Jobber for et sterkere Helgeland

fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik og bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard.
SPENNENDE FREMTID: – Helgeland har alt som skal til for å lykkes som en offensiv region. Så blir det vår jobb å gi bedriftene best mulige vilkår for å lykkes, sier t.v. fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik og bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard.

De hadde gode og spennende jobber, men det var noe som manglet. Nå er Rune Austvik og Børre Midtgard i full gang med å bidra til ytterligere vekst på Helgeland.

– Jeg savnet Helgeland, og kjente samtidig på et stadig sterkere ønske om å bidra til at Helgeland skal få en enda sterkere posisjon.

LOKAL TILHØRIGHET

Ordene kommer fra Rune Austvik. Opprinnelig fra Hauknes på Mo, men hadde endt opp i en jobb hos Sparebank 1 SMN i Trondheim. En på alle måter spennende og utfordrende jobb med store regionale og nasjonale kunder, men så var det dette med tilhørighet da.

– Jeg kjente på et stadig sterkere ønske om å bidra til at Helgeland får en sterkere posisjon, sier hjemflytta Rune Austvik, fagleder for konsern- og storkunder i Helgeland Sparebank

Og da mulighetene dukket opp, denne gangen som fagleder for konsern- og storkunder, lot han seg ikke be to ganger.

– Det å jobbe i en bank i en region hvor det skjer så mye spennende gir deg ekstra drivkraft, sier Austvik.

DEDIKERTE RÅDGIVERE

Bedriftsmarkedssjef i Helgeland Sparebank, Børre Midtgard.
SPENNENDE FREMTID: – Helgeland har alt som skal til for å lykkes som en offensiv region. Så blir det vår jobb å gi bedriftene best mulige vilkår for å lykkes, sier t.v. fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik og bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard.

Børre Midtgard kom til bedriftsavdelingen i Helgeland Sparebank fra det digitale lokomotivet EVRY. Der jobbet han opp mot store nasjonale og internasjonale banker. Nå gleder han seg over å få være med å følge opp de litt større bankkundene som har sine dedikerte rådgivere:

– Når vi har alle de fire byene på Helgeland som kjerneområder, betyr det at våre kunder er sikret en faglig og geografisk kompetanse som vil styrke dem i en konkurranseutsatt hverdag, sier Midtgard.

 

Regionens fremtid er også spennende:

  • Det skal bygges sykehus og flyplass
  • Det skal bygges en vindmøllepark
  • Alcoa ruster kraftig opp
  • Reiselivet er i sterk vekst
  • Nasjonalbiblioteket er en tung aktør
  • Brønnøysundregistrene skal inn i et helt nytt bygg
  • E6 får en omfattende utbedring
  • Tre oljefelt er i drift utenfor Helgelandskysten
Børre Midtgard, Rune Austvik, Kenneth nilsson og Bjørn Tore Brønlund
OFFENSIV BANK: Bedriftsmarkedsavdelingen hos Helgeland Sparebank har rigget skuta for en offensiv satsing i årene som kommer. F.v. bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard, fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik, leder for bedriftssenteret Kenneth Nilsson og direktør for bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund.

SPISSET KOMPETANSE

– For oss som lokal bank er det helt avgjørende at vi klarer å kombinere tilgjengelighet med spisset kompetanse, sier direktør for bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund.

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.
– Vi trenger flere kloke hoder og varme hender for å gjøre Helgeland til en attraktiv region som folk har lyst til å flytte til, sier direktør for bedriftsmarkedet, Bjørn-Tore Brønlund.

Og da dreier det seg om dagligbanktjenester, Vipps, e-faktura og optimaliserte betalingsløsninger. I en tid hvor stadig flere bedrifter har skybaserte regnskaps-systemer er det viktig å tilby en god integrasjon mellom bank og regnskap.

– Her har vi nå egne dataeksperter som setter opp løsninger for kundene, og det er en tjeneste vi ser at de setter pris på.

TRENGER FOLK OG KAPITAL

Av utfordringer i årene som kommer peker Brønlund på særlig to forhold:

– For det første trenger vi flere kloke hoder og varme hender. Vi må rett og slett gjøre Helgeland til en attraktiv region som folk har lyst til å flytte til.

– Og det andre er at vi må jobbe for å øke kapital-tilgangen og bærekraftfokuset i næringslivet. Skal næringslivet lykkes må egenkapital økes, og betydningen av bærekraftig forretningsdrift kommer til å bli viktigere og helt nødvendig.

ET GODT 2019

For banken selv ble 2019 et godt år. Årsresultatet viser en forbedring på nesten 200 millioner kroner sammenlignet med 2018. Resultat før skatt på 384 millioner kroner gir en EK avkastning på 9,3 prosent.

– Når det går bra på Helgeland går det også bra med Lokalbanken, sier administrerende direktør Hanne Nordgaard.

Lav arbeidsledighet, store investeringsplaner i både private og offentlige virksomheter, gunstig kronekurs, lave renter og positive forventninger fremover, gir gode resultater for både Helgeland og Helgeland Sparebank.

Hvorfor fungerer samarbeid så godt i Norge?

Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank
– Samarbeid er nøkkelen til gode løsninger som både kommer befolkning og næringsliv på Helgeland til gode, mener Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank, 

– En av grunnene til at vi har lyktes så godt med samarbeid i Norge er den høye tilliten i befolkningen, skriver Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank. 

Tenk deg skarpskodde amerikanske forretningsmenn på den ene siden som har ubegrenset med penger, store ressurser, kunnskap og dyktige markedsførere som skaper en stor tilhengerskare. På den andre har du hardtarbeidende norske ledere med gode samarbeidsevner og som med langt mindre ressurser jobber hver dag for å sikre gode tjenester til befolkningen. Dette er Davids kamp mot Goliat; De store gigantene Google, Facebook og Amazon sett opp mot hva norsk næringsliv og norske myndigheter har fått til og er nødt til å fortsette å få til om vi skal lykkes i den store globale konkurransen.

Digital kompetanse

Norge er kjent for å være ett av de mest effektive landene i verden. Noe av grunnen til det er at den norsk befolkningen, og den norske stat, er langt framme når det gjelder digitalisering og digital kompetanse. I tillegg samarbeider staten og norsk næringsliv godt. Dette kommer befolkningen til gode. Noen ganger kan det virke som om vi har dårlige systemer i Norge, spesielt når avisoverskriftene skriker ut om skandaler. Eksempel på dette er AltInn.no sine utfordringer de første årene. Men utfordringene kom fordi Altinn var tidlig ute, også i internasjonal sammenheng. Altinn er blitt en stor suksess og er i seg selv en del av svaret på hvorfor næringslivet i Norge er effektivt.

Altinns effektivitet kommer også privatpersoner til gode. Skattemeldingen er blitt veldig mye enklere ved at Skatteetaten henter inn og fyller ut data automatisk. Tenk tilbake på da vi satt hjemme med alle bilagene våre og selv skulle fylle inn alt i et papirskjema, som vi etterpå måtte kjøre ned og levere til det lokale ligningskontoret. Men vi har mange andre eksempler på at datainnhenting som blir digitalisert, forenklet og standardisert fra offentlige etater i samarbeid med privat sektor.

