Lære for livet – hele livet

Torgeir Micaelsen på Drivkraftkonferansen 2019
EN NY FREMTID: Torgeir Micaelsen er overbevist om at Norge har alle de nødvendige forutsetningene for å bli en digital spydspiss. – Men da må vi konsentrere oss om å løse oppgaver som har en stor betydning for samfunnet.

Lokalbanken skal være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass og jobber etter mottoet som Torgeir Micaelsen la fram på Drivkraftkonferansen: Skal du lykkes må læring bli noe som skjer hver dag. 

– Det er bare å innse det, referansepunktene for hva som er bra og moderne blir aldri de samme. Selskaper som Amazon, Netflix og Youtube har endret dette bildet, én gang for alle.

Må handle nå

Budskapet fra seniorrådgiver Torgeir Micaelsen i Try under årets Drivkraftkonferanse var ikke til å misforstå. Vi må handle og det må skje nå.

– Vi burde lovfeste en innovasjonsplikt i norske kommuner og offentlige etater.

Men det stopper ikke der:
– Alle har et ansvar. Arbeidstakeren, arbeidsgiveren og staten. Spørsmålet er hva som kreves av oss fem år frem i tid. Dette må måles opp mot hva vi kan per i dag, sier Micaelsen.

Og så blir utfordringen: – Hva skal til for å lukke dette gapet. Da må vi alle sørge for at ny kunnskap kommer inn, hver dag.

Micaelsen har 12 år bak seg på Stortinget for Arbeiderpartiet, han startet sitt eget rådgivingsselskap som så ble kjøpt opp av Try. Og i bunnen av alt han har drevet med, ligger en konstant nysgjerrighet på hvordan vi kan skape et bedre og mer effektivt samfunn.

De gode forslagene

– Poenget er at vi har blitt vant til raske løsninger. Friksjonsfrie transaksjoner. Men det blir ikke like enkelt når vi skal bruke de samme kravene på offentlige tilbud, mener Micaelsen.

Som har flere forslag til hvordan dette kan løses:

  • Ledere og unge talenter fra næringslivet får hospitere i offentlig sektor
  • Vi lager et ekspertpanel som løpende kan ta stilling til om innovative forslag er etisk, moralsk og juridisk forsvarlige
  • Det settes av tid og ressurser på utsiden av den daglige driften til å drive med innovasjon
  • Det må lages et utdanningsløp som sørger for at vi får teknologer som skjønner filosofi og statsvitere som kan forholde seg til programmering
  • Vi må bruke teknologien til å skape samfunnsbyggende tjenester
  • Den gode idéen og det å stå for noe trumfer (nesten) alltid alt
  • Vi har en unik tilgang på problemer som virkelig er verdt å løse.

Samfunnsteknologien

For Micaelsen handler det om å ha fokus på hvordan man kan bygge økt forståelse for hvordan innovasjon og teknologi kan brukes til styring og utvikling av et land, en kommune, en bedrift eller en organisasjon.

– Vi må se på hvordan teknologi, innovasjon og samfunn møtes. Om på hvilke måte innovasjon og teknologi kan brukes til å skape positiv samfunnseffekt. Vi kaller det for samfunnsteknologi, sier Micaelsen.

Vi kan så mye, mye mer

Og han er overbevist om at Norge har alle forutsetninger for å lykkes. Han henter sin inspirasjon fra at annet, lite land i vårt nabolag:

– Ingen land i Europa har kommet lenger i å digitalisere seg selv enn Estland. På de estiske myndighetenes nettsider står følgende: «We have built a digital society and so can you». Nettopp. Det kan vi! Og Norge er allerede godt i gang. Men med en klar og dønn tydelig, ny ambisjon for det offentlige Norge, kan vi få til mye, mye mer.

