Lære for livet – hele livet

Torgeir Micaelsen på Drivkraftkonferansen 2019
EN NY FREMTID: Torgeir Micaelsen er overbevist om at Norge har alle de nødvendige forutsetningene for å bli en digital spydspiss. – Men da må vi konsentrere oss om å løse oppgaver som har en stor betydning for samfunnet.

Lokalbanken skal være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass og jobber etter mottoet som Torgeir Micaelsen la fram på Drivkraftkonferansen: Skal du lykkes må læring bli noe som skjer hver dag. 

– Det er bare å innse det, referansepunktene for hva som er bra og moderne blir aldri de samme. Selskaper som Amazon, Netflix og Youtube har endret dette bildet, én gang for alle.

Må handle nå

Budskapet fra seniorrådgiver Torgeir Micaelsen i Try under årets Drivkraftkonferanse var ikke til å misforstå. Vi må handle og det må skje nå.

– Vi burde lovfeste en innovasjonsplikt i norske kommuner og offentlige etater.

Men det stopper ikke der:
– Alle har et ansvar. Arbeidstakeren, arbeidsgiveren og staten. Spørsmålet er hva som kreves av oss fem år frem i tid. Dette må måles opp mot hva vi kan per i dag, sier Micaelsen.

Og så blir utfordringen: – Hva skal til for å lukke dette gapet. Da må vi alle sørge for at ny kunnskap kommer inn, hver dag.

Micaelsen har 12 år bak seg på Stortinget for Arbeiderpartiet, han startet sitt eget rådgivingsselskap som så ble kjøpt opp av Try. Og i bunnen av alt han har drevet med, ligger en konstant nysgjerrighet på hvordan vi kan skape et bedre og mer effektivt samfunn.

De gode forslagene

– Poenget er at vi har blitt vant til raske løsninger. Friksjonsfrie transaksjoner. Men det blir ikke like enkelt når vi skal bruke de samme kravene på offentlige tilbud, mener Micaelsen.

Som har flere forslag til hvordan dette kan løses:

  • Ledere og unge talenter fra næringslivet får hospitere i offentlig sektor
  • Vi lager et ekspertpanel som løpende kan ta stilling til om innovative forslag er etisk, moralsk og juridisk forsvarlige
  • Det settes av tid og ressurser på utsiden av den daglige driften til å drive med innovasjon
  • Det må lages et utdanningsløp som sørger for at vi får teknologer som skjønner filosofi og statsvitere som kan forholde seg til programmering
  • Vi må bruke teknologien til å skape samfunnsbyggende tjenester
  • Den gode idéen og det å stå for noe trumfer (nesten) alltid alt
  • Vi har en unik tilgang på problemer som virkelig er verdt å løse.

Samfunnsteknologien

For Micaelsen handler det om å ha fokus på hvordan man kan bygge økt forståelse for hvordan innovasjon og teknologi kan brukes til styring og utvikling av et land, en kommune, en bedrift eller en organisasjon.

– Vi må se på hvordan teknologi, innovasjon og samfunn møtes. Om på hvilke måte innovasjon og teknologi kan brukes til å skape positiv samfunnseffekt. Vi kaller det for samfunnsteknologi, sier Micaelsen.

Vi kan så mye, mye mer

Og han er overbevist om at Norge har alle forutsetninger for å lykkes. Han henter sin inspirasjon fra at annet, lite land i vårt nabolag:

– Ingen land i Europa har kommet lenger i å digitalisere seg selv enn Estland. På de estiske myndighetenes nettsider står følgende: «We have built a digital society and so can you». Nettopp. Det kan vi! Og Norge er allerede godt i gang. Men med en klar og dønn tydelig, ny ambisjon for det offentlige Norge, kan vi få til mye, mye mer.

– Historisk samarbeid kan skape et sterkere Helgeland

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
– SAMMEN ER VI STERKE: – Helgeland og Namdalen har alt å tjene på å starte et offensivt samarbeid hvor målsettingen er å koble næringslivet tettere opp mot de tunge utdanningsinstitusjonene, sier prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan.

– Det er på de små plassene at du finner de store vinnerne. Nå bør Helgeland og Namdal gå sammen om en felles fremtid.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. En av foredragsholderne var prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan – og han sparte ikke på kruttet. Med åtte år på Stortinget og åtte år som fylkesmann, kjenner han de politiske prosessene bedre enn de fleste.


Har mye felles

Namdalen har 40.000 innbyggere, mens Helgeland har i underkant av 80.000 innbyggere, og Ryan er ikke i tvil om at Namdalen og Helgeland har mye felles:

– Namdalen lever i skyggen av Trondheim og Helgeland har samme problemet med Bodø. Regionene havner i en næringspolitisk blindsone, sier Ryan

Helgeland
SPREDT BOSETTING: Både Helgeland og Namdalen er preget av små bedrifter og spredt bosetting. Men potensialet for økt verdiskaping er enormt.

Et 10-årig program

Derfor lanserer han nå et veldig konkret forslag som skal fungere som en slags fødselshjelper med tanke på å skape nye og spennende arbeidsplasser:

– Vi bør etablere et 10-årig program for Helgeland og Namdalen hvor vi ser på hvordan vi kan koble det lokale næringslivet opp mot tunge utdanningsmiljøer, som blant annet NTNU.

Både Helgeland og Namdalen har et sterkt innslag av små bedrifter som består av én og to ansatte. Disse trenger innspill og faglig påfyll for å kunne utvikle seg videre.

Må snakke sammen

I første omgang ser Ryan for seg at de to regionrådene setter seg ned og snakker sammen. Så er han ikke i tvil om at det er fullt mulig å få et slik program delvis finansiert over statsbudsjettet.

– Det er på høy tid at vi skyter frem brystkasse og viser at vi eksistere. De store byene har fått enorme midler til utvikling, nå er det distriktene som må fortelle at vi også vil være med.

Ryan ser for seg at det kanskje kan være best å ha et startfokus på Sør-Helgeland, som er den regionen som er mest lik Namdalen. Byer som Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund står overfor de samme utfordringene.