Helgeland Sparebank og andre norske banker samarbeider for eksempel med skatteetaten slik at helgelendinger som ønsker å få et raskt og enkelt lån kan fylle ut lånesøknaden fra sofaen hjemme ved hjelp av at skatteetaten bekrefter ligningen. Det er ikke bare offentlig og privat samarbeid som fungerer. De norske bankene har, til tross for at vi konkurrerer med hverandre hver dag, samarbeidet godt over flere tiår med å finne gode digitale løsninger innen databehandling, betalingsformidling og nå i det siste også mobilbetaling med Vipps. Hvorfor fungerer samarbeid så godt i Norge?

Den unike tilliten i Norge

Mye av grunnen til at vi har lyktes så godt med samarbeid i Norge er på grunn av høy tillit i befolkningen. For dere som har sett Harald Eias nye program på NRK så beskriver og beviser han nettopp dette. Mens andre land har tillit fra 2–3 prosent til 15–20 prosent, så ligger Norge på 75 prosent. Den høye tilliten gjør at vi stoler på hverandre, på systemene, på myndighetene og på næringslivet. Det gjør livene våre bedre, vi tør å samarbeide og samarbeid gir oss et effektivt og godt næringsliv. En annen verdi Eia belyser er at nordmenns ønske om uavhengighet.

Bedrifter med postadresse Bygde-Norge har helt andre forutsetninger for å delta i verdensmesterskapene enn gigantene

Vi ønsker å klare oss selv, finne private, lokale, regionale eller nasjonale løsninger som gjør at vi kan samarbeide, men likevel være uavhengige og selvstendige.

Tillit og Uavhengighet er våre største konkurransefortrinn i forhold til de store utenlandske aktørene. For de kommer. Eller rettere sagt, de er her allerede, men de kommer til å utvikle seg videre og spise seg inn på markeder de ikke har vært før. Nye forretningsmodeller utvikles hele tiden, og vi må være digitalt godt skodd for å ta opp kampen med de store, sterke aktørene som Facebook, Google og Amazon. Det er mye bra med de internasjonale selskapene, og vi har mye å lære av dem. De har en imponerende utviklingskraft. De tiltrekker seg de smarteste hodene, og de har penger til å kunne investere nå for å få avkastning senere. Kunnskapen de utvikler får ringvirkninger for konkurrenter i samme bransjer, men er også bransjeoverskridende. De er flinke og bidrar til utvikling, men samtidig er de vår aller argeste konkurrent og en trussel mot lokale bedrifter i mange bransjer.

Bedrifter med postadresse Bygde-Norge har helt andre forutsetninger for å delta i verdensmesterskapene enn gigantene. Men vi har Tillit og Uavhengighet – og ønske om og evne til å samarbeide.

Der de store internasjonale aktørene vokser med egenutvikling og oppkjøp av vellykkede start-ups, har vi i Norge kommet langt med bransjesamarbeid, samarbeid mellom kommuner, samarbeid offentlig-privat og alliansesamarbeid mellom bedrifter. Slikt samarbeid får vi til fordi vi har tillit til hverandre og fordi vi har et ønske om å bevare vår uavhengighet.

Like vilkår

Et annet tema som gjør at de multinasjonale selskapene kan være utfordrende å konkurrere mot er at de ikke betaler skatt der de opererer. Dette gir dem en konkurransefordel. Problemstillingen med konkurranse på ulike vilkår er ikke ny. Ulike reguleringer, skatteregimer og avgiftsregimer mellom land, regioner, bransjer og bedrifter skaper konkurransevridninger hvor noen blir tapere og noen vinnere.

Norge har en skattemodell både for næringsliv og privatpersoner der prinsippet er at man betaler skatt etter evne. Dette er anerkjent som en grunnleggende forutsetning for å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten. En annen side av samme sak er at fri konkurranse forutsetter klare rammer og sterke myndighetsorganer – for å sikre at konkurransen virkelig blir fri. Når de globale gigantene utkonkurrerer norske aktører, forsterkes det direkte tapet ved at både skatteinntekter og arbeidsplasser forsvinner.

Vår skattedirektør Hans Christian Holte er opptatt av å få på plass internasjonale regler for å sikre at de store betaler mer enn smuler i skatt. Finansnæringen ønsker dette velkommen. Bankene er i en bransje som er ekstra presset nå med tanke på internasjonal konkurranse. På samme måte som mediehusene har omstilt seg de siste 10–15 årene, og nå er i ferd med å finne sin nye virkelighet, står bankene med begge føttene midt i alle endringene. Dette er utfordrende, og jeg er overbevist om at det er samarbeid som er nøkkelen – også her – til at vi får gode løsninger som både kommer befolkning og næringsliv til gode.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens, eller AI (artificial intelligence) som det ofte blir kalt, er et av de områdene vi må lykkes med for å klare kampen mot de store. De første årene brukte vi tid og energi på å forstå hva dette kunne ha å si for oss. Mange, ikke minst myndighetene, ble redde for tap av arbeidsplasser som følge av denne utviklingen. Som med alle andre endringer er også AI et område som gjør at noen arbeidsplasser forsvinner, men på mange områder kommer det nye til. Det har jeg tro på. Men da må Norge satse på disse områdene. Og det gjør Norge heldigvis. Norge har en egen AI-strategi, og det å ha en strategi er en god start. AI har mange etiske aspekter ved seg som vi som samfunn må ha gode diskusjoner rundt. AI er en teknologi de fleste av oss påvirkes av; gjerne mer enn vi er klar over.

Alle strømmetjenestene (som Netflix, Spotify) som vi er så glade i, bruker slik teknologi for å lære hva vi liker å høre/se på og dermed komme med anbefalinger/vise innhold basert på det. Det brukes også sikkerhetsformål for eksempel i svindelovervåking av kort- og betalingstransaksjoner. Dermed er vi inne på et felt som også vi i bankene får ekstra god kjennskap til.

Svaret er samarbeid

De norske bankene har høy tillit hos sine kunder og skal fortsatt ha det. Forebygging av identitetstyveri, terrorfinansiering, hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet medfører at krav og regler blir strengere for at bankene skal følge med i utviklingen og sikre våre kunders penger. Det er en bra utvikling for oss alle at bankene tilpasser seg strenge krav for å hindre svindel, men det koster. Det koster tid, ressurser og penger. Igjen er svaret at bankene samarbeider om å finne løsninger som gjør det enklere for både bankene og kundene. Bankene jobber nå for eksempel med å finne løsninger som gjør at du kan legitimere deg via mobiltelefonen med passet ditt hjemme i sofaen istedenfor å måtte reise ned til banken og få skannet din legitimasjon. Det er samarbeid som gjelder når vi skal utvikle gode og varige løsninger for alle.

Mitt mål som øverste leder i Helgeland Sparebank er å ha kompetansearbeidsplasser lokal, både innenfor digitalisering, finansiering, sparing, plassering og alle de andre fagfeltene som trengs for å drive en selvstendig bank. Vi skal være med å jobbe sammen med de andre norske bankene for å utvikle levende lokalsamfunn, gode kundeløsninger og sikrer oss mot at de store internasjonale gigantene stikker av gårde med hele kaka. I god sparebank-ånd skal vi bidra til å skape gode samfunn her vi bor, være en drivkraft for vekst på Helgeland, være en drivkraft for samarbeid for å sikre vekst og utvikling.

Jeg vil være den hardtarbeidende norske banklederen med gode samarbeidsevner som jobber hver dag for å sikre gode tjenester til befolkningen. Og det vet jeg mine ansatte og resten av finansbransjen også ønsker å gjøre.

