ENGASJERT – for et sterkere Helgeland

Mats Søreng, Ida Varem og Tina Endresen.
EN LYSENDE FREMTID: De er unge, de er engasjerte og de vil skape et sterkere Helgeland. – Det er et stort privilegium å få lov til å være med på denne utviklingen, sier f.v. Mats Søreng, Ida Varem og Tina Endresen.

To reiste ut og skulle aldri komme tilbake. Den tredje drømte alltid om Mo. Nå er alle tre hjemme igjen – på samme arbeidsplass.

– Det var jo ikke dette som var planen.

Grafisk designer Tina Endresen (30) er i full gang med å fornye hele den visuelle profilen til Helge­land Sparebank. Men det var ikke Mo i Rana som var stedet hun så for seg da hun vokste opp på Storforshei. Eller da hun flyttet til Southampton for å studere illustrasjon og design.

Tina Endresen
KREATIVE LØSNINGER: – Jeg har alltid elsket tegning, maling og design. Nå kan jeg bruke denne interessen og kunnskapen for å skape en mer tilgjengelig lokalbank, sier Tina Endresen.

Kjærlighetens makt

30-åringen som alltid har elsket tegning og maling, har i tillegg til England vært innom Trondheim og Elverum. Men så var det dette med kjærligheten. En påskeferie var nok.

I dag er hun mamma til to barn og har jobbet som lærer, frilanser og vært designer hos Heymat og Evry. Men Helgeland Sparebank hadde andre planer:

– Vi er kontinuerlig på utkikk etter flinke folk og nytt blod. For oss var Tinas bakgrunn og erfaring midt i blinken, sier HR-sjef Ann Karin Krogli.

Mats Søreng
DET STORE BILDET: – Å jobbe med compliance byr på store utfordringer og spennende oppgaver. Jeg gleder meg til å bli skikkelig varm i trøya, sier Mats Søreng.

Skulle ut – kom hjem

En annen nyansatt er Mats Søreng (32) fra Utskarpen. Han hadde samme visjon som Tina, han skulle ut. Det ble bachelor i organisasjon og ledelse i Bodø, og planen var en
master i «Innovasjon og kunnskaps- utvikling» i Grimstad. En sommerferie etter endte studier torpederte de planene, for på Helgeland dukket kvinnen i hans liv opp.

Etter jobber på NRK sitt lisens­kontor og på Evry, dukket sjansen opp hos Helgeland Sparebank. Nå er tobarnspappa Mats nyansatt fagansvarlig for compliance i avdeling for risikostyring.

– En fascinerende jobb hvor jeg akkurat nå prøver å skaffe meg en oversikt over hvordan alt henger sammen. Finansnæringen er strengt regulert, både nasjonalt og internasjonalt. Da blir det min jobb å holde et øye med at alt vi gjør er i henhold til lover, regler og forskrifter.

– Mats har jeg hatt gleden av å intervjue tidligere, det var et inter­vju som satte spor, så da han kom på søkerlisten på denne stillingen var vi veldig fornøyd, forteller Krogli.

Ida Varem
ENDELIG HJEMME: – Drømmen var jo alltid å komme hjem til Mo. At det kunne kombineres med en fantastisk jobb er jo en ekte vinn-vinn situasjon, sier Ida Varem.

Hun som ville hjem

Den tredje nyansatte hos Helgeland Sparebank, Ida Varem (29) fra Båsmo, hadde, i motsetning til sine to kolleger, alltid en drøm om å flytte hjem.

Men det passet seg liksom aldri, særlig siden kjæresten ikke syntes dette var noen god idé.

Dermed var det en singel 29-åring med en bachelor i økonomi og administrasjon og fire års erfaring fra SpareBank 1 SMN og et år i SpareBank 1 Østlandet som flyttet hjem til jobben som rådgiver personmarked.

– Vi har hatt Ida i kikkerten en god stund og nå passet det perfekt. Gode referanser, alle de rette auto­risasjonene og erfaring fra en stor bank. Det kunne ikke blitt bedre enn det, sier Ann Karin Krogli.

Ann-Karin Krogli
EN NY GENERASJON: – For oss i Helgeland Sparebank er det helt avgjørende at vi klarer å rekruttere flinke folk og brennende sjeler, sier HR-sjef Ann Karin Krogli.

Den moderne tradisjonen

Tina, Mats og Ida er et klart bevis på at Helgeland Sparebank er i full gang med omstilling og modernisering. Med en tilstedeværelse på Helgeland siden Vefsn Sparebank ble etablert i Mosjøen 7. januar 1860, er det viktig å kombinere nærhet og tradisjon med nyvinning og friske impulser.

Helgeland består i dag av 79.000 innbyggere fordelt på 18 kommuner og med et særdeles variert og slagkraftig næringsliv.

– Vår visjon er å være en drivkraft for vekst på Helgeland, i alle ordenes betydninger. Vi skal være den lønnsomme og ledende lokalbanken som bygger fremtidens region, sier Krogli. Lokalbanken er en attraktiv og utford­rende arbeidsplass der vi jobber på og for hele Helgeland.

Stolte Helgelendinger

Og dette er noe de tre nyansatte kjenner seg igjen i og virkelig brenner for. Alle tre har registrert at det har skjedd store endringer på Helgeland og Mo i Rana siden de dro ut for første gang. I dag hersker det en beundringsverdig optimisme og gründervilje.

– Det er litt sånn gåsehud. Hvilket igjen gir oss en enorm motivasjon til å jobbe knallhardt for å bistå kundene og være med på å skape nye verdier.

Sier Tina Endresen, Mats Søreng og Ida Varem. Som har følgende oppsummering, høsten 2019:

– Vi er rett og slett tre stolte helgelendinger.

Lokalbankens guide til en brannsikker jul

Brannsikker jul
Unngå boligbrann: Lokalbanken og Frende Forsikring har samlet sine beste tips for en brannsikker jul.

Advent og juletid er selveste høytiden for levende lys, festmåltid og sene kvelder i lystig lag. Det er også høytid for boligbrann. Sammen med vår samarbeidspartner, Frende Forsikring, har vi laget en guide til en mer brannsikker jul.

Vær varsom med levende lys

Det finnes knapt noe koseligere enn levende lys i mørketiden. Men det kan også være en brannfelle. Her er våre beste råd om trygg bruk av levende lys:

  1. Plassering: Ikke sett levende lys i vinduskarmen. Gardinene kan ta fyr, og om vinduet er åpent kan lyset bli tatt av vinden.
  2. Lysestake: Ikke bruk brennbare lysestaker. Plasser lys i noe som beskytter flammen, for eksempel et glass eller lykt.
  3. Oppsyn: Aldri forlat levende lys. Husk at lys ikke alltid brenner like lenge som det står på pakken.

Sørg også for å ha godt fungerende slukkeutstyr tilgjengelig i tilfelle en brann skulle oppstå.

Branntrygg peiskos

Sikker fyring: Å fyre i peis på rett måte er både bra for miljøet og lommeboka

Ved å fyre riktig sikrer du deg ikke bare mot boligbrann, du kan også spare penger og ta vare på miljøet samtidig. Slik fyrer du sikkert:

  1. Ikke legg på ved for ofte – vent til det bare er glør igjen i ovnen.
  2. Sjekk hvilken type brensel ildstedet bør og skal ha.
  3. Bruk aldri brennbare væsker når du fyrer i en vedovn.

Sjekk også bruksanvisningen for ditt ildsted – der finner du anvisninger for brensel og opptenning.

Røykvarsleren er din beste venn

Om uhellet likevel er ute, kan røykvarsleren være en livredder. Mange boligbranner starter på nattestid, og du har kun få minutter på å komme deg ut av huset. Sørg derfor for at røykvarslerne fungerer som de skal:

  1. Bytt batteri i alle røykvarslerne en gang i året, og ved behov. Gjør en tradisjon ut av det – bytt batterier på røykvarslerens dag 1. desember.
  2. Test røykvarslerne reglelmessig – gjerne en gang i måneden.
  3. Sørg for å ha nok røykvarslere, slik at de høres godt fra alle rom i huset.

Det er også lurt å sjekke røykvarsleren etter ferie og reise. Den kan ha blitt tom for batterier mens du var borte.

Gi julematen ekstra oppmerksomhet

Julematen er viktig, men mange branner starter på kjøkkenet i desember. Slik unngår du det:

  1. Sjekk kjøkkenviften din. Et skittent filter tar raskt fyr og gir bedre grobunn for spredning av flammer

    Tid for kos: Mange boligbranner starter på kjøkkenet, pass derfor ekstra godt på når du kokkelerer i jula.
  2. Installer komfyrvakt. Den kutter strømmen automatisk om det oppstår en brannfarlig situasjon i komfyrområdet.
  3. Ha lokk lett tilgjengelig – da kan du enklere kvele brann i gryter og panner.

Vær oppmerksom på kjøkkenet. Ikke bland matlaging med mengder av alkohol, og forlat heller ikke julematen på komfyren.

Sjekk og slukk julebelysningen

Julelys ligger gjerne lagret store deler av året, og pådrar seg ofte skader på ledning og pærer. Sjekk og slukk – det er ordene du må huske på når du skal gjøre julebelysningen trygg.

  1. Sjekk at ledningene er hele og at pærene fungerer på adventsstake og lyslenker.
  2. Sjekk at det ikke er varmgang i kontakter eller koblinger før du legger deg.
  3. Slukk lysene når du legger deg eller når du drar hjemmefra.

Følg bruksanvisningen som medfølger julebelysningen, og bruk aldri lyspærer som er sterkere enn det julepynten er beregnet for.

Ikke glem slukkeutstyret

Alle boliger skal ha minst ett fungerende brannslukkingsapparat, og aller helst et skumapparat. Ved boligbrann bør du ha følgende utstyr på plass:

  1. Håndslukker
  2. Sprayboks
  3. Brannteppe

Sjekk også regelmessig at slukkeutstyret fungerer som det skal.

Velg rett forsikring før uhellet er ute

Vår samarbeidspartner Frende Forsikring har Norges mest fornøyde forsikringskunder. Les mer om innboforsikring eller kontakt oss for mer informasjon. 

Verket og Lokalbanken inviterer til bakVerket

BakVerket: Helgeland Sparebank og Verket musikkfestival inviterer store og små til kreative krumspring med pepperkakedeig. Denne gangen inspirert av både Verket og bankens nye logo.

Førjulstiden er for mange fylt med kreative aktiviteter og, ikke minst, pepperkakebaking. I år kan de kreative delta på bakVerket, der Verketfestivalen og Helgeland Sparebanks nye logo er inspirasjonskilder.

Verket Musikkfestival og Lokalbanken inviterer store og små til å bidra med kreative pepperkakehus som som skal bidra til julesteming i kundemottaket hos Helgeland Sparebank. Det blir kåret tre vinnere som får billetter til Verketfestivalen og en Bergansjakke.

– Vi håper på fine bidrag, og er spente på å se kreativiteten som utspille seg, sier Ingrid Alte Westman fra Verket.

Link til pepperkakebildet og Helgeland Sparebank sin nye logo

Ny logo

BakVerket skal i tillegg til å være inspirert av Verketfestivalen inkludere Helgeland Sparebanks nye logo: 

Det er opp til hver enkelt hvordan de lar seg inspirere, og det oppfordres til kreativitet og kunstnerisk frihet innenfor disse rammene.

– Vi er veldig stolte av vår nye logo og profil, og ser fram til å se den i bruk på en kreativ måte. Symbolet i logoen har hentet inspirasjon fra lyset som er så spesielt her på Helgeland, og det blir spennende å se om noen gjør noe ekstra ut av det, sier Majken Hauknes, markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank.

Kreativt: Et av fjorårets pepperkake-kreasjoner. 

– Helgeland Sparebank er jo vår største samarbeidspartner som vi jobber tett med rundt festivalen, blant annet gjennom aktiviteter som dette. Vi synes det er kult å få inkludert den nye logoen deres i bakVerket, og gleder oss til å se kreative sammensveisinger av Verket og Helgeland Sparebank, sier Alte Westman.

Slik deltar du

Deltakere må sende inn bilder av sine bidrag til post@verket.no. Selve bakVerket kan leveres fortløpende i kundemottaket hos Helgeland Sparebank alle hverdager kl. 09:00-15:30, og torsdager kl. 09:00-18:00.

Siste frist for innlevering er 18. desember.

Lokalbankens julekalender – Vinn et opphold på Havhuset

Tomma, Helgeland: Vinn ei helg på det eksklusive Havhuset. Foto: NODE Media

2. desember går startskuddet for Lokalbankens julekalender, hvor hovedpremien er ei helg i et eksklusivt havhus på Tomma, levert av Helgeland Havhus (verdi kr. 11 900).

Havhuset på Tomma rommer opp til 12 mennesker og har både jacuzzi og takterasse. Vi deler også ut Bergans-jakker ukentlig. (verdi kr. 2000). 

Vi deler ut en Bergansjakke (verdi kr. 2000) ukentlig 2. til 20. desember.

Slik deltar du

Lokalbanken jobber med å sikre deg mot ID-tyveri, og trenger derfor å oppdatere din legitimasjon hos oss. Dette gjøres ved å ta med pass eller annen gyldig legitimasjon i banken, slik at vi kan registrere den hos oss. Gjør dette mellom 2. og 20. desember, og du er med i trekningen av ei helg på Helgeland Havhus, og en rekke andre premier. 

Oppdatering av legitimasjon – her finner du alt du trenger å vite om oppdatering av legitimasjon.

Vinnere trekkes ukentlig, med en siste trekning av vinnerne av opphold skjer over nyttår. Lykke til!

Hva er gyldig legitimasjon? 

  • Pass (ikke nødpass)
  • Førerkort
  • Bankkort med bilde
  • Nasjonale ID-kort utstedt av et EØS-land
  • Norsk utlendingspass (blått pass)
  • Norsk reisebevis for flyktninger (grønt pass)
  • BankID

Betaling har aldri vært enklere

Helgeland Kvikk for barn
Trygt og enkelt: Helgeland Kvikk er en trygg og enkel betalingsmåte for både store og små.

Helgeland Sparebank er første ut i Norge med Helgeland Kvikk – et kontaktløst mikro bankkort som kan festes i armbånd, i nøkkelring eller på klokka.

– Jeg har festet min Helgeland Kvikk i klokka. Det betyr at jeg kun trenger å brette opp ermet for å betale. Det gjør betaling både raskere og enklere – spesielt når du er på reise eller på festival, forteller Mette-Lise Engø, som er en av pilottesterne av Helgeland Kvikk.

Helgeland Kvikk
Helgeland Kvikk gjør betaling både raskere og enklere – spesielt når du er på reise eller på festival, forteller Mette-Lise Engø.

Helgeland Kvikk er gratis for barn, og gratis ut året for voksne.

Kjent teknologi i ny drakt

Kontaktløs betaling (også kalt «tæpping») har eksistert lenge, og de aller fleste av våre kunder har allerede kontaktløs-funksjon i bankkortet sitt. Med Helgeland Kvikk tar vi kontaktløs betaling et steg videre med mikro bankkort. Det kontaktløse kortet fester du f.eks reim rundt håndleddet, på klokka, eller i nøkkelringen slik at du kan betale med kun en håndbevegelse.

Slik fungerer Helgeland Kvikk

Bestiller Helgeland Kvikk her. Vi sender deg mikrokort med silikonreim inkludert. Du kan også bestille andre reimer, nøkkelringer m.m. i Evrys webshop.

Fest mikrokortet i medfølgende armbånd, og du er klar for å ta kortet i bruk. Koden er den samme som til ditt vanlige bankkort.

Trygg og enkel

For at Helgeland Kvikk skal være trygt å bruke, har vi implementert flere sikkerhetsfunksjoner:

  • Du må taste kode ved førstegangsbruk
  • Du må taste kode ved hvert 6. kjøp
  • Du må taste kode ved beløp over 400,-
  • Du må taste kode ved akkumulert beløp over 2000 kr. for voksne, 1200 kr. for ungdom og 600 kr. for barn.
  • Kortet må være nærmere enn 4 cm for at betalingen skal gå gjennom

OBS: Helgeland Kvikk er fortsatt et nytt produkt på markedet – det betyr at ikke alle bankterminaler godkjenner kortet enda. Ha derfor alltid med ditt vanlige bankkort i tillegg.

Les mer og bestill Helgeland Kvikk her

Søk om Idretts- og Kulturstipend på Helgeland

Bysprinten2018
Lokalbanken leter etter unge talenter innen idrett og kultur. Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

Ung, talentfull og full av driv? Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

– Som en drivkraft for vekst på Helgeland ønsker vi å løfte fram unge talentfulle utøvere, bygge stolthet, spre optimisme, og sist men ikke minst: Gi en klapp på skulderen for en fantastisk innsats over tid, forteller Majken Hauknes, markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank.

Det er 9. året Lokalbanken deler ut Idretts- og Kulturstipendet til ungdom mellom 13 og 20 år på Helgeland. Søknadsfrist for årets utdeling er 25. november, og i likhet med tidligere år ligger potten på 30 000 kr. per mottaker.

Søknadsfrist 25. november

Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

– Vi håper også i år å finne mellom åtte og ti unge talenter som har utmerket seg innen kultur og idrett på Helgeland, sier Majken.

Bysprinten2018
Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

Løfter hele Helgeland

Idrettsstipendet gis til ungdom som har gjort seg bemerket med gode plasseringer nasjonalt innen sin gren. Kulturstipendet deles ut til ungdom som har fått særskilt kunstnerisk oppmerksomhet innen for eksempel kunst, musikk, dans, film m.m.

Felles for de to stipendene er at mottakeren har fått stor oppmerksomhet rundt sine talenter, og vist målbevissthet og utholdenhet på veien mot målet. De må også ha bostedsadresse på Helgeland.

– Målet er å løfte ungdom fra hele Helgeland, innen både idrett og kultur, og dermed løfter vi også Helgeland, avslutter Majken, som håper det snart vil komme inn mange søknader til årets Idretts- og kulturstipend.

Søknadsfrist for idretts- og Kulturstipendet er 25. november


Vilkår og kriterier for å motta Helgeland Sparebanks Idretts- og Kulturstipend 

Les mer om tidligere vinnere av Idretts- og Kulturstipendet her

Mount Everest base camp er nådd – med Frank Løke

Det gikk rykter om at en norsk b-kjendis var å tøffet seg i området, og skal innrømme at jeg ble paff da det var Frank Løke som snudde seg å sa «hallo!».

Helgelending og jazzatlet Håkon W. Skog Erlandsen har vært høyt og lavt med saksofonen sin de siste årene – fra ruvende Denali (6190 moh.) i Alaska i -42c, til mektige Kilimanjaro i Tanzania (5895 moh.). Han har alltid med saksofonen på ryggen, og han avslutter alltid stigningen med en selvkomponert låt på toppen. Håkon har besteget 3/7 av The Seven Summits , og nå står selveste Mount Everest for tur. Målet er å gjennomføre de sju toppene på 18 måneder, noe som vil resultere i ny rekord! Her i Drivkraft-bloggen kan du lese skildringer fra veien til toppen:

Dag 5 – Skal vi danse, Himalaya.

Etter nok en dag med 6 timers gange kom vi til Dingbotche. I en liten by på 4200 moh. går vi forbi en drøss med hellige monumenter, hvor de religiøse normene tilsier at vi alltid må gå på venstre side. Regelrett og med stor respekt for karma går vi med lavt hode oppover tettstedet til vår plass for natten. Inn døren på Hotel Good Luck går vi mot vårt reserverte bord merket Ascent Himalayas. Jeg myser litt med øynene når jeg ser bort på en høy muskuløs rygg som okkuperer en av stolene.

Det gikk rykter om at en norsk b-kjendis tøffet seg i området, og jeg skal innrømme at jeg ble paff da det var Frank Løke som snudde seg og sa «hallo!». Han er for tiden kjent for to ting. 1: Han er i god fysisk form, og gjør mindre lure stunts for å tiltrekke seg oppmerksomhet på instagram. 2: Han stilte opp i «mankini» på «Skal Vi Danse» midt i #metoo-kampanjen. Han brukte samme kontakter som oss i Nepal, og jeg var oppriktig redd for at hans neste stunt skulle være å prøve seg på toppen av Mount Everest med vårt team, noe som faktisk hadde streifet tankene hans litt for mange ganger. Etter noen relativt intense timer med bondebridge og kartlegging av Franks kunnskaper, erfaring og motivasjon, konkluderte vi med at det var best at han kun prøvde seg på base camp. Vi var da et gjeng lettede høyfjellsklatrere som krøp til køys på Hotel Good Luck, men en ny uventet venn å dele neste dags reise med.

Dag 6 – Konsert på 5000 moh.

I og med at mitt mål er å spille konsert på toppen av verdens høyeste fjell, er det noen forberedelser som må til. Å spille saksofon i høyden byr på flere utfordringer enn å bare komme seg opp. Mindre oksygen, lavere atmosfærisk trykk og kulde, er faktorer jeg må lære å kontrollere. Jeg spiller meg derfor oppover samtidig som jeg beveger meg opp i altituden. Dagen etter duellen i bondebridge mot Norges o-store eks-håndballstjerne, la vi inn en tur opp til en hellig topp på 5000 moh., hvor jeg fremførte min første konsert i Himalaya. Da for et relativt sjokket publikum som representerte et globalt mangfold av verdens beboere, også på pilgrimsferd i Asias store fjellkjede.

 

Dag 7 – Loboche

Ikke hver dag er en fest under ekspedisjon. Vår innmarsj i en av verdens høyeste byer, Loboche, er et eksempel på det. Etter en relativt kjip hvitløksuppe og et første møte med Yak-biff, er det lite spennende å fortelle, enn at jeg dro på shopping på verdens høyeste butikk på 4950 moh.. I et relativt lite utvalg landet kjøpet på snickers og baby whipes for å ivareta blodsukkeret og sikre at intimsonen lukter nyfødt på ferden mot verdens tak.

Dag 8 – Mount Everest Base Camp

Ren i ræva og mett i magen var jeg kommet til en dag jeg har ventet lenge på, ankomst Mount Everest Base Camp. Etter 5 timer gange opp til 5364moh ligger verdens største base camp. En plass som huser omlag 1000 håpefulle merkelige mennesker som skal på Everest eller nærliggende fjell. En stor plass med vanvittig utsikt. (Video – Everest View) Vi kommer til vår camp, som er svært behagelig. Første natt her minner meg på hvor jeg faktisk er. Det er vanskelig å sove i høyden, så jeg ligger våken til rundt 2 på natten. Det stikker i kroppen når jeg ligger våken å hører på massive snøskred som hver halvtime rister kroppen min. Etter 3-4 tissepauser slokner jeg.

Utkikk mot selveste Mount Everest

Dag 9 – Hviledag og Puja

Rundt 07:00 våkner jeg av at solen varmer opp teltet mitt. Det er ca 20 blå på natten og 20 varme på dagen, så kontrasten er stor. Vi spiser første frokost i base camp og gjør oss klare for seremoni.

Sherpaene er svært religiøse folk og før hver ekspedisjon gjennomfører de Puja, en religiøs seremoni, for å få tillatelse av naturen og gudene til å ferdes trygt i fjellet. For en Helgelending er dette sjelden kost og jeg forstår svært lite da Lamaen, en slags seremonileder i fasjonabelt duk-plagg som har gått 6 timer for å lede oss trygt gjennom hendelsen, synger et relativt utydelig talelignende språk for å frelse ferden som kommer.

Men med stor respekt prøver jeg så godt jeg kan å la karmakontoen fylles med riskasting og brødspising. Til min store overraskelse ender denne seansen med obligatorisk inntak av hjemmelaget ris-vin på 30% og 2 pils. På 5364 moh. ble det litt for meget og førte til en del mumling og svimmelhet. Noe som resulterte i tidlig bruk av soveposen for denne dagen.

Dag 10 – Akklimatisering

Å leve i høyden krever en del mer energi en ved havnivå. Ved for eksempel 5000 meters høyde er det bare 50% av oksygen enn ved havnivå. Og på toppen av Everest(8848 moh.) er det bare 30%. Dette byr på utfordringer, noe som fører til at de av oss som tar dette seriøst gjerne forbereder kroppen på de manglene høyden medfører. At kroppen ikke får tilgang til nok oksygen kan føre til det vi kaller høydesyke. Da er det primært 2 «sykdommer» som kan inntreffe; lungeødem og hjerneødem. Begge svært hemmende, smertefull og dødelig. Ved lungeødem vil overtrykk i kapilærsystemet i lungene føre til at veske presses ut i luftveiene, og en vil bokstavelig talt drukne på land. Hjerneødem er et resultat av for lite oksygen i kroppen, noe som fører til at hjernen hovner opp i kraniet, og en vil etter hvert dø av smerte som følger av dette fenomenet.

Det er derfor smart å akklimatisere, som vi gjør med å gjennomføre noe vi kaller “rotasjoner”, som betyr at vi går opp og ned i fjellene før vi prøver oss på toppen. I praksis vil dette være vår tur opp til en fjelltopp kalt Loboche East. Den ligger på 6000 moh., og det var en tur vi tok fra base camp (5364 moh.), opp til toppen for en Snickers, så tilbake til base camp for å restituere. På det viset presser vi kroppen til å tilpasse seg å leve med mindre oksygen. Da kompenserer kroppen ved å produsere flere røde blodceller, som har en egenskap til å bære flere oksygen-molekyl enn hvite blodceller, og hvor da en høy metningen av oksygen i kroppen vil være mer resistent mot symptomer for høydesyke.

Utsikt fra Loboche East

Før vi prøver oss på toppen av Everest skal vi gjennomføre mange slike rotasjoner, hvor den høyeste kommer til å være på 7500 moh. før vi drar tilbake til base camp. Mange har som mål å kun gå til base camp av Mount Everest, noe som egentlig er en ekstrem tur i seg selv da 5364 moh. er svært høyt. Få gjør akklimatisering før det pga. relativt liten odds for å seile om, men siden vi skal opp til 8848 moh. tar vi akklimatisering veldig seriøst.

En spekulerer sikkert på om det finnes medisin mot høydesyke. Svaret er ja, men det finnes bare produkt som hjelper litt, og som har relativt tydelige og uønskede bieffekter. Diamox (Acetazolamid) er blant fjellklatrere et kjent stoff som en kan ta for å forebygge høydesyke. Det er en pille som tas 2 ganger daglig som gjør blodet surere (Ph), hvor da kroppen kompenserer med å puste dypere og mer hyppig. En tar dermed opp mer oksygen i kroppen. Bieffekter kan være uhyggelig «prikking» i hender og føtter, i tillegg til at en urinerer mer. Når da gradestokken i base camp fort kryper ned på svært mange blå, er ekstra tissing om natten en faktor en helst vil unngå. I og med at min tisseflaske bare rommer flaue 1,5 liter vil et slikt moment med uro koste mer enn det smaker for min del, og jeg tar ikke Diamox med mindre jeg opplever lette symptomer på høydesyke.

Håkon W. Skog Erlandsen – jazzatlet og helgelending.


Følg Håkons lokasjon minutt for minutt mot toppen her
Mail: haakonskogerlandsen@gmail.com
Instagram: @jazzathlete

Les del 1 av Håkons reise her: Fra Helgelandsbukken til Mount Everest

Les del 2 av Håkons reise her: Bleikfeit og slapp helgelending på vei mot toppen av verden

For gammel for BSU – hva nå?

Rådet fra Helgeland Sparebank er klart: Fortsett den gode sparevanen i fond.

Nordmenn sparer bare halvparten så mye som svenskene, og helgelendingene sparer enda mindre enn resten av Norge. Men når det gjelder BSU har helgelendingene vært spesielt gode: Helgeland Sparebanks kunder har spart 276 millioner kroner i BSU, og 53 prosent har BSU-konto. Til sammenligning ligger landsgjennomsnittet på cirka 40 prosent.

Men – selv om du er en av disse flinke helgelendingene som har spart penger med BSU, bør ikke sparingen stoppe etter du har fylt 34. Det er da på tide å tenke framover med langsiktig sparing – i fond.

18 – 33 år? Spar i BSU

BSU (boligsparing for ungdom) er uten tvil den beste spareformen for unge mellom 18 og 33 som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet. På grunn av skattefradraget og den gunstige renta velger mange faktisk å fortsette sparingen i BSU etter de har kjøpt sin første bolig.

Etter fylte 34 halveres renta på BSU-kontoen, og det lønner seg ikke lenger å la pengene stå på BSU-kontoen. Rentesatsen settes ned til under rentesats på et vanlig boliglån, og det er dermed smartere å bruke pengene på å betale ned på boliglånet.

Opprett BSU-konto (krever innlogging i nettbank)

Over 34? Spar i fond

– Stadig flere sparer i fond. Har du langsiktig perspektiv og er tro mot dine valg, kan du forvente en avkastning som er betydelig større enn om du bare lar pengene stå i banken, forteller plasserings- og livsforsikringssjef Øyvind Sørensen i Helgeland Sparebank.

– Vårt klare tips er å sette av et par tusen kroner hver måned til sparing. Du merker det ikke i dag, men i det lange løp blir det store beløp, forteller plasserings- og livsforsikringssjef Øyvind Sørensen

Sparing i fond er å plassere penger i aksje- eller rentemarkedet for å få en god avkasting ved langsiktig sparing. Det betyr at du i løpet av en tiårsperiode vil oppleve at verdiene dine vil svinge i både positiv og negativ retning. Over tid vil likevel fondssparing normalt gi gode muligheter for gevinst.

– Vårt klare tips er å sette av et par tusen kroner hver måned til sparing. Du merker det ikke i dag, men i det lange løp blir det store beløp. 

Les mer om aksjesparing.

Slik blir du en rik pensjonist

Den raskeste veien til god økonomi, er små steg av gangen – over lang tid. Drømmer du for eksempel om en lykkelig alderdom med god råd bør du begynne sparingen i dag.

– En god spareplan er en vinn-vinn situasjon: Du senker forbruket ditt, skaper en langsiktig gevinst, og står mye bedre rustet til å takle både renteøkninger, ødelagte vaskemaskiner og andre uforutsette situasjoner, forteller Sørensen.

Med Drømmespar får du bankens beste rente på sparekontoen. Du kan ha inntil 12 gebyrfrie uttak i året.

Fremtidens betaling – helt uten kort

– En av de største fordelene med wearables er at det gjør betaling så mye enklere. En av de største utfordringene er at det tar tid å implementere ny teknologi.

Det forteller Mette Lise Engø, som jobber i Evry Norge. Hun har siden august 2018 vært med som pilottester av wearables. Sammen med oss har hun de siste månedene sett på fordeler, ulemper og muligheter med den nye betalingsløsningen. Her er hennes tanker om wearables, kontaktløs betaling og fremtidens betalingsløsninger.

– Den største fordelen med mikrokort og wearables er at det gjør betaling effektivt og enkelt, forteller pilottester Mette-Lise Engø.

Hva er wearables?

– Kort fortalt er wearables, i denne settingen, teknologiske mikrokort som kan bæres på kroppen. Den fungerer som et kontaktløst bankkort som ikke trenger settes inn i bankterminalen når du betaler. Lengre fortalt bygger det på samme teknologi som et kontaktløst bankkort – i den forstand at det er en passiv NFC-enhet. NFC, Near Field Communication, er en spesialisert subform av High-Frequency Radio-Frequency Identification (HF RFID). Som navnet tilsier, tillater NFC kommunikasjon mellom to enheter – eksempelvis kort og bankterminal. Det som gjør NFC så smart i betalingssammenheng, er at det nyttiggjør en tydelig begrensning i teknologien: NFC-enheter, som kort og terminal, kan kun kommunisere over en kort distanse. Det betyr at noen med kriminelle intensjoner må komme veldig nær deg og din wearables for å kunne utnytte enheten.

Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet heller.

Teknologien i wearables er ikke noe nytt, og NFC brukes i dag til ulike formål; adgangskort, hotellromnøkler, betaling med smartphone eller smartklokke og kontaktløs betaling med bankkort.

Visste du forresten at også passet ditt inneholder en chip som kan leses ved bruk av NFC?

 

I Sverige har flere tusen svensker fått implantert en NFC-chip i hånden som adgangskort. I fremtiden kan dette strømlinjeformes slik at du blant annet kan betale kollektivtransport og få adgang til jobb med kun et implantat i hånden. Når det er sagt er det en del som må på plass før dét blir en mulighet. Men, likevel –  en spennende tanke!

Helt enkelt

Den største fordelen med mikrokort og wearables er at det gjør betaling effektivt og enkelt.

I dag har jeg plassert mikrokortet i en liten silikonlomme som jeg har festet på klokken min. Så lenge klokken er på har jeg kortet med meg. Normalt ville bankkortet ligget i lommeboka som ligger nederst i veska eller i bukselommen. På farten er det ikke uvanlig at jeg sjekker både en og to ganger at jeg har lommeboka med og at den er der den skal være. Med wearables opplever jeg at denne usikkerheten forsvinner. Sett dette i sammenheng med at man kun trenger å tappe hånden mot terminalen, er det ingen tvil om at det er brukervennlig.

Min wearable er festet på klokka. I stedet for å lete febrilsk etter pengeboka, er det bare å brette opp ermet og betale på stedet. Veldig beleilig!

Jeg merker at det er spesielt enkelt når jeg er på reise, og når jeg er på større arrangement – festivaler, for eksempel. Jeg kan ikke si nok mange ganger hvor enkelt og beleilig det har vært å ha wearables med seg på reisefot.

En annen fordel er at mikrokortet er vanntett. Det betyr at du for eksempel ikke må gå å  hente lommeboka for å betale lunsjen under bassengbesøket.

Kjent teknologi i ny drakt

Fordelen med mikrokort er at det benytter eksisterende teknologi som i dag er akseptert og benyttet av allmennheten. Det gjør at vi som brukere ikke må gjøre så mange endringer på en gang for å ta i bruk wearables. Det gjør oss med andre ord litt mindre skeptiske til den nye teknologien.

Wearables er vanntett. Det betyr at du for eksempel ikke trenger lommeboka for å betale lunsjen under bassengbesøket. Foto: EVRY.

Som annen teknologi, er mikrokortet en del av et teknologisk hierarki hvor ulike deler er avhengige av hverandre og må gjensidig tilpasses for å maksimere bruksverdien av produktet. Per i dag opplever jeg bankterminaler som en begrensning og derav ulempe – ikke alle terminaler har åpnet for kontaktløse transaksjoner. Dette er heldigvis noe som skal endres på, og jeg ser frem til å kunne bruke mikrokortet der jeg handler mest: på matvarebutikken.

__________________________________________________

Mette Lise Engø jobber i Evry Norge, og har siden august 2018 vært med som pilottester av wearables. Sammen med oss har hun de siste månedene sett på fordeler, ulemper og muligheter med den nye betalingsløsningen.

Helgeland Sparebank er én av tre banker i Norge som har vært med å pilotteste den nye betalingsløsningen, og vi vil være en av de første bankene som tilbyr wearables til våre kunder.

Les mer om wearables her:

Tre grunner til å prøve wearables – Julie forteller om sitt første møte med wearables.

«Jeg er i hvert fall optimistisk» – Mette-Lises første blogginnlegg om wearables.