Lokal miljøstol vekker internasjonal oppsikt

administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.
TRENGER SAMARBEID: – Skal Helgeland ta seg opp til nye høyder, er vi nødt til å få til et langt bedre samarbeid på tvers av kommunale og bransjemessige grenser, mener Svein-Erik Hjerpbakk.

Over natta ble Hemnes-bedriften nedringt av potensielle kunder fra hele verden. Årsak? En re-designet miljøversjon av en ikonisk plaststol hvor stolskallet er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall fra fiskeanlegg på Helgelandskysten.

– Vi ble tatt fullstendig på senga. Frem til da hadde vi jo proffmarkedet i Norge, Sverige og Danmark som vår kundegruppe. Vi hadde ikke en gang en engelsk versjon av hjemmesiden, sier administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.

Historisk bedrift

Men først, noen korte fakta om bedriften:

NCP ble grunnlagt i 1932 i Oslo under navnet Romo fabrikker. I 1973 skiftet de navn til Nordic Products. I 1989 ble bedriften kjøpt av et kommunalt næringsselskap og flyttet til Hemnesberget. I 1991 overtok sju ansatte bedriften og i 1995 ble Nordic Comfort Products stiftet.

I dag er NCP en leverandør til det offentlige markedet i Norge, Sverige og Danmark. Hovedfokus har vært stoler og bord til blant annet skoler, kontor, hotell, kantine, kafé og forsamlingshus. 85 prosent av salget skjer i Norge.

Bedriften har 21 ansatte og en omsetning i 2018 på 50 millioner kroner.

Ikonisk revolusjon

Men, tilbake til revolusjonen. Den tok utgangspunkt i den klassiske stolen R45/R48, designet av Bendt Winge i 1970. Suksessen kom umiddelbart og i løpet av de fem første årene ble det produsert 500.000 eksemplarer.

NCP Snøhetta
SUKSESS OVER NATTEN: Da arkitektene hos Snøhetta redesignet den ikoniske stolen R-48 og kom opp med S-1500, ble plutselig en hel verden interessert i å kjøpe stolene hvor stolskallet er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall fra fiskeanlegg på Helgelandskysten.

Hittil er det produsert seks millioner stoler og det er fortsatt stor etterspørsel etter den helnorske stolen som skapes på Hemnesberget.

Så fikk NCP idéen om å lage en ny versjon av stolen. De tok kontakt med arkitektene i Snøhetta, og de tente øyeblikkelig på idéen.

– De satt seg ned for rett og slett å finne DNA’et til R48, for så å integrere dette i den nye stolen, sier Hjerpbakk.

Og prosessen gikk fort, fra start til slutt tok det kun 11,5 måneder. Navnet ble S-1500. S’en står for Snøhetta, 1.500 er antallet gram med resirkulert plastavfall i hver stol.

Beat stol
UNGE TALENTER: NCP legger stor vekt på å samarbeide med gode fagfolk. Stolen ”Beat” er skapt av de to unge designerne Stian Brinch Skaara og Bastian Juul.

Total bærekraft

 løpet av 2020 skal alle plastprodukter fra NCP bestå av 100 prosent resirkulert materiale.

Nøkkelen til suksess er en småskala serieproduksjon der skreddersøm og kundetilpasning er viktige elementer. Fullrobotisering er komplisert og ikke lønnsomt med dagens teknologi og volum.

– Men det vi ser er at tilrettelegging og delautomatisering er svært viktig for utvikling og effektivisering av produksjonen, sier Hjerpbakk.

Han vil også få rose innsatsen til Kunnskapsparken Helgeland som har bistått bedriften med blant annet faglig nettverk og utforming av søknader.

Må snakke sammen

S1500-suksessen er et godt eksempel på hva lokal innovasjon kan føre til. Hva skal så til for at Helgeland som region skal lykkes på en tilsvarende måte?

– Vi må bli langt flinkere til å snakke sammen på tvers av kommunale og bransjemessige grenser, mener Hjerpbakk.

Han er av den oppfatningen at det finnes så mye tung og variert kunnskap og kompetanse i regionen at alt ligger til rette for en god vekst, ikke minst med en felles satsning på sirkulær økonomi og bærekraft basert på lokale råvarer og lokal kompetanse.

administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.
EN BÆREKRAFTIG FREMTID: – Når vi både kan håndtere plastavfall fra fiskeindustrien og samtidig bruke dette til å skape bærekraftige produkter, så føler vi virkelig at vi har lykkes, sier administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.

– Historisk samarbeid kan skape et sterkere Helgeland

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
– SAMMEN ER VI STERKE: – Helgeland og Namdalen har alt å tjene på å starte et offensivt samarbeid hvor målsettingen er å koble næringslivet tettere opp mot de tunge utdanningsinstitusjonene, sier prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan.

– Det er på de små plassene at du finner de store vinnerne. Nå bør Helgeland og Namdal gå sammen om en felles fremtid.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. En av foredragsholderne var prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan – og han sparte ikke på kruttet. Med åtte år på Stortinget og åtte år som fylkesmann, kjenner han de politiske prosessene bedre enn de fleste.


Har mye felles

Namdalen har 40.000 innbyggere, mens Helgeland har i underkant av 80.000 innbyggere, og Ryan er ikke i tvil om at Namdalen og Helgeland har mye felles:

– Namdalen lever i skyggen av Trondheim og Helgeland har samme problemet med Bodø. Regionene havner i en næringspolitisk blindsone, sier Ryan

Helgeland
SPREDT BOSETTING: Både Helgeland og Namdalen er preget av små bedrifter og spredt bosetting. Men potensialet for økt verdiskaping er enormt.

Et 10-årig program

Derfor lanserer han nå et veldig konkret forslag som skal fungere som en slags fødselshjelper med tanke på å skape nye og spennende arbeidsplasser:

– Vi bør etablere et 10-årig program for Helgeland og Namdalen hvor vi ser på hvordan vi kan koble det lokale næringslivet opp mot tunge utdanningsmiljøer, som blant annet NTNU.

Både Helgeland og Namdalen har et sterkt innslag av små bedrifter som består av én og to ansatte. Disse trenger innspill og faglig påfyll for å kunne utvikle seg videre.

Må snakke sammen

I første omgang ser Ryan for seg at de to regionrådene setter seg ned og snakker sammen. Så er han ikke i tvil om at det er fullt mulig å få et slik program delvis finansiert over statsbudsjettet.

– Det er på høy tid at vi skyter frem brystkasse og viser at vi eksistere. De store byene har fått enorme midler til utvikling, nå er det distriktene som må fortelle at vi også vil være med.

Ryan ser for seg at det kanskje kan være best å ha et startfokus på Sør-Helgeland, som er den regionen som er mest lik Namdalen. Byer som Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund står overfor de samme utfordringene.

Måtte klare seg selv

Og det er her vi kommer tilbake til Ryans innledningspoeng, i kraft av ordet marginalitet. Som brukes som en forklaring på hvorfor det dukker opp så mange gullmedalje- og litteraturprisvinnere fra bittesmå steder rundt om i Norge.

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
SMÅTT ER RÅTT: – Det er på ingen måte en bakdel å komme fra en liten plass. Vi ser gang på gang at det er folk derfra som utfører de store bragdene, sier Inge Ryan.

– Dette er folk som er vokst opp med få ressurser. De ble tidlig vant til å klare seg selv og skulle det skje noe, ja så måtte de skape det på egenhånd. Det er klart at en slik oppvekst former mentaliteten og vinnerviljen, mener Ryan.

Strategi helt avgjørende

Som også er helt klar på hva som er viktig når det som blir definert som ”utkant-Norge” skal ta opp kampen mot store sentra.

– Strategi! Vi er nødt til å vite hva som foregår, hva som ligger i løypa. Det er for sent å gå i fakkeltog når sykehuset er vedtatt nedlagt, eller universitet skal svekkes.

I arbeidet med å skape nye Namsos, en sammenslåing av trønderrock-byen, Fosnes og Namdalseid, var Ryan tidlig ute med å sikre seg en egen kommunalsjef for strategi og utvikling.

– Vi går detaljert til verks og har kartlagt hvilke 11 stortingsrepresentanter som det er verdt for oss å jobbe opp mot. Det samme har vi gjort med departementene og folkene der. Dermed kan vi legge opp en målrettet og langsiktig arbeidsplan, sier Inge Ryan.

– Hvis du ikke dør av det – så prøv det!

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
100 PROSENT ENGASJERT: Solfrid Flateby ga 110 prosent under sitt foredrag på Drivkraftkonferansen 2019. – Hvis vi har fokus på det vi kan gjøre noe med, har vi allerede tatt et sjumilssteg.

Vil du sikre deg at bedriften eller kommunen din finner den optimale medarbeideren? Da må du sørge for rett rekruttering.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. Foredragsholder Solfrid Flateby ga masse inspirasjon om hva som skal til for å rekruttere. Helgeland er for mange en godt bevart hemmelighet. Det må vi endre!

Garvet leder

– Når andre slapper av med Netflix, koser jeg med stillingsannonser. For der er det mye god – og ufrivillig humor.

Uttalelsen kommer fra Solfrid Flateby (44). Hun har vært HR-og kommunikasjonsdirektør for kjente selskap som Coca-Cola, Reitangruppen og Bavaria Nordic (BMW, MINI og Porsche). Under Drivkraftkonferansen 2019 la hun frem sin analyse av hvordan du skaffer gode folk og skaper et godt arbeidsmiljø.

– Det gir liksom ingen mening å søke etter positive folk. Jeg mener, hvem oppfatter seg selv som negativ? En slik utlysning bommer på alle målgrupper, understreket Flateby.

– Hva er gulerota?

Som slo fast at det grunnleggende utgangspunktet må være å ha fokus på det du kan gjøre noe med. Og hvordan slår det ut innen rekruttering?

– Hva er gulerota? Hva selger vi? Nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder å tenke på jobb på fritiden. Alt ligger med andre ord til rette for en gode arbeidsplasser.

I følge Flateby må ledere sørge for at medarbeiderne føler seg verdifulle. Hva er det som driver de vi jakter på?
– Du må ha det bra for å gjøre det bra. I tillegg handler det også om helheten, at folk har et fullverdig liv hvor det som skjer på fritiden også oppleves som meningsfylt.

– Vær ditt beste

Så er det viktig at vi alle går foran som et eksempel. At vi hele tiden prøver å være den beste utgaven av oss selv. For negativitet sprer seg fort. Flateby brukte eksempelet på den nyansatte i Reitan-gruppen som ble totalt fascinert av at de fikk fersk frukt to ganger i uken.

– Men hva ble reaksjonen fra den litt eldre medarbeideren som sto ved siden av vedkommende: – Jo, men det er sjelden pærer på fatet.

Med andre ord, det er alltid mulig å finne noe som skurrer. Så er det opp til deg selv å finne ut om du vil være han som blir glad fordi arbeidsgiveren spanderer gratis frukt eller han som blir sur fordi det mangler pærer.

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
TYDELIGE LEDERE: – Som leder er det din plikt å sørge for at medarbeiderne har det bra, at de føler seg verdifulle og blir sett. Da får du også medarbeidere som skaper verdier, sier Solfrid Flateby.

Ta flere sjanser

Da Flateby, som jobbet som lærer, fikk tilbud om å begynne i dagligvarebransjen, ble hun i tvil. Og ringe sin mor. Som hadde følgende analyse: – Hvis du ikke dør av det, så prøv det!

– Vi må alle våge å satse litt mer, engasjere oss, ta noen sjanser. Ta VIPPS, de er Norges største, digitale betalingsplattform. Og er kun fem år gamle. Ting skjer fort!

Flateby brukte sin bestefar som eksempel på hvordan hun har tilnærmet seg livet. For han hadde følgende motto: – Hvis du våkner om morgenen, så er det en bra dag.

Sluttpoenget var følgende:
– Hvis du har det bra, eller føler deg glad, så fortell det til trynet ditt!

Hvilket var Flatebys innstendige oppfordring om at vi alle må komme litt mer ut av skallet, vise følelser og spre lys i nærmiljøet.

Historisk enighet på Helgeland

Geir Arne Glad og Morten Hofstad
Redaktørene på helgeland, Geir Arne Glad i Helgelendingen og Morten Hofstad i Helgelands Blad, samarbeider der de kan og konkurrerer der de må.

To redaktører på Helgeland som konkurrerer hver dag, men samarbeider også:
– Både vi redaktører og Helgeland samarbeider der vi kan, og konkurrerer der vi må, sier de – og viser til en historisk enighet på Helgeland i sommer.

Lokalbanken gjør seg klar for Drivkraftkonferansen 2019, og har i den anledning samlet to viktige samfunnsaktører. Med et godt tastatur formidler de nyheter og meninger til oss helgelendinger. I dag snakker de om samarbeid på Helgeland:

– Det er ikke sant at vi bare krangler her på Helgeland. Vi har noen tunge saker der det er motstridende interesser, og det skulle bare mangle at avisene ikke trekker fram folks synspunkter og stimulerer til debatt, sier redaktør i Helgelendingen, Geir Arne Glad.

Et samlet Helgeland

Redaktør i Helgelands Blad, Morten Hofstad, trekker fram det han kaller en historisk hendelse i nyere tid som eksempel på at Helgeland kan stå sammen i viktige saker for regionen. 

– Hele Helgeland står samlet i kampen for utdanningstilbud på Helgeland, og det jobbes systematisk og strategisk for å sikre sykepleierutdanning i Sandnessjøen og lærerutdanning på Nesna. 48 timer etter styrevedtaket om nedleggelse, lå det forslag til løsning for sykepleierutdanningen fra Helgelandssykehuset.

Dessuten trekker han fram alt det næringslivet samarbeider om hver eneste dag, som i høyeste grad er samarbeid, men som vi kanskje ikke tenker over: 

– Det er i stor grad kapital fra Mo i Rana, og verkstedindustrien i Rana som har bidratt til utvikling utenfor kysten i Sandnessjøen. Nå ser vi også at bedrifter fra Mosjøen bidrar godt. Det finnes mange gode eksempler på at det fungerer utmerket i næringslivet, men vi kan vel være enige om at det ikke fungerer like godt i politikken, spør Hofstad retorisk.

Redaktørene vil ikke være med på at de ikke bidrar til å fortelle de gode historiene om Helgeland. De viser til to av sine produkt som de har gode erfaringer med, #Helgeland og Havpuls, som begge forteller gode historier om Helgeland og om næringslivet på Helgeland. Disse distribueres også utenfor Helgeland.

Bjørn-Tore Brønlund
– Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland, spør ordstyrer for samtalen og direktør for bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.

Felles visjon

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn–Tore Brønlund styrte samtalen mellom redaktørene, og var spent på om avisene selv var i stand til å samarbeide: Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland.

– Helgelendingen har vært og er åpen for samarbeid mellom avisene på Helgeland. Vi har gode tradisjoner for dette, særlig mellom Helgelendingen og Rana Blad, og mellom Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis. Så har vi realisert fellesprosjekter som #Helgeland. For vår del er vi åpen for å fortsette samarbeidet om dette produktet og vurdere andre prosjekter, sier Glad. Han tilføyer at det er viktig å konkurrere der vi skal konkurrere.

– Men konkurranse gjør oss bedre, sier Hofstad. Det er ikke tull at konkurranse skjerper oss.

Redaktørene er opptatt av vekst, og hva som skal til for at vi lykkes med å tiltrekke oss folk. En felles visjon mangler for å lykkes med rekruttering, mener Geir Arne Glad. Mens Morten Hofstad er krystallklar når det gjelder hva som skal til for å få vekst, utvikling og tiltrekke oss mennesker og kapital: Jobbskaping. Dette er et av temaene som Drivkraftkonferansen tar opp: Vil digitaliseringen bidra til færre eller kanskje flere arbeidsplasser – hva er det vi må gjøre for å utnytte digitaliseringen til vår fordel?


Vil du vite mer om hvordan vi kan utnytte digitaliseringen til å skape nye jobber og hvordan andre regioner jobber sammen for å bli bedre på rekruttering? Da bør du melde deg på Drivkraftkonferansen:

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Enig om å være uenig om noe – og enig om bedre rekruttering

Ole Kolstad, Hanne Nordgaard og Espen Isaksen
Adm. dir. Hanne Nordgaard er ordstyrer når Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap og Espen Isaksen i Mosjøen og omegn Næringsselskap møttes for å diskutere samarbeid på Helgeland.

Næringssjefene i de største byene på Helgeland er enige om å være uenige i noen saker. De er også enige om at de samarbeider bra, men at potensialet er større for bedre samarbeid: Regionen har noen naturgitte fortrinn som burde kommuniseres samlet og tydeligere for å gjøre hele Helgeland attraktiv for næringsliv og nye innbyggere.

Rekruttering er ett av temaene på Drivkraftkonferansen i Sandnessjøen 29. og 30. august og Hele Helgeland er et av mange prosjekter som Mosjøen og omegn Næringsselskap (MON) og Ole Kolstad i Rana Utviklingsselskap (RU) samarbeider om. 

– Vi samarbeider mer enn det virker som, mener Daglig leder i MON, Espen Isaksen og trekker fram AEC Green, Grunderuka Helgeland og Hele Helgeland som prosjekter det samarbeides godt om.

Han mener at nyhetsbildet dessverre ofte domineres av konfliktene, men legger til at Rana ikke alltid er sitt ansvar bevisst som storebror, og ikke tenker helhetlig overfor hele regionen.

– Rana har mest ressurser, kompetanse og er desidert størst og bør ta et ansvar for resten av Helgeland, men det gjør de ikke i dag, sier Isaksen.

Enige om å være uenige

Ole Kolstad i RU svarer på utfordringen og er enig i at Mo i Rana er storebror i form av størrelse.
–Tillit er noe du får og som du må gjøre deg fortjent til, min ambisjonen er at vi skal samarbeide godt med våre naboer og således være en god storebror som Isaksen etterlyser. Om vi ikke oppleves som gode nok, så skal vi se nærmere på hvordan vi kan bli nettopp det. Det er enkelte store saker som dominerer nyhetsbildet og da med negativt fortegn om hverandre. Jeg har stor respekt for at Mosjøen og Sandnessjøen ønsker lokalsykehus i sine kommuner, på samme måte som jeg tror de andre byene på Helgeland har respekt for at Rana sine innbyggere ønsker det samme. Men generelt tror jeg at helgelendingene er lite interessert i kretsmesterskap. Det er den globale arenaen vi må være på, det er jo der vi virkelig konkurrerer med resten av verden, med våre produkter innen industri og sjømat, som er helt i verdensklasse sier Kolstad.

–Vi er enig om at vi er uenig om noen saker. De kan vi legge bort – og det gjør vi, mener Isaksen. Ja, repliserer Kolstad, som minner om at politikere sentralt som legger merke til lokal uenighet, raskt prioriterer andre saker andre steder i landet.

Heier hverandre fram

– Når vi ikke konkurrerer, må vi støtte hverandres satsinger. For eks må vi heie fram våpenregisteret og andre statlige kompetansejobber til Mosjøen. Og vise versa. Vi jobber nå mye med en gigantisk satsing på å få bygd Norges første batterifabrikk. Den vil bli en regional satsing, med muligheter på tvers av bransjer og kommunegrenser fortsetter Kolstad

Kolstad skryter av Vefsn, spesielt innen reiseliv – her har det vært en fantastisk god giv de siste årene og det er lærerikt og inspirerende, og vi har selv nettopp ansatt en ny medarbeider som skal jobbe innen reiseliv, som vi vil skal være viktig for hele Helgeland, sier Kolstad.
–Vi regnes ikke som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion ut fra SSB sine kriterier nå, men det er en sak vi kunne jobbet mer med; å bli mer attraktiv som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, sier Isaksen.

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019

Meld deg på Drivkraftkonferansen, så får du blant annet høre innlegg om hvordan andre regionen har samarbeidet om rekruttering, og hvordan det nystartede Hele Helgeland skal jobbe framover.

 

 

Winter Wonderland

Det er blitt meg fortalt, og jeg har selv erfart, at skisporene på nordre Helgeland alltid går rett fram – uavhengig av om det er oppoverbakke eller nedoverbakke. Svinger og omveier er det lite av; her finner man korteste og mest effektive vei til målet. Dette er en god metafor på drivkraften, farten og retningen i folk og næringsliv.

Foto: Petter Rønningsen

Helgeland slutter aldri å fascinere meg! Fascinasjonen går på menneskene, friluftsmulighetene, det mangfoldige næringslivet OG viljen til å lykkes. Det er en iboende drivkraft i folkene og næringslivet på Helgeland; det er en vilje til å inkludere og løfte sammen. Denne drivkraften har potensiale til å bli enda sterkere.

En viktig ingrediens for mer drivkraft er mer samarbeid. Ønske om å lykkes sammen, inkludere mer enn å konkurrere, hjelpe mer enn å hevde seg selv. Ved å heie frem hverandre, heie på idéskaperne og på helgelandspatriotene vil vi klare å få enda større fart på næringsliv, på jobbskaping og på befolkningsutvikling. Samarbeid er det viktigste tema også på årets Drivkraftkonferanse som arrangeres av Helgeland Sparebank i samarbeid med de interkommunale regionrådene.

Hanne J. Nordgaard – adm.dir. Helgeland Sparebank

Bølgen av kommunesammenslåinger traff ikke Helgeland i denne omgangen, men det er heller ikke av vesentlig betydning. Det viktigste er det gode samarbeidet mellom kommunene via regionrådene og over kommunegrensene. Samarbeidet mellom Nesna og Rana kommune er et godt eksempel. Det er også det utstrakte samarbeidet mellom HALD-kommunene (Herøy. Alstahaug, Leirfjord og Dønna). Når vi får både kommunene og næringslivet til å spille sammen utvikler vi et større og mer mobilt arbeidsmarked som tiltrekker seg nye arbeidstakere. Og nye arbeidstakere er et viktig mål.

For en av våre største utfordringer er befolkningsutviklingen på Helgeland. Folketallet har de siste 12 mnd. (pr 4. kvartal 2018) gått ned 0,2 %; bare Rana har positiv vekst med 0,3%. Vi har meget lav arbeidsledighet og trenger sårt at flere velger å flytte hit og færre flytter herfra. Spennende arbeidsplasser og et mangfoldig næringsliv er viktige faktorer for å få vekst.

Helgeland er nasjonalt ledende på metallproduksjon og lakseproduksjon, og vi har flere store offentlige etater lokalisert på Helgeland; men alle disse næringene automatiserer sin produksjon og trenger mindre arbeidskraft. En næring som er i kraftig vekst på Helgeland er reiseliv. Reiselivsnæringen er viktig i dag, og den er en viktig vekstnæring for Helgeland i fremtiden. Reiselivsnæringen er også en av de som er kommet lengst på samarbeid på kryss og tvers av Helgeland.

Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv; god service og tilrettelegging for de som vil besøke oss krever menneskelig arbeidskraft – både i byene og ute i distriktene. Reiselivsnæringen tiltrekker seg mennesker som ønsker å leve av og med det vi har så utrolig mye av; høyfjell, elver, fossestryk, vidder og fjorder. Ett eksempel på dette er det unge paret som nå flytter til Grane kommune for å utvikle mulighetene for å leve av rafting i elvene der.

Vi har foreløpig på Helgeland ikke tatt ut det fulle potensialet innen reiseliv. Dette har blant annet med infrastruktur å gjøre. Det har historisk vært for lite overnattingstilbud, dårlig informasjon om mulighetene, dårlig infrastruktur i form av veier, ferger, bruer og tuneller og mangel på storflyplass. Det aller meste av dette er nå i orden eller i ferd med å komme på plass. Vi vil i årene som kommer se en sterk økning i antall turister som kommer til Helgeland. Allerede i 2017 passerte Helgeland Lofoten i antall hotellovernattinger. Min hypotese er at Helgeland vil bli det nye Lofoten.

Foto: Petter Rønningsen

For å få til dette må vintersatsing innen reiselivsnæringen på Helgeland på plass. Dette vil gi flere av reiselivsbedriftene helårsdrift, noe som igjen vil bidra til økt lønnsomhet og mer robuste bedrifter. Videre må aktivitetstilbudet forsterkes slik at vinterturistene har noe å gjøre; gode eksempel på at vi allerede er i gang er alle milene med skiløyper og slalåmbakker som kommunene og idrettslagene og andre frivillige kjører opp og tråkker. Naturlige Helgeland arrangerer hundespann-turer og topptur-kurs, samt Den Norske Turistforening med sine ivrige lokallag både Rana, Hemnes og Vefsn som arrangerer turer i vinterfjellene av alle mulig slag. Helgeland er et Winter Wonderland med utrolige muligheter både for tilreisende og for oss som bor her!

Som all annen næringsutvikling må også utviklingen av reiselivet gjøres på en bærekraftig måte. Vi må i takt med økningen i antall tilreisende ha blikket på de lokale utfordringene og sørge for god besøksforvaltning. Drivkraften for vekst må også være en drivkraft for bærekraft og samfunnsutvikling.

Vi har mye å være stolt av på Helgeland. Men vi har også mye vi kan bli bedre på. Vi har mange drivkrefter som kan få enda større betydning enn hva de har i dag: For vi trenger et løft for å tiltrekke oss gamle og nye helgelendinger og sikre vekst i regionen. Dette samfunnsoppdraget tar Lokalbanken på alvor og sier at vi skal være en drivkraft for samarbeid, kunnskap og vekst: Dette vil vi gjøre gjennom Drivkraftkonferansen, Drivkraftmagasinet og stipendet kunnskapsdriveren.

Continue reading «Winter Wonderland»

Næringslivet ønsker å bidra til mer samarbeid

Drivkraftkonferansen ble arrangert for tredje gang 29. og 30. august i Mo i Rana. Men Drivkraft Helgeland er ikke lenger bare en årlig konferanse, men en målsetting om at banken ikke bare skal være en drivkraft for vekst, men også for samarbeid på Helgeland. En undersøkelse blant konferansedeltagerne viser at 64 prosent kan tenke seg å bidra i dette arbeidet.
Hanne J Nordgaard åpnet den 3. Drivkraftkonferansen, og utfordret næringslivet til å gi innspill til hvordan vi skal jobbe videre for å bli enda bedre til å samarbeide, og dermed få bedre vekst.

Drivkraftkonferansen er Helgeland sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse hadde tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi fikk svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse fra kjente personligheter som Silvija Seres, Robert Mood, Jan Sollied Storhaug og Fredrik Gulowsen, med Moddi som underholder og konferansier. 

Ikke bare en konferanse
Lokalbanken vil utvikle Drivkraft Helgeland til å være mer enn en konferanse, og utvikle et konsept som ivaretar målsettingen om å være en drivkraft for både samarbeid og vekst gjennom hele året. Derfor har lokalbanken utfordret næringslivet på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter.

– Vi ser fram til disse bidragene, men noe har vi allerede bestemt: Helgeland Sparebank sponser allerede morgendagens helgelendinger innen kultur, idrett og gir store summer til kunnskap og forskning, men vi ønsker også å dyrke fram unge talenter i arbeidslivet. Vi ønsker å motivere de unge til å gjøre karriere og komme tilbake til Helgeland. Vi vil ikke trekke fram enerne, men motivere flest mulig, forklarer Markeds- og kommunikasjonssjef i Helgeland Sparebank Majken Hauknes.

Allerede i år ble det invitert studenter gratis til Drivkraftkonferansen gjennom studentforeningen på Campus Helgeland. Vi ønsker å bruke studenter og øvrig næringsliv til å få tilbakemeldinger på hvordan lokalbanken kan bidra best mulig.  

Regionrådene, her representert ved Stig Størra og Arne Langset, tok initiativet til at neste års Drivkraftkonferanse og Helgelandskonferansen slås sammen.

Mange vil bidra
Regionrådene på Helgeland åpnet konferansen der de fortalte mange suksesshistorier fra Helgeland, både innenfor politikk og næringsliv. I tillegg tok de utfordringen fra banken på hvordan vi ivaretar vårt samfunnsengasjement best mulig, slik at vi får ønskede effekter. Det mest konkrete forslaget de hadde var å slå sammen Drivkraftkonferansen og Helgelandskonferansen, som er regionrådenes egen konferanse der alle politikere og administrasjon i kommunene samles.

– Det er et godt innspill å samle den viktigste næringskonferansen på Helgeland med den viktigste offentlige konferansen, mener administrerende direktør Hanne Nordgaard. Både dette og andre innspill skal vi jobbe videre med sammen med næringslivet.

Deltagerne gir meget høy score på valg av tema og foredragsholdere, her illustrert med Jan Sollied Storehaug fra Cloudnames.

I en undersøkelse i etterkant av konferansen svarer 64 prosent at de kan tenke seg å bidra i dette arbeidet, mens 36 prosent svarer at det ikke passer på det nåværende tidspunkt. Deltagerne er svært positive til konferansen i sin helhet og så mye som 93 prosent svarer at Helgeland Sparebank bør videreutvikle Drivkraftkonferansen til å bli den viktigste næringskonferansen på Helgeland. 54 prosent er meget fornøyd med årets konferanse og 46 prosent er fornøyd.

Råd, felles prosjekt og felles identitet
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer oss i å finne gode fellesprosjekt.

Publikum fikk æren av å bli nærmere kjent med Nora Konstanse som nylig har mottatt pris fra Helgeland Sparebank og Verket Musikkfestival i deres felles fond «StøtteVerket». Prisen har til hensikt å utvikle musikktalenter og den kreative næringen på Helgeland. Nora Konstanse hadde følgende erkjennelse fra scena: – Tidligere ville jeg svart at jeg var fra Sandnessjøen, men nå ville jeg svart at jeg både er fra Sandnessjøen og Helgeland.

Nora Konstanse har vunnet førstepremie i StøtteVerket fra Verket og Helgeland Sparebank, og fortalte om sin reise i identitet. Der hun tidligere alltid sa hun var fra Sandnessjøen, titulerer hun seg selv nå også som helgelending.

Vår rolle i lokalsamfunnet

Helgeland Sparebank er Helgeland sin egen lokalbank, og det er på Helgeland vi satser – og kun her. Hvert år deler vi ut millioner av kroner fra bankens overskudd til gode prosjekter med samfunnsnyttig verdi for Helgeland. Hvorfor? Fordi vi vil være en drivkraft for vekst på Helgeland, og gjennom vårt samfunnsengasjement ønsker vi å bidra til bolyst, trivsel og økt aktivitet for store og små. På den måten gjør vi livet på Helgeland enda litt bedre.

Helgeland Sparebank etablerte sitt eget Gavefond i 2007, og fondet har siden den gangen vært en del av bankens bidrag til utvikling, optimisme og vekst i bygder og byer på Helgeland. Siden 2007 og frem til august 2018 har banken gitt gaver og gavetilsagn fra Gavefondet på i overkant av 105 millioner kroner til 1 400 ulike formål på Helgeland. Midler som har gått til å skape gode opplevelser, økt aktivitetstilbud i ulik lag og foreninger, utvikling av bygg og anlegg, diverse utstyr, organisasjonsutvikling, kompetansehevende tiltak, mestring og læring, sosial inkludering og mangfold, næringsrettede tiltak og mange andre gode samfunnsformål som er med på å skape trivsel og livsglede på Helgeland.

Som sparebank med både direkte privat eierskap og samfunnseierskap har vi to klare, men ulike formål. Gjennom solid bankdrift skal vi levere konkurransedyktig avkastning til våre egenkapitalbeviseiere, og til våre andre eiere – samfunnet på Helgeland for øvrig eller våre kunder – skal vi være en aktør som bidrar til utviklingen av samfunnsnyttige formål gjennom et solid samfunnsengasjement og aktiv gavepolitikk. Nettopp derfor gir vi tilbake deler av bankens overskudd til samfunnet på Helgeland. Det er her pengene er tjent og det er her de skal komme til nytte.

Se mer om hva du kan søke om gaver til på vår nettside www.hsb.no/samfunnsengasjement/gavefondet

Vil være en større pådriver for samarbeid på Helgeland

–Helgeland Sparebank er i kraft av sin størrelse og vår visjon, en naturlig aktør for å fremme samarbeid på Helgeland. Dette vil vi utvikle i vårt drivkraftkonsept og gjennom den årlige Drivkraftkonferansen, sier administrerende direktør Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på Drivkraftkonferansen her

Med dette budskapet inviterte lokalbanken næringsliv og regionråd til en debatt om hvilke muligheter som ligger i bedre samarbeid, og hvordan Helgeland Sparebank best kan bidra.  

Foran f.v. adm.dir. Hanne J. Nordgaard i Helgeland Sparebank og markedssjef Majken Hauknes, Helgeland Sparebank, Trine Rimer, Rana næringsforening (t.h), Morten Rudi Havnafestivalen (bakover t.h.), Maiken Johansen, festivalsjef Verket, daglig leder Helgeland Regionråd, Stig Sørra. Nestleder Alstahaug næringsforening, Odd Petter Olderskog Leknes (midten bak), Geir Voldsund, bedriftsmarkedssjef i Helgeland Sparebank og Bjørn Larsen, Vefsn næringsforening. Anne Berit Tilrem (foran t.v.), John Arne Warholm, Brønnøy næringsforening, Harald Carlsen, Havnafestivalen. Foto: Jill-Mari Erichsen

Bedre enn sitt rykte
Stig Sørra i Helgeland regionråd minnet om at det er lov å være stolt av seg selv uten å rakke ned på andre, og framhevet at det er mange eksempler på at Helgeland samarbeider godt, for eksempel arbeidet om felles transportplaner. Dessuten poengterte han at saker om sykehus og flyplass uansett ikke bestemmes lokalt. Like fullt er det gjengs oppfatning at de fleste poengene tas på hjemmebane, og at hverdagen krever intens jobbing på de nærmeste sakene, og at det blir for liten tid til å samarbeide og tenke helhetlig.

– Det har aldri vært bedre på Helgeland enn nå, og næringslivet tenker i stadig større grad felles investeringer og drift og ikke minst deling av kunnskap. Men det er viktig at de riktige ressurspersonene møtes og blir kjent, slik at næringsmagi kan oppstå, mener bedriftsmarkedssjef for Mo i Rana Geir Voldsund. Han får støtte fra panelet, som dessuten trekker fram viktigheten av utvikling av gründere. Bjørn Larsen i Mosjøen og omegn næringsforening framhever viktigheten av å møtes og bygge tillit mellom aktørene

–Vi må bli bedre kjent, lære å stole på hverandre og ikke minst være rause, sier Bjørn Larsen, som mener at Drivkraftkonferansen er et bra eksempel på en viktig møteplass.

Råd til banken
Ranaregionen Næringsforening utfordrer Helgeland Sparebank til å være en pådriver for en felles visjon for hele Helgeland, og ønsker seg flere regionale midler til utvikling, samt en tydeligere rolle. Rimer får støtte fra John Arne Warholm i Brønnøysund Næringsforening:

– Det er for mange som sier: Hvis det ikke skjer i vår kommune, melder vi oss ut – dette kan lokalbanken utfordre på. Det finnes for mye motstand, og den motstanden må vi ta livet av.

– Det finnes mange gode kokker, men vi trenger en hovmester, sier Stig Størra i Helgeland Regionråd.

Alstahaug Næringsforening framholdt at det er mange saker som vi skal være uenige om, men at det ikke hindrer å finne gode fellesprosjekt.

Bedret omdømme med festivalene
Verketfestivalen og Havna er eksempler fra næringslivet som samarbeider, men også konkurrerer. Festivalsjefene Maiken Johansen hos Verket og Morten Johansen hos Havna framhevet festivalenes rolle for å bidra til god omdømmebygging av Helgeland. Festivaler som annet næringsliv må være innovative for å overleve.

–Det å være unik er viktig, men en bardisk er en bardisk: Det gir reduserte kostnader å samarbeide om materiell og ressurser, og kanskje skal vi etablere en mer formell samarbeidsarena, spør Maiken Johansen.

Debatten om hvordan vi kan samarbeide bedre fortsetter på Drivkraftkonferansen i Mo i Rana 29. og 30. august. Drivkraftkonferansen er Helgeland Sparebank sin årlige næringskonferanse for å sikre vekst, innovasjon og samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv. Årets konferanse har tittelen: Hvordan skape drivkraft for vekst på Helgeland, der vi søker svar spesielt innen teknologi, kunnskapsutvikling og endringsledelse.

– Det er avgjørende at offentlig og privat næringsliv på hele Helgeland ser verdien av sette av tid til å møtes og få faglig påfyll, og vi jobber for at det skal bli enkelt å transportere seg for de som er geografisk lengst unna. Siden konferansen er i Mo i Rana i år, har vi satt opp egen hurtigbåt som starter i Brønnøysund og kjører innom Herøy og Sandnesjøen, forklarer Hanne J. Nordgaard.

Meld deg på her