Hanne Nordgaard

Adm. dir. Helgeland Sparebank

En drivkraft for næringslivet på Helgeland

Ole Jørgen Eilertsen i Helgeland Sparebank
NYESTE TILSKUDD: – Jeg ser fram til å bli kjent med bankens portefølje på bedriftssiden. Det er mye spennende på gang, men det er stort potensiale i næringslivet på Helgeland, sier Ole Jørgen Eilertsen. Han starter i bankens nye bedriftssenter sammen med 10 medarbeidere på Helgeland.

Helgeland Sparebank ruster opp for fremtidens næringsliv på Helgeland. En av de gamle, men også nye drivkreftene i Lokalbanken er Ole Jørgen Eilertsen. Han har skiftet stilling intern og skal ikke lenger bistå privatpersoner, men sørge for at næringslivet på Helgeland og i Mosjøen får dekket sine behov.

Det har vært store endringer de siste årene– og hvordan arbeidsdagen utarter seg for næringslivet. Dette gjør at også de bankansattes hverdag må endres. I bedriftsavdelingen er det mange nye fjes for tiden, fordi flere har gått av med pensjon eller har søkt nye utfordringer. Ole Jørgen Eilertsen er en av dem som er rekruttert internt, og kjenner allerede kollegene sine godt.

Solrun johansen og Frode Jenssen
GODT RUSTET: På bedriftssenteret jobber Ole Jørgen med blant annet Solrun johansen og Frode Jenssen.

I Mosjøen jobber han på bedriftssenteret sammen med Solrun Johansen og Frode Jenssen. Geir Pedersen og Tore Christoffersen bistår næringslivet med skadeforsikring, mens Åse Neergaard og Morten Myran bistår næringslivet med gode pensjonsordninger. I tillegg får han på plass sin kollega Maren Remmen som begynner i mai.

Nyetablert bedriftssenter

Selv om Eilertsen kjenner næringslivet i Mosjøen best, er det alltid Helgeland som er nedslagsområdet for de som jobber i Helgeland Sparebank. Eilertsens nye hverdag blir på det nyetablerte bedriftssenteret i Lokalbanken. Bedriftssenteret er en enhet med 11 medarbeidere og de har ansvar for mindre bedrifter og personer som skal starte en ny virksomhet.

– Jeg ser fram til å bli kjent med bankens portefølje på bedriftssiden. Det er mye spennende på gang, men det er stort potensiale i næringslivet på Helgeland, sier Ole Jørgen Eilertsen, som starter i bankens nye bedriftssenter i mars 2020.

Næringslivets gode hjelpere: Les mer om Helgeland Sparebanks bedriftssenter

Rådgivning med skreddersøm

– Vi ser at optimismen og aktiviteten på Helgeland bare øker. Da er det også nødvendig for oss å ta grep slik at vi kan fortsette å være en drivkraft for vekst, sier lederen for bedriftssenteret, Kenneth Nilsson.

Kenneth nilsson i Helgeland Sparebank
GODE TILBAKEMELDINGER: – Vi har allerede fått mange og gode tilbakemeldinger fra kundene som setter pris på en tettere og mer fleksibel oppfølging, sier leder for bedriftssenteret, Kenneth Nilsson.

En annen fordel med det nye bedriftssenteret, er at det blir korte kommando-linjer, som igjen gjør at den enkelte kunde får raskere svar og avklaring når det er noe som dukker opp.

– Vi ser også at omorganisering gjør at vi blir enda bedre i stand til å lage individuelle løsninger, en finansiell skreddersøm hvor vi i økende grad får tatt hensyn til den enkelte kundes spesifikke behov, sier Nilsson.

Tett på næringslivet på Helgeland

Ole Jørgen blir det nyeste tilskuddet på bedriftssenteret. Han har en bachelor i økonomi med profil i logistikk fra Høgskolen i Narvik. I disse dager studerer han også til en master i teknologiledelse ved Nord Universitet.

Ole Jørgen Eilertsen Helgeland Sparebank
GODE SPARRINGSPARTNERE: – Som Lokalbank kjenner vi markedet – vi kjenner kundene. Ikke bare skal vi sørge for å gi dem den beste rådgivningen tilpasset dem; Vi må også være gode sparringspartnere underveis, sier Ole Jørgen Eilertsen.

– Det er en svært relevant utdanning når en skal jobbe tett med næringslivet på Helgeland. Innovasjon, forretningsutvikling og bedriftens evne til å være fleksibel er avgjørende for suksess i et marked i rask utvikling, sier Ole Jørgen, og fortsetter:

– Som Lokalbank kjenner vi markedet – vi kjenner kundene. Ikke bare skal vi sørge for å gi dem den beste rådgivningen tilpasset dem; Vi må også være gode sparringspartnere underveis.

Drivkraft for samarbeid

Ole Jørgen Eilertsen
DRIVKRAFT: – At banken skal være en drivkraft for vekst er en visjon som forplikter: Det må ligge i ryggmargen og i alt vi gjør. Fra de teknologiske løsningene vi tilbyr til i kundemøter, mener Ole Jørgen Eilertsen.

Helgeland Sparebank har rundt 60 prosent av bedriftsmarkedet på Helgeland, noe som utgjør 3.000 aktive kunder.

– At banken skal være en drivkraft for vekst er en visjon som forplikter: Det må ligge i ryggmargen og i alt vi gjør. Fra de teknologiske løsningene vi tilbyr til i kundemøter, mener Ole Jørgen, som også har et sterkt ønske om et Helgeland som samarbeider bedre:

– Det finnes allerede flere gode eksempler på samarbeid på tvers av fagområder og kommunegrenser på Helgeland. Vi må tørre å bryte barrierer og benytte oss av den kunnskapen og kompetansen vi har i regionen. Det håper jeg å bidra til som rådgiver for næringslivet på Helgeland, avslutter han.

 

Næringslivets gode hjelpere

Bedriftssenteret i Helgeland Sparebank
KLARE TIL INNSATS: Medarbeiderne på bedriftssenteret hjelper deg og din bedrift til å skape ytterligere vekst og verdiskaping på Helgeland. Fra venstre: Gry Sandstedt, Susanne Robertsen, Kenneth Nilsson, Kjell Rune Olsen og Robin Jakobsen.

Et nytt bedriftssenter i Lokalbanken har gjort hverdagen enklere for næringslivet på Helgeland.

– Målet er å skape en fleksibel løsning hvor vi alltid er tilgjengelige, sier lederen for bedriftssenteret, Kenneth Nilsson.

Dette er en enhet med 11 medarbeidere som ble satt i gang i september i fjor. De har ansvar for mindre bedrifter og personer som skal starte en ny virksomhet.

ØKENDE OPTIMISME I NÆRINGSLIVET

– Vi ser at optimismen og aktiviteten på Helgeland bare øker. Da er det også nødvendig for oss å ta grep slik at vi kan fortsette å være en drivkraft for vekst, understreker Nilsson.

Det er mange spørsmål som kan dukke opp i hverdagen for mindre bedrifter. Ikke minst for de som ønsker å skape ny aktivitet på Helgeland.

– Det dreier seg om alt fra betalingsløsninger til nettbank-tjenester og rådgiving når det gjelder lån og finansiering, sier Nilsson.

Uansett hva kundene lurer på, så sitter det fagfolk klare til å svare deg på telefon og mail, slik at du raskt kommer deg videre.

– GODE TILBAKEMELDINGER: – Vi har allerede fått mange og gode tilbakemeldinger fra kundene som setter pris på en tettere og mer fleksibel oppfølging, sier leder for bedriftssenteret, Kenneth Nilsson.