Måtte klare seg selv

Og det er her vi kommer tilbake til Ryans innledningspoeng, i kraft av ordet marginalitet. Som brukes som en forklaring på hvorfor det dukker opp så mange gullmedalje- og litteraturprisvinnere fra bittesmå steder rundt om i Norge.

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
SMÅTT ER RÅTT: – Det er på ingen måte en bakdel å komme fra en liten plass. Vi ser gang på gang at det er folk derfra som utfører de store bragdene, sier Inge Ryan.

– Dette er folk som er vokst opp med få ressurser. De ble tidlig vant til å klare seg selv og skulle det skje noe, ja så måtte de skape det på egenhånd. Det er klart at en slik oppvekst former mentaliteten og vinnerviljen, mener Ryan.

Strategi helt avgjørende

Som også er helt klar på hva som er viktig når det som blir definert som ”utkant-Norge” skal ta opp kampen mot store sentra.

– Strategi! Vi er nødt til å vite hva som foregår, hva som ligger i løypa. Det er for sent å gå i fakkeltog når sykehuset er vedtatt nedlagt, eller universitet skal svekkes.

I arbeidet med å skape nye Namsos, en sammenslåing av trønderrock-byen, Fosnes og Namdalseid, var Ryan tidlig ute med å sikre seg en egen kommunalsjef for strategi og utvikling.

– Vi går detaljert til verks og har kartlagt hvilke 11 stortingsrepresentanter som det er verdt for oss å jobbe opp mot. Det samme har vi gjort med departementene og folkene der. Dermed kan vi legge opp en målrettet og langsiktig arbeidsplan, sier Inge Ryan.

En digital revolusjon som skal redde Norge

Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
 LIGGER I VERDENSTOPPEN: – Internasjonale målinger viser at Norge ligger i verdenstoppen med tanke på hvilke land som best kan høste gevinsten av digitale løsninger, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Vi er nødt til å få datateknologien ut av IT-avdelingen og inn på skrivebordet til topplederne. For her ligger løsningen på Norges fremtidige problemer.

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet vet hva han snakker om. Han har seks års erfaring i denne jobben og fungerer nå under sin tredje statsråd.

Tidligere har han vært både stortingsrepresentant og administrerende direktør i Abelia.

Færre hender – mindre penger

Under årets Drivkraftkonferanse tegnet Chaffey opp hva som blir utfordringene i årene som kommer:

– Vi står foran en eldrebølge, hvilket også betyr færre yrkesaktive hender. Vi har passert toppen når det gjelder inntekter fra olje og gass, disse vil gradvis reduseres.  Samtidig vet vi at Norges innbyggere ikke kommer til å senke sine krav til velferdstjenestene, de vil snarere bli skjerpet.

Nå må vi jobbe smartere

Så hvem skal bli ”den nye vinen”. I følge Chaffey er det mange som har meld seg på, men i praksis er det ingen bransjer som kan tåle et skattetrykk på 79 prosent, slik olje- og gassindustrien har taklet.

Paul Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
DET NYE NORGE: – Vi vet at det blir færre hender og færre oljekroner i årene som kommer. Da må vi som nasjon pønske ut smartere måter å takle utfordringene på, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Målet er jo egentlig motsatt, vi ønsker å senke skattetrykket for norske bedrifter.

Alt dette betyr at Norge må finne smartere måter å jobbe på og det er her informasjonsteknologien vil spille en sentral rolle. Chaffey bruker selvangivelsen som et godt eksempel:

– I årevis ba vi folk om å fylle ut et skjema med opplysninger som staten allerede hadde. Nå går alt automatisk.

Intelligente utfordringer

Basert å Moores lov, nemlig at tilgjengelig datakraft blir doblet annet hvert år, vet vi at maskinene blir i stand til å utføre stadig tyngre oppgaver. I tillegg har vi nettskyer, kommende 5G for mobiltelefoner, stordata, robotisering og kunstig intelligens.

– Nettopp kunstig intelligens byr jo på noen utfordringer, for her er utgangspunktet at maskinen lærer hele tiden. Det betyr at det er slutt på at det som kommer ut av en maskin er helt avhengig av det som puttes inn, sier Chaffey.

Nå vil nemlig datamaskinen legge til ting på egenhånd. Hvilket også kan skape ”trøbbel”.

– Hvordan skal du kunne klage på et vedtak fattet av en maskin med kunstig intelligens? Når ingen helt vet hva den la til grunn for vedtaket?

Menneskelig kontroll

Derfor legge Chaffey stor vekt på at vi må ha en menneskelig og demokratisk styring av den digitale veksten i Norge. Samtidig ser vi at klok bruk av data kan skape en forenklet byggesaksbehandling, håndtering av dødsfall og arveoppgjør og prosessen med å starte og drive frivillige organisasjoner.

– Årlige rangeringer viser at Norge ligge helt i verdenstoppen med tanke på hvilke land som er best skodd  for å høste fruktene av en økt digitalisering, som for eksempel autonome kjøretøyer, sier Paul Chaffey.

Digital 21

Som et ledd i å bistå næringslivet med å bli grønnere, smartere og mer nyskapende har nærings- og fiskeridepartementet opprettet Digital21, som har utarbeidet en strategi med mer enn 60 konkrete tiltak som skal bidra til at vi beveger oss i riktig retning.

Du kan lese mer om Digital21 her – der administrerende direktør i Mo industripark, Arve Ulriksen, er med.

– Hvis du ikke dør av det – så prøv det!

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
100 PROSENT ENGASJERT: Solfrid Flateby ga 110 prosent under sitt foredrag på Drivkraftkonferansen 2019. – Hvis vi har fokus på det vi kan gjøre noe med, har vi allerede tatt et sjumilssteg.

Vil du sikre deg at bedriften eller kommunen din finner den optimale medarbeideren? Da må du sørge for rett rekruttering.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. Foredragsholder Solfrid Flateby ga masse inspirasjon om hva som skal til for å rekruttere. Helgeland er for mange en godt bevart hemmelighet. Det må vi endre!

Garvet leder

– Når andre slapper av med Netflix, koser jeg med stillingsannonser. For der er det mye god – og ufrivillig humor.

