Hanne Helgeland – Med hjerte og hjerne

Møt administrerende direktør i Lokalbanken på Helgeland, som forteller om hvorfor et strategisk samarbeid med konkurrenten, er historisk viktig for å sikre vekst og utvikling på Helgeland.

Snøen laver ned i Mosjøen. Og på Helgeland. Det har vært en spesiell vinter med ustabilt vær. Administrerende direktør Hanne Nordgaard har også vært i mye vær. Helt siden sommeren, faktisk. Og det har hun vært nødt til å holde helt, helt hemmelig. Til tross for at hun har en værmelding hun så gjerne skulle delt. Værmeldingen er av typen: «Det blir fint sommervær på Helgeland framover. Skyene som har truet fra alle kanter, trekker seg nå tilbake, og vi kan love strålende sommervær for lokalsamfunnet». Men værmeldingen er enn så lenge, veldig hemmelig. For som værmeldinger flest, finnes det ingen garantier før dagen kommer, og finværet er et faktum. Kanskje ville det vise se at meteorologene ikke klarte å enes om et sluttresultat.

SNUR SKUTA: Da Hanne ble øverste leder i Lokalbanken i 2017 var styrets bestilling klar: Du skal snu skuta fullstendig. Ikke fordi skuta ble driftet dårlig, men fordi kravene til å drive bank blir stadig større.

Så Hanne har jobbet i det skjulte sammen med de gode pilarene hun har hatt med seg fra start: Styreleder Stein Andre Herigstad-Olsen og Finansdirektør Sverre Klausen. På oppløpssiden ble også de nærmeste ansatte involvert, men med strenge krav til taushetserklæringer. For Lokalbanken på Helgeland er på Oslo børs. Det krever alltid hemmelighold. Men dette var stort. Mye større enn alt. Og derfor veldig, veldig hemmelig. Men hun har jobbet smart, og hun har jobbet raskt. For rask er hun. Og smart. Hanne har vært øverste leder i Lokalbanken i bare to og et halvt år. Styrets bestilling var krystallklar: Du skal snu skuta fullstendig. Ikke fordi skuta ble driftet dårlig. Men fordi havet ikke er hva det en gang var. Alle bransjer føler den høye endringstakten på kroppen. Men i bank og finans er utfordringene enda mer spisset. Kravene til å drive bank blir stadig større. Ikke minst blir de nye kapitalkravene skjerpet, der målsettingen er å sikre finansiell stabilitet og gode konkurransevilkår. Men Hanne vet at de nye EU-reglene gjør at det blir mer utfordrende å være liten enn å være stor. Hun vet så altfor godt at å drive bank framover vil kreve enorme ressurser i form av kompetanse og penger. Og visjonen for banken er klar: Lokalbanken skal være en drivkraft for vekst. Da er det avgjørende viktig å fortsette å ha hovedkontorfunksjon med lokal styring og kompetansearbeidsplasser. Denne løsningen innebærer ikke at den ene banken sluker eller kontrollerer den andre, men sikrer to sterke og nære sparebanker i landsdelen.

Partnere med like verdier

Helgeland går godt. Det gjør også Lokalbanken. For går det godt på Helgeland, så går det godt for Lokalbanken. Og når det går godt for Lokalbanken, blir det større samfunnsutbytte som kommer alle helgelendinger til gode. Men den 11. største sparebanken i Norge har aldri klart å levere så bra som tilfellet er, uten samarbeid. Formelle og uformelle samarbeid, der de såkalte Frendebankene har vært viktige for Helgeland Sparebank. Mange av dem har tilhørighet på sør – og vestlandet, mens Helgeland Sparebank har tilhørighet i Nord-Norge. Det har også Sparebank 1 Nord-Norge. Det er altså to nordnorske konkurrenter som har funnet sammen. På den ene siden høres det kanskje rart ut, men på den andre siden, er det helt naturlig. Sparebank 1 Nord-Norge har «for Nord-Norge» som sin visjon og jobber for vekst og utvikling i nord, mens Helgeland Sparebank jobber for å sikre vekst på Helgeland.

DRIVKRAFT: Hanne vil ikke bare drive bank, men få til noe større enn det. På Helgeland. Hun ønsker å utgjøre en forskjell for det samfunnet hun bor i. Her sammen med markeds- og kommunikasjonssjef i banken, Majken Hauknes, og representanter fra næringslivet på Helgeland – fra Brønnøy i sør til Mo i Rana i nord.

Sammen skal de etablere framtidas lokalbank på Helgeland med Hanne bak roret. Det blir nye farger og fonter, men verdiene er de samme. Helgeland Sparebank skal kjøpe opp og overta de ansatte i Sparebank 1 Nord-Norge på Helgeland. Samtidig skal Sparebank 1 Nord-Norge kjøpe seg inn på eiersiden i Helgeland Sparebank, og sikre at det blir over 60 prosent nordnorsk eierskap. For lokalt eierskap og lokal styring er viktig for å kunne bidra til vekst.. Den nye lokalbanken skal ikke lenger være rød, men blå. Men kultur og verdier hos de nå blå og røde er så like, at den øverste sjefen er overbevist om at det blir lett å skape en ny, felles kultur. På samme måte som de ansatte i Helgeland Sparebank hver dag jobber for å være en drivkraft for vekst på Helgeland, har de ansatte i Sparebank 1 Nord-Norge jobbet for Nord-Norge – og da med sin region Helgeland, i høysetet. Nyheten slippes 18. mars for alle ansatte. Børsmeldingen går halv 8 om morgenen, og dermed er det klart for at de ansatte får en uventet, men god værmelding. Snøen som faller på Helgeland nå, fjorten dager før nyheten skal presenteres, følges av sol. Deilig sol. Snøen har lagt seg som et teppe over den glatte isen på veiene. Hanne har tro på solfylte dager med denne løsningen. Men hun er forberedt på at det kan være mange glatte partier fram til den endelige overdragelsen endelige overdragelsen skjer om et års tid.

Kan vi stole på engasjementet?

Lokalbanken på Helgeland er ikke bare en drivkraft for vekst på Helgeland. De ansatte er også ekte og engasjerte. Men er øverste leder også det? Eller er hun «kjøpt og betalt?» Var det et avtalt spill fra start? Hanne Nordgaard kom jo tross alt fra Sparebank 1 Nord-Norge. Det er der hun er lært opp. Og hvor er engasjementet egentlig? Er det for Helgeland? Eller er dette et skritt på veien til at de store spiser opp Lokalbanken en gang for alle, slik at vi ikke lenger vil ha den nærheten til kundene som før? At vi ikke skal bruke den lokale kunnskapen til å gi gode råd og finansiere både privatpersoners og bedrifters drømmer om å satse på sin hjemplass for seg og sine? Dette er spørsmål mange vil stille seg. Garantert. Hvorfor er dette samarbeidet bra? For privatkundene? For bedriftene? For de ansatte? For Helgeland? Kan vi virkelig stole på at å samarbeide med hovedkonkurrenten er det som er bra for framtidens Helgeland, kunder, ansatte og eiere?

AMBISJONER: Hanne ble operert for hjertefeil da hun var 8, og det var først da hun kom i puberteten at energinivået rakk til ambisjonene: Fotball, håndball, elevrådsrepresentant, russepresident.

Ekte og engasjert – helt enkelt

Hanne vokste opp i Mosjøen i en aktiv familie med mye natur, friluftsliv og dyr rundt seg. Men lille Hanne var ikke så aktiv i starten av sitt liv. Hun var stille, rolig og beskjeden. Hun var mellomste søster av tre, alltid forsiktig og alltid blå på leppene. Hanne er nemlig født med hjertefeil. Hun ble operert da hun var 8, og først da hun kom i puberteten var energinivået på topp. Fotball, håndball, elevrådsrepresentant, russepresident – hun likte å ta ansvar. Hun likte å bidra. Og ikke minst likte hun å bruke hjernen. Det resulterte i det beste vitnemålet fra videregående skole i kull -71, og det kom godt med da hun søkte prestisjeskolen over alle i Norge: Handelshøyskolen i Bergen. Det hadde hun bestemt seg for da hun var 15. Onkelen bodde i Bergen og sa til Hanne: Studerer du her, kan du selv bestemme hva du ønsker å jobbe med. Hanne liker å jobbe. Hun er glad i jobben sin. Siviløkonomen elsker å bli stimulert og bruke både hjerte og hjerne hver dag for noe hun har tro på. Hun vil ikke bare drive bank, men få til noe større enn det. Hun ønsker å utgjøre en forskjell for det samfunnet hun bor i. Dessuten motiveres hun av at det finnes 150 medarbeidere som drar i samme retning og ønsker å bli ledet av den blåfrosne jenta med hjertefeil. Sammen skal de endre verden. Litt. I alle fall Helgeland. Og det er det hun er i ferd med å gjøre. Hun skal sikre at Lokalbanken på Helgeland består også i framtiden. Ikke som rene salgskontor, men med hovedkontorfunksjon med alt det innebærer av goder for næringsliv, ansatte og den jevne helgelending. Hun er som de andre ansatte både ekte og engasjert – helt enkelt. Det er Helgeland Sparebanks verdier og rettesnor i hverdagen i møtet med kundene.

SØSKENFLOKKEN: Hanne Nordgaard (i midten) var mellomste søster av tre, alltid forsiktig og alltid blå på leppene. Hanne er nemlig født med hjertefeil.

Visjonen om å være en drivkraft for vekst på Helgeland, er det som er styrende for valg og avgjørelser som banken tar og som gir både Hanne og ansatte den motivasjonen de trenger for å gjøre en god jobb hver eneste dag. Undersøkelser banken har gjort, viser at de ansatte oppleves som ekte og engasjerte. I tillegg jobber de hver dag for å forenkle og forbedre prosesser slik at også den tredje verdien blir mest mulig oppfylt: Nemlig at alt skal være helt enkelt. Enkelt for kunden. Hvis alle tjenester er enkle, de ansatte er gode rådgivere for folk og næringsliv, og sparebanken gir tilbake til lokalsamfunnet. Ja, da tror Hanne at kundene vil være fornøyde. Men konkurransen er heftig. Ikke bare fra andre banker. Men fra mange ulike selskaper som spesialiserer seg på deler av det bank tidligere leverte. Kundene både fortjener og krever de beste løsningene. Kundene fortjener like bra løsninger som de har i resten av Norge og verden. For å få til det, må det samarbeid til. Hvis ikke er de små bankene sjanseløse på sikt. Lokalbanken går bra, men utgiftene øker, ikke minst på IT og systemsiden. Det er heftig å holde topp standard. Det er stadig nye rammevilkår og reguleringer, teknologiutviklingen er krevende og konkurransen tilspisser seg fra alle kanter. Samtidig skal bankene sikre at kundene og banken selv ikke blir utsatt for risiko for svindel og ID-tyveri. Med et strategisk samarbeid med en nord-norsk sparebank har Helgeland fått til et varig samarbeid som sikrer kvalitet og bredde. Helgeland kan ha kompetansearbeidsplasser lokalt, der de ansatte utvikler seg sammen slik at det er mulig å levere det kundene forventer. Styret ga marsordre til Hanne om å finne stødig kurs for framtidens bank. Det var denne retningen som ble riktig for HSB-skuta: Å gjøre Nord-Norge sterkere totalt sett, og videreutvikle Helgeland med fortsatt lokal styring og lokal tilstedeværelse der helgelendingene er.

Tillitsfull

Men det er mye som skal planlegges, og tiden er knapp denne dagen i februar. Hanne er klar for sitt første møte i en hektisk hverdag. Det er et telefonmøte om ny organisering med finanssjef Sverre Klausen. Banken skal bli ny. Banken trenger gode, engasjerte medarbeidere for å skape den nye lokalbanken. Og øverste sjef er tydelig. Hun vet hva hun vil. Hun er overbevisende, men veldig lydhør. Hun stoler på andres kompetanse, og er ingen kontrollfrik. Hun lurer på hva finanssjefen mener? Så vurderer hun. Hun har stor tillit til sine ansatte. Hva mener du er best løsning, spør hun. Enig, sier Hanne. Da gjør vi det sånn. Alle som er nær Hanne vet dette. Hun inkluderer. Gir konkrete tilbakemeldinger. Det er ikke besluttet før det er godt forankret. Slik jobber også hennes ledere i ledergruppen. Det er de som gjør henne god og som hun har komplementære egenskaper med. Direktør for privatmarkedet, Dag-Hugo Heimstad banker på døren nesten før telefonmøtet er over. Også han vil forankre sine forslag til løsninger med sin sjef. Slik må det fungere. Forankring oppover og nedover i organisasjonen. Dag-Hugo har tro på å bli en del av Sparebank 1 Alliansen. Han har tro på at dette er den beste løsningen for Lokalbanken, men også for Helgeland. Dette vil gi kraft og styrke i utviklingsarbeidet som regionen trenger for å få vekst. Men værmeldingen kommer ikke til å vise blikkstille hav. Det vil være skjær i sjøen. Og det spisseste skjæret er at det blir overtallige blant de som har kunderettede stillinger.

SAMARBEID: Hanne Nordgaard er direkte og tydelig, men liker best når alle er enige. Nå har hun har klart å bli enig med Lokalbankens hovedkonkurrent om et nyskapende samarbeid for å sikre vekst og utvikling i Nord-Norge og på Helgeland. 

De ansatte kommer til å få tilbud om sluttpakker, men det kan være vanskelig for noen. Det kan bli vanskelig at medarbeidere som har jobbet et helt liv i banken, skal takke for seg. For noen er det kanskje kjærkomment, for andre er det blandet. Derfor har Hanne og ledelsen vært opptatt av at det skal være sluttpakker. Gode sluttpakker. Prosessen er allerede i gang med god dialog og forhandlinger med tillitsvalgte. Men selv om både Hanne og Dag-Hugo ser at det for noen er en mulighet, så er det likevel denne delen som er ekstra vanskelig å håndtere. Det er mennesker med unike livshistorier og et engasjement for arbeidsplassen sin som nå vil vurdere sin videre framtid i banken. Hanne har tro på at det vil gå bra, og vet at hun har dyktige ansatte og tillitsvalgte som jobber på spreng med dette. Hun vet også at hun som øverste sjef kan bli dårlig likt, og at denne prosessen kan bidra til det. Hun vet at ikke alle er enig i alt hun gjør, sier og mener som sjef. Det er sånn det skal være. Hannes mandat er å sørge for at Lokalbanken er ledende og lønnsom. Får hun til det, kommer det også de ansatte til gode. Men det vil alltid være sånn at noen er uenig i beslutningene som tas. Det lever Hanne godt med, selv om hun ser på seg selv som konfliktsky. Hun er direkte og tydelig, men liker best når alle er enige. Nå har hun har klart å bli enig med Lokalbankens hovedkonkurrent om et nyskapende samarbeid for å sikre vekst og utvikling i Nord-Norge og på Helgeland. Dessuten har Hanne visjoner om at Helgeland må samarbeide bedre, for å få vekst og utvikling. Kraften fra Lokalbanken blir enda større på dette området framover. Det lover sjefen i den nye Lokalbanken. For hun har tro på at hvis Helgeland blir flinkere til å bruke energi i samla retning, så blir effektene mangedobbel. Hanne liker ikke ineffektivitet, og hun liker ikke at omdømmet til regionen hun er så glad i, blir skadet. Men Hanne er optimist. Hun klarer ikke å se så store skyer på kranglehimmelen framover. Så snart flyplass-sak og sykehussak stilner, så kan helgelendingene kommunisere godt igjen. Hanne er stolt av at de ansatte som er spredt på hele Helgeland støtter opp om budskapet om å samarbeide mer og styrke nabobyen og nabokommunen. Det er ikke alltid enkelt, men de ansatte kan og vil vise vei videre framover, tror Hanne. Fra 2021 vil de ansatte fra Sparebank 1 ønskes velkommen til å skape et nytt team og en ny Lokalbank. Det ser Hanne fram til og framholder at dette kommer til å gå bra, nettopp fordi de to bankene har så likt verdigrunnlag. I antall er det flest gamle HSB-ere, men de nye ansatte fra Sparebank 1 Nord-Norge skal tas imot like bra som enhver nyansatt. Eller om mulig endra bedre, påpeker Hanne. De er en viktig ressurs med høy kompetanse og skal sikre at kundene Lokalbanken overtar, blir ivaretatt på en god måte av sin rådgiver.

FØDT LEDER: Hanne vokste opp i Mosjøen i en aktiv familie med mye natur, friluftsliv og dyr rundt seg. Allerede da viste hun sine gode lederegenskaper: Hun likte å ta ansvar. Hun likte å bidra.

Ny lokalbank på Helgeland

Hanne haster videre i hverdagen. Det jobbes iherdig med overdragelsen, men alle de vanlige oppgavene og pliktene, må også håndteres. Værmeldingen er jo fremdeles hemmelig. Hun går med raske, bestemte skritt ned korridoren. Hun skal ha gjennomgang med nyansatte om Lokalbankens strategi. Hun starter med å fortelle om bankens visjon. Hun forteller at hun var misunnelig på Helgeland Sparebank sin visjon da hun jobbet i Sparebank 1 Nord-Norge. Hvis dere er i tvil om noe, så skal vi kjenne på visjonen vår, forklarer Hanne. Vi skal være en drivkraft for vekst på Helgeland. Det er det viktigste. Det aller viktigste. For hver kunde. For privatpersoner, for bedrifter. Så kommer hun inn på lønnsomheten. Og viktigheten av det. Hvis vi ikke har god lønnsomhet, kan vi heller ikke ha den staben vi har, eller gi tilbake til Helgeland, forklarer Hanne. Hun forteller om den 160 år lange historien til banken. Alle de små bankene som en gang fantes rundt omkring på Helgeland ble fusjonert en etter en. Den siste var mellom tidligere Helgeland Sparebank og Sparebanken Rana i 2005. Det finnes med andre ord god erfaring med å starte på ny. Og det viktigste rådet Hanne gir de nyansatte, er at de skal være gode endringsambassadører. Neste møte er med tidligere ansatte; pensjonistgruppen. De er innom jevnlig for å få status fra administrerende direktør. Hun forteller om de utfordringene regionen har, nemlig den demografiske utviklingen. Det viktigste for økonomisk vekst på Helgeland er å få folk til å flytte hit, mener Hanne og peker og viser tall og grafer som dokumenterer det. Igjen påpeker hun viktigheten av å samarbeide for å få synergier på Helgeland. Da kan vi ta en helt annen posisjon opp mot både Bodø og Trondheim – og Oslo. Det er de som i stor grad røver våre unge, håpefulle. Vi trenger dem, sier Hanne: Vi trenger kunnskapshungrige folk som vil noe med regionen vår. De pensjonerte ansatte lurer på hvordan det blir med bankbygningene. For bank er jo ikke lenger hva det var. Det er ikke lenger kø i banken ved lunsjtider i de utallige skrankene. De fleste har nå banken i lomma, på mobilen sin. Eller på en PC. De enkle tingene gjør kundene selv. Men Hanne er opptatt av å tilrettelegge banken for alle. Ikke minst de gamle, trofaste kundene. Det er mange ganger utfordrende i den digitale hverdagen vi lever i. Dagen går mot slutten. Det er fredag og solen skinner. Da finner du Hanne ute i naturen ett sted på Helgeland. Solen trenger ikke engang å skinne. Hun er ute i all slags vær. Da får hun ro til de lange tankene og til refleksjon. For i hverdagen er det framdrift som gjelder. Og hun ser seg sjelden tilbake eller bruker energi på det som ble feil. Hun bruker heller kreftene på å finne en løsning, som hun har gjort nå. Hun har funnet en løsning på lokalbankens utfordringer. Et godt og varig strategisk samarbeid som skal sikre ekstra kraft til utviklingen av Helgeland. For å drive bank er som nevnt ikke nok for Hanne. Hun må bruke hjertet og hjernen sin til noe større enn det. For noe større på Helgeland. Det er det hun er i ferd med å gjøre. Sammen med gamle og nye ansatte på hele Helgeland skal en ny lokalbank se dagens lys.

FAKTABOKS: DEN NYE LOKALBANKEN

  • Helgeland Sparebank (HSB) kjøper bankvirksomheten til SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) på Helgeland. Banken blir en del av Sparebank 1 Alliansen, samtidig som HSB kjøper seg inn i noen av SNN sine datterselskap.
  • SNN går inn på eiersiden i Helgeland Sparebank med 19.99%.
  • Dette er et forretningsmessig samarbeid på tjenestesiden for å være rustet til økt internasjonal konkurranse. Men, bankene skal fremdeles konkurrere seg imellom.
  • Resultatet blir en sterkere lokalbank, et bredere tilbud til kundene og fortsatt utvikling på Helgeland og i Nord-Norge.
  • Dette er bra for kundene fordi de får en lokalbank som nå blir enda sterkere, med et enda bedre og bredere tilbud.
  • Dette er bra for Helgeland fordi vi sikrer en lokal bank med hovedkontorfunksjoner, lokal styring og ekstra kraft til å være en drivkraft for vekst.
  • Dette er bra for de ansatte fordi de får forutsigbarhet, nye muligheter og et enda større kompetansemiljø å dra nytte av i en bank med lokal forankring på Helgeland.
  • Endringene for kundene vil ikke skje før 2021.

Vi samarbeider for Nord-Norge

Administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard og konstituert konserndirektør i Sparebank 1 Nord-Norge, Liv B. Ulriksen

Landsdelen vår har bokstavelig talt et hav av muligheter, men også store utfordringer. Vi innleder et samarbeid for å sikre at de nære, gode sparebankene har muskler til å skape vekst og utvikling på Helgeland og i Nord-Norge.

Helgeland Sparebank og SpareBank 1 Nord-Norge har i lang tid snakket om hvor avgjørende viktig det er at landsdelen vår samarbeider for felles beste. Vi ser muligheter på mange områder, med vekst i turisme- og sjømatnæringen, industri, nye infrastrukturmuligheter og innovative gründere som tør å satse. Men vi har også noen fundamentale utfordringer, med befolkningsutvikling, eldrebølge og fraflytting.

Nord-Norge må klare å ta vare på mulighetene våre fremover. Vi må bygge opp de bærekraftige strukturene vi trenger, få enda større fart på næringslivet og bevare verdiskapingen og beholde og tiltrekke ny hjernekraft til nord. Det krever samarbeid, at vi heier hverandre frem og at vi prioriterer felles beste. Det krever at vi er villige til å legge bort gamle mønstre, når alle kan tjene på det. Vi har derfor gjort ord til handling og inngått et nytenkende strategisk samarbeid på Helgeland.

Dette samarbeidet sikrer to banker som står sterkere både hver for seg og sammen i en allianse. Det innebærer at vi skal samarbeide om å utvikle tjenestetilbudet til det beste for våre kunder, vi skal sikre lokale kunnskapsbaserte arbeidsplasser og vi skal sikre god avkastning som igjen kan gis tilbake til Nord-Norge gjennom økt utbytte og utviklingsmidler.

Den lokale kunnskapen og drivkraften vår er viktigere nå enn noen gang tidligere. Mens de store nasjonale og internasjonale bankene flytter beslutninger og kunnskap lenger unna distriktene, øker konkurransen fra de samme aktørene, som har muskler og midler i kraft av sin størrelse og kunnskap. Sparebankenes styrke er at vi er der folk bor, prosjektene blir startet og innovasjonen skjer. Vi kjenner forholdene, forstår potensialet og kan forutse problemene. Det gjør at vi kan bidra på en helt annen måte enn bankene som kun finnes i mobilen og PC-en til folk, og har rådgivere som sitter i Oslo og London. Vi har høy tillitt i befolkningen og har troverdighet på at vi er den drivkraften som vi må være, for at landsdelen skal utvikle seg sterkere.

Den nye Sparebank 1 Helgeland og Sparebank 1 Nord-Norge er begge lidenskapelig opptatte av å bevare og løfte Nord-Norge og Helgeland. Vi har knivet om å være best på Helgeland, med hvert vårt fullverdige tilbud i over 20 år. Vi leverer gode resultater og kunne fortsatt sånn i mange år til. Men det har blitt stadig klarere at regionen Helgeland taper på det. Vi går bort fra å konkurrere om å være kretsmestere på Helgeland, til å styrke oss sammen gjennom Sparebank 1 alliansen. På den måten kan vi konkurrere mot de største aktørene som har større muskler til å takle de krav og endringer som skjer innenfor finansbransjen nå.

Resultatet av vårt strategiske samarbeid kommer først og fremst Helgeland og Nord-Norge til gode gjennom bedre tilbud til kundene, utvikling av kompetansearbeidsplasser, og sist men ikke minst sterkere sparebanker i nord. Vår styrke skal vi bruke til å fortsette utviklingen av Helgeland og Nord-Norge med større kraft og på nye måter. Vi skal fortsatt konkurrere, men hovedkonkurrentene nå er de største aktørene. Vi kaller det å samarbeide der vi kan, og konkurrere der vi skal.

Vi håper og tror dette kan bli et paradigmeskifte der vi får kraft til å utvikle samarbeidet i nord til det beste for næringsliv og befolkning. Vi i Sparebank 1 Helgeland og Sparebank 1 Nord-Norge kommer til å jobbe sammen for å skape flere møteplasser der næringslivet samles, og der næringsliv møter offentlig

sektor, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Partene har allerede samarbeidet om flere samfunnsprosjekter til det beste for Helgeland, men med denne samarbeidsmodellen, vil vi sammen kunne bidra til den ekstra kraften vi alle ønsker oss for regionen. Dette innebærer at SpareBank 1 Nord-Norges samfunnsløfte på Helgeland står akkurat like sterkt som tidligere, og at den nye lokalbanken Sparebank 1 Helgeland, vil være enda bedre rustet til å gi gaver og sponsing til bredden på Helgeland. På denne måten bidrar vi til bolyst, til å skape nye arbeidsplasser og til å tiltrekke oss nye helgelendinger.

Den nye Sparebank 1 Helgeland skal fortsatt være en drivkraft for vekst på Helgeland og Sparebank 1 Nord-Norge skal fortsatt være for Nord-Norge. Vi er stolte over å ha funnet sammen i et samarbeid til etterfølgelse, som vi mener kommer alle til gode.

Administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard

Konstituert konserndirektør i Sparebank 1 Nord-Norge, Liv B. Ulriksen

FAKTABOKS: DEN NYE LOKALBANKEN

  • Helgeland Sparebank (HSB) kjøper bankvirksomheten til SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) på Helgeland. Banken blir en del av Sparebank 1 Alliansen, samtidig som HSB kjøper seg inn i noen av SNN sine datterselskap.
  • SNN går inn på eiersiden i Helgeland Sparebank med 19.99%.
  • Dette er et forretningsmessig samarbeid på tjenestesiden for å være rustet til økt internasjonal konkurranse. Men, bankene skal fremdeles konkurrere seg imellom.
  • Resultatet blir en sterkere lokalbank, et bredere tilbud til kundene og fortsatt utvikling på Helgeland og i Nord-Norge.
  • Dette er bra for kundene fordi de får en lokalbank som nå blir enda sterkere, med et enda bedre og bredere tilbud.
  • Dette er bra for Helgeland fordi vi sikrer en lokal bank med hovedkontorfunksjoner, lokal styring og ekstra kraft til å være en drivkraft for vekst.
  • Dette er bra for de ansatte fordi de får forutsigbarhet, nye muligheter og et enda større kompetansemiljø å dra nytte av i en bank med lokal forankring på Helgeland.
  • Endringene for kundene vil ikke skje før 2021.

Hvorfor fungerer samarbeid så godt i Norge?

Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank
– Samarbeid er nøkkelen til gode løsninger som både kommer befolkning og næringsliv på Helgeland til gode, mener Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank, 

– En av grunnene til at vi har lyktes så godt med samarbeid i Norge er den høye tilliten i befolkningen, skriver Hanne Nordgaard, administrerende direktør i Helgeland Sparebank. 

Tenk deg skarpskodde amerikanske forretningsmenn på den ene siden som har ubegrenset med penger, store ressurser, kunnskap og dyktige markedsførere som skaper en stor tilhengerskare. På den andre har du hardtarbeidende norske ledere med gode samarbeidsevner og som med langt mindre ressurser jobber hver dag for å sikre gode tjenester til befolkningen. Dette er Davids kamp mot Goliat; De store gigantene Google, Facebook og Amazon sett opp mot hva norsk næringsliv og norske myndigheter har fått til og er nødt til å fortsette å få til om vi skal lykkes i den store globale konkurransen.

Digital kompetanse

Norge er kjent for å være ett av de mest effektive landene i verden. Noe av grunnen til det er at den norsk befolkningen, og den norske stat, er langt framme når det gjelder digitalisering og digital kompetanse. I tillegg samarbeider staten og norsk næringsliv godt. Dette kommer befolkningen til gode. Noen ganger kan det virke som om vi har dårlige systemer i Norge, spesielt når avisoverskriftene skriker ut om skandaler. Eksempel på dette er AltInn.no sine utfordringer de første årene. Men utfordringene kom fordi Altinn var tidlig ute, også i internasjonal sammenheng. Altinn er blitt en stor suksess og er i seg selv en del av svaret på hvorfor næringslivet i Norge er effektivt.

Altinns effektivitet kommer også privatpersoner til gode. Skattemeldingen er blitt veldig mye enklere ved at Skatteetaten henter inn og fyller ut data automatisk. Tenk tilbake på da vi satt hjemme med alle bilagene våre og selv skulle fylle inn alt i et papirskjema, som vi etterpå måtte kjøre ned og levere til det lokale ligningskontoret. Men vi har mange andre eksempler på at datainnhenting som blir digitalisert, forenklet og standardisert fra offentlige etater i samarbeid med privat sektor.

Helgeland Sparebank og andre norske banker samarbeider for eksempel med skatteetaten slik at helgelendinger som ønsker å få et raskt og enkelt lån kan fylle ut lånesøknaden fra sofaen hjemme ved hjelp av at skatteetaten bekrefter ligningen. Det er ikke bare offentlig og privat samarbeid som fungerer. De norske bankene har, til tross for at vi konkurrerer med hverandre hver dag, samarbeidet godt over flere tiår med å finne gode digitale løsninger innen databehandling, betalingsformidling og nå i det siste også mobilbetaling med Vipps. Hvorfor fungerer samarbeid så godt i Norge?

Den unike tilliten i Norge

Mye av grunnen til at vi har lyktes så godt med samarbeid i Norge er på grunn av høy tillit i befolkningen. For dere som har sett Harald Eias nye program på NRK så beskriver og beviser han nettopp dette. Mens andre land har tillit fra 2–3 prosent til 15–20 prosent, så ligger Norge på 75 prosent. Den høye tilliten gjør at vi stoler på hverandre, på systemene, på myndighetene og på næringslivet. Det gjør livene våre bedre, vi tør å samarbeide og samarbeid gir oss et effektivt og godt næringsliv. En annen verdi Eia belyser er at nordmenns ønske om uavhengighet.

Bedrifter med postadresse Bygde-Norge har helt andre forutsetninger for å delta i verdensmesterskapene enn gigantene

Vi ønsker å klare oss selv, finne private, lokale, regionale eller nasjonale løsninger som gjør at vi kan samarbeide, men likevel være uavhengige og selvstendige.

Tillit og Uavhengighet er våre største konkurransefortrinn i forhold til de store utenlandske aktørene. For de kommer. Eller rettere sagt, de er her allerede, men de kommer til å utvikle seg videre og spise seg inn på markeder de ikke har vært før. Nye forretningsmodeller utvikles hele tiden, og vi må være digitalt godt skodd for å ta opp kampen med de store, sterke aktørene som Facebook, Google og Amazon. Det er mye bra med de internasjonale selskapene, og vi har mye å lære av dem. De har en imponerende utviklingskraft. De tiltrekker seg de smarteste hodene, og de har penger til å kunne investere nå for å få avkastning senere. Kunnskapen de utvikler får ringvirkninger for konkurrenter i samme bransjer, men er også bransjeoverskridende. De er flinke og bidrar til utvikling, men samtidig er de vår aller argeste konkurrent og en trussel mot lokale bedrifter i mange bransjer.

Bedrifter med postadresse Bygde-Norge har helt andre forutsetninger for å delta i verdensmesterskapene enn gigantene. Men vi har Tillit og Uavhengighet – og ønske om og evne til å samarbeide.

Der de store internasjonale aktørene vokser med egenutvikling og oppkjøp av vellykkede start-ups, har vi i Norge kommet langt med bransjesamarbeid, samarbeid mellom kommuner, samarbeid offentlig-privat og alliansesamarbeid mellom bedrifter. Slikt samarbeid får vi til fordi vi har tillit til hverandre og fordi vi har et ønske om å bevare vår uavhengighet.

Like vilkår

Et annet tema som gjør at de multinasjonale selskapene kan være utfordrende å konkurrere mot er at de ikke betaler skatt der de opererer. Dette gir dem en konkurransefordel. Problemstillingen med konkurranse på ulike vilkår er ikke ny. Ulike reguleringer, skatteregimer og avgiftsregimer mellom land, regioner, bransjer og bedrifter skaper konkurransevridninger hvor noen blir tapere og noen vinnere.

Norge har en skattemodell både for næringsliv og privatpersoner der prinsippet er at man betaler skatt etter evne. Dette er anerkjent som en grunnleggende forutsetning for å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten. En annen side av samme sak er at fri konkurranse forutsetter klare rammer og sterke myndighetsorganer – for å sikre at konkurransen virkelig blir fri. Når de globale gigantene utkonkurrerer norske aktører, forsterkes det direkte tapet ved at både skatteinntekter og arbeidsplasser forsvinner.

Vår skattedirektør Hans Christian Holte er opptatt av å få på plass internasjonale regler for å sikre at de store betaler mer enn smuler i skatt. Finansnæringen ønsker dette velkommen. Bankene er i en bransje som er ekstra presset nå med tanke på internasjonal konkurranse. På samme måte som mediehusene har omstilt seg de siste 10–15 årene, og nå er i ferd med å finne sin nye virkelighet, står bankene med begge føttene midt i alle endringene. Dette er utfordrende, og jeg er overbevist om at det er samarbeid som er nøkkelen – også her – til at vi får gode løsninger som både kommer befolkning og næringsliv til gode.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens, eller AI (artificial intelligence) som det ofte blir kalt, er et av de områdene vi må lykkes med for å klare kampen mot de store. De første årene brukte vi tid og energi på å forstå hva dette kunne ha å si for oss. Mange, ikke minst myndighetene, ble redde for tap av arbeidsplasser som følge av denne utviklingen. Som med alle andre endringer er også AI et område som gjør at noen arbeidsplasser forsvinner, men på mange områder kommer det nye til. Det har jeg tro på. Men da må Norge satse på disse områdene. Og det gjør Norge heldigvis. Norge har en egen AI-strategi, og det å ha en strategi er en god start. AI har mange etiske aspekter ved seg som vi som samfunn må ha gode diskusjoner rundt. AI er en teknologi de fleste av oss påvirkes av; gjerne mer enn vi er klar over.

Alle strømmetjenestene (som Netflix, Spotify) som vi er så glade i, bruker slik teknologi for å lære hva vi liker å høre/se på og dermed komme med anbefalinger/vise innhold basert på det. Det brukes også sikkerhetsformål for eksempel i svindelovervåking av kort- og betalingstransaksjoner. Dermed er vi inne på et felt som også vi i bankene får ekstra god kjennskap til.

Svaret er samarbeid

De norske bankene har høy tillit hos sine kunder og skal fortsatt ha det. Forebygging av identitetstyveri, terrorfinansiering, hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet medfører at krav og regler blir strengere for at bankene skal følge med i utviklingen og sikre våre kunders penger. Det er en bra utvikling for oss alle at bankene tilpasser seg strenge krav for å hindre svindel, men det koster. Det koster tid, ressurser og penger. Igjen er svaret at bankene samarbeider om å finne løsninger som gjør det enklere for både bankene og kundene. Bankene jobber nå for eksempel med å finne løsninger som gjør at du kan legitimere deg via mobiltelefonen med passet ditt hjemme i sofaen istedenfor å måtte reise ned til banken og få skannet din legitimasjon. Det er samarbeid som gjelder når vi skal utvikle gode og varige løsninger for alle.

Mitt mål som øverste leder i Helgeland Sparebank er å ha kompetansearbeidsplasser lokal, både innenfor digitalisering, finansiering, sparing, plassering og alle de andre fagfeltene som trengs for å drive en selvstendig bank. Vi skal være med å jobbe sammen med de andre norske bankene for å utvikle levende lokalsamfunn, gode kundeløsninger og sikrer oss mot at de store internasjonale gigantene stikker av gårde med hele kaka. I god sparebank-ånd skal vi bidra til å skape gode samfunn her vi bor, være en drivkraft for vekst på Helgeland, være en drivkraft for samarbeid for å sikre vekst og utvikling.

Jeg vil være den hardtarbeidende norske banklederen med gode samarbeidsevner som jobber hver dag for å sikre gode tjenester til befolkningen. Og det vet jeg mine ansatte og resten av finansbransjen også ønsker å gjøre.

Hanne Nordgaard

Adm. dir. Helgeland Sparebank

200 millioner tilbake til Helgeland

Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; Direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.
Direktør personmarked, Dag Hugo Heimstad; Direktør bedriftsmarked, Bjørn-Tore Brønlund; markeds- og kommunikasjonssjef Majken Hauknes og administrerende direktør Hanne Nordgaard.

Siden 2007 har Helgeland Sparebank gitt nærmere 200 millioner kroner tilbake til små og store lokalsamfunn på hele Helgeland.

Midlene er fordelt bredt over hele Helgeland til ulike samfunnsnyttige formål gjennom lag, foreninger og aktiviteter. Det er de unge helgelendingene som får den største delen av kaka.

– Vår visjon er å være en drivkraft for vekst, og vi ønsker å ta en aktiv rolle for å bygge framtidens Helgeland. Ved å gi tilbake deler av overskuddet til samfunnsnyttige formål bidrar vi til å styrke de mange driverne på Helgeland som står på for at Helgeland skal være et godt sted å leve, sier administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Hanne Nordgaard.

18 millioner i gave i 2019

Når det går bra på Helgeland går det også bra med Lokalbanken. Helgeland Sparebanks årsresultat for 2019 viser en resultatforbedring på nesten kr 200 mill sammenlignet med 2018. Og resultatet gjenspeiles i samfunnsutbyttet; Samlet sett ga Lokalbanken gaver for over 18 millioner kroner i 2019.

Tårnet på åsen i Sandnessjøen
Tårnet på Åsen i Sandnessjøen er et av flere samfunnsbyggende prosjekt banken har vært med på i 2019.

– I løpet av 2019 sprang mange viktige prosjekter til live ved hjelp av bankens gavefond. Vi har bidratt til realiseringen av Verdensarvsenteret på Vega, i tillegg til viktige samfunnsbyggende prosjekter som hoppbakken i Mo i Rana, belysning av Tårnet i Sandnessjøen, samt rulleskibanen på Sjåmoen i Mosjøen, forteller Nordgaard.

Drivkraft for kunnskap

Rundt 25 prosent av bankens gavemidler er viet til næring, kunnskap, forskning og innovasjonstiltak.

– Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og innovasjon, og Lokalbanken skal også være en drivkraft for kunnskap på Helgeland. Vi bidrar blant annet i samarbeidsprosjekter med høyskoler, universitet, lokale kunnskapsparker og næringsforeninger. Det er viktig for å fremme lokal kompetanse og konkurransekraft, forteller Nordgaard.

I 2019 tildelte blant annet Helgeland Sparebank  gavemidler til Nordlandsforskning og deres gjennomføring av fire «Lytringer» ved Campus Helgeland. banken ga også økonomisk støtte til å gjennomføre Gründeruka på Helgeland.

Klar for 2020

Helgeland har sine utfordringer med den demografiske utviklingen, men Lokalbanken spår en god utvikling også i årene som kommer.

– Lav arbeidsledighet, store investeringsplaner i både private og offentlige virksomheter, gunstig kronekurs, lave renter og positive forventninger fremover, gir gode resultater for både Helgeland og Helgeland Sparebank, forteller Hanne Nordgaard og avslutter:

– Vi skal fortsette å være en lokal drivkraft og en lokal verdiskaper som kommer kunder, ansatte og eiere til gode.

Korgen Lego Locos i skandinavisk finale

Korgen Lego Locos
Korgen lego Locos seilte til topps i den regionale First Lego League-finalen på Helgeland

Korgen Lego Locos gikk rett til topps i den regionale First Lego League-konkurransen på Helgeland. Kort tid etter representerte de Helgeland i den skandinaviske finalen i Danmark. 

Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for samarbeid, kunnskap og vekst på Helgeland. Vi har derfor vært en fast bidragsyter til programmet First Lego League Helgeland, som skal inspirere barn og unge til å bli morgendagens ingeniører, forskere og problemløsere. Prosjektet avsluttes med en stor finale blant deltakerne på Helgeland.

I år var det skolelaget Korgen Lego Locos som stakk av med seieren i den regionale finalen, og dermed gikk videre til den skandinaviske finalen i Danmark. I den sammenheng har de unge entreprenørene reflektert over hva de har lært og hvilken betydning denne erfaringen har videre.


«Vi er Korgen Lego Locos, et skolelag fra Korgen Sentralskole. Vi har deltatt i First Lego League, en kunnskapskonkurranse for unge mellom 10-16 år. I konkurransen skal man forske på og foreslå løsninger på samfunnsaktuelle utfordringer. I forberedelse til konkurransen skal man bygge og programmere en robot, forske på ulike temaer og vise at man kan kjerneverdiene til First Lego League.

Bedre samarbeid

Første arbeidsdag med Lego League bygde vi robotbanen som skal brukes til trening til konkurransen. Vi gikk gjennom kjerneverdiene som skal følges grundig gjennom hele arbeidsperioden. Blant annet handler kjerneverdiene om å ha det gøy og arbeide sammen som et lag. På laget vårt er vi mange forskjellige ungdommer, og vi har brukt forskjellene våre til noe positivt. Forskjeller er bra fordi vi lærer mye om og av hverandre, og dette er en veldig positiv egenskap siden vi klarer å akseptere forskjellige mennesker med ulike meninger. Å arbeide sammen har gjort oss bedre til å samarbeide, og det vil hjelpe oss mye framover i livet.

Korgen lego Locos
Korgen lego Locos har forsket på søppel og bærekraft, og hvordan dagens søppelvaner er skadelige for miljøet.

Forsker på søppel

I årets Lego League har vi forsket på søppel og hvordan nåtidens søppelvaner er skadelige for miljøet. Vi har lært å finne informasjon, være kildekritiske, og vi har lært utrolig mye om søppel. Mange av oss har blitt veldig engasjerte i temaet søppel mens vi har arbeidet med dette, og vi tror å arbeide med søppel vil få noen i laget til å ha lyst til å arbeide mer med dette videre.

Vi arbeidet med Lego League kun i valgfagtimene «teknologi i praksis», men i arbeidstimene har vi brukt og lært fra fag som samfunnsfag, norsk, naturfag, kunst og håndverk. Det hjalp mye å ha noen erfaringer fra før fra disse fagene, men vi har lært mye nytt, og det hjelper oss i skolegangen vår. Vi får flere erfaringer og mer kunnskap om forskjellige temaer som vi kommer til å møte i utdanningen videre.

En lærerik opplevelse

Vi har lært om markedsføring, forhandlinger, sending av mailer, skaffing av sponsorer, å informere mennesker i forskjellige aldersgrupper og om nettvett. Mange synes disse temaene er morsomme å arbeide med, og vurderer videre utdanning innen disse temaene i framtiden. I tillegg har vi jobbet masse med teknologi, programmering, og det aktuelle problemet søppel. Dette er temaer og egenskaper som er relevante for framtiden fordi verden er i utvikling, og det vil finnes flere arbeidsplasser innen teknologi og marked. Dessverre gikk vi ikke videre, men vi hadde det morsom og det var en lærerik og flott opplevelse.

Vi takker for støtten fra Helgeland Sparebank som gjorde det mulig for oss å reise og oppleve skandinavisk finale i First Lego League.»

Samarbeid for Heile Helgeland

Arvtageren til vivilheim er Heile Helgeland. Det handler om at vi må rekruttere flere mennesker til Helgeland. Lokalbanken er en bidragsyter og heiagjeng til Heile Helgeland.

– Lokalbanken på Helgeland ser at prosjektet Heile Helgeland er godt i gang med sitt arbeid og sprer blant annet gode saker om hva som skjer i vår region, sier Markeds – og kommunikasjonssjef Majken Hauknes

Rekruttering til Helgeland

Heile Helgeland skal ha en helhetlig tilnærming til rekruttering og skal blant annet også jobbe med å beholde den arbeidskraften vi tiltrekker oss. Bak satsingen står en rekke engasjerte bedrifter, offentlige virksomheter og kommuner.

Det er spesielt viktig å satse på nyutdannede, mener Caroline Moen Eide – prosjektleder i Heile Helgeland.

– Så langt har vi fått lansert den digitale satsingen. I løpet av 2020 skal vi også i gang med aktivitet med formål om å forbedre mottak og ivaretakelse av nye helgelendinger, forteller prosjektleder i Heile Helgeland, Caroline Moen Eide.

Rekrutteringsprosjektet har nå lansert sin nye nettside. Der kan du lese gode historier fra hele Helgeland for at vi skal lære av hverandre og bli bedre kjent med de ressursene vi har:

Besøk nettsiden til Heile Helgeland. 

– For å lykkes må vi samarbeide. Innbyggertallene går ned på Helgeland. Samtidig har regionen en demografisk utvikling som tilsier at vi blir stadig flere eldre, og stadig færre unge. Dette er en trend vi må snu. For å lykkes må vi jobbe helhetlig og strategisk – og vi må alle dra lasset sammen. En viktig del av dette arbeidet er å samle Helgeland og jobbe målrettet for å forsterke det digitale fotavtrykket til regionen, forklarer prosjektleder i Heile Helgeland, Caroline Moen Eide.

Partnere

Lokalbanken er en selvskrevet partner i prosjektet. Prosjektlederen oppfordrer flere bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter til å ta kontakt.

– Mange bedrifter er med som partnere, men vi trenger flere med på laget for at denne satsingen skal bli så slagkraftig som vi håper og ønsker, forteller Caroline Moen Eide.

Hun tror dessuten at det er viktig at ledere blir flinkere til å se mangfold og ressursene til de unge.

– Alle må ikke ha 25 års erfaring. Det er viktig å satse også på nyutdannede, og de som kanskje ikke har erfaring fra bransjen de skal ansettes i, mener prosjektlederen.

Du kan følge med på prosjektet Heile Helgeland i sosiale medier.

 

Lokal miljøstol vekker internasjonal oppsikt

administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.
TRENGER SAMARBEID: – Skal Helgeland ta seg opp til nye høyder, er vi nødt til å få til et langt bedre samarbeid på tvers av kommunale og bransjemessige grenser, mener Svein-Erik Hjerpbakk.

Over natta ble Hemnes-bedriften nedringt av potensielle kunder fra hele verden. Årsak? En re-designet miljøversjon av en ikonisk plaststol hvor stolskallet er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall fra fiskeanlegg på Helgelandskysten.

– Vi ble tatt fullstendig på senga. Frem til da hadde vi jo proffmarkedet i Norge, Sverige og Danmark som vår kundegruppe. Vi hadde ikke en gang en engelsk versjon av hjemmesiden, sier administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.

Historisk bedrift

Men først, noen korte fakta om bedriften:

NCP ble grunnlagt i 1932 i Oslo under navnet Romo fabrikker. I 1973 skiftet de navn til Nordic Products. I 1989 ble bedriften kjøpt av et kommunalt næringsselskap og flyttet til Hemnesberget. I 1991 overtok sju ansatte bedriften og i 1995 ble Nordic Comfort Products stiftet.

I dag er NCP en leverandør til det offentlige markedet i Norge, Sverige og Danmark. Hovedfokus har vært stoler og bord til blant annet skoler, kontor, hotell, kantine, kafé og forsamlingshus. 85 prosent av salget skjer i Norge.

Bedriften har 21 ansatte og en omsetning i 2018 på 50 millioner kroner.

Ikonisk revolusjon

Men, tilbake til revolusjonen. Den tok utgangspunkt i den klassiske stolen R45/R48, designet av Bendt Winge i 1970. Suksessen kom umiddelbart og i løpet av de fem første årene ble det produsert 500.000 eksemplarer.

NCP Snøhetta
SUKSESS OVER NATTEN: Da arkitektene hos Snøhetta redesignet den ikoniske stolen R-48 og kom opp med S-1500, ble plutselig en hel verden interessert i å kjøpe stolene hvor stolskallet er laget av 100 prosent resirkulert plastavfall fra fiskeanlegg på Helgelandskysten.

Hittil er det produsert seks millioner stoler og det er fortsatt stor etterspørsel etter den helnorske stolen som skapes på Hemnesberget.

Så fikk NCP idéen om å lage en ny versjon av stolen. De tok kontakt med arkitektene i Snøhetta, og de tente øyeblikkelig på idéen.

– De satt seg ned for rett og slett å finne DNA’et til R48, for så å integrere dette i den nye stolen, sier Hjerpbakk.

Og prosessen gikk fort, fra start til slutt tok det kun 11,5 måneder. Navnet ble S-1500. S’en står for Snøhetta, 1.500 er antallet gram med resirkulert plastavfall i hver stol.

Beat stol
UNGE TALENTER: NCP legger stor vekt på å samarbeide med gode fagfolk. Stolen ”Beat” er skapt av de to unge designerne Stian Brinch Skaara og Bastian Juul.

Total bærekraft

 løpet av 2020 skal alle plastprodukter fra NCP bestå av 100 prosent resirkulert materiale.

Nøkkelen til suksess er en småskala serieproduksjon der skreddersøm og kundetilpasning er viktige elementer. Fullrobotisering er komplisert og ikke lønnsomt med dagens teknologi og volum.

– Men det vi ser er at tilrettelegging og delautomatisering er svært viktig for utvikling og effektivisering av produksjonen, sier Hjerpbakk.

Han vil også få rose innsatsen til Kunnskapsparken Helgeland som har bistått bedriften med blant annet faglig nettverk og utforming av søknader.

Må snakke sammen

S1500-suksessen er et godt eksempel på hva lokal innovasjon kan føre til. Hva skal så til for at Helgeland som region skal lykkes på en tilsvarende måte?

– Vi må bli langt flinkere til å snakke sammen på tvers av kommunale og bransjemessige grenser, mener Hjerpbakk.

Han er av den oppfatningen at det finnes så mye tung og variert kunnskap og kompetanse i regionen at alt ligger til rette for en god vekst, ikke minst med en felles satsning på sirkulær økonomi og bærekraft basert på lokale råvarer og lokal kompetanse.

administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.
EN BÆREKRAFTIG FREMTID: – Når vi både kan håndtere plastavfall fra fiskeindustrien og samtidig bruke dette til å skape bærekraftige produkter, så føler vi virkelig at vi har lykkes, sier administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk i Nordic Comfort Products.

– Historisk samarbeid kan skape et sterkere Helgeland

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
– SAMMEN ER VI STERKE: – Helgeland og Namdalen har alt å tjene på å starte et offensivt samarbeid hvor målsettingen er å koble næringslivet tettere opp mot de tunge utdanningsinstitusjonene, sier prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan.

– Det er på de små plassene at du finner de store vinnerne. Nå bør Helgeland og Namdal gå sammen om en felles fremtid.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. En av foredragsholderne var prosjektleder for Nye Namsos, Inge Ryan – og han sparte ikke på kruttet. Med åtte år på Stortinget og åtte år som fylkesmann, kjenner han de politiske prosessene bedre enn de fleste.


Har mye felles

Namdalen har 40.000 innbyggere, mens Helgeland har i underkant av 80.000 innbyggere, og Ryan er ikke i tvil om at Namdalen og Helgeland har mye felles:

– Namdalen lever i skyggen av Trondheim og Helgeland har samme problemet med Bodø. Regionene havner i en næringspolitisk blindsone, sier Ryan

Helgeland
SPREDT BOSETTING: Både Helgeland og Namdalen er preget av små bedrifter og spredt bosetting. Men potensialet for økt verdiskaping er enormt.

Et 10-årig program

Derfor lanserer han nå et veldig konkret forslag som skal fungere som en slags fødselshjelper med tanke på å skape nye og spennende arbeidsplasser:

– Vi bør etablere et 10-årig program for Helgeland og Namdalen hvor vi ser på hvordan vi kan koble det lokale næringslivet opp mot tunge utdanningsmiljøer, som blant annet NTNU.

Både Helgeland og Namdalen har et sterkt innslag av små bedrifter som består av én og to ansatte. Disse trenger innspill og faglig påfyll for å kunne utvikle seg videre.

Må snakke sammen

I første omgang ser Ryan for seg at de to regionrådene setter seg ned og snakker sammen. Så er han ikke i tvil om at det er fullt mulig å få et slik program delvis finansiert over statsbudsjettet.

– Det er på høy tid at vi skyter frem brystkasse og viser at vi eksistere. De store byene har fått enorme midler til utvikling, nå er det distriktene som må fortelle at vi også vil være med.

Ryan ser for seg at det kanskje kan være best å ha et startfokus på Sør-Helgeland, som er den regionen som er mest lik Namdalen. Byer som Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund står overfor de samme utfordringene.

Måtte klare seg selv

Og det er her vi kommer tilbake til Ryans innledningspoeng, i kraft av ordet marginalitet. Som brukes som en forklaring på hvorfor det dukker opp så mange gullmedalje- og litteraturprisvinnere fra bittesmå steder rundt om i Norge.

Inge Ryan på Drivkraftkonferansen 2019
SMÅTT ER RÅTT: – Det er på ingen måte en bakdel å komme fra en liten plass. Vi ser gang på gang at det er folk derfra som utfører de store bragdene, sier Inge Ryan.

– Dette er folk som er vokst opp med få ressurser. De ble tidlig vant til å klare seg selv og skulle det skje noe, ja så måtte de skape det på egenhånd. Det er klart at en slik oppvekst former mentaliteten og vinnerviljen, mener Ryan.

Strategi helt avgjørende

Som også er helt klar på hva som er viktig når det som blir definert som ”utkant-Norge” skal ta opp kampen mot store sentra.

– Strategi! Vi er nødt til å vite hva som foregår, hva som ligger i løypa. Det er for sent å gå i fakkeltog når sykehuset er vedtatt nedlagt, eller universitet skal svekkes.

I arbeidet med å skape nye Namsos, en sammenslåing av trønderrock-byen, Fosnes og Namdalseid, var Ryan tidlig ute med å sikre seg en egen kommunalsjef for strategi og utvikling.

– Vi går detaljert til verks og har kartlagt hvilke 11 stortingsrepresentanter som det er verdt for oss å jobbe opp mot. Det samme har vi gjort med departementene og folkene der. Dermed kan vi legge opp en målrettet og langsiktig arbeidsplan, sier Inge Ryan.

– Hvis du ikke dør av det – så prøv det!

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
100 PROSENT ENGASJERT: Solfrid Flateby ga 110 prosent under sitt foredrag på Drivkraftkonferansen 2019. – Hvis vi har fokus på det vi kan gjøre noe med, har vi allerede tatt et sjumilssteg.

Vil du sikre deg at bedriften eller kommunen din finner den optimale medarbeideren? Da må du sørge for rett rekruttering.

Gikk du glipp av Drivkraftkonferansen 2019? Vi vil gi deg innlegg på vår blogg i ukene som kommer. Foredragsholder Solfrid Flateby ga masse inspirasjon om hva som skal til for å rekruttere. Helgeland er for mange en godt bevart hemmelighet. Det må vi endre!

Garvet leder

– Når andre slapper av med Netflix, koser jeg med stillingsannonser. For der er det mye god – og ufrivillig humor.

Uttalelsen kommer fra Solfrid Flateby (44). Hun har vært HR-og kommunikasjonsdirektør for kjente selskap som Coca-Cola, Reitangruppen og Bavaria Nordic (BMW, MINI og Porsche). Under Drivkraftkonferansen 2019 la hun frem sin analyse av hvordan du skaffer gode folk og skaper et godt arbeidsmiljø.

– Det gir liksom ingen mening å søke etter positive folk. Jeg mener, hvem oppfatter seg selv som negativ? En slik utlysning bommer på alle målgrupper, understreket Flateby.

– Hva er gulerota?

Som slo fast at det grunnleggende utgangspunktet må være å ha fokus på det du kan gjøre noe med. Og hvordan slår det ut innen rekruttering?

– Hva er gulerota? Hva selger vi? Nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder å tenke på jobb på fritiden. Alt ligger med andre ord til rette for en gode arbeidsplasser.

I følge Flateby må ledere sørge for at medarbeiderne føler seg verdifulle. Hva er det som driver de vi jakter på?
– Du må ha det bra for å gjøre det bra. I tillegg handler det også om helheten, at folk har et fullverdig liv hvor det som skjer på fritiden også oppleves som meningsfylt.

– Vær ditt beste

Så er det viktig at vi alle går foran som et eksempel. At vi hele tiden prøver å være den beste utgaven av oss selv. For negativitet sprer seg fort. Flateby brukte eksempelet på den nyansatte i Reitan-gruppen som ble totalt fascinert av at de fikk fersk frukt to ganger i uken.

– Men hva ble reaksjonen fra den litt eldre medarbeideren som sto ved siden av vedkommende: – Jo, men det er sjelden pærer på fatet.

Med andre ord, det er alltid mulig å finne noe som skurrer. Så er det opp til deg selv å finne ut om du vil være han som blir glad fordi arbeidsgiveren spanderer gratis frukt eller han som blir sur fordi det mangler pærer.

Solfrid Flateby på Drivkraftkonferansen 2019
TYDELIGE LEDERE: – Som leder er det din plikt å sørge for at medarbeiderne har det bra, at de føler seg verdifulle og blir sett. Da får du også medarbeidere som skaper verdier, sier Solfrid Flateby.

Ta flere sjanser

Da Flateby, som jobbet som lærer, fikk tilbud om å begynne i dagligvarebransjen, ble hun i tvil. Og ringe sin mor. Som hadde følgende analyse: – Hvis du ikke dør av det, så prøv det!

– Vi må alle våge å satse litt mer, engasjere oss, ta noen sjanser. Ta VIPPS, de er Norges største, digitale betalingsplattform. Og er kun fem år gamle. Ting skjer fort!

Flateby brukte sin bestefar som eksempel på hvordan hun har tilnærmet seg livet. For han hadde følgende motto: – Hvis du våkner om morgenen, så er det en bra dag.

Sluttpoenget var følgende:
– Hvis du har det bra, eller føler deg glad, så fortell det til trynet ditt!

Hvilket var Flatebys innstendige oppfordring om at vi alle må komme litt mer ut av skallet, vise følelser og spre lys i nærmiljøet.

Historisk enighet på Helgeland

Geir Arne Glad og Morten Hofstad
Redaktørene på helgeland, Geir Arne Glad i Helgelendingen og Morten Hofstad i Helgelands Blad, samarbeider der de kan og konkurrerer der de må.

To redaktører på Helgeland som konkurrerer hver dag, men samarbeider også:
– Både vi redaktører og Helgeland samarbeider der vi kan, og konkurrerer der vi må, sier de – og viser til en historisk enighet på Helgeland i sommer.

Lokalbanken gjør seg klar for Drivkraftkonferansen 2019, og har i den anledning samlet to viktige samfunnsaktører. Med et godt tastatur formidler de nyheter og meninger til oss helgelendinger. I dag snakker de om samarbeid på Helgeland:

– Det er ikke sant at vi bare krangler her på Helgeland. Vi har noen tunge saker der det er motstridende interesser, og det skulle bare mangle at avisene ikke trekker fram folks synspunkter og stimulerer til debatt, sier redaktør i Helgelendingen, Geir Arne Glad.

Et samlet Helgeland

Redaktør i Helgelands Blad, Morten Hofstad, trekker fram det han kaller en historisk hendelse i nyere tid som eksempel på at Helgeland kan stå sammen i viktige saker for regionen. 

– Hele Helgeland står samlet i kampen for utdanningstilbud på Helgeland, og det jobbes systematisk og strategisk for å sikre sykepleierutdanning i Sandnessjøen og lærerutdanning på Nesna. 48 timer etter styrevedtaket om nedleggelse, lå det forslag til løsning for sykepleierutdanningen fra Helgelandssykehuset.

Dessuten trekker han fram alt det næringslivet samarbeider om hver eneste dag, som i høyeste grad er samarbeid, men som vi kanskje ikke tenker over: 

– Det er i stor grad kapital fra Mo i Rana, og verkstedindustrien i Rana som har bidratt til utvikling utenfor kysten i Sandnessjøen. Nå ser vi også at bedrifter fra Mosjøen bidrar godt. Det finnes mange gode eksempler på at det fungerer utmerket i næringslivet, men vi kan vel være enige om at det ikke fungerer like godt i politikken, spør Hofstad retorisk.

Redaktørene vil ikke være med på at de ikke bidrar til å fortelle de gode historiene om Helgeland. De viser til to av sine produkt som de har gode erfaringer med, #Helgeland og Havpuls, som begge forteller gode historier om Helgeland og om næringslivet på Helgeland. Disse distribueres også utenfor Helgeland.

Bjørn-Tore Brønlund
– Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland, spør ordstyrer for samtalen og direktør for bedriftsmarked i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund.

Felles visjon

Direktør for bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn–Tore Brønlund styrte samtalen mellom redaktørene, og var spent på om avisene selv var i stand til å samarbeide: Hva sier dere om de som hevder at konfliktnivået hadde vært lavere hvis det bare var en avis på Helgeland.

– Helgelendingen har vært og er åpen for samarbeid mellom avisene på Helgeland. Vi har gode tradisjoner for dette, særlig mellom Helgelendingen og Rana Blad, og mellom Helgelands Blad og Brønnøysunds Avis. Så har vi realisert fellesprosjekter som #Helgeland. For vår del er vi åpen for å fortsette samarbeidet om dette produktet og vurdere andre prosjekter, sier Glad. Han tilføyer at det er viktig å konkurrere der vi skal konkurrere.

– Men konkurranse gjør oss bedre, sier Hofstad. Det er ikke tull at konkurranse skjerper oss.

Redaktørene er opptatt av vekst, og hva som skal til for at vi lykkes med å tiltrekke oss folk. En felles visjon mangler for å lykkes med rekruttering, mener Geir Arne Glad. Mens Morten Hofstad er krystallklar når det gjelder hva som skal til for å få vekst, utvikling og tiltrekke oss mennesker og kapital: Jobbskaping. Dette er et av temaene som Drivkraftkonferansen tar opp: Vil digitaliseringen bidra til færre eller kanskje flere arbeidsplasser – hva er det vi må gjøre for å utnytte digitaliseringen til vår fordel?


Vil du vite mer om hvordan vi kan utnytte digitaliseringen til å skape nye jobber og hvordan andre regioner jobber sammen for å bli bedre på rekruttering? Da bør du melde deg på Drivkraftkonferansen:

Meld deg på drivkraftkonferansen 2019