EN SENTRAL AKTØR 

Helgeland Sparebank har rundt 60 prosent av bedriftsmarkedet på Helgeland, noe som utgjør 3.000 aktive kunder. Da er det viktig at banken er tilstede lokalt, med den rette kunnskapen.

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.
– Løsningen gir bedre service til alle kunder – både små og store, forklarer direktør for bedriftsmarkedet, Bjørn-Tore Brønlund.

Med avdelinger på Mo, i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund er kundene sikret kort vei til kompetent rådgiving. Den geografiske fordelingen gjør også at den enkelte avdeling sitter med inngående, lokal kunnskap. Det er gull verdt i et stadig mer omskiftelig marked.

– Det blir bedre service til alle kundene, både små og store ved denne organiseringen. Det er stor forskjell våre kunders behov og nå får vi tilpasset oss bedre til den enkelte, forklarer direktør for bedriftsmarkedet, Bjørn-Tore Brønlund.

KORTE KOMMANDO-LINJER

En annen fordel med det nye bedriftssenteret, er at det blir korte kommando-linjer, som igjen gjør at den enkelte kunde får raskere svar og avklaring når det er noe som dukker opp.

– Vi ser også at omorganisering gjør at vi blir enda bedre i stand til å lage individuelle løsninger, en finansiell skreddersøm hvor vi i økende grad får tatt hensyn til den enkelte kundes spesifikke behov, sier Nilsson.

200 millioner tilbake til Helgeland

Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; Direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.
Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; Direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.

Siden 2007 har Helgeland Sparebank gitt nærmere 200 millioner kroner tilbake til små og store lokalsamfunn på hele Helgeland.

Midlene er fordelt bredt over hele Helgeland til ulike samfunnsnyttige formål gjennom lag, foreninger og aktiviteter. Det er de unge helgelendingene som får den største delen av kaka.

– Vår visjon er å være en drivkraft for vekst, og vi ønsker å ta en aktiv rolle for å bygge framtidens Helgeland. Ved å gi tilbake deler av overskuddet til samfunnsnyttige formål bidrar vi til å styrke de mange driverne på Helgeland som står på for at Helgeland skal være et godt sted å leve, sier administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard.

18 millioner i gave i 2019

Når det går bra på Helgeland går det også bra med Lokalbanken. Helgeland Sparebanks årsresultat for 2019 viser en resultatforbedring på nesten kr 200 mill sammenlignet med 2018. Og resultatet gjenspeiles i samfunnsutbyttet; Samlet sett ga Lokalbanken gaver for over 18 millioner kroner i 2019.

Tårnet på åsen i Sandnessjøen
Tårnet på Åsen i Sandnessjøen er et av flere samfunnsbyggende prosjekt banken har vært med på i 2019.

– I løpet av 2019 sprang mange viktige prosjekter til live ved hjelp av bankens gavefond. Vi har bidratt til realiseringen av Verdensarvsenteret på Vega, i tillegg til viktige samfunnsbyggende prosjekter som hoppbakken i Mo i Rana, belysning av Tårnet i Sandnessjøen, samt rulleskibanen på Sjåmoen i Mosjøen, forteller Nordgaard.

Drivkraft for kunnskap

Rundt 25 prosent av bankens gavemidler er viet til næring, kunnskap, forskning og innovasjonstiltak.

– Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og innovasjon, og Lokalbanken skal også være en drivkraft for kunnskap på Helgeland. Vi bidrar blant annet i samarbeidsprosjekter med høyskoler, universitet, lokale kunnskapsparker og næringsforeninger. Det er viktig for å fremme lokal kompetanse og konkurransekraft, forteller Nordgaard.

I 2019 tildelte blant annet Helgeland Sparebank  gavemidler til Nordlandsforskning og deres gjennomføring av fire «Lytringer» ved Campus Helgeland. banken ga også økonomisk støtte til å gjennomføre Gründeruka på Helgeland.

Klar for 2020

Helgeland har sine utfordringer med den demografiske utviklingen, men Lokalbanken spår en god utvikling også i årene som kommer.

– Lav arbeidsledighet, store investeringsplaner i både private og offentlige virksomheter, gunstig kronekurs, lave renter og positive forventninger fremover, gir gode resultater for både Helgeland og Helgeland Sparebank, forteller Hanne Nordgaard og avslutter:

– Vi skal fortsette å være en lokal drivkraft og en lokal verdiskaper som kommer kunder, ansatte og eiere til gode.

Helgeland Sparebank Investerer i lokaler for fremtiden

Svein hansen, Helgeland Sparebank
NYTT OG BEDRE: – Vi ser frem til at vi skal få pusset opp og bygget om førsteetasjen slik at både medarbeiderne og kundene får lokaler som er tilpasset dagens bankdrift, der rådgivningssamtalen står i fokus, sier lederen for personmarkedet i Helgeland Sparebank i Mosjøen, Svein Hansen.

En triveligere og mer effektiv arbeidsplass kombinert med en bedre kundeopplevelse. Det blir resultatet når Helgeland Sparebank ruster opp lokalene på lokalkontorene. Først ut er Mosjøen.

– Kundene våre trenger ikke å være i banken like ofte som før, men den gode rådgivningssamtalene er kanskje enda viktigere nå enn tidligere. Derfor er det ekstra artig at å tilby mer tilrettelagte lokaler, sier lederen for personmarkedet i Helgeland Sparebank i Mosjøen, Svein Hansen.

For innbyggerne i Mosjøen har bankbygget vært en institusjon siden den første versjonen sto ferdig i 1964. Trinn to kom i 1984 og den siste ombyggingen skjedde i 2000.

Helgeland Sparebank i Mosjøen
IKONISK BYGG: Første byggetrinn i Mosjøen sto klart i 1964, trinn to i 1984. Lokalbanken ruster seg for fremtiden og starter med en aldri så liten ansiktsløfting av interiøret ved avd. Mosjøen.

DEN NYE HVERDAGEN

Siden den gang har det skjedd en rivende utvikling innen hvordan banktjenester utføres og hvordan hverdagen arter seg for de ansatte.

– Nå skal vi lage et felles arbeidsrom for kundekonsulentene. Det vil gjøre samarbeidet enklere og styrke kompetanseoverføringen, sier Hansen.

Samtidig blir det også bygget nye og moderne møterom som gjør at det blir enklere og mer effektivt å gjennomføre raske samlinger når noe skal drøftes.

Møt de ansatte: Helgeland Sparebank har ansatt tre nye drivkrefter i Mosjøen

BEDRE KUNDESTØTTE

Når hele førsteetasjen i bankbygget i Mosjøen får en kraftig ansiktsløfting, kommer dette også kundene til gode. Lokalbanken vet at mange kunder har banken i lomma, gjennom mobilbanken – men når viktige investeringer og store livshendelser skjer, er det minst like viktig med en god rådgivning nå som før.

– Vi ser at de fleste samtalene mellom en kunde og en rådgiver ofte er mer omfattende enn tidligere. Da er det viktig å legge til rette for lokaler hvor dette kan skje under trygge og skjermede forhold. Her blir det også lagt vekt på å forbedre akustikken, slik at det hele oppfattes som behagelig, sier Hansen.

Svein hansen, Helgeland Sparebank
BEDRE MØTEROM: – Vi ser at de fleste samtalene mellom en kunde og en rådgiver ofte er mer omfattende enn tidligere. Da er det viktig å legge til rette for at dette kan skje under trygge og skjermede forhold, sier Hansen.

TRYGT OG NÆRT

For nettopp ordet trygt står helt sentralt når den lokale banken skal møte fremtiden på Helgeland. Til tross for at stadig flere funksjoner blir digitalisert, skal dette ikke gå på bekostning av nærheten til kundene. Alle kundene har sin egen rådgiver som de kan kontakte skriftlig, på telefon, eller bestille møter med når det passer. I tillegg blir det etablert en drop-in skranke hvor kundene kan få hjelp uten å bestille time på forhånd. Kundeservice er dessuten også lokalisert i Mosjøen, som tar imot henvendelser fra alle kunder som har utfordringer som kan dukke opp i en ellers hektisk hverdag,

SAMLER KREFTENE

Men det er ikke bare i Mosjøen at det skal skje ting. Sandnessjøen har allerede nye, flotte lokaler, men både kontorene i Brønnøysund og Mo skal pusses opp i tiden som kommer. På Mo er bankbygget uhensiktsmessig stort og står foran en en omfattende ombygging og oppussing:

– Vi ser at den eksisterende arkitektoniske løsningen ikke er optimalt tilpasset dagens kundemønster. Vi har rett og slett for mye plass. Nå ønsker vi å komprimere arealbruken for å få en tettere og mer sammensveiset hverdag, sier direktør for forretningsutvikling Øyvind Karlsen.

Møt de ansatte: Nå er alle tre hjemme igjen – på samme arbeidsplass

Øyvind Karlsen, Helgeland Sparebank
KOMPRIMERER PLASSEN: – I Sandnessjøen har vi allerede pusset opp, og etter Mosjøen er det Brønnøysund og Mo i Rana som står for tur. Det er viktig å legge til rette for gode kompetansearbeidsplasser og for en mer effektiv arbeidshverdag for ansatte i kundeposisjon. Det gir også en gevinst for våre kunder, sier direktør for forretningsutvikling Øyvind Karlsen.

Det betyr at det vil bli ledig areal i bygget hvor banken i sin tid flyttet inn i 1986:

– Vi kommer nå til å se på mulighetene for å leie ut deler av bygget og hvis det er noen som er interessert i å kommer inn her, så er det bare å ta kontakt, sier Karlsen.

FLERE KOMPETANSEARBEIDSPLASSER

Lokalbanken moderniserer byggene sine. Både for å ta imot kundene på en bedre måte, og for å legge til rette for de kompetansearbeidsplassene banken har.

– Vi har mange flinke folk i kundeposisjon over hele Helgeland. I tillegg har Mo og i Mosjøen viktige kompetansemiljø som utvikler tjenester og leverer på alle fagområder som kreves for å ha drive bank i dag. Det er viktig at både kunder og våre egne ansatte har et så bra miljø som mulig, konkluderer Øyvind Karlsen.

Lokalbanken inviterer til byfrokost på hele Helgeland

Gratis byfrokost har blitt et populært tilbud i både Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen. I 2020 dekker Helgeland Sparebank opp frokostbordet også i Brønnøysund.

Det betyr at alle byene på Helgeland nå har sin egen byfrokost. Se hvor du kan spise frokost på Helgeland her.

– Lokalbanken skal være en drivkraft for samarbeid og vekst på Helgeland. Med byfrokostene bidrar vi til mer liv i sentrum, og til at alle kan møtes og ha ei hyggelig stund sammen før dagen starter, sier personmarkedssjef i Brønnøysund, Kristian Wold Arnøy.

Over 1000 Vefsninger, unge og eldre, tok turen innom under den tradisjonsrike byfrokosten under Tiendebytte i Mosjøen i 2019.

Gratis Byfrokost

Lokalbankens byfrokost ble for første gang arrangert i Mosjøen under Tiendebytte i 2005. Siden har konseptet uviklet seg til Petter Dass-frokost i Sandnessjøen og Byfrokost under Smeltedigelen i Mo i Rana. Siste tilskudd rundt frokostbordet er vårmessa i Brønnøysund i. Dermed kan helgelendinger fra sør til nord spise gratis frokost med Lokalbanken.

En god frokost er en god start på dagen. Lokalbanken inviterer derfor alle, fra skoleelever til bedrifter og pensjonister, til å starte dagen sammen med byfrokost.

Alle er velkommen

Selv om det er Helgeland Sparebank som inviterer til frokostene, er det ingen krav om at de som kommer må være kunde i banken. Alle er velkommen. Lokalbanken lover en frokost av hotellkvalitet – med både smoothies, kanelboller, egg, bacon og annet godt på menyen.

– Vi gleder oss til å invitere hele Helgeland til frokostbordet i løpet av 2020. Tilbakemeldingene er kjempegode både fra besøkende, og de ansatte som stiller opp med servering og rydding under frokosten, sier markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes i Helgeland Sparebank.

Både unge og eldre tar turen innom når Helgeland Sparebank inviterer til gratis byfrokost i de fire byene på Helgeland.

Helgeland Sparebank arrangerer Byfrokost under følgende arrangement i 2020:

  • Vårmessa i Brønnøy
  • Petter Dass-dagan i Sandnessjøen
  • Tiendebytte i Mosjøen
  • Smeltedigelen i Mo i Rana
Byfrokosten er gratis, men holder likevel hotellfrokost-standard. På frokostbordet finner du både egg, pølser, kanelboller og smoothies.

Korgen Lego Locos i skandinavisk finale

Korgen Lego Locos
Korgen lego Locos seilte til topps i den regionale First Lego League-finalen på Helgeland

Korgen Lego Locos gikk rett til topps i den regionale First Lego League-konkurransen på Helgeland. Kort tid etter representerte de Helgeland i den skandinaviske finalen i Danmark. 

Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for samarbeid, kunnskap og vekst på Helgeland. Vi har derfor vært en fast bidragsyter til programmet First Lego League Helgeland, som skal inspirere barn og unge til å bli morgendagens ingeniører, forskere og problemløsere. Prosjektet avsluttes med en stor finale blant deltakerne på Helgeland.

I år var det skolelaget Korgen Lego Locos som stakk av med seieren i den regionale finalen, og dermed gikk videre til den skandinaviske finalen i Danmark. I den sammenheng har de unge entreprenørene reflektert over hva de har lært og hvilken betydning denne erfaringen har videre.


«Vi er Korgen Lego Locos, et skolelag fra Korgen Sentralskole. Vi har deltatt i First Lego League, en kunnskapskonkurranse for unge mellom 10-16 år. I konkurransen skal man forske på og foreslå løsninger på samfunnsaktuelle utfordringer. I forberedelse til konkurransen skal man bygge og programmere en robot, forske på ulike temaer og vise at man kan kjerneverdiene til First Lego League.

Bedre samarbeid

Første arbeidsdag med Lego League bygde vi robotbanen som skal brukes til trening til konkurransen. Vi gikk gjennom kjerneverdiene som skal følges grundig gjennom hele arbeidsperioden. Blant annet handler kjerneverdiene om å ha det gøy og arbeide sammen som et lag. På laget vårt er vi mange forskjellige ungdommer, og vi har brukt forskjellene våre til noe positivt. Forskjeller er bra fordi vi lærer mye om og av hverandre, og dette er en veldig positiv egenskap siden vi klarer å akseptere forskjellige mennesker med ulike meninger. Å arbeide sammen har gjort oss bedre til å samarbeide, og det vil hjelpe oss mye framover i livet.

Korgen lego Locos
Korgen lego Locos har forsket på søppel og bærekraft, og hvordan dagens søppelvaner er skadelige for miljøet.