Uttalelsen kommer fra Solfrid Flateby (44). Hun har vært HR-og kommunikasjonsdirektør for kjente selskap som Coca-Cola, Reitangruppen og Bavaria Nordic (BMW, MINI og Porsche). Under Drivkraftkonferansen 2019 la hun frem sin analyse av hvordan du skaffer gode folk og skaper et godt arbeidsmiljø.

– Det gir liksom ingen mening å søke etter positive folk. Jeg mener, hvem oppfatter seg selv som negativ? En slik utlysning bommer på alle målgrupper, understreket Flateby.

– Hva er gulerota?

Som slo fast at det grunnleggende utgangspunktet må være å ha fokus på det du kan gjøre noe med. Og hvordan slår det ut innen rekruttering?

– Hva er gulerota? Hva selger vi? Nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder å tenke på jobb på fritiden. Alt ligger med andre ord til rette for en gode arbeidsplasser.

I følge Flateby må ledere sørge for at medarbeiderne føler seg verdifulle. Hva er det som driver de vi jakter på?
– Du må ha det bra for å gjøre det bra. I tillegg handler det også om helheten, at folk har et fullverdig liv hvor det som skjer på fritiden også oppleves som meningsfylt.

– Vær ditt beste

Så er det viktig at vi alle går foran som et eksempel. At vi hele tiden prøver å være den beste utgaven av oss selv. For negativitet sprer seg fort. Flateby brukte eksempelet på den nyansatte i Reitan-gruppen som ble totalt fascinert av at de fikk fersk frukt to ganger i uken.

– Men hva ble reaksjonen fra den litt eldre medarbeideren som sto ved siden av vedkommende: – Jo, men det er sjelden pærer på fatet.

Med andre ord, det er alltid mulig å finne noe som skurrer. Så er det opp til deg selv å finne ut om du vil være han som blir glad fordi arbeidsgiveren spanderer gratis frukt eller han som blir sur fordi det mangler pærer.

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
TYDELIGE LEDERE: – Som leder er det din plikt å sørge for at medarbeiderne har det bra, at de føler seg verdifulle og blir sett. Da får du også medarbeidere som skaper verdier, sier Solfrid Flateby.

Ta flere sjanser

Da Flateby, som jobbet som lærer, fikk tilbud om å begynne i dagligvarebransjen, ble hun i tvil. Og ringe sin mor. Som hadde følgende analyse: – Hvis du ikke dør av det, så prøv det!

– Vi må alle våge å satse litt mer, engasjere oss, ta noen sjanser. Ta VIPPS, de er Norges største, digitale betalingsplattform. Og er kun fem år gamle. Ting skjer fort!

Flateby brukte sin bestefar som eksempel på hvordan hun har tilnærmet seg livet. For han hadde følgende motto: – Hvis du våkner om morgenen, så er det en bra dag.

Sluttpoenget var følgende:
– Hvis du har det bra, eller føler deg glad, så fortell det til trynet ditt!

Hvilket var Flatebys innstendige oppfordring om at vi alle må komme litt mer ut av skallet, vise følelser og spre lys i nærmiljøet.

Historisk enighet på Helgeland

Geir Arne Glad og Morten Hofstad
Redaktørene på helgeland, Geir Arne Glad i Helgelendingen og Morten Hofstad i Helgelands Blad, samarbeider der de kan og konkurrerer der de må.

To redaktører på Helgeland som konkurrerer hver dag, men samarbeider også:
– Både vi redaktører og Helgeland samarbeider der vi kan, og konkurrerer der vi må, sier de – og viser til en historisk enighet på Helgeland i sommer.

Lokalbanken gjør seg klar for Drivkraftkonferansen 2019, og har i den anledning samlet to viktige samfunnsaktører. Med et godt tastatur formidler de nyheter og meninger til oss helgelendinger. I dag snakker de om samarbeid på Helgeland:

– Det er ikke sant at vi bare krangler her på Helgeland. Vi har noen tunge saker der det er motstridende interesser, og det skulle bare mangle at avisene ikke trekker fram folks synspunkter og stimulerer til debatt, sier redaktør i Helgelendingen, Geir Arne Glad.

Et samlet Helgeland

Redaktør i Helgelands Blad, Morten Hofstad, trekker fram det han kaller en historisk hendelse i nyere tid som eksempel på at Helgeland kan stå sammen i viktige saker for regionen. 

– Hele Helgeland står samlet i kampen for utdanningstilbud på Helgeland, og det jobbes systematisk og strategisk for å sikre sykepleierutdanning i Sandnessjøen og lærerutdanning på Nesna. 48 timer etter styrevedtaket om nedleggelse, lå det forslag til løsning for sykepleierutdanningen fra Helgelandssykehuset.

Dessuten trekker han fram alt det næringslivet samarbeider om hver eneste dag, som i høyeste grad er samarbeid, men som vi kanskje ikke tenker over: 

– Det er i stor grad kapital fra Mo i Rana, og verkstedindustrien i Rana som har bidratt til utvikling utenfor kysten i Sandnessjøen. Nå ser vi også at bedrifter fra Mosjøen bidrar godt. Det finnes mange gode eksempler på at det fungerer utmerket i næringslivet, men vi kan vel være enige om at det ikke fungerer like godt i politikken, spør Hofstad retorisk.

Redaktørene vil ikke være med på at de ikke bidrar til å fortelle de gode historiene om Helgeland. De viser til to av sine produkt som de har gode erfaringer med, #Helgeland og Havpuls, som begge forteller gode historier om Helgeland og om næringslivet på Helgeland. Disse distribueres også utenfor Helgeland.

Bjørn-Tore Brønlund
– Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland, spør ordstyrer for samtalen og direktør for bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.

Felles visjon

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn–Tore Brønlund styrte samtalen mellom redaktørene, og var spent på om avisene selv var i stand til å samarbeide: Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland.

– Helgelendingen har vært og er åpen for samarbeid mellom avisene på Helgeland. Vi har gode tradisjoner for dette, særlig mellom Helgelendingen og Rana Blad, og mellom Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis. Så har vi realisert fellesprosjekter som #Helgeland. For vår del er vi åpen for å fortsette samarbeidet om dette produktet og vurdere andre prosjekter, sier Glad. Han tilføyer at det er viktig å konkurrere der vi skal konkurrere.

