Hanne Helgeland – Med hjerte og hjerne

Møt administrerende direktør i Lokalbanken på Helgeland, som forteller om hvorfor et strategisk samarbeid med konkurrenten, er historisk viktig for å sikre vekst og utvikling på Helgeland.

Snøen laver ned i Mosjøen. Og på Helgeland. Det har vært en spesiell vinter med ustabilt vær. Administrerende direktør Hanne Nordgaard har også vært i mye vær. Helt siden sommeren, faktisk. Og det har hun vært nødt til å holde helt, helt hemmelig. Til tross for at hun har en værmelding hun så gjerne skulle delt. Værmeldingen er av typen: «Det blir fint sommervær på Helgeland framover. Skyene som har truet fra alle kanter, trekker seg nå tilbake, og vi kan love strålende sommervær for lokalsamfunnet». Men værmeldingen er enn så lenge, veldig hemmelig. For som værmeldinger flest, finnes det ingen garantier før dagen kommer, og finværet er et faktum. Kanskje ville det vise se at meteorologene ikke klarte å enes om et sluttresultat.

SNUR SKUTA: Da Hanne ble øverste leder i Lokalbanken i 2017 var styrets bestilling klar: Du skal snu skuta fullstendig. Ikke fordi skuta ble driftet dårlig, men fordi kravene til å drive bank blir stadig større.

Så Hanne har jobbet i det skjulte sammen med de gode pilarene hun har hatt med seg fra start: Styreleder Stein Andre Herigstad-Olsen og Finansdirektør Sverre Klausen. På oppløpssiden ble også de nærmeste ansatte involvert, men med strenge krav til taushetserklæringer. For Lokalbanken på Helgeland er på Oslo børs. Det krever alltid hemmelighold. Men dette var stort. Mye større enn alt. Og derfor veldig, veldig hemmelig. Men hun har jobbet smart, og hun har jobbet raskt. For rask er hun. Og smart. Hanne har vært øverste leder i Lokalbanken i bare to og et halvt år. Styrets bestilling var krystallklar: Du skal snu skuta fullstendig. Ikke fordi skuta ble driftet dårlig. Men fordi havet ikke er hva det en gang var. Alle bransjer føler den høye endringstakten på kroppen. Men i bank og finans er utfordringene enda mer spisset. Kravene til å drive bank blir stadig større. Ikke minst blir de nye kapitalkravene skjerpet, der målsettingen er å sikre finansiell stabilitet og gode konkurransevilkår. Men Hanne vet at de nye EU-reglene gjør at det blir mer utfordrende å være liten enn å være stor. Hun vet så altfor godt at å drive bank framover vil kreve enorme ressurser i form av kompetanse og penger. Og visjonen for banken er klar: Lokalbanken skal være en drivkraft for vekst. Da er det avgjørende viktig å fortsette å ha hovedkontorfunksjon med lokal styring og kompetansearbeidsplasser. Denne løsningen innebærer ikke at den ene banken sluker eller kontrollerer den andre, men sikrer to sterke og nære sparebanker i landsdelen.

Partnere med like verdier

Helgeland går godt. Det gjør også Lokalbanken. For går det godt på Helgeland, så går det godt for Lokalbanken. Og når det går godt for Lokalbanken, blir det større samfunnsutbytte som kommer alle helgelendinger til gode. Men den 11. største sparebanken i Norge har aldri klart å levere så bra som tilfellet er, uten samarbeid. Formelle og uformelle samarbeid, der de såkalte Frendebankene har vært viktige for Helgeland Sparebank. Mange av dem har tilhørighet på sør – og vestlandet, mens Helgeland Sparebank har tilhørighet i Nord-Norge. Det har også Sparebank 1 Nord-Norge. Det er altså to nordnorske konkurrenter som har funnet sammen. På den ene siden høres det kanskje rart ut, men på den andre siden, er det helt naturlig. Sparebank 1 Nord-Norge har «for Nord-Norge» som sin visjon og jobber for vekst og utvikling i nord, mens Helgeland Sparebank jobber for å sikre vekst på Helgeland.

DRIVKRAFT: Hanne vil ikke bare drive bank, men få til noe større enn det. På Helgeland. Hun ønsker å utgjøre en forskjell for det samfunnet hun bor i. Her sammen med markeds- og kommunikasjonssjef i banken, Majken Hauknes, og representanter fra næringslivet på Helgeland – fra Brønnøy i sør til Mo i Rana i nord.

Sammen skal de etablere framtidas lokalbank på Helgeland med Hanne bak roret. Det blir nye farger og fonter, men verdiene er de samme. Helgeland Sparebank skal kjøpe opp og overta de ansatte i Sparebank 1 Nord-Norge på Helgeland. Samtidig skal Sparebank 1 Nord-Norge kjøpe seg inn på eiersiden i Helgeland Sparebank, og sikre at det blir over 60 prosent nordnorsk eierskap. For lokalt eierskap og lokal styring er viktig for å kunne bidra til vekst.. Den nye lokalbanken skal ikke lenger være rød, men blå. Men kultur og verdier hos de nå blå og røde er så like, at den øverste sjefen er overbevist om at det blir lett å skape en ny, felles kultur. På samme måte som de ansatte i Helgeland Sparebank hver dag jobber for å være en drivkraft for vekst på Helgeland, har de ansatte i Sparebank 1 Nord-Norge jobbet for Nord-Norge – og da med sin region Helgeland, i høysetet. Nyheten slippes 18. mars for alle ansatte. Børsmeldingen går halv 8 om morgenen, og dermed er det klart for at de ansatte får en uventet, men god værmelding. Snøen som faller på Helgeland nå, fjorten dager før nyheten skal presenteres, følges av sol. Deilig sol. Snøen har lagt seg som et teppe over den glatte isen på veiene. Hanne har tro på solfylte dager med denne løsningen. Men hun er forberedt på at det kan være mange glatte partier fram til den endelige overdragelsen endelige overdragelsen skjer om et års tid.

Kan vi stole på engasjementet?

Lokalbanken på Helgeland er ikke bare en drivkraft for vekst på Helgeland. De ansatte er også ekte og engasjerte. Men er øverste leder også det? Eller er hun «kjøpt og betalt?» Var det et avtalt spill fra start? Hanne Nordgaard kom jo tross alt fra Sparebank 1 Nord-Norge. Det er der hun er lært opp. Og hvor er engasjementet egentlig? Er det for Helgeland? Eller er dette et skritt på veien til at de store spiser opp Lokalbanken en gang for alle, slik at vi ikke lenger vil ha den nærheten til kundene som før? At vi ikke skal bruke den lokale kunnskapen til å gi gode råd og finansiere både privatpersoners og bedrifters drømmer om å satse på sin hjemplass for seg og sine? Dette er spørsmål mange vil stille seg. Garantert. Hvorfor er dette samarbeidet bra? For privatkundene? For bedriftene? For de ansatte? For Helgeland? Kan vi virkelig stole på at å samarbeide med hovedkonkurrenten er det som er bra for framtidens Helgeland, kunder, ansatte og eiere?

AMBISJONER: Hanne ble operert for hjertefeil da hun var 8, og det var først da hun kom i puberteten at energinivået rakk til ambisjonene: Fotball, håndball, elevrådsrepresentant, russepresident.

Ekte og engasjert – helt enkelt

Hanne vokste opp i Mosjøen i en aktiv familie med mye natur, friluftsliv og dyr rundt seg. Men lille Hanne var ikke så aktiv i starten av sitt liv. Hun var stille, rolig og beskjeden. Hun var mellomste søster av tre, alltid forsiktig og alltid blå på leppene. Hanne er nemlig født med hjertefeil. Hun ble operert da hun var 8, og først da hun kom i puberteten var energinivået på topp. Fotball, håndball, elevrådsrepresentant, russepresident – hun likte å ta ansvar. Hun likte å bidra. Og ikke minst likte hun å bruke hjernen. Det resulterte i det beste vitnemålet fra videregående skole i kull -71, og det kom godt med da hun søkte prestisjeskolen over alle i Norge: Handelshøyskolen i Bergen. Det hadde hun bestemt seg for da hun var 15. Onkelen bodde i Bergen og sa til Hanne: Studerer du her, kan du selv bestemme hva du ønsker å jobbe med. Hanne liker å jobbe. Hun er glad i jobben sin. Siviløkonomen elsker å bli stimulert og bruke både hjerte og hjerne hver dag for noe hun har tro på. Hun vil ikke bare drive bank, men få til noe større enn det. Hun ønsker å utgjøre en forskjell for det samfunnet hun bor i. Dessuten motiveres hun av at det finnes 150 medarbeidere som drar i samme retning og ønsker å bli ledet av den blåfrosne jenta med hjertefeil. Sammen skal de endre verden. Litt. I alle fall Helgeland. Og det er det hun er i ferd med å gjøre. Hun skal sikre at Lokalbanken på Helgeland består også i framtiden. Ikke som rene salgskontor, men med hovedkontorfunksjon med alt det innebærer av goder for næringsliv, ansatte og den jevne helgelending. Hun er som de andre ansatte både ekte og engasjert – helt enkelt. Det er Helgeland Sparebanks verdier og rettesnor i hverdagen i møtet med kundene.

SØSKENFLOKKEN: Hanne Nordgaard (i midten) var mellomste søster av tre, alltid forsiktig og alltid blå på leppene. Hanne er nemlig født med hjertefeil.

Visjonen om å være en drivkraft for vekst på Helgeland, er det som er styrende for valg og avgjørelser som banken tar og som gir både Hanne og ansatte den motivasjonen de trenger for å gjøre en god jobb hver eneste dag. Undersøkelser banken har gjort, viser at de ansatte oppleves som ekte og engasjerte. I tillegg jobber de hver dag for å forenkle og forbedre prosesser slik at også den tredje verdien blir mest mulig oppfylt: Nemlig at alt skal være helt enkelt. Enkelt for kunden. Hvis alle tjenester er enkle, de ansatte er gode rådgivere for folk og næringsliv, og sparebanken gir tilbake til lokalsamfunnet. Ja, da tror Hanne at kundene vil være fornøyde. Men konkurransen er heftig. Ikke bare fra andre banker. Men fra mange ulike selskaper som spesialiserer seg på deler av det bank tidligere leverte. Kundene både fortjener og krever de beste løsningene. Kundene fortjener like bra løsninger som de har i resten av Norge og verden. For å få til det, må det samarbeid til. Hvis ikke er de små bankene sjanseløse på sikt. Lokalbanken går bra, men utgiftene øker, ikke minst på IT og systemsiden. Det er heftig å holde topp standard. Det er stadig nye rammevilkår og reguleringer, teknologiutviklingen er krevende og konkurransen tilspisser seg fra alle kanter. Samtidig skal bankene sikre at kundene og banken selv ikke blir utsatt for risiko for svindel og ID-tyveri. Med et strategisk samarbeid med en nord-norsk sparebank har Helgeland fått til et varig samarbeid som sikrer kvalitet og bredde. Helgeland kan ha kompetansearbeidsplasser lokalt, der de ansatte utvikler seg sammen slik at det er mulig å levere det kundene forventer. Styret ga marsordre til Hanne om å finne stødig kurs for framtidens bank. Det var denne retningen som ble riktig for HSB-skuta: Å gjøre Nord-Norge sterkere totalt sett, og videreutvikle Helgeland med fortsatt lokal styring og lokal tilstedeværelse der helgelendingene er.

Tillitsfull

Men det er mye som skal planlegges, og tiden er knapp denne dagen i februar. Hanne er klar for sitt første møte i en hektisk hverdag. Det er et telefonmøte om ny organisering med finanssjef Sverre Klausen. Banken skal bli ny. Banken trenger gode, engasjerte medarbeidere for å skape den nye lokalbanken. Og øverste sjef er tydelig. Hun vet hva hun vil. Hun er overbevisende, men veldig lydhør. Hun stoler på andres kompetanse, og er ingen kontrollfrik. Hun lurer på hva finanssjefen mener? Så vurderer hun. Hun har stor tillit til sine ansatte. Hva mener du er best løsning, spør hun. Enig, sier Hanne. Da gjør vi det sånn. Alle som er nær Hanne vet dette. Hun inkluderer. Gir konkrete tilbakemeldinger. Det er ikke besluttet før det er godt forankret. Slik jobber også hennes ledere i ledergruppen. Det er de som gjør henne god og som hun har komplementære egenskaper med. Direktør for privatmarkedet, Dag-Hugo Heimstad banker på døren nesten før telefonmøtet er over. Også han vil forankre sine forslag til løsninger med sin sjef. Slik må det fungere. Forankring oppover og nedover i organisasjonen. Dag-Hugo har tro på å bli en del av Sparebank 1 Alliansen. Han har tro på at dette er den beste løsningen for Lokalbanken, men også for Helgeland. Dette vil gi kraft og styrke i utviklingsarbeidet som regionen trenger for å få vekst. Men værmeldingen kommer ikke til å vise blikkstille hav. Det vil være skjær i sjøen. Og det spisseste skjæret er at det blir overtallige blant de som har kunderettede stillinger.

SAMARBEID: Hanne Nordgaard er direkte og tydelig, men liker best når alle er enige. Nå har hun har klart å bli enig med Lokalbankens hovedkonkurrent om et nyskapende samarbeid for å sikre vekst og utvikling i Nord-Norge og på Helgeland. 

De ansatte kommer til å få tilbud om sluttpakker, men det kan være vanskelig for noen. Det kan bli vanskelig at medarbeidere som har jobbet et helt liv i banken, skal takke for seg. For noen er det kanskje kjærkomment, for andre er det blandet. Derfor har Hanne og ledelsen vært opptatt av at det skal være sluttpakker. Gode sluttpakker. Prosessen er allerede i gang med god dialog og forhandlinger med tillitsvalgte. Men selv om både Hanne og Dag-Hugo ser at det for noen er en mulighet, så er det likevel denne delen som er ekstra vanskelig å håndtere. Det er mennesker med unike livshistorier og et engasjement for arbeidsplassen sin som nå vil vurdere sin videre framtid i banken. Hanne har tro på at det vil gå bra, og vet at hun har dyktige ansatte og tillitsvalgte som jobber på spreng med dette. Hun vet også at hun som øverste sjef kan bli dårlig likt, og at denne prosessen kan bidra til det. Hun vet at ikke alle er enig i alt hun gjør, sier og mener som sjef. Det er sånn det skal være. Hannes mandat er å sørge for at Lokalbanken er ledende og lønnsom. Får hun til det, kommer det også de ansatte til gode. Men det vil alltid være sånn at noen er uenig i beslutningene som tas. Det lever Hanne godt med, selv om hun ser på seg selv som konfliktsky. Hun er direkte og tydelig, men liker best når alle er enige. Nå har hun har klart å bli enig med Lokalbankens hovedkonkurrent om et nyskapende samarbeid for å sikre vekst og utvikling i Nord-Norge og på Helgeland. Dessuten har Hanne visjoner om at Helgeland må samarbeide bedre, for å få vekst og utvikling. Kraften fra Lokalbanken blir enda større på dette området framover. Det lover sjefen i den nye Lokalbanken. For hun har tro på at hvis Helgeland blir flinkere til å bruke energi i samla retning, så blir effektene mangedobbel. Hanne liker ikke ineffektivitet, og hun liker ikke at omdømmet til regionen hun er så glad i, blir skadet. Men Hanne er optimist. Hun klarer ikke å se så store skyer på kranglehimmelen framover. Så snart flyplass-sak og sykehussak stilner, så kan helgelendingene kommunisere godt igjen. Hanne er stolt av at de ansatte som er spredt på hele Helgeland støtter opp om budskapet om å samarbeide mer og styrke nabobyen og nabokommunen. Det er ikke alltid enkelt, men de ansatte kan og vil vise vei videre framover, tror Hanne. Fra 2021 vil de ansatte fra Sparebank 1 ønskes velkommen til å skape et nytt team og en ny Lokalbank. Det ser Hanne fram til og framholder at dette kommer til å gå bra, nettopp fordi de to bankene har så likt verdigrunnlag. I antall er det flest gamle HSB-ere, men de nye ansatte fra Sparebank 1 Nord-Norge skal tas imot like bra som enhver nyansatt. Eller om mulig endra bedre, påpeker Hanne. De er en viktig ressurs med høy kompetanse og skal sikre at kundene Lokalbanken overtar, blir ivaretatt på en god måte av sin rådgiver.

FØDT LEDER: Hanne vokste opp i Mosjøen i en aktiv familie med mye natur, friluftsliv og dyr rundt seg. Allerede da viste hun sine gode lederegenskaper: Hun likte å ta ansvar. Hun likte å bidra.

Ny lokalbank på Helgeland

Hanne haster videre i hverdagen. Det jobbes iherdig med overdragelsen, men alle de vanlige oppgavene og pliktene, må også håndteres. Værmeldingen er jo fremdeles hemmelig. Hun går med raske, bestemte skritt ned korridoren. Hun skal ha gjennomgang med nyansatte om Lokalbankens strategi. Hun starter med å fortelle om bankens visjon. Hun forteller at hun var misunnelig på Helgeland Sparebank sin visjon da hun jobbet i Sparebank 1 Nord-Norge. Hvis dere er i tvil om noe, så skal vi kjenne på visjonen vår, forklarer Hanne. Vi skal være en drivkraft for vekst på Helgeland. Det er det viktigste. Det aller viktigste. For hver kunde. For privatpersoner, for bedrifter. Så kommer hun inn på lønnsomheten. Og viktigheten av det. Hvis vi ikke har god lønnsomhet, kan vi heller ikke ha den staben vi har, eller gi tilbake til Helgeland, forklarer Hanne. Hun forteller om den 160 år lange historien til banken. Alle de små bankene som en gang fantes rundt omkring på Helgeland ble fusjonert en etter en. Den siste var mellom tidligere Helgeland Sparebank og Sparebanken Rana i 2005. Det finnes med andre ord god erfaring med å starte på ny. Og det viktigste rådet Hanne gir de nyansatte, er at de skal være gode endringsambassadører. Neste møte er med tidligere ansatte; pensjonistgruppen. De er innom jevnlig for å få status fra administrerende direktør. Hun forteller om de utfordringene regionen har, nemlig den demografiske utviklingen. Det viktigste for økonomisk vekst på Helgeland er å få folk til å flytte hit, mener Hanne og peker og viser tall og grafer som dokumenterer det. Igjen påpeker hun viktigheten av å samarbeide for å få synergier på Helgeland. Da kan vi ta en helt annen posisjon opp mot både Bodø og Trondheim – og Oslo. Det er de som i stor grad røver våre unge, håpefulle. Vi trenger dem, sier Hanne: Vi trenger kunnskapshungrige folk som vil noe med regionen vår. De pensjonerte ansatte lurer på hvordan det blir med bankbygningene. For bank er jo ikke lenger hva det var. Det er ikke lenger kø i banken ved lunsjtider i de utallige skrankene. De fleste har nå banken i lomma, på mobilen sin. Eller på en PC. De enkle tingene gjør kundene selv. Men Hanne er opptatt av å tilrettelegge banken for alle. Ikke minst de gamle, trofaste kundene. Det er mange ganger utfordrende i den digitale hverdagen vi lever i. Dagen går mot slutten. Det er fredag og solen skinner. Da finner du Hanne ute i naturen ett sted på Helgeland. Solen trenger ikke engang å skinne. Hun er ute i all slags vær. Da får hun ro til de lange tankene og til refleksjon. For i hverdagen er det framdrift som gjelder. Og hun ser seg sjelden tilbake eller bruker energi på det som ble feil. Hun bruker heller kreftene på å finne en løsning, som hun har gjort nå. Hun har funnet en løsning på lokalbankens utfordringer. Et godt og varig strategisk samarbeid som skal sikre ekstra kraft til utviklingen av Helgeland. For å drive bank er som nevnt ikke nok for Hanne. Hun må bruke hjertet og hjernen sin til noe større enn det. For noe større på Helgeland. Det er det hun er i ferd med å gjøre. Sammen med gamle og nye ansatte på hele Helgeland skal en ny lokalbank se dagens lys.

FAKTABOKS: DEN NYE LOKALBANKEN

  • Helgeland Sparebank (HSB) kjøper bankvirksomheten til SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) på Helgeland. Banken blir en del av Sparebank 1 Alliansen, samtidig som HSB kjøper seg inn i noen av SNN sine datterselskap.
  • SNN går inn på eiersiden i Helgeland Sparebank med 19.99%.
  • Dette er et forretningsmessig samarbeid på tjenestesiden for å være rustet til økt internasjonal konkurranse. Men, bankene skal fremdeles konkurrere seg imellom.
  • Resultatet blir en sterkere lokalbank, et bredere tilbud til kundene og fortsatt utvikling på Helgeland og i Nord-Norge.
  • Dette er bra for kundene fordi de får en lokalbank som nå blir enda sterkere, med et enda bedre og bredere tilbud.
  • Dette er bra for Helgeland fordi vi sikrer en lokal bank med hovedkontorfunksjoner, lokal styring og ekstra kraft til å være en drivkraft for vekst.
  • Dette er bra for de ansatte fordi de får forutsigbarhet, nye muligheter og et enda større kompetansemiljø å dra nytte av i en bank med lokal forankring på Helgeland.
  • Endringene for kundene vil ikke skje før 2021.

Internasjonal suksess – mot alle odds

FAMILIEBEDRIFTEN: Eventyret begynte i 1976, da familien Olsen etablerte selskapet. I dag er den tredje generasjon som styrer. Her er daglig leder Alf-Gøran Knutsen (t.h.) ute på en av merdene sammen med driftsleder Håvard Olsen.

En samlet næring ristet oppgitt på hodet da Kvarøy Fiskeoppdrett ville satse på en grønn og bærekraftig bedrift.

– Beskjeden var klar: – Pengene kommer inn, det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt.

Daglig leder ved Kvarøy Fiskeoppdrett, Alf-Gøran Knutsen legger ikke skjul på at det ikke var en selvfølge at laksen fra Indre Kvarøy skulle bli en ”hit” på det amerikanske markedet.

EN GLAD LAKS: Daglig leder Alf-Gøran Knutsen hos Kvarøy Fiskeoppdrett er stolt av hva staben har klart å utrette: – Vi hadde en klar visjon, og når ser vi at resultatene kommer. Men utfordringene vil alltid stå i kø, sier Knutsen.

Familiebedriften

Historien begynner i 1976, da familien Olsen etablerer selskapet. I dag er det tredje generasjon som styrer bedriften. Alf-Gøran kom inn som daglig leder i 2008, han er gift med søsteren til brødrene Gjermund og Håvard Olsen.

Alf-Gøran, Gjermund og Håvard fant øyeblikkelig tonen og ble enige om at skulle det satses, så skulle det satses ordentlig. Og da med en miljøvennlig profil. Det manglet ikke på advarsler, for ingen hadde tro på at det var mulig å hente ut økt pris ene og alene fordi fisken hadde en ”renere” historikk.

LITEN PLASS – STOR SUKSESS: Indre Kvarøy er en liten øy i havgapet, men åstedet for en unik suksesshistorie som viser hvilke muligheter som finnes på Helgeland.

Voldsom vekst

Tallenes tale viser at troikaen fikk rett. I løpet av 11 år har de gått fra seks til 23 ansatte og fra 85 millioner kroner til 888 millioner kroner i omsetning. I dag har selskapet seks konsesjoner fordelt på fem lokasjoner.

Dette alene er en prestasjon når man vet at Indre Kvarøy kun består av 80 innbyggere. Men det lille kystsamfunnet på Helgelands-kysten har barnehage, skole, pub og daglig anløp av hurtigbåt.

Det amerikanske kuppet

Men det stopper ikke der. For 86 prosent av fiskesalget går til USA. Resten går til Norge med 10 prosent, England med to prosent og Danmark med to prosent.

Da blir jo spørsmålet, hvordan i all verden har en liten Helgelands-bedrift klart å erobre det amerikanske markedet? Svaret ligger i et kompromissløst fokus på kvalitet og miljø.

– Vi kom i kontakt med Whole Foods Market, og hadde sansen for det vi gjorde, sier Alf-Gøran.

Whole Foods Market har 91.000 ansatte, 500 butikker og omsetter årlig for 17 milliarder dollar. I 2017 ble de kjøpt opp av giganten Amazon. Dette er en matvare-kjede som har knallhardt fokus på at de skal selge produkter med naturlige ingredienser.

Kvarøy Fiskeoppdrett
INTERNASJONALE UTFORDRINGER: Med USA som hovedmarked, kreves det en kontinuerlig oppfølging. Det blir mange timer både i telefonen og foran data-skjermene for daglig leder Alf-Gøran Knutsen.

Ren mat betyr alt

Laks er en av de mest populære matvarene hos Whole Foods Market og de har kun tre leverandører, hvor Kvarøy er den eneste norske.

Men hvordan i all verden kunne dette skje? Og det i et land, USA, hvor det er en ekstremt stor skepsis til oppdrettslaks? Svaret finner vi i filosofien som Kvarøy Fiskeoppdrett har vært tro mot – fra dag én: Ren mat.

– Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.

Knallharde krav

Hva betyr det så i praksis? Jo, blant annet dette:

  • Null kjemikalier og medisin
  • Bru av rognkjeks for å bli kvitt lakselus
  • Null bruk av kobberimpregnerte nøter
  • 20 prosent mindre fiske per merde
  • Eget fôr, utviklet i samarbeid med Biomar
  • Ingen kunstige fargestoffer
  • Ingen import av soya fra Brasil

Dette er innsatsfaktorer som har blitt ekstremt verdsatt på det amerikanske markedet. I tillegg har Kvarøy Fiskeoppdrett sikret seg et knippe miljø-sertifikater som gjør dem helt unike i verdenssammenheng.

– Når vi blant annet kan dokumentere at vi kun bruker 0,48 prosent fisk per kilo produsert fisk, så har vi en netto gevinst som er gull verdt i markedsføringen.

LAKSEPARADISET: Kvarøy Fiskeoppdrett har unike lokasjoner for fisken. Her steiler bratte fjell over dype fjorder med optimale strømforhold takket været møtet mellom det kalde vannet fra Arktis og den varme Golfstrømmen.

Den verdifulle arven

Hvordan ser så fremtiden ut?

– Vårt klare mål er å bygge en bedrift som kan leveres til de kommende generasjoner. Kvarøy Fiskeoppdrett er tuftet på en arv og den skal vi levere videre, sier Alf-Gøran.

Et ledd i denne prosessen, er å sørge for at den unike kvaliteten på laksen kan bevares i alle ledd. Derfor er man nå i full gang med å lage systemer som gjør det mulig å spore fisken fra merder til butikk.

Vanntett kvalitet

– Vi vet at det eksisterer svindel og juks på det internasjonale markedet, dette vil vi forhindre ved hjelp av dokumentasjon som er vanntett, sier Alf-Gøran.

Et annet grep er bruk av ”robot-fisker” som svømmer rundt i merdene. Fisker som samler inn data som igjen kan bevise at fisken har det bra. Dette er også roboter som har kamera som kan scanne nøtene og avdekke svakheter med tanke på rømmingsfare.

– Oppdrettsnæringen er fortsatt ganske ny og vi har veldig mye å lære av olje- og gassindustrien med tanke på kvalitetssikring, sier Alf-Gøran Knutsen.

GARANTERT EKTE: – Vi har aldri blitt fristet til å kutte noen hjørner, vi vil levere mat som er ekte, sier Alf-Gøran Knutsen.

En digital revolusjon som skal redde Norge

Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
 LIGGER I VERDENSTOPPEN: – Internasjonale målinger viser at Norge ligger i verdenstoppen med tanke på hvilke land som best kan høste gevinsten av digitale løsninger, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Vi er nødt til å få datateknologien ut av IT-avdelingen og inn på skrivebordet til topplederne. For her ligger løsningen på Norges fremtidige problemer.

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet vet hva han snakker om. Han har seks års erfaring i denne jobben og fungerer nå under sin tredje statsråd.

Tidligere har han vært både stortingsrepresentant og administrerende direktør i Abelia.

Færre hender – mindre penger

Under årets Drivkraftkonferanse tegnet Chaffey opp hva som blir utfordringene i årene som kommer:

– Vi står foran en eldrebølge, hvilket også betyr færre yrkesaktive hender. Vi har passert toppen når det gjelder inntekter fra olje og gass, disse vil gradvis reduseres.  Samtidig vet vi at Norges innbyggere ikke kommer til å senke sine krav til velferdstjenestene, de vil snarere bli skjerpet.

Nå må vi jobbe smartere

Så hvem skal bli ”den nye vinen”. I følge Chaffey er det mange som har meld seg på, men i praksis er det ingen bransjer som kan tåle et skattetrykk på 79 prosent, slik olje- og gassindustrien har taklet.

Paul Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
DET NYE NORGE: – Vi vet at det blir færre hender og færre oljekroner i årene som kommer. Da må vi som nasjon pønske ut smartere måter å takle utfordringene på, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Målet er jo egentlig motsatt, vi ønsker å senke skattetrykket for norske bedrifter.

Alt dette betyr at Norge må finne smartere måter å jobbe på og det er her informasjonsteknologien vil spille en sentral rolle. Chaffey bruker selvangivelsen som et godt eksempel:

– I årevis ba vi folk om å fylle ut et skjema med opplysninger som staten allerede hadde. Nå går alt automatisk.

Intelligente utfordringer

Basert å Moores lov, nemlig at tilgjengelig datakraft blir doblet annet hvert år, vet vi at maskinene blir i stand til å utføre stadig tyngre oppgaver. I tillegg har vi nettskyer, kommende 5G for mobiltelefoner, stordata, robotisering og kunstig intelligens.

– Nettopp kunstig intelligens byr jo på noen utfordringer, for her er utgangspunktet at maskinen lærer hele tiden. Det betyr at det er slutt på at det som kommer ut av en maskin er helt avhengig av det som puttes inn, sier Chaffey.

Nå vil nemlig datamaskinen legge til ting på egenhånd. Hvilket også kan skape ”trøbbel”.

– Hvordan skal du kunne klage på et vedtak fattet av en maskin med kunstig intelligens? Når ingen helt vet hva den la til grunn for vedtaket?

Menneskelig kontroll

Derfor legge Chaffey stor vekt på at vi må ha en menneskelig og demokratisk styring av den digitale veksten i Norge. Samtidig ser vi at klok bruk av data kan skape en forenklet byggesaksbehandling, håndtering av dødsfall og arveoppgjør og prosessen med å starte og drive frivillige organisasjoner.

– Årlige rangeringer viser at Norge ligge helt i verdenstoppen med tanke på hvilke land som er best skodd  for å høste fruktene av en økt digitalisering, som for eksempel autonome kjøretøyer, sier Paul Chaffey.

Digital 21

Som et ledd i å bistå næringslivet med å bli grønnere, smartere og mer nyskapende har nærings- og fiskeridepartementet opprettet Digital21, som har utarbeidet en strategi med mer enn 60 konkrete tiltak som skal bidra til at vi beveger oss i riktig retning.

Du kan lese mer om Digital21 her – der administrerende direktør i Mo industripark, Arve Ulriksen, er med.

Helgelands viktigste næringskonferanse: Drivkraft Helgeland

Drivkraftkonferansen er Helgeland Sparebank sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse har tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi søker svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse.

– Dette er et viktig arrangement for lokalbanken, fordi vi ønsker å være en drivkraft for samarbeid og vekst på Helgeland. At næringslivet har en felles møteplass med påfyll av kunnskap, er kanskje ekstra viktig når utviklingstakten i næringslivet er så rask som nå, sier direktør for bedriftsmarkedet, Bjørn-Tore Brønlund.

Arrangeres for 3. gang
Det er tredje utgaven av Drivkraft Helgeland, etter at konferansen debuterte i Sandnesjøen i 2016 og ble arrangert i Mosjøen i fjor. Årets konferanse er 29. og 30. august på Scandic Meyergården hotell i Mo i Rana.

– Det er avgjørende at offentlig og privat næringsliv på hele Helgeland ser verdien av sette av tid til å møtes og få faglig påfyll, og vi jobber for at det skal bli enkelt å transportere seg for de som er geografisk lengst unna. Siden konferansen er i Mo i Rana i år, har vi satt opp egen hurtigbåt som starter i Brønnøysund og kjører innom Herøy og Sandnesjøen, forklarer Brønlund.

Foredragsholdere
Det er ikke bare i bankverden at endringstakten er høy og at nye forretningsmodeller og nye tekniske løsninger tar form. Derfor har konferansen fått på plass foredragsholdere som på hver sine måter tar for seg hva teknologien vil bety for bedrifter og dens ansatte; Silvija Seres som blant annet er kjent for podcaststerien «Heltene som bygger det nye Norge» vil snakke om ledelse i digitaliseringens tid. Vi får også høre gründer Fredrik Gulowsen, som har løsninger som forener offentlig, ideell, privat og frivillig sektor med mål om å skape et bedre velferdssamfunn. Jan Sollied Storhaug vil på i sitt foredrag problematisere det digitale kappløpet mellom menneske og maskin.

Konferansen vil også presentere gode lokale case, slik som Brønnøysundregistrenes Lars Peder Brekk. Brønnøysundregistrene står midt i en digital transformasjon og skal om et par år inn i nytt registerbygg. Fra Mo i Rana vil Markedssjef i Mo Industripark As Jan Gabor gi oss en innføring i både blockhain og Bitfury og de mulighetene som ligger på Helgeland gjennom etablering av datasenter. Innenfor temaet innovasjon og kunnskapsutvikling vil Marianne Steinmo fra Senter for Industriell forretningsutvikling forklare hvorfor det er viktig for lokalt næringsliv være på forskningsarenaen. Christin Kristoffersen er administrerende direktør for Studiesenter.no som er et nasjonalt organ for fremme av livslang læring og regional utdanning. Hun vil komme inn på hvordan vi hele tiden må utvikle oss som arbeidstakere og hvordan digitale verktøy gjør det stadig enklere med livslang læring.

President i Norges Røde Kors, Robert Mood vil etter mange års erfaring fra Forsvaret komme med sine betraktninger om hva han tenker er god ledelse. Roger Finjord snakker også om ledelse, med vekt på teamet og hva som skaper resultater. Sist, men ikke minst kommer statssekretær i Næringsdepartementet, Daniel Bjarmann Simonsen for å fortelle om regjeringens nordområdesatsing, nærmere bestemt hva det vil si på Helgeland. Moddi vil sy sammen dagene og sørge for at publikum også får med seg musikkopplevelser på nordnorsk vis.

Meld deg på her

Drivkraft Helgeland-konferansen 2017 – Fru Haugans hotell

Digitalt utenforskap – om å henge med…

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Høy sysselsetting og inkluderende arbeidsliv står høyt på den politiske dagsorden i Norge. Utenforskap har sålagt handlet om å redusere frafallet fra videregående skoler, inkludere innvandrere og funksjonshemmede og øke den faktiske pensjonsalderen. Nå vokser det imidlertid fram en ny årsak til utenforskap – digitaliseringen. Ikke alle vil klare å henge med i den stadig større digitaliseringen av samfunnet vårt og arbeidsplassene våre.

Digitale tjenester blir mer og mer vanlige i alle deler av samfunnet, vårt og med smarttelefoner og nettbrett kan vi ta disse tjenestene med oss overalt. Vi kan bruke telefonen til å måle pulsen, til å betale regninger, til å bestille klær og levere skattemeldingen. Vi bruker telefonen eller nettbrettet til å holde kontakt med venner og til å gjøre avtaler. Venner og kollegaer som ikke er på Facebook eller Snapchat blir fort litt «uttafor».

Banker, butikker, offentlige etater og transportmidler blir mer og mer selvbetjente. Du scanner og betaler varer i butikken uten at noen ekspederer deg, og du ordner deg selv på flyplassen eller i banken uten å treffe en kundebehandler. Det er nå foreslått at det fra 2025 kun skal være mulig med digital kommunikasjon med offentlige etater. Det finnes apper eller digitale løsninger for snart alle behov i samfunnet.

I årene som kommer vil vi bli enda mer omgitt av ulike typer sensorer som kommuniserer med oss og hverandre over internett. Sensorer i kjøleskapet vil kunne lage automatiske handlelister som sendes til butikken. Sensorer i bilen vil fortelle forsikringsselskapet om din kjøreatferd, og sensorer i sengen og toalettet vil fortelle legen din at du trenger medisin.

Vi trenger med disse selvbetjente løsningene, appene og digitale tjenestene større og bredere digital kompetanse for hver uke som går. Uten denne kompetansen klarer vi ikke å bevege oss rundt i det offentlige rom ei heller kommunisere med banker, bedrifter og offentlige institusjoner. Digitalt utenforskap handler om det å ikke beherske denne kompetansen.

Digitalt utenforskap vil vi også finne i arbeidslivet. De fleste arbeidsplasser vil få digitale medarbeidere; roboter som tar over arbeidsoppgaver som tidligere ble gjort av mennesker. At maskiner overtar arbeidsoppgaver er jo ikke noe nytt. Det begynte allerede i den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet. Det som er nytt nå er at maskinene blir både selvlærende og intelligente og kan overta stadig flere og mer kompliserte arbeidsoperasjoner.

Framover nå skjer det noe med kjernejobben, ikke bare for ufaglærte, men også for høyt utdannede. Ingeniøren vil oppleve at simuleringsverktøy erstatter hennes jobb, juristen vil erfare at en robot kan sammenligne dommer både raskere og bedre en han, og økonomen vil se at en maskin kan gi bedre investeringsråd til kunden enn hun selv.

Det nytter ikke lengre å sette sin lit til en utdannelse som ligger flere år tilbake. Det er et godt utgangspunkt, men utdanning må framover kombineres med stadig mer praktisk opplæring. Fornyelse og læring vil bli en del av både arbeidsdagen og selve arbeidsoppgavene.

Men digital kompetanse handler mye mer enn opplæring på arbeidsplassen eller «nettkurs» på kveldstid. Digital kompetanse handler om å melde seg på den digitale delen av samfunnet vårt hver dag, hele dagen og hele uken. Det handler om mengdetrening og nysgjerrighet, og ikke minst handler det om å ville og tørre å få det til.

Jeg tror det er nettopp mengdetrening og motivasjon som skal til for å forebygge digitalt utenforskap. Trene, tørre, trykke, få det til og være nysgjerrig på alt det nye. Det farligste er å stille seg med armene i kors og være mot digitalisering – da er det kun snakk om kort tid før du er utenfor.

For vi må tørre og ville få dette til. I nær framtid må vi samarbeide tettere og tettere med maskinene og inngå i et arbeidsfellesskap hvor maskinene skal gjøre det de er best til og vi mennesker må gjøre det vi er best til. Hva er det da vi mennesker er så mye bedre til enn maskinene?

InFutura har forsket på dette og kommet fram til fire kompetanseområder hvor vi mennesker kan slå maskinene. Vi mennesker er mer kreative enn maskinene, vi er mer informasjonskyndige, vi har evnen til å fordype oss i kunnskap og sist, men ikke minst, har menneskene en sosial kompetanse som en maskin aldri vil kunne oppnå.

Så det er håp, dere, håp for at det vil være en arbeidsplass også til oss mennesker. Heldigvis er det fortsatt sånn at folk liker folk og at relasjoner mellom mennesker ikke går av moten tross all digitaliseringen. Heldigvis er det fortsatt sånn at de som får til det digitale kan hjelpe dem som ikke får det til. Heldigvis er det fortsatt mennesker som vil være de beste til å utføre ledelse, omsorgsoppgaver, opplæring, veiledning og trøst. Heldigvis er det fortsatt mennesker du møter hos legen, i barnehagen, på skolen og i lokalbanken.

Hva ønsker du deg av din leder?

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

«Synes du at du har en topp jobb, om det bare ikke var for sjefen?» Dette er den første setningen i en artikkel med overskriften «omsorgsfull leder mer lønnsomt enn kontrollfrik». Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i et foredraget «Den beste form for ledelse» holdt av professor Øyvind Martinsen på BI. I artikkelen tar journalist Anne Lise Stranden for seg hvordan moderne medarbeidere ønsker å bli ledet. Det er mye spennende her som jeg ønsker å dele videre og reflektere over.

I de aller fleste stillingsannonser står det at styret ønsker seg en leder som er «resultatorientert og målrettet», men er dette den mest effektive styringsformen for bedriften i 2017?

At de ansattes trivsel og motivasjon påvirker bedriftens lønnsomhet er vel dokumentert gjennom mange studier. Hva som er den beste formen for ledelse for å oppnå dette har imidlertid blitt diskutert i ett århundre. Den moderne medarbeideren vil ledes annerledes enn medarbeideren anno 1970 ; god ledelse avhenger av den tiden vi lever i.

Hva kjennetegner så vår tid? Vi er nå midt i en periode med sterke endringer. Digitalisering, automatisering, globalisering og effektivisering er uttrykk som er en del av alle bedrifters hverdag og handlingsplaner. Rutinepregede arbeidsoppgaver blir overlatt til roboter, arbeidsprosessene som gjøres av mennesker skal «slankes», det skal tenkes smartere og alle oppgaver som skal gjøres bak det kunden ser må være effektive. Bedriftene reduserer antall ansatte og medarbeiderne som er igjen må endre sin måte å jobbe på.

Midt oppi dette er konkurransen om kundene hard og kundens forventninger er kjempehøye. Kundenes forventninger smittes over fra bransje til bransje. Dersom kunden har hatt en super kundeopplevelse da han var på en Appelstore i London, forventer han samme opplevelse neste gang han komme inn i den lokale banken. Det å levere den beste kundeopplevelsen er derfor også viktigere enn noen gang.

Både kravet til raske endringer, større grad av selvledelse, effektivitet i arbeidet og kravet til å leverer gode kundeopplevelser er en del av de ansattes hverdag i 2017; da vil også en annen type ledelse være mer effektivt for å oppnå trivsel, motivasjon og dermed lønnsomhet i 2017 enn i 1970.

Tidligere tiders «høye mørke leder» som styrte bedriften med stoppeklokke, produksjonskrav og resultatoppnåelse vil ofte være på kollisjonskurs med den moderne ansatte, hevder professor Martinsen. Han kaller slik ledelse for «hopp-så-får-du-en-kjeks»- ledelse. Han mener at forskning viser at dagens ansatte ønsker seg noe langt mer enn den rendyrkede prestasjonsbaserte lederstilen for å trives. Og de ansattes trivsel er nøkkelen til bedriftens lønnsomhet ifølge disse studiene.

Dagens ansatte forventer å få brukt sin kompetanse og ha innflytelse på egen arbeidsdag. Ikke minst det siste er særs viktig i forhold til motivasjon. De vil selv finne ut hvordan de best skal løse arbeidsoppgavene sine. For mye måling og kontroll påvirker de ansattes motivasjon negativt.

Studier blandt norske ansatte viser at en tredjedel gir sin nærmeste leder strykkarakter, og 20% av lederne innrømmer at de ikke bruker tid på ledelse. Dette er for meg overraskende høye tall! Det er med andre ord både mye dårlig ledelse og mye mangel på ledelse her på berget.

Hva er så oppskriften på godt lederskap anno 2017? Forskningen professor Martinsen viser til konkluderer med at en leder av i dag må legge hovedvekten på å være «resultatorientert og gjerne med en dæsj visjonær endringsorientering» om han/hun skal vise gode økonomisk resultater. Omsatt til norsk språk betyr dette at det er de lederne som har omtanke for medarbeideren, er vennlige og støttende og legger til rette for medarbeidernes utvikling som gir bedriften best lønnsomhet. Det er videre også ønskelig at lederen inspirerer med en visjon, delegerer myndighet, fokuserer på det som gir jobben mening for medarbeideren, oppfordrer til dyptgripende endringer og sprer optimisme.

Professoren avrunder det hele med et et lite forbehold om at det ikke er sikkert at én oppskrift passer alle bedrifter og alle ledere, men at disse studiene bør gi et godt grunnlag for refleksjon for de aller fleste sjefer.

Det er noe som heter at for mye av og for lite av noe blir like galt, og Ole Brumm sa «ja takk, begge deler». Mye av det Martinsen legger fram som god ledelse anno 2017 er som musikk i mine ører, men jeg kan ikke dy meg for å også mene at standardisering av arbeidsprosesser, koordinering, prioritering, avvikshåndtering, måling, styring og kontroll også i 2017 må være en del av en leders arbeidsoppgaver. Når det er sagt gir artikkelen meget godt grunnlag for og god grunn til refleksjon.

Da jeg gikk på konfirmasjonsundervisning for en god del år siden lærte jeg Den gyldne regel: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Det er fortsatt mye visdom og ledelsesfilosofi i denne setningen. For det er jo dette Martinsens forskning viser: ledere må lede sine ansatte på samme måte som de ønsker å bli ledet selv.

Som ledere forventer vi at våre ansatte skal gi kundene supergode kundeopplevelser; det vil si at kundene skal bli sett, bli tilført verdi og vist omsorg og respekt. Da må vel også medarbeiderne kunne forvente det samme av sine ledere?

Det er mye drivkraft i god ledelse. Lønnsomhet og drivkraft må kjennetegne bedriftene på Helgeland om vi bli en enda sterkere region. God ledelse er rett og slett en drivkraft for Helgeland.

Mål og mening

 
Hanne J. Nordgaard , Adm.dir. i Helgeland Sparebank

Ja, så sitter vi her da. Godt nede i godstolen. Julebordene er over, julemiddagene er det bare rester igjen av og foran oss ligger nyttårsfeiringen. Vi er mette, fulle av julefred og skuldrene er senket. Mashlows behovspyramide er fylt opp helt til pipa; Null stress, masse mat og en selvrealiserende hverdag som er langt unna.

I en slik tilstand av fullkommen tilfredshet er det lett å lage seg mål og forsetter. Nyttårsforsetter. Alt virker enkelt når det er sånn på avstand fra der du sitter i godstolen med fjernkontrollen i den ene hånda og pakken med dadler i den andre. 1. januar er attpåtil på en mandag i år. Kjempe enkelt å starte med ett nytt å bedre liv da!

Trene mer, spise mindre, bruke mindre tid på mobilen, slutte med ett eller annet usunt eller begynne med ett eller annet bra  – lista over hva vi bestemmer oss for å gjøre fra og med 1. januar er lang. Men hvordan skal vi klare å nå målene og holde forsettene?

At det er vanskelig å holde nyttårsforsettene er noe alle vet. Det er kul på veggene på treningssentrene i januar, men mer glissent i februar. Slankekurene annonseres det for i alle kanaler fra første uka i januar, men kakeoppskriftene er på plass til fastelaven. Hvorfor er det så vanskelig å holde fast på målene?

Endring av livsstil og vaner ER vanskelig. Det tar noen slitsomme uker og måneder i standhaftig målbevissthet før du lykkes. Så med på veien mot nyttårsaften tenker jeg å dele med deg tre av de rådene jeg har plukket opp for å ha mål og mening med nyttårsforsettene.

Råd nummer 1 er at målene må være realistiske og relativt oppnåelige. Det må være mulig å nå målet, men det må ikke være gjort på en uke. Det må ligge en viss motivasjon i målet; noe å strekke seg etter. Dersom målet er virkelig hårete, anbefales det å dele det opp i delmål sånn at du kjenner at du er på rett vei. Lag deg selv noen milepæler eller delmål underveis.

Råd 2 er å fortelle noen/alle om målet ditt. Da forplikter det mye mer. Du vet at familien, vennene og/eller kollegaene følger deg opp på det. Du må ha gode grunner for å gi deg eller la være. Menneskene er sosiale individer og gruppedynamikk fungerer derfor når det kommer til å yte ett lite press på andres gjennomføring.

Ett 3. råd er pisk og/eller gulrot. Det varierer fra person til person hva som fungerer best. For noen er ett strikk rundt håndleddet god «pisk». Hver gang du gjør det du ikke skulle eller går tilbake til gammel vane så gir du deg selv en smekk med strikken. Banalt og primitivt, men det virker. For andre er belønningen en sterkere motivasjon. Om du holder ut med mager kost hele uka, så venter en deilig middag på fredag.

Rådene over fungerer ikke bare på nyttårsforsetter. De fungerer akkurat like godt i arbeidslivet. Det gir mening å jobbe mot et definert mål; spesielt mot mål som har mening. Januar er i mange bedrifter tiden for målsamtaler og utviklingssamtaler og tiden for at årsbudsjettene for salg og/eller produksjon skal brytes ned på medarbeidere, avdelinger, uker og måneder.

Akkurat som nyttårsforsettene må målene i arbeidslivet ha mening. Målene må være en av grunnene til at vi står opp om morgenen og går på jobb. Målene må vise vei. Målene må være motiverende, realistiske og forpliktene, og det må vanke en belønning når du når dem.

I arbeidslivet viser studier at medarbeidere som opplever selvbestemmelse, som trives og har et godt arbeidsmiljø i stor grad når målene sine selv om de er krevende. Derfor har også bedrifter med høy grad av trivsel hos de ansatte, gjennomgående bedre lønnsomhet enn bedrifter som kan vise til det motsatte.

Når det kommer til mål og mening påhviler det ledere ett stort ansvar. Ledere må lage inspirerende visjoner, klare målbilder og gode målprosesser. Ledere må videre følge opp sine medarbeideren sånn at motivasjon, fokus og retning holder seg i løpet av året. Det ligger mye motivasjon og inspirasjon i et godt og målfokusert lederskap.

Da gjenstår det for meg å ønske dere alle lykke til med nyttårsforsetter og med målprosesser for 2018.

Ha et godt, meningsfylt og målfokusert 2018, alle sammen!