Forsker på søppel

I årets Lego League har vi forsket på søppel og hvordan nåtidens søppelvaner er skadelige for miljøet. Vi har lært å finne informasjon, være kildekritiske, og vi har lært utrolig mye om søppel. Mange av oss har blitt veldig engasjerte i temaet søppel mens vi har arbeidet med dette, og vi tror å arbeide med søppel vil få noen i laget til å ha lyst til å arbeide mer med dette videre.

Vi arbeidet med Lego League kun i valgfagtimene «teknologi i praksis», men i arbeidstimene har vi brukt og lært fra fag som samfunnsfag, norsk, naturfag, kunst og håndverk. Det hjalp mye å ha noen erfaringer fra før fra disse fagene, men vi har lært mye nytt, og det hjelper oss i skolegangen vår. Vi får flere erfaringer og mer kunnskap om forskjellige temaer som vi kommer til å møte i utdanningen videre.

En lærerik opplevelse

Vi har lært om markedsføring, forhandlinger, sending av mailer, skaffing av sponsorer, å informere mennesker i forskjellige aldersgrupper og om nettvett. Mange synes disse temaene er morsomme å arbeide med, og vurderer videre utdanning innen disse temaene i framtiden. I tillegg har vi jobbet masse med teknologi, programmering, og det aktuelle problemet søppel. Dette er temaer og egenskaper som er relevante for framtiden fordi verden er i utvikling, og det vil finnes flere arbeidsplasser innen teknologi og marked. Dessverre gikk vi ikke videre, men vi hadde det morsom og det var en lærerik og flott opplevelse.

Vi takker for støtten fra Helgeland Sparebank som gjorde det mulig for oss å reise og oppleve skandinavisk finale i First Lego League.»

Helgelending på juletur til Antarktis

Håkon W. Skog Erlandsen startet romjula på utradisjonelt vis, og er nå på vei til å erobre nok en topp i «The Seven Summits»: Vinson Massif i Antarktis (4892 moh.).

Følg Håkon W. Skog Erlandsen på ferden opp mot toppen av Antarktis: Vinson Massif (4892 moh.).

Lokalbanken følger Håkon Skog Erlandsens reise opp på «the seven summits». Han skal altså bestige de høyeste fjelltoppene på hvert av de syv kontinenter. Nå er turen kommet til jordens sydligste kontinent, Antarktis, der målet er å bestige Vinson Massif (4892 moh.). Han har saksofonen på ryggen som alltid, og vil oppdatere alle helgelendinger på vei opp mot toppen med noen små historier fra turen.

Følg reisen hans skritt for skritt her

25. desember – Reisen starter

Håkon reiser fra Helgeland til Antarktis. Første stopp er i Punta Arenas

28. desember – Punta Arenas

Håkon Skog Erlandsen og Thomas Lone
Håkon reiser med en klatrekamerat fra Norge, som heter Thomas Lone. Håkon og Thomas klatret Everest sammen tidligere i 2019.

Håkon er i Punta Arenas, hvor han har en pit stop før han flys til Antarktis i et stort transportfly fra Russland. Håkon skriver:

«Det er dag to i Punta Arenas, som da er den sørligste byen før Antarktis. Her har vi ordnet noe utstyr og sjekket alt for funksjon.

I dag leverte vi også bagasjen inn til sending nedover. Etter planen skal vi reise til basen på Antarktis, Union Glacier, kl 07.

Været her endrer seg svært raskt, så om avgangen går etter planen vet vi ikke enda. Men sammen med oss på flyet er det mange internasjonale klatrelegender som også skal bestige samme fjell. Jeg reiser med en klatrekamerat fra Norge som heter Thomas Lone,som jeg klatret Everest sammen med. Formen er helt topp og vi er svært spent.Har akkurat snakket med venner og familie i Norge som sitter å feirer romjulen. Ganske emosjonelt å gå glipp av det, men tror vi går en fin reise i møte!»

30. desember – Union Glacier

Dag 1 på isen. Transportflyet fløy inn til Union Glacier, før ferden går videre med et nytt fly til første base camp 2136 moh.. Håkon melder fra teltet om gode temperaturer på ca -10, og spektakulær utsikt. Snart starter veien opp til Low Camp, som er en 7 km gåtur med sleder på slep langs en isbre.

31. desember – nyttårsfeiring i camp 1?

Etter 9.5 km med sleder og ryggsekk, er Håkon W. Skog Erlandsen og turkamerat Thomas Lone framme ved base camp. Det er fra -10c til -15c og det er svært tørr luft. Solen skinner, og den skinner voldsomt!

– Jeg hadde ikke forutsett at det skulle være så varmt, solen skinner og jeg er helt kokt i ansiktet. Vi er mer eller mindre eksponert for solen 24/7, forteller Håkon.

Alt går etter planen og forholdene har til nå vært bra. Det er riktignok meldt dårlig vær med vind i høyden, så det kan hende nyttårsfeiringen blir i camp 1. Landskapet er helt lamslående. Fra spisse fjell som stikker opp av intet, til snø-ørken som forsvinner i horisonten.

– Jeg føler meg veldig liten her jeg ligger, ca 1200 km unna sydpolen. Omringet av noen av de heftigste klatrerne i verden. Jeg gleder meg til fortsettelsen og jeg tror det blir kul musikk herfra, sier Håkon fra camp 1 på Sydpolen på vei mot Vinson Massif.

1. januar – Nyttårshilsen fra kalde pingviner på Antarktis

Håkon Skog Erlandsen og følget holder fortet på camp 1, og benyttet nyttårsdagen til en klatretur og til akklimatisering på 3250 Moh.

Været er dårlig, men nyttårsfeiring ble det: Satelitt-telefon til familien i Norge, og storslagen middag, nemlig pølser og potetmos.

Erlandsen forteller at han fikk en skarp vodka fra det russiske naboteltet, før alle i leiren samlet seg i midten av campen rundt midnatt med allsang og nedtelling til det nye året. Det ble til og med champagne og kake.

– Som en gjeng frosne pingviner står vi her i -20 og koser oss. Unik opplevelse å være på antarktis på nyttårsaften. Ønsker alle et godt nytt år! 

2. januar – En treg start på året

Første nyttårsdag ble en treg start på året for Håkon Skog Erlandsen. Heftig vær hindrer videre retning mot toppen, så første nyttårsdag ble brukt til nok en akklimatiseringstur. Denne gang gikk de over en isbré til et utkikkspunkt på 3100moh. Det er bra for alle å holde kroppen i gang, men været ser dessverre ikke til å være i bedring.

– Det ser ikke ut noen værluke, så vi må derfor prøve å gå videre slik det er, forteller Erlandsen Jazzathlete.

Planen er at andre nyttårsdag skal brukes til å nå siste camp på 3800moh.

– Kroppen kjennes bra og motet er oppe. Vi vet at denne campen er værhard, men skal vi klare dette må vi kjøre på, sier en realistisk optimistisk Håkon William Skog Erlandsen.

3. januar – Andre dagen i året ble likevel bra:

Været ga en liten åpning så Håkon og turkameraten gikk opp til high camp på 3774 Moh med utsikt over hele Antarktisk og målet for turen Vinson Massif.

Det var en en lang og svært kald tur, men helt nydelig. Her er luften den klareste i verden, og vi ser så langt øyet når. Det er perfekt stemning for å komponere musikk, forteller Erlandsen Jazzathlete.

Temperaturen er – 30 og luften er tørr, og solen skinner 24/7. Dette har resultert i heftig hoste og solbrent ansikt for helgelendingen, men han klager ikke:

– Kroppen kjennes bra, og hoste hadde jeg regnet med. I morgen er det hviledag, så jeg gleder meg til å skrive musikk. Jeg kaller dette en bra start på det nye året, sier Håkon William Skog Erlandsen.

4. januar – Storm og insomnia

Dag 6 på isen skulle være hviledag, men der ble en kjip hviledag i high camp på 3774moh. Værmeldingene var dårlige, men virkeligheten ble langt verre.

– Alle de ulike lagene i camp valgte å holde fortet da vinden tok seg opp over storm styrke, skriver Håkon via satelittelefon kl. 05 i dag.  

Dagen har gått til å sikre telt og utstyr fra å bli tatt av vinden, samt å fylle på med næring og planlegge videre aksjoner.

– Jeg ligger i skrivende stund å hakker tenner i soveposen i -50 effektive blå, men så lenge alle lemmer i behold, kan jeg ikke klage. Jeg håper været blir bedre i morgen, og i skrivende stund håper jeg også på litt søvn. Det har vært mange søvnløs netter fordi solen skinner 24 timer i døgnet. 

Håkon W. Skog Erlandsen

5. januar – Ingen skam å snu, men fremdeles håp

Dag 7 på isen ble en hard dag i high camp på vei mot det høyeste fjellet på Antarktisk, Vinson Massif.

– Vi har brukt hele dagen i dag til å sikre campen, ved å lage snøvegger og vindisolering. Ingen lett øvense i storm og mange minus, forteller Håkon, som ligger i soveposen å prøver å holde varmen. Utenfor teltduken er det ca -45 effektive kuldegrader.

– Det ligger et lavtrykk over fjellet nå og etter værmeldingen ser det ikke ut til å bedre seg før om 4 dager. Den tiden har vi ikke til rådighet. Toppen virker veldig nær, men også fjern. Psykisk tungt å ligge å vente på at været kanskje gir oss en mulighet. Ellers er formen på topp. Vi krysser fingre for at det åpner seg en luke, sier Håkon.

Lokalbanken krysser fingre og føtter for bedre vær, men husker også fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

6. januar – Det BLE konsert på toppen av Antarktis!

Det har vært et ublidt møte med vær vind; dårlig sikt, vindkast på 40 knop og 32 kalde kuldegrader: Men Jazzathlete Håkon W. Skog Erlandsen nådde enda et mål av de syv toppene: Vinson Massif (4892 moh.) på Antarktisk. – Jeg skal innrømme at jeg var redd i perioder, men nå kan jeg stolt si at jeg nådde toppen av Antarktis. En lang og iskald affære.

Prosjektet er som kjent ikke bare å nå toppene så raskt som Håkon legger opp til, men å spille konsert på toppen.
– I et helsikes vær rigget jeg opp til performance og mine klatrekamerater var så spent. Men dessverre i -55 effektive, kan vi ikke kalle den en konsert i alle fall. Et lite pip er det næreste jeg kom, før jeg pakket ned for å unngå frostskader på fingrene, sier Håkon.

– Jeg har i alle fall fått en øvre grense på det jeg driver med. Jeg er uansett stolt av å komme opp i disse omgivelsene.

Det var ikke alle som kom opp. 21 andre klatrere så seg nødt til å snu før toppen, deriblant Conrad Anker. Conrad Anker er en amerikansk fjellklatrer og forfatter som var teamleder for North Face klatreteam i 26 år fram til 2018.
– Vårt følge var de eneste som kom opp, så nå ligger jeg stolt, iskald og værfast på 3774 moh. Jeg håper på en luke slik at vi kommer oss ned på base camp, melder Håkon via satellittelefon.

Toppen er nådd, men turen er på langt nær over. Og reisen hjem kan også bli vanskelig:
– Det er fortsatt svært vanskelig å komme seg tilbake til sivilisasjon, da vår rute tilbake til sør-amerika er steng på grunn av storm. Men jeg er glad likevel, sier Håkon og lover å komme med oppdatering i morgen.

 

8. januar – Film og snacks i teltet 2100 moh. 

Vår værfaste helgelending Håkon Skog Erlandsen har endelig kommet seg ned til base camp på 2100 moh., og omgivelser som er mye tryggere. Det ligger et lavtrykk over hele den vestlige delen av Antarktis, og lavt skydekke. De venter på å kunne fly til Union Glacier, hovedbasen på denne siden av Antarktis, men foreløpig må de bli der de er.

– Det er mye bedre temperatur her i base camp, og vi kan kose oss med bare -15c om natten. Da i kombinasjon med snacks og film er dette rene luksusen, oppsummerer Håkon William Skog Erlandsen.

Hvis været letter ytterligere og det blir mulig å hente følget over til hovedbasen, er flyturen fra Antarktisk fremdeles langt unna, fordi flytrafikken fra Chile ikke er mulig.

– Men dette er normalt på dette kontinentet, så vi smører oss med tålmodighet og håper på at været letter. Det er flott å være her uansett, sier Håkon William Skog Erlandsen mens han momser snacks.

Lokalbanken kommer med oppdatert informasjon fra Pingvin-land når Antarktisk-eventyret kan avsluttes. Med dette har Håkon Skog Erlandsen besteget fem av syv topper i sin «Seven Summits Challenge». Aconcagua i Sør-Amerika (6961 moh), Vinson Massif i Antarktisk (4892 moh), Kilimanjaro i Afrika (5895 moh), Denali i Nord-Amerika (6194 moh) og Mount Everest i Asia (8848 moh). Elbrus har han prøvd seg på, men måtte snu, og dermed gjenstår Elbrus i Europa (5642 moh) og Carsteinsz Pyramid (Puncak Jaya) i Australia New Guinea (4884 moh).

10. januar – Værproblemer, frostskader og vakker musikk

Dag 11 og 12 på isen og Håkon William Skog Erlandsen med følge er fortsatt værfast i base camp, fordi det er umulig å hente dem ut med fly. Sesongen har vært unormal i forhold til lavtrykk over kontinenter, noe som gjør logistikken vanskelig. Flere team kommer ned fra de høye campene, og har samme utfordring.
– Svært mange har frostskader på grunn av lave temperaturer og høy vind. Ingen ser ut til å må amputere, men de behandles fortløpende, forteller Håkon Jazzathlete.

Det er meldt litt bedre vær i morgen, og det vil muligens gi et vindu til å dra til hovedcampen på Antarktis. Men de må fortsatt komme seg tilbake til Chile før reisen hjem virkelig er et faktum. Det er varmt på dagen og ca -16c om natten. Stemningen er fortsatt god, men alle håper på flyfrakt i morgen.

– Vi er ca 35 personer i base camp hvor alle er vant til dette. Så vi fyller dagene med avslapping og sosialisering. Saksofonen har vært et sentralt element i det. Matrasjonene holder fortsatt noen dager til, men vi må virkelig komme oss ut snart, sier Håkon William Skog Erlandsen.

 

Håkon W. Skog Erlandsen kommer tilbake til sivilisasjonen etter 15 dager på isen

13. januar – Tilbake til sivilisasjonen!

Dag 13 på isen var ikke noe særlig å skrive hjem om for Håkon skog Erlandsen. Været var på ingen måte samarbeidsvillig, og dagen ble brukt til å stirre i teltduken og spise sjokolade. Den fjortende dagen, derimot, skjer det noe, forteller Håkon Jazzathlete.