En digital revolusjon som skal redde Norge

Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
 LIGGER I VERDENSTOPPEN: – Internasjonale målinger viser at Norge ligger i verdenstoppen med tanke på hvilke land som best kan høste gevinsten av digitale løsninger, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Vi er nødt til å få datateknologien ut av IT-avdelingen og inn på skrivebordet til topplederne. For her ligger løsningen på Norges fremtidige problemer.

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet vet hva han snakker om. Han har seks års erfaring i denne jobben og fungerer nå under sin tredje statsråd.

Tidligere har han vært både stortingsrepresentant og administrerende direktør i Abelia.

Færre hender – mindre penger

Under årets Drivkraftkonferanse tegnet Chaffey opp hva som blir utfordringene i årene som kommer:

– Vi står foran en eldrebølge, hvilket også betyr færre yrkesaktive hender. Vi har passert toppen når det gjelder inntekter fra olje og gass, disse vil gradvis reduseres.  Samtidig vet vi at Norges innbyggere ikke kommer til å senke sine krav til velferdstjenestene, de vil snarere bli skjerpet.

Nå må vi jobbe smartere

Så hvem skal bli ”den nye vinen”. I følge Chaffey er det mange som har meld seg på, men i praksis er det ingen bransjer som kan tåle et skattetrykk på 79 prosent, slik olje- og gassindustrien har taklet.

Paul Chaffey på Drivkraftkonferansen 2019
DET NYE NORGE: – Vi vet at det blir færre hender og færre oljekroner i årene som kommer. Da må vi som nasjon pønske ut smartere måter å takle utfordringene på, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Målet er jo egentlig motsatt, vi ønsker å senke skattetrykket for norske bedrifter.

Alt dette betyr at Norge må finne smartere måter å jobbe på og det er her informasjonsteknologien vil spille en sentral rolle. Chaffey bruker selvangivelsen som et godt eksempel:

– I årevis ba vi folk om å fylle ut et skjema med opplysninger som staten allerede hadde. Nå går alt automatisk.

Intelligente utfordringer

Basert å Moores lov, nemlig at tilgjengelig datakraft blir doblet annet hvert år, vet vi at maskinene blir i stand til å utføre stadig tyngre oppgaver. I tillegg har vi nettskyer, kommende 5G for mobiltelefoner, stordata, robotisering og kunstig intelligens.

– Nettopp kunstig intelligens byr jo på noen utfordringer, for her er utgangspunktet at maskinen lærer hele tiden. Det betyr at det er slutt på at det som kommer ut av en maskin er helt avhengig av det som puttes inn, sier Chaffey.

Nå vil nemlig datamaskinen legge til ting på egenhånd. Hvilket også kan skape ”trøbbel”.

– Hvordan skal du kunne klage på et vedtak fattet av en maskin med kunstig intelligens? Når ingen helt vet hva den la til grunn for vedtaket?

Menneskelig kontroll

Derfor legge Chaffey stor vekt på at vi må ha en menneskelig og demokratisk styring av den digitale veksten i Norge. Samtidig ser vi at klok bruk av data kan skape en forenklet byggesaksbehandling, håndtering av dødsfall og arveoppgjør og prosessen med å starte og drive frivillige organisasjoner.

– Årlige rangeringer viser at Norge ligge helt i verdenstoppen med tanke på hvilke land som er best skodd  for å høste fruktene av en økt digitalisering, som for eksempel autonome kjøretøyer, sier Paul Chaffey.

Digital 21

Som et ledd i å bistå næringslivet med å bli grønnere, smartere og mer nyskapende har nærings- og fiskeridepartementet opprettet Digital21, som har utarbeidet en strategi med mer enn 60 konkrete tiltak som skal bidra til at vi beveger oss i riktig retning.

Du kan lese mer om Digital21 her – der administrerende direktør i Mo industripark, Arve Ulriksen, er med.

Lokalbanken åpner for PSD2 og Open Banking

Nå kan du administrere alle kontoene dine i én nettbankløsning – helt enkelt!

