Hanne Helgeland – Med hjerte og hjerne

Møt administrerende direktør i Lokalbanken på Helgeland, som forteller om hvorfor et strategisk samarbeid med konkurrenten, er historisk viktig for å sikre vekst og utvikling på Helgeland.

Snøen laver ned i Mosjøen. Og på Helgeland. Det har vært en spesiell vinter med ustabilt vær. Administrerende direktør Hanne Nordgaard har også vært i mye vær. Helt siden sommeren, faktisk. Og det har hun vært nødt til å holde helt, helt hemmelig. Til tross for at hun har en værmelding hun så gjerne skulle delt. Værmeldingen er av typen: «Det blir fint sommervær på Helgeland framover. Skyene som har truet fra alle kanter, trekker seg nå tilbake, og vi kan love strålende sommervær for lokalsamfunnet». Men værmeldingen er enn så lenge, veldig hemmelig. For som værmeldinger flest, finnes det ingen garantier før dagen kommer, og finværet er et faktum. Kanskje ville det vise se at meteorologene ikke klarte å enes om et sluttresultat.

SNUR SKUTA: Da Hanne ble øverste leder i Lokalbanken i 2017 var styrets bestilling klar: Du skal snu skuta fullstendig. Ikke fordi skuta ble driftet dårlig, men fordi kravene til å drive bank blir stadig større.

Så Hanne har jobbet i det skjulte sammen med de gode pilarene hun har hatt med seg fra start: Styreleder Stein Andre Herigstad-Olsen og Finansdirektør Sverre Klausen. På oppløpssiden ble også de nærmeste ansatte involvert, men med strenge krav til taushetserklæringer. For Lokalbanken på Helgeland er på Oslo børs. Det krever alltid hemmelighold. Men dette var stort. Mye større enn alt. Og derfor veldig, veldig hemmelig. Men hun har jobbet smart, og hun har jobbet raskt. For rask er hun. Og smart. Hanne har vært øverste leder i Lokalbanken i bare to og et halvt år. Styrets bestilling var krystallklar: Du skal snu skuta fullstendig. Ikke fordi skuta ble driftet dårlig. Men fordi havet ikke er hva det en gang var. Alle bransjer føler den høye endringstakten på kroppen. Men i bank og finans er utfordringene enda mer spisset. Kravene til å drive bank blir stadig større. Ikke minst blir de nye kapitalkravene skjerpet, der målsettingen er å sikre finansiell stabilitet og gode konkurransevilkår. Men Hanne vet at de nye EU-reglene gjør at det blir mer utfordrende å være liten enn å være stor. Hun vet så altfor godt at å drive bank framover vil kreve enorme ressurser i form av kompetanse og penger. Og visjonen for banken er klar: Lokalbanken skal være en drivkraft for vekst. Da er det avgjørende viktig å fortsette å ha hovedkontorfunksjon med lokal styring og kompetansearbeidsplasser. Denne løsningen innebærer ikke at den ene banken sluker eller kontrollerer den andre, men sikrer to sterke og nære sparebanker i landsdelen.

Partnere med like verdier

Helgeland går godt. Det gjør også Lokalbanken. For går det godt på Helgeland, så går det godt for Lokalbanken. Og når det går godt for Lokalbanken, blir det større samfunnsutbytte som kommer alle helgelendinger til gode. Men den 11. største sparebanken i Norge har aldri klart å levere så bra som tilfellet er, uten samarbeid. Formelle og uformelle samarbeid, der de såkalte Frendebankene har vært viktige for Helgeland Sparebank. Mange av dem har tilhørighet på sør – og vestlandet, mens Helgeland Sparebank har tilhørighet i Nord-Norge. Det har også Sparebank 1 Nord-Norge. Det er altså to nordnorske konkurrenter som har funnet sammen. På den ene siden høres det kanskje rart ut, men på den andre siden, er det helt naturlig. Sparebank 1 Nord-Norge har «for Nord-Norge» som sin visjon og jobber for vekst og utvikling i nord, mens Helgeland Sparebank jobber for å sikre vekst på Helgeland.

DRIVKRAFT: Hanne vil ikke bare drive bank, men få til noe større enn det. På Helgeland. Hun ønsker å utgjøre en forskjell for det samfunnet hun bor i. Her sammen med markeds- og kommunikasjonssjef i banken, Majken Hauknes, og representanter fra næringslivet på Helgeland – fra Brønnøy i sør til Mo i Rana i nord.

Sammen skal de etablere framtidas lokalbank på Helgeland med Hanne bak roret. Det blir nye farger og fonter, men verdiene er de samme. Helgeland Sparebank skal kjøpe opp og overta de ansatte i Sparebank 1 Nord-Norge på Helgeland. Samtidig skal Sparebank 1 Nord-Norge kjøpe seg inn på eiersiden i Helgeland Sparebank, og sikre at det blir over 60 prosent nordnorsk eierskap. For lokalt eierskap og lokal styring er viktig for å kunne bidra til vekst.. Den nye lokalbanken skal ikke lenger være rød, men blå. Men kultur og verdier hos de nå blå og røde er så like, at den øverste sjefen er overbevist om at det blir lett å skape en ny, felles kultur. På samme måte som de ansatte i Helgeland Sparebank hver dag jobber for å være en drivkraft for vekst på Helgeland, har de ansatte i Sparebank 1 Nord-Norge jobbet for Nord-Norge – og da med sin region Helgeland, i høysetet. Nyheten slippes 18. mars for alle ansatte. Børsmeldingen går halv 8 om morgenen, og dermed er det klart for at de ansatte får en uventet, men god værmelding. Snøen som faller på Helgeland nå, fjorten dager før nyheten skal presenteres, følges av sol. Deilig sol. Snøen har lagt seg som et teppe over den glatte isen på veiene. Hanne har tro på solfylte dager med denne løsningen. Men hun er forberedt på at det kan være mange glatte partier fram til den endelige overdragelsen endelige overdragelsen skjer om et års tid.

Kan vi stole på engasjementet?

Lokalbanken på Helgeland er ikke bare en drivkraft for vekst på Helgeland. De ansatte er også ekte og engasjerte. Men er øverste leder også det? Eller er hun «kjøpt og betalt?» Var det et avtalt spill fra start? Hanne Nordgaard kom jo tross alt fra Sparebank 1 Nord-Norge. Det er der hun er lært opp. Og hvor er engasjementet egentlig? Er det for Helgeland? Eller er dette et skritt på veien til at de store spiser opp Lokalbanken en gang for alle, slik at vi ikke lenger vil ha den nærheten til kundene som før? At vi ikke skal bruke den lokale kunnskapen til å gi gode råd og finansiere både privatpersoners og bedrifters drømmer om å satse på sin hjemplass for seg og sine? Dette er spørsmål mange vil stille seg. Garantert. Hvorfor er dette samarbeidet bra? For privatkundene? For bedriftene? For de ansatte? For Helgeland? Kan vi virkelig stole på at å samarbeide med hovedkonkurrenten er det som er bra for framtidens Helgeland, kunder, ansatte og eiere?

AMBISJONER: Hanne ble operert for hjertefeil da hun var 8, og det var først da hun kom i puberteten at energinivået rakk til ambisjonene: Fotball, håndball, elevrådsrepresentant, russepresident.

Ekte og engasjert – helt enkelt

Hanne vokste opp i Mosjøen i en aktiv familie med mye natur, friluftsliv og dyr rundt seg. Men lille Hanne var ikke så aktiv i starten av sitt liv. Hun var stille, rolig og beskjeden. Hun var mellomste søster av tre, alltid forsiktig og alltid blå på leppene. Hanne er nemlig født med hjertefeil. Hun ble operert da hun var 8, og først da hun kom i puberteten var energinivået på topp. Fotball, håndball, elevrådsrepresentant, russepresident – hun likte å ta ansvar. Hun likte å bidra. Og ikke minst likte hun å bruke hjernen. Det resulterte i det beste vitnemålet fra videregående skole i kull -71, og det kom godt med da hun søkte prestisjeskolen over alle i Norge: Handelshøyskolen i Bergen. Det hadde hun bestemt seg for da hun var 15. Onkelen bodde i Bergen og sa til Hanne: Studerer du her, kan du selv bestemme hva du ønsker å jobbe med. Hanne liker å jobbe. Hun er glad i jobben sin. Siviløkonomen elsker å bli stimulert og bruke både hjerte og hjerne hver dag for noe hun har tro på. Hun vil ikke bare drive bank, men få til noe større enn det. Hun ønsker å utgjøre en forskjell for det samfunnet hun bor i. Dessuten motiveres hun av at det finnes 150 medarbeidere som drar i samme retning og ønsker å bli ledet av den blåfrosne jenta med hjertefeil. Sammen skal de endre verden. Litt. I alle fall Helgeland. Og det er det hun er i ferd med å gjøre. Hun skal sikre at Lokalbanken på Helgeland består også i framtiden. Ikke som rene salgskontor, men med hovedkontorfunksjon med alt det innebærer av goder for næringsliv, ansatte og den jevne helgelending. Hun er som de andre ansatte både ekte og engasjert – helt enkelt. Det er Helgeland Sparebanks verdier og rettesnor i hverdagen i møtet med kundene.