– Men konkurranse gjør oss bedre, sier Hofstad. Det er ikke tull at konkurranse skjerper oss.

Redaktørene er opptatt av vekst, og hva som skal til for at vi lykkes med å tiltrekke oss folk. En felles visjon mangler for å lykkes med rekruttering, mener Geir Arne Glad. Mens Morten Hofstad er krystallklar når det gjelder hva som skal til for å få vekst, utvikling og tiltrekke oss mennesker og kapital: Jobbskaping. Dette er et av temaene som Drivkraftkonferansen tar opp: Vil digitaliseringen bidra til færre eller kanskje flere arbeidsplasser – hva er det vi må gjøre for å utnytte digitaliseringen til vår fordel?


Vil du vite mer om hvordan vi kan utnytte digitaliseringen til å skape nye jobber og hvordan andre regioner jobber sammen for å bli bedre på rekruttering? Da bør du melde deg på Drivkraftkonferansen:

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Enig om å være uenig om noe – og enig om bedre rekruttering

Ole Kolstad, Hanne Nordgaard og Espen Isaksen
Adm. dir. Hanne Nordgaard er ordstyrer når Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap og Espen Isaksen i Mosjøen og omegn Næringsselskap møttes for å diskutere samarbeid på Helgeland.

Næringssjefene i de største byene på Helgeland er enige om å være uenige i noen saker. De er også enige om at de samarbeider bra, men at potensialet er større for bedre samarbeid: Regionen har noen naturgitte fortrinn som burde kommuniseres samlet og tydeligere for å gjøre hele Helgeland attraktiv for næringsliv og nye innbyggere.

Rekruttering er ett av temaene på Drivkraftkonferansen i Sandnessjøen 29. og 30. august og Hele Helgeland er et av mange prosjekter som Mosjøen og omegn Næringsselskap (MON) og Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap (RU) samarbeider om. 

– Vi samarbeider mer enn det virker som, mener Daglig leder i MON, Espen Isaksen og trekker fram AEC Green, Grunderuka Helgeland og Hele Helgeland som prosjekter det samarbeides godt om.

Han mener at nyhetsbildet dessverre ofte domineres av konfliktene, men legger til at Rana ikke alltid er sitt ansvar bevisst som storebror, og ikke tenker helhetlig overfor hele regionen.

– Rana har mest ressurser, kompetanse og er desidert størst og bør ta et ansvar for resten av Helgeland, men det gjør de ikke i dag, sier Isaksen.

Enige om å være uenige

Ole Kolstad i RU svarer på utfordringen og er enig i at Mo i Rana er storebror i form av størrelse.
–Tillit er noe du får og som du må gjøre deg fortjent til, min ambisjonen er at vi skal samarbeide godt med våre naboer og således være en god storebror som Isaksen etterlyser. Om vi ikke oppleves som gode nok, så skal vi se nærmere på hvordan vi kan bli nettopp det. Det er enkelte store saker som dominerer nyhetsbildet og da med negativt fortegn om hverandre. Jeg har stor respekt for at Mosjøen og Sandnessjøen ønsker lokalsykehus i sine kommuner, på samme måte som jeg tror de andre byene på Helgeland har respekt for at Rana sine innbyggere ønsker det samme. Men generelt tror jeg at helgelendingene er lite interessert i kretsmesterskap. Det er den globale arenaen vi må være på, det er jo der vi virkelig konkurrerer med resten av verden, med våre produkter innen industri og sjømat, som er helt i verdensklasse sier Kolstad.

–Vi er enig om at vi er uenig om noen saker. De kan vi legge bort – og det gjør vi, mener Isaksen. Ja, repliserer Kolstad, som minner om at politikere sentralt som legger merke til lokal uenighet, raskt prioriterer andre saker andre steder i landet.

Heier hverandre fram

– Når vi ikke konkurrerer, må vi støtte hverandres satsinger. For eks må vi heie fram våpenregisteret og andre statlige kompetansejobber til Mosjøen. Og vise versa. Vi jobber nå mye med en gigantisk satsing på å få bygd Norges første batterifabrikk. Den vil bli en regional satsing, med muligheter på tvers av bransjer og kommunegrenser fortsetter Kolstad

Kolstad skryter av Vefsn, spesielt innen reiseliv – her har det vært en fantastisk god giv de siste årene og det er lærerikt og inspirerende, og vi har selv nettopp ansatt en ny medarbeider som skal jobbe innen reiseliv, som vi vil skal være viktig for hele Helgeland, sier Kolstad.
–Vi regnes ikke som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion ut fra SSB sine kriterier nå, men det er en sak vi kunne jobbet mer med; å bli mer attraktiv som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, sier Isaksen.

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Meld deg på Drivkraftkonferansen, så får du blant annet høre innlegg om hvordan andre regionen har samarbeidet om rekruttering, og hvordan det nystartede Hele Helgeland skal jobbe framover.

 

 

Kundene kommer til et dekket bord

DE FLESTE BEDRIFTER STARTER I DET SMÅ: – Det var ikke så rent skummelt å forlate en fast og trygg jobb for å skape noe eget. Men jeg har ikke angret et sekund, sier Kim Even Olsen.

Etter 12 år i en fast og trygg jobb, satset Kim Even alt på ett kort – sin egen bedrift. Og det ble suksess fra dag én.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Jeg og kona min Janne tømte BSU-kontoene for å kjøpe utstyr og et lite varelager. Starten var i vår egen garasje, sier daglig leder Kim Even Olsen i Olsen Dekk & Felg AS.

Seks måneder med stress

Responsen uteble ikke og kundemassen økte for hver dag som gikk. Samtidig hadde Kim Even sommerfugler i magen og de seks første månedene var han rett og slett stresset.

– Det er alltid skummelt å gå fra en tilværelse hvor lønna tikker inn hver måned til et liv hvor du selv er ansvarlig for at butikken går rundt, sier 41-åringen.

ELSKER Å BYGGE RELASJONER: – For meg er det ekstremt viktig å skape gode og nære forhold til kundene. Vår jobb er å sørge for at de får en god opplevelse når de besøker oss, sier Kim Even Olsen.