– På natten inn mot vårt fjortende døgn på isen skjer det noe. En liten bris drar tåken bort fra landingsstripen på isbreen vi sov på, og det blir et nydelig dagslys i flott sol. Vi stod opp tidlig for å sitte klar ved walkie talkie om oppdateringer på eventuelle fly som kunne hente oss; Yes, it’s happening’’, hørte vi fra en walkie. Vi pakket leir og stilte oss klare som små barn på første skoledag. Lyden av en twinturbo kom nært, det landet og vi hoppet på.

Endelig ble det fortgang der følget reiste til Union Glacier, logistikk-basen på Antarktis. Der ventet et russisk transportfly som tok dem tilbake til Chile og Punta Arenas.

– Endelig tilbake til sivilisasjon! Har akkurat dusjet for første gang siden julaften. Nå skal jeg bestille nye billetter hjem siden vi mistet våre originale pga. været. Så skal jeg ringe mamma, tror hun er spent på oppdatering fra sin lille solbrente ekspedisjonist. Antarktis var vanvittig herlig. Det bød på utfordringer og medvind, solskinn og vind. Jeg sitter litt stum for øyeblikket, men svært fornøyd og takknemlig.

Starten på 2020 ble bra for vår helgelending og eventyrer. Lokalbanken vil definitivt høre mer fra denne karen, og tenker at han kan være med å inspirere både gamle og unge til å nå sine mål.

Brenner for et sterkere Helgeland

Maren Remmen, Lotte Nygård-Forsmo og Kristian Varem.
BRENNENDE SJELER: – Helgeland har absolutt alt som skal til for å lykkes. Nå vil vi være med på å hjelpe folk og bedrifter til å ta regionen til nye høyder, sier de tre nyansatte i Helgeland Sparebank, f.v. Maren Remmen, Lotte Nygård-Forsmo og Kristian Varem.

De kommer fra reiseliv, havbruk og skolebenken – med ett brennende ønske: – Skape et enda sterkere Helgeland. Møt Helgeland Sparebanks nye drivkrefter.

– Vi har jo alt!

Lotte Nygård-Forsmo (37) i Helgeland Sparebank trenger bare stikkordet ”Helgeland” før hun er i gang:
– Reiseliv, landbruk, havbruk, industri, avanserte databedrifter. En perfekt blanding av unike opplevelser og kompetansearbeidsplasser.

Lotte Nygård-Forsmo
ENORMT POTENSIAL: – Med en region som går fra hav til fjell og kryr av unike opplevelser og flotte bedrifter, er Helgeland kanskje Norges mest spennende region akkurat nå, sier Lotte Nygård-Forsmo.

EN NY GIV

Nygård-Forsmo har vokst opp mellom bordene hos Laksforsen Turistcafé. Nå følte hun at tiden var inne for å prøve noe annet. Og valget landet på Helgeland Sparebank i Mosjøen, hvor hun går inn i rollen som rådgiver på personmarkedet.

– For oss som bor i kommunene rundt Vefsn er det flott at det finnes sterke merkevarer som tilbyr attraktive muligheter på jobbmarkedet, sier Nygård-Forsmo. Hun skal pendle til og fra jobben i banken.

Maren Remmen
DEN GODE HJELPEREN: Hun har jobbet for både Elkem og Nova Sea. Nå ser Maren Remmen frem til å hjelpe andre bedrifter. – Å få en slik mulighet i hjembyen er helt fantastisk.

ENDELIG HJEMME IGJEN

Maren Remmen (34) hadde en spennende og utfordrende jobb som regnskapssjef hos Nova Sea på Lovund. Etter fire år i havgapet ble imidlertid hjemlengselen for sterk.

– Jeg har allerede kjøpt meg et hus og gleder meg til å komme hjem igjen, sier Remmen.

Hun har en master i økonomi fra Tromsø og har fire års fartstid fra økonomi-avdelingen til Elkem. Nå ser hun frem til jobbe i bedriftsmarkeds-teamet til Helgeland Sparebank, og være ansiktet utad overfor kundene i Mosjøen og omegn.

– Det jobbes tett mellom avdelingene på hele Helgeland i banken, og det er noe jeg ser fram til. Det skjer jo så mye spennende i regionen og jeg gleder meg virkelig til å kunne være en aktiv sparringpartner for de som ønsker å skape verdier og vekst, sier Remmen.

Kristian Varem
LEI AV STORBYEN: Etter fire år i Trondheim er Kristian Varem glad for å komme hjem til en by hvor alt er nært. – Når du kan kombinere dette med en jobb som gir deg store utfordringer, så blir det ikke bedre enn det.

NÆRHET TIL ALT

Hjem flytter også Kristian Varem (23). Han har tatt en bachelor i økonomi og administrasjon i Trondheim. Og etter fire år i Trøndelag, fristet det ikke å forbli i storbyen:

– Mosjøen passer meg helt perfekt. Her kan du kombinere en spennende jobb med nærhet til natur, venner og familie.

Varem skal inn i jobben som rådgiver på personmarkedet til Helgeland Sparebank. Og han er overbevist om at nettopp denne regionen kommer til å vokse kraftig i årene som kommer:

– Da er det veldig givende å få lov til å bli med på et slagkraftig lag hvor alle har som mål å skape drivkraft og økt vekst. For å si det sånn, motivasjonen er 100 prosent, understreker Varem.

«Mosjøen passer meg helt perfekt. Her kan du kombinere en spennende jobb med nærhet til natur, venner og familie.»

Kristian Varem (23)

DEN GODE FØLELSEN

For lederen av personmarkedsavdelingen i Mosjøen, Svein Hansen (49) er det en god følelse å kunne rekruttere nye og sultne folk til banken.

– Vi trenger alltid nytt blod og friske øyne. Med våre tre nye ansatte har vi også sikret oss verdifull erfaring fra ulike bransjer. Det kommer våre kunder til gode.

Svein Hansen
DEN NYE GIVEN: Lederen for personmarkedet i Helgeland Sparebank i Mosjøen, Svein Hansen, er stolt over at bedriften har klart å rekruttere flinke og erfarne medarbeidere. Som en bank med lokal forankring går vi hånd i hånd med de som bor og jobber her. Da trenger vi et slagkraftig team.

Det har skjedd mye på Helgeland. I Vefsn er det stadig flere som ser at stoltheten har steget med flere hakk.

– Det er en voldsom entusiasme her nå og da skal vi som bank bidra til at det kan skapes enda mer aktivitet, sier Hansen.

Et tegn på dette er at også selve banklokalene skal pusses opp slik at bedriften er godt rustet til å møte den nye tiden.

Les også: Engasjert for et sterkere Helgeland

EN EKSTRA MOTIVASJON

Som en bedrift med lokal forankring og eierskap, går Helgeland Sparebank hånd i hånd med næringsliv og befolkning. Og for de tre nyansatte er nettopp dette en ekstra motivasjon:

– Du blir – om mulig – litt ekstra engasjert når du jobber i en bedrift som er en sentral aktør som aktivt støtter opp om lokal kultur og idrett, sier Nygård-Forsmo.

– Etter å ha jobbet i mange år med ”tallknusing” skal det virkelig bli godt å bli kjent med alle de offensive bedriftene i regionen. Jeg er overbevist om at vi står foran en fantastisk og fascinerende reise, sier Remmen.

– Som nyutdannet er det jo dette en ekte vinn-vinn situasjon. Det å kunne flytte hjem og samtidig kapre en jobb hvor du kan bidra til å skape et bedre samfunn, sier Varem.