SØSKENFLOKKEN: Hanne Nordgaard (i midten) var mellomste søster av tre, alltid forsiktig og alltid blå på leppene. Hanne er nemlig født med hjertefeil.

Visjonen om å være en drivkraft for vekst på Helgeland, er det som er styrende for valg og avgjørelser som banken tar og som gir både Hanne og ansatte den motivasjonen de trenger for å gjøre en god jobb hver eneste dag. Undersøkelser banken har gjort, viser at de ansatte oppleves som ekte og engasjerte. I tillegg jobber de hver dag for å forenkle og forbedre prosesser slik at også den tredje verdien blir mest mulig oppfylt: Nemlig at alt skal være helt enkelt. Enkelt for kunden. Hvis alle tjenester er enkle, de ansatte er gode rådgivere for folk og næringsliv, og sparebanken gir tilbake til lokalsamfunnet. Ja, da tror Hanne at kundene vil være fornøyde. Men konkurransen er heftig. Ikke bare fra andre banker. Men fra mange ulike selskaper som spesialiserer seg på deler av det bank tidligere leverte. Kundene både fortjener og krever de beste løsningene. Kundene fortjener like bra løsninger som de har i resten av Norge og verden. For å få til det, må det samarbeid til. Hvis ikke er de små bankene sjanseløse på sikt. Lokalbanken går bra, men utgiftene øker, ikke minst på IT og systemsiden. Det er heftig å holde topp standard. Det er stadig nye rammevilkår og reguleringer, teknologiutviklingen er krevende og konkurransen tilspisser seg fra alle kanter. Samtidig skal bankene sikre at kundene og banken selv ikke blir utsatt for risiko for svindel og ID-tyveri. Med et strategisk samarbeid med en nord-norsk sparebank har Helgeland fått til et varig samarbeid som sikrer kvalitet og bredde. Helgeland kan ha kompetansearbeidsplasser lokalt, der de ansatte utvikler seg sammen slik at det er mulig å levere det kundene forventer. Styret ga marsordre til Hanne om å finne stødig kurs for framtidens bank. Det var denne retningen som ble riktig for HSB-skuta: Å gjøre Nord-Norge sterkere totalt sett, og videreutvikle Helgeland med fortsatt lokal styring og lokal tilstedeværelse der helgelendingene er.

Tillitsfull

Men det er mye som skal planlegges, og tiden er knapp denne dagen i februar. Hanne er klar for sitt første møte i en hektisk hverdag. Det er et telefonmøte om ny organisering med finanssjef Sverre Klausen. Banken skal bli ny. Banken trenger gode, engasjerte medarbeidere for å skape den nye lokalbanken. Og øverste sjef er tydelig. Hun vet hva hun vil. Hun er overbevisende, men veldig lydhør. Hun stoler på andres kompetanse, og er ingen kontrollfrik. Hun lurer på hva finanssjefen mener? Så vurderer hun. Hun har stor tillit til sine ansatte. Hva mener du er best løsning, spør hun. Enig, sier Hanne. Da gjør vi det sånn. Alle som er nær Hanne vet dette. Hun inkluderer. Gir konkrete tilbakemeldinger. Det er ikke besluttet før det er godt forankret. Slik jobber også hennes ledere i ledergruppen. Det er de som gjør henne god og som hun har komplementære egenskaper med. Direktør for privatmarkedet, Dag-Hugo Heimstad banker på døren nesten før telefonmøtet er over. Også han vil forankre sine forslag til løsninger med sin sjef. Slik må det fungere. Forankring oppover og nedover i organisasjonen. Dag-Hugo har tro på å bli en del av Sparebank 1 Alliansen. Han har tro på at dette er den beste løsningen for Lokalbanken, men også for Helgeland. Dette vil gi kraft og styrke i utviklingsarbeidet som regionen trenger for å få vekst. Men værmeldingen kommer ikke til å vise blikkstille hav. Det vil være skjær i sjøen. Og det spisseste skjæret er at det blir overtallige blant de som har kunderettede stillinger.

SAMARBEID: Hanne Nordgaard er direkte og tydelig, men liker best når alle er enige. Nå har hun har klart å bli enig med Lokalbankens hovedkonkurrent om et nyskapende samarbeid for å sikre vekst og utvikling i Nord-Norge og på Helgeland. 

De ansatte kommer til å få tilbud om sluttpakker, men det kan være vanskelig for noen. Det kan bli vanskelig at medarbeidere som har jobbet et helt liv i banken, skal takke for seg. For noen er det kanskje kjærkomment, for andre er det blandet. Derfor har Hanne og ledelsen vært opptatt av at det skal være sluttpakker. Gode sluttpakker. Prosessen er allerede i gang med god dialog og forhandlinger med tillitsvalgte. Men selv om både Hanne og Dag-Hugo ser at det for noen er en mulighet, så er det likevel denne delen som er ekstra vanskelig å håndtere. Det er mennesker med unike livshistorier og et engasjement for arbeidsplassen sin som nå vil vurdere sin videre framtid i banken. Hanne har tro på at det vil gå bra, og vet at hun har dyktige ansatte og tillitsvalgte som jobber på spreng med dette. Hun vet også at hun som øverste sjef kan bli dårlig likt, og at denne prosessen kan bidra til det. Hun vet at ikke alle er enig i alt hun gjør, sier og mener som sjef. Det er sånn det skal være. Hannes mandat er å sørge for at Lokalbanken er ledende og lønnsom. Får hun til det, kommer det også de ansatte til gode. Men det vil alltid være sånn at noen er uenig i beslutningene som tas. Det lever Hanne godt med, selv om hun ser på seg selv som konfliktsky. Hun er direkte og tydelig, men liker best når alle er enige. Nå har hun har klart å bli enig med Lokalbankens hovedkonkurrent om et nyskapende samarbeid for å sikre vekst og utvikling i Nord-Norge og på Helgeland. Dessuten har Hanne visjoner om at Helgeland må samarbeide bedre, for å få vekst og utvikling. Kraften fra Lokalbanken blir enda større på dette området framover. Det lover sjefen i den nye Lokalbanken. For hun har tro på at hvis Helgeland blir flinkere til å bruke energi i samla retning, så blir effektene mangedobbel. Hanne liker ikke ineffektivitet, og hun liker ikke at omdømmet til regionen hun er så glad i, blir skadet. Men Hanne er optimist. Hun klarer ikke å se så store skyer på kranglehimmelen framover. Så snart flyplass-sak og sykehussak stilner, så kan helgelendingene kommunisere godt igjen. Hanne er stolt av at de ansatte som er spredt på hele Helgeland støtter opp om budskapet om å samarbeide mer og styrke nabobyen og nabokommunen. Det er ikke alltid enkelt, men de ansatte kan og vil vise vei videre framover, tror Hanne. Fra 2021 vil de ansatte fra Sparebank 1 ønskes velkommen til å skape et nytt team og en ny Lokalbank. Det ser Hanne fram til og framholder at dette kommer til å gå bra, nettopp fordi de to bankene har så likt verdigrunnlag. I antall er det flest gamle HSB-ere, men de nye ansatte fra Sparebank 1 Nord-Norge skal tas imot like bra som enhver nyansatt. Eller om mulig endra bedre, påpeker Hanne. De er en viktig ressurs med høy kompetanse og skal sikre at kundene Lokalbanken overtar, blir ivaretatt på en god måte av sin rådgiver.

FØDT LEDER: Hanne vokste opp i Mosjøen i en aktiv familie med mye natur, friluftsliv og dyr rundt seg. Allerede da viste hun sine gode lederegenskaper: Hun likte å ta ansvar. Hun likte å bidra.

