mann som er helt hekta på Helgeland, er det heller ikke tilfeldig at han er ansatt i en bedrift som har hele regionen som marked:

– Jeg har virkelig tro på at veien til videre suksess for Helgeland er et økt og styrket samarbeid på tvers av kommunale og næringsmessige grenser. Det ligger så mange muligheter her, et stort og uforløst potensial.

For er et det noe Rolf Einar brenner for, så er det å bidra til vekst. Å være med på et lag som vil skape noe. Knytte bånd, starte synergier, fremme positivitet:

DET ER NÅ DET SKJER

– Jeg vil nok påstå at jeg er en tålmodig mann, at jeg har lang lunte. Men hvis det skulle være noe som får meg til å tenne på alle pluggene, så er det følelsen av at folk ikke yter sitt beste. At de sluntrer unna.

Så hva blir konklusjonen?

– Vi på Helgeland har absolutt alle muligheter. Alt ligger til rette. Nå er det opp til oss som bor her å gripe sjansen.

Første fabrikk til mølla

Torstein Dale Sjøtveit i Freyr
– Vi har kraftoverskudd i Norge, og noe av det ligger på Helgeland, forteller arbeidende styreleder i Freyr, Torstein Dale Sjøtveit.

Prognosene til bilindustrien viser at det vil være behov for 40 batterifabrikker i det europeiske markedet i 2030. Hvorfor mener Freyr at Mo i Rana er et egnet sted for å etablere en batterifabrikk og dermed nå målet om å være en av de første tilbyderne?

– Vi har kraftoverskudd i Norge, og noe av det ligger på Helgeland. Det er dessuten nok areal her til å bygge en fabrikk. Sist, men ikke minst er det en kultur for industriell tenkning der blant annet ansatte er vant til å arbeide skift, oppsummerer arbeidende styreleder i Freyr Torstein Dale Sjøtveit.

Selskapet har hatt kontakt med andre områder i Norge som har samme type fortrinn som Mo i Rana, men det har enten vært begrensinger på areal eller mennesker.

– Det er faktisk ikke så mange steder i Norge det er mulig med en slik stor etablering som vi skal få til i Mo i Rana. En fabrikk som dette krever en by med godt over 20 000 innbyggere, flatt landareal å bygge på, i tillegg til en kommune og næringsliv som vi kan samarbeide tett med.

Kappløp

Med en forretningsmodell som er mer kostnadseffektiv enn konkurrentene, kan Freyr vinne kappløpet om å bli en av de 40 batterifabrikkene som Europa har behov for i framtiden.

– Marginene er gode nå og vi vet at det kommer stadig flere konkurrenter i markedet. Ikke minst vil Asia med Kina og Japan i spissen, kunne tilby produksjon av battericeller i framtiden. Antagelig mindre bærekraftig enn det Norge kan levere, legger Sjøtveit til.

Helgeland er en av regionene i Norge som har et kraftoverskudd, og er dermed en god lokasjon for å bygge battericellefabrikken.

Det er et viktig fortrinn å være tidlig ute å få gode erfaringer, og for å sikre at viktige kunder velger Freyr som leverandør. Dette er bakgrunnen for å selskapet ønsker å bygge pilot av battericellefabrikken i Mo Industripark. Med en slik fabrikk kan Freyr starte produksjonen allerede i 2021, mens de venter på at den store battericellefabrikken skal stå ferdig i slutten 2023.

– Timing er viktig, og vi har allerede potensielle kunder som har uttrykt interesse for at de ønsker å kjøpe batterier tidligere, sier han.

Både kunder og gode samarbeidspartnere er viktige, påpeker Sjøtveit, som har et stort nettverk både i Europa og Asia. Selv har han 40 års erfaring fra industrien – deriblant 27 år i Hydro og sju år i Sarawak Energy.

– Vi vil samarbeide med partnere fra andre deler av verden som er ledende innen teknologi for batteriproduksjon. Vi jobber også med å kontinuerlig med å knytte til oss investorer, som er avgjørende for at industrieventyret skal bli en realitet, sier Sjøtveit.

Konflikt om utbygging

Ikke alle er enige om at en utbygging av vindmøllepark på Sjonfjellet er veien å gå for å sikre god tilgang på kraft.

– De demokratiske prosessene skal gå sin gang, både i Rana kommune og Nesna kommune, før vi vet om vindmølleparken kan realiseres, mener styrelederen. Vi jobber uansett for en etablering av batterifabrikk, der utbygging av Sjonfjellet er en av brikkene.

– Jeg jobber for det jeg har tro på, og er ikke opptatt av spill og strategier. Jeg og selskapet ønsker å være ærlig hele veien, og ha en best mulig dialog med lokalsamfunnet. Vi jobber med forretningsmulighetene i prosjektet, og når det gjelder formalitetene rundt en etablering, er det til syvende og sist demokratiet som avgjør både om det blir en batterifabrikk i Mo i Rana, og om det blir vindkraftutbygging på Sjonfjellet, avslutter Sjøtveit.

ENGASJERT – for et sterkere Helgeland

Mats Søreng, Ida Varem og Tina Endresen.
EN LYSENDE FREMTID: De er unge, de er engasjerte og de vil skape et sterkere Helgeland. – Det er et stort privilegium å få lov til å være med på denne utviklingen, sier f.v. Mats Søreng, Ida Varem og Tina Endresen.

To reiste ut og skulle aldri komme tilbake. Den tredje drømte alltid om Mo. Nå er alle tre hjemme igjen – på samme arbeidsplass.

– Det var jo ikke dette som var planen.

Grafisk designer Tina Endresen (30) er i full gang med å fornye hele den visuelle profilen til Helge­land Sparebank. Men det var ikke Mo i Rana som var stedet hun så for seg da hun vokste opp på Storforshei. Eller da hun flyttet til Southampton for å studere illustrasjon og design.

Tina Endresen
KREATIVE LØSNINGER: – Jeg har alltid elsket tegning, maling og design. Nå kan jeg bruke denne interessen og kunnskapen for å skape en mer tilgjengelig lokalbank, sier Tina Endresen.

Kjærlighetens makt

30-åringen som alltid har elsket tegning og maling, har i tillegg til England vært innom Trondheim og Elverum. Men så var det dette med kjærligheten. En påskeferie var nok.

I dag er hun mamma til to barn og har jobbet som lærer, frilanser og vært designer hos Heymat og Evry. Men Helgeland Sparebank hadde andre planer:

– Vi er kontinuerlig på utkikk etter flinke folk og nytt blod. For oss var Tinas bakgrunn og erfaring midt i blinken, sier HR-sjef Ann Karin Krogli.

Mats Søreng
DET STORE BILDET: – Å jobbe med compliance byr på store utfordringer og spennende oppgaver. Jeg gleder meg til å bli skikkelig varm i trøya, sier Mats Søreng.

Skulle ut – kom hjem

En annen nyansatt er Mats Søreng (32) fra Utskarpen. Han hadde samme visjon som Tina, han skulle ut. Det ble bachelor i organisasjon og ledelse i Bodø, og planen var en
master i «Innovasjon og kunnskaps- utvikling» i Grimstad. En sommerferie etter endte studier torpederte de planene, for på Helgeland dukket kvinnen i hans liv opp.

Etter jobber på NRK sitt lisens­kontor og på Evry, dukket sjansen opp hos Helgeland Sparebank. Nå er tobarnspappa Mats nyansatt fagansvarlig for compliance i avdeling for risikostyring.

– En fascinerende jobb hvor jeg akkurat nå prøver å skaffe meg en oversikt over hvordan alt henger sammen. Finansnæringen er strengt regulert, både nasjonalt og internasjonalt. Da blir det min jobb å holde et øye med at alt vi gjør er i henhold til lover, regler og forskrifter.

– Mats har jeg hatt gleden av å intervjue tidligere, det var et inter­vju som satte spor, så da han kom på søkerlisten på denne stillingen var vi veldig fornøyd, forteller Krogli.

Ida Varem
ENDELIG HJEMME: – Drømmen var jo alltid å komme hjem til Mo. At det kunne kombineres med en fantastisk jobb er jo en ekte vinn-vinn situasjon, sier Ida Varem.

Hun som ville hjem

Den tredje nyansatte hos Helgeland Sparebank, Ida Varem (29) fra Båsmo, hadde, i motsetning til sine to kolleger, alltid en drøm om å flytte hjem.

Men det passet seg liksom aldri, særlig siden kjæresten ikke syntes dette var noen god idé.

Dermed var det en singel 29-åring med en bachelor i økonomi og administrasjon og fire års erfaring fra SpareBank 1 SMN og et år i SpareBank 1 Østlandet som flyttet hjem til jobben som rådgiver personmarked.

– Vi har hatt Ida i kikkerten en god stund og nå passet det perfekt. Gode referanser, alle de rette auto­risasjonene og erfaring fra en stor bank. Det kunne ikke blitt bedre enn det, sier Ann Karin Krogli.

Ann-Karin Krogli
EN NY GENERASJON: – For oss i Helgeland Sparebank er det helt avgjørende at vi klarer å rekruttere flinke folk og brennende sjeler, sier HR-sjef Ann Karin Krogli.

Den moderne tradisjonen

Tina, Mats og Ida er et klart bevis på at Helgeland Sparebank er i full gang med omstilling og modernisering. Med en tilstedeværelse på Helgeland siden Vefsn Sparebank ble etablert i Mosjøen 7. januar 1860, er det viktig å kombinere nærhet og tradisjon med nyvinning og friske impulser.

Helgeland består i dag av 79.000 innbyggere fordelt på 18 kommuner og med et særdeles variert og slagkraftig næringsliv.

– Vår visjon er å være en drivkraft for vekst på Helgeland, i alle ordenes betydninger. Vi skal være den lønnsomme og ledende lokalbanken som bygger fremtidens region, sier Krogli. Lokalbanken er en attraktiv og utford­rende arbeidsplass der vi jobber på og for hele Helgeland.

Stolte Helgelendinger

Og dette er noe de tre nyansatte kjenner seg igjen i og virkelig brenner for. Alle tre har registrert at det har skjedd store endringer på Helgeland og Mo i Rana siden de dro ut for første gang. I dag hersker det en beundringsverdig optimisme og gründervilje.

– Det er litt sånn gåsehud. Hvilket igjen gir oss en enorm motivasjon til å jobbe knallhardt for å bistå kundene og være med på å skape nye verdier.

Sier Tina Endresen, Mats Søreng og Ida Varem. Som har følgende oppsummering, høsten 2019:

– Vi er rett og slett tre stolte helgelendinger.

Starta i tåka, men kom til topps

– Når du har trent deg mot Narve, så ligger det gode forutsetninger for å lykkes også ute i verden, mener helgelandspatriot Håkon W. Skog Erlandsen, som senest i mai besteg verdens høyeste fjell, Mount Everest.

Som barn bestemte Håkon W. Skog Erlandsen seg for å bli best på saksofon, men det ble ikke høyt nok. Det var bokstavelig talt i Tåkeheimen at ideen om å bli best både psykisk, fysisk og musikalsk kom snikende. Over nyttår er prosjektet med å ha konsert på toppen av «The Seven Summits» ferdig. Hva driver Jazzathlete videre da?

– Det er ikke tilfeldig at det er en helgelending som lykkes i å gå til toppen av Mount Everest og gjennomføre et slikt ambisiøst prosjekt, sier Håkon Skog Erlandsen.

– Vi har en unik kultur som vi må dyrke, og dra lærdom fra. Når du får trent deg mot Narve, så ligger det gode forutsetninger for å lykkes også ute i verden, mener for evig helgelandspatrioten Håkon.

Fra nattklubb-musiker til jazzathlete

– Jeg startet min musikerkarriere på pianobenken som femåring, men karrieren fikk en brå slutt da risikomomentet ble for stort en dag da lokket på instrumentet smalt over småfingrene, ler Erlandsen.

Håkon Skog Erlandsen
– Det er ikke tilfeldig at det er en helgelending som lykkes i å nå toppen av Mount Everest, mener Håkon W. Skog Erlandsen.

Som 11-åring fant han igjen tilbake til musikken. Denne gangen i korps, med en saksofon mellom hendene. Og det var da veien mot toppen startet:

– Jeg skulle ikke bare bli en god saksofonist. Jeg skulle bli den aller beste, forteller han.
I mange år levde Håkon et liv som jazz- og frilansmusiker på nattklubber. Det ble mye reising, junkfood og sene kvelder.

– Jeg var ikke i mitt livs beste form, for å si det sånn. Da jeg kom hjem jula 2012, var jeg sliten: Det var på tide med en forandring, forteller Håkon, som på ny satte seg et mål:

– Jeg meldte meg på den hardeste konkurransen jeg kunne melde meg på: En fulldistanse Ironman i Sverige. Jeg hadde nøyaktig et år på å bli klar, så da var det bare å komme i gang.

Alltid nye mål

Men trihatlon var ikke spennende nok. Det var kombinasjonen av musikk og natur som gjorde at tåka letta for Håkon personlig. Rådet han gir alle andre er å sette seg mål.

– Det er ikke bare å gjennomføre. jeg skal gjennomføre på toppnivå, forteller Håkon W. Skog Erlandsen, som nå har besteget fire av sju topper av «The Seven Summits»

– Praten om talent er bare tull, det er hard jobbing mot bestemte mål som er nøkkelen. Dette gjelder om du skal være god leder, god kjæreste eller bestige de sju høyeste fjelltoppene.

Men det må være flere hemmeligheter enn som så, tenker du kanskje, og Håkon utdyper:

– Jeg har et enormt konkurranseinstinkt og driv i alt jeg gjør. Jeg skal ikke bare gjennomføre, jeg skal gjennomføre på toppnivå. Det handler om å jobbe mer, og jobbe mer målrettet enn alle andre. Da når du målene dine, mener Erlandsen, og forteller at belønningen er god.

– I et av de største øyeblikkene i mitt liv så langt, sier jeg til meg selv; «Håkon, du har klart det, vær stolt!». Det kommer en liten tåre ned fra øyekroken, som fort fryser til is på langs nesen, forteller Håkon. Men så må han videre, tror han. Han må alltid videre. Han har en drivkraft, som er født med, og som han har utviklet ved å bo og leve på Helgeland. Han vil for alltid ha en driv for å nå nye mål som er riktig for han. Og et av målene, er å formidle Helgeland og de verdiene vi har her; til Norge og resten av verden. Det klarer Jazzathlete gjennom prosjektet Seven Summits. Og han vil garantert klare det igjen.

Søk om Idretts- og Kulturstipend på Helgeland

Bysprinten2018
Lokalbanken leter etter unge talenter innen idrett og kultur. Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

Ung, talentfull og full av driv? Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

– Som en drivkraft for vekst på Helgeland ønsker vi å løfte fram unge talentfulle utøvere, bygge stolthet, spre optimisme, og sist men ikke minst: Gi en klapp på skulderen for en fantastisk innsats over tid, forteller Majken Hauknes, markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank.

Det er 9. året Lokalbanken deler ut Idretts- og Kulturstipendet til ungdom mellom 13 og 20 år på Helgeland. Søknadsfrist for årets utdeling er 25. november, og i likhet med tidligere år ligger potten på 30 000 kr. per mottaker.

Søknadsfrist 25. november

Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

– Vi håper også i år å finne mellom åtte og ti unge talenter som har utmerket seg innen kultur og idrett på Helgeland, sier Majken.

Bysprinten2018
Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

Løfter hele Helgeland

Idrettsstipendet gis til ungdom som har gjort seg bemerket med gode plasseringer nasjonalt innen sin gren. Kulturstipendet deles ut til ungdom som har fått særskilt kunstnerisk oppmerksomhet innen for eksempel kunst, musikk, dans, film m.m.

Felles for de to stipendene er at mottakeren har fått stor oppmerksomhet rundt sine talenter, og vist målbevissthet og utholdenhet på veien mot målet. De må også ha bostedsadresse på Helgeland.

– Målet er å løfte ungdom fra hele Helgeland, innen både idrett og kultur, og dermed løfter vi også Helgeland, avslutter Majken, som håper det snart vil komme inn mange søknader til årets Idretts- og kulturstipend.

Søknadsfrist for idretts- og Kulturstipendet er 25. november


Vilkår og kriterier for å motta Helgeland Sparebanks Idretts- og Kulturstipend 

Les mer om tidligere vinnere av Idretts- og Kulturstipendet her

Internasjonal suksess – mot alle odds

FAMILIEBEDRIFTEN: Eventyret begynte i 1976, da familien Olsen etablerte selskapet. I dag er den tredje generasjon som styrer. Her er daglig leder Alf-Gøran Knutsen (t.h.) ute på en av merdene sammen med driftsleder Håvard Olsen.

En samlet næring ristet oppgitt på hodet da Kvarøy Fiskeoppdrett ville satse på en grønn og bærekraftig bedrift.

– Beskjeden var klar: – Pengene kommer inn, det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt.

Daglig leder ved Kvarøy Fiskeoppdrett, Alf-Gøran Knutsen legger ikke skjul på at det ikke var en selvfølge at laksen fra Indre Kvarøy skulle bli en ”hit” på det amerikanske markedet.

EN GLAD LAKS: Daglig leder Alf-Gøran Knutsen hos Kvarøy Fiskeoppdrett er stolt av hva staben har klart å utrette: – Vi hadde en klar visjon, og når ser vi at resultatene kommer. Men utfordringene vil alltid stå i kø, sier Knutsen.

Familiebedriften

Historien begynner i 1976, da familien Olsen etablerer selskapet. I dag er det tredje generasjon som styrer bedriften. Alf-Gøran kom inn som daglig leder i 2008, han er gift med søsteren til brødrene Gjermund og Håvard Olsen.

Alf-Gøran, Gjermund og Håvard fant øyeblikkelig tonen og ble enige om at skulle det satses, så skulle det satses ordentlig. Og da med en miljøvennlig profil. Det manglet ikke på advarsler, for ingen hadde tro på at det var mulig å hente ut økt pris ene og alene fordi fisken hadde en ”renere” historikk.

LITEN PLASS – STOR SUKSESS: Indre Kvarøy er en liten øy i havgapet, men åstedet for en unik suksesshistorie som viser hvilke muligheter som finnes på Helgeland.

Voldsom vekst

Tallenes tale viser at troikaen fikk rett. I løpet av 11 år har de gått fra seks til 23 ansatte og fra 85 millioner kroner til 888 millioner kroner i omsetning. I dag har selskapet seks konsesjoner fordelt på fem lokasjoner.

Dette alene er en prestasjon når man vet at Indre Kvarøy kun består av 80 innbyggere. Men det lille kystsamfunnet på Helgelands-kysten har barnehage, skole, pub og daglig anløp av hurtigbåt.

Det amerikanske kuppet

Men det stopper ikke der. For 86 prosent av fiskesalget går til USA. Resten går til Norge med 10 prosent, England med to prosent og Danmark med to prosent.

Da blir jo spørsmålet, hvordan i all verden har en liten Helgelands-bedrift klart å erobre det amerikanske markedet? Svaret ligger i et kompromissløst fokus på kvalitet og miljø.

– Vi kom i kontakt med Whole Foods Market, og hadde sansen for det vi gjorde, sier Alf-Gøran.

Whole Foods Market har 91.000 ansatte, 500 butikker og omsetter årlig for 17 milliarder dollar. I 2017 ble de kjøpt opp av giganten Amazon. Dette er en matvare-kjede som har knallhardt fokus på at de skal selge produkter med naturlige ingredienser.

Kvarøy Fiskeoppdrett
INTERNASJONALE UTFORDRINGER: Med USA som hovedmarked, kreves det en kontinuerlig oppfølging. Det blir mange timer både i telefonen og foran data-skjermene for daglig leder Alf-Gøran Knutsen.

Ren mat betyr alt

Laks er en av de mest populære matvarene hos Whole Foods Market og de har kun tre leverandører, hvor Kvarøy er den eneste norske.

Men hvordan i all verden kunne dette skje? Og det i et land, USA, hvor det er en ekstremt stor skepsis til oppdrettslaks? Svaret finner vi i filosofien som Kvarøy Fiskeoppdrett har vært tro mot – fra dag én: Ren mat.

– Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.

Knallharde krav

Hva betyr det så i praksis? Jo, blant annet dette:

  • Null kjemikalier og medisin
  • Bru av rognkjeks for å bli kvitt lakselus
  • Null bruk av kobberimpregnerte nøter
  • 20 prosent mindre fiske per merde
  • Eget fôr, utviklet i samarbeid med Biomar
  • Ingen kunstige fargestoffer
  • Ingen import av soya fra Brasil

Dette er innsatsfaktorer som har blitt ekstremt verdsatt på det amerikanske markedet. I tillegg har Kvarøy Fiskeoppdrett sikret seg et knippe miljø-sertifikater som gjør dem helt unike i verdenssammenheng.

– Når vi blant annet kan dokumentere at vi kun bruker 0,48 prosent fisk per kilo produsert fisk, så har vi en netto gevinst som er gull verdt i markedsføringen.

LAKSEPARADISET: Kvarøy Fiskeoppdrett har unike lokasjoner for fisken. Her steiler bratte fjell over dype fjorder med optimale strømforhold takket været møtet mellom det kalde vannet fra Arktis og den varme Golfstrømmen.

Den verdifulle arven

Hvordan ser så fremtiden ut?

– Vårt klare mål er å bygge en bedrift som kan leveres til de kommende generasjoner. Kvarøy Fiskeoppdrett er tuftet på en arv og den skal vi levere videre, sier Alf-Gøran.

Et ledd i denne prosessen, er å sørge for at den unike kvaliteten på laksen kan bevares i alle ledd. Derfor er man nå i full gang med å lage systemer som gjør det mulig å spore fisken fra merder til butikk.

Vanntett kvalitet

– Vi vet at det eksisterer svindel og juks på det internasjonale markedet, dette vil vi forhindre ved hjelp av dokumentasjon som er vanntett, sier Alf-Gøran.

Et annet grep er bruk av ”robot-fisker” som svømmer rundt i merdene. Fisker som samler inn data som igjen kan bevise at fisken har det bra. Dette er også roboter som har kamera som kan scanne nøtene og avdekke svakheter med tanke på rømmingsfare.

– Oppdrettsnæringen er fortsatt ganske ny og vi har veldig mye å lære av olje- og gassindustrien med tanke på kvalitetssikring, sier Alf-Gøran Knutsen.

GARANTERT EKTE: – Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.