Søk om Idretts- og Kulturstipend på Helgeland

Bysprinten2018
Lokalbanken leter etter unge talenter innen idrett og kultur. Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

Ung, talentfull og full av driv? Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

– Som en drivkraft for vekst på Helgeland ønsker vi å løfte fram unge talentfulle utøvere, bygge stolthet, spre optimisme, og sist men ikke minst: Gi en klapp på skulderen for en fantastisk innsats over tid, forteller Majken Hauknes, markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank.

Det er 9. året Lokalbanken deler ut Idretts- og Kulturstipendet til ungdom mellom 13 og 20 år på Helgeland. Søknadsfrist for årets utdeling er 25. november, og i likhet med tidligere år ligger potten på 30 000 kr. per mottaker.

Søknadsfrist 25. november

Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

– Vi håper også i år å finne mellom åtte og ti unge talenter som har utmerket seg innen kultur og idrett på Helgeland, sier Majken.

Bysprinten2018
Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

Løfter hele Helgeland

Idrettsstipendet gis til ungdom som har gjort seg bemerket med gode plasseringer nasjonalt innen sin gren. Kulturstipendet deles ut til ungdom som har fått særskilt kunstnerisk oppmerksomhet innen for eksempel kunst, musikk, dans, film m.m.

Felles for de to stipendene er at mottakeren har fått stor oppmerksomhet rundt sine talenter, og vist målbevissthet og utholdenhet på veien mot målet. De må også ha bostedsadresse på Helgeland.

– Målet er å løfte ungdom fra hele Helgeland, innen både idrett og kultur, og dermed løfter vi også Helgeland, avslutter Majken, som håper det snart vil komme inn mange søknader til årets Idretts- og kulturstipend.

Søknadsfrist for idretts- og Kulturstipendet er 25. november


Vilkår og kriterier for å motta Helgeland Sparebanks Idretts- og Kulturstipend 

Les mer om tidligere vinnere av Idretts- og Kulturstipendet her

Helgeland kan tjene 75 milliarder på laks

Letsea
ET HAV AV MULIGETER: – Helgeland har alt som trengs for å bli et norsk oppdrettssenter, men da trenger vi topp infrastruktur, gründere, investorer og fagfolk med god kompetanse, både teoretisk og praktisk, sier daglig leder Kristian Johnsen i LetSea.

Innen 2050 skal Norge produsere oppdrettslaks for 500 milliarder kroner. Det er svært godt nytt for Helgeland.

– Alt ligger til rette for at Helgeland skal bli en motor innen norsk oppdrettsnæring. Og da bør vi kunne sikre oss opp til 15 prosent av den nasjonale potten, hvilket fort kan bli nærmere 75 milliarder kroner, sier daglig leder Kristian Johnsen i LetSea.

Under Drivkraftkonferansen 2019 trollbandt han en hel sal med sin fascinerende historie om skaperkraft og store muligheter for fremtidig verdiskaping.

Norges største

Selskapet, som ble etablert 1996, er i dag Norge største forsøks- og forskningssenter for havbruk. Fiskeoppdrett blir stadig viktigere i arbeidet med produsere nok mat til en verden i kraftig vekst.

– Vår forskning bidrar til å utvikle en fortsatt bærekraftig vekst for Norges største, fornybare eksportnæring, sier Johnsen.

Selskapets oppdrag spenner over hele spekteret av forsøk og forskning.

Letsea
TOPP MODERNE: LetSea er i dag Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk. Her fra forsøksstasjonen på Solfjellsjøen.

Et praktisk utgangspunkt

– Vi har et praktisk, næringsrettet utgangspunkt, understreker Johnsen.

Hvilket igjen betyr at det dreier seg om helhetlige konsepter som legger til rett for en lønnsom og bærekraftig produksjon, bedre fiskehelse og redusert miljøavtrykk.

LetSea tilbyr optimale forsknings-miljø innen alt fra landbaserte kar, forsøksmeder og fullskala anlegg. Det siste er veldig viktig da næringen hele tiden etterspør resultater som er basert på en så virkelighetstro hverdag som mulig.

Skole-revolusjonen

Nye tanker og spennende løsninger går som en rød tråd gjennom strategien til LetSea. Derfor satser de tungt på å sikre seg det beste folkene. Både teoretisk med studier helt opp til doktorgrad, men også innen praktiske og tekniske fag.

Derfor tok også LetSea initiativet til å lage et skreddersydd utdanning, YSK Marine. Denne går over fire år hvor elevene får både fagbrev som oppdretter og spesiell studiekompetanse. Og allerede når ser man at denne studieretningen har vært en ekte innertier.

Arbeidet med utdanningen har skjedd i samarbeide med Nova Sea, Mowi og Sandnessjøen videregående skole.

– Vi er nødt til å koble teori og praksis mye tettere sammen, det er den eneste måten å skape utvikling i næringen, sier Johnsen.

Hjelper unge mennesker

I tillegg til dette har LetSea også satt i gang et program i samarbeid med NAV; Let’sWork, hvor de hjelper unge mennesker inn i arbeidslivet.

– Vi føler en forpliktelse til å ta en del av dette samfunnsansvaret og når du ser hva mestringsfølelse kan gjøre med unge mennesker, så er det virkelig verdt innsatsen, sier Johnsen.

Letsea
MOTIVERTE MEDARBEIDERE: Skal LetSea lykkes med arbeidet, er de helt avhengig av motiverte og kompetente medarbeidere. Her er Kine i full sving på forsøksstasjonen på Solfjellsjøen.

Jobber med biogass

LetSea jobber også tungt med planer om et biogassanlegg. Her blir det virkelig snakk om en sirkulær økonomi. Gassen skal produseres ved hjelp av avfall fra landbruk og fiskeri. I neste runde vil gassen erstatte fossilt brennstoff i de samme næringene.

I tillegg er planen å bruke overskuddsvarmen fra biogassproduksjonen til å lage et nytt og miljøvennlig fiskefôr.

– Det er et paradoks at en så viktig bransjen som oppdrettsnæringen sliter med massiv, negativ omtale i media. Derfor vil fokus på biolaks og et grønt kretsløp være gull verdt med tanke på et styrket merkevarebygging, sier Johnsen.

Lokal foredling

Et annet trekk i næringen, som også kan komme Helgeland til gode, er pre-rigor foredling. Det betyr på godt norsk at laksen foredles rett etter slakting, før dødsstivheten setter inn.

– Dette fordrer anlegg som er tett koblet opp mot slakteriene og her kan Helgeland skilte med flere gode og egnede lokasjoner, sier Johnsen.

Konkurransedyktig region

Som også er opptatt av at Helgeland må rigges slik at regionen blir så konkurransedyktig som mulig, blant annet med tanke på flyplass og sykehus:

– Vi trenger ikke en storflyplass for å reise til «syden», men vi er opptatt av et flytilbud med hyppige avganger og ankomster, slik at vi og våre kunder/samarbeidspartnere kan reise på en tilfredsstillende måte. Dagens flytilbud er ugunstig i forhold til våre behov.

– Så er det slik at vi trenger lokalsykehus, ikke bare for behandling, men like viktig er kompetansemiljøet dette bidrar med. Det å bygge samfunn, hvor det er et godt arbeidsgrunnlag og tilbud for familier, er vesentlig for å sikre vekst og næringsutvikling.

Letsea
LYSE LUS-UTSIKTER: Norsk oppdrettsnæring har aldri hatt mindre problemer med lakselus som nå. Dette takket være smart bruk av rognkjeks, som spiser lusa, og korrekt spyling av fisken.

Spennende fremtid

– Skal havbruksnæringen ha den forventede veksten som skisseres med 500 milliarder i omsetning innen 2050, må det legges til rette med en infrastruktur på kysten som bidra til dette. «Alt henger sammen med alt».

Og for LetSea er fremtiden fylt med spennende tanker:
– Vi planlegger for videre vekst og et bredere engasjement. Vi ser derfor etter muligheter for tettere samarbeid med bedrifter som utvikler ny teknologi og metodikk for havbruksnæringen, konkluderer Kristian Johansen.

– Historisk samarbeid kan skape et sterkere Helgeland

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
– SAMMEN ER VI STERKE: – Helgeland og Namdalen har alt å tjene på å starte et offensivt samarbeid hvor målsettingen er å koble næringslivet tettere opp mot de tunge utdanningsinstitusjonene, sier prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan.

– Det er på de små plassene at du finner de store vinnerne. Nå bør Helgeland og Namdal gå sammen om en felles fremtid.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. En av foredragsholderne var prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan – og han sparte ikke på kruttet. Med åtte år på Stortinget og åtte år som fylkesmann, kjenner han de politiske prosessene bedre enn de fleste.


Har mye felles

Namdalen har 40.000 innbyggere, mens Helgeland har i underkant av 80.000 innbyggere, og Ryan er ikke i tvil om at Namdalen og Helgeland har mye felles:

– Namdalen lever i skyggen av Trondheim og Helgeland har samme problemet med Bodø. Regionene havner i en næringspolitisk blindsone, sier Ryan

Helgeland
SPREDT BOSETTING: Både Helgeland og Namdalen er preget av små bedrifter og spredt bosetting. Men potensialet for økt verdiskaping er enormt.

Et 10-årig program

Derfor lanserer han nå et veldig konkret forslag som skal fungere som en slags fødselshjelper med tanke på å skape nye og spennende arbeidsplasser:

– Vi bør etablere et 10-årig program for Helgeland og Namdalen hvor vi ser på hvordan vi kan koble det lokale næringslivet opp mot tunge utdanningsmiljøer, som blant annet NTNU.

Både Helgeland og Namdalen har et sterkt innslag av små bedrifter som består av én og to ansatte. Disse trenger innspill og faglig påfyll for å kunne utvikle seg videre.

Må snakke sammen

I første omgang ser Ryan for seg at de to regionrådene setter seg ned og snakker sammen. Så er han ikke i tvil om at det er fullt mulig å få et slik program delvis finansiert over statsbudsjettet.

– Det er på høy tid at vi skyter frem brystkasse og viser at vi eksistere. De store byene har fått enorme midler til utvikling, nå er det distriktene som må fortelle at vi også vil være med.

Ryan ser for seg at det kanskje kan være best å ha et startfokus på Sør-Helgeland, som er den regionen som er mest lik Namdalen. Byer som Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund står overfor de samme utfordringene.

Måtte klare seg selv

Og det er her vi kommer tilbake til Ryans innledningspoeng, i kraft av ordet marginalitet. Som brukes som en forklaring på hvorfor det dukker opp så mange gullmedalje- og litteraturprisvinnere fra bittesmå steder rundt om i Norge.

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
SMÅTT ER RÅTT: – Det er på ingen måte en bakdel å komme fra en liten plass. Vi ser gang på gang at det er folk derfra som utfører de store bragdene, sier Inge Ryan.

– Dette er folk som er vokst opp med få ressurser. De ble tidlig vant til å klare seg selv og skulle det skje noe, ja så måtte de skape det på egenhånd. Det er klart at en slik oppvekst former mentaliteten og vinnerviljen, mener Ryan.

Strategi helt avgjørende

Som også er helt klar på hva som er viktig når det som blir definert som ”utkant-Norge” skal ta opp kampen mot store sentra.

– Strategi! Vi er nødt til å vite hva som foregår, hva som ligger i løypa. Det er for sent å gå i fakkeltog når sykehuset er vedtatt nedlagt, eller universitet skal svekkes.

I arbeidet med å skape nye Namsos, en sammenslåing av trønderrock-byen, Fosnes og Namdalseid, var Ryan tidlig ute med å sikre seg en egen kommunalsjef for strategi og utvikling.

– Vi går detaljert til verks og har kartlagt hvilke 11 stortingsrepresentanter som det er verdt for oss å jobbe opp mot. Det samme har vi gjort med departementene og folkene der. Dermed kan vi legge opp en målrettet og langsiktig arbeidsplan, sier Inge Ryan.

Winter Wonderland

Det er blitt meg fortalt, og jeg har selv erfart, at skisporene på nordre Helgeland alltid går rett fram – uavhengig av om det er oppoverbakke eller nedoverbakke. Svinger og omveier er det lite av; her finner man korteste og mest effektive vei til målet. Dette er en god metafor på drivkraften, farten og retningen i folk og næringsliv.

Foto: Petter Rønningsen

Helgeland slutter aldri å fascinere meg! Fascinasjonen går på menneskene, friluftsmulighetene, det mangfoldige næringslivet OG viljen til å lykkes. Det er en iboende drivkraft i folkene og næringslivet på Helgeland; det er en vilje til å inkludere og løfte sammen. Denne drivkraften har potensiale til å bli enda sterkere.

En viktig ingrediens for mer drivkraft er mer samarbeid. Ønske om å lykkes sammen, inkludere mer enn å konkurrere, hjelpe mer enn å hevde seg selv. Ved å heie frem hverandre, heie på idéskaperne og på helgelandspatriotene vil vi klare å få enda større fart på næringsliv, på jobbskaping og på befolkningsutvikling. Samarbeid er det viktigste tema også på årets Drivkraftkonferanse som arrangeres av Helgeland Sparebank i samarbeid med de interkommunale regionrådene.

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Bølgen av kommunesammenslåinger traff ikke Helgeland i denne omgangen, men det er heller ikke av vesentlig betydning. Det viktigste er det gode samarbeidet mellom kommunene via regionrådene og over kommunegrensene. Samarbeidet mellom Nesna og Rana kommune er et godt eksempel. Det er også det utstrakte samarbeidet mellom HALD-kommunene (Herøy. Alstahaug, Leirfjord og Dønna). Når vi får både kommunene og næringslivet til å spille sammen utvikler vi et større og mer mobilt arbeidsmarked som tiltrekker seg nye arbeidstakere. Og nye arbeidstakere er et viktig mål.

For en av våre største utfordringer er befolkningsutviklingen på Helgeland. Folketallet har de siste 12 mnd. (pr 4. kvartal 2018) gått ned 0,2 %; bare Rana har positiv vekst med 0,3%. Vi har meget lav arbeidsledighet og trenger sårt at flere velger å flytte hit og færre flytter herfra. Spennende arbeidsplasser og et mangfoldig næringsliv er viktige faktorer for å få vekst.

Helgeland er nasjonalt ledende på metallproduksjon og lakseproduksjon, og vi har flere store offentlige etater lokalisert på Helgeland; men alle disse næringene automatiserer sin produksjon og trenger mindre arbeidskraft. En næring som er i kraftig vekst på Helgeland er reiseliv. Reiselivsnæringen er viktig i dag, og den er en viktig vekstnæring for Helgeland i fremtiden. Reiselivsnæringen er også en av de som er kommet lengst på samarbeid på kryss og tvers av Helgeland.

Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv; god service og tilrettelegging for de som vil besøke oss krever menneskelig arbeidskraft – både i byene og ute i distriktene. Reiselivsnæringen tiltrekker seg mennesker som ønsker å leve av og med det vi har så utrolig mye av; høyfjell, elver, fossestryk, vidder og fjorder. Ett eksempel på dette er det unge paret som nå flytter til Grane kommune for å utvikle mulighetene for å leve av rafting i elvene der.

Vi har foreløpig på Helgeland ikke tatt ut det fulle potensialet innen reiseliv. Dette har blant annet med infrastruktur å gjøre. Det har historisk vært for lite overnattingstilbud, dårlig informasjon om mulighetene, dårlig infrastruktur i form av veier, ferger, bruer og tuneller og mangel på storflyplass. Det aller meste av dette er nå i orden eller i ferd med å komme på plass. Vi vil i årene som kommer se en sterk økning i antall turister som kommer til Helgeland. Allerede i 2017 passerte Helgeland Lofoten i antall hotellovernattinger. Min hypotese er at Helgeland vil bli det nye Lofoten.

Foto: Petter Rønningsen

For å få til dette må vintersatsing innen reiselivsnæringen på Helgeland på plass. Dette vil gi flere av reiselivsbedriftene helårsdrift, noe som igjen vil bidra til økt lønnsomhet og mer robuste bedrifter. Videre må aktivitetstilbudet forsterkes slik at vinterturistene har noe å gjøre; gode eksempel på at vi allerede er i gang er alle milene med skiløyper og slalåmbakker som kommunene og idrettslagene og andre frivillige kjører opp og tråkker. Naturlige Helgeland arrangerer hundespann-turer og topptur-kurs, samt Den Norske Turistforening med sine ivrige lokallag både Rana, Hemnes og Vefsn som arrangerer turer i vinterfjellene av alle mulig slag. Helgeland er et Winter Wonderland med utrolige muligheter både for tilreisende og for oss som bor her!

Som all annen næringsutvikling må også utviklingen av reiselivet gjøres på en bærekraftig måte. Vi må i takt med økningen i antall tilreisende ha blikket på de lokale utfordringene og sørge for god besøksforvaltning. Drivkraften for vekst må også være en drivkraft for bærekraft og samfunnsutvikling.

Vi har mye å være stolt av på Helgeland. Men vi har også mye vi kan bli bedre på. Vi har mange drivkrefter som kan få enda større betydning enn hva de har i dag: For vi trenger et løft for å tiltrekke oss gamle og nye helgelendinger og sikre vekst i regionen. Dette samfunnsoppdraget tar Lokalbanken på alvor og sier at vi skal være en drivkraft for samarbeid, kunnskap og vekst: Dette vil vi gjøre gjennom Drivkraftkonferansen, Drivkraftmagasinet og stipendet kunnskapsdriveren.

Continue reading «Winter Wonderland»

Næringslivet ønsker å bidra til mer samarbeid

Drivkraftkonferansen ble arrangert for tredje gang 29. og 30. august i Mo i Rana. Men Drivkraft Helgeland er ikke lenger bare en årlig konferanse, men en målsetting om at banken ikke bare skal være en drivkraft for vekst, men også for samarbeid på Helgeland. En undersøkelse blant konferansedeltagerne viser at 64 prosent kan tenke seg å bidra i dette arbeidet.
Hanne J Nordgaard åpnet den 3. Drivkraftkonferansen, og utfordret næringslivet til å gi innspill til hvordan vi skal jobbe videre for å bli enda bedre til å samarbeide, og dermed få bedre vekst.

Drivkraftkonferansen er Helgeland sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse hadde tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi fikk svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse fra kjente personligheter som Silvija Seres, Robert Mood, Jan Sollied Storhaug og Fredrik Gulowsen, med Moddi som underholder og konferansier. 

Ikke bare en konferanse
Lokalbanken vil utvikle Drivkraft Helgeland til å være mer enn en konferanse, og utvikle et konsept som ivaretar målsettingen om å være en drivkraft for både samarbeid og vekst gjennom hele året. Derfor har lokalbanken utfordret næringslivet på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter.

– Vi ser fram til disse bidragene, men noe har vi allerede bestemt: Helgeland Sparebank sponser allerede morgendagens helgelendinger innen kultur, idrett og gir store summer til kunnskap og forskning, men vi ønsker også å dyrke fram unge talenter i arbeidslivet. Vi ønsker å motivere de unge til å gjøre karriere og komme tilbake til Helgeland. Vi vil ikke trekke fram enerne, men motivere flest mulig, forklarer Markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank Majken Hauknes.

Allerede i år ble det invitert studenter gratis til Drivkraftkonferansen gjennom studentforeningen på Campus Helgeland. Vi ønsker å bruke studenter og øvrig næringsliv til å få tilbakemeldinger på hvordan lokalbanken kan bidra best mulig.  

Regionrådene, her representert ved Stig Størra og Arne Langset, tok initiativet til at neste års Drivkraftkonferanse og Helgelandskonferansen slås sammen.

Mange vil bidra
Regionrådene på Helgeland åpnet konferansen der de fortalte mange suksesshistorier fra Helgeland, både innenfor politikk og næringsliv. I tillegg tok de utfordringen fra banken på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter. Det mest konkrete forslaget de hadde var å slå sammen Drivkraftkonferansen og Helgelandskonferansen, som er regionrådenes egen konferanse der alle politikere og administrasjon i kommunene samles.

– Det er et godt innspill å samle den viktigste næringskonferansen på Helgeland med den viktigste offentlige konferansen, mener administrerende direktør Hanne Nordgaard. Både dette og andre innspill skal vi jobbe videre med sammen med næringslivet.

Deltagerne gir meget høy score på valg av tema og foredragsholdere, her illustrert med Jan Sollied Storehaug fra Cloudnames.

I en undersøkelse i etterkant av konferansen svarer 64 prosent at de kan tenke seg å bidra i dette arbeidet, mens 36 prosent svarer at det ikke passer på det nåværende tidspunkt. Deltagerne er svært positive til konferansen i sin helhet og så mye som 93 prosent svarer at Helgeland Sparebank bør videreutvikle Drivkraftkonferansen til å bli den viktigste næringskonferansen på Helgeland. 54 prosent er meget fornøyd med årets konferanse og 46 prosent er fornøyd.

Råd, felles prosjekt og felles identitet
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer oss i å finne gode fellesprosjekt.

Publikum fikk æren av å bli nærmere kjent med Nora Konstanse som nylig har mottatt pris fra Helgeland Sparebank og Verket Musikkfestival i deres felles fond «StøtteVerket». Prisen har til hensikt å utvikle musikktalenter og den kreative næringen på Helgeland. Nora Konstanse hadde følgende erkjennelse fra scena: – Tidligere ville jeg svart at jeg var fra Sandnessjøen, men nå ville jeg svart at jeg både er fra Sandnessjøen og Helgeland.

Nora Konstanse har vunnet førstepremie i StøtteVerket fra Verket og Helgeland Sparebank, og fortalte om sin reise i identitet. Der hun tidligere alltid sa hun var fra Sandnessjøen, titulerer hun seg selv nå også som helgelending.

Vår rolle i lokalsamfunnet

Helgeland Sparebank er Helgeland sin egen lokalbank, og det er på Helgeland vi satser – og kun her. Hvert år deler vi ut millioner av kroner fra bankens overskudd til gode prosjekter med samfunnsnyttig verdi for Helgeland. Hvorfor? Fordi vi vil være en drivkraft for vekst på Helgeland, og gjennom vårt samfunnsengasjement ønsker vi å bidra til bolyst, trivsel og økt aktivitet for store og små. På den måten gjør vi livet på Helgeland enda litt bedre.

Helgeland Sparebank etablerte sitt eget Gavefond i 2007, og fondet har siden den gangen vært en del av bankens bidrag til utvikling, optimisme og vekst i bygder og byer på Helgeland. Siden 2007 og frem til august 2018 har banken gitt gaver og gavetilsagn fra Gavefondet på i overkant av 105 millioner kroner til 1 400 ulike formål på Helgeland. Midler som har gått til å skape gode opplevelser, økt aktivitetstilbud i ulik lag og foreninger, utvikling av bygg og anlegg, diverse utstyr, organisasjonsutvikling, kompetansehevende tiltak, mestring og læring, sosial inkludering og mangfold, næringsrettede tiltak og mange andre gode samfunnsformål som er med på å skape trivsel og livsglede på Helgeland.

Som sparebank med både direkte privat eierskap og samfunnseierskap har vi to klare, men ulike formål. Gjennom solid bankdrift skal vi levere konkurransedyktig avkastning til våre egenkapitalbeviseiere, og til våre andre eiere – samfunnet på Helgeland for øvrig eller våre kunder – skal vi være en aktør som bidrar til utviklingen av samfunnsnyttige formål gjennom et solid samfunnsengasjement og aktiv gavepolitikk. Nettopp derfor gir vi tilbake deler av bankens overskudd til samfunnet på Helgeland. Det er her pengene er tjent og det er her de skal komme til nytte.

Se mer om hva du kan søke om gaver til på vår nettside www.hsb.no/samfunnsengasjement/gavefondet

Vil være en større pådriver for samarbeid på Helgeland

–Helgeland Sparebank er i kraft av sin størrelse og vår visjon, en naturlig aktør for å fremme samarbeid på Helgeland. Dette vil vi utvikle i vårt drivkraftkonsept og gjennom den årlige Drivkraftkonferansen, sier administrerende direktør Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på Drivkraftkonferansen her

Med dette budskapet inviterte lokalbanken næringsliv og regionråd til en debatt om hvilke muligheter som ligger i bedre samarbeid, og hvordan Helgeland Sparebank best kan bidra.  

Foran f.v. adm.dir. Hanne J. Nordgaard i Helgeland Sparebank og markedssjef Majken Hauknes, Helgeland Sparebank, Trine Rimer, Rana næringsforening (t.h), Morten Rudi Havnafestivalen (bakover t.h.), Maiken Johansen, festivalsjef Verket, daglig leder Helgeland Regionråd, Stig Sørra. Nestleder Alstahaug næringsforening, Odd Petter Olderskog Leknes (midten bak), Geir Voldsund, bedriftsmarkedssjef i Helgeland Sparebank og Bjørn Larsen, Vefsn næringsforening. Anne Berit Tilrem (foran t.v.), John Arne Warholm, Brønnøy næringsforening, Harald Carlsen, Havnafestivalen. Foto: Jill-Mari Erichsen

Bedre enn sitt rykte
Stig Sørra i Helgeland regionråd minnet om at det er lov å være stolt av seg selv uten å rakke ned på andre, og framhevet at det er mange eksempler på at Helgeland samarbeider godt, for eksempel arbeidet om felles transportplaner. Dessuten poengterte han at saker om sykehus og flyplass uansett ikke bestemmes lokalt. Like fullt er det gjengs oppfatning at de fleste poengene tas på hjemmebane, og at hverdagen krever intens jobbing på de nærmeste sakene, og at det blir for liten tid til å samarbeide og tenke helhetlig.

– Det har aldri vært bedre på Helgeland enn nå, og næringslivet tenker i stadig større grad felles investeringer og drift og ikke minst deling av kunnskap. Men det er viktig at de riktige ressurspersonene møtes og blir kjent, slik at næringsmagi kan oppstå, mener bedriftsmarkedssjef for Mo i Rana Geir Voldsund. Han får støtte fra panelet, som dessuten trekker fram viktigheten av utvikling av gründere. Bjørn Larsen i Mosjøen og omegn næringsforening framhever viktigheten av å møtes og bygge tillit mellom aktørene

–Vi må bli bedre kjent, lære å stole på hverandre og ikke minst være rause, sier Bjørn Larsen, som mener at Drivkraftkonferansen er et bra eksempel på en viktig møteplass.

Råd til banken
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer å finne gode fellesprosjekt.

Bedret omdømme med festivalene
Verketfestivalen og Havna er eksempler fra næringslivet som samarbeider, men også konkurrerer. Festivalsjefene Maiken Johansen hos Verket og Morten Johansen hos Havna framhevet festivalenes rolle for å bidra til god omdømmebygging av Helgeland. Festivaler som annet næringsliv må være innovative for å overleve.

–Det å være unik er viktig, men en bardisk er en bardisk: Det gir reduserte kostnader å samarbeide om materiell og ressurser, og kanskje skal vi etablere en mer formell samarbeidsarena, spør Maiken Johansen.

Debatten om hvordan vi kan samarbeide bedre fortsetter på Drivkraftkonferansen i Mo i Rana 29. og 30. august. Drivkraftkonferansen er Helgeland Sparebank sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse har tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi søker svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse.

– Det er avgjørende at offentlig og privat næringsliv på hele Helgeland ser verdien av sette av tid til å møtes og få faglig påfyll, og vi jobber for at det skal bli enkelt å transportere seg for de som er geografisk lengst unna. Siden konferansen er i Mo i Rana i år, har vi satt opp egen hurtigbåt som starter i Brønnøysund og kjører innom Herøy og Sandnesjøen, forklarer Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på her

Helgelands viktigste næringskonferanse: Drivkraft Helgeland

Drivkraftkonferansen er Helgeland Sparebank sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse har tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi søker svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse.

– Dette er et viktig arrangement for lokalbanken, fordi vi ønsker å være en drivkraft for samarbeid og vekst på Helgeland. At næringslivet har en felles møteplass med påfyll av kunnskap, er kanskje ekstra viktig når utviklingstakten i næringslivet er så rask som nå, sier direktør for bedriftsmarkedet, Bjørn-Tore Brønlund.

Arrangeres for 3. gang
Det er tredje utgaven av Drivkraft Helgeland, etter at konferansen debuterte i Sandnesjøen i 2016 og ble arrangert i Mosjøen i fjor. Årets konferanse er 29. og 30. august på Scandic Meyergården hotell i Mo i Rana.

– Det er avgjørende at offentlig og privat næringsliv på hele Helgeland ser verdien av sette av tid til å møtes og få faglig påfyll, og vi jobber for at det skal bli enkelt å transportere seg for de som er geografisk lengst unna. Siden konferansen er i Mo i Rana i år, har vi satt opp egen hurtigbåt som starter i Brønnøysund og kjører innom Herøy og Sandnesjøen, forklarer Brønlund.

Foredragsholdere
Det er ikke bare i bankverden at endringstakten er høy og at nye forretningsmodeller og nye tekniske løsninger tar form. Derfor har konferansen fått på plass foredragsholdere som på hver sine måter tar for seg hva teknologien vil bety for bedrifter og dens ansatte; Silvija Seres som blant annet er kjent for podcaststerien «Heltene som bygger det nye Norge» vil snakke om ledelse i digitaliseringens tid. Vi får også høre gründer Fredrik Gulowsen, som har løsninger som forener offentlig, ideell, privat og frivillig sektor med mål om å skape et bedre velferdssamfunn. Jan Sollied Storhaug vil på i sitt foredrag problematisere det digitale kappløpet mellom menneske og maskin.

Konferansen vil også presentere gode lokale case, slik som Brønnøysundregistrenes Lars Peder Brekk. Brønnøysundregistrene står midt i en digital transformasjon og skal om et par år inn i nytt registerbygg. Fra Mo i Rana vil Markedssjef i Mo Industripark As Jan Gabor gi oss en innføring i både blockhain og Bitfury og de mulighetene som ligger på Helgeland gjennom etablering av datasenter. Innenfor temaet innovasjon og kunnskapsutvikling vil Marianne Steinmo fra Senter for Industriell forretningsutvikling forklare hvorfor det er viktig for lokalt næringsliv være på forskningsarenaen. Christin Kristoffersen er administrerende direktør for Studiesenter.no som er et nasjonalt organ for fremme av livslang læring og regional utdanning. Hun vil komme inn på hvordan vi hele tiden må utvikle oss som arbeidstakere og hvordan digitale verktøy gjør det stadig enklere med livslang læring.

President i Norges Røde Kors, Robert Mood vil etter mange års erfaring fra Forsvaret komme med sine betraktninger om hva han tenker er god ledelse. Roger Finjord snakker også om ledelse, med vekt på teamet og hva som skaper resultater. Sist, men ikke minst kommer statssekretær i Næringsdepartementet, Daniel Bjarmann Simonsen for å fortelle om regjeringens nordområdesatsing, nærmere bestemt hva det vil si på Helgeland. Moddi vil sy sammen dagene og sørge for at publikum også får med seg musikkopplevelser på nordnorsk vis.

Meld deg på her

Drivkraft Helgeland-konferansen 2017 – Fru Haugans hotell