– I Helgeland Sparebank ønsker vi å tilby de beste løsningene for våre kunder. Vi er allerede på ballen og ser fram til å se bransjen vokse og utvikle seg som følge av det nye direktivet, forteller Brian Mora Eskildsen. Han er forretningsutvikler i digitale kanaler i Helgeland Sparebank, og jobber med å gjøre bankens systemer klare for deling av såkalt bankdata.

PSD2 i Helgeland Sparebank
Leder for forretningsutvikling i Helgeland Sparebank Øyvind Karlsen og forretningsutvikler i digitale kanaler Brian Mora Eskildsen ser fram til å utvikle nye, innovative bankløsninger gjennom PSD2 og Open Banking.

Åpner for flere utviklere

Denne typen deling av data og tjenester innen bank omtales ofte som Open Banking. Open Banking og PSD2 gir sikrere tekniske betalingsløsninger, øke forbrukerbeskyttelse, og gi brukerne større valgfrihet gjennom innovasjon og økt konkurranse.

– Dette gjør vi ved å åpne våre APIer slik at en tredjepart kan få tilgang til bankdata. Da kan de utvikle ny programvare og digitale løsninger for banktjenester, forteller Eskildsen, og fortsetter:

– I tillegg må selvfølgelig også kunde gi sitt samtykke til at en tredjepart kan få tilgang til deres data. Det er dermed viktig at kunden også selv gjør en vurdering av hvem en deler sine data med, og hva det brukes til.

Bedre oversikt i nettbank

Med PSD2 og Open Banking vil det bli mulig å utføre betalinger fra kontoer i andre banker. Du vil dermed få en mye bedre oversikt over din økonomi, fordi du kan samle alle kontoene dine på ett sted – i Helgeland Sparebank.

– Dette kan være en gamechanger innen bank, og det vil garantert gi kundene våre et mye bedre tilbud og større valgfrihet på sikt, forteller direktør for Forretningsutvikling i Helgeland Sparebank, Øyvind Karlsen.

I løpet av september 2019 vil de største endringene implementeres. Da vil du som kunde kunne se kontoer og transaksjoner fra andre banker i nett- og mobilbanken til Helgeland Sparebank – dersom du har gitt samtykke til det.

 

Sikkerhet først

Det er strenge krav for å få tilgang til bankdata – en tredjepart som ønsker tilgang skal være godkjent av tilsynsmyndighet i landet de opererer fra. I Norge er det Finanstilsynet som gir slik godkjenning.

Som kunde må du selvfølgelig gi ditt samtykke til at din informasjon skal deles, og du kan når som helst trekke tilbake et slikt samtykke. Enten i nettbanken din i Helgeland Sparebank eller ved å kontakte tredjepart direkte.

Fremtidens betaling – helt uten kort

– En av de største fordelene med wearables er at det gjør betaling så mye enklere. En av de største utfordringene er at det tar tid å implementere ny teknologi.

Det forteller Mette Lise Engø, som jobber i Evry Norge. Hun har siden august 2018 vært med som pilottester av wearables. Sammen med oss har hun de siste månedene sett på fordeler, ulemper og muligheter med den nye betalingsløsningen. Her er hennes tanker om wearables, kontaktløs betaling og fremtidens betalingsløsninger.

– Den største fordelen med mikrokort og wearables er at det gjør betaling effektivt og enkelt, forteller pilottester Mette-Lise Engø.

Hva er wearables?

– Kort fortalt er wearables, i denne settingen, teknologiske mikrokort som kan bæres på kroppen. Den fungerer som et kontaktløst bankkort som ikke trenger settes inn i bankterminalen når du betaler. Lengre fortalt bygger det på samme teknologi som et kontaktløst bankkort – i den forstand at det er en passiv NFC-enhet. NFC, Near Field Communication, er en spesialisert subform av High-Frequency Radio-Frequency Identification (HF RFID). Som navnet tilsier, tillater NFC kommunikasjon mellom to enheter – eksempelvis kort og bankterminal. Det som gjør NFC så smart i betalingssammenheng, er at det nyttiggjør en tydelig begrensning i teknologien: NFC-enheter, som kort og terminal, kan kun kommunisere over en kort distanse. Det betyr at noen med kriminelle intensjoner må komme veldig nær deg og din wearables for å kunne utnytte enheten.

Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet heller.

Teknologien i wearables er ikke noe nytt, og NFC brukes i dag til ulike formål; adgangskort, hotellromnøkler, betaling med smartphone eller smartklokke og kontaktløs betaling med bankkort.

Visste du forresten at også passet ditt inneholder en chip som kan leses ved bruk av NFC?

 

I Sverige har flere tusen svensker fått implantert en NFC-chip i hånden som adgangskort. I fremtiden kan dette strømlinjeformes slik at du blant annet kan betale kollektivtransport og få adgang til jobb med kun et implantat i hånden. Når det er sagt er det en del som må på plass før dét blir en mulighet. Men, likevel –  en spennende tanke!

Helt enkelt

Den største fordelen med mikrokort og wearables er at det gjør betaling effektivt og enkelt.

I dag har jeg plassert mikrokortet i en liten silikonlomme som jeg har festet på klokken min. Så lenge klokken er på har jeg kortet med meg. Normalt ville bankkortet ligget i lommeboka som ligger nederst i veska eller i bukselommen. På farten er det ikke uvanlig at jeg sjekker både en og to ganger at jeg har lommeboka med og at den er der den skal være. Med wearables opplever jeg at denne usikkerheten forsvinner. Sett dette i sammenheng med at man kun trenger å tappe hånden mot terminalen, er det ingen tvil om at det er brukervennlig.

Min wearable er festet på klokka. I stedet for å lete febrilsk etter pengeboka, er det bare å brette opp ermet og betale på stedet. Veldig beleilig!

Jeg merker at det er spesielt enkelt når jeg er på reise, og når jeg er på større arrangement – festivaler, for eksempel. Jeg kan ikke si nok mange ganger hvor enkelt og beleilig det har vært å ha wearables med seg på reisefot.

En annen fordel er at mikrokortet er vanntett. Det betyr at du for eksempel ikke må gå å  hente lommeboka for å betale lunsjen under bassengbesøket.

Kjent teknologi i ny drakt

Fordelen med mikrokort er at det benytter eksisterende teknologi som i dag er akseptert og benyttet av allmennheten. Det gjør at vi som brukere ikke må gjøre så mange endringer på en gang for å ta i bruk wearables. Det gjør oss med andre ord litt mindre skeptiske til den nye teknologien.

Wearables er vanntett. Det betyr at du for eksempel ikke trenger lommeboka for å betale lunsjen under bassengbesøket. Foto: EVRY.

Som annen teknologi, er mikrokortet en del av et teknologisk hierarki hvor ulike deler er avhengige av hverandre og må gjensidig tilpasses for å maksimere bruksverdien av produktet. Per i dag opplever jeg bankterminaler som en begrensning og derav ulempe – ikke alle terminaler har åpnet for kontaktløse transaksjoner. Dette er heldigvis noe som skal endres på, og jeg ser frem til å kunne bruke mikrokortet der jeg handler mest: på matvarebutikken.

__________________________________________________

Mette Lise Engø jobber i Evry Norge, og har siden august 2018 vært med som pilottester av wearables. Sammen med oss har hun de siste månedene sett på fordeler, ulemper og muligheter med den nye betalingsløsningen.

Helgeland Sparebank er én av tre banker i Norge som har vært med å pilotteste den nye betalingsløsningen, og vi vil være en av de første bankene som tilbyr wearables til våre kunder.

Les mer om wearables her:

Tre grunner til å prøve wearables – Julie forteller om sitt første møte med wearables.

«Jeg er i hvert fall optimistisk» – Mette-Lises første blogginnlegg om wearables.

Tre grunner til å prøve wearables

Pilottester Julie har brukt vår nye betalingsløsning wearables i en måned og konkluderer med at det er tre grunner til at hun digger den. Her er hennes synspunkter:

Julie Vangen Aas fra Mosjøen er en av våre pilottestere av wearables.

Etter litt over en måned med wearables, er det på tide med en liten tilbakemelding på den nye betalingsløsningen – både positivt og negativt.

I løpet av testperioden har jeg hatt min wearable festet til klokka. Den bruker jeg hver eneste dag, og det er ingen fare for at den blir lagt igjen hjemme, i jakkelomma eller at den havner i kaoset på bunnen av veska mi.

Jeg kan begynne med å si at søren så lettvint det er… så lenge bankterminalen aksepterer den!

Tre grunner til å digge wearables:

  • Kjapt. Du legger bare håndleddet, hodet, foten eller det stedet du har festet wearables til, på bankterminalen. Har du dekning på konto er kjøpet godkjent etter ett sekund.
  • Trygt. Det er lagt inn sikkerhetsfunksjoner slik at om du mister den, kan ingen rane deg for penger. I hvert fall ikke for høyere beløp enn 200 kr. Da må du taste PIN-kode, som heldigvis er den samme som du har på ditt vanlige visakort.
  • Lettvint. Jeg trenger ikke lete etter bankkortet, som ofte ligger på nye, skjulte steder. Det har også vært en lifesaver når jeg er på butikken for å handle “et par ting”, og ender opp med begge hendene fulle, og rett og slett ikke har flere ledige hender til å finne frem visakortet.

Men, likevel: For at wearables skal få utnyttet sitt fulle potensiale, må flere butikker oppdatere bankterminalene sine. Wearables er både kjapt, trygt og så enkelt, men om ikke bankterminalen godtar det, er du like langt.

Min wearable er festet på klokka. I stedet for å lete febrilsk etter pengeboka, er det bare å brette opp ermet og betale på stedet. Veldig beleilig!

Tidlige utfordringer

Fordi wearables er så nytt, ble min utfordring at flere bankterminaler ikke aksepterer wearables her i Sandnessjøen. Dette vil selvfølgelig bli bedre med tida – i Trondheim var det for eksempel ikke en eneste butikk som ikke aksepterte kontaktløs betaling.

Kontaktløs betaling gjør det mulig å betale uten å sette bankkortet inn i betalingsterminalen – med wearables trenger du ikke kortet heller.

Vi må også snakke om det estetiske. Jeg har testet wearables med et sort gummiarmbånd, og en sort gummilomme som man kan festes i hva som helst. Jeg tør å påstå at ingen av disse matcher den gullbelagte klokkelenka mi. Forhåpentligvis blir de noe mindre etterhvert, slik at den blir mest mulig skjult på håndleddet.

Men, som med de fleste nye teknologiske duppeditter, fokuserer vi i starten på funksjonalitet. Jeg syntes heller ikke mobiltelefonene var særlig flatterende for 20 år siden, mens de i dag er tynne og lekre med glansede overflater.

Alt i alt har jeg vært fornøyd med den lille chippen jeg har gått rundt med i flere uker. Den gjør faktisk hverdagen bittelitt lettere, og det er vel hele poenget?

Julie Vangen Aas

Les Julies tidlige tanker om wearables


Kontaktløs betaling – helt enkelt
Nyere bankkort er utstyrt med en NFC-brikke som gjør det mulig å betale i butikken bare ved å holde kortet opp mot bankterminalen. Wearables er en spennende videreutvikling innen kontaktløs betaling, hvor du ikke en gang trenger bankkortet. En wearable består av en liten NFC-brikke som du kan sette på klokka di, eller ha i et armbånd. Målet er sømløs og rask betaling – helt enkelt. 

Les mer om wearables