Internasjonal suksess – mot alle odds

FAMILIEBEDRIFTEN: Eventyret begynte i 1976, da familien Olsen etablerte selskapet. I dag er den tredje generasjon som styrer. Her er daglig leder Alf-Gøran Knutsen (t.h.) ute på en av merdene sammen med driftsleder Håvard Olsen.

En samlet næring ristet oppgitt på hodet da Kvarøy Fiskeoppdrett ville satse på en grønn og bærekraftig bedrift.

– Beskjeden var klar: – Pengene kommer inn, det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt.

Daglig leder ved Kvarøy Fiskeoppdrett, Alf-Gøran Knutsen legger ikke skjul på at det ikke var en selvfølge at laksen fra Indre Kvarøy skulle bli en ”hit” på det amerikanske markedet.

EN GLAD LAKS: Daglig leder Alf-Gøran Knutsen hos Kvarøy Fiskeoppdrett er stolt av hva staben har klart å utrette: – Vi hadde en klar visjon, og når ser vi at resultatene kommer. Men utfordringene vil alltid stå i kø, sier Knutsen.

Familiebedriften

Historien begynner i 1976, da familien Olsen etablerer selskapet. I dag er det tredje generasjon som styrer bedriften. Alf-Gøran kom inn som daglig leder i 2008, han er gift med søsteren til brødrene Gjermund og Håvard Olsen.

Alf-Gøran, Gjermund og Håvard fant øyeblikkelig tonen og ble enige om at skulle det satses, så skulle det satses ordentlig. Og da med en miljøvennlig profil. Det manglet ikke på advarsler, for ingen hadde tro på at det var mulig å hente ut økt pris ene og alene fordi fisken hadde en ”renere” historikk.

LITEN PLASS – STOR SUKSESS: Indre Kvarøy er en liten øy i havgapet, men åstedet for en unik suksesshistorie som viser hvilke muligheter som finnes på Helgeland.

Voldsom vekst

Tallenes tale viser at troikaen fikk rett. I løpet av 11 år har de gått fra seks til 23 ansatte og fra 85 millioner kroner til 888 millioner kroner i omsetning. I dag har selskapet seks konsesjoner fordelt på fem lokasjoner.

Dette alene er en prestasjon når man vet at Indre Kvarøy kun består av 80 innbyggere. Men det lille kystsamfunnet på Helgelands-kysten har barnehage, skole, pub og daglig anløp av hurtigbåt.

Det amerikanske kuppet

Men det stopper ikke der. For 86 prosent av fiskesalget går til USA. Resten går til Norge med 10 prosent, England med to prosent og Danmark med to prosent.

Da blir jo spørsmålet, hvordan i all verden har en liten Helgelands-bedrift klart å erobre det amerikanske markedet? Svaret ligger i et kompromissløst fokus på kvalitet og miljø.

– Vi kom i kontakt med Whole Foods Market, og hadde sansen for det vi gjorde, sier Alf-Gøran.

Whole Foods Market har 91.000 ansatte, 500 butikker og omsetter årlig for 17 milliarder dollar. I 2017 ble de kjøpt opp av giganten Amazon. Dette er en matvare-kjede som har knallhardt fokus på at de skal selge produkter med naturlige ingredienser.

Kvarøy Fiskeoppdrett
INTERNASJONALE UTFORDRINGER: Med USA som hovedmarked, kreves det en kontinuerlig oppfølging. Det blir mange timer både i telefonen og foran data-skjermene for daglig leder Alf-Gøran Knutsen.

Ren mat betyr alt

Laks er en av de mest populære matvarene hos Whole Foods Market og de har kun tre leverandører, hvor Kvarøy er den eneste norske.

Men hvordan i all verden kunne dette skje? Og det i et land, USA, hvor det er en ekstremt stor skepsis til oppdrettslaks? Svaret finner vi i filosofien som Kvarøy Fiskeoppdrett har vært tro mot – fra dag én: Ren mat.

– Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.

Knallharde krav

Hva betyr det så i praksis? Jo, blant annet dette:

  • Null kjemikalier og medisin
  • Bru av rognkjeks for å bli kvitt lakselus
  • Null bruk av kobberimpregnerte nøter
  • 20 prosent mindre fiske per merde
  • Eget fôr, utviklet i samarbeid med Biomar
  • Ingen kunstige fargestoffer
  • Ingen import av soya fra Brasil

Dette er innsatsfaktorer som har blitt ekstremt verdsatt på det amerikanske markedet. I tillegg har Kvarøy Fiskeoppdrett sikret seg et knippe miljø-sertifikater som gjør dem helt unike i verdenssammenheng.

– Når vi blant annet kan dokumentere at vi kun bruker 0,48 prosent fisk per kilo produsert fisk, så har vi en netto gevinst som er gull verdt i markedsføringen.

LAKSEPARADISET: Kvarøy Fiskeoppdrett har unike lokasjoner for fisken. Her steiler bratte fjell over dype fjorder med optimale strømforhold takket været møtet mellom det kalde vannet fra Arktis og den varme Golfstrømmen.

Den verdifulle arven

Hvordan ser så fremtiden ut?

– Vårt klare mål er å bygge en bedrift som kan leveres til de kommende generasjoner. Kvarøy Fiskeoppdrett er tuftet på en arv og den skal vi levere videre, sier Alf-Gøran.

Et ledd i denne prosessen, er å sørge for at den unike kvaliteten på laksen kan bevares i alle ledd. Derfor er man nå i full gang med å lage systemer som gjør det mulig å spore fisken fra merder til butikk.

Vanntett kvalitet

– Vi vet at det eksisterer svindel og juks på det internasjonale markedet, dette vil vi forhindre ved hjelp av dokumentasjon som er vanntett, sier Alf-Gøran.

Et annet grep er bruk av ”robot-fisker” som svømmer rundt i merdene. Fisker som samler inn data som igjen kan bevise at fisken har det bra. Dette er også roboter som har kamera som kan scanne nøtene og avdekke svakheter med tanke på rømmingsfare.

– Oppdrettsnæringen er fortsatt ganske ny og vi har veldig mye å lære av olje- og gassindustrien med tanke på kvalitetssikring, sier Alf-Gøran Knutsen.

GARANTERT EKTE: – Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.

Lokal miljøstol vekker internasjonal oppsikt

administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.
TRENGER SAMARBEID: – Skal Helgeland ta seg opp til nye høyder, er vi nødt til å få til et langt bedre samarbeid på tvers av kommunale og bransjemessige grenser, mener Svein-Erik Hjerpbakk.

Over natta ble Hemnes-bedriften nedringt av potensielle kunder fra hele verden. Årsak? En re-designet miljøversjon av en ikonisk plaststol hvor stolskallet er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall fra fiskeanlegg på Helgelandskysten.

– Vi ble tatt fullstendig på senga. Frem til da hadde vi jo proffmarkedet i Norge, Sverige og Danmark som vår kundegruppe. Vi hadde ikke en gang en engelsk versjon av hjemmesiden, sier administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.

Historisk bedrift

Men først, noen korte fakta om bedriften:

NCP ble grunnlagt i 1932 i Oslo under navnet Romo fabrikker. I 1973 skiftet de navn til Nordic Products. I 1989 ble bedriften kjøpt av et kommunalt næringsselskap og flyttet til Hemnesberget. I 1991 overtok sju ansatte bedriften og i 1995 ble Nordic Comfort Products stiftet.

I dag er NCP en leverandør til det offentlige markedet i Norge, Sverige og Danmark. Hovedfokus har vært stoler og bord til blant annet skoler, kontor, hotell, kantine, kafé og forsamlingshus. 85 prosent av salget skjer i Norge.

Bedriften har 21 ansatte og en omsetning i 2018 på 50 millioner kroner.

Ikonisk revolusjon

Men, tilbake til revolusjonen. Den tok utgangspunkt i den klassiske stolen R45/R48, designet av Bendt Winge i 1970. Suksessen kom umiddelbart og i løpet av de fem første årene ble det produsert 500.000 eksemplarer.

NCP Snøhetta
SUKSESS OVER NATTEN: Da arkitektene hos Snøhetta redesignet den ikoniske stolen R-48 og kom opp med S-1500, ble plutselig en hel verden interessert i å kjøpe stolene hvor stolskallet er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall fra fiskeanlegg på Helgelandskysten.

Hittil er det produsert seks millioner stoler og det er fortsatt stor etterspørsel etter den helnorske stolen som skapes på Hemnesberget.

Så fikk NCP idéen om å lage en ny versjon av stolen. De tok kontakt med arkitektene i Snøhetta, og de tente øyeblikkelig på idéen.

– De satt seg ned for rett og slett å finne DNA’et til R48, for så å integrere dette i den nye stolen, sier Hjerpbakk.

Og prosessen gikk fort, fra start til slutt tok det kun 11,5 måneder. Navnet ble S-1500. S’en står for Snøhetta, 1.500 er antallet gram med resirkulert plastavfall i hver stol.

Beat stol
UNGE TALENTER: NCP legger stor vekt på å samarbeide med gode fagfolk. Stolen ”Beat” er skapt av de to unge designerne Stian Brinch Skaara og Bastian Juul.

Total bærekraft

 løpet av 2020 skal alle plastprodukter fra NCP bestå av 100 prosent resirkulert materiale.

Nøkkelen til suksess er en småskala serieproduksjon der skreddersøm og kundetilpasning er viktige elementer. Fullrobotisering er komplisert og ikke lønnsomt med dagens teknologi og volum.

– Men det vi ser er at tilrettelegging og delautomatisering er svært viktig for utvikling og effektivisering av produksjonen, sier Hjerpbakk.

Han vil også få rose innsatsen til Kunnskapsparken Helgeland som har bistått bedriften med blant annet faglig nettverk og utforming av søknader.

Må snakke sammen

S1500-suksessen er et godt eksempel på hva lokal innovasjon kan føre til. Hva skal så til for at Helgeland som region skal lykkes på en tilsvarende måte?

– Vi må bli langt flinkere til å snakke sammen på tvers av kommunale og bransjemessige grenser, mener Hjerpbakk.

Han er av den oppfatningen at det finnes så mye tung og variert kunnskap og kompetanse i regionen at alt ligger til rette for en god vekst, ikke minst med en felles satsning på sirkulær økonomi og bærekraft basert på lokale råvarer og lokal kompetanse.

administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.
EN BÆREKRAFTIG FREMTID: – Når vi både kan håndtere plastavfall fra fiskeindustrien og samtidig bruke dette til å skape bærekraftige produkter, så føler vi virkelig at vi har lykkes, sier administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.

Helgeland kan tjene 75 milliarder på laks

Letsea
ET HAV AV MULIGETER: – Helgeland har alt som trengs for å bli et norsk oppdrettssenter, men da trenger vi topp infrastruktur, gründere, investorer og fagfolk med god kompetanse, både teoretisk og praktisk, sier daglig leder Kristian Johnsen i LetSea.

Innen 2050 skal Norge produsere oppdrettslaks for 500 milliarder kroner. Det er svært godt nytt for Helgeland.

– Alt ligger til rette for at Helgeland skal bli en motor innen norsk oppdrettsnæring. Og da bør vi kunne sikre oss opp til 15 prosent av den nasjonale potten, hvilket fort kan bli nærmere 75 milliarder kroner, sier daglig leder Kristian Johnsen i LetSea.

Under Drivkraftkonferansen 2019 trollbandt han en hel sal med sin fascinerende historie om skaperkraft og store muligheter for fremtidig verdiskaping.

Norges største

Selskapet, som ble etablert 1996, er i dag Norge største forsøks- og forskningssenter for havbruk. Fiskeoppdrett blir stadig viktigere i arbeidet med produsere nok mat til en verden i kraftig vekst.

– Vår forskning bidrar til å utvikle en fortsatt bærekraftig vekst for Norges største, fornybare eksportnæring, sier Johnsen.

Selskapets oppdrag spenner over hele spekteret av forsøk og forskning.

Letsea
TOPP MODERNE: LetSea er i dag Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk. Her fra forsøksstasjonen på Solfjellsjøen.

Et praktisk utgangspunkt

– Vi har et praktisk, næringsrettet utgangspunkt, understreker Johnsen.

Hvilket igjen betyr at det dreier seg om helhetlige konsepter som legger til rett for en lønnsom og bærekraftig produksjon, bedre fiskehelse og redusert miljøavtrykk.

LetSea tilbyr optimale forsknings-miljø innen alt fra landbaserte kar, forsøksmeder og fullskala anlegg. Det siste er veldig viktig da næringen hele tiden etterspør resultater som er basert på en så virkelighetstro hverdag som mulig.

Skole-revolusjonen

Nye tanker og spennende løsninger går som en rød tråd gjennom strategien til LetSea. Derfor satser de tungt på å sikre seg det beste folkene. Både teoretisk med studier helt opp til doktorgrad, men også innen praktiske og tekniske fag.

Derfor tok også LetSea initiativet til å lage et skreddersydd utdanning, YSK Marine. Denne går over fire år hvor elevene får både fagbrev som oppdretter og spesiell studiekompetanse. Og allerede når ser man at denne studieretningen har vært en ekte innertier.

Arbeidet med utdanningen har skjedd i samarbeide med Nova Sea, Mowi og Sandnessjøen videregående skole.

– Vi er nødt til å koble teori og praksis mye tettere sammen, det er den eneste måten å skape utvikling i næringen, sier Johnsen.

Hjelper unge mennesker

I tillegg til dette har LetSea også satt i gang et program i samarbeid med NAV; Let’sWork, hvor de hjelper unge mennesker inn i arbeidslivet.

– Vi føler en forpliktelse til å ta en del av dette samfunnsansvaret og når du ser hva mestringsfølelse kan gjøre med unge mennesker, så er det virkelig verdt innsatsen, sier Johnsen.

Letsea
MOTIVERTE MEDARBEIDERE: Skal LetSea lykkes med arbeidet, er de helt avhengig av motiverte og kompetente medarbeidere. Her er Kine i full sving på forsøksstasjonen på Solfjellsjøen.

Jobber med biogass

LetSea jobber også tungt med planer om et biogassanlegg. Her blir det virkelig snakk om en sirkulær økonomi. Gassen skal produseres ved hjelp av avfall fra landbruk og fiskeri. I neste runde vil gassen erstatte fossilt brennstoff i de samme næringene.

I tillegg er planen å bruke overskuddsvarmen fra biogassproduksjonen til å lage et nytt og miljøvennlig fiskefôr.

– Det er et paradoks at en så viktig bransjen som oppdrettsnæringen sliter med massiv, negativ omtale i media. Derfor vil fokus på biolaks og et grønt kretsløp være gull verdt med tanke på et styrket merkevarebygging, sier Johnsen.

Lokal foredling

Et annet trekk i næringen, som også kan komme Helgeland til gode, er pre-rigor foredling. Det betyr på godt norsk at laksen foredles rett etter slakting, før dødsstivheten setter inn.

– Dette fordrer anlegg som er tett koblet opp mot slakteriene og her kan Helgeland skilte med flere gode og egnede lokasjoner, sier Johnsen.

Konkurransedyktig region

Som også er opptatt av at Helgeland må rigges slik at regionen blir så konkurransedyktig som mulig, blant annet med tanke på flyplass og sykehus:

– Vi trenger ikke en storflyplass for å reise til «syden», men vi er opptatt av et flytilbud med hyppige avganger og ankomster, slik at vi og våre kunder/samarbeidspartnere kan reise på en tilfredsstillende måte. Dagens flytilbud er ugunstig i forhold til våre behov.

– Så er det slik at vi trenger lokalsykehus, ikke bare for behandling, men like viktig er kompetansemiljøet dette bidrar med. Det å bygge samfunn, hvor det er et godt arbeidsgrunnlag og tilbud for familier, er vesentlig for å sikre vekst og næringsutvikling.

Letsea
LYSE LUS-UTSIKTER: Norsk oppdrettsnæring har aldri hatt mindre problemer med lakselus som nå. Dette takket være smart bruk av rognkjeks, som spiser lusa, og korrekt spyling av fisken.

Spennende fremtid

– Skal havbruksnæringen ha den forventede veksten som skisseres med 500 milliarder i omsetning innen 2050, må det legges til rette med en infrastruktur på kysten som bidra til dette. «Alt henger sammen med alt».

Og for LetSea er fremtiden fylt med spennende tanker:
– Vi planlegger for videre vekst og et bredere engasjement. Vi ser derfor etter muligheter for tettere samarbeid med bedrifter som utvikler ny teknologi og metodikk for havbruksnæringen, konkluderer Kristian Johansen.

Lære for livet – hele livet

Torgeir Micaelsen på Drivkraftkonferansen 2019
EN NY FREMTID: Torgeir Micaelsen er overbevist om at Norge har alle de nødvendige forutsetningene for å bli en digital spydspiss. – Men da må vi konsentrere oss om å løse oppgaver som har en stor betydning for samfunnet.

Lokalbanken skal være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass og jobber etter mottoet som Torgeir Micaelsen la fram på Drivkraftkonferansen: Skal du lykkes må læring bli noe som skjer hver dag. 

– Det er bare å innse det, referansepunktene for hva som er bra og moderne blir aldri de samme. Selskaper som Amazon, Netflix og Youtube har endret dette bildet, én gang for alle.

Må handle nå

Budskapet fra seniorrådgiver Torgeir Micaelsen i Try under årets Drivkraftkonferanse var ikke til å misforstå. Vi må handle og det må skje nå.

– Vi burde lovfeste en innovasjonsplikt i norske kommuner og offentlige etater.

Men det stopper ikke der:
– Alle har et ansvar. Arbeidstakeren, arbeidsgiveren og staten. Spørsmålet er hva som kreves av oss fem år frem i tid. Dette må måles opp mot hva vi kan per i dag, sier Micaelsen.

Og så blir utfordringen: – Hva skal til for å lukke dette gapet. Da må vi alle sørge for at ny kunnskap kommer inn, hver dag.

Micaelsen har 12 år bak seg på Stortinget for Arbeiderpartiet, han startet sitt eget rådgivingsselskap som så ble kjøpt opp av Try. Og i bunnen av alt han har drevet med, ligger en konstant nysgjerrighet på hvordan vi kan skape et bedre og mer effektivt samfunn.

De gode forslagene

– Poenget er at vi har blitt vant til raske løsninger. Friksjonsfrie transaksjoner. Men det blir ikke like enkelt når vi skal bruke de samme kravene på offentlige tilbud, mener Micaelsen.

Som har flere forslag til hvordan dette kan løses:

  • Ledere og unge talenter fra næringslivet får hospitere i offentlig sektor
  • Vi lager et ekspertpanel som løpende kan ta stilling til om innovative forslag er etisk, moralsk og juridisk forsvarlige
  • Det settes av tid og ressurser på utsiden av den daglige driften til å drive med innovasjon
  • Det må lages et utdanningsløp som sørger for at vi får teknologer som skjønner filosofi og statsvitere som kan forholde seg til programmering
  • Vi må bruke teknologien til å skape samfunnsbyggende tjenester
  • Den gode idéen og det å stå for noe trumfer (nesten) alltid alt
  • Vi har en unik tilgang på problemer som virkelig er verdt å løse.

Samfunnsteknologien

For Micaelsen handler det om å ha fokus på hvordan man kan bygge økt forståelse for hvordan innovasjon og teknologi kan brukes til styring og utvikling av et land, en kommune, en bedrift eller en organisasjon.

– Vi må se på hvordan teknologi, innovasjon og samfunn møtes. Om på hvilke måte innovasjon og teknologi kan brukes til å skape positiv samfunnseffekt. Vi kaller det for samfunnsteknologi, sier Micaelsen.

Vi kan så mye, mye mer

Og han er overbevist om at Norge har alle forutsetninger for å lykkes. Han henter sin inspirasjon fra at annet, lite land i vårt nabolag:

– Ingen land i Europa har kommet lenger i å digitalisere seg selv enn Estland. På de estiske myndighetenes nettsider står følgende: «We have built a digital society and so can you». Nettopp. Det kan vi! Og Norge er allerede godt i gang. Men med en klar og dønn tydelig, ny ambisjon for det offentlige Norge, kan vi få til mye, mye mer.

– Historisk samarbeid kan skape et sterkere Helgeland

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
– SAMMEN ER VI STERKE: – Helgeland og Namdalen har alt å tjene på å starte et offensivt samarbeid hvor målsettingen er å koble næringslivet tettere opp mot de tunge utdanningsinstitusjonene, sier prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan.

– Det er på de små plassene at du finner de store vinnerne. Nå bør Helgeland og Namdal gå sammen om en felles fremtid.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. En av foredragsholderne var prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan – og han sparte ikke på kruttet. Med åtte år på Stortinget og åtte år som fylkesmann, kjenner han de politiske prosessene bedre enn de fleste.


Har mye felles

Namdalen har 40.000 innbyggere, mens Helgeland har i underkant av 80.000 innbyggere, og Ryan er ikke i tvil om at Namdalen og Helgeland har mye felles:

– Namdalen lever i skyggen av Trondheim og Helgeland har samme problemet med Bodø. Regionene havner i en næringspolitisk blindsone, sier Ryan

Helgeland
SPREDT BOSETTING: Både Helgeland og Namdalen er preget av små bedrifter og spredt bosetting. Men potensialet for økt verdiskaping er enormt.

Et 10-årig program

Derfor lanserer han nå et veldig konkret forslag som skal fungere som en slags fødselshjelper med tanke på å skape nye og spennende arbeidsplasser:

– Vi bør etablere et 10-årig program for Helgeland og Namdalen hvor vi ser på hvordan vi kan koble det lokale næringslivet opp mot tunge utdanningsmiljøer, som blant annet NTNU.

Både Helgeland og Namdalen har et sterkt innslag av små bedrifter som består av én og to ansatte. Disse trenger innspill og faglig påfyll for å kunne utvikle seg videre.

Må snakke sammen

I første omgang ser Ryan for seg at de to regionrådene setter seg ned og snakker sammen. Så er han ikke i tvil om at det er fullt mulig å få et slik program delvis finansiert over statsbudsjettet.

– Det er på høy tid at vi skyter frem brystkasse og viser at vi eksistere. De store byene har fått enorme midler til utvikling, nå er det distriktene som må fortelle at vi også vil være med.

Ryan ser for seg at det kanskje kan være best å ha et startfokus på Sør-Helgeland, som er den regionen som er mest lik Namdalen. Byer som Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund står overfor de samme utfordringene.

Måtte klare seg selv

Og det er her vi kommer tilbake til Ryans innledningspoeng, i kraft av ordet marginalitet. Som brukes som en forklaring på hvorfor det dukker opp så mange gullmedalje- og litteraturprisvinnere fra bittesmå steder rundt om i Norge.

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
SMÅTT ER RÅTT: – Det er på ingen måte en bakdel å komme fra en liten plass. Vi ser gang på gang at det er folk derfra som utfører de store bragdene, sier Inge Ryan.

– Dette er folk som er vokst opp med få ressurser. De ble tidlig vant til å klare seg selv og skulle det skje noe, ja så måtte de skape det på egenhånd. Det er klart at en slik oppvekst former mentaliteten og vinnerviljen, mener Ryan.

Strategi helt avgjørende

Som også er helt klar på hva som er viktig når det som blir definert som ”utkant-Norge” skal ta opp kampen mot store sentra.

– Strategi! Vi er nødt til å vite hva som foregår, hva som ligger i løypa. Det er for sent å gå i fakkeltog når sykehuset er vedtatt nedlagt, eller universitet skal svekkes.

I arbeidet med å skape nye Namsos, en sammenslåing av trønderrock-byen, Fosnes og Namdalseid, var Ryan tidlig ute med å sikre seg en egen kommunalsjef for strategi og utvikling.

– Vi går detaljert til verks og har kartlagt hvilke 11 stortingsrepresentanter som det er verdt for oss å jobbe opp mot. Det samme har vi gjort med departementene og folkene der. Dermed kan vi legge opp en målrettet og langsiktig arbeidsplan, sier Inge Ryan.

En digital revolusjon som skal redde Norge

Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
 LIGGER I VERDENSTOPPEN: – Internasjonale målinger viser at Norge ligger i verdenstoppen med tanke på hvilke land som best kan høste gevinsten av digitale løsninger, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Vi er nødt til å få datateknologien ut av IT-avdelingen og inn på skrivebordet til topplederne. For her ligger løsningen på Norges fremtidige problemer.

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet vet hva han snakker om. Han har seks års erfaring i denne jobben og fungerer nå under sin tredje statsråd.

Tidligere har han vært både stortingsrepresentant og administrerende direktør i Abelia.

Færre hender – mindre penger

Under årets Drivkraftkonferanse tegnet Chaffey opp hva som blir utfordringene i årene som kommer:

– Vi står foran en eldrebølge, hvilket også betyr færre yrkesaktive hender. Vi har passert toppen når det gjelder inntekter fra olje og gass, disse vil gradvis reduseres.  Samtidig vet vi at Norges innbyggere ikke kommer til å senke sine krav til velferdstjenestene, de vil snarere bli skjerpet.

Nå må vi jobbe smartere

Så hvem skal bli ”den nye vinen”. I følge Chaffey er det mange som har meld seg på, men i praksis er det ingen bransjer som kan tåle et skattetrykk på 79 prosent, slik olje- og gassindustrien har taklet.

Paul Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
DET NYE NORGE: – Vi vet at det blir færre hender og færre oljekroner i årene som kommer. Da må vi som nasjon pønske ut smartere måter å takle utfordringene på, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Målet er jo egentlig motsatt, vi ønsker å senke skattetrykket for norske bedrifter.

Alt dette betyr at Norge må finne smartere måter å jobbe på og det er her informasjonsteknologien vil spille en sentral rolle. Chaffey bruker selvangivelsen som et godt eksempel:

– I årevis ba vi folk om å fylle ut et skjema med opplysninger som staten allerede hadde. Nå går alt automatisk.

Intelligente utfordringer

Basert å Moores lov, nemlig at tilgjengelig datakraft blir doblet annet hvert år, vet vi at maskinene blir i stand til å utføre stadig tyngre oppgaver. I tillegg har vi nettskyer, kommende 5G for mobiltelefoner, stordata, robotisering og kunstig intelligens.

– Nettopp kunstig intelligens byr jo på noen utfordringer, for her er utgangspunktet at maskinen lærer hele tiden. Det betyr at det er slutt på at det som kommer ut av en maskin er helt avhengig av det som puttes inn, sier Chaffey.

Nå vil nemlig datamaskinen legge til ting på egenhånd. Hvilket også kan skape ”trøbbel”.

– Hvordan skal du kunne klage på et vedtak fattet av en maskin med kunstig intelligens? Når ingen helt vet hva den la til grunn for vedtaket?

Menneskelig kontroll

Derfor legge Chaffey stor vekt på at vi må ha en menneskelig og demokratisk styring av den digitale veksten i Norge. Samtidig ser vi at klok bruk av data kan skape en forenklet byggesaksbehandling, håndtering av dødsfall og arveoppgjør og prosessen med å starte og drive frivillige organisasjoner.

– Årlige rangeringer viser at Norge ligge helt i verdenstoppen med tanke på hvilke land som er best skodd  for å høste fruktene av en økt digitalisering, som for eksempel autonome kjøretøyer, sier Paul Chaffey.

Digital 21

Som et ledd i å bistå næringslivet med å bli grønnere, smartere og mer nyskapende har nærings- og fiskeridepartementet opprettet Digital21, som har utarbeidet en strategi med mer enn 60 konkrete tiltak som skal bidra til at vi beveger oss i riktig retning.

Du kan lese mer om Digital21 her – der administrerende direktør i Mo industripark, Arve Ulriksen, er med.

– Hvis du ikke dør av det – så prøv det!

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
100 PROSENT ENGASJERT: Solfrid Flateby ga 110 prosent under sitt foredrag på Drivkraftkonferansen 2019. – Hvis vi har fokus på det vi kan gjøre noe med, har vi allerede tatt et sjumilssteg.

Vil du sikre deg at bedriften eller kommunen din finner den optimale medarbeideren? Da må du sørge for rett rekruttering.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. Foredragsholder Solfrid Flateby ga masse inspirasjon om hva som skal til for å rekruttere. Helgeland er for mange en godt bevart hemmelighet. Det må vi endre!

Garvet leder

– Når andre slapper av med Netflix, koser jeg med stillingsannonser. For der er det mye god – og ufrivillig humor.

Uttalelsen kommer fra Solfrid Flateby (44). Hun har vært HR-og kommunikasjonsdirektør for kjente selskap som Coca-Cola, Reitangruppen og Bavaria Nordic (BMW, MINI og Porsche). Under Drivkraftkonferansen 2019 la hun frem sin analyse av hvordan du skaffer gode folk og skaper et godt arbeidsmiljø.

– Det gir liksom ingen mening å søke etter positive folk. Jeg mener, hvem oppfatter seg selv som negativ? En slik utlysning bommer på alle målgrupper, understreket Flateby.

– Hva er gulerota?

Som slo fast at det grunnleggende utgangspunktet må være å ha fokus på det du kan gjøre noe med. Og hvordan slår det ut innen rekruttering?

– Hva er gulerota? Hva selger vi? Nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder å tenke på jobb på fritiden. Alt ligger med andre ord til rette for en gode arbeidsplasser.

I følge Flateby må ledere sørge for at medarbeiderne føler seg verdifulle. Hva er det som driver de vi jakter på?
– Du må ha det bra for å gjøre det bra. I tillegg handler det også om helheten, at folk har et fullverdig liv hvor det som skjer på fritiden også oppleves som meningsfylt.

– Vær ditt beste

Så er det viktig at vi alle går foran som et eksempel. At vi hele tiden prøver å være den beste utgaven av oss selv. For negativitet sprer seg fort. Flateby brukte eksempelet på den nyansatte i Reitan-gruppen som ble totalt fascinert av at de fikk fersk frukt to ganger i uken.

– Men hva ble reaksjonen fra den litt eldre medarbeideren som sto ved siden av vedkommende: – Jo, men det er sjelden pærer på fatet.

Med andre ord, det er alltid mulig å finne noe som skurrer. Så er det opp til deg selv å finne ut om du vil være han som blir glad fordi arbeidsgiveren spanderer gratis frukt eller han som blir sur fordi det mangler pærer.

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
TYDELIGE LEDERE: – Som leder er det din plikt å sørge for at medarbeiderne har det bra, at de føler seg verdifulle og blir sett. Da får du også medarbeidere som skaper verdier, sier Solfrid Flateby.

Ta flere sjanser

Da Flateby, som jobbet som lærer, fikk tilbud om å begynne i dagligvarebransjen, ble hun i tvil. Og ringe sin mor. Som hadde følgende analyse: – Hvis du ikke dør av det, så prøv det!

– Vi må alle våge å satse litt mer, engasjere oss, ta noen sjanser. Ta VIPPS, de er Norges største, digitale betalingsplattform. Og er kun fem år gamle. Ting skjer fort!

Flateby brukte sin bestefar som eksempel på hvordan hun har tilnærmet seg livet. For han hadde følgende motto: – Hvis du våkner om morgenen, så er det en bra dag.

Sluttpoenget var følgende:
– Hvis du har det bra, eller føler deg glad, så fortell det til trynet ditt!

Hvilket var Flatebys innstendige oppfordring om at vi alle må komme litt mer ut av skallet, vise følelser og spre lys i nærmiljøet.

Historisk enighet på Helgeland

Geir Arne Glad og Morten Hofstad
Redaktørene på helgeland, Geir Arne Glad i Helgelendingen og Morten Hofstad i Helgelands Blad, samarbeider der de kan og konkurrerer der de må.

To redaktører på Helgeland som konkurrerer hver dag, men samarbeider også:
– Både vi redaktører og Helgeland samarbeider der vi kan, og konkurrerer der vi må, sier de – og viser til en historisk enighet på Helgeland i sommer.

Lokalbanken gjør seg klar for Drivkraftkonferansen 2019, og har i den anledning samlet to viktige samfunnsaktører. Med et godt tastatur formidler de nyheter og meninger til oss helgelendinger. I dag snakker de om samarbeid på Helgeland:

– Det er ikke sant at vi bare krangler her på Helgeland. Vi har noen tunge saker der det er motstridende interesser, og det skulle bare mangle at avisene ikke trekker fram folks synspunkter og stimulerer til debatt, sier redaktør i Helgelendingen, Geir Arne Glad.

Et samlet Helgeland

Redaktør i Helgelands Blad, Morten Hofstad, trekker fram det han kaller en historisk hendelse i nyere tid som eksempel på at Helgeland kan stå sammen i viktige saker for regionen. 

– Hele Helgeland står samlet i kampen for utdanningstilbud på Helgeland, og det jobbes systematisk og strategisk for å sikre sykepleierutdanning i Sandnessjøen og lærerutdanning på Nesna. 48 timer etter styrevedtaket om nedleggelse, lå det forslag til løsning for sykepleierutdanningen fra Helgelandssykehuset.

Dessuten trekker han fram alt det næringslivet samarbeider om hver eneste dag, som i høyeste grad er samarbeid, men som vi kanskje ikke tenker over: 

– Det er i stor grad kapital fra Mo i Rana, og verkstedindustrien i Rana som har bidratt til utvikling utenfor kysten i Sandnessjøen. Nå ser vi også at bedrifter fra Mosjøen bidrar godt. Det finnes mange gode eksempler på at det fungerer utmerket i næringslivet, men vi kan vel være enige om at det ikke fungerer like godt i politikken, spør Hofstad retorisk.

Redaktørene vil ikke være med på at de ikke bidrar til å fortelle de gode historiene om Helgeland. De viser til to av sine produkt som de har gode erfaringer med, #Helgeland og Havpuls, som begge forteller gode historier om Helgeland og om næringslivet på Helgeland. Disse distribueres også utenfor Helgeland.

Bjørn-Tore Brønlund
– Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland, spør ordstyrer for samtalen og direktør for bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.

Felles visjon

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn–Tore Brønlund styrte samtalen mellom redaktørene, og var spent på om avisene selv var i stand til å samarbeide: Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland.

– Helgelendingen har vært og er åpen for samarbeid mellom avisene på Helgeland. Vi har gode tradisjoner for dette, særlig mellom Helgelendingen og Rana Blad, og mellom Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis. Så har vi realisert fellesprosjekter som #Helgeland. For vår del er vi åpen for å fortsette samarbeidet om dette produktet og vurdere andre prosjekter, sier Glad. Han tilføyer at det er viktig å konkurrere der vi skal konkurrere.

– Men konkurranse gjør oss bedre, sier Hofstad. Det er ikke tull at konkurranse skjerper oss.

Redaktørene er opptatt av vekst, og hva som skal til for at vi lykkes med å tiltrekke oss folk. En felles visjon mangler for å lykkes med rekruttering, mener Geir Arne Glad. Mens Morten Hofstad er krystallklar når det gjelder hva som skal til for å få vekst, utvikling og tiltrekke oss mennesker og kapital: Jobbskaping. Dette er et av temaene som Drivkraftkonferansen tar opp: Vil digitaliseringen bidra til færre eller kanskje flere arbeidsplasser – hva er det vi må gjøre for å utnytte digitaliseringen til vår fordel?


Vil du vite mer om hvordan vi kan utnytte digitaliseringen til å skape nye jobber og hvordan andre regioner jobber sammen for å bli bedre på rekruttering? Da bør du melde deg på Drivkraftkonferansen:

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Kundene kommer til et dekket bord

DE FLESTE BEDRIFTER STARTER I DET SMÅ: – Det var ikke så rent skummelt å forlate en fast og trygg jobb for å skape noe eget. Men jeg har ikke angret et sekund, sier Kim Even Olsen.

Etter 12 år i en fast og trygg jobb, satset Kim Even alt på ett kort – sin egen bedrift. Og det ble suksess fra dag én.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

– Jeg og kona min Janne tømte BSU-kontoene for å kjøpe utstyr og et lite varelager. Starten var i vår egen garasje, sier daglig leder Kim Even Olsen i Olsen Dekk & Felg AS.

Seks måneder med stress

Responsen uteble ikke og kundemassen økte for hver dag som gikk. Samtidig hadde Kim Even sommerfugler i magen og de seks første månedene var han rett og slett stresset.

– Det er alltid skummelt å gå fra en tilværelse hvor lønna tikker inn hver måned til et liv hvor du selv er ansvarlig for at butikken går rundt, sier 41-åringen.

ELSKER Å BYGGE RELASJONER: – For meg er det ekstremt viktig å skape gode og nære forhold til kundene. Vår jobb er å sørge for at de får en god opplevelse når de besøker oss, sier Kim Even Olsen.

Banken helt avgjørende

Så er det også slik at han hadde gjort grundige forberedelser med budsjett og forretningsplan. Alt var nøye gjennomtenkt. For er det noe Kim Even har sansen for, så er det kontroll på detaljer.

Med seg på laget fikk han også Helgeland Sparebank:

– De har vært alfa og omega for oss. De trodde på idéen og har heiet på oss fra dag én. Som bedriftseier og arbeidsgiver har bankens støtte og rådgiving vært en ekstra trygghet.

Fagbrev som baker

Nå lå det på ingen måte i kortene at Kim Even skulle skape sin egen bedrift. Langt mindre innen dekk og felg. Til tross  for en oppvekst hvor mye handlet om mopeder, mekking og cross, så endte han opp med fagbrev som baker!

– Så det er du som står for bakingen hjemme?

– Nei, faktisk ikke. Jeg er gift med en kokk, så hun har stålkontroll der. I tillegg til at hun er ”administrerende direktør” i heimen.

For med to barn på 2 og 5 år betyr det at hverdagen blir travel i alle ledd:

– Jeg hadde aldri klart å få denne bedriften på fote uten Jannes utrolige støtte og bistand, skryter Kim Even.

KVALITET LØNNER SEG: Kim Even Olsen prøver hele tiden å finne det perfekte dekket til den enkelte kunde. – Du trenger ikke velge det aller dyreste, men det er ingen tvil om at kvalitet lønner seg når du skal ha dekk som skaper en trygg hverdag på veien.

Dobler kapasiteten

Men bakingen ble ikke yrkesveien, det ble 12 år hos Jakhelln Bil. Inntil Kim Even, for fire år siden, startet sin egen bedrift. I dag har han solid plassert i Sørlandsveien og er allerede i full gang med å planlegge en utvidelse.

– Vi har et dekkhotell med plass til drøyt 700 dekk, her skal kapasiteten fordobles.

Kundene er eiere av person – og varebiler. I tillegg tilbyr de dekk-tjenester for traktorer. Og filosofien til Olsen Dekk & Felg er krystallklar:

– Vi skal skape fornøyde kunder. Det handler hele tiden om å finne ut hva de tenker, hva de har behov for. Jeg intervjuer dem for å kartlegge hvordan vi kan bistå på best mulig måte. Det er like mye et håndverk å bygge relasjoner som å skifte et dekk på en hurtig og sikker måte.

DET RINGER, DET RINGER: Telefonen til Kim Even Olsen ringer kontinuerlig. Han er alltid tilgjengelig for kunder som trenger bistand til dekk eller felger.

Kundene er sjefen

Her ligger også nøkkelen til suksessen. Kim Even og folkene hans er ærekjære, ingenting overlates til tilfeldighetene. Selv ikke når det koker som verst én  måned på høsten og én på våren, hvor de kan ta unna 90 biler per dag.

Hva er så Kim Evens råd til andre som sitter med tanken på å starte sin egen bedrift?

– Du må bare trå til. Sørg for at du har en god idé, en gjennomarbeidet forretningsplan og et realistisk budsjett. Og, ikke minst, skaff deg en god bank!

KLAR FOR NYE UTFORDRINGER: – Vi jobber nå for fullt med planer som skal sørge for at vi får doblet kapasiteten på dekkhotellet vårt, for dette er en tjeneste som er sterkt etterspurt, sier Kim Even Olsen.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. 

 

 

 

 

 

 

På lag med naturen – og lokalsamfunnet

Denne lille rognkjeksen symboliserer på mange måter filosofien til Nova Sea: Laksens problem blir rognkjeksens mat. Og Nova Sea lever i symbiose med Lovund og de andre lokalsamfunnene på Helgeland.

Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland. Meld deg på Helgelands viktigste næringskonferanse 29. og 30. august i Sandnessjøen. 

NATULIG MEDISIN: Rognkjeksen sørger for at laksen holder seg lusefri. Vår visjon er ”på jakt etter den perfekte balansen” – og i så måte passer rognkjeksen perfekt inn. Naturen selv holder naturen frisk sier Odd Strøm.

Det var i 2017 at Nova Sea endelig klarte å knekke koden: Hvordan få rognkjeksen til å fungere som naturlig ”medisin” for laksen. Der man før måtte bruke medikamenter for å bli kvitt lus på oppdrettslaksen, er det nå den lille leppefisken som gjør jobben. Den spiser nemlig opp lusa; en løsning hvor naturen kurerer naturen i et harmonisk samspill.

Fra gründer til milliardkonsern

Nova Sea AS er en av de største nordnorske produsentene av oppdrettslaks med 350 ansatte, 33,33 heleide og fem deleide laksekonsesjoner. Det som begynte med én mann og en visjon er i dag et konsern med en omsetning på rundt 2,5 milliarder kroner og et resultat før skatt på en milliard kroner – lokalisert på 24 ulike steder på Helgeland.

Det var i 1972 at gründer og pådriver Steinar Olaisen fraktet inn den første oppdrettslaksen til Nord-Norge – med sjøfly! Fisken kom i plastposer og folk ristet oppgitt på hodet. Skepsisen var stor og det samme var nedturene i starten Bare 74 av de 1.200 første unglaksene overlevde

FLYVEFISK: For 36 år siden fraktet Steinar Olaisen inn den første oppdrettslaksen til Nord-Norge – med sjøfly!

Vekst i motvind

Men Olaisen nektet å gi seg. Det primære motivet var nemlig ikke personlig vinning, men et brennende ønske om å skape aktivitet og arbeidsplasser i et øysamfunn som kjempet i kraftig motvind. Og innsatsen skulle til slutt bære frukter.

Olaisen selv gikk bort så altfor tidlig i 2011 og barna har ført arven videre. I dag er det datteren Aino Olaisen som er styreleder i Nova Sea AS. Men fortsatt lever gründer-ånden i beste velgående. Helt sentralt i alt som skjer, finner man et gammel sitat fra Steinar Olaisen:

”Det viktigste, det aller viktigste – er at vi ikke firer på det som har vært vår rettesnor, og det er at dette samfunnet har ei framtid. Vi må bruke penger her, vi må ikke bli fortvilet. Den dagen vi tror at det er bedre å flytte noe herfra, så har vi tapt. Den dagen vi gir slipp på galskapen om at her er det best å være, så er det fare på ferde.”

VAKKER ØY: Ute i havgapet ligger idylliske Lovund hvor Nova Sea har skapt oppdrettshistorie og sørget for en vekst som de færreste kystsamfunn kan vise til.

En bærekraftig fremtid

– Det handler om gjensidig respekt, understreker daglig leder Odd Strøm i Nova Sea. Og ordet respekt går igjen når han beskriver suksessen på Lovund. Respekt for arven, for miljøet, arbeiderne og lokalsamfunnet. For Nova Sea har et stort ansvar for både arbeidsplasser og miljøet ute på havet. Og det felles nøkkelordet er bærekraft:

– Null antibiotika, null lus, null rømminger og en fornuftig rotasjon på lokasjonene slik at belastningen ikke blir for stor, sier Odd Strøm når han skal sette ord på hva bærekraft betyr i praksis.

Så er det også slik at de legger stor vekt på at folk skal bo der de jobber. Dette betyr igjen at Nova Sea er med å skape arbeidsplasser på steder hvor det ikke finnes noen alternativer.

FAMILIE-BEDRIFT: Aino Olaisen arvet bedriften sammen med sine søsken da faren Steinar Olaisen gikk bort i 2011. – Vi har et stort samfunnsansvar når vi sysselsetter så mange i et lite øysamfunn, sier Aino Olaisen og daglig leder i Nova Sea, Odd Strøm.

Lokale røtter er avgjørende

– Vi ser at folk får et helt annet eierskap til jobben og miljøet når det handler om deres egen hjemplass, sier Aino Olaisen. Hun er også styreleder i familieselskapet Vigner Olaisen AS, som er største eier i Nova Sea.

Derfor legger selskapet stor vekt på å rekruttere lokalt der det er mulig. Flere steder har også jobben gått i arv, slik at det nå er generasjon nummer to som kommer inn.

– Vi vet også at vi er hjørnesteinsbedrifter flere steder og det legger et ekstra ansvar på oss. Blant annet har vi som filosofi at vi ikke permitterer folk, vi gjør alt vi kan for å finne alternative arbeidsoppgaver, sier Odd Strøm.

MOTIVERTE ANSATTE: En bedrift blir aldri bedre enn de folkene som jobber der. For daglig leder Odd Strøm har det vært avgjørende å rekruttere motiverte medarbeidere.

Deler verdiene

Et annet utslag av det tette samarbeidet med lokalmiljøet er at bedriften gir samtlige ansatte en årlig bonus, som en del av overskuddet:

– For oss føles det helt rett at de som har vært med på å skape verdiene også får sin andel, sier Aino Olaisen.

Konsernet er også opptatt av gå til tilbake til samfunnet. I tillegg til store skatteinntekter er Nova Sea en sentral sponsor for en rekke lag, foreninger og arrangementer.

LEVENDE ØYSAMFUNN: En oppegående infrastruktur er nødvendig for at næringslivet på Helgeland skal fungere. Hurtigbåtene er en av flere brikker i det store puslespillet.

Konstant utvikling

Er det noe som har kjennetegnet Nova Sea fra første stund, så er det viljen til endring, evnen til å se fremover. Med Helgeland som base og verden som marked, handler det om kontinuerlig handlekraft.

De siste årene har konsernet fått på plass en egen filet-linje, noe som både kutter utgifter og sparer miljøet. Det som før krevde to trailere for å få ut rundfisken, krever i dag bare én bil.

I Oslo har Nova Sea etablert en visningssenter for ytterligere å kunne spre informasjon om næringen og de er inne i en sushi-restaurant.

Et eget helikopter har også gjort hverdagen betydelig enklere for fagfolkene som skal til og fra en rekke lokasjoner hvor de før kunne bruke 12 timer på et enkelt oppdrag.

– Nå rekker folk både å levere og hente i barnehagen når tiden på arbeidsreisene har blitt kuttet betydelig, sier Aino Olaisen.

Produksjon av alger er også noe Nova Sea har begynt å se på, de har en godkjent konsesjon. For her ligger det et enormt potensial med tanke på fremtidig verdiskaping.

AVANSERT PRODUKSJON: Slakting av laks skjer på en skånsom og avansert måte. Hele tiden under nøye observasjon av Nova Seas dyktige fagfolk.

Mulighetenes region

Men det stopper ikke der. Nå har Nova Sea også fått tildelt fire utviklingskonsesjoner hvor de skal teste ut et helt nytt merdesystem som gjør det mulig å drive oppdrett lengre ut fra kysten. Et prosjekt som vil ta flere år, men som på sikt kan revolusjonere bransjen. Og fortsatt med Helgeland som base:

– Helgeland har alt som skal til for å bli en av fylkets mest spennende og hardtslående regioner. Da er vi  helt avhengige av et enda tettere samarbeid mellom kommunene og en styrket infrastruktur. En storflyplass vil i så henseende være helt avgjørende, sier Aino Olaisen.

Banken som støttespiller

Veien frem til dagens suksess-konsern har vært langt og tidvis turbulent. Men én støttespiller har stått last og brast fra dag én, nemlig Helgeland Sparebank:

– Det faktum at vi kunne spille ball med en bank som kjenner de lokale forholdene var utrolig viktig i startfasen, sier Aino Olaisen.

Hvilket bringer oss tilbake til der vi startet; rognkjeksen. Den lever i symbiose med laksen. Laksens problem blir rognkjeksens mat. Og Nova Sea lever i symbiose med Lovund og de andre lokalsamfunnene på Helgeland.

– Vi er 100 prosent avhengige av hverandre. Suksessen så langt er basert på gjensidig tillit og hardt lagarbeid. Det skal vi fortsette med, konkluderer Odd Strøm og Aino Olaisen.


Ny toppsjef i Nova Sea

Tom Eirik Aasjord overtar administrerende direktør-jobben etter Odd Strøm.

Nova Sea as har Tom Eirik Aasjord som ny administrerende direktør i selskapet.

Aasjord overtar etter Odd Strøm, som i slutten av juni meddelte at han går av etter å ha ledet Nova Sea i ti år.

Tom Eirik Aasjord er 37 år, bor i Bodø, har samboer og to barn. Han har jobbet i Nova Sea siden 2013, der han startet i selskapet som økonomisjef, og i dag er finansdirektør. 37-åringen har tidligere jobbet i Widerøe, Cermaq og Codfarmers, i tillegg til Nova Sea.

– Styret i Nova Sea er svært tilfreds med at vi har funnet en så sterk og dyktig kandidat i egne rekker. Aasjord kjenner selskapet godt, og kjenner også bransjen godt. Vi ser fram til et godt samarbeid i årene som kommer, sier styreleder i Nova Sea as, Aino Olaisen.

– Jeg setter stor pris på tilliten som styret viser meg. Nova Sea er et selskap med sterk historie, med fantastisk flinke medarbeidere, og med eiere og styre som er opptatt av utvikling, sier Tom Eirik Aasjord

Tom Eirik Aasjord tiltrådte i stillingen som administrerende direktør i dag, 12.august, og har dermed fra og med i dag overtatt roret etter Odd Strøm.


Hva er det egentlig som skal til for å skape drivkraft for vekst på Helgeland? Vi forbereder oss til Drivkraftkonferansen 2019 ved å snakke med noen gode eksempler fra næringslivet her på Helgeland.