Hvorfor fungerer samarbeid så godt i Norge?

Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank
– Samarbeid er nøkkelen til gode løsninger som både kommer befolkning og næringsliv på Helgeland til gode, mener Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank, 

– En av grunnene til at vi har lyktes så godt med samarbeid i Norge er den høye tilliten i befolkningen, skriver Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank. 

Tenk deg skarpskodde amerikanske forretningsmenn på den ene siden som har ubegrenset med penger, store ressurser, kunnskap og dyktige markedsførere som skaper en stor tilhengerskare. På den andre har du hardtarbeidende norske ledere med gode samarbeidsevner og som med langt mindre ressurser jobber hver dag for å sikre gode tjenester til befolkningen. Dette er Davids kamp mot Goliat; De store gigantene Google, Facebook og Amazon sett opp mot hva norsk næringsliv og norske myndigheter har fått til og er nødt til å fortsette å få til om vi skal lykkes i den store globale konkurransen.

Digital kompetanse

Norge er kjent for å være ett av de mest effektive landene i verden. Noe av grunnen til det er at den norsk befolkningen, og den norske stat, er langt framme når det gjelder digitalisering og digital kompetanse. I tillegg samarbeider staten og norsk næringsliv godt. Dette kommer befolkningen til gode. Noen ganger kan det virke som om vi har dårlige systemer i Norge, spesielt når avisoverskriftene skriker ut om skandaler. Eksempel på dette er AltInn.no sine utfordringer de første årene. Men utfordringene kom fordi Altinn var tidlig ute, også i internasjonal sammenheng. Altinn er blitt en stor suksess og er i seg selv en del av svaret på hvorfor næringslivet i Norge er effektivt.

Altinns effektivitet kommer også privatpersoner til gode. Skattemeldingen er blitt veldig mye enklere ved at Skatteetaten henter inn og fyller ut data automatisk. Tenk tilbake på da vi satt hjemme med alle bilagene våre og selv skulle fylle inn alt i et papirskjema, som vi etterpå måtte kjøre ned og levere til det lokale ligningskontoret. Men vi har mange andre eksempler på at datainnhenting som blir digitalisert, forenklet og standardisert fra offentlige etater i samarbeid med privat sektor.

Helgeland Sparebank og andre norske banker samarbeider for eksempel med skatteetaten slik at helgelendinger som ønsker å få et raskt og enkelt lån kan fylle ut lånesøknaden fra sofaen hjemme ved hjelp av at skatteetaten bekrefter ligningen. Det er ikke bare offentlig og privat samarbeid som fungerer. De norske bankene har, til tross for at vi konkurrerer med hverandre hver dag, samarbeidet godt over flere tiår med å finne gode digitale løsninger innen databehandling, betalingsformidling og nå i det siste også mobilbetaling med Vipps. Hvorfor fungerer samarbeid så godt i Norge?

Den unike tilliten i Norge

Mye av grunnen til at vi har lyktes så godt med samarbeid i Norge er på grunn av høy tillit i befolkningen. For dere som har sett Harald Eias nye program på NRK så beskriver og beviser han nettopp dette. Mens andre land har tillit fra 2–3 prosent til 15–20 prosent, så ligger Norge på 75 prosent. Den høye tilliten gjør at vi stoler på hverandre, på systemene, på myndighetene og på næringslivet. Det gjør livene våre bedre, vi tør å samarbeide og samarbeid gir oss et effektivt og godt næringsliv. En annen verdi Eia belyser er at nordmenns ønske om uavhengighet.

Bedrifter med postadresse Bygde-Norge har helt andre forutsetninger for å delta i verdensmesterskapene enn gigantene

Vi ønsker å klare oss selv, finne private, lokale, regionale eller nasjonale løsninger som gjør at vi kan samarbeide, men likevel være uavhengige og selvstendige.

Tillit og Uavhengighet er våre største konkurransefortrinn i forhold til de store utenlandske aktørene. For de kommer. Eller rettere sagt, de er her allerede, men de kommer til å utvikle seg videre og spise seg inn på markeder de ikke har vært før. Nye forretningsmodeller utvikles hele tiden, og vi må være digitalt godt skodd for å ta opp kampen med de store, sterke aktørene som Facebook, Google og Amazon. Det er mye bra med de internasjonale selskapene, og vi har mye å lære av dem. De har en imponerende utviklingskraft. De tiltrekker seg de smarteste hodene, og de har penger til å kunne investere nå for å få avkastning senere. Kunnskapen de utvikler får ringvirkninger for konkurrenter i samme bransjer, men er også bransjeoverskridende. De er flinke og bidrar til utvikling, men samtidig er de vår aller argeste konkurrent og en trussel mot lokale bedrifter i mange bransjer.

Bedrifter med postadresse Bygde-Norge har helt andre forutsetninger for å delta i verdensmesterskapene enn gigantene. Men vi har Tillit og Uavhengighet – og ønske om og evne til å samarbeide.

Der de store internasjonale aktørene vokser med egenutvikling og oppkjøp av vellykkede start-ups, har vi i Norge kommet langt med bransjesamarbeid, samarbeid mellom kommuner, samarbeid offentlig-privat og alliansesamarbeid mellom bedrifter. Slikt samarbeid får vi til fordi vi har tillit til hverandre og fordi vi har et ønske om å bevare vår uavhengighet.

Like vilkår

Et annet tema som gjør at de multinasjonale selskapene kan være utfordrende å konkurrere mot er at de ikke betaler skatt der de opererer. Dette gir dem en konkurransefordel. Problemstillingen med konkurranse på ulike vilkår er ikke ny. Ulike reguleringer, skatteregimer og avgiftsregimer mellom land, regioner, bransjer og bedrifter skaper konkurransevridninger hvor noen blir tapere og noen vinnere.

Norge har en skattemodell både for næringsliv og privatpersoner der prinsippet er at man betaler skatt etter evne. Dette er anerkjent som en grunnleggende forutsetning for å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten. En annen side av samme sak er at fri konkurranse forutsetter klare rammer og sterke myndighetsorganer – for å sikre at konkurransen virkelig blir fri. Når de globale gigantene utkonkurrerer norske aktører, forsterkes det direkte tapet ved at både skatteinntekter og arbeidsplasser forsvinner.

Vår skattedirektør Hans Christian Holte er opptatt av å få på plass internasjonale regler for å sikre at de store betaler mer enn smuler i skatt. Finansnæringen ønsker dette velkommen. Bankene er i en bransje som er ekstra presset nå med tanke på internasjonal konkurranse. På samme måte som mediehusene har omstilt seg de siste 10–15 årene, og nå er i ferd med å finne sin nye virkelighet, står bankene med begge føttene midt i alle endringene. Dette er utfordrende, og jeg er overbevist om at det er samarbeid som er nøkkelen – også her – til at vi får gode løsninger som både kommer befolkning og næringsliv til gode.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens, eller AI (artificial intelligence) som det ofte blir kalt, er et av de områdene vi må lykkes med for å klare kampen mot de store. De første årene brukte vi tid og energi på å forstå hva dette kunne ha å si for oss. Mange, ikke minst myndighetene, ble redde for tap av arbeidsplasser som følge av denne utviklingen. Som med alle andre endringer er også AI et område som gjør at noen arbeidsplasser forsvinner, men på mange områder kommer det nye til. Det har jeg tro på. Men da må Norge satse på disse områdene. Og det gjør Norge heldigvis. Norge har en egen AI-strategi, og det å ha en strategi er en god start. AI har mange etiske aspekter ved seg som vi som samfunn må ha gode diskusjoner rundt. AI er en teknologi de fleste av oss påvirkes av; gjerne mer enn vi er klar over.

Alle strømmetjenestene (som Netflix, Spotify) som vi er så glade i, bruker slik teknologi for å lære hva vi liker å høre/se på og dermed komme med anbefalinger/vise innhold basert på det. Det brukes også sikkerhetsformål for eksempel i svindelovervåking av kort- og betalingstransaksjoner. Dermed er vi inne på et felt som også vi i bankene får ekstra god kjennskap til.

Svaret er samarbeid

De norske bankene har høy tillit hos sine kunder og skal fortsatt ha det. Forebygging av identitetstyveri, terrorfinansiering, hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet medfører at krav og regler blir strengere for at bankene skal følge med i utviklingen og sikre våre kunders penger. Det er en bra utvikling for oss alle at bankene tilpasser seg strenge krav for å hindre svindel, men det koster. Det koster tid, ressurser og penger. Igjen er svaret at bankene samarbeider om å finne løsninger som gjør det enklere for både bankene og kundene. Bankene jobber nå for eksempel med å finne løsninger som gjør at du kan legitimere deg via mobiltelefonen med passet ditt hjemme i sofaen istedenfor å måtte reise ned til banken og få skannet din legitimasjon. Det er samarbeid som gjelder når vi skal utvikle gode og varige løsninger for alle.

Mitt mål som øverste leder i Helgeland Sparebank er å ha kompetansearbeidsplasser lokal, både innenfor digitalisering, finansiering, sparing, plassering og alle de andre fagfeltene som trengs for å drive en selvstendig bank. Vi skal være med å jobbe sammen med de andre norske bankene for å utvikle levende lokalsamfunn, gode kundeløsninger og sikrer oss mot at de store internasjonale gigantene stikker av gårde med hele kaka. I god sparebank-ånd skal vi bidra til å skape gode samfunn her vi bor, være en drivkraft for vekst på Helgeland, være en drivkraft for samarbeid for å sikre vekst og utvikling.

Jeg vil være den hardtarbeidende norske banklederen med gode samarbeidsevner som jobber hver dag for å sikre gode tjenester til befolkningen. Og det vet jeg mine ansatte og resten av finansbransjen også ønsker å gjøre.

Hanne Nordgaard

Adm. dir. Helgeland Sparebank

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *