Opprettholder sponsor- og gavestøtte

Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; Direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.
Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.

Helgeland Sparebank betaler sponsoravtaler og arrangementsstøtte også, selv om ikke alle arrangement går som planlagt.

– Lokalbanken skal være en drivkraft for vekst på Helgeland. Da må vi selvfølgelig være en drivkraft for frivilligheten også i denne krevende perioden, sier direktør for personmarked i Helgeland Sparebank, Dag Hugo Heimstad.

Faste sponsoravtaler løper som normalt

Det betyr at Helgeland Sparebank dekker alle påløpte kostnader i forbindelse med avlyste arrangementer. Avgjørelsen er en selvfølge for Lokalbanken som vil stille opp for å minimere konsekvensene av at korona-viruset herjer og skaper økonomiske utfordringer for folk, næringsliv og ikke minst arrangører og andre samarbeidspartner.

– Det er en spesiell situasjon for arrangører som ser seg nødt til å avlyse og utsette arrangement på ubestemt tid. Vi ser at det er ekstra viktig å hjelpe samarbeidspartnere og kulturarrangører over denne kneika, sier Markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes.

Når det gjelder arrangementer er det viktig at kostnadene kan dokumenteres, slik at vi kan utbetale i henhold til de reelle utgiftene. Noen vil dessuten også velge å utsette arrangementene, tror Hauknes. Hun presiserer at alle faste sponsoravtaler vil løpe som normalt.

Har Lokalbanken i ryggen

Administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard, forteller at lokalbanken gjør det den kan for å begrense de økonomiske konsekvensene av statens tiltak mot smittespredning.

– Helgeland har heldigvis et variert næringsliv, med god blanding av offentlige og private arbeidsplasser. Vi ser at det foreløpig ikke er mange av våre kunder som har søkt avdragsutsettelse på lån. Det er et tegn på at det ikke er umiddelbar krise, sier Nordgaard, og avslutter:

– Det samme tror jeg gjelder næringsliv, lag og foreninger. De fleste har en buffer. Men i denne bølgedalen er det viktig at vi viser både næringsliv og privatkunder at de har lokalbanken i ryggen, sier Nordgaard.

Hanne Helgeland – Med hjerte og hjerne

Møt administrerende direktør i Lokalbanken på Helgeland, som forteller om hvorfor et strategisk samarbeid med konkurrenten, er historisk viktig for å sikre vekst og utvikling på Helgeland.

Snøen laver ned i Mosjøen. Og på Helgeland. Det har vært en spesiell vinter med ustabilt vær. Administrerende direktør Hanne Nordgaard har også vært i mye vær. Helt siden sommeren, faktisk. Og det har hun vært nødt til å holde helt, helt hemmelig. Til tross for at hun har en værmelding hun så gjerne skulle delt. Værmeldingen er av typen: «Det blir fint sommervær på Helgeland framover. Skyene som har truet fra alle kanter, trekker seg nå tilbake, og vi kan love strålende sommervær for lokalsamfunnet». Men værmeldingen er enn så lenge, veldig hemmelig. For som værmeldinger flest, finnes det ingen garantier før dagen kommer, og finværet er et faktum. Kanskje ville det vise se at meteorologene ikke klarte å enes om et sluttresultat.

SNUR SKUTA: Da Hanne ble øverste leder i Lokalbanken i 2017 var styrets bestilling klar: Du skal snu skuta fullstendig. Ikke fordi skuta ble driftet dårlig, men fordi kravene til å drive bank blir stadig større.

Så Hanne har jobbet i det skjulte sammen med de gode pilarene hun har hatt med seg fra start: Styreleder Stein Andre Herigstad-Olsen og Finansdirektør Sverre Klausen. På oppløpssiden ble også de nærmeste ansatte involvert, men med strenge krav til taushetserklæringer. For Lokalbanken på Helgeland er på Oslo børs. Det krever alltid hemmelighold. Men dette var stort. Mye større enn alt. Og derfor veldig, veldig hemmelig. Men hun har jobbet smart, og hun har jobbet raskt. For rask er hun. Og smart. Hanne har vært øverste leder i Lokalbanken i bare to og et halvt år. Styrets bestilling var krystallklar: Du skal snu skuta fullstendig. Ikke fordi skuta ble driftet dårlig. Men fordi havet ikke er hva det en gang var. Alle bransjer føler den høye endringstakten på kroppen. Men i bank og finans er utfordringene enda mer spisset. Kravene til å drive bank blir stadig større. Ikke minst blir de nye kapitalkravene skjerpet, der målsettingen er å sikre finansiell stabilitet og gode konkurransevilkår. Men Hanne vet at de nye EU-reglene gjør at det blir mer utfordrende å være liten enn å være stor. Hun vet så altfor godt at å drive bank framover vil kreve enorme ressurser i form av kompetanse og penger. Og visjonen for banken er klar: Lokalbanken skal være en drivkraft for vekst. Da er det avgjørende viktig å fortsette å ha hovedkontorfunksjon med lokal styring og kompetansearbeidsplasser. Denne løsningen innebærer ikke at den ene banken sluker eller kontrollerer den andre, men sikrer to sterke og nære sparebanker i landsdelen.

Partnere med like verdier

Helgeland går godt. Det gjør også Lokalbanken. For går det godt på Helgeland, så går det godt for Lokalbanken. Og når det går godt for Lokalbanken, blir det større samfunnsutbytte som kommer alle helgelendinger til gode. Men den 11. største sparebanken i Norge har aldri klart å levere så bra som tilfellet er, uten samarbeid. Formelle og uformelle samarbeid, der de såkalte Frendebankene har vært viktige for Helgeland Sparebank. Mange av dem har tilhørighet på sør – og vestlandet, mens Helgeland Sparebank har tilhørighet i Nord-Norge. Det har også Sparebank 1 Nord-Norge. Det er altså to nordnorske konkurrenter som har funnet sammen. På den ene siden høres det kanskje rart ut, men på den andre siden, er det helt naturlig. Sparebank 1 Nord-Norge har «for Nord-Norge» som sin visjon og jobber for vekst og utvikling i nord, mens Helgeland Sparebank jobber for å sikre vekst på Helgeland.

DRIVKRAFT: Hanne vil ikke bare drive bank, men få til noe større enn det. På Helgeland. Hun ønsker å utgjøre en forskjell for det samfunnet hun bor i. Her sammen med markeds- og kommunikasjonssjef i banken, Majken Hauknes, og representanter fra næringslivet på Helgeland – fra Brønnøy i sør til Mo i Rana i nord.

Sammen skal de etablere framtidas lokalbank på Helgeland med Hanne bak roret. Det blir nye farger og fonter, men verdiene er de samme. Helgeland Sparebank skal kjøpe opp og overta de ansatte i Sparebank 1 Nord-Norge på Helgeland. Samtidig skal Sparebank 1 Nord-Norge kjøpe seg inn på eiersiden i Helgeland Sparebank, og sikre at det blir over 60 prosent nordnorsk eierskap. For lokalt eierskap og lokal styring er viktig for å kunne bidra til vekst.. Den nye lokalbanken skal ikke lenger være rød, men blå. Men kultur og verdier hos de nå blå og røde er så like, at den øverste sjefen er overbevist om at det blir lett å skape en ny, felles kultur. På samme måte som de ansatte i Helgeland Sparebank hver dag jobber for å være en drivkraft for vekst på Helgeland, har de ansatte i Sparebank 1 Nord-Norge jobbet for Nord-Norge – og da med sin region Helgeland, i høysetet. Nyheten slippes 18. mars for alle ansatte. Børsmeldingen går halv 8 om morgenen, og dermed er det klart for at de ansatte får en uventet, men god værmelding. Snøen som faller på Helgeland nå, fjorten dager før nyheten skal presenteres, følges av sol. Deilig sol. Snøen har lagt seg som et teppe over den glatte isen på veiene. Hanne har tro på solfylte dager med denne løsningen. Men hun er forberedt på at det kan være mange glatte partier fram til den endelige overdragelsen endelige overdragelsen skjer om et års tid.

Kan vi stole på engasjementet?

Lokalbanken på Helgeland er ikke bare en drivkraft for vekst på Helgeland. De ansatte er også ekte og engasjerte. Men er øverste leder også det? Eller er hun «kjøpt og betalt?» Var det et avtalt spill fra start? Hanne Nordgaard kom jo tross alt fra Sparebank 1 Nord-Norge. Det er der hun er lært opp. Og hvor er engasjementet egentlig? Er det for Helgeland? Eller er dette et skritt på veien til at de store spiser opp Lokalbanken en gang for alle, slik at vi ikke lenger vil ha den nærheten til kundene som før? At vi ikke skal bruke den lokale kunnskapen til å gi gode råd og finansiere både privatpersoners og bedrifters drømmer om å satse på sin hjemplass for seg og sine? Dette er spørsmål mange vil stille seg. Garantert. Hvorfor er dette samarbeidet bra? For privatkundene? For bedriftene? For de ansatte? For Helgeland? Kan vi virkelig stole på at å samarbeide med hovedkonkurrenten er det som er bra for framtidens Helgeland, kunder, ansatte og eiere?

AMBISJONER: Hanne ble operert for hjertefeil da hun var 8, og det var først da hun kom i puberteten at energinivået rakk til ambisjonene: Fotball, håndball, elevrådsrepresentant, russepresident.

Ekte og engasjert – helt enkelt

Hanne vokste opp i Mosjøen i en aktiv familie med mye natur, friluftsliv og dyr rundt seg. Men lille Hanne var ikke så aktiv i starten av sitt liv. Hun var stille, rolig og beskjeden. Hun var mellomste søster av tre, alltid forsiktig og alltid blå på leppene. Hanne er nemlig født med hjertefeil. Hun ble operert da hun var 8, og først da hun kom i puberteten var energinivået på topp. Fotball, håndball, elevrådsrepresentant, russepresident – hun likte å ta ansvar. Hun likte å bidra. Og ikke minst likte hun å bruke hjernen. Det resulterte i det beste vitnemålet fra videregående skole i kull -71, og det kom godt med da hun søkte prestisjeskolen over alle i Norge: Handelshøyskolen i Bergen. Det hadde hun bestemt seg for da hun var 15. Onkelen bodde i Bergen og sa til Hanne: Studerer du her, kan du selv bestemme hva du ønsker å jobbe med. Hanne liker å jobbe. Hun er glad i jobben sin. Siviløkonomen elsker å bli stimulert og bruke både hjerte og hjerne hver dag for noe hun har tro på. Hun vil ikke bare drive bank, men få til noe større enn det. Hun ønsker å utgjøre en forskjell for det samfunnet hun bor i. Dessuten motiveres hun av at det finnes 150 medarbeidere som drar i samme retning og ønsker å bli ledet av den blåfrosne jenta med hjertefeil. Sammen skal de endre verden. Litt. I alle fall Helgeland. Og det er det hun er i ferd med å gjøre. Hun skal sikre at Lokalbanken på Helgeland består også i framtiden. Ikke som rene salgskontor, men med hovedkontorfunksjon med alt det innebærer av goder for næringsliv, ansatte og den jevne helgelending. Hun er som de andre ansatte både ekte og engasjert – helt enkelt. Det er Helgeland Sparebanks verdier og rettesnor i hverdagen i møtet med kundene.

SØSKENFLOKKEN: Hanne Nordgaard (i midten) var mellomste søster av tre, alltid forsiktig og alltid blå på leppene. Hanne er nemlig født med hjertefeil.

Visjonen om å være en drivkraft for vekst på Helgeland, er det som er styrende for valg og avgjørelser som banken tar og som gir både Hanne og ansatte den motivasjonen de trenger for å gjøre en god jobb hver eneste dag. Undersøkelser banken har gjort, viser at de ansatte oppleves som ekte og engasjerte. I tillegg jobber de hver dag for å forenkle og forbedre prosesser slik at også den tredje verdien blir mest mulig oppfylt: Nemlig at alt skal være helt enkelt. Enkelt for kunden. Hvis alle tjenester er enkle, de ansatte er gode rådgivere for folk og næringsliv, og sparebanken gir tilbake til lokalsamfunnet. Ja, da tror Hanne at kundene vil være fornøyde. Men konkurransen er heftig. Ikke bare fra andre banker. Men fra mange ulike selskaper som spesialiserer seg på deler av det bank tidligere leverte. Kundene både fortjener og krever de beste løsningene. Kundene fortjener like bra løsninger som de har i resten av Norge og verden. For å få til det, må det samarbeid til. Hvis ikke er de små bankene sjanseløse på sikt. Lokalbanken går bra, men utgiftene øker, ikke minst på IT og systemsiden. Det er heftig å holde topp standard. Det er stadig nye rammevilkår og reguleringer, teknologiutviklingen er krevende og konkurransen tilspisser seg fra alle kanter. Samtidig skal bankene sikre at kundene og banken selv ikke blir utsatt for risiko for svindel og ID-tyveri. Med et strategisk samarbeid med en nord-norsk sparebank har Helgeland fått til et varig samarbeid som sikrer kvalitet og bredde. Helgeland kan ha kompetansearbeidsplasser lokalt, der de ansatte utvikler seg sammen slik at det er mulig å levere det kundene forventer. Styret ga marsordre til Hanne om å finne stødig kurs for framtidens bank. Det var denne retningen som ble riktig for HSB-skuta: Å gjøre Nord-Norge sterkere totalt sett, og videreutvikle Helgeland med fortsatt lokal styring og lokal tilstedeværelse der helgelendingene er.

Tillitsfull

Men det er mye som skal planlegges, og tiden er knapp denne dagen i februar. Hanne er klar for sitt første møte i en hektisk hverdag. Det er et telefonmøte om ny organisering med finanssjef Sverre Klausen. Banken skal bli ny. Banken trenger gode, engasjerte medarbeidere for å skape den nye lokalbanken. Og øverste sjef er tydelig. Hun vet hva hun vil. Hun er overbevisende, men veldig lydhør. Hun stoler på andres kompetanse, og er ingen kontrollfrik. Hun lurer på hva finanssjefen mener? Så vurderer hun. Hun har stor tillit til sine ansatte. Hva mener du er best løsning, spør hun. Enig, sier Hanne. Da gjør vi det sånn. Alle som er nær Hanne vet dette. Hun inkluderer. Gir konkrete tilbakemeldinger. Det er ikke besluttet før det er godt forankret. Slik jobber også hennes ledere i ledergruppen. Det er de som gjør henne god og som hun har komplementære egenskaper med. Direktør for privatmarkedet, Dag-Hugo Heimstad banker på døren nesten før telefonmøtet er over. Også han vil forankre sine forslag til løsninger med sin sjef. Slik må det fungere. Forankring oppover og nedover i organisasjonen. Dag-Hugo har tro på å bli en del av Sparebank 1 Alliansen. Han har tro på at dette er den beste løsningen for Lokalbanken, men også for Helgeland. Dette vil gi kraft og styrke i utviklingsarbeidet som regionen trenger for å få vekst. Men værmeldingen kommer ikke til å vise blikkstille hav. Det vil være skjær i sjøen. Og det spisseste skjæret er at det blir overtallige blant de som har kunderettede stillinger.

SAMARBEID: Hanne Nordgaard er direkte og tydelig, men liker best når alle er enige. Nå har hun har klart å bli enig med Lokalbankens hovedkonkurrent om et nyskapende samarbeid for å sikre vekst og utvikling i Nord-Norge og på Helgeland. 

De ansatte kommer til å få tilbud om sluttpakker, men det kan være vanskelig for noen. Det kan bli vanskelig at medarbeidere som har jobbet et helt liv i banken, skal takke for seg. For noen er det kanskje kjærkomment, for andre er det blandet. Derfor har Hanne og ledelsen vært opptatt av at det skal være sluttpakker. Gode sluttpakker. Prosessen er allerede i gang med god dialog og forhandlinger med tillitsvalgte. Men selv om både Hanne og Dag-Hugo ser at det for noen er en mulighet, så er det likevel denne delen som er ekstra vanskelig å håndtere. Det er mennesker med unike livshistorier og et engasjement for arbeidsplassen sin som nå vil vurdere sin videre framtid i banken. Hanne har tro på at det vil gå bra, og vet at hun har dyktige ansatte og tillitsvalgte som jobber på spreng med dette. Hun vet også at hun som øverste sjef kan bli dårlig likt, og at denne prosessen kan bidra til det. Hun vet at ikke alle er enig i alt hun gjør, sier og mener som sjef. Det er sånn det skal være. Hannes mandat er å sørge for at Lokalbanken er ledende og lønnsom. Får hun til det, kommer det også de ansatte til gode. Men det vil alltid være sånn at noen er uenig i beslutningene som tas. Det lever Hanne godt med, selv om hun ser på seg selv som konfliktsky. Hun er direkte og tydelig, men liker best når alle er enige. Nå har hun har klart å bli enig med Lokalbankens hovedkonkurrent om et nyskapende samarbeid for å sikre vekst og utvikling i Nord-Norge og på Helgeland. Dessuten har Hanne visjoner om at Helgeland må samarbeide bedre, for å få vekst og utvikling. Kraften fra Lokalbanken blir enda større på dette området framover. Det lover sjefen i den nye Lokalbanken. For hun har tro på at hvis Helgeland blir flinkere til å bruke energi i samla retning, så blir effektene mangedobbel. Hanne liker ikke ineffektivitet, og hun liker ikke at omdømmet til regionen hun er så glad i, blir skadet. Men Hanne er optimist. Hun klarer ikke å se så store skyer på kranglehimmelen framover. Så snart flyplass-sak og sykehussak stilner, så kan helgelendingene kommunisere godt igjen. Hanne er stolt av at de ansatte som er spredt på hele Helgeland støtter opp om budskapet om å samarbeide mer og styrke nabobyen og nabokommunen. Det er ikke alltid enkelt, men de ansatte kan og vil vise vei videre framover, tror Hanne. Fra 2021 vil de ansatte fra Sparebank 1 ønskes velkommen til å skape et nytt team og en ny Lokalbank. Det ser Hanne fram til og framholder at dette kommer til å gå bra, nettopp fordi de to bankene har så likt verdigrunnlag. I antall er det flest gamle HSB-ere, men de nye ansatte fra Sparebank 1 Nord-Norge skal tas imot like bra som enhver nyansatt. Eller om mulig endra bedre, påpeker Hanne. De er en viktig ressurs med høy kompetanse og skal sikre at kundene Lokalbanken overtar, blir ivaretatt på en god måte av sin rådgiver.

FØDT LEDER: Hanne vokste opp i Mosjøen i en aktiv familie med mye natur, friluftsliv og dyr rundt seg. Allerede da viste hun sine gode lederegenskaper: Hun likte å ta ansvar. Hun likte å bidra.

Ny lokalbank på Helgeland

Hanne haster videre i hverdagen. Det jobbes iherdig med overdragelsen, men alle de vanlige oppgavene og pliktene, må også håndteres. Værmeldingen er jo fremdeles hemmelig. Hun går med raske, bestemte skritt ned korridoren. Hun skal ha gjennomgang med nyansatte om Lokalbankens strategi. Hun starter med å fortelle om bankens visjon. Hun forteller at hun var misunnelig på Helgeland Sparebank sin visjon da hun jobbet i Sparebank 1 Nord-Norge. Hvis dere er i tvil om noe, så skal vi kjenne på visjonen vår, forklarer Hanne. Vi skal være en drivkraft for vekst på Helgeland. Det er det viktigste. Det aller viktigste. For hver kunde. For privatpersoner, for bedrifter. Så kommer hun inn på lønnsomheten. Og viktigheten av det. Hvis vi ikke har god lønnsomhet, kan vi heller ikke ha den staben vi har, eller gi tilbake til Helgeland, forklarer Hanne. Hun forteller om den 160 år lange historien til banken. Alle de små bankene som en gang fantes rundt omkring på Helgeland ble fusjonert en etter en. Den siste var mellom tidligere Helgeland Sparebank og Sparebanken Rana i 2005. Det finnes med andre ord god erfaring med å starte på ny. Og det viktigste rådet Hanne gir de nyansatte, er at de skal være gode endringsambassadører. Neste møte er med tidligere ansatte; pensjonistgruppen. De er innom jevnlig for å få status fra administrerende direktør. Hun forteller om de utfordringene regionen har, nemlig den demografiske utviklingen. Det viktigste for økonomisk vekst på Helgeland er å få folk til å flytte hit, mener Hanne og peker og viser tall og grafer som dokumenterer det. Igjen påpeker hun viktigheten av å samarbeide for å få synergier på Helgeland. Da kan vi ta en helt annen posisjon opp mot både Bodø og Trondheim – og Oslo. Det er de som i stor grad røver våre unge, håpefulle. Vi trenger dem, sier Hanne: Vi trenger kunnskapshungrige folk som vil noe med regionen vår. De pensjonerte ansatte lurer på hvordan det blir med bankbygningene. For bank er jo ikke lenger hva det var. Det er ikke lenger kø i banken ved lunsjtider i de utallige skrankene. De fleste har nå banken i lomma, på mobilen sin. Eller på en PC. De enkle tingene gjør kundene selv. Men Hanne er opptatt av å tilrettelegge banken for alle. Ikke minst de gamle, trofaste kundene. Det er mange ganger utfordrende i den digitale hverdagen vi lever i. Dagen går mot slutten. Det er fredag og solen skinner. Da finner du Hanne ute i naturen ett sted på Helgeland. Solen trenger ikke engang å skinne. Hun er ute i all slags vær. Da får hun ro til de lange tankene og til refleksjon. For i hverdagen er det framdrift som gjelder. Og hun ser seg sjelden tilbake eller bruker energi på det som ble feil. Hun bruker heller kreftene på å finne en løsning, som hun har gjort nå. Hun har funnet en løsning på lokalbankens utfordringer. Et godt og varig strategisk samarbeid som skal sikre ekstra kraft til utviklingen av Helgeland. For å drive bank er som nevnt ikke nok for Hanne. Hun må bruke hjertet og hjernen sin til noe større enn det. For noe større på Helgeland. Det er det hun er i ferd med å gjøre. Sammen med gamle og nye ansatte på hele Helgeland skal en ny lokalbank se dagens lys.

FAKTABOKS: DEN NYE LOKALBANKEN

  • Helgeland Sparebank (HSB) kjøper bankvirksomheten til SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) på Helgeland. Banken blir en del av Sparebank 1 Alliansen, samtidig som HSB kjøper seg inn i noen av SNN sine datterselskap.
  • SNN går inn på eiersiden i Helgeland Sparebank med 19.99%.
  • Dette er et forretningsmessig samarbeid på tjenestesiden for å være rustet til økt internasjonal konkurranse. Men, bankene skal fremdeles konkurrere seg imellom.
  • Resultatet blir en sterkere lokalbank, et bredere tilbud til kundene og fortsatt utvikling på Helgeland og i Nord-Norge.
  • Dette er bra for kundene fordi de får en lokalbank som nå blir enda sterkere, med et enda bedre og bredere tilbud.
  • Dette er bra for Helgeland fordi vi sikrer en lokal bank med hovedkontorfunksjoner, lokal styring og ekstra kraft til å være en drivkraft for vekst.
  • Dette er bra for de ansatte fordi de får forutsigbarhet, nye muligheter og et enda større kompetansemiljø å dra nytte av i en bank med lokal forankring på Helgeland.
  • Endringene for kundene vil ikke skje før 2021.

En drivkraft for næringslivet – også i Koronatider

Bjørn Tore Brønlund i Helgeland Sparebank
– Helgeland Sparebank stiller opp for dem som har spørsmål eller trenger å diskutere utfordringer, sier direktør for Bedriftsmarked Bjørn-Tore Brønlund.

Næringslivet på Helgeland vil påvirkes av de innstrammingene regjering og helsemyndighetene har gjort for å begrense smitten av Korona-viruset. – Helgeland Sparebank stiller opp for dem som har spørsmål eller trenger å diskutere utfordringer, sier direktør for Bedriftsmarked Bjørn-Tore Brønlund.

Helgeland Sparebank bidrar i den nasjonale dugnaden for å begrense konsekvensene av Korona-viruset så mye som mulig. Vi skal også legge til rette på best mulig måte for at situasjonen skal bli håndterbar for bankens bedriftskunder.

– Vår visjon om å være en drivkraft for vekst vil igjen vise seg å være av stor betydning. Som den viktigste støttespilleren for næringslivet på Helgeland skal vi fortsatt bidra til å holde hjulene i gang for levedyktige bedrifter. Vi kan for eksempel bidra til likviditetslån og tilleggs-kreditter, avdragsfrihet og forlengelse av løpetider på eksisterende lån, forteller direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.

Ta kontakt – gjerne digitalt

Tiltakene som er iverksatt fra myndighetene har allerede økonomisk betydning for kundene innenfor reiselivsnæringen, men også andre bransjer vil kjenne på konsekvensene. Innskrenkninger i næringsaktivitet innenfor arrangementer, treningssentre, frisør/hudpleie/kroppspleie og serveringssteder kommer til å gi likviditetsmessige utfordringer.

– Helgeland Sparebank oppfordrer alle til å følge helsemyndighetenes råd og vi vil selv begrense de fysiske møtene i stor grad. Men, vi lever i en digital tid og kan hjelpe alle kunder som trenger det, sier Brønlund. Det viktigste er at kundene vet at vi er der, og skal bidra så langt som forsvarlig.

Tiltak også fra regjeringen

Lokalbanken har allerede gitt likviditetsmessige bidrag for enkeltkunder, og har flere til vurdering. Samtidig er det kommet lettelser overfor bedriftene fra regjeringshold når det gjelder permitteringsregler. Flere konkrete tiltak er varslet. Helgeland Sparebank vil følge med og oppfordrer også bedriftene selv til å følge med på det som legges ut fra helsemyndighetene og regjeringen.

– Helgeland Sparebank vil sammen med eierne forsøke å bidra til at konsekvensene blir minst mulig for den enkelte bedrift, avslutter Brønlund.

Jobber for et sterkere Helgeland

fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik og bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard.
SPENNENDE FREMTID: – Helgeland har alt som skal til for å lykkes som en offensiv region. Så blir det vår jobb å gi bedriftene best mulige vilkår for å lykkes, sier t.v. fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik og bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard.

De hadde gode og spennende jobber, men det var noe som manglet. Nå er Rune Austvik og Børre Midtgard i full gang med å bidra til ytterligere vekst på Helgeland.

– Jeg savnet Helgeland, og kjente samtidig på et stadig sterkere ønske om å bidra til at Helgeland skal få en enda sterkere posisjon.

LOKAL TILHØRIGHET

Ordene kommer fra Rune Austvik. Opprinnelig fra Hauknes på Mo, men hadde endt opp i en jobb hos Sparebank 1 SMN i Trondheim. En på alle måter spennende og utfordrende jobb med store regionale og nasjonale kunder, men så var det dette med tilhørighet da.

– Jeg kjente på et stadig sterkere ønske om å bidra til at Helgeland får en sterkere posisjon, sier hjemflytta Rune Austvik, fagleder for konsern- og storkunder i Helgeland Sparebank

Og da mulighetene dukket opp, denne gangen som fagleder for konsern- og storkunder, lot han seg ikke be to ganger.

– Det å jobbe i en bank i en region hvor det skjer så mye spennende gir deg ekstra drivkraft, sier Austvik.

DEDIKERTE RÅDGIVERE

Bedriftsmarkedssjef i Helgeland Sparebank, Børre Midtgard.
SPENNENDE FREMTID: – Helgeland har alt som skal til for å lykkes som en offensiv region. Så blir det vår jobb å gi bedriftene best mulige vilkår for å lykkes, sier t.v. fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik og bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard.

Børre Midtgard kom til bedriftsavdelingen i Helgeland Sparebank fra det digitale lokomotivet EVRY. Der jobbet han opp mot store nasjonale og internasjonale banker. Nå gleder han seg over å få være med å følge opp de litt større bankkundene som har sine dedikerte rådgivere:

– Når vi har alle de fire byene på Helgeland som kjerneområder, betyr det at våre kunder er sikret en faglig og geografisk kompetanse som vil styrke dem i en konkurranseutsatt hverdag, sier Midtgard.

 

Regionens fremtid er også spennende:

  • Det skal bygges sykehus og flyplass
  • Det skal bygges en vindmøllepark
  • Alcoa ruster kraftig opp
  • Reiselivet er i sterk vekst
  • Nasjonalbiblioteket er en tung aktør
  • Brønnøysundregistrene skal inn i et helt nytt bygg
  • E6 får en omfattende utbedring
  • Tre oljefelt er i drift utenfor Helgelandskysten
Børre Midtgard, Rune Austvik, Kenneth nilsson og Bjørn Tore Brønlund
OFFENSIV BANK: Bedriftsmarkedsavdelingen hos Helgeland Sparebank har rigget skuta for en offensiv satsing i årene som kommer. F.v. bedriftsmarkedssjef Børre Midtgard, fagleder konsern- og storkunder Rune Austvik, leder for bedriftssenteret Kenneth Nilsson og direktør for bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund.

SPISSET KOMPETANSE

– For oss som lokal bank er det helt avgjørende at vi klarer å kombinere tilgjengelighet med spisset kompetanse, sier direktør for bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund.

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.
– Vi trenger flere kloke hoder og varme hender for å gjøre Helgeland til en attraktiv region som folk har lyst til å flytte til, sier direktør for bedriftsmarkedet, Bjørn-Tore Brønlund.

Og da dreier det seg om dagligbanktjenester, Vipps, e-faktura og optimaliserte betalingsløsninger. I en tid hvor stadig flere bedrifter har skybaserte regnskaps-systemer er det viktig å tilby en god integrasjon mellom bank og regnskap.

– Her har vi nå egne dataeksperter som setter opp løsninger for kundene, og det er en tjeneste vi ser at de setter pris på.

TRENGER FOLK OG KAPITAL

Av utfordringer i årene som kommer peker Brønlund på særlig to forhold:

– For det første trenger vi flere kloke hoder og varme hender. Vi må rett og slett gjøre Helgeland til en attraktiv region som folk har lyst til å flytte til.

– Og det andre er at vi må jobbe for å øke kapital-tilgangen og bærekraftfokuset i næringslivet. Skal næringslivet lykkes må egenkapital økes, og betydningen av bærekraftig forretningsdrift kommer til å bli viktigere og helt nødvendig.

ET GODT 2019

For banken selv ble 2019 et godt år. Årsresultatet viser en forbedring på nesten 200 millioner kroner sammenlignet med 2018. Resultat før skatt på 384 millioner kroner gir en EK avkastning på 9,3 prosent.

– Når det går bra på Helgeland går det også bra med Lokalbanken, sier administrerende direktør Hanne Nordgaard.

Lav arbeidsledighet, store investeringsplaner i både private og offentlige virksomheter, gunstig kronekurs, lave renter og positive forventninger fremover, gir gode resultater for både Helgeland og Helgeland Sparebank.

200 millioner tilbake til Helgeland

Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; Direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.
Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; Direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.

Siden 2007 har Helgeland Sparebank gitt nærmere 200 millioner kroner tilbake til små og store lokalsamfunn på hele Helgeland.

Midlene er fordelt bredt over hele Helgeland til ulike samfunnsnyttige formål gjennom lag, foreninger og aktiviteter. Det er de unge helgelendingene som får den største delen av kaka.

– Vår visjon er å være en drivkraft for vekst, og vi ønsker å ta en aktiv rolle for å bygge framtidens Helgeland. Ved å gi tilbake deler av overskuddet til samfunnsnyttige formål bidrar vi til å styrke de mange driverne på Helgeland som står på for at Helgeland skal være et godt sted å leve, sier administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard.

18 millioner i gave i 2019

Når det går bra på Helgeland går det også bra med Lokalbanken. Helgeland Sparebanks årsresultat for 2019 viser en resultatforbedring på nesten kr 200 mill sammenlignet med 2018. Og resultatet gjenspeiles i samfunnsutbyttet; Samlet sett ga Lokalbanken gaver for over 18 millioner kroner i 2019.

Tårnet på åsen i Sandnessjøen
Tårnet på Åsen i Sandnessjøen er et av flere samfunnsbyggende prosjekt banken har vært med på i 2019.

– I løpet av 2019 sprang mange viktige prosjekter til live ved hjelp av bankens gavefond. Vi har bidratt til realiseringen av Verdensarvsenteret på Vega, i tillegg til viktige samfunnsbyggende prosjekter som hoppbakken i Mo i Rana, belysning av Tårnet i Sandnessjøen, samt rulleskibanen på Sjåmoen i Mosjøen, forteller Nordgaard.

Drivkraft for kunnskap

Rundt 25 prosent av bankens gavemidler er viet til næring, kunnskap, forskning og innovasjonstiltak.

– Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og innovasjon, og Lokalbanken skal også være en drivkraft for kunnskap på Helgeland. Vi bidrar blant annet i samarbeidsprosjekter med høyskoler, universitet, lokale kunnskapsparker og næringsforeninger. Det er viktig for å fremme lokal kompetanse og konkurransekraft, forteller Nordgaard.

I 2019 tildelte blant annet Helgeland Sparebank  gavemidler til Nordlandsforskning og deres gjennomføring av fire «Lytringer» ved Campus Helgeland. banken ga også økonomisk støtte til å gjennomføre Gründeruka på Helgeland.

Klar for 2020

Helgeland har sine utfordringer med den demografiske utviklingen, men Lokalbanken spår en god utvikling også i årene som kommer.

– Lav arbeidsledighet, store investeringsplaner i både private og offentlige virksomheter, gunstig kronekurs, lave renter og positive forventninger fremover, gir gode resultater for både Helgeland og Helgeland Sparebank, forteller Hanne Nordgaard og avslutter:

– Vi skal fortsette å være en lokal drivkraft og en lokal verdiskaper som kommer kunder, ansatte og eiere til gode.

Søk om Idretts- og Kulturstipend på Helgeland

Bysprinten2018
Lokalbanken leter etter unge talenter innen idrett og kultur. Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

Ung, talentfull og full av driv? Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

– Som en drivkraft for vekst på Helgeland ønsker vi å løfte fram unge talentfulle utøvere, bygge stolthet, spre optimisme, og sist men ikke minst: Gi en klapp på skulderen for en fantastisk innsats over tid, forteller Majken Hauknes, markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank.

Det er 9. året Lokalbanken deler ut Idretts- og Kulturstipendet til ungdom mellom 13 og 20 år på Helgeland. Søknadsfrist for årets utdeling er 25. november, og i likhet med tidligere år ligger potten på 30 000 kr. per mottaker.

Søknadsfrist 25. november

Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

– Vi håper også i år å finne mellom åtte og ti unge talenter som har utmerket seg innen kultur og idrett på Helgeland, sier Majken.

Bysprinten2018
Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

Løfter hele Helgeland

Idrettsstipendet gis til ungdom som har gjort seg bemerket med gode plasseringer nasjonalt innen sin gren. Kulturstipendet deles ut til ungdom som har fått særskilt kunstnerisk oppmerksomhet innen for eksempel kunst, musikk, dans, film m.m.

Felles for de to stipendene er at mottakeren har fått stor oppmerksomhet rundt sine talenter, og vist målbevissthet og utholdenhet på veien mot målet. De må også ha bostedsadresse på Helgeland.

– Målet er å løfte ungdom fra hele Helgeland, innen både idrett og kultur, og dermed løfter vi også Helgeland, avslutter Majken, som håper det snart vil komme inn mange søknader til årets Idretts- og kulturstipend.

Søknadsfrist for idretts- og Kulturstipendet er 25. november


Vilkår og kriterier for å motta Helgeland Sparebanks Idretts- og Kulturstipend 

Les mer om tidligere vinnere av Idretts- og Kulturstipendet her

Helgeland kan tjene 75 milliarder på laks

Letsea
ET HAV AV MULIGETER: – Helgeland har alt som trengs for å bli et norsk oppdrettssenter, men da trenger vi topp infrastruktur, gründere, investorer og fagfolk med god kompetanse, både teoretisk og praktisk, sier daglig leder Kristian Johnsen i LetSea.

Innen 2050 skal Norge produsere oppdrettslaks for 500 milliarder kroner. Det er svært godt nytt for Helgeland.

– Alt ligger til rette for at Helgeland skal bli en motor innen norsk oppdrettsnæring. Og da bør vi kunne sikre oss opp til 15 prosent av den nasjonale potten, hvilket fort kan bli nærmere 75 milliarder kroner, sier daglig leder Kristian Johnsen i LetSea.

Under Drivkraftkonferansen 2019 trollbandt han en hel sal med sin fascinerende historie om skaperkraft og store muligheter for fremtidig verdiskaping.

Norges største

Selskapet, som ble etablert 1996, er i dag Norge største forsøks- og forskningssenter for havbruk. Fiskeoppdrett blir stadig viktigere i arbeidet med produsere nok mat til en verden i kraftig vekst.

– Vår forskning bidrar til å utvikle en fortsatt bærekraftig vekst for Norges største, fornybare eksportnæring, sier Johnsen.

Selskapets oppdrag spenner over hele spekteret av forsøk og forskning.

Letsea
TOPP MODERNE: LetSea er i dag Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk. Her fra forsøksstasjonen på Solfjellsjøen.

Et praktisk utgangspunkt

– Vi har et praktisk, næringsrettet utgangspunkt, understreker Johnsen.

Hvilket igjen betyr at det dreier seg om helhetlige konsepter som legger til rett for en lønnsom og bærekraftig produksjon, bedre fiskehelse og redusert miljøavtrykk.

LetSea tilbyr optimale forsknings-miljø innen alt fra landbaserte kar, forsøksmeder og fullskala anlegg. Det siste er veldig viktig da næringen hele tiden etterspør resultater som er basert på en så virkelighetstro hverdag som mulig.

Skole-revolusjonen

Nye tanker og spennende løsninger går som en rød tråd gjennom strategien til LetSea. Derfor satser de tungt på å sikre seg det beste folkene. Både teoretisk med studier helt opp til doktorgrad, men også innen praktiske og tekniske fag.

Derfor tok også LetSea initiativet til å lage et skreddersydd utdanning, YSK Marine. Denne går over fire år hvor elevene får både fagbrev som oppdretter og spesiell studiekompetanse. Og allerede når ser man at denne studieretningen har vært en ekte innertier.

Arbeidet med utdanningen har skjedd i samarbeide med Nova Sea, Mowi og Sandnessjøen videregående skole.

– Vi er nødt til å koble teori og praksis mye tettere sammen, det er den eneste måten å skape utvikling i næringen, sier Johnsen.

Hjelper unge mennesker

I tillegg til dette har LetSea også satt i gang et program i samarbeid med NAV; Let’sWork, hvor de hjelper unge mennesker inn i arbeidslivet.

– Vi føler en forpliktelse til å ta en del av dette samfunnsansvaret og når du ser hva mestringsfølelse kan gjøre med unge mennesker, så er det virkelig verdt innsatsen, sier Johnsen.

Letsea
MOTIVERTE MEDARBEIDERE: Skal LetSea lykkes med arbeidet, er de helt avhengig av motiverte og kompetente medarbeidere. Her er Kine i full sving på forsøksstasjonen på Solfjellsjøen.

Jobber med biogass

LetSea jobber også tungt med planer om et biogassanlegg. Her blir det virkelig snakk om en sirkulær økonomi. Gassen skal produseres ved hjelp av avfall fra landbruk og fiskeri. I neste runde vil gassen erstatte fossilt brennstoff i de samme næringene.

I tillegg er planen å bruke overskuddsvarmen fra biogassproduksjonen til å lage et nytt og miljøvennlig fiskefôr.

– Det er et paradoks at en så viktig bransjen som oppdrettsnæringen sliter med massiv, negativ omtale i media. Derfor vil fokus på biolaks og et grønt kretsløp være gull verdt med tanke på et styrket merkevarebygging, sier Johnsen.

Lokal foredling

Et annet trekk i næringen, som også kan komme Helgeland til gode, er pre-rigor foredling. Det betyr på godt norsk at laksen foredles rett etter slakting, før dødsstivheten setter inn.

– Dette fordrer anlegg som er tett koblet opp mot slakteriene og her kan Helgeland skilte med flere gode og egnede lokasjoner, sier Johnsen.

Konkurransedyktig region

Som også er opptatt av at Helgeland må rigges slik at regionen blir så konkurransedyktig som mulig, blant annet med tanke på flyplass og sykehus:

– Vi trenger ikke en storflyplass for å reise til «syden», men vi er opptatt av et flytilbud med hyppige avganger og ankomster, slik at vi og våre kunder/samarbeidspartnere kan reise på en tilfredsstillende måte. Dagens flytilbud er ugunstig i forhold til våre behov.

– Så er det slik at vi trenger lokalsykehus, ikke bare for behandling, men like viktig er kompetansemiljøet dette bidrar med. Det å bygge samfunn, hvor det er et godt arbeidsgrunnlag og tilbud for familier, er vesentlig for å sikre vekst og næringsutvikling.

Letsea
LYSE LUS-UTSIKTER: Norsk oppdrettsnæring har aldri hatt mindre problemer med lakselus som nå. Dette takket være smart bruk av rognkjeks, som spiser lusa, og korrekt spyling av fisken.

Spennende fremtid

– Skal havbruksnæringen ha den forventede veksten som skisseres med 500 milliarder i omsetning innen 2050, må det legges til rette med en infrastruktur på kysten som bidra til dette. «Alt henger sammen med alt».

Og for LetSea er fremtiden fylt med spennende tanker:
– Vi planlegger for videre vekst og et bredere engasjement. Vi ser derfor etter muligheter for tettere samarbeid med bedrifter som utvikler ny teknologi og metodikk for havbruksnæringen, konkluderer Kristian Johansen.

– Historisk samarbeid kan skape et sterkere Helgeland

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
– SAMMEN ER VI STERKE: – Helgeland og Namdalen har alt å tjene på å starte et offensivt samarbeid hvor målsettingen er å koble næringslivet tettere opp mot de tunge utdanningsinstitusjonene, sier prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan.

– Det er på de små plassene at du finner de store vinnerne. Nå bør Helgeland og Namdal gå sammen om en felles fremtid.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. En av foredragsholderne var prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan – og han sparte ikke på kruttet. Med åtte år på Stortinget og åtte år som fylkesmann, kjenner han de politiske prosessene bedre enn de fleste.


Har mye felles

Namdalen har 40.000 innbyggere, mens Helgeland har i underkant av 80.000 innbyggere, og Ryan er ikke i tvil om at Namdalen og Helgeland har mye felles:

– Namdalen lever i skyggen av Trondheim og Helgeland har samme problemet med Bodø. Regionene havner i en næringspolitisk blindsone, sier Ryan

Helgeland
SPREDT BOSETTING: Både Helgeland og Namdalen er preget av små bedrifter og spredt bosetting. Men potensialet for økt verdiskaping er enormt.

Et 10-årig program

Derfor lanserer han nå et veldig konkret forslag som skal fungere som en slags fødselshjelper med tanke på å skape nye og spennende arbeidsplasser:

– Vi bør etablere et 10-årig program for Helgeland og Namdalen hvor vi ser på hvordan vi kan koble det lokale næringslivet opp mot tunge utdanningsmiljøer, som blant annet NTNU.

Både Helgeland og Namdalen har et sterkt innslag av små bedrifter som består av én og to ansatte. Disse trenger innspill og faglig påfyll for å kunne utvikle seg videre.

Må snakke sammen

I første omgang ser Ryan for seg at de to regionrådene setter seg ned og snakker sammen. Så er han ikke i tvil om at det er fullt mulig å få et slik program delvis finansiert over statsbudsjettet.

– Det er på høy tid at vi skyter frem brystkasse og viser at vi eksistere. De store byene har fått enorme midler til utvikling, nå er det distriktene som må fortelle at vi også vil være med.

Ryan ser for seg at det kanskje kan være best å ha et startfokus på Sør-Helgeland, som er den regionen som er mest lik Namdalen. Byer som Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund står overfor de samme utfordringene.

Måtte klare seg selv

Og det er her vi kommer tilbake til Ryans innledningspoeng, i kraft av ordet marginalitet. Som brukes som en forklaring på hvorfor det dukker opp så mange gullmedalje- og litteraturprisvinnere fra bittesmå steder rundt om i Norge.

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
SMÅTT ER RÅTT: – Det er på ingen måte en bakdel å komme fra en liten plass. Vi ser gang på gang at det er folk derfra som utfører de store bragdene, sier Inge Ryan.

– Dette er folk som er vokst opp med få ressurser. De ble tidlig vant til å klare seg selv og skulle det skje noe, ja så måtte de skape det på egenhånd. Det er klart at en slik oppvekst former mentaliteten og vinnerviljen, mener Ryan.

Strategi helt avgjørende

Som også er helt klar på hva som er viktig når det som blir definert som ”utkant-Norge” skal ta opp kampen mot store sentra.

– Strategi! Vi er nødt til å vite hva som foregår, hva som ligger i løypa. Det er for sent å gå i fakkeltog når sykehuset er vedtatt nedlagt, eller universitet skal svekkes.

I arbeidet med å skape nye Namsos, en sammenslåing av trønderrock-byen, Fosnes og Namdalseid, var Ryan tidlig ute med å sikre seg en egen kommunalsjef for strategi og utvikling.

– Vi går detaljert til verks og har kartlagt hvilke 11 stortingsrepresentanter som det er verdt for oss å jobbe opp mot. Det samme har vi gjort med departementene og folkene der. Dermed kan vi legge opp en målrettet og langsiktig arbeidsplan, sier Inge Ryan.

Winter Wonderland

Det er blitt meg fortalt, og jeg har selv erfart, at skisporene på nordre Helgeland alltid går rett fram – uavhengig av om det er oppoverbakke eller nedoverbakke. Svinger og omveier er det lite av; her finner man korteste og mest effektive vei til målet. Dette er en god metafor på drivkraften, farten og retningen i folk og næringsliv.

Foto: Petter Rønningsen

Helgeland slutter aldri å fascinere meg! Fascinasjonen går på menneskene, friluftsmulighetene, det mangfoldige næringslivet OG viljen til å lykkes. Det er en iboende drivkraft i folkene og næringslivet på Helgeland; det er en vilje til å inkludere og løfte sammen. Denne drivkraften har potensiale til å bli enda sterkere.

En viktig ingrediens for mer drivkraft er mer samarbeid. Ønske om å lykkes sammen, inkludere mer enn å konkurrere, hjelpe mer enn å hevde seg selv. Ved å heie frem hverandre, heie på idéskaperne og på helgelandspatriotene vil vi klare å få enda større fart på næringsliv, på jobbskaping og på befolkningsutvikling. Samarbeid er det viktigste tema også på årets Drivkraftkonferanse som arrangeres av Helgeland Sparebank i samarbeid med de interkommunale regionrådene.

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Bølgen av kommunesammenslåinger traff ikke Helgeland i denne omgangen, men det er heller ikke av vesentlig betydning. Det viktigste er det gode samarbeidet mellom kommunene via regionrådene og over kommunegrensene. Samarbeidet mellom Nesna og Rana kommune er et godt eksempel. Det er også det utstrakte samarbeidet mellom HALD-kommunene (Herøy. Alstahaug, Leirfjord og Dønna). Når vi får både kommunene og næringslivet til å spille sammen utvikler vi et større og mer mobilt arbeidsmarked som tiltrekker seg nye arbeidstakere. Og nye arbeidstakere er et viktig mål.

For en av våre største utfordringer er befolkningsutviklingen på Helgeland. Folketallet har de siste 12 mnd. (pr 4. kvartal 2018) gått ned 0,2 %; bare Rana har positiv vekst med 0,3%. Vi har meget lav arbeidsledighet og trenger sårt at flere velger å flytte hit og færre flytter herfra. Spennende arbeidsplasser og et mangfoldig næringsliv er viktige faktorer for å få vekst.

Helgeland er nasjonalt ledende på metallproduksjon og lakseproduksjon, og vi har flere store offentlige etater lokalisert på Helgeland; men alle disse næringene automatiserer sin produksjon og trenger mindre arbeidskraft. En næring som er i kraftig vekst på Helgeland er reiseliv. Reiselivsnæringen er viktig i dag, og den er en viktig vekstnæring for Helgeland i fremtiden. Reiselivsnæringen er også en av de som er kommet lengst på samarbeid på kryss og tvers av Helgeland.

Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv; god service og tilrettelegging for de som vil besøke oss krever menneskelig arbeidskraft – både i byene og ute i distriktene. Reiselivsnæringen tiltrekker seg mennesker som ønsker å leve av og med det vi har så utrolig mye av; høyfjell, elver, fossestryk, vidder og fjorder. Ett eksempel på dette er det unge paret som nå flytter til Grane kommune for å utvikle mulighetene for å leve av rafting i elvene der.

Vi har foreløpig på Helgeland ikke tatt ut det fulle potensialet innen reiseliv. Dette har blant annet med infrastruktur å gjøre. Det har historisk vært for lite overnattingstilbud, dårlig informasjon om mulighetene, dårlig infrastruktur i form av veier, ferger, bruer og tuneller og mangel på storflyplass. Det aller meste av dette er nå i orden eller i ferd med å komme på plass. Vi vil i årene som kommer se en sterk økning i antall turister som kommer til Helgeland. Allerede i 2017 passerte Helgeland Lofoten i antall hotellovernattinger. Min hypotese er at Helgeland vil bli det nye Lofoten.

Foto: Petter Rønningsen

For å få til dette må vintersatsing innen reiselivsnæringen på Helgeland på plass. Dette vil gi flere av reiselivsbedriftene helårsdrift, noe som igjen vil bidra til økt lønnsomhet og mer robuste bedrifter. Videre må aktivitetstilbudet forsterkes slik at vinterturistene har noe å gjøre; gode eksempel på at vi allerede er i gang er alle milene med skiløyper og slalåmbakker som kommunene og idrettslagene og andre frivillige kjører opp og tråkker. Naturlige Helgeland arrangerer hundespann-turer og topptur-kurs, samt Den Norske Turistforening med sine ivrige lokallag både Rana, Hemnes og Vefsn som arrangerer turer i vinterfjellene av alle mulig slag. Helgeland er et Winter Wonderland med utrolige muligheter både for tilreisende og for oss som bor her!

Som all annen næringsutvikling må også utviklingen av reiselivet gjøres på en bærekraftig måte. Vi må i takt med økningen i antall tilreisende ha blikket på de lokale utfordringene og sørge for god besøksforvaltning. Drivkraften for vekst må også være en drivkraft for bærekraft og samfunnsutvikling.

Vi har mye å være stolt av på Helgeland. Men vi har også mye vi kan bli bedre på. Vi har mange drivkrefter som kan få enda større betydning enn hva de har i dag: For vi trenger et løft for å tiltrekke oss gamle og nye helgelendinger og sikre vekst i regionen. Dette samfunnsoppdraget tar Lokalbanken på alvor og sier at vi skal være en drivkraft for samarbeid, kunnskap og vekst: Dette vil vi gjøre gjennom Drivkraftkonferansen, Drivkraftmagasinet og stipendet kunnskapsdriveren.

Continue reading «Winter Wonderland»

Næringslivet ønsker å bidra til mer samarbeid

Drivkraftkonferansen ble arrangert for tredje gang 29. og 30. august i Mo i Rana. Men Drivkraft Helgeland er ikke lenger bare en årlig konferanse, men en målsetting om at banken ikke bare skal være en drivkraft for vekst, men også for samarbeid på Helgeland. En undersøkelse blant konferansedeltagerne viser at 64 prosent kan tenke seg å bidra i dette arbeidet.
Hanne J Nordgaard åpnet den 3. Drivkraftkonferansen, og utfordret næringslivet til å gi innspill til hvordan vi skal jobbe videre for å bli enda bedre til å samarbeide, og dermed få bedre vekst.

Drivkraftkonferansen er Helgeland sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse hadde tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi fikk svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse fra kjente personligheter som Silvija Seres, Robert Mood, Jan Sollied Storhaug og Fredrik Gulowsen, med Moddi som underholder og konferansier. 

Ikke bare en konferanse
Lokalbanken vil utvikle Drivkraft Helgeland til å være mer enn en konferanse, og utvikle et konsept som ivaretar målsettingen om å være en drivkraft for både samarbeid og vekst gjennom hele året. Derfor har lokalbanken utfordret næringslivet på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter.

– Vi ser fram til disse bidragene, men noe har vi allerede bestemt: Helgeland Sparebank sponser allerede morgendagens helgelendinger innen kultur, idrett og gir store summer til kunnskap og forskning, men vi ønsker også å dyrke fram unge talenter i arbeidslivet. Vi ønsker å motivere de unge til å gjøre karriere og komme tilbake til Helgeland. Vi vil ikke trekke fram enerne, men motivere flest mulig, forklarer Markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank Majken Hauknes.

Allerede i år ble det invitert studenter gratis til Drivkraftkonferansen gjennom studentforeningen på Campus Helgeland. Vi ønsker å bruke studenter og øvrig næringsliv til å få tilbakemeldinger på hvordan lokalbanken kan bidra best mulig.  

Regionrådene, her representert ved Stig Størra og Arne Langset, tok initiativet til at neste års Drivkraftkonferanse og Helgelandskonferansen slås sammen.

Mange vil bidra
Regionrådene på Helgeland åpnet konferansen der de fortalte mange suksesshistorier fra Helgeland, både innenfor politikk og næringsliv. I tillegg tok de utfordringen fra banken på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter. Det mest konkrete forslaget de hadde var å slå sammen Drivkraftkonferansen og Helgelandskonferansen, som er regionrådenes egen konferanse der alle politikere og administrasjon i kommunene samles.

– Det er et godt innspill å samle den viktigste næringskonferansen på Helgeland med den viktigste offentlige konferansen, mener administrerende direktør Hanne Nordgaard. Både dette og andre innspill skal vi jobbe videre med sammen med næringslivet.

Deltagerne gir meget høy score på valg av tema og foredragsholdere, her illustrert med Jan Sollied Storehaug fra Cloudnames.

I en undersøkelse i etterkant av konferansen svarer 64 prosent at de kan tenke seg å bidra i dette arbeidet, mens 36 prosent svarer at det ikke passer på det nåværende tidspunkt. Deltagerne er svært positive til konferansen i sin helhet og så mye som 93 prosent svarer at Helgeland Sparebank bør videreutvikle Drivkraftkonferansen til å bli den viktigste næringskonferansen på Helgeland. 54 prosent er meget fornøyd med årets konferanse og 46 prosent er fornøyd.

Råd, felles prosjekt og felles identitet
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer oss i å finne gode fellesprosjekt.

Publikum fikk æren av å bli nærmere kjent med Nora Konstanse som nylig har mottatt pris fra Helgeland Sparebank og Verket Musikkfestival i deres felles fond «StøtteVerket». Prisen har til hensikt å utvikle musikktalenter og den kreative næringen på Helgeland. Nora Konstanse hadde følgende erkjennelse fra scena: – Tidligere ville jeg svart at jeg var fra Sandnessjøen, men nå ville jeg svart at jeg både er fra Sandnessjøen og Helgeland.

Nora Konstanse har vunnet førstepremie i StøtteVerket fra Verket og Helgeland Sparebank, og fortalte om sin reise i identitet. Der hun tidligere alltid sa hun var fra Sandnessjøen, titulerer hun seg selv nå også som helgelending.