Ny lokalbank på Helgeland

Hanne haster videre i hverdagen. Det jobbes iherdig med overdragelsen, men alle de vanlige oppgavene og pliktene, må også håndteres. Værmeldingen er jo fremdeles hemmelig. Hun går med raske, bestemte skritt ned korridoren. Hun skal ha gjennomgang med nyansatte om Lokalbankens strategi. Hun starter med å fortelle om bankens visjon. Hun forteller at hun var misunnelig på Helgeland Sparebank sin visjon da hun jobbet i Sparebank 1 Nord-Norge. Hvis dere er i tvil om noe, så skal vi kjenne på visjonen vår, forklarer Hanne. Vi skal være en drivkraft for vekst på Helgeland. Det er det viktigste. Det aller viktigste. For hver kunde. For privatpersoner, for bedrifter. Så kommer hun inn på lønnsomheten. Og viktigheten av det. Hvis vi ikke har god lønnsomhet, kan vi heller ikke ha den staben vi har, eller gi tilbake til Helgeland, forklarer Hanne. Hun forteller om den 160 år lange historien til banken. Alle de små bankene som en gang fantes rundt omkring på Helgeland ble fusjonert en etter en. Den siste var mellom tidligere Helgeland Sparebank og Sparebanken Rana i 2005. Det finnes med andre ord god erfaring med å starte på ny. Og det viktigste rådet Hanne gir de nyansatte, er at de skal være gode endringsambassadører. Neste møte er med tidligere ansatte; pensjonistgruppen. De er innom jevnlig for å få status fra administrerende direktør. Hun forteller om de utfordringene regionen har, nemlig den demografiske utviklingen. Det viktigste for økonomisk vekst på Helgeland er å få folk til å flytte hit, mener Hanne og peker og viser tall og grafer som dokumenterer det. Igjen påpeker hun viktigheten av å samarbeide for å få synergier på Helgeland. Da kan vi ta en helt annen posisjon opp mot både Bodø og Trondheim – og Oslo. Det er de som i stor grad røver våre unge, håpefulle. Vi trenger dem, sier Hanne: Vi trenger kunnskapshungrige folk som vil noe med regionen vår. De pensjonerte ansatte lurer på hvordan det blir med bankbygningene. For bank er jo ikke lenger hva det var. Det er ikke lenger kø i banken ved lunsjtider i de utallige skrankene. De fleste har nå banken i lomma, på mobilen sin. Eller på en PC. De enkle tingene gjør kundene selv. Men Hanne er opptatt av å tilrettelegge banken for alle. Ikke minst de gamle, trofaste kundene. Det er mange ganger utfordrende i den digitale hverdagen vi lever i. Dagen går mot slutten. Det er fredag og solen skinner. Da finner du Hanne ute i naturen ett sted på Helgeland. Solen trenger ikke engang å skinne. Hun er ute i all slags vær. Da får hun ro til de lange tankene og til refleksjon. For i hverdagen er det framdrift som gjelder. Og hun ser seg sjelden tilbake eller bruker energi på det som ble feil. Hun bruker heller kreftene på å finne en løsning, som hun har gjort nå. Hun har funnet en løsning på lokalbankens utfordringer. Et godt og varig strategisk samarbeid som skal sikre ekstra kraft til utviklingen av Helgeland. For å drive bank er som nevnt ikke nok for Hanne. Hun må bruke hjertet og hjernen sin til noe større enn det. For noe større på Helgeland. Det er det hun er i ferd med å gjøre. Sammen med gamle og nye ansatte på hele Helgeland skal en ny lokalbank se dagens lys.

FAKTABOKS: DEN NYE LOKALBANKEN

  • Helgeland Sparebank (HSB) kjøper bankvirksomheten til SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) på Helgeland. Banken blir en del av Sparebank 1 Alliansen, samtidig som HSB kjøper seg inn i noen av SNN sine datterselskap.
  • SNN går inn på eiersiden i Helgeland Sparebank med 19.99%.
  • Dette er et forretningsmessig samarbeid på tjenestesiden for å være rustet til økt internasjonal konkurranse. Men, bankene skal fremdeles konkurrere seg imellom.
  • Resultatet blir en sterkere lokalbank, et bredere tilbud til kundene og fortsatt utvikling på Helgeland og i Nord-Norge.
  • Dette er bra for kundene fordi de får en lokalbank som nå blir enda sterkere, med et enda bedre og bredere tilbud.
  • Dette er bra for Helgeland fordi vi sikrer en lokal bank med hovedkontorfunksjoner, lokal styring og ekstra kraft til å være en drivkraft for vekst.
  • Dette er bra for de ansatte fordi de får forutsigbarhet, nye muligheter og et enda større kompetansemiljø å dra nytte av i en bank med lokal forankring på Helgeland.
  • Endringene for kundene vil ikke skje før 2021.

Vi samarbeider for Nord-Norge

Administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard og konstituert konserndirektør i Sparebank 1 Nord-Norge, Liv B. Ulriksen

Landsdelen vår har bokstavelig talt et hav av muligheter, men også store utfordringer. Vi innleder et samarbeid for å sikre at de nære, gode sparebankene har muskler til å skape vekst og utvikling på Helgeland og i Nord-Norge.

Helgeland Sparebank og SpareBank 1 Nord-Norge har i lang tid snakket om hvor avgjørende viktig det er at landsdelen vår samarbeider for felles beste. Vi ser muligheter på mange områder, med vekst i turisme- og sjømatnæringen, industri, nye infrastrukturmuligheter og innovative gründere som tør å satse. Men vi har også noen fundamentale utfordringer, med befolkningsutvikling, eldrebølge og fraflytting.

Nord-Norge må klare å ta vare på mulighetene våre fremover. Vi må bygge opp de bærekraftige strukturene vi trenger, få enda større fart på næringslivet og bevare verdiskapingen og beholde og tiltrekke ny hjernekraft til nord. Det krever samarbeid, at vi heier hverandre frem og at vi prioriterer felles beste. Det krever at vi er villige til å legge bort gamle mønstre, når alle kan tjene på det. Vi har derfor gjort ord til handling og inngått et nytenkende strategisk samarbeid på Helgeland.

Dette samarbeidet sikrer to banker som står sterkere både hver for seg og sammen i en allianse. Det innebærer at vi skal samarbeide om å utvikle tjenestetilbudet til det beste for våre kunder, vi skal sikre lokale kunnskapsbaserte arbeidsplasser og vi skal sikre god avkastning som igjen kan gis tilbake til Nord-Norge gjennom økt utbytte og utviklingsmidler.

Den lokale kunnskapen og drivkraften vår er viktigere nå enn noen gang tidligere. Mens de store nasjonale og internasjonale bankene flytter beslutninger og kunnskap lenger unna distriktene, øker konkurransen fra de samme aktørene, som har muskler og midler i kraft av sin størrelse og kunnskap. Sparebankenes styrke er at vi er der folk bor, prosjektene blir startet og innovasjonen skjer. Vi kjenner forholdene, forstår potensialet og kan forutse problemene. Det gjør at vi kan bidra på en helt annen måte enn bankene som kun finnes i mobilen og PC-en til folk, og har rådgivere som sitter i Oslo og London. Vi har høy tillitt i befolkningen og har troverdighet på at vi er den drivkraften som vi må være, for at landsdelen skal utvikle seg sterkere.

Den nye Sparebank 1 Helgeland og Sparebank 1 Nord-Norge er begge lidenskapelig opptatte av å bevare og løfte Nord-Norge og Helgeland. Vi har knivet om å være best på Helgeland, med hvert vårt fullverdige tilbud i over 20 år. Vi leverer gode resultater og kunne fortsatt sånn i mange år til. Men det har blitt stadig klarere at regionen Helgeland taper på det. Vi går bort fra å konkurrere om å være kretsmestere på Helgeland, til å styrke oss sammen gjennom Sparebank 1 alliansen. På den måten kan vi konkurrere mot de største aktørene som har større muskler til å takle de krav og endringer som skjer innenfor finansbransjen nå.

Resultatet av vårt strategiske samarbeid kommer først og fremst Helgeland og Nord-Norge til gode gjennom bedre tilbud til kundene, utvikling av kompetansearbeidsplasser, og sist men ikke minst sterkere sparebanker i nord. Vår styrke skal vi bruke til å fortsette utviklingen av Helgeland og Nord-Norge med større kraft og på nye måter. Vi skal fortsatt konkurrere, men hovedkonkurrentene nå er de største aktørene. Vi kaller det å samarbeide der vi kan, og konkurrere der vi skal.

Vi håper og tror dette kan bli et paradigmeskifte der vi får kraft til å utvikle samarbeidet i nord til det beste for næringsliv og befolkning. Vi i Sparebank 1 Helgeland og Sparebank 1 Nord-Norge kommer til å jobbe sammen for å skape flere møteplasser der næringslivet samles, og der næringsliv møter offentlig

sektor, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Partene har allerede samarbeidet om flere samfunnsprosjekter til det beste for Helgeland, men med denne samarbeidsmodellen, vil vi sammen kunne bidra til den ekstra kraften vi alle ønsker oss for regionen. Dette innebærer at SpareBank 1 Nord-Norges samfunnsløfte på Helgeland står akkurat like sterkt som tidligere, og at den nye lokalbanken Sparebank 1 Helgeland, vil være enda bedre rustet til å gi gaver og sponsing til bredden på Helgeland. På denne måten bidrar vi til bolyst, til å skape nye arbeidsplasser og til å tiltrekke oss nye helgelendinger.

Den nye Sparebank 1 Helgeland skal fortsatt være en drivkraft for vekst på Helgeland og Sparebank 1 Nord-Norge skal fortsatt være for Nord-Norge. Vi er stolte over å ha funnet sammen i et samarbeid til etterfølgelse, som vi mener kommer alle til gode.

Administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard

Konstituert konserndirektør i Sparebank 1 Nord-Norge, Liv B. Ulriksen

FAKTABOKS: DEN NYE LOKALBANKEN

  • Helgeland Sparebank (HSB) kjøper bankvirksomheten til SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) på Helgeland. Banken blir en del av Sparebank 1 Alliansen, samtidig som HSB kjøper seg inn i noen av SNN sine datterselskap.
  • SNN går inn på eiersiden i Helgeland Sparebank med 19.99%.
  • Dette er et forretningsmessig samarbeid på tjenestesiden for å være rustet til økt internasjonal konkurranse. Men, bankene skal fremdeles konkurrere seg imellom.
  • Resultatet blir en sterkere lokalbank, et bredere tilbud til kundene og fortsatt utvikling på Helgeland og i Nord-Norge.
  • Dette er bra for kundene fordi de får en lokalbank som nå blir enda sterkere, med et enda bedre og bredere tilbud.
  • Dette er bra for Helgeland fordi vi sikrer en lokal bank med hovedkontorfunksjoner, lokal styring og ekstra kraft til å være en drivkraft for vekst.
  • Dette er bra for de ansatte fordi de får forutsigbarhet, nye muligheter og et enda større kompetansemiljø å dra nytte av i en bank med lokal forankring på Helgeland.
  • Endringene for kundene vil ikke skje før 2021.

Sommerjobb med mening

Sommerjobb i Helgeland Sparebank

– Vi skal være en drivkraft for vekst, og da må vi vise fram det spennende næringslivet vi har på Helgeland til utflytta helgelendinger og studenter. Et lite bidrag fra oss, er 8-10 sommerjobber der møtene med våre kunder står i høysetet, forklarer direktør for personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

Se stillingsutlysing og søk sommervikariat

Helgeland Sparebank har til sammen 150 ansatte fordelt på fire kontorer i de fire byene på Helgeland; Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Som sommervikar ved en av disse kontorene vil du blant annet bidra til gode kundeopplevelser med rådgivning og salg, og noen ganger reise rundt på Helgeland for å møte kunder eller delta på arrangement.

Som sommervikar kan du også bidra i andre avdelinger og prosjekt i banken. Som en kompetansebedrift har Helgeland Sparebank blant annet en egen IT-avdeling og avdeling for digitale kanaler – og mye av utviklingen av banktjenestene skjer lokalt.

Gode kundeopplevelser

Men hovedsakelig vil sommervikarene ha kunden i fokus.
– Disse sommerjobbene er i kjernen av hva bankdrift er. Det viktigste vi har, er naturligvis kundene våre. Derfor ønsker vi å satse ekstra på gode kundeopplevelser i sommer og gi unge helgelendinger et innblikk i hva det vil si å jobbe i bank, gi service og rådgivning til alle våre kunder, sier direktør for Personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

Direktør for Personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.
Direktør for Personmarked i Helgeland Sparebank, Dag-Hugo Heimstad.

Kundene i Lokalbanken bor fortrinnsvis rundt omkring i alle de 18 kommunene på Helgeland, i tillegg til en god del utflytta helgelendinger som velger å beholde Lokalbanken som sin bank når de drar ut. Etter et langt år bak skolebenken, er det i tillegg mange studenter som vender nesa hjem til Helgeland. Noen skal feriere, men mange er også ute etter en utviklende jobb, samtidig som de tjener penger til å spe på studielånet. Vi håper mange søker på sommervikariatene i Lokalbanken.

Digital bank

Noen husker de lange køene i banken, der lunsjpausene var spesielt utsatt. Det var før avtalegiro, e-faktura og Vipps. Det var da bankbøkene til forveksling var lik et pass, og det var da det jobbet ekstra mange i kundemottakene. Mye er endret, fordi de fleste har de vanlige banktjenestene på mobil og PC. Men verden blir ikke mindre komplisert og erfaring og undersøkelser viser at både unge og gamle setter stor pris på den rådgivningen banken leverer.  

– Vi lover en lærerik og spennende sommerjobb i alle de fire byene sammen med dyktige kolleger. Vi ser for oss at sommerjobb-gjengen også skal dra på rundreise på Helgeland og bistå kunden der han er, avslutter Heimstad. Han får støtte fra administrerende direktør Hanne Nordgaard:

– Mitt mål som øverste leder i Helgeland Sparebank er å ha kompetansearbeidsplasser lokalt, sikre levende lokalsamfunn og gi gode kundeopplevelser. I god sparebank-ånd skal vi bidra til å skape gode samfunn her vi bor og være en drivkraft for vekst på Helgeland.

Søk sommervikariat i Helgeland Sparebank

En drivkraft for næringslivet – også i Koronatider

Bjørn Tore Brønlund i Helgeland Sparebank
– Helgeland Sparebank stiller opp for dem som har spørsmål eller trenger å diskutere utfordringer, sier direktør for Bedriftsmarked Bjørn-Tore Brønlund.

Næringslivet på Helgeland vil påvirkes av de innstrammingene regjering og helsemyndighetene har gjort for å begrense smitten av Korona-viruset. – Helgeland Sparebank stiller opp for dem som har spørsmål eller trenger å diskutere utfordringer, sier direktør for Bedriftsmarked Bjørn-Tore Brønlund.

Helgeland Sparebank bidrar i den nasjonale dugnaden for å begrense konsekvensene av Korona-viruset så mye som mulig. Vi skal også legge til rette på best mulig måte for at situasjonen skal bli håndterbar for bankens bedriftskunder.

– Vår visjon om å være en drivkraft for vekst vil igjen vise seg å være av stor betydning. Som den viktigste støttespilleren for næringslivet på Helgeland skal vi fortsatt bidra til å holde hjulene i gang for levedyktige bedrifter. Vi kan for eksempel bidra til likviditetslån og tilleggs-kreditter, avdragsfrihet og forlengelse av løpetider på eksisterende lån, forteller direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.

Ta kontakt – gjerne digitalt

Tiltakene som er iverksatt fra myndighetene har allerede økonomisk betydning for kundene innenfor reiselivsnæringen, men også andre bransjer vil kjenne på konsekvensene. Innskrenkninger i næringsaktivitet innenfor arrangementer, treningssentre, frisør/hudpleie/kroppspleie og serveringssteder kommer til å gi likviditetsmessige utfordringer.

– Helgeland Sparebank oppfordrer alle til å følge helsemyndighetenes råd og vi vil selv begrense de fysiske møtene i stor grad. Men, vi lever i en digital tid og kan hjelpe alle kunder som trenger det, sier Brønlund. Det viktigste er at kundene vet at vi er der, og skal bidra så langt som forsvarlig.

Tiltak også fra regjeringen

Lokalbanken har allerede gitt likviditetsmessige bidrag for enkeltkunder, og har flere til vurdering. Samtidig er det kommet lettelser overfor bedriftene fra regjeringshold når det gjelder permitteringsregler. Flere konkrete tiltak er varslet. Helgeland Sparebank vil følge med og oppfordrer også bedriftene selv til å følge med på det som legges ut fra helsemyndighetene og regjeringen.

– Helgeland Sparebank vil sammen med eierne forsøke å bidra til at konsekvensene blir minst mulig for den enkelte bedrift, avslutter Brønlund.

Hvorfor fungerer samarbeid så godt i Norge?

Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank
– Samarbeid er nøkkelen til gode løsninger som både kommer befolkning og næringsliv på Helgeland til gode, mener Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank, 

– En av grunnene til at vi har lyktes så godt med samarbeid i Norge er den høye tilliten i befolkningen, skriver Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank. 

Tenk deg skarpskodde amerikanske forretningsmenn på den ene siden som har ubegrenset med penger, store ressurser, kunnskap og dyktige markedsførere som skaper en stor tilhengerskare. På den andre har du hardtarbeidende norske ledere med gode samarbeidsevner og som med langt mindre ressurser jobber hver dag for å sikre gode tjenester til befolkningen. Dette er Davids kamp mot Goliat; De store gigantene Google, Facebook og Amazon sett opp mot hva norsk næringsliv og norske myndigheter har fått til og er nødt til å fortsette å få til om vi skal lykkes i den store globale konkurransen.

Digital kompetanse

Norge er kjent for å være ett av de mest effektive landene i verden. Noe av grunnen til det er at den norsk befolkningen, og den norske stat, er langt framme når det gjelder digitalisering og digital kompetanse. I tillegg samarbeider staten og norsk næringsliv godt. Dette kommer befolkningen til gode. Noen ganger kan det virke som om vi har dårlige systemer i Norge, spesielt når avisoverskriftene skriker ut om skandaler. Eksempel på dette er AltInn.no sine utfordringer de første årene. Men utfordringene kom fordi Altinn var tidlig ute, også i internasjonal sammenheng. Altinn er blitt en stor suksess og er i seg selv en del av svaret på hvorfor næringslivet i Norge er effektivt.

Altinns effektivitet kommer også privatpersoner til gode. Skattemeldingen er blitt veldig mye enklere ved at Skatteetaten henter inn og fyller ut data automatisk. Tenk tilbake på da vi satt hjemme med alle bilagene våre og selv skulle fylle inn alt i et papirskjema, som vi etterpå måtte kjøre ned og levere til det lokale ligningskontoret. Men vi har mange andre eksempler på at datainnhenting som blir digitalisert, forenklet og standardisert fra offentlige etater i samarbeid med privat sektor.

Helgeland Sparebank og andre norske banker samarbeider for eksempel med skatteetaten slik at helgelendinger som ønsker å få et raskt og enkelt lån kan fylle ut lånesøknaden fra sofaen hjemme ved hjelp av at skatteetaten bekrefter ligningen. Det er ikke bare offentlig og privat samarbeid som fungerer. De norske bankene har, til tross for at vi konkurrerer med hverandre hver dag, samarbeidet godt over flere tiår med å finne gode digitale løsninger innen databehandling, betalingsformidling og nå i det siste også mobilbetaling med Vipps. Hvorfor fungerer samarbeid så godt i Norge?