Banken helt avgjørende

Så er det også slik at han hadde gjort grundige forberedelser med budsjett og forretningsplan. Alt var nøye gjennomtenkt. For er det noe Kim Even har sansen for, så er det kontroll på detaljer.

Med seg på laget fikk han også Helgeland Sparebank:

– De har vært alfa og omega for oss. De trodde på idéen og har heiet på oss fra dag én. Som bedriftseier og arbeidsgiver har bankens støtte og rådgiving vært en ekstra trygghet.

Fagbrev som baker

Nå lå det på ingen måte i kortene at Kim Even skulle skape sin egen bedrift. Langt mindre innen dekk og felg. Til tross  for en oppvekst hvor mye handlet om mopeder, mekking og cross, så endte han opp med fagbrev som baker!

– Så det er du som står for bakingen hjemme?

– Nei, faktisk ikke. Jeg er gift med en kokk, så hun har stålkontroll der. I tillegg til at hun er ”administrerende direktør” i heimen.

For med to barn på 2 og 5 år betyr det at hverdagen blir travel i alle ledd:

– Jeg hadde aldri klart å få denne bedriften på fote uten Jannes utrolige støtte og bistand, skryter Kim Even.

KVALITET LØNNER SEG: Kim Even Olsen prøver hele tiden å finne det perfekte dekket til den enkelte kunde. – Du trenger ikke velge det aller dyreste, men det er ingen tvil om at kvalitet lønner seg når du skal ha dekk som skaper en trygg hverdag på veien.

Dobler kapasiteten

Men bakingen ble ikke yrkesveien, det ble 12 år hos Jakhelln Bil. Inntil Kim Even, for fire år siden, startet sin egen bedrift. I dag har han solid plassert i Sørlandsveien og er allerede i full gang med å planlegge en utvidelse.

– Vi har et dekkhotell med plass til drøyt 700 dekk, her skal kapasiteten fordobles.

Kundene er eiere av person – og varebiler. I tillegg tilbyr de dekk-tjenester for traktorer. Og filosofien til Olsen Dekk & Felg er krystallklar:

– Vi skal skape fornøyde kunder. Det handler hele tiden om å finne ut hva de tenker, hva de har behov for. Jeg intervjuer dem for å kartlegge hvordan vi kan bistå på best mulig måte. Det er like mye et håndverk å bygge relasjoner som å skifte et dekk på en hurtig og sikker måte.

DET RINGER, DET RINGER: Telefonen til Kim Even Olsen ringer kontinuerlig. Han er alltid tilgjengelig for kunder som trenger bistand til dekk eller felger.

Kundene er sjefen

Her ligger også nøkkelen til suksessen. Kim Even og folkene hans er ærekjære, ingenting overlates til tilfeldighetene. Selv ikke når det koker som verst én  måned på høsten og én på våren, hvor de kan ta unna 90 biler per dag.

Hva er så Kim Evens råd til andre som sitter med tanken på å starte sin egen bedrift?

– Du må bare trå til. Sørg for at du har en god idé, en gjennomarbeidet forretningsplan og et realistisk budsjett. Og, ikke minst, skaff deg en god bank!

KLAR FOR NYE UTFORDRINGER: – Vi jobber nå for fullt med planer som skal sørge for at vi får doblet kapasiteten på dekkhotellet vårt, for dette er en tjeneste som er sterkt etterspurt, sier Kim Even Olsen.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

 

 

 

På lag med naturen – og lokalsamfunnet

Denne lille rognkjeksen symboliserer på mange måter filosofien til Nova Sea: Laksens problem blir rognkjeksens mat. Og Nova Sea lever i symbiose med Lovund og de andre lokalsamfunnene på Helgeland.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

NATULIG MEDISIN: Rognkjeksen sørger for at laksen holder seg lusefri. Vår visjon er ”på jakt etter den perfekte balansen” – og i så måte passer rognkjeksen perfekt inn. Naturen selv holder naturen frisk sier Odd Strøm.

Det var i 2017 at Nova Sea endelig klarte å knekke koden: Hvordan få rognkjeksen til å fungere som naturlig ”medisin” for laksen. Der man før måtte bruke medikamenter for å bli kvitt lus på oppdrettslaksen, er det nå den lille leppefisken som gjør jobben. Den spiser nemlig opp lusa; en løsning hvor naturen kurerer naturen i et harmonisk samspill.

Fra gründer til milliardkonsern

Nova Sea AS er en av de største nordnorske produsentene av oppdrettslaks med 350 ansatte, 33,33 heleide og fem deleide laksekonsesjoner. Det som begynte med én mann og en visjon er i dag et konsern med en omsetning på rundt 2,5 milliarder kroner og et resultat før skatt på en milliard kroner – lokalisert på 24 ulike steder på Helgeland.

Det var i 1972 at gründer og pådriver Steinar Olaisen fraktet inn den første oppdrettslaksen til Nord-Norge – med sjøfly! Fisken kom i plastposer og folk ristet oppgitt på hodet. Skepsisen var stor og det samme var nedturene i starten Bare 74 av de 1.200 første unglaksene overlevde

FLYVEFISK: For 36 år siden fraktet Steinar Olaisen inn den første oppdrettslaksen til Nord-Norge – med sjøfly!

Vekst i motvind

Men Olaisen nektet å gi seg. Det primære motivet var nemlig ikke personlig vinning, men et brennende ønske om å skape aktivitet og arbeidsplasser i et øysamfunn som kjempet i kraftig motvind. Og innsatsen skulle til slutt bære frukter.

Olaisen selv gikk bort så altfor tidlig i 2011 og barna har ført arven videre. I dag er det datteren Aino Olaisen som er styreleder i Nova Sea AS. Men fortsatt lever gründer-ånden i beste velgående. Helt sentralt i alt som skjer, finner man et gammel sitat fra Steinar Olaisen:

”Det viktigste, det aller viktigste – er at vi ikke firer på det som har vært vår rettesnor, og det er at dette samfunnet har ei framtid. Vi må bruke penger her, vi må ikke bli fortvilet. Den dagen vi tror at det er bedre å flytte noe herfra, så har vi tapt. Den dagen vi gir slipp på galskapen om at her er det best å være, så er det fare på ferde.”

VAKKER ØY: Ute i havgapet ligger idylliske Lovund hvor Nova Sea har skapt oppdrettshistorie og sørget for en vekst som de færreste kystsamfunn kan vise til.

En bærekraftig fremtid

– Det handler om gjensidig respekt, understreker daglig leder Odd Strøm i Nova Sea. Og ordet respekt går igjen når han beskriver suksessen på Lovund. Respekt for arven, for miljøet, arbeiderne og lokalsamfunnet. For Nova Sea har et stort ansvar for både arbeidsplasser og miljøet ute på havet. Og det felles nøkkelordet er bærekraft:

– Null antibiotika, null lus, null rømminger og en fornuftig rotasjon på lokasjonene slik at belastningen ikke blir for stor, sier Odd Strøm når han skal sette ord på hva bærekraft betyr i praksis.

Så er det også slik at de legger stor vekt på at folk skal bo der de jobber. Dette betyr igjen at Nova Sea er med å skape arbeidsplasser på steder hvor det ikke finnes noen alternativer.

FAMILIE-BEDRIFT: Aino Olaisen arvet bedriften sammen med sine søsken da faren Steinar Olaisen gikk bort i 2011. – Vi har et stort samfunnsansvar når vi sysselsetter så mange i et lite øysamfunn, sier Aino Olaisen og daglig leder i Nova Sea, Odd Strøm.

Lokale røtter er avgjørende

– Vi ser at folk får et helt annet eierskap til jobben og miljøet når det handler om deres egen hjemplass, sier Aino Olaisen. Hun er også styreleder i familieselskapet Vigner Olaisen AS, som er største eier i Nova Sea.

Derfor legger selskapet stor vekt på å rekruttere lokalt der det er mulig. Flere steder har også jobben gått i arv, slik at det nå er generasjon nummer to som kommer inn.

– Vi vet også at vi er hjørnesteinsbedrifter flere steder og det legger et ekstra ansvar på oss. Blant annet har vi som filosofi at vi ikke permitterer folk, vi gjør alt vi kan for å finne alternative arbeidsoppgaver, sier Odd Strøm.

MOTIVERTE ANSATTE: En bedrift blir aldri bedre enn de folkene som jobber der. For daglig leder Odd Strøm har det vært avgjørende å rekruttere motiverte medarbeidere.

Deler verdiene

Et annet utslag av det tette samarbeidet med lokalmiljøet er at bedriften gir samtlige ansatte en årlig bonus, som en del av overskuddet:

– For oss føles det helt rett at de som har vært med på å skape verdiene også får sin andel, sier Aino Olaisen.

Konsernet er også opptatt av gå til tilbake til samfunnet. I tillegg til store skatteinntekter er Nova Sea en sentral sponsor for en rekke lag, foreninger og arrangementer.

LEVENDE ØYSAMFUNN: En oppegående infrastruktur er nødvendig for at næringslivet på Helgeland skal fungere. Hurtigbåtene er en av flere brikker i det store puslespillet.

Konstant utvikling

Er det noe som har kjennetegnet Nova Sea fra første stund, så er det viljen til endring, evnen til å se fremover. Med Helgeland som base og verden som marked, handler det om kontinuerlig handlekraft.

De siste årene har konsernet fått på plass en egen filet-linje, noe som både kutter utgifter og sparer miljøet. Det som før krevde to trailere for å få ut rundfisken, krever i dag bare én bil.

I Oslo har Nova Sea etablert en visningssenter for ytterligere å kunne spre informasjon om næringen og de er inne i en sushi-restaurant.

Et eget helikopter har også gjort hverdagen betydelig enklere for fagfolkene som skal til og fra en rekke lokasjoner hvor de før kunne bruke 12 timer på et enkelt oppdrag.

– Nå rekker folk både å levere og hente i barnehagen når tiden på arbeidsreisene har blitt kuttet betydelig, sier Aino Olaisen.

Produksjon av alger er også noe Nova Sea har begynt å se på, de har en godkjent konsesjon. For her ligger det et enormt potensial med tanke på fremtidig verdiskaping.

AVANSERT PRODUKSJON: Slakting av laks skjer på en skånsom og avansert måte. Hele tiden under nøye observasjon av Nova Seas dyktige fagfolk.

Mulighetenes region

Men det stopper ikke der. Nå har Nova Sea også fått tildelt fire utviklingskonsesjoner hvor de skal teste ut et helt nytt merdesystem som gjør det mulig å drive oppdrett lengre ut fra kysten. Et prosjekt som vil ta flere år, men som på sikt kan revolusjonere bransjen. Og fortsatt med Helgeland som base:

– Helgeland har alt som skal til for å bli en av fylkets mest spennende og hardtslående regioner. Da er vi  helt avhengige av et enda tettere samarbeid mellom kommunene og en styrket infrastruktur. En storflyplass vil i så henseende være helt avgjørende, sier Aino Olaisen.

Banken som støttespiller

Veien frem til dagens suksess-konsern har vært langt og tidvis turbulent. Men én støttespiller har stått last og brast fra dag én, nemlig Helgeland Sparebank:

– Det faktum at vi kunne spille ball med en bank som kjenner de lokale forholdene var utrolig viktig i startfasen, sier Aino Olaisen.

Hvilket bringer oss tilbake til der vi startet; rognkjeksen. Den lever i symbiose med laksen. Laksens problem blir rognkjeksens mat. Og Nova Sea lever i symbiose med Lovund og de andre lokalsamfunnene på Helgeland.

– Vi er 100 prosent avhengige av hverandre. Suksessen så langt er basert på gjensidig tillit og hardt lagarbeid. Det skal vi fortsette med, konkluderer Odd Strøm og Aino Olaisen.


Ny toppsjef i Nova Sea

Tom Eirik Aasjord overtar administrerende direktør-jobben etter Odd Strøm.

Nova Sea as har Tom Eirik Aasjord som ny administrerende direktør i selskapet.

Aasjord overtar etter Odd Strøm, som i slutten av juni meddelte at han går av etter å ha ledet Nova Sea i ti år.

Tom Eirik Aasjord er 37 år, bor i Bodø, har samboer og to barn. Han har jobbet i Nova Sea siden 2013, der han startet i selskapet som økonomisjef, og i dag er finansdirektør. 37-åringen har tidligere jobbet i Widerøe, Cermaq og Codfarmers, i tillegg til Nova Sea.

– Styret i Nova Sea er svært tilfreds med at vi har funnet en så sterk og dyktig kandidat i egne rekker. Aasjord kjenner selskapet godt, og kjenner også bransjen godt. Vi ser fram til et godt samarbeid i årene som kommer, sier styreleder i Nova Sea as, Aino Olaisen.

– Jeg setter stor pris på tilliten som styret viser meg. Nova Sea er et selskap med sterk historie, med fantastisk flinke medarbeidere, og med eiere og styre som er opptatt av utvikling, sier Tom Eirik Aasjord

Tom Eirik Aasjord tiltrådte i stillingen som administrerende direktør i dag, 12.august, og har dermed fra og med i dag overtatt roret etter Odd Strøm.


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

 

 

 

Alle mann til pumpene

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Helgeland seiler i fin økonomisk medvind og er på mange områder rigget for fortsatt vekst, men vi trenger flere hender og hoder i arbeid om vi skal få til den utviklingen vi ønsker oss og ser for oss på Helgeland!

Befolkning på Helgeland har økt med 2 % over de siste 10 årene, mens Norge som helhet har økt befolkningen med ca 11 % i samme periode. Det siste året har befolkningen på Helgeland faktisk hatt en nedgang; kun Rana kommune har hatt en svak økning.

Befolkningsutviklingen er altså rimelig flat på Helgeland og stadig flere av innbyggerne her er seniorer. Den eldrebølgen det har vært snakket om en tid begynner nå for alvor. Eldrebølgen alene gir større etterspørsel etter arbeidskraft i flere bransjer. Det blir både behov for flere ansatte i eldreomsorgen de neste årene, og pensjonistene må erstattes på de arbeidsplassene de forlater.

Samtidig er produktivitetsøkningen på Helgeland høy og arbeidsledigheten lav. Næringslivets omsetning økte med 4% på Helgeland i 2018, mens samme tall for Norge ble 2,1%. Arbeidsledigheten på Helgeland er bare 2,1% pr 31/3-19. Flere bedrifter melder om at det er vanskelig å få tak i den arbeidskraften som trengs.

Om vi i tillegg tar med oss at det er planlagt investeringer på Helgeland de neste 7 årene på hele 73 milliarder kroner – og det er uten å ta med en eventuell batterifabrikk –  ja, da får vi et svar med to streker under: vi trenger flere folk i arbeid på Helgeland!

Hvordan skal vi få dette til?

Dette er like vanskelig å få til som det er enkelt å si: vi trenger enten befolkningsvekst og/eller at flere av de som bor på Helgeland jobber mer.

La oss se på befolkningsveksten først. Hvordan kan vi skape befolkningsvekst? Dette er en problemstilling de aller fleste regioner jobber med. Sentraliseringen til større byer i Norge har vært i gang i årevis og taperne i dette kappløpet er og blir bygda og de mindre byene. Større fødselsoverskudd på bygda hjelper lite så lenge unge voksne reiser til de større byene.

Skal vi få økt tilflytting, eller beholde ungdommene våre, må vi sørge for at vi har arbeidsplasser for alle grupper yrkesaktive; det vil si både høyt utdannede/folk med fagbrev, kvinner/menn, unge/voksne. Ofte er det slik at det er større investeringer som utløser jobbskaping; som for eksempel bygging av institusjoner, etablering av fabrikker og store infrastrukturprosjekter. Mye av dette er på gang på Helgeland. Vi har/får arbeidsplassene, men trenger folk til å fylle dem.

Vi må selvsagt lage det attraktivt å flytte til og bli på Helgeland, Vi trenger god tilgang på boliger og aktiviteter som styrker de såkalte «bli-faktorene»; Bolyst og trivsel er de viktigste. Helgeland har et rikt kulturtilbud, en fantastisk natur (enten du liker fjord eller fjell) og et mylder av aktive lag- og foreninger. Helgeland Sparebanks gaver til idrettsarenaer, lysløyper, kulturprosjekter og frivillighet har vært og er et viktig bidrag i så måte.

Befolkningsvekst er uansett vanskelig å få til; vi konkurrerer mot så fantastisk mange andre regioner som tenker likt som oss.

Vi må derfor også se på muligheten for at de som allerede bor på Helgeland jobber mer. Jeg tenker da spesielt på deltidsproblematikken i helse/omsorgsyrkene. Vi trenger mange flere hender i eldreomsorgen og paradokset er at det er i denne sektoren det er flest deltidsstillinger. Noen arbeidstakere ønsker selvsagt å jobbe deltid. Det er imidlertid fortsatt mange som får fast jobb bare i små stillingsbrøker og som ønsker å jobbe 100%.

Rana kommune har som mål å få flere stillinger som heltidsstillinger. Det er et meget bra mål. Det har ikke manglet på prosjekter, piloter og politiske vedtak for å få dette til, men en rask sjekk på nettet viser at det nå ligger ute ledige stillinger med stillingsbrøk på 81%, 59,15%, 21,6% og 60% i omsorgssektoren i Rana kommune og på Helgelandssykehuset. Problemstillingen er selvfølgelig sammensatt, men en stor del av utfordringen er holdninger blant ledere og ansatte av hva som er «vanlig» og hva som er «mulig».

Dersom vi med begrenset befolkningsvekst, lav arbeidsledighet og øk behov for flere hender i arbeid i mange bransjer, må vi utnytte de folkene som allerede bor og virker på Helgeland så effektivt som mulig; vi må ha flest mulig på jobb i hele stillinger. Alle mann til pumpene!

Vi har mye som må tas tak i, men sammen skal vi være gode drivkrefter for vekst og utvikling av Helgeland. Helgeland seiler i fin økonomisk medvind og er på mange områder rigget for fortsatt vekst, men vi trenger flere hender og hoder i arbeid om vi skal få til den utviklingen vi ønsker oss og ser for oss på Helgeland!

 

God sommer, alle sammen!

Digital revolusjon skaper ny vekst

UNIK LØSNING: Lars Peder Brekk leder en samling med 17 ulike register som er unikt i verdenssammenheng og nå skal de i enda større grad jobbe frem løsninger som skaper bedre vilkår for næringslivet.

I tett samarbeid med næringslivet går nå Brønnøysundregistrene i bresjen for å skape ytterligere vekst og nye arbeidsplasser.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

Det begynte i det små. Og, som ofte ellers, det begynte med en ildsjel som hadde store vyer. Tidligere stortingspolitiker, ordfører og sorenskriver Bodil Aakre øynet muligheten ingen andre så da Norge skulle etablere et Løsøreregister.

GRUNNLEGGEREN: Utenfor inngangen til Brønnøysundregistrene står bysten Brønnøysundregistrenes mor, Bodil Aakre.

Kraftsenteret

I 1980 gikk startskuddet for det som til slutt ble Brønnøys største arbeidsplass med 17 ulike register og 550 ansatte når du teller med den digitale plattformen Altinn. Og nå kommer det også et helt nytt bygg på 15.000 kvadratmeter.

– Det har vært en mektig reise. Vi har gått fra det som i utgangspunktet var en ren nasjonal myndighetsutøvelse til å bli en viktig samarbeidspartner for næringslivet, sier direktør Lars Peder Brekk. Han har fem og et halvt år bak seg som skipper på skuta.

Den tidligere Senterparti-politikeren har vært statsråd i to regjeringer, stortingsrepresentant, nestleder i partiet, ordfører, daglig leder i Innovasjon Rørvik AS, økonomisjef i Hansvik Båt, filialsjef i Sparebanken Midt-Norge i Vikna, økonomisjef i Nils Williksen AS og administrerende direktør i Pacpro Norge AS.

Dette er bakgrunn som har kommet godt med når Brekk skal styre Brønnøysundregistrene videre inn i fremtiden.

FORTSATT LITT PAPIR: Til tross for at han leder Norges digitale høyborg, er det fortsatt noen papirer igjen på pulten til direktør Lars Peder Brekk ved Brønnøysundregistrene.

Mer tid til verdiskaping

– Vi skal være en tillitsskapende registerfører og datakilde. Forvaltning av data skal bidra til at næringslivet gis muligheter til å bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid til administrasjon og rapportering til det offentlige, sier Brekk.

De har nå satt i gang flere prosjekter basert på offentlig-privat samarbeid (OPS). Ett av dem tar for seg landbruket, et annet tar for seg havbruk, næringer som står sentralt både i Brønnøy kommune og på resten av Helgeland.

– Vi skal komme frem til nye digitale løsninger og forenklinger basert på deling av data mellom privat og offentlig sektor. Her ligger det store muligheter fremover om vi deler data på nye og sikre måter.

DET ALLER HELLIGSTE: Server-rommene i Brønnøysund er omgitt med en svært høy grad av sikkerhet. Her lagres det tallmessige hjerteblodet til nasjonen Norge. Foto: Bo Mathisen

De store tallene

Det handler om å samle store datamengder og analysere disse slik at man får hentet ut synergier. For det er imponerende tall som dukker opp når du ser på aktiviteten til registrene:

  • 2,6 millioner registreringer
  • 580 millioner oppslag mot internettjenester
  • 61 millioner transaksjoner inn og ut av Altinn
  • 542.000 besvarte henvendelser

Også  innen finansiering og lån har Brønnøysundregistrene og Altinn allerede skapt store verdier.

Finansnæringen har regnet ut at ordningen med samtykkebaserte lån i løpet av 10 år vil spare Norge for 13 milliarder kroner i mindre saksbehandlingstid.

– Vårt mål er hele tiden å være i front, samtidig som vi har et ekstra ansvar for å ivareta personvern og sikring av data til enkeltpersoner og bedrifter, sier Brekk.

Og med mindre papirer i omløp blir det også færre muligheter til at ting kan komme på avveie eller i gale hender.

HELT NYTT BYGG: Arbeidene er i full gang med å rive det gamle og gjøre plass til en helt nytt, skreddersydd registerbygg på kaia i Brønnøysund.

Gjensidig tillit

Norge er i dag på verdenstoppen når det gjelder forenkling og digitalisering innen offentlig sektor:

– Sammenlignet med de fleste andre land har Norge en teknologisk moden befolkning og en velfungerende offentlig sektor som har stor tillit ute blant folk. Disse egenskapene henger sammen og styrker hverandre, sier Brekk.

Så er det også slik at næringslivet hele tiden stiller tydelige krav til tjenestene som leveres av Brønnøysundregistrene, noe Brekk ser på som utelukkende positivt:

– Dette gjør at vi alltid må være på tå hev og komme med nye og smartere løsninger.

Det faktum at registrene ligger i en liten kystby, omkranset av vakker natur, er en klar fordel når det gjelder å tiltrekke seg kompetente arbeidstakere. Og, ikke minst, være en attraktiv arbeidsgiver for helgelendinger som har lyst til å flytte tilbake:

– Vi sitter med en svært høy og spisset kompetanse og lager i stor grad våre egne løsninger. Medarbeiderne har også et sterkt eierskap til bedriften og utviser en stor grad av dugnadsånd. Her er det virkelig «én for alle – alle for én», sier Brekk.

SAMFERDSEL ER LIMET: En god infrastruktur er avgjørende for at Helgeland skal kunne fortsette den rivende utviklingen som er i gang.

Mulighetenes region

Men hva tenker så Brekk om Helgeland? Og veien videre?

– Vi ser en region i vekst, hvor det jobbes hardt. Blandingen mellom landbruk, havbruk, industri, bygg- og anlegg og tjenesteyting i privat og offentlig regi gir Helgeland mange bein å stå på. Reiseliv er også en næring som har gjort store fremskritt.

– Jeg er overbevist om at det er viktig at alle de fire byene, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana klarer å opprettholde et offensivt næringsliv.

– Samtidig er det slik at infrastrukturen er helt avgjørende for videre vekst. Flyruter, ferger, hurtigbåter, veier og offentlig kommunikasjon er limet som holder regionen sammen og som gjør det mulig for oss å være en del av Norge, sier Brekk.

VIKTIG BRANSJE: Havbruk er en av de viktigste næringene på Helgeland og de er helt avhengige av nye, digitale løsninger.

 


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland.