Søk om Idretts- og Kulturstipend på Helgeland

Bysprinten2018
Lokalbanken leter etter unge talenter innen idrett og kultur. Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

Ung, talentfull og full av driv? Søk bankens Idretts- og Kulturstipend innen 25. november.

– Som en drivkraft for vekst på Helgeland ønsker vi å løfte fram unge talentfulle utøvere, bygge stolthet, spre optimisme, og sist men ikke minst: Gi en klapp på skulderen for en fantastisk innsats over tid, forteller Majken Hauknes, markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank.

Det er 9. året Lokalbanken deler ut Idretts- og Kulturstipendet til ungdom mellom 13 og 20 år på Helgeland. Søknadsfrist for årets utdeling er 25. november, og i likhet med tidligere år ligger potten på 30 000 kr. per mottaker.

Søknadsfrist 25. november

Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

– Vi håper også i år å finne mellom åtte og ti unge talenter som har utmerket seg innen kultur og idrett på Helgeland, sier Majken.

Bysprinten2018
Siden første utdeling av Idretts- og Kulturstipendet i 2011 har 79 unge talenter på Helgeland mottatt over 2.3 millioner kroner fra Lokalbanken.

Løfter hele Helgeland

Idrettsstipendet gis til ungdom som har gjort seg bemerket med gode plasseringer nasjonalt innen sin gren. Kulturstipendet deles ut til ungdom som har fått særskilt kunstnerisk oppmerksomhet innen for eksempel kunst, musikk, dans, film m.m.

Felles for de to stipendene er at mottakeren har fått stor oppmerksomhet rundt sine talenter, og vist målbevissthet og utholdenhet på veien mot målet. De må også ha bostedsadresse på Helgeland.

– Målet er å løfte ungdom fra hele Helgeland, innen både idrett og kultur, og dermed løfter vi også Helgeland, avslutter Majken, som håper det snart vil komme inn mange søknader til årets Idretts- og kulturstipend.

Søknadsfrist for idretts- og Kulturstipendet er 25. november


Vilkår og kriterier for å motta Helgeland Sparebanks Idretts- og Kulturstipend 

Les mer om tidligere vinnere av Idretts- og Kulturstipendet her

Helgelendinger burde spare mer

Øyvind Sørensen, plasserings- og livsforsikringssjef i Helgeland Sparebank
– Vårt klare tips er å sette av et par tusen kroner hver måned til sparing. Du merker det ikke i dag, men det blir det store beløp til slutt, mener plasserings- og livsforsikringssjef Øyvind Sørensen

Hvorfor sparer helgelendinger mindre enn andre nordmenn, og hvilke konsekvenser får det for den enkelte og regionen?

– Vi sparer mindre og har dessuten lavere vekst i boligprisene enn resten av landet. Dette gjør at vi har mindre kapital enn andre regioner, og det kan gi negative konsekvenser for privatpersoner og næringsliv, sier Øyvind Sørensen, plasserings- og livsforsikringssjef i Helgeland Sparebank. 

Fond for alle

Lokalbanken setter søkelyset på sparing på Helgeland, og hvorfor helgelendingene bør spare mer. God økonomi hos helgelendingene vil gi større potensial for vekst og utvikling i regionen.
– Visjonen vår er å være en drivkraft for vekst på Helgeland. En måte vi kan bidra på, er å være en pådriver for at små og store spareformuer vokser mer enn prisstigningen ved å gi god rådgivning på hva som er best for den enkelte, sier Øyvind.  
Helgeland Sparebank inviterer blant annet til sparekvelder, nettopp for å gi gode råd og nyttig informasjon om sparing. 
– Sparekvelden er åpent for alle, kunder og ikke-kunder, sparere, og ikke-sparere. Målet er at alle skal føle seg litt tryggere på hvilken spareform som passer best for dem, forteller Sørensen.

Lavt rentenivå = spar mer

Rentenivået er for tiden lavt og folk vil tape kjøpekraft på sparepengene – hvis de ikke sparer rett. Dette er fordi prisstigningen er større enn innskuddsrentene. For langsiktig sparing er aksjefond er den anbefalte løsningen, men det forutsetter at man tåler at verdiene svinger litt.
En spareavtale i fond kan være forskjellen mellom en økonomisk god tilværelse i framtiden, og en mindre bra tilværelse. Hvis en kunde starter en spareavtale på kr. 1.000,- i  aksjefond i dag, med årlig avkastning på 6 prosent, sitter kunden igjen med 680.000,- om 25 år. Det er betydelig mer enn at boliglånsrenten reduseres med 0,2 %. I løpet av 25 år vil besparelsen på 0,2 posent være kr. 78.000,-. Regnestykket forutsetter 25 års nedbetalingstid, lånebeløp 2,5 mill og opprinnelig rentesats 3,65 %. En sparesamtale med banken kan derfor fort bli den mest lønnsomme samtalen du har.

Tre gode råd:

Lokalbankens tre beste råd om langsiktig sparing i fond er følgende:

  1. Spar i en fast spareavtale gjerne i et globalt aksjefond
  2. Ha en langsiktig sparehorisont og ikke kaste kortene i nedgangstider
  3. Ta ut pengene gradvis.

– Start tidlig å spar og ha is i magen, det er oppskriften på god råd også senere i livet. Se på det som en liten ekstraskatt. Setter du av et par tusen kroner hver måned til sparing, blir det store beløp til slutt. Etter en stund vil du ikke merke at pengene er borte, du har justert forbruket ditt deretter, avslutter Øyvind Sørensen. 

Internasjonal suksess – mot alle odds

FAMILIEBEDRIFTEN: Eventyret begynte i 1976, da familien Olsen etablerte selskapet. I dag er den tredje generasjon som styrer. Her er daglig leder Alf-Gøran Knutsen (t.h.) ute på en av merdene sammen med driftsleder Håvard Olsen.

En samlet næring ristet oppgitt på hodet da Kvarøy Fiskeoppdrett ville satse på en grønn og bærekraftig bedrift.

– Beskjeden var klar: – Pengene kommer inn, det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt.

Daglig leder ved Kvarøy Fiskeoppdrett, Alf-Gøran Knutsen legger ikke skjul på at det ikke var en selvfølge at laksen fra Indre Kvarøy skulle bli en ”hit” på det amerikanske markedet.

EN GLAD LAKS: Daglig leder Alf-Gøran Knutsen hos Kvarøy Fiskeoppdrett er stolt av hva staben har klart å utrette: – Vi hadde en klar visjon, og når ser vi at resultatene kommer. Men utfordringene vil alltid stå i kø, sier Knutsen.

Familiebedriften

Historien begynner i 1976, da familien Olsen etablerer selskapet. I dag er det tredje generasjon som styrer bedriften. Alf-Gøran kom inn som daglig leder i 2008, han er gift med søsteren til brødrene Gjermund og Håvard Olsen.

Alf-Gøran, Gjermund og Håvard fant øyeblikkelig tonen og ble enige om at skulle det satses, så skulle det satses ordentlig. Og da med en miljøvennlig profil. Det manglet ikke på advarsler, for ingen hadde tro på at det var mulig å hente ut økt pris ene og alene fordi fisken hadde en ”renere” historikk.

LITEN PLASS – STOR SUKSESS: Indre Kvarøy er en liten øy i havgapet, men åstedet for en unik suksesshistorie som viser hvilke muligheter som finnes på Helgeland.

Voldsom vekst

Tallenes tale viser at troikaen fikk rett. I løpet av 11 år har de gått fra seks til 23 ansatte og fra 85 millioner kroner til 888 millioner kroner i omsetning. I dag har selskapet seks konsesjoner fordelt på fem lokasjoner.

Dette alene er en prestasjon når man vet at Indre Kvarøy kun består av 80 innbyggere. Men det lille kystsamfunnet på Helgelands-kysten har barnehage, skole, pub og daglig anløp av hurtigbåt.

Det amerikanske kuppet

Men det stopper ikke der. For 86 prosent av fiskesalget går til USA. Resten går til Norge med 10 prosent, England med to prosent og Danmark med to prosent.

Da blir jo spørsmålet, hvordan i all verden har en liten Helgelands-bedrift klart å erobre det amerikanske markedet? Svaret ligger i et kompromissløst fokus på kvalitet og miljø.

– Vi kom i kontakt med Whole Foods Market, og hadde sansen for det vi gjorde, sier Alf-Gøran.

Whole Foods Market har 91.000 ansatte, 500 butikker og omsetter årlig for 17 milliarder dollar. I 2017 ble de kjøpt opp av giganten Amazon. Dette er en matvare-kjede som har knallhardt fokus på at de skal selge produkter med naturlige ingredienser.

Kvarøy Fiskeoppdrett
INTERNASJONALE UTFORDRINGER: Med USA som hovedmarked, kreves det en kontinuerlig oppfølging. Det blir mange timer både i telefonen og foran data-skjermene for daglig leder Alf-Gøran Knutsen.

Ren mat betyr alt

Laks er en av de mest populære matvarene hos Whole Foods Market og de har kun tre leverandører, hvor Kvarøy er den eneste norske.

Men hvordan i all verden kunne dette skje? Og det i et land, USA, hvor det er en ekstremt stor skepsis til oppdrettslaks? Svaret finner vi i filosofien som Kvarøy Fiskeoppdrett har vært tro mot – fra dag én: Ren mat.

– Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.

Knallharde krav

Hva betyr det så i praksis? Jo, blant annet dette:

  • Null kjemikalier og medisin
  • Bru av rognkjeks for å bli kvitt lakselus
  • Null bruk av kobberimpregnerte nøter
  • 20 prosent mindre fiske per merde
  • Eget fôr, utviklet i samarbeid med Biomar
  • Ingen kunstige fargestoffer
  • Ingen import av soya fra Brasil

Dette er innsatsfaktorer som har blitt ekstremt verdsatt på det amerikanske markedet. I tillegg har Kvarøy Fiskeoppdrett sikret seg et knippe miljø-sertifikater som gjør dem helt unike i verdenssammenheng.

– Når vi blant annet kan dokumentere at vi kun bruker 0,48 prosent fisk per kilo produsert fisk, så har vi en netto gevinst som er gull verdt i markedsføringen.

LAKSEPARADISET: Kvarøy Fiskeoppdrett har unike lokasjoner for fisken. Her steiler bratte fjell over dype fjorder med optimale strømforhold takket været møtet mellom det kalde vannet fra Arktis og den varme Golfstrømmen.

Den verdifulle arven

Hvordan ser så fremtiden ut?

– Vårt klare mål er å bygge en bedrift som kan leveres til de kommende generasjoner. Kvarøy Fiskeoppdrett er tuftet på en arv og den skal vi levere videre, sier Alf-Gøran.

Et ledd i denne prosessen, er å sørge for at den unike kvaliteten på laksen kan bevares i alle ledd. Derfor er man nå i full gang med å lage systemer som gjør det mulig å spore fisken fra merder til butikk.

Vanntett kvalitet

– Vi vet at det eksisterer svindel og juks på det internasjonale markedet, dette vil vi forhindre ved hjelp av dokumentasjon som er vanntett, sier Alf-Gøran.

Et annet grep er bruk av ”robot-fisker” som svømmer rundt i merdene. Fisker som samler inn data som igjen kan bevise at fisken har det bra. Dette er også roboter som har kamera som kan scanne nøtene og avdekke svakheter med tanke på rømmingsfare.

– Oppdrettsnæringen er fortsatt ganske ny og vi har veldig mye å lære av olje- og gassindustrien med tanke på kvalitetssikring, sier Alf-Gøran Knutsen.

GARANTERT EKTE: – Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.

Lokal miljøstol vekker internasjonal oppsikt

administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.
TRENGER SAMARBEID: – Skal Helgeland ta seg opp til nye høyder, er vi nødt til å få til et langt bedre samarbeid på tvers av kommunale og bransjemessige grenser, mener Svein-Erik Hjerpbakk.

Over natta ble Hemnes-bedriften nedringt av potensielle kunder fra hele verden. Årsak? En re-designet miljøversjon av en ikonisk plaststol hvor stolskallet er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall fra fiskeanlegg på Helgelandskysten.

– Vi ble tatt fullstendig på senga. Frem til da hadde vi jo proffmarkedet i Norge, Sverige og Danmark som vår kundegruppe. Vi hadde ikke en gang en engelsk versjon av hjemmesiden, sier administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.

Historisk bedrift

Men først, noen korte fakta om bedriften:

NCP ble grunnlagt i 1932 i Oslo under navnet Romo fabrikker. I 1973 skiftet de navn til Nordic Products. I 1989 ble bedriften kjøpt av et kommunalt næringsselskap og flyttet til Hemnesberget. I 1991 overtok sju ansatte bedriften og i 1995 ble Nordic Comfort Products stiftet.

I dag er NCP en leverandør til det offentlige markedet i Norge, Sverige og Danmark. Hovedfokus har vært stoler og bord til blant annet skoler, kontor, hotell, kantine, kafé og forsamlingshus. 85 prosent av salget skjer i Norge.

Bedriften har 21 ansatte og en omsetning i 2018 på 50 millioner kroner.

Ikonisk revolusjon

Men, tilbake til revolusjonen. Den tok utgangspunkt i den klassiske stolen R45/R48, designet av Bendt Winge i 1970. Suksessen kom umiddelbart og i løpet av de fem første årene ble det produsert 500.000 eksemplarer.

NCP Snøhetta
SUKSESS OVER NATTEN: Da arkitektene hos Snøhetta redesignet den ikoniske stolen R-48 og kom opp med S-1500, ble plutselig en hel verden interessert i å kjøpe stolene hvor stolskallet er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall fra fiskeanlegg på Helgelandskysten.

Hittil er det produsert seks millioner stoler og det er fortsatt stor etterspørsel etter den helnorske stolen som skapes på Hemnesberget.

Så fikk NCP idéen om å lage en ny versjon av stolen. De tok kontakt med arkitektene i Snøhetta, og de tente øyeblikkelig på idéen.

– De satt seg ned for rett og slett å finne DNA’et til R48, for så å integrere dette i den nye stolen, sier Hjerpbakk.

Og prosessen gikk fort, fra start til slutt tok det kun 11,5 måneder. Navnet ble S-1500. S’en står for Snøhetta, 1.500 er antallet gram med resirkulert plastavfall i hver stol.

Beat stol
UNGE TALENTER: NCP legger stor vekt på å samarbeide med gode fagfolk. Stolen ”Beat” er skapt av de to unge designerne Stian Brinch Skaara og Bastian Juul.

Total bærekraft

 løpet av 2020 skal alle plastprodukter fra NCP bestå av 100 prosent resirkulert materiale.

Nøkkelen til suksess er en småskala serieproduksjon der skreddersøm og kundetilpasning er viktige elementer. Fullrobotisering er komplisert og ikke lønnsomt med dagens teknologi og volum.

– Men det vi ser er at tilrettelegging og delautomatisering er svært viktig for utvikling og effektivisering av produksjonen, sier Hjerpbakk.

Han vil også få rose innsatsen til Kunnskapsparken Helgeland som har bistått bedriften med blant annet faglig nettverk og utforming av søknader.

Må snakke sammen

S1500-suksessen er et godt eksempel på hva lokal innovasjon kan føre til. Hva skal så til for at Helgeland som region skal lykkes på en tilsvarende måte?

– Vi må bli langt flinkere til å snakke sammen på tvers av kommunale og bransjemessige grenser, mener Hjerpbakk.

Han er av den oppfatningen at det finnes så mye tung og variert kunnskap og kompetanse i regionen at alt ligger til rette for en god vekst, ikke minst med en felles satsning på sirkulær økonomi og bærekraft basert på lokale råvarer og lokal kompetanse.

administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.
EN BÆREKRAFTIG FREMTID: – Når vi både kan håndtere plastavfall fra fiskeindustrien og samtidig bruke dette til å skape bærekraftige produkter, så føler vi virkelig at vi har lykkes, sier administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.

Helgeland kan tjene 75 milliarder på laks

Letsea
ET HAV AV MULIGETER: – Helgeland har alt som trengs for å bli et norsk oppdrettssenter, men da trenger vi topp infrastruktur, gründere, investorer og fagfolk med god kompetanse, både teoretisk og praktisk, sier daglig leder Kristian Johnsen i LetSea.

Innen 2050 skal Norge produsere oppdrettslaks for 500 milliarder kroner. Det er svært godt nytt for Helgeland.

– Alt ligger til rette for at Helgeland skal bli en motor innen norsk oppdrettsnæring. Og da bør vi kunne sikre oss opp til 15 prosent av den nasjonale potten, hvilket fort kan bli nærmere 75 milliarder kroner, sier daglig leder Kristian Johnsen i LetSea.

Under Drivkraftkonferansen 2019 trollbandt han en hel sal med sin fascinerende historie om skaperkraft og store muligheter for fremtidig verdiskaping.

Norges største

Selskapet, som ble etablert 1996, er i dag Norge største forsøks- og forskningssenter for havbruk. Fiskeoppdrett blir stadig viktigere i arbeidet med produsere nok mat til en verden i kraftig vekst.

– Vår forskning bidrar til å utvikle en fortsatt bærekraftig vekst for Norges største, fornybare eksportnæring, sier Johnsen.

Selskapets oppdrag spenner over hele spekteret av forsøk og forskning.

Letsea
TOPP MODERNE: LetSea er i dag Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk. Her fra forsøksstasjonen på Solfjellsjøen.

Et praktisk utgangspunkt

– Vi har et praktisk, næringsrettet utgangspunkt, understreker Johnsen.

Hvilket igjen betyr at det dreier seg om helhetlige konsepter som legger til rett for en lønnsom og bærekraftig produksjon, bedre fiskehelse og redusert miljøavtrykk.

LetSea tilbyr optimale forsknings-miljø innen alt fra landbaserte kar, forsøksmeder og fullskala anlegg. Det siste er veldig viktig da næringen hele tiden etterspør resultater som er basert på en så virkelighetstro hverdag som mulig.

Skole-revolusjonen

Nye tanker og spennende løsninger går som en rød tråd gjennom strategien til LetSea. Derfor satser de tungt på å sikre seg det beste folkene. Både teoretisk med studier helt opp til doktorgrad, men også innen praktiske og tekniske fag.

Derfor tok også LetSea initiativet til å lage et skreddersydd utdanning, YSK Marine. Denne går over fire år hvor elevene får både fagbrev som oppdretter og spesiell studiekompetanse. Og allerede når ser man at denne studieretningen har vært en ekte innertier.

Arbeidet med utdanningen har skjedd i samarbeide med Nova Sea, Mowi og Sandnessjøen videregående skole.

– Vi er nødt til å koble teori og praksis mye tettere sammen, det er den eneste måten å skape utvikling i næringen, sier Johnsen.

Hjelper unge mennesker

I tillegg til dette har LetSea også satt i gang et program i samarbeid med NAV; Let’sWork, hvor de hjelper unge mennesker inn i arbeidslivet.

– Vi føler en forpliktelse til å ta en del av dette samfunnsansvaret og når du ser hva mestringsfølelse kan gjøre med unge mennesker, så er det virkelig verdt innsatsen, sier Johnsen.

Letsea
MOTIVERTE MEDARBEIDERE: Skal LetSea lykkes med arbeidet, er de helt avhengig av motiverte og kompetente medarbeidere. Her er Kine i full sving på forsøksstasjonen på Solfjellsjøen.

Jobber med biogass

LetSea jobber også tungt med planer om et biogassanlegg. Her blir det virkelig snakk om en sirkulær økonomi. Gassen skal produseres ved hjelp av avfall fra landbruk og fiskeri. I neste runde vil gassen erstatte fossilt brennstoff i de samme næringene.

I tillegg er planen å bruke overskuddsvarmen fra biogassproduksjonen til å lage et nytt og miljøvennlig fiskefôr.

– Det er et paradoks at en så viktig bransjen som oppdrettsnæringen sliter med massiv, negativ omtale i media. Derfor vil fokus på biolaks og et grønt kretsløp være gull verdt med tanke på et styrket merkevarebygging, sier Johnsen.

Lokal foredling

Et annet trekk i næringen, som også kan komme Helgeland til gode, er pre-rigor foredling. Det betyr på godt norsk at laksen foredles rett etter slakting, før dødsstivheten setter inn.

– Dette fordrer anlegg som er tett koblet opp mot slakteriene og her kan Helgeland skilte med flere gode og egnede lokasjoner, sier Johnsen.

Konkurransedyktig region

Som også er opptatt av at Helgeland må rigges slik at regionen blir så konkurransedyktig som mulig, blant annet med tanke på flyplass og sykehus:

– Vi trenger ikke en storflyplass for å reise til «syden», men vi er opptatt av et flytilbud med hyppige avganger og ankomster, slik at vi og våre kunder/samarbeidspartnere kan reise på en tilfredsstillende måte. Dagens flytilbud er ugunstig i forhold til våre behov.

– Så er det slik at vi trenger lokalsykehus, ikke bare for behandling, men like viktig er kompetansemiljøet dette bidrar med. Det å bygge samfunn, hvor det er et godt arbeidsgrunnlag og tilbud for familier, er vesentlig for å sikre vekst og næringsutvikling.

Letsea
LYSE LUS-UTSIKTER: Norsk oppdrettsnæring har aldri hatt mindre problemer med lakselus som nå. Dette takket være smart bruk av rognkjeks, som spiser lusa, og korrekt spyling av fisken.

Spennende fremtid

– Skal havbruksnæringen ha den forventede veksten som skisseres med 500 milliarder i omsetning innen 2050, må det legges til rette med en infrastruktur på kysten som bidra til dette. «Alt henger sammen med alt».

Og for LetSea er fremtiden fylt med spennende tanker:
– Vi planlegger for videre vekst og et bredere engasjement. Vi ser derfor etter muligheter for tettere samarbeid med bedrifter som utvikler ny teknologi og metodikk for havbruksnæringen, konkluderer Kristian Johansen.

Lære for livet – hele livet

Torgeir Micaelsen på Drivkraftkonferansen 2019
EN NY FREMTID: Torgeir Micaelsen er overbevist om at Norge har alle de nødvendige forutsetningene for å bli en digital spydspiss. – Men da må vi konsentrere oss om å løse oppgaver som har en stor betydning for samfunnet.

Lokalbanken skal være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass og jobber etter mottoet som Torgeir Micaelsen la fram på Drivkraftkonferansen: Skal du lykkes må læring bli noe som skjer hver dag. 

– Det er bare å innse det, referansepunktene for hva som er bra og moderne blir aldri de samme. Selskaper som Amazon, Netflix og Youtube har endret dette bildet, én gang for alle.

Må handle nå

Budskapet fra seniorrådgiver Torgeir Micaelsen i Try under årets Drivkraftkonferanse var ikke til å misforstå. Vi må handle og det må skje nå.

– Vi burde lovfeste en innovasjonsplikt i norske kommuner og offentlige etater.

Men det stopper ikke der:
– Alle har et ansvar. Arbeidstakeren, arbeidsgiveren og staten. Spørsmålet er hva som kreves av oss fem år frem i tid. Dette må måles opp mot hva vi kan per i dag, sier Micaelsen.

Og så blir utfordringen: – Hva skal til for å lukke dette gapet. Da må vi alle sørge for at ny kunnskap kommer inn, hver dag.

Micaelsen har 12 år bak seg på Stortinget for Arbeiderpartiet, han startet sitt eget rådgivingsselskap som så ble kjøpt opp av Try. Og i bunnen av alt han har drevet med, ligger en konstant nysgjerrighet på hvordan vi kan skape et bedre og mer effektivt samfunn.

De gode forslagene

– Poenget er at vi har blitt vant til raske løsninger. Friksjonsfrie transaksjoner. Men det blir ikke like enkelt når vi skal bruke de samme kravene på offentlige tilbud, mener Micaelsen.

Som har flere forslag til hvordan dette kan løses:

  • Ledere og unge talenter fra næringslivet får hospitere i offentlig sektor
  • Vi lager et ekspertpanel som løpende kan ta stilling til om innovative forslag er etisk, moralsk og juridisk forsvarlige
  • Det settes av tid og ressurser på utsiden av den daglige driften til å drive med innovasjon
  • Det må lages et utdanningsløp som sørger for at vi får teknologer som skjønner filosofi og statsvitere som kan forholde seg til programmering
  • Vi må bruke teknologien til å skape samfunnsbyggende tjenester
  • Den gode idéen og det å stå for noe trumfer (nesten) alltid alt
  • Vi har en unik tilgang på problemer som virkelig er verdt å løse.

Samfunnsteknologien

For Micaelsen handler det om å ha fokus på hvordan man kan bygge økt forståelse for hvordan innovasjon og teknologi kan brukes til styring og utvikling av et land, en kommune, en bedrift eller en organisasjon.

– Vi må se på hvordan teknologi, innovasjon og samfunn møtes. Om på hvilke måte innovasjon og teknologi kan brukes til å skape positiv samfunnseffekt. Vi kaller det for samfunnsteknologi, sier Micaelsen.

Vi kan så mye, mye mer

Og han er overbevist om at Norge har alle forutsetninger for å lykkes. Han henter sin inspirasjon fra at annet, lite land i vårt nabolag:

– Ingen land i Europa har kommet lenger i å digitalisere seg selv enn Estland. På de estiske myndighetenes nettsider står følgende: «We have built a digital society and so can you». Nettopp. Det kan vi! Og Norge er allerede godt i gang. Men med en klar og dønn tydelig, ny ambisjon for det offentlige Norge, kan vi få til mye, mye mer.

– Historisk samarbeid kan skape et sterkere Helgeland

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
– SAMMEN ER VI STERKE: – Helgeland og Namdalen har alt å tjene på å starte et offensivt samarbeid hvor målsettingen er å koble næringslivet tettere opp mot de tunge utdanningsinstitusjonene, sier prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan.

– Det er på de små plassene at du finner de store vinnerne. Nå bør Helgeland og Namdal gå sammen om en felles fremtid.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. En av foredragsholderne var prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan – og han sparte ikke på kruttet. Med åtte år på Stortinget og åtte år som fylkesmann, kjenner han de politiske prosessene bedre enn de fleste.


Har mye felles

Namdalen har 40.000 innbyggere, mens Helgeland har i underkant av 80.000 innbyggere, og Ryan er ikke i tvil om at Namdalen og Helgeland har mye felles:

– Namdalen lever i skyggen av Trondheim og Helgeland har samme problemet med Bodø. Regionene havner i en næringspolitisk blindsone, sier Ryan

Helgeland
SPREDT BOSETTING: Både Helgeland og Namdalen er preget av små bedrifter og spredt bosetting. Men potensialet for økt verdiskaping er enormt.

Et 10-årig program

Derfor lanserer han nå et veldig konkret forslag som skal fungere som en slags fødselshjelper med tanke på å skape nye og spennende arbeidsplasser:

– Vi bør etablere et 10-årig program for Helgeland og Namdalen hvor vi ser på hvordan vi kan koble det lokale næringslivet opp mot tunge utdanningsmiljøer, som blant annet NTNU.

Både Helgeland og Namdalen har et sterkt innslag av små bedrifter som består av én og to ansatte. Disse trenger innspill og faglig påfyll for å kunne utvikle seg videre.

Må snakke sammen

I første omgang ser Ryan for seg at de to regionrådene setter seg ned og snakker sammen. Så er han ikke i tvil om at det er fullt mulig å få et slik program delvis finansiert over statsbudsjettet.

– Det er på høy tid at vi skyter frem brystkasse og viser at vi eksistere. De store byene har fått enorme midler til utvikling, nå er det distriktene som må fortelle at vi også vil være med.

Ryan ser for seg at det kanskje kan være best å ha et startfokus på Sør-Helgeland, som er den regionen som er mest lik Namdalen. Byer som Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund står overfor de samme utfordringene.

Måtte klare seg selv

Og det er her vi kommer tilbake til Ryans innledningspoeng, i kraft av ordet marginalitet. Som brukes som en forklaring på hvorfor det dukker opp så mange gullmedalje- og litteraturprisvinnere fra bittesmå steder rundt om i Norge.

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
SMÅTT ER RÅTT: – Det er på ingen måte en bakdel å komme fra en liten plass. Vi ser gang på gang at det er folk derfra som utfører de store bragdene, sier Inge Ryan.

– Dette er folk som er vokst opp med få ressurser. De ble tidlig vant til å klare seg selv og skulle det skje noe, ja så måtte de skape det på egenhånd. Det er klart at en slik oppvekst former mentaliteten og vinnerviljen, mener Ryan.

Strategi helt avgjørende

Som også er helt klar på hva som er viktig når det som blir definert som ”utkant-Norge” skal ta opp kampen mot store sentra.

– Strategi! Vi er nødt til å vite hva som foregår, hva som ligger i løypa. Det er for sent å gå i fakkeltog når sykehuset er vedtatt nedlagt, eller universitet skal svekkes.

I arbeidet med å skape nye Namsos, en sammenslåing av trønderrock-byen, Fosnes og Namdalseid, var Ryan tidlig ute med å sikre seg en egen kommunalsjef for strategi og utvikling.

– Vi går detaljert til verks og har kartlagt hvilke 11 stortingsrepresentanter som det er verdt for oss å jobbe opp mot. Det samme har vi gjort med departementene og folkene der. Dermed kan vi legge opp en målrettet og langsiktig arbeidsplan, sier Inge Ryan.

En digital revolusjon som skal redde Norge

Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
 LIGGER I VERDENSTOPPEN: – Internasjonale målinger viser at Norge ligger i verdenstoppen med tanke på hvilke land som best kan høste gevinsten av digitale løsninger, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Vi er nødt til å få datateknologien ut av IT-avdelingen og inn på skrivebordet til topplederne. For her ligger løsningen på Norges fremtidige problemer.

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet vet hva han snakker om. Han har seks års erfaring i denne jobben og fungerer nå under sin tredje statsråd.

Tidligere har han vært både stortingsrepresentant og administrerende direktør i Abelia.

Færre hender – mindre penger

Under årets Drivkraftkonferanse tegnet Chaffey opp hva som blir utfordringene i årene som kommer:

– Vi står foran en eldrebølge, hvilket også betyr færre yrkesaktive hender. Vi har passert toppen når det gjelder inntekter fra olje og gass, disse vil gradvis reduseres.  Samtidig vet vi at Norges innbyggere ikke kommer til å senke sine krav til velferdstjenestene, de vil snarere bli skjerpet.

Nå må vi jobbe smartere

Så hvem skal bli ”den nye vinen”. I følge Chaffey er det mange som har meld seg på, men i praksis er det ingen bransjer som kan tåle et skattetrykk på 79 prosent, slik olje- og gassindustrien har taklet.

Paul Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
DET NYE NORGE: – Vi vet at det blir færre hender og færre oljekroner i årene som kommer. Da må vi som nasjon pønske ut smartere måter å takle utfordringene på, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Målet er jo egentlig motsatt, vi ønsker å senke skattetrykket for norske bedrifter.

Alt dette betyr at Norge må finne smartere måter å jobbe på og det er her informasjonsteknologien vil spille en sentral rolle. Chaffey bruker selvangivelsen som et godt eksempel:

– I årevis ba vi folk om å fylle ut et skjema med opplysninger som staten allerede hadde. Nå går alt automatisk.

Intelligente utfordringer

Basert å Moores lov, nemlig at tilgjengelig datakraft blir doblet annet hvert år, vet vi at maskinene blir i stand til å utføre stadig tyngre oppgaver. I tillegg har vi nettskyer, kommende 5G for mobiltelefoner, stordata, robotisering og kunstig intelligens.

– Nettopp kunstig intelligens byr jo på noen utfordringer, for her er utgangspunktet at maskinen lærer hele tiden. Det betyr at det er slutt på at det som kommer ut av en maskin er helt avhengig av det som puttes inn, sier Chaffey.

Nå vil nemlig datamaskinen legge til ting på egenhånd. Hvilket også kan skape ”trøbbel”.

– Hvordan skal du kunne klage på et vedtak fattet av en maskin med kunstig intelligens? Når ingen helt vet hva den la til grunn for vedtaket?

Menneskelig kontroll

Derfor legge Chaffey stor vekt på at vi må ha en menneskelig og demokratisk styring av den digitale veksten i Norge. Samtidig ser vi at klok bruk av data kan skape en forenklet byggesaksbehandling, håndtering av dødsfall og arveoppgjør og prosessen med å starte og drive frivillige organisasjoner.

– Årlige rangeringer viser at Norge ligge helt i verdenstoppen med tanke på hvilke land som er best skodd  for å høste fruktene av en økt digitalisering, som for eksempel autonome kjøretøyer, sier Paul Chaffey.

Digital 21

Som et ledd i å bistå næringslivet med å bli grønnere, smartere og mer nyskapende har nærings- og fiskeridepartementet opprettet Digital21, som har utarbeidet en strategi med mer enn 60 konkrete tiltak som skal bidra til at vi beveger oss i riktig retning.

Du kan lese mer om Digital21 her – der administrerende direktør i Mo industripark, Arve Ulriksen, er med.

Historisk enighet på Helgeland

Geir Arne Glad og Morten Hofstad
Redaktørene på helgeland, Geir Arne Glad i Helgelendingen og Morten Hofstad i Helgelands Blad, samarbeider der de kan og konkurrerer der de må.

To redaktører på Helgeland som konkurrerer hver dag, men samarbeider også:
– Både vi redaktører og Helgeland samarbeider der vi kan, og konkurrerer der vi må, sier de – og viser til en historisk enighet på Helgeland i sommer.

Lokalbanken gjør seg klar for Drivkraftkonferansen 2019, og har i den anledning samlet to viktige samfunnsaktører. Med et godt tastatur formidler de nyheter og meninger til oss helgelendinger. I dag snakker de om samarbeid på Helgeland:

– Det er ikke sant at vi bare krangler her på Helgeland. Vi har noen tunge saker der det er motstridende interesser, og det skulle bare mangle at avisene ikke trekker fram folks synspunkter og stimulerer til debatt, sier redaktør i Helgelendingen, Geir Arne Glad.

Et samlet Helgeland

Redaktør i Helgelands Blad, Morten Hofstad, trekker fram det han kaller en historisk hendelse i nyere tid som eksempel på at Helgeland kan stå sammen i viktige saker for regionen. 

– Hele Helgeland står samlet i kampen for utdanningstilbud på Helgeland, og det jobbes systematisk og strategisk for å sikre sykepleierutdanning i Sandnessjøen og lærerutdanning på Nesna. 48 timer etter styrevedtaket om nedleggelse, lå det forslag til løsning for sykepleierutdanningen fra Helgelandssykehuset.

Dessuten trekker han fram alt det næringslivet samarbeider om hver eneste dag, som i høyeste grad er samarbeid, men som vi kanskje ikke tenker over: 

– Det er i stor grad kapital fra Mo i Rana, og verkstedindustrien i Rana som har bidratt til utvikling utenfor kysten i Sandnessjøen. Nå ser vi også at bedrifter fra Mosjøen bidrar godt. Det finnes mange gode eksempler på at det fungerer utmerket i næringslivet, men vi kan vel være enige om at det ikke fungerer like godt i politikken, spør Hofstad retorisk.

Redaktørene vil ikke være med på at de ikke bidrar til å fortelle de gode historiene om Helgeland. De viser til to av sine produkt som de har gode erfaringer med, #Helgeland og Havpuls, som begge forteller gode historier om Helgeland og om næringslivet på Helgeland. Disse distribueres også utenfor Helgeland.

Bjørn-Tore Brønlund
– Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland, spør ordstyrer for samtalen og direktør for bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.

Felles visjon

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn–Tore Brønlund styrte samtalen mellom redaktørene, og var spent på om avisene selv var i stand til å samarbeide: Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland.

– Helgelendingen har vært og er åpen for samarbeid mellom avisene på Helgeland. Vi har gode tradisjoner for dette, særlig mellom Helgelendingen og Rana Blad, og mellom Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis. Så har vi realisert fellesprosjekter som #Helgeland. For vår del er vi åpen for å fortsette samarbeidet om dette produktet og vurdere andre prosjekter, sier Glad. Han tilføyer at det er viktig å konkurrere der vi skal konkurrere.

– Men konkurranse gjør oss bedre, sier Hofstad. Det er ikke tull at konkurranse skjerper oss.

Redaktørene er opptatt av vekst, og hva som skal til for at vi lykkes med å tiltrekke oss folk. En felles visjon mangler for å lykkes med rekruttering, mener Geir Arne Glad. Mens Morten Hofstad er krystallklar når det gjelder hva som skal til for å få vekst, utvikling og tiltrekke oss mennesker og kapital: Jobbskaping. Dette er et av temaene som Drivkraftkonferansen tar opp: Vil digitaliseringen bidra til færre eller kanskje flere arbeidsplasser – hva er det vi må gjøre for å utnytte digitaliseringen til vår fordel?


Vil du vite mer om hvordan vi kan utnytte digitaliseringen til å skape nye jobber og hvordan andre regioner jobber sammen for å bli bedre på rekruttering? Da bør du melde deg på Drivkraftkonferansen:

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Enig om å være uenig om noe – og enig om bedre rekruttering

Ole Kolstad, Hanne Nordgaard og Espen Isaksen
Adm. dir. Hanne Nordgaard er ordstyrer når Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap og Espen Isaksen i Mosjøen og omegn Næringsselskap møttes for å diskutere samarbeid på Helgeland.

Næringssjefene i de største byene på Helgeland er enige om å være uenige i noen saker. De er også enige om at de samarbeider bra, men at potensialet er større for bedre samarbeid: Regionen har noen naturgitte fortrinn som burde kommuniseres samlet og tydeligere for å gjøre hele Helgeland attraktiv for næringsliv og nye innbyggere.

Rekruttering er ett av temaene på Drivkraftkonferansen i Sandnessjøen 29. og 30. august og Hele Helgeland er et av mange prosjekter som Mosjøen og omegn Næringsselskap (MON) og Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap (RU) samarbeider om. 

– Vi samarbeider mer enn det virker som, mener Daglig leder i MON, Espen Isaksen og trekker fram AEC Green, Grunderuka Helgeland og Hele Helgeland som prosjekter det samarbeides godt om.

Han mener at nyhetsbildet dessverre ofte domineres av konfliktene, men legger til at Rana ikke alltid er sitt ansvar bevisst som storebror, og ikke tenker helhetlig overfor hele regionen.

– Rana har mest ressurser, kompetanse og er desidert størst og bør ta et ansvar for resten av Helgeland, men det gjør de ikke i dag, sier Isaksen.

Enige om å være uenige

Ole Kolstad i RU svarer på utfordringen og er enig i at Mo i Rana er storebror i form av størrelse.
–Tillit er noe du får og som du må gjøre deg fortjent til, min ambisjonen er at vi skal samarbeide godt med våre naboer og således være en god storebror som Isaksen etterlyser. Om vi ikke oppleves som gode nok, så skal vi se nærmere på hvordan vi kan bli nettopp det. Det er enkelte store saker som dominerer nyhetsbildet og da med negativt fortegn om hverandre. Jeg har stor respekt for at Mosjøen og Sandnessjøen ønsker lokalsykehus i sine kommuner, på samme måte som jeg tror de andre byene på Helgeland har respekt for at Rana sine innbyggere ønsker det samme. Men generelt tror jeg at helgelendingene er lite interessert i kretsmesterskap. Det er den globale arenaen vi må være på, det er jo der vi virkelig konkurrerer med resten av verden, med våre produkter innen industri og sjømat, som er helt i verdensklasse sier Kolstad.

–Vi er enig om at vi er uenig om noen saker. De kan vi legge bort – og det gjør vi, mener Isaksen. Ja, repliserer Kolstad, som minner om at politikere sentralt som legger merke til lokal uenighet, raskt prioriterer andre saker andre steder i landet.

Heier hverandre fram

– Når vi ikke konkurrerer, må vi støtte hverandres satsinger. For eks må vi heie fram våpenregisteret og andre statlige kompetansejobber til Mosjøen. Og vise versa. Vi jobber nå mye med en gigantisk satsing på å få bygd Norges første batterifabrikk. Den vil bli en regional satsing, med muligheter på tvers av bransjer og kommunegrenser fortsetter Kolstad

Kolstad skryter av Vefsn, spesielt innen reiseliv – her har det vært en fantastisk god giv de siste årene og det er lærerikt og inspirerende, og vi har selv nettopp ansatt en ny medarbeider som skal jobbe innen reiseliv, som vi vil skal være viktig for hele Helgeland, sier Kolstad.
–Vi regnes ikke som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion ut fra SSB sine kriterier nå, men det er en sak vi kunne jobbet mer med; å bli mer attraktiv som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, sier Isaksen.

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Meld deg på Drivkraftkonferansen, så får du blant annet høre innlegg om hvordan andre regionen har samarbeidet om rekruttering, og hvordan det nystartede Hele Helgeland skal jobbe framover.