Den unike tilliten i Norge

Mye av grunnen til at vi har lyktes så godt med samarbeid i Norge er på grunn av høy tillit i befolkningen. For dere som har sett Harald Eias nye program på NRK så beskriver og beviser han nettopp dette. Mens andre land har tillit fra 2–3 prosent til 15–20 prosent, så ligger Norge på 75 prosent. Den høye tilliten gjør at vi stoler på hverandre, på systemene, på myndighetene og på næringslivet. Det gjør livene våre bedre, vi tør å samarbeide og samarbeid gir oss et effektivt og godt næringsliv. En annen verdi Eia belyser er at nordmenns ønske om uavhengighet.

Bedrifter med postadresse Bygde-Norge har helt andre forutsetninger for å delta i verdensmesterskapene enn gigantene

Vi ønsker å klare oss selv, finne private, lokale, regionale eller nasjonale løsninger som gjør at vi kan samarbeide, men likevel være uavhengige og selvstendige.

Tillit og Uavhengighet er våre største konkurransefortrinn i forhold til de store utenlandske aktørene. For de kommer. Eller rettere sagt, de er her allerede, men de kommer til å utvikle seg videre og spise seg inn på markeder de ikke har vært før. Nye forretningsmodeller utvikles hele tiden, og vi må være digitalt godt skodd for å ta opp kampen med de store, sterke aktørene som Facebook, Google og Amazon. Det er mye bra med de internasjonale selskapene, og vi har mye å lære av dem. De har en imponerende utviklingskraft. De tiltrekker seg de smarteste hodene, og de har penger til å kunne investere nå for å få avkastning senere. Kunnskapen de utvikler får ringvirkninger for konkurrenter i samme bransjer, men er også bransjeoverskridende. De er flinke og bidrar til utvikling, men samtidig er de vår aller argeste konkurrent og en trussel mot lokale bedrifter i mange bransjer.

Bedrifter med postadresse Bygde-Norge har helt andre forutsetninger for å delta i verdensmesterskapene enn gigantene. Men vi har Tillit og Uavhengighet – og ønske om og evne til å samarbeide.

Der de store internasjonale aktørene vokser med egenutvikling og oppkjøp av vellykkede start-ups, har vi i Norge kommet langt med bransjesamarbeid, samarbeid mellom kommuner, samarbeid offentlig-privat og alliansesamarbeid mellom bedrifter. Slikt samarbeid får vi til fordi vi har tillit til hverandre og fordi vi har et ønske om å bevare vår uavhengighet.

Like vilkår

Et annet tema som gjør at de multinasjonale selskapene kan være utfordrende å konkurrere mot er at de ikke betaler skatt der de opererer. Dette gir dem en konkurransefordel. Problemstillingen med konkurranse på ulike vilkår er ikke ny. Ulike reguleringer, skatteregimer og avgiftsregimer mellom land, regioner, bransjer og bedrifter skaper konkurransevridninger hvor noen blir tapere og noen vinnere.

Norge har en skattemodell både for næringsliv og privatpersoner der prinsippet er at man betaler skatt etter evne. Dette er anerkjent som en grunnleggende forutsetning for å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten. En annen side av samme sak er at fri konkurranse forutsetter klare rammer og sterke myndighetsorganer – for å sikre at konkurransen virkelig blir fri. Når de globale gigantene utkonkurrerer norske aktører, forsterkes det direkte tapet ved at både skatteinntekter og arbeidsplasser forsvinner.

Vår skattedirektør Hans Christian Holte er opptatt av å få på plass internasjonale regler for å sikre at de store betaler mer enn smuler i skatt. Finansnæringen ønsker dette velkommen. Bankene er i en bransje som er ekstra presset nå med tanke på internasjonal konkurranse. På samme måte som mediehusene har omstilt seg de siste 10–15 årene, og nå er i ferd med å finne sin nye virkelighet, står bankene med begge føttene midt i alle endringene. Dette er utfordrende, og jeg er overbevist om at det er samarbeid som er nøkkelen – også her – til at vi får gode løsninger som både kommer befolkning og næringsliv til gode.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens, eller AI (artificial intelligence) som det ofte blir kalt, er et av de områdene vi må lykkes med for å klare kampen mot de store. De første årene brukte vi tid og energi på å forstå hva dette kunne ha å si for oss. Mange, ikke minst myndighetene, ble redde for tap av arbeidsplasser som følge av denne utviklingen. Som med alle andre endringer er også AI et område som gjør at noen arbeidsplasser forsvinner, men på mange områder kommer det nye til. Det har jeg tro på. Men da må Norge satse på disse områdene. Og det gjør Norge heldigvis. Norge har en egen AI-strategi, og det å ha en strategi er en god start. AI har mange etiske aspekter ved seg som vi som samfunn må ha gode diskusjoner rundt. AI er en teknologi de fleste av oss påvirkes av; gjerne mer enn vi er klar over.

Alle strømmetjenestene (som Netflix, Spotify) som vi er så glade i, bruker slik teknologi for å lære hva vi liker å høre/se på og dermed komme med anbefalinger/vise innhold basert på det. Det brukes også sikkerhetsformål for eksempel i svindelovervåking av kort- og betalingstransaksjoner. Dermed er vi inne på et felt som også vi i bankene får ekstra god kjennskap til.

Svaret er samarbeid

De norske bankene har høy tillit hos sine kunder og skal fortsatt ha det. Forebygging av identitetstyveri, terrorfinansiering, hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet medfører at krav og regler blir strengere for at bankene skal følge med i utviklingen og sikre våre kunders penger. Det er en bra utvikling for oss alle at bankene tilpasser seg strenge krav for å hindre svindel, men det koster. Det koster tid, ressurser og penger. Igjen er svaret at bankene samarbeider om å finne løsninger som gjør det enklere for både bankene og kundene. Bankene jobber nå for eksempel med å finne løsninger som gjør at du kan legitimere deg via mobiltelefonen med passet ditt hjemme i sofaen istedenfor å måtte reise ned til banken og få skannet din legitimasjon. Det er samarbeid som gjelder når vi skal utvikle gode og varige løsninger for alle.

Mitt mål som øverste leder i Helgeland Sparebank er å ha kompetansearbeidsplasser lokal, både innenfor digitalisering, finansiering, sparing, plassering og alle de andre fagfeltene som trengs for å drive en selvstendig bank. Vi skal være med å jobbe sammen med de andre norske bankene for å utvikle levende lokalsamfunn, gode kundeløsninger og sikrer oss mot at de store internasjonale gigantene stikker av gårde med hele kaka. I god sparebank-ånd skal vi bidra til å skape gode samfunn her vi bor, være en drivkraft for vekst på Helgeland, være en drivkraft for samarbeid for å sikre vekst og utvikling.

Jeg vil være den hardtarbeidende norske banklederen med gode samarbeidsevner som jobber hver dag for å sikre gode tjenester til befolkningen. Og det vet jeg mine ansatte og resten av finansbransjen også ønsker å gjøre.

Hanne Nordgaard

Adm. dir. Helgeland Sparebank

200 millioner tilbake til Helgeland

Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; Direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.
Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; Direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.

Siden 2007 har Helgeland Sparebank gitt nærmere 200 millioner kroner tilbake til små og store lokalsamfunn på hele Helgeland.

Midlene er fordelt bredt over hele Helgeland til ulike samfunnsnyttige formål gjennom lag, foreninger og aktiviteter. Det er de unge helgelendingene som får den største delen av kaka.

– Vår visjon er å være en drivkraft for vekst, og vi ønsker å ta en aktiv rolle for å bygge framtidens Helgeland. Ved å gi tilbake deler av overskuddet til samfunnsnyttige formål bidrar vi til å styrke de mange driverne på Helgeland som står på for at Helgeland skal være et godt sted å leve, sier administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard.

18 millioner i gave i 2019

Når det går bra på Helgeland går det også bra med Lokalbanken. Helgeland Sparebanks årsresultat for 2019 viser en resultatforbedring på nesten kr 200 mill sammenlignet med 2018. Og resultatet gjenspeiles i samfunnsutbyttet; Samlet sett ga Lokalbanken gaver for over 18 millioner kroner i 2019.

Tårnet på åsen i Sandnessjøen
Tårnet på Åsen i Sandnessjøen er et av flere samfunnsbyggende prosjekt banken har vært med på i 2019.

– I løpet av 2019 sprang mange viktige prosjekter til live ved hjelp av bankens gavefond. Vi har bidratt til realiseringen av Verdensarvsenteret på Vega, i tillegg til viktige samfunnsbyggende prosjekter som hoppbakken i Mo i Rana, belysning av Tårnet i Sandnessjøen, samt rulleskibanen på Sjåmoen i Mosjøen, forteller Nordgaard.

Drivkraft for kunnskap

Rundt 25 prosent av bankens gavemidler er viet til næring, kunnskap, forskning og innovasjonstiltak.

– Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og innovasjon, og Lokalbanken skal også være en drivkraft for kunnskap på Helgeland. Vi bidrar blant annet i samarbeidsprosjekter med høyskoler, universitet, lokale kunnskapsparker og næringsforeninger. Det er viktig for å fremme lokal kompetanse og konkurransekraft, forteller Nordgaard.

I 2019 tildelte blant annet Helgeland Sparebank  gavemidler til Nordlandsforskning og deres gjennomføring av fire «Lytringer» ved Campus Helgeland. banken ga også økonomisk støtte til å gjennomføre Gründeruka på Helgeland.

Klar for 2020

Helgeland har sine utfordringer med den demografiske utviklingen, men Lokalbanken spår en god utvikling også i årene som kommer.

– Lav arbeidsledighet, store investeringsplaner i både private og offentlige virksomheter, gunstig kronekurs, lave renter og positive forventninger fremover, gir gode resultater for både Helgeland og Helgeland Sparebank, forteller Hanne Nordgaard og avslutter:

– Vi skal fortsette å være en lokal drivkraft og en lokal verdiskaper som kommer kunder, ansatte og eiere til gode.

Lokalbanken inviterer til byfrokost på hele Helgeland

Gratis byfrokost har blitt et populært tilbud i både Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen. I 2020 dekker Helgeland Sparebank opp frokostbordet også i Brønnøysund.

Det betyr at alle byene på Helgeland nå har sin egen byfrokost. Se hvor du kan spise frokost på Helgeland her.

– Lokalbanken skal være en drivkraft for samarbeid og vekst på Helgeland. Med byfrokostene bidrar vi til mer liv i sentrum, og til at alle kan møtes og ha ei hyggelig stund sammen før dagen starter, sier personmarkedssjef i Brønnøysund, Kristian Wold Arnøy.

Over 1000 Vefsninger, unge og eldre, tok turen innom under den tradisjonsrike byfrokosten under Tiendebytte i Mosjøen i 2019.

Gratis Byfrokost

Lokalbankens byfrokost ble for første gang arrangert i Mosjøen under Tiendebytte i 2005. Siden har konseptet uviklet seg til Petter Dass-frokost i Sandnessjøen og Byfrokost under Smeltedigelen i Mo i Rana. Siste tilskudd rundt frokostbordet er vårmessa i Brønnøysund i. Dermed kan helgelendinger fra sør til nord spise gratis frokost med Lokalbanken.

En god frokost er en god start på dagen. Lokalbanken inviterer derfor alle, fra skoleelever til bedrifter og pensjonister, til å starte dagen sammen med byfrokost.

Alle er velkommen

Selv om det er Helgeland Sparebank som inviterer til frokostene, er det ingen krav om at de som kommer må være kunde i banken. Alle er velkommen. Lokalbanken lover en frokost av hotellkvalitet – med både smoothies, kanelboller, egg, bacon og annet godt på menyen.

– Vi gleder oss til å invitere hele Helgeland til frokostbordet i løpet av 2020. Tilbakemeldingene er kjempegode både fra besøkende, og de ansatte som stiller opp med servering og rydding under frokosten, sier markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes i Helgeland Sparebank.

Både unge og eldre tar turen innom når Helgeland Sparebank inviterer til gratis byfrokost i de fire byene på Helgeland.

Helgeland Sparebank arrangerer Byfrokost under følgende arrangement i 2020:

  • Vårmessa i Brønnøy
  • Petter Dass-dagan i Sandnessjøen
  • Tiendebytte i Mosjøen
  • Smeltedigelen i Mo i Rana
Byfrokosten er gratis, men holder likevel hotellfrokost-standard. På frokostbordet finner du både egg, pølser, kanelboller og smoothies.

Korgen Lego Locos i skandinavisk finale

Korgen Lego Locos
Korgen lego Locos seilte til topps i den regionale First Lego League-finalen på Helgeland

Korgen Lego Locos gikk rett til topps i den regionale First Lego League-konkurransen på Helgeland. Kort tid etter representerte de Helgeland i den skandinaviske finalen i Danmark. 

Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for samarbeid, kunnskap og vekst på Helgeland. Vi har derfor vært en fast bidragsyter til programmet First Lego League Helgeland, som skal inspirere barn og unge til å bli morgendagens ingeniører, forskere og problemløsere. Prosjektet avsluttes med en stor finale blant deltakerne på Helgeland.

I år var det skolelaget Korgen Lego Locos som stakk av med seieren i den regionale finalen, og dermed gikk videre til den skandinaviske finalen i Danmark. I den sammenheng har de unge entreprenørene reflektert over hva de har lært og hvilken betydning denne erfaringen har videre.


«Vi er Korgen Lego Locos, et skolelag fra Korgen Sentralskole. Vi har deltatt i First Lego League, en kunnskapskonkurranse for unge mellom 10-16 år. I konkurransen skal man forske på og foreslå løsninger på samfunnsaktuelle utfordringer. I forberedelse til konkurransen skal man bygge og programmere en robot, forske på ulike temaer og vise at man kan kjerneverdiene til First Lego League.

Bedre samarbeid

Første arbeidsdag med Lego League bygde vi robotbanen som skal brukes til trening til konkurransen. Vi gikk gjennom kjerneverdiene som skal følges grundig gjennom hele arbeidsperioden. Blant annet handler kjerneverdiene om å ha det gøy og arbeide sammen som et lag. På laget vårt er vi mange forskjellige ungdommer, og vi har brukt forskjellene våre til noe positivt. Forskjeller er bra fordi vi lærer mye om og av hverandre, og dette er en veldig positiv egenskap siden vi klarer å akseptere forskjellige mennesker med ulike meninger. Å arbeide sammen har gjort oss bedre til å samarbeide, og det vil hjelpe oss mye framover i livet.

Korgen lego Locos
Korgen lego Locos har forsket på søppel og bærekraft, og hvordan dagens søppelvaner er skadelige for miljøet.

Forsker på søppel

I årets Lego League har vi forsket på søppel og hvordan nåtidens søppelvaner er skadelige for miljøet. Vi har lært å finne informasjon, være kildekritiske, og vi har lært utrolig mye om søppel. Mange av oss har blitt veldig engasjerte i temaet søppel mens vi har arbeidet med dette, og vi tror å arbeide med søppel vil få noen i laget til å ha lyst til å arbeide mer med dette videre.

Vi arbeidet med Lego League kun i valgfagtimene «teknologi i praksis», men i arbeidstimene har vi brukt og lært fra fag som samfunnsfag, norsk, naturfag, kunst og håndverk. Det hjalp mye å ha noen erfaringer fra før fra disse fagene, men vi har lært mye nytt, og det hjelper oss i skolegangen vår. Vi får flere erfaringer og mer kunnskap om forskjellige temaer som vi kommer til å møte i utdanningen videre.

En lærerik opplevelse

Vi har lært om markedsføring, forhandlinger, sending av mailer, skaffing av sponsorer, å informere mennesker i forskjellige aldersgrupper og om nettvett. Mange synes disse temaene er morsomme å arbeide med, og vurderer videre utdanning innen disse temaene i framtiden. I tillegg har vi jobbet masse med teknologi, programmering, og det aktuelle problemet søppel. Dette er temaer og egenskaper som er relevante for framtiden fordi verden er i utvikling, og det vil finnes flere arbeidsplasser innen teknologi og marked. Dessverre gikk vi ikke videre, men vi hadde det morsom og det var en lærerik og flott opplevelse.

Vi takker for støtten fra Helgeland Sparebank som gjorde det mulig for oss å reise og oppleve skandinavisk finale i First Lego League.»

Helgelending på juletur til Antarktis

Håkon W. Skog Erlandsen startet romjula på utradisjonelt vis, og er nå på vei til å erobre nok en topp i «The Seven Summits»: Vinson Massif i Antarktis (4892 moh.).

Følg Håkon W. Skog Erlandsen på ferden opp mot toppen av Antarktis: Vinson Massif (4892 moh.).

Lokalbanken følger Håkon Skog Erlandsens reise opp på «the seven summits». Han skal altså bestige de høyeste fjelltoppene på hvert av de syv kontinenter. Nå er turen kommet til jordens sydligste kontinent, Antarktis, der målet er å bestige Vinson Massif (4892 moh.). Han har saksofonen på ryggen som alltid, og vil oppdatere alle helgelendinger på vei opp mot toppen med noen små historier fra turen.

Følg reisen hans skritt for skritt her

25. desember – Reisen starter

Håkon reiser fra Helgeland til Antarktis. Første stopp er i Punta Arenas

28. desember – Punta Arenas

Håkon Skog Erlandsen og Thomas Lone
Håkon reiser med en klatrekamerat fra Norge, som heter Thomas Lone. Håkon og Thomas klatret Everest sammen tidligere i 2019.

Håkon er i Punta Arenas, hvor han har en pit stop før han flys til Antarktis i et stort transportfly fra Russland. Håkon skriver:

«Det er dag to i Punta Arenas, som da er den sørligste byen før Antarktis. Her har vi ordnet noe utstyr og sjekket alt for funksjon.

I dag leverte vi også bagasjen inn til sending nedover. Etter planen skal vi reise til basen på Antarktis, Union Glacier, kl 07.

Været her endrer seg svært raskt, så om avgangen går etter planen vet vi ikke enda. Men sammen med oss på flyet er det mange internasjonale klatrelegender som også skal bestige samme fjell. Jeg reiser med en klatrekamerat fra Norge som heter Thomas Lone,som jeg klatret Everest sammen med. Formen er helt topp og vi er svært spent.Har akkurat snakket med venner og familie i Norge som sitter å feirer romjulen. Ganske emosjonelt å gå glipp av det, men tror vi går en fin reise i møte!»

30. desember – Union Glacier

Dag 1 på isen. Transportflyet fløy inn til Union Glacier, før ferden går videre med et nytt fly til første base camp 2136 moh.. Håkon melder fra teltet om gode temperaturer på ca -10, og spektakulær utsikt. Snart starter veien opp til Low Camp, som er en 7 km gåtur med sleder på slep langs en isbre.

31. desember – nyttårsfeiring i camp 1?

Etter 9.5 km med sleder og ryggsekk, er Håkon W. Skog Erlandsen og turkamerat Thomas Lone framme ved base camp. Det er fra -10c til -15c og det er svært tørr luft. Solen skinner, og den skinner voldsomt!

– Jeg hadde ikke forutsett at det skulle være så varmt, solen skinner og jeg er helt kokt i ansiktet. Vi er mer eller mindre eksponert for solen 24/7, forteller Håkon.

Alt går etter planen og forholdene har til nå vært bra. Det er riktignok meldt dårlig vær med vind i høyden, så det kan hende nyttårsfeiringen blir i camp 1. Landskapet er helt lamslående. Fra spisse fjell som stikker opp av intet, til snø-ørken som forsvinner i horisonten.

– Jeg føler meg veldig liten her jeg ligger, ca 1200 km unna sydpolen. Omringet av noen av de heftigste klatrerne i verden. Jeg gleder meg til fortsettelsen og jeg tror det blir kul musikk herfra, sier Håkon fra camp 1 på Sydpolen på vei mot Vinson Massif.

1. januar – Nyttårshilsen fra kalde pingviner på Antarktis

Håkon Skog Erlandsen og følget holder fortet på camp 1, og benyttet nyttårsdagen til en klatretur og til akklimatisering på 3250 Moh.

Været er dårlig, men nyttårsfeiring ble det: Satelitt-telefon til familien i Norge, og storslagen middag, nemlig pølser og potetmos.

Erlandsen forteller at han fikk en skarp vodka fra det russiske naboteltet, før alle i leiren samlet seg i midten av campen rundt midnatt med allsang og nedtelling til det nye året. Det ble til og med champagne og kake.

– Som en gjeng frosne pingviner står vi her i -20 og koser oss. Unik opplevelse å være på antarktis på nyttårsaften. Ønsker alle et godt nytt år! 

2. januar – En treg start på året

Første nyttårsdag ble en treg start på året for Håkon Skog Erlandsen. Heftig vær hindrer videre retning mot toppen, så første nyttårsdag ble brukt til nok en akklimatiseringstur. Denne gang gikk de over en isbré til et utkikkspunkt på 3100moh. Det er bra for alle å holde kroppen i gang, men været ser dessverre ikke til å være i bedring.

– Det ser ikke ut noen værluke, så vi må derfor prøve å gå videre slik det er, forteller Erlandsen Jazzathlete.

Planen er at andre nyttårsdag skal brukes til å nå siste camp på 3800moh.

– Kroppen kjennes bra og motet er oppe. Vi vet at denne campen er værhard, men skal vi klare dette må vi kjøre på, sier en realistisk optimistisk Håkon William Skog Erlandsen.

3. januar – Andre dagen i året ble likevel bra:

Været ga en liten åpning så Håkon og turkameraten gikk opp til high camp på 3774 Moh med utsikt over hele Antarktisk og målet for turen Vinson Massif.

Det var en en lang og svært kald tur, men helt nydelig. Her er luften den klareste i verden, og vi ser så langt øyet når. Det er perfekt stemning for å komponere musikk, forteller Erlandsen Jazzathlete.

Temperaturen er – 30 og luften er tørr, og solen skinner 24/7. Dette har resultert i heftig hoste og solbrent ansikt for helgelendingen, men han klager ikke:

– Kroppen kjennes bra, og hoste hadde jeg regnet med. I morgen er det hviledag, så jeg gleder meg til å skrive musikk. Jeg kaller dette en bra start på det nye året, sier Håkon William Skog Erlandsen.

4. januar – Storm og insomnia

Dag 6 på isen skulle være hviledag, men der ble en kjip hviledag i high camp på 3774moh. Værmeldingene var dårlige, men virkeligheten ble langt verre.

– Alle de ulike lagene i camp valgte å holde fortet da vinden tok seg opp over storm styrke, skriver Håkon via satelittelefon kl. 05 i dag.  

Dagen har gått til å sikre telt og utstyr fra å bli tatt av vinden, samt å fylle på med næring og planlegge videre aksjoner.

– Jeg ligger i skrivende stund å hakker tenner i soveposen i -50 effektive blå, men så lenge alle lemmer i behold, kan jeg ikke klage. Jeg håper været blir bedre i morgen, og i skrivende stund håper jeg også på litt søvn. Det har vært mange søvnløs netter fordi solen skinner 24 timer i døgnet. 

Håkon W. Skog Erlandsen

5. januar – Ingen skam å snu, men fremdeles håp

Dag 7 på isen ble en hard dag i high camp på vei mot det høyeste fjellet på Antarktisk, Vinson Massif.

– Vi har brukt hele dagen i dag til å sikre campen, ved å lage snøvegger og vindisolering. Ingen lett øvense i storm og mange minus, forteller Håkon, som ligger i soveposen å prøver å holde varmen. Utenfor teltduken er det ca -45 effektive kuldegrader.

– Det ligger et lavtrykk over fjellet nå og etter værmeldingen ser det ikke ut til å bedre seg før om 4 dager. Den tiden har vi ikke til rådighet. Toppen virker veldig nær, men også fjern. Psykisk tungt å ligge å vente på at været kanskje gir oss en mulighet. Ellers er formen på topp. Vi krysser fingre for at det åpner seg en luke, sier Håkon.

Lokalbanken krysser fingre og føtter for bedre vær, men husker også fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

6. januar – Det BLE konsert på toppen av Antarktis!

Det har vært et ublidt møte med vær vind; dårlig sikt, vindkast på 40 knop og 32 kalde kuldegrader: Men Jazzathlete Håkon W. Skog Erlandsen nådde enda et mål av de syv toppene: Vinson Massif (4892 moh.) på Antarktisk. – Jeg skal innrømme at jeg var redd i perioder, men nå kan jeg stolt si at jeg nådde toppen av Antarktis. En lang og iskald affære.

Prosjektet er som kjent ikke bare å nå toppene så raskt som Håkon legger opp til, men å spille konsert på toppen.
– I et helsikes vær rigget jeg opp til performance og mine klatrekamerater var så spent. Men dessverre i -55 effektive, kan vi ikke kalle den en konsert i alle fall. Et lite pip er det næreste jeg kom, før jeg pakket ned for å unngå frostskader på fingrene, sier Håkon.

– Jeg har i alle fall fått en øvre grense på det jeg driver med. Jeg er uansett stolt av å komme opp i disse omgivelsene.

Det var ikke alle som kom opp. 21 andre klatrere så seg nødt til å snu før toppen, deriblant Conrad Anker. Conrad Anker er en amerikansk fjellklatrer og forfatter som var teamleder for North Face klatreteam i 26 år fram til 2018.
– Vårt følge var de eneste som kom opp, så nå ligger jeg stolt, iskald og værfast på 3774 moh. Jeg håper på en luke slik at vi kommer oss ned på base camp, melder Håkon via satellittelefon.

Toppen er nådd, men turen er på langt nær over. Og reisen hjem kan også bli vanskelig:
– Det er fortsatt svært vanskelig å komme seg tilbake til sivilisasjon, da vår rute tilbake til sør-amerika er steng på grunn av storm. Men jeg er glad likevel, sier Håkon og lover å komme med oppdatering i morgen.

 

8. januar – Film og snacks i teltet 2100 moh. 

Vår værfaste helgelending Håkon Skog Erlandsen har endelig kommet seg ned til base camp på 2100 moh., og omgivelser som er mye tryggere. Det ligger et lavtrykk over hele den vestlige delen av Antarktis, og lavt skydekke. De venter på å kunne fly til Union Glacier, hovedbasen på denne siden av Antarktis, men foreløpig må de bli der de er.

– Det er mye bedre temperatur her i base camp, og vi kan kose oss med bare -15c om natten. Da i kombinasjon med snacks og film er dette rene luksusen, oppsummerer Håkon William Skog Erlandsen.

Hvis været letter ytterligere og det blir mulig å hente følget over til hovedbasen, er flyturen fra Antarktisk fremdeles langt unna, fordi flytrafikken fra Chile ikke er mulig.

– Men dette er normalt på dette kontinentet, så vi smører oss med tålmodighet og håper på at været letter. Det er flott å være her uansett, sier Håkon William Skog Erlandsen mens han momser snacks.

Lokalbanken kommer med oppdatert informasjon fra Pingvin-land når Antarktisk-eventyret kan avsluttes. Med dette har Håkon Skog Erlandsen besteget fem av syv topper i sin «Seven Summits Challenge». Aconcagua i Sør-Amerika (6961 moh), Vinson Massif i Antarktisk (4892 moh), Kilimanjaro i Afrika (5895 moh), Denali i Nord-Amerika (6194 moh) og Mount Everest i Asia (8848 moh). Elbrus har han prøvd seg på, men måtte snu, og dermed gjenstår Elbrus i Europa (5642 moh) og Carsteinsz Pyramid (Puncak Jaya) i Australia New Guinea (4884 moh).

10. januar – Værproblemer, frostskader og vakker musikk

Dag 11 og 12 på isen og Håkon William Skog Erlandsen med følge er fortsatt værfast i base camp, fordi det er umulig å hente dem ut med fly. Sesongen har vært unormal i forhold til lavtrykk over kontinenter, noe som gjør logistikken vanskelig. Flere team kommer ned fra de høye campene, og har samme utfordring.
– Svært mange har frostskader på grunn av lave temperaturer og høy vind. Ingen ser ut til å må amputere, men de behandles fortløpende, forteller Håkon Jazzathlete.

Det er meldt litt bedre vær i morgen, og det vil muligens gi et vindu til å dra til hovedcampen på Antarktis. Men de må fortsatt komme seg tilbake til Chile før reisen hjem virkelig er et faktum. Det er varmt på dagen og ca -16c om natten. Stemningen er fortsatt god, men alle håper på flyfrakt i morgen.

– Vi er ca 35 personer i base camp hvor alle er vant til dette. Så vi fyller dagene med avslapping og sosialisering. Saksofonen har vært et sentralt element i det. Matrasjonene holder fortsatt noen dager til, men vi må virkelig komme oss ut snart, sier Håkon William Skog Erlandsen.

 

Håkon W. Skog Erlandsen kommer tilbake til sivilisasjonen etter 15 dager på isen

13. januar – Tilbake til sivilisasjonen!

Dag 13 på isen var ikke noe særlig å skrive hjem om for Håkon skog Erlandsen. Været var på ingen måte samarbeidsvillig, og dagen ble brukt til å stirre i teltduken og spise sjokolade. Den fjortende dagen, derimot, skjer det noe, forteller Håkon Jazzathlete.

– På natten inn mot vårt fjortende døgn på isen skjer det noe. En liten bris drar tåken bort fra landingsstripen på isbreen vi sov på, og det blir et nydelig dagslys i flott sol. Vi stod opp tidlig for å sitte klar ved walkie talkie om oppdateringer på eventuelle fly som kunne hente oss; Yes, it’s happening’’, hørte vi fra en walkie. Vi pakket leir og stilte oss klare som små barn på første skoledag. Lyden av en twinturbo kom nært, det landet og vi hoppet på.

Endelig ble det fortgang der følget reiste til Union Glacier, logistikk-basen på Antarktis. Der ventet et russisk transportfly som tok dem tilbake til Chile og Punta Arenas.

– Endelig tilbake til sivilisasjon! Har akkurat dusjet for første gang siden julaften. Nå skal jeg bestille nye billetter hjem siden vi mistet våre originale pga. været. Så skal jeg ringe mamma, tror hun er spent på oppdatering fra sin lille solbrente ekspedisjonist. Antarktis var vanvittig herlig. Det bød på utfordringer og medvind, solskinn og vind. Jeg sitter litt stum for øyeblikket, men svært fornøyd og takknemlig.

Starten på 2020 ble bra for vår helgelending og eventyrer. Lokalbanken vil definitivt høre mer fra denne karen, og tenker at han kan være med å inspirere både gamle og unge til å nå sine mål.

Brenner for et sterkere Helgeland

Maren Remmen, Lotte Nygård-Forsmo og Kristian Varem.
BRENNENDE SJELER: – Helgeland har absolutt alt som skal til for å lykkes. Nå vil vi være med på å hjelpe folk og bedrifter til å ta regionen til nye høyder, sier de tre nyansatte i Helgeland Sparebank, f.v. Maren Remmen, Lotte Nygård-Forsmo og Kristian Varem.

De kommer fra reiseliv, havbruk og skolebenken – med ett brennende ønske: – Skape et enda sterkere Helgeland. Møt Helgeland Sparebanks nye drivkrefter.

– Vi har jo alt!

Lotte Nygård-Forsmo (37) i Helgeland Sparebank trenger bare stikkordet ”Helgeland” før hun er i gang:
– Reiseliv, landbruk, havbruk, industri, avanserte databedrifter. En perfekt blanding av unike opplevelser og kompetansearbeidsplasser.

Lotte Nygård-Forsmo
ENORMT POTENSIAL: – Med en region som går fra hav til fjell og kryr av unike opplevelser og flotte bedrifter, er Helgeland kanskje Norges mest spennende region akkurat nå, sier Lotte Nygård-Forsmo.

EN NY GIV

Nygård-Forsmo har vokst opp mellom bordene hos Laksforsen Turistcafé. Nå følte hun at tiden var inne for å prøve noe annet. Og valget landet på Helgeland Sparebank i Mosjøen, hvor hun går inn i rollen som rådgiver på personmarkedet.

– For oss som bor i kommunene rundt Vefsn er det flott at det finnes sterke merkevarer som tilbyr attraktive muligheter på jobbmarkedet, sier Nygård-Forsmo. Hun skal pendle til og fra jobben i banken.

Maren Remmen
DEN GODE HJELPEREN: Hun har jobbet for både Elkem og Nova Sea. Nå ser Maren Remmen frem til å hjelpe andre bedrifter. – Å få en slik mulighet i hjembyen er helt fantastisk.

ENDELIG HJEMME IGJEN

Maren Remmen (34) hadde en spennende og utfordrende jobb som regnskapssjef hos Nova Sea på Lovund. Etter fire år i havgapet ble imidlertid hjemlengselen for sterk.

– Jeg har allerede kjøpt meg et hus og gleder meg til å komme hjem igjen, sier Remmen.

Hun har en master i økonomi fra Tromsø og har fire års fartstid fra økonomi-avdelingen til Elkem. Nå ser hun frem til jobbe i bedriftsmarkeds-teamet til Helgeland Sparebank, og være ansiktet utad overfor kundene i Mosjøen og omegn.

– Det jobbes tett mellom avdelingene på hele Helgeland i banken, og det er noe jeg ser fram til. Det skjer jo så mye spennende i regionen og jeg gleder meg virkelig til å kunne være en aktiv sparringpartner for de som ønsker å skape verdier og vekst, sier Remmen.

Kristian Varem
LEI AV STORBYEN: Etter fire år i Trondheim er Kristian Varem glad for å komme hjem til en by hvor alt er nært. – Når du kan kombinere dette med en jobb som gir deg store utfordringer, så blir det ikke bedre enn det.

NÆRHET TIL ALT

Hjem flytter også Kristian Varem (23). Han har tatt en bachelor i økonomi og administrasjon i Trondheim. Og etter fire år i Trøndelag, fristet det ikke å forbli i storbyen:

– Mosjøen passer meg helt perfekt. Her kan du kombinere en spennende jobb med nærhet til natur, venner og familie.

Varem skal inn i jobben som rådgiver på personmarkedet til Helgeland Sparebank. Og han er overbevist om at nettopp denne regionen kommer til å vokse kraftig i årene som kommer:

– Da er det veldig givende å få lov til å bli med på et slagkraftig lag hvor alle har som mål å skape drivkraft og økt vekst. For å si det sånn, motivasjonen er 100 prosent, understreker Varem.

«Mosjøen passer meg helt perfekt. Her kan du kombinere en spennende jobb med nærhet til natur, venner og familie.»

Kristian Varem (23)

DEN GODE FØLELSEN

For lederen av personmarkedsavdelingen i Mosjøen, Svein Hansen (49) er det en god følelse å kunne rekruttere nye og sultne folk til banken.

– Vi trenger alltid nytt blod og friske øyne. Med våre tre nye ansatte har vi også sikret oss verdifull erfaring fra ulike bransjer. Det kommer våre kunder til gode.

Svein Hansen
DEN NYE GIVEN: Lederen for personmarkedet i Helgeland Sparebank i Mosjøen, Svein Hansen, er stolt over at bedriften har klart å rekruttere flinke og erfarne medarbeidere. Som en bank med lokal forankring går vi hånd i hånd med de som bor og jobber her. Da trenger vi et slagkraftig team.

Det har skjedd mye på Helgeland. I Vefsn er det stadig flere som ser at stoltheten har steget med flere hakk.

– Det er en voldsom entusiasme her nå og da skal vi som bank bidra til at det kan skapes enda mer aktivitet, sier Hansen.

Et tegn på dette er at også selve banklokalene skal pusses opp slik at bedriften er godt rustet til å møte den nye tiden.

Les også: Engasjert for et sterkere Helgeland

EN EKSTRA MOTIVASJON

Som en bedrift med lokal forankring og eierskap, går Helgeland Sparebank hånd i hånd med næringsliv og befolkning. Og for de tre nyansatte er nettopp dette en ekstra motivasjon:

– Du blir – om mulig – litt ekstra engasjert når du jobber i en bedrift som er en sentral aktør som aktivt støtter opp om lokal kultur og idrett, sier Nygård-Forsmo.

– Etter å ha jobbet i mange år med ”tallknusing” skal det virkelig bli godt å bli kjent med alle de offensive bedriftene i regionen. Jeg er overbevist om at vi står foran en fantastisk og fascinerende reise, sier Remmen.

– Som nyutdannet er det jo dette en ekte vinn-vinn situasjon. Det å kunne flytte hjem og samtidig kapre en jobb hvor du kan bidra til å skape et bedre samfunn